K7 Bulletin #10 2015

Tirsdag 6. oktober 2015 Årgang 51 Nr. 10 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Portrett: Jon Fredrik Baksaas Møt Telenors tidligere konsernleder

s. 28-30

Tett på: Philip Paust Møt den reiseglade ølbryggeren s. 43

Kvinner Ledelse makt s.8-9 Sport

Økonomi

Fotballrypene til EM Økonomi og flyktninger

s. 20

s. 12-14

Intersection

Moments

Magasin

TEDx Bergen

Beautiful Sogn og Fjordane

Saken er BIFF

s. 22-23

s. 24-25

s. 36-37

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

An­svar­lig re­dak­tør Emmad Thomas Zangani Ny­hets­re­dak­tør Øyvind Fredriksen Ma­ga­sin­re­dak­tør Haakon Resaland

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Sportsredaktør Oda Aspebakken Sværen

Jour­na­lis­ter Caroline Grundekjøn Hanna Haugen Strand Lise Gaupset Marie Blekastad Ronan Poirier Coutansais Jens Ludvig Haaland Bjørnar Tømmerås Audun Brenbekken Anna Dulsrud Edvin Ørbog Ane Tolnes Haugdal Pernille T. Bruvik Björch

Eskil Forshaug Mar­keds­an­svar­lig Benjamin Aanes Øko­no­mi­an­svar­lig Haakon Møyner Lund Fo­to­re­dak­tør Maha Malik Liubov Nikitina

Art Director Bjørnar Tømmerås Gra­fisk ut­for­ming Bjørnar Tømmerås Rakel Ladstein Harboe Henrik Eikefjord Natalia Sidorov Vivill R. Talsnes Hanne Rolland Myklebust Astrid Nygaard Ingrid Kormeset Mellingen

Marte Drager Fredrik Olsen Marie Ilona Kramarics Thibault van Oost Vilde Ulriksen Linus Larsson Filipa Cordeiro Amanda Bernsen

Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Bullshit og sirkus

Tips: red@k7bulletin.no

Den fjerde statsmakt En fri presse er essensielt i et hvert demokratisk samfunn.

Svekkelsen av pressens selvstendighet er ikke til fornedrelse kun for medlemmene av pressekorpset, men for samfunnet som helhet. Det er en voksende tendens at pressen i demokratiske land mister sin rolle som upartisk organ. I USA, Storbritannia og Australia har Rupert Murdochs News Corp. etablert eller kjøpt opp medier og fjernet den kritiske tonen, til fordel for en konservativ en. Murdoch har etablert seg som mannen med kontroll på strengene som får stater til å danse. Det at konkurrentene er like populære som en kritisk K7 Bulletin journalist på NHH gjør ikke saken bedre.

På NHH er avisen under stadig trussel fra å miste sin selvstendighet. Etter valget i fjor mistet avisen, i øyne av dens journalister, sin selvstendighet. Dette førte til at de fleste av journalistene som var medlemmer trakk seg. For å opprettholde en profesjonell og upartisk avis er det viktig at dette ikke skjer igjen. På slutten av forrige semester var det en reell fare for at avisen ville bli nedlagt, like etter sitt femti-årsjubeleum. Det at ledelsen i avisen må stemmes inn gir insentiver for avisen til å unngå å tråkke noen på tærne.

For at avisen skal vokse og utfolde seg er det en stabil ledelse sentralt. K7 Bulletin sine ledere blir valgt på samme måte som andre underutvalg, men det å være redaktør er en teknisk rolle.

En må ha erfaring med faget for å få utformet artikkeler, stille de riktige spørsmålene, å velge hvilke saker som er av interesse for studenter. Vi i K7 Bulletin er langt fra perfekte. Vi skriver ikke perfekt, vi stiller ikke alltid de riktige spørsmålene og noen ganger bommer vi stort. Det som er viktig er at det å stille spørsmål, som er en avis oppgave, ikke blir straffet ved valgurnene.

Hvis avisen faller i kvalitet, eller ikke lever opp til våre studenters oppfatning av hva en avis burde være, er det en god og en dårlig måte å forandre avisen på. Den dårlig har allerede blitt diskutert. Den gode måten å forandre avisen på er å bli med. Etter et halvår med erfaring har du kunnskap nok, og forhåpentligvis tilliten til dine medjournalister, som gjør at du kan styre en avis.

Avskaff NHHS-valget Det er valg igjen. Yeah! Og det er ingen konkurranse på noen av stillingene. Å nei! Og de som stiller er de samme broilerne som alle vet hvem er og som har sirkulert rundt i de fleste andre vervene i NHHS, de som var de heeelt åpenbare kandidatene til å overta, siden ingen ordentlige tungvektere gidder å stille. Og alle gir totalt faen.

Så ikke den komme! Er det det nye valgsystemet som, i hvert fall til min store overraskelse, ikke har fungert like godt som alle trodde? Eller er det rett og slett NHHS det er noe galt med?

Okay, la oss ta opp valgsystemet. Det er ingen tvil om at de endringene som er gjort er til det bedre. Men det er ikke som om de utgjør noen forskjell. Whoohoo, nå kan man annonsere kandidaturet hele én uke tidligere! Det burde være plenty av tid til å stille en solid motblokk. Og hva er vitsen når man ikke engang kan bruke den uken til å drive valgkamp? Kandidatene har fortsatt bare tre dager til å selge inn et budskap om hvordan studentforeningen bør styres til en velgermasse som uansett er mest opptatt av hvilke av vennene sine de kan dra på interfester med etter valget. Skal man oppnå noen som helst endring, må man åpne valget helt, ikke bare gjøre kosmetiske endringer.

Men at valgsystemet er idiotisk er ikke i nærheten av det største problemet her. Det er ingen som mener noe. Selv om det ikke er mangel på saker å mene noe om. Bør de som gjør den største innsatsen for NHHS få en større del av kaken? Hvordan skal en større andel av studentmassen inkluderes? Skal NHHS strekke seg mer mot sentrum, eller bygge opp NHH-boblen enda mer? Hva kan studentene gjøre for å forbedre undervisninger? Er det riktig å bruke så mye tid og ressurser på et veldedighetsprosjekt som ikke en-

K. Sy­vert­sen

Dominique Farag, Foto NHHS

gang klarer å bryte millionen? Hvilke investeringer er de viktigste å gjøre for fremtidens studenter?

Det er ikke som om disse sakene ikke diskuteres.

Hvorfor er de ikke valgsaker?

Og hva med politikk? Jeg sier ikke at jeg ønsker meg studentrepresentanter som er mer opptatt av ideologiske spørsmål enn hvordan studentene har det. Men vi lever ikke i et vakuum heller. Hvorfor er det ingen som diskuterer om NHHS bør gjøre noe for å kutte sine klimautslipp? Eller å løfte frem kvinner og minoriteter? Hvor er NHH-stemmene i debatten om studentvelferd?

Istedenfor en debatt om saker, har vi en konkurranse om å lage mest show på tre dager. Det handler om gimmicker og sponsoravtaler. Kanskje fordi det ikke er mulig å se forskjell på kandidatene, de få gangene det i det hele tatt er konkurranse om noe som helst. Alle mener det samme og alle er helt ok. Det eneste forsøket på å få til kritisk diskusjon, valgutspørringen, er uutholdelig. Alle er for slitne og fulle og drittlei til å engasjere seg.

De eneste som tar ordet er pamper som vil hevde seg selv. Kronen på verket er at kandidatene skal drite seg ut ved å danse ukoreografert i pausen på verdens verste sceneshow. Åh, selvironi! God stemning!

Det er bare tull, alt sammen. Valget engasjerer så få, og resultatet er så forutsigbart, at man like gjerne kunne erstattet hele opplegget med et system der kjernestyret plukker ut sine etterfølgere, uten debatt eller oppmerksomhet. Utfallet hadde vært det samme.

Olve Hagen Wold Tidligere redaktør

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Nyheter

3

Pervers boligbeskatning Diverse fagøkonomer har de siste årene tatt til orde for både eiendomsskatt, reduksjon av rentefradrag og oppjustering av ligningsverdi på bolig. Boligfavoriseringen i det norske skattesystemet gjør det langt mer lukrativt å investere i både bolig nummer en, to og tre, fremfor i reell verdiskapning. Det er i Norge i dag mer lønnsomt å pusse opp huset enn å skape arbeidsplasser.

På bakgrunn av dette foreslo Scheel-utvalget senhøstes 2014 en letting av inntekts- og selskapsskattene for å styrke norsk konkurranseevne. Til gjengjeld skulle man blant annet normalisere diverse skatter på bolig, som økt ligningsverdi og full skatt på utleie.

Daff boligpakke Scheel-utvalget var det tyngste fagøkonomiske skatteutvalget på veldig mange år, og da burde man ta seg tid til å lytte. Det later det i liten grad til at finansminister Siv Jensen og resten av regjeringen har gjort. Hun kunne knapt ha rukket å lese rapporten før hun allerede samme dag gikk langt i å avvise mange av de endringene utvalget foreslo. Jensen har i stedet lansert Strategi

for boligmarkedet, ellers kjent som Boligpakken. Boligpakken oppsummerer godt de problemene steroidbolede boligpriser fører med seg, men gjør dessverre lite for å adressere disse. Diverse forslag kan grovt oppsummeres som formalisering av eksisternde praksis og noe strengere retningslinjer for utlån. De daffe forslagene gjorde det kanskje enda litt vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, men ikke i nærheten av nok til at vi kan nærme oss naturlige boligpriser.

Absurd subsidiering Samtidig er det ikke det at jeg ikke forstår Jensen. Blant annet Huseiernes landsforbund og Norges Eiendomsmeglerforbund er mektige organisasjoner med sterke særinteresser av høye boligpriser og fordelsbeskatning. Dessverre finnes det ikke noe landsforbund for de husleiende eller de husløse.

Det er faktisk slik at når man i dag gir så mange skattefordeler til boligeierne er det noen andre som må skatte mer. Det absurde resultatet blir at de som ikke eier bolig subsidierer de som gjør det. Og de subsidierer ikke bare de som eier bolig til privat bruk,

men også de som investerer i bolig nummer to og tre, fordi dette gir bedre avkastning enn å investere i norsk næringsliv. Mer usosial og pervers skattepolitikk skal man lete lenge etter.

Fandens kinderegg De som står utenfor betaler dessutten trippelt opp for disse skattefordelene, gjennom ikke bare økt skatt så lenge de leier, men også stadig økende boligpriser til den dagen de faktisk skal kjøpe bolig, samt at boligprisene drar med seg leieprisene oppover på himmelferden sin.

Fandens kinderegg det der, altså.

Sparing i en synkende robåt Det er på ingen måte en folkerett med en treroms på Grünerløkka som 23-åring. Jeg har leid i fire år allerede, og leier gjerne fire eller åtte år til, om det er det om å gjøre. Men la meg slippe å betale for alle de som har hatt råd til bolig mens jeg selv prøver å spare til det samme. Jeg innser at redusert fordelsbeskatning vil straffe seg den dagen jeg selv eier bolig, men da vil jeg i det minste få råd til boligen i første omgang.

At boligprisene stort sett øker mer enn hva det er mulig å spare

som student eller nyutdannet hjelper heller ikke. Når de også fører til økende leiepriser gjør det ikke lett å sette av mange kronene per måned. Og for ordens skyld, leiere får ikke noe tilsvarende fradrag for boligleie som eiere får for boligrenter. Å spare til bolig føles ikke helt ulikt det å sitte i en gjennomharpunert robåt og forsøke å tømme den med en tresleiv. På størrelse med en teskje. Som lekker.

Sykepleiere til folket Dessuten vil en normalisering av boligbeskatning komme veldig mange andre til gode også.

Staten vil kunne ansette flere sykepleiere, brannkonstabler og politibetjenter, eller redusere inntekts- og selskapsskatten slik Scheel-utvalget foreslo. Samtidig vil norske bedrifter få billigere og mer kapital fordi det ikke lenger er like lukrativt å investere i en ekstra bolig for utleie eller pusse opp stua enda en gang.

En ny mulighet Under finanskrisen ble styringsrenten redusert fra 5,75 til 1,25 prosent. Da hadde norske politikere kanskje tidenes mulighet til å stramme inn på skattefordelene for bolig ettersom folks

boliglån samtidig ble enormt mye billigere. Dessverre tok de den ikke. Resultatet har vært galopperende boligpriser og en rablende gal gjeldsvekst.

Nå er styringsrenten igjen veldig lav, nede på 0,75 prosent, og uten utsikter til heving på mange år. På onsdag lanseres både stortingsmelding om skattereform og statsbudsjettet for 2016 på samme dag. Det kan gi blodtilstrømming til underlivet for selv den trauseste samfunnsøkonom. Jensen har allerede forspilt én sjanse gjennom sin tamme boligpakke. Jeg håper hun ikke gjør det igjen. For hvert år vi venter med å ta tak i dette vil det bli litt vanskeligere. Men å videreføre denne skjevbeskatningen er ikke annet enn å pisse i buksa for å holde varmen. Den dagen krakket kommer vil fallet bli mye dypere enn dersom vi kontrollerte prisene ned til et naturlig nivå nå. Jeg synes synd på den som er finansminister da.

Peder Engesæth Kommentator

4

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Slurver med loven Til tross for feil i to av tre Foreningsmøter dette året mener Kjernestyret at møtene har gått fint for seg. Profileringsutvalget har iverksatt nye rutiner. ­ Emmad Zangani red@k7bulletin.no Det er svært uheldig og beklagelig at det har skjedd feil under foreningsmøtene (FM). Det er viktig at vedtak som fattes på FM skjer på riktig grunnlag og i henhold til loven. Når det er sagt er det bra at feilene har blitt oppdaget, så vi kan lære av det, sier leder for kjernestyret ved Norges Handelshøyskoles Studentforening, Magnus Wirkola.

Til tross for feilene er Wirkola

Foto: Maha Malik, Foto NHHS

fornøyd med hvordan foreningsmøtene har utartet seg så langt i år.

– ­Det skal nevnes at det har skjedd feil ved to enkelthendelser. Sett i lys av alle sakene som har blitt behandlet, har foreningsmøtene stort sett gått fint for seg, sier Wirkola.

Manglende innstilling Etter en voteringsfeil ved årets første foreningsmøte måtte Profileringsutvalget foreta en ny votering til Næringslivsutvalgets søknad.

Høstsemesterets første foreningsmøte gikk heller ikke knirkefritt for seg. Etter at Representantskapet fant ut at ett av medlemmene var inhabil, så de seg nødt til å trekke innstillingen sin. Dette gjorde at saken ble behandlet av Foreningsmøte uten en gyldig innstilling fra Representantskapet.

– Ettersom Representantskapet ikke hadde en innstilling må man ifølge lovverket votere over om saken skal underkjennes av Foreningsmøtet eller ikke. Dette

ble ikke gjort, sier leder for Profileringsutvalget, Christian Aubell.

Leder for Representantskapet mener det er synd at det skjer feil på Foreningsmøtene. ­ – Representantskapet mener det er beklagelig med saksbehandlingsfeil på FM, spesielt i lys av at mange av studentforeningens viktigste avgjørelser tas der, sier Semb.

Alle kan loven Profileringsutvalget, Kjernestyret og Representantskapet hevder å kunne loven. Både Representantskapet og Profileringsutvalget mener uklarheter kan være noe av grunnen til feilene.

– Loven er omfattende og til dels uryddig. Den er heller ikke perfekt, da det har oppstått situasjoner hvor lovverket ikke har gitt klare retningslinjer. Flere saksbehandlingsfeil kan tyde på at den er for komplisert på enkelte punkter, sier Aubell.

Aubell legger til at feilene også er en uheldig konsekvens av at sakenes omfang og at uforutsette

hendelser har skapt stressende og dermed uklare situasjoner.

Burde man oppdatere loven til NHHS for å hindre at slike tilfeller gjentar seg?

– Lovendringsforslag vil bli fremmet når man ser en klar mangel i lovverket. Det kan derimot ta tid før slike mangler belyses, sier Aubell.

Visste ikke FM#3 at det er mangler i loven som burde rettes opp i?

– Nei, men etter FM#3 har det vært snakket om det er en mangel i lovverket. Om loven vil bli endret eller ikke er for tidlig å si, sier Aubell.

Semb er enig i at loven ikke er så tydelig som den burde være. ­ – Loven er i sin natur utydelig på en del punkter. Dette gjør det mer krevende å anvende Loven, fordi man samtidig må tolke presedens langt tilbake i tid, sier Semb.

Nye rutiner Profileringsutvalget har iverksatt nye interne rutiner for å sikre at det blir færre feil under fremti-

dige Foreningsmøter.

– Vi har begynt med en tettere dialog og formasjonsutveksling mellom nåværende og tidligere ordstyrere for å kvalitetssikre saksbehandlingene, forteller Aubell.

Aubell legger til at Foreningsmøtet er et samspill mellom alle studentene til stede og at alle kan si ifra dersom noe ikke stemmer.­ – Man må huske på at verken ordstyrer, KS eller RS representerer Foreningsmøtet alene.

Foreningsmøtet er et samspill mellom alle studentene som er samlet og som har stemmerett.

Jeg ønsker å påpeke at hvem som helst kan komme med en saksopplysning, enten det gjelder praktiske opplysninger vedrørende saksbehandlingen eller oppklarende informasjon om saken.

Representantskapet støtter Aubell. ­ – Alle på FM har ansvar for at slike feil som skjedde på sist møte oppdages, sier Semb.

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Water covers 70% of the earth´s surface.

Bulle covers everything else K7 Bulletin are expanding the international department. If you would like to write exciting articles and improve your résumé, join us at the newspaper.

If you are interested in becoming a journalist or just want to see what we do, stop by the Media Center .

Send applications to red@k7bulletin. no

Nyheter

5

Sporingsutstyr på NHH: I forrige uke ble det oppdaget sporingutstyr på to PC-er på Norges Handelshøyskole.

Utstyret kan spore både passord og brukernavn dersom en har logget seg på de aktuelle PC-ene. - Vi ser svært alvorlig på saken og har politianmeldt forholdet,

sier kommunikasjonssjef Kristin Risvand Mo ved NHH til NHHs internavis Paraplyen. IT-avdelingen på NHH har nå saumfart alle auditorier for å undersøke om det er mer sporingsutstyr på NHH, samt oppfordret alle studenter og ansatte ved NHH til å skifte passord.

NHH-professor i lisensutvalg: Den norske regjeringen oppnevnte i forrige uke et utvalg som skal vurdere alternativer til NRK-lisensen. Gruppen består av administrerende direktør i E-CO, Tore Olaf Rimmereid, Sissel Jensen fra NHH,

Bente Sollid Storehaug fra ESV Digital og Johan Roppen ved Høgskolen i Volda.

K7 Bulletin ønsker utvalget lykke til med å finne alternative finansieringskilder til statskanalen NRK.

TV2 vant PL-kampen: TV2 vant rettighetene til å vise Premier League-kamper for de tre neste årene. Etter det som skal ha vært harde og lange runder mot motkandidat Discovery, vant altså TV2 rettighetene til å se gigantderby med Manchester City og Manchester United,

de målrike kampene mellom Arsenal og Newcastle og et Chelsea-lag som fremdeles ikke har kommet seg opp til sitt 2014/2015-nivå. TV2 har hatt rettighetene til å vise Premier League-fotball de siste fem årene.

Snø på Mars: Dum Dum Boys fikk endelig rett med sangen «Snø på Mars».

I forrige uke slapp NASA nyheten om at de har funnet flytende vann på den røde planeten. Hydrerte mineraler kalt perklorater har dannet striper på bakkene på Mars’ overflate. Tidligere astro-

naut og nåværende NASA-forsker John Grunsfeld mente det mest spennende med oppdagelsen er muligheten for liv på Mars. Nyheten har bokstavelig talt en bismak, da vannet er kjent for å være meget salt.

Feil: Forrige utgave av K7 Bulletin kom inneholdt en nyhetsartikkel om NHHs fall i FT-rankingen. I artikkelen stod det at lønnen til de uteksaminerte kandidatene ikke teller i rankingen. Dette viser

seg å ikke være riktig: Reallønn teller 20 prosent. K7 Bulletin beklager feilen, og håper dette ikke går ut over vår fremtidige lønnsslipp.

Dansk sæd er milliardindustri: Etter at konseptet «vikingbaby» ble innført i Danmark på starten av 90-tallet, har verdens største sædbank, Cryos International, opplevd en enorm vekst. Dan-

ske svømmere alene bringer inn over 1 milliard danske kroner. Det kan nå virke som om Danmark har sett verdien av å eksportere hele verdikjeden fra ung til gammel, fra sæd via legoklosser til øl.

MacGyver er tilbake! Hva gjør du hvis du har et gammelt TV-show og utvaska TV-helt? Du gjør som MacGyver, og lager selvfølgelig nye episoder av MacGyver. CBS annonserte forrige uke at den velkjente hockeysveisen returnerer til TV-skjermen. Denne gangen skal

vi tilbake i tiden hvor MacGyver var i tjueårene og ble rekruttert inn i den hemmelige organisasjonen «Department of External Services». Endelig blir det innafor igjeen med denimskjorte, hockeysveis og lommekniv.

Send en søknad til red@k7bulletin.no.

K7

6

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Nytt elitestipend: Kjell Inge Røkke og Aker har opprettet et stipend, kalt Aker Scholarship, som skal støtte norske studenter som skal ta master- eller doktorgrad ved utvalgte eliteuniversiteter i USA, England og Singapore. Aker

Scholarship kommer til NHH for å holde informasjonsmøte tirsdag 22. september. De første som vil motta stipend er studenter som begynner studiene høsten 2016, og søknadsfristen går ut allerede neste måned.

Mat og ulikheter: Temaet for årets «Forskningsdagene i Bergen» er mat, Forskningsdagene har som målsetning å skape begeistring og forståelse for forskning, samt formidle hva forskningsresultater betyr for oss

i det daglige liv. NHH hadde tradisjonen tro stand på forskningstorget. Standen hadde fokus på hvordan de økonomiske ulikhetene i verden kommer til uttrykk i maten vi spiser og hvor stor andel av inntekten man bruker på mat.

Vil innvandringen ruinere oss?

Norge mottar rundt 100 flyktninger daglig. Mange nordmenn viser stor dugnadsånd og flere donerer bort klær og gir mat til flyktningene. Andre stiller seg skeptiske til det antall innvandrere vi nå tar inn både med hensyn til det økonomiske og det humanitære i Norge.

Caroline Grundekjøn cg@k7bulletin.no Norge mottar rundt 100 flyktninger daglig. Mange nordmenn viser stor dugnadsånd og flere donerer bort klær og gir mat til flyktningene. Andre stiller seg skeptiske til det antall innvandrere vi nå tar inn både med hensyn til det økonomiske og det humanitære i Norge.

For å få et innblikk i hvor ulikt syn noen av samfunnsaktørene her i Norge har om en del av disse temaene, har Bulle tatt en prat med to samfunnsdebattanter som har helt ulikt syn på de fleste grunnleggende tema på dette området.

«Hjelp dem der de er…»

En av de største skeptikerne til flyktningstrømmen til Norge er Max Hermansen, Pegida-leder, samfunnsdebattant og militærhistoriker.

Norge har først og fremst et ansvar overfor egne innbyggere.

I over 50 år har vi hatt muslimer i Norge, i dag er det over 200 000 muslimer i landet vårt, og vi ser at de ikke passer inn. De tar med seg mye av sitt barbari inkludert kvinneundertrykkelse, homo- og jøde-hat, og tilpasser seg rett og slett ikke vår kristne kulturarv.

Hermansen mener at den

Foto: Creative Commons

mest humanistiske og beste løsningen vil være å gjøre som Australia; å sende alle asylsøkere som kommer til Norge til et lavkostnadsland i nærheten av der de opprinnelig kommer fra hvor de får det de har krav på av sikkerhet, mat, tak over hodet, og klær på kroppen.

– Vi kan hjelpe langt flere «der nede» som er i virkelig nød og ikke har de 50.000 til 100.000 kronene det koster å bli smuglet til Norge. Vi må tilby rundhåndede ordninger til dem som ønsker å reise tilbake til blant annet Somalia, og hjelpe dem til å bygge sine egne land, mot at de frasier seg all rett til å komme tilbake til Norge.

«Norge har et ansvar…»

Ingrid Aspelund er leder av Norsk Folkehjelps ungdomsorganisasjon, Solidaritetsungdommen, og er en av de mange nordmennene som ønsker flyktningene velkommen til Norge.

Hun ser på det som viktig at Norge hjelper til i denne ekstraordinære humanitære krisesituasjonen.

– Frysende barn står i kø utenfor politiets Utlendingsenhet på Tøyen for å registrere seg. Norge har et ansvar for å ta i mot de

syriske flyktningene som kommer til landet vårt og gi dem en verdig velkomst, sier Aspelund.

Hun poengterer også viktigheten av at vi snarest må endre på asyl- og integreringssystemet vårt både når det kommer til fortgang i registreringsprosesser, at folk ikke må vente på mottak i månedsvis på behandling av søknader og årevis på å bli bosatt i en kommune.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Et annet tema som stadig blir trukket frem i flyktning- og innvandrerdebatter er det samfunnsøkonomiske aspektet. - Er det bare utgifter samfunnet påføres ved å ta i mot innvandrere og flyktninger, eller kan man se på denne gruppen som et strategisk verktøy som kan komme samfunnet til nytte?

Aspelund svarer at vi må vise solidaritet og medmenneskelighet, og samtidig kan vi se flyktningene som en ressurs.

– Tyskland har sagt seg villig til å ta i mot 800 000 flyktninger blant annet fordi de mener det vil være samfunnsøkonomisk strategisk da det vil skape flere arbeidsplasser. Vi i Solidaritetsungdommen mener at å

ta i mot flere innvandrere er positivt. Istedenfor å se problemer, må vi se muligheter. Noen foregangskommuner innen å ta i mot flyktninger i Norge har som resultat av den økte befolkningen opprettet flere barnehager for innbyggerne. Det har skapt arbeidsplasser, og har vært positivt for hele kommunen, sier Aspelund og legger til at de andre kommunene har mye å lære av disse.

– De som kommer til Norge er stort sett dårlig utdannet, og har ingen kompetanse vi har bruk for, sier Max Hermansen.

Videre forteller Hermansen at kun omtrent 40 prosent av de muslimene i Norge som burde være i jobb, er i jobb.

– Det er på dette grunnlaget at Finansavisen med tall fra Statistisk Sentralbyrå har beregnet at hver ikke-vestlig innvandrer koster i sitt livsløp, minst 4,1 millioner kroner. Human Rights Services har ut fra det samme tallmaterialet beregnet at f.eks. hver iraker i Norge i gjennomsnitt koster syv millioner kroner.

Syrerne er ut fra utdannelse og annen bakgrunn, beregnet til å koste noe av det samme pr person i Norge som irakerne. Antall muslimer i Norge øker med

30.000 per år, og på sikt vil de spise opp oljefondet vårt.

Bosetting av flyktningene Hvor de flyktningene som nå kommer til Norge skal bosettes og hvor mange hver kommune skal ta i mot er også et hett tema.

– Det vil ikke komme enormt mange flyktninger til hver kommune, som enkelte gir inntrykk av. Dersom vi fordeler de 8.000 kvoteflyktningene utover alle landets kommuner, vil hver kommune motta 3-4 flyktninger i året. Vi mener det er viktig å ikke gi kommunene en reservasjonsrett, men heller gi dem et økt integreringstilskudd slik at vi får fart på integreringen, sier Aspelund.

Til tallgrunnlaget sier Hermansen at enhver kan se at 5000 som nå sitter i mottak, pluss 8000 syrere som det er politisk flertallsenighet om, pluss eventuelt Norges del av et ukjent antall som nå diskuteres på europeisk nivå, vil gi helt uforsvarlig store belastninger på våre vel 400 kommuner og vår befolkning.

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober Hundre tusen: NHH-professor Victor Norman ønsker flyktningene velkommen og foreslår at Norge tar i mot hundre tusen syriske flyktninger i en kommentar i DN. - Det er bare et spørsmål om prioritering, mener Norman.

Nyheter

Utspillet har allerede vekt sterk motstand fra Frp-politiker Per Sandberg, som mener det er trist at en opplyst person kan si noe slikt.

Korrupsjonssiktet: Den permitterte Bergensordføreren, Trude Drevland er siktet av politiet

Politiet mener dette kan ha påvirket henne til å be næringsministeren endre regler til fordel for

for grov korrupsjon i forbindelse med skipsdåpen til «Viking Star». Drevland har mottatt flere luksusreiser fra skipsreder Torstein Hagen.

Hagen, samt til å la «Viking Star» døpes 17. mai.

7

Slaktet NHH-studentene Hans Geelmuyden var klar i sin tale til NHH-studentene under årets karrieredag ved NHH. - Dere er redde for mangfold.

Øyvind Fredriksen nyhet@k7bulletin.no

Geelmuyden.Kiese-gründer og kommunikasjonsguru Hans Geelmuyden var årets populærforedragsholder under karrieredagene ved NHH. Geelmuyden har rettet kraftig skyts mot nåværende NHH-studenter i et leserinnlegg i forrige utgave av K7 Bulletin, og det var ventet at han ikke ville spare på kruttet under selve foredraget.

– Så lenge vi kan dyrke kritisk tenkning behøver vi ikke å be-

kymre oss for økonomier som Kina. Kritisk tenking er det store vestlige konkurransefortrinnet, og det er gjennom dette vi løfter sivilisasjonen vår videre, fortalte Geelmuyden, og siktet til episodene hvor NHH Unge Venstre ikke fikk bli en del av studentforeningen og valget av K7 Bulletin-redaktørkollegiet 2014.

Geelmuyden er selv tidligere redaktør for studentavisen.

Geelmuyden vedkjente også

at han mislikte NHH-studenters aversjon mot mangfold, og hyllet taperne av K7 Bulletin-valget for det såkalte avisopprøret. Dette opprøret dannet grunnlag for den nye studentavisen Stoff, som ble formet av tidligere K7 Bulletin-journalister. Geelmuyden kritiserte også konformiteten hos NHH-studentene.

– Uenighet er ikke noe å være redd for. Uenighet er ikke fryktelig. Uenighet er nødvendig.

Da sitatet «et samfunn uten konflikter er ikke et samfunn for mennesker, men et samfunn for maur» av Karl Popper kom opp på skjermene i auditoriet, ble det stille blant forsamlingen.

– NHH har falmet Det var ikke bare NHH-studentene som fikk unngjelde under Geelmuydens foredrag.

Også utdanningsinstitusjonen NHH fikk så hatten passet av den tidligere NHH-studenten. Her ble både merkevaren og andelen toppledere trukket frem som klare eksempler på at Geelmuyden mener NHH har falmet.

– På dette bildet er 20 prosent av politikerne NHH-folk, påpekte Geelmuyden og viste til bildet av Bondevik II-regjeringen, hvor Knut Arild Hareide, Victor Norman, Kristin Clemet og Kristin Krohn Devold alle var regjeringsmedlemmer.

– I dag ledes regjeringen av en bergenser som liker å si at hun har vært på NHH, og finansministeren er diplomøkonom, utbasunerte han videre og understreket de store kontrastene fra situasjonen på tidlig 2000-tallet til dagens situasjon.

Foto: Chiara Volpicelli, Foto NHHS

Sparket mot revisorer Karrieredagene ved NHH besøkes tradisjonelt sett av mange regnskaps- og re-

visjonsselskap. Heller ikke disse slapp unna kritikk fra Hans Geelmuyden. Han viste til statistikk hvor én av tre av dagens NHH-studenter jobber innenfor regnskaps- eller revisjonsbransjen, og mente at NHH-studenter for lite villige til å ta risiko.

- Utviklingen har vært slik for dere at det har vært kjempelett å få jobb. Det er for lav risiko. Nå utdannes det mange økonomer, nesten for mange, og nå må dere ta større risiki. Det gleder meg, for det kommer til å skjerpe dere.

«Uenighet er ikke noe å være redd for. Uenighet er ikke fryktelig. Uenighet er nødvendig.»

Geelmuyden var klar i sin tale, og pekte også på hvorfor han trodde gründerånden på NHH var så lav.

– Intelligente mennesker blir ikke gründere. Intelligente mennesker tolker og forstår risiko.

Da blir en ikke gründer. Gründing er high risk, low reward.

Fremtidens ledere Da Geelmuyden var student ved Norges Handelshøyskole i 1975, var kvinneandelen i underkant av ti prosent. De siste årene har andelen vært i overkant av 40 prosent. Denne utviklingen gleder GK-gründeren.

Han tror verden er klar for å se flere kvinnelige toppledere.

– Informasjonsteknologi legger forholdene perfekt til rette for kvinnelige ledere. De tilfører

stabilitet, fremgang og fred, løsninger. I tillegg er måten en kommuniserer i nettverk på selve kommunikasjonsplattformen i samfunnet. Siden en ikke kan lede uten å kommunisere, er jeg sikker på at vi får flere kvinnelige toppledere snart. Men kvinner må ut for å få litt dritt under neglene.

Geelmuyden delte samtlige av hans tanker rundt ledelse med forsamlingen. Etter å ha ledet og vært frontfigur for Geelmuyden.

Kiese i snart 30 år, var det mange synspunkter rundt ledelse som ble drøftet.

– Ledelse i en moderne kunnskapsøkonomi handler om å gå foran for å vise vei. En skal glede seg over fellesskapet og løse oppgaver i fellesskap. Ikke sitt tilbakelent å gi kommandoer.

Geelmuyden vektla også viktigheten av «micro managing», og det å kjenne alle de små detaljene som er med på å skape de viktige verdiene.

– Ledelse er ti prosent strategi og 90 prosent implementering.

Jack Welchs berømte sitat om ledelse ble hengende i luften som et viktig mantra på slutten av foredraget.

– “Before you are a leader, success is all about growing yourself. When you become a leader, success is all about growing others.” Ansvar tar vi ved å utvikle nye ting. Ikke ved å gjenta det vi gjorde i går.

8

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Militærkupp: I Burkina Faso har militæret over-

spionsjefen General Diendere nå leder landet. Den

Seiling: Den nystartede interessegruppen NHHS

Seiling kom på en noe skuffende 9. plass. Det var et av

tatt makten fra den midlertidige regjeringen etter at

Afrikanske Unionen (AU) har nå suspendert Burkina

Seiling deltok i helgen i norgesmesterskapet for stu-

BIs fire lag som stakk av med seieren, og dermed er

elitestyrker stormet et regjeringsmøte i hovedstaden

Faso og vil innføre sanksjonær dersom den midlerti-

denter. Årets NM gikk i Oslo, i klassen Albin Express,

kvalifisert for student-VM.

Ouagadougou. Militæret har erklært at den tidligere

dige regjeringen ikke blir gjeninnsatt.

og ble arrangert av Aquila Sailing Team fra BI. NHHS

Mannsdomin På 35 år har det kun vært to kvinnelige ledere for UKEN. – Vi visste ikke før i etterkant at det var så lenge siden det hadde vært en kvinnelig UKEN-sjef, sier Mette Hole.

Hanna Haugen Strand hhs@k7bulletin.no Studentforeningen ved Norgeshandelshøyskole har de siste 35 årene bare hatt to kvinnelige ledere for UKEN. Så langt har det bare vært én kvinnelig leder for NHH-Symposiet. I deler av denne perioden har NHH vært en mannsdominert skole, med et mindretall av kvinnelige stu-

denter.

– Alle tradisjonelt mannsdominerte miljøer sliter med å rekruttere kvinner. NHH har lenge vært mannsdominert. Det har riktignok blitt bedre den siste perioden gjennom aktiv rekruttering av jenter til bachelorprogrammet, sier Karin S.

Thorburn.

Mindre synlige Karin S. Thorburn er professor i finans ved NHH og for tiden professor II ved Haas School of Business, UC Berkeley, og har blant annet forsket på kjønn i forbindelse med yrke, karriere

Fordeling, samlede tall fra 1980 - 2015 40

34 menn

33 menn

30

23 menn

20

10

12 kvinner

1 kvinne

Symp

2 kvinner

UKEN

Fordeling, samlede tall fra 1980 - 2015

KS

og lønn. Hun forteller at grunnen til at kvinner ikke blir valgt ofte er fordi de ikke løftes frem i like stor grad som menn.

- Jeg tror at kvinner ikke løftes frem i tilstrekkelig grad. Når det gjelder toppjobber som tradisjonelt har blitt holdt av menn, anses kvinners ferdigheter vanligvis basert på mannlige norm-

nom tidene. Derfor er det rart og antakelig litt tilfeldig at det stort sett har vært menn tidligere.

– I vårt styre var det naturlig at jeg tok den rollen med den erfaringen og innsikten jeg har i organisasjonen fra tidligere. Vi visste ikke før i etterkant at det var 30 år siden det hadde vært en kvinnelig Ukesjef.

«Alle tradisjonelt mannsdominerte miljøer sliter med å få fram kvinner.»

er, og da kommer de mange ganger til kort. Kvinner er også generelt dårligere til å fremheve sine ferdigheter enn menn, og det bidrar også til å gjøre dem mindre synlige i rekrutteringsprosesser.

– Det finnes studier som viser at man gjerne velger menn til lederroller, men at kvinner også velger menn til lederroller. Da er det ikke så rart at det ikke blir så mange kvinnelige ledere til slutt.

Mette Hole er leder for UKEN 16, og den andre kvinnelige lederen for UKEN. Hole har ingen formening om hvorfor det har vært så få kvinnelige ledere i UKEN. – Jeg ser ikke på det som

Ensom stilling Nestleder for fagutvalget og kadidat for NHH-Symposiet sin lederstilling, Margit Abel Grape, mener det er flere grunner til at det har vært så få kvinner i de største lederstillingene til underutvalg.

– Det er flere gutter enn jenter på NHH, og selv om det er 60/40 nå, har det vært mye mindre balansert før. Det gjør at antall mulige jenter til lederverv har vært begrenset.

Hun sier at jenter muligens er dårligere til å ta initiativ.

- Man stiller som en blokk, og da må det være noe i prosessen med å samle blokker som gjør at

«Kvinner er også dårligere til å fremheve sine ferdigheter enn menn» så veldig spesielt at det er en kvinne som er leder. Det viktige er personlighet og erfaring, ikke hvilket kjønn man er. Som Ukesjef må du ha bein i nesa, men det er jeg sikker på at det er mange jenter som har og har hatt gjen-

det er få jenter som blir ledere.

Kanskje er guttene flinkere til å ta initiativ tidligere, og til å se seg selv i en slik rolle?

Videre forteller hun at ikke bare lederstillingen i NHH-Symposiet er mannsdominert, men

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Nyheter

Lehmkuhl-forelesningen: Jon Fredrik Baksaas

57. i rekken av storslåtte foredrag. Tidligere Lehm-

Konsert: Forrige onsdag ble det arrangert gratis

ingsfulle og orientalske Sheherazade, Carl Nielsens ek-

kommer til Norges Handelshøyskole 23. september

kuhl-foredragsholdere er politiske sluggere som Jo-

festkonsert for studenter med Bergen Filharmoniske

sotiske Aladdin Suite og Joaquín Rodrigos gitarkonsert

for å vedlikeholde den ærverdige Lehmkuhl-forele-

nas Gahr Støre, næringslivstopper som Svein Aaser,

Orkester (BFO) i Grieghallen i andledning orkesterets

Concierto de Aranjuez. Festkonserten ble arrangert av

sning-tradisjonen. Forelesningen holdes til ære for

samt kulturpersonligheter som Dan Børge Akerø.

250-årsjubileum. BFO spilte Rimskij-Korsakovs stemn-

Utdanning i Bergen.

tidligere statsråd Kristofer Lehmkuhl, og blir den

Forelesningen holdes i Aulaen på NHH.

9

nans også stillingen til programsjef.

Hun sier at det sikkert er mer appellerende å stille til seksjonssjef, enn til leder.

– Det at få jenter stiller til lederstillinger generelt, kan kanskje være fordi lederstillingen er litt mindre spesifikk enn det å stille til seksjonssjef. Som seksjonssjef har du veldig konkrete arbeidsoppgaver, og det kan hende at dette er mer appellerende for jenter. Som leder skal du holde tøylene, motivere de andre til å yte sitt beste og stå

ansvarlig for helheten, og det er en litt mer ensom stilling.

Mulig skifte?

Per dags dato er både NHO-direktøren, statsministeren og finansministeren kvinner. Med

Thorburn at vi ikke står foran et skifte, men at politikken er flinkere enn næringslivet til å trekke frem kvinner.

- Man skulle gjerne ønske at vi stod foran et skifte, men jeg tror forandringene skjer veldig sakte.

«Kanskje er guttene flinkere til å ta initiativ tidligere, og til å se seg selv i en slik rolle?» andre ord er tre av de mest sentrale maktposisjonene i Norge innehatt av kvinner. Likevel tror

Politikken i Norge har også lengre hatt et større fokus på å få frem flere kvinner enn næring-

Karin S. Thorburn er professor i finans ved NHH, og for tiden professor II ved Haas School of Business, UC Berkeley.

slivet, noe som gjenspeiles i dagens regjering.

Grape tror ulike verv i større grad tiltrekker seg forskjellige kjønn.

– Leder er åpenbart et verv som tiltrekker seg gutter i større grad. Det er viktig at jenter får øynene opp for at dette er en mulig stilling for dem også, og er tidlig ute med å vise sin interesse.

Hun mener det er en forskjell på hvordan mennesker oppfører seg i ulike verv, uavhengig av

kjønn.

- Jeg tror at et hvert styre tjener på å ha så mye mangfold som mulig, både med tanke på kjønn, hvor man kommer fra, alder og erfaring.

På spørsmålet om det er et problem at det stort sett bare er gutter som er ledere for forskjellige underutvalg, svarte leder i kjernestyret Magnus Wirkola; – Det er alltid synd å gå glipp av gode talenter. Det gjelder både kvinner og menn.

Mette Hole er første kvinnelige leder for Uken på 30 år. Foto: Uken Foto

Djevelens advokat Kjernestyret ved NHH

Ved store investeringer er det kritisk at beslutningsgrunnlaget er så godt som mulig for å sørge for at studentforeningens ressurser forvaltes på en fornuftig og bærekraftig måte. Det er derfor viktig at alle som tar del i beslutningsprosessen, enten det er behandlingen Kjernestyret eller Representantskapet gjør i forkant, eller diskusjonen og voteringen på Foreningsmøtet, har et kritisk blikk på investeringen det søkes om.

Vi er heldige som er i en posisjon hvor vi har midler til å gjennomføre store og spennende investeringer, men med det følger et ansvar om at midlene investeres smart og forsvarlig. Vi skylder fremtidige generasjoner av NHHSere å etterlate oss et best mulig grunnlag, slik at vår studentforening fortsetter å være den mest aktive og beste studentforeningen i Norge. Hvis det skal bli en realitet er vi nødt til å være sikre på at beslutnin-

gene vi fatter er gode. Da er en forutsetning god og forståelig informasjon.

Kjernestyret blir vært år valgt av studentmassen for å drifte NHHS. Jobben innebærer at man noen ganger må være djevelens advokat, og si ifra når vi mener beslutningsgrunnlaget er for dårlig, eller alternative løsninger for dårlig skissert.

Uten en kritisk motpart kan vi komme til situasjoner der fellesmidlene våre blir brukt uten at det skaper merverdi for stud.

NHH. Negativ til prosessen betyr ikke nødvendigvis negativ til tiltakene. Å sitte i Kjernestyret eller Representantskapet innebærer at man i blant må ta ubehagelige, og også noen upopulære, avgjørelser. I fremste rekke står alltid fellesskapet NHHS, og alle avgjørelser vi kommer frem til er et resultat av lange og grundige diskusjoner.

Foto: Ivan Paladin

Foreningsmøtet, de døve ørers demokrati.

Etter forrige Foreningsmøte (FM) har Representantskapet diskutert hvorvidt vi synes FM fungerer som organ.

Representantskapet ved NHH

Da Profileringsutvalget talte opp antallet som var igjen etter at lydbordsaken hadde vært oppe, var det enkelt for de oppmøtte å se effekten av å samle mennesker for å stemme gjennom saken sin.

Hele 65 av 156 oppmøtte valgte å forlate FM når saken ble stemt gjennom. Dette er svært leit, og kan potensielt være veldig skadelig for studentforeningen som en fungerende demokratisk organisasjon.

Hvem som helst kan komme med saker til FM, noe som er en styrke ved vårt studentdemokrati og FM som organ. Det følger likevel noen utfordringer knyttet til at hvem som helst kan melde opp saker. Dersom vi nå er inne i en bølge hvor det bare handler om å samle nok venner for å stemme gjennom en sak, og det

ikke lenger handler om å ha de beste argumentene eller å ha hele studentforeningens fremtid i tankene når sakene bankes gjennom, kan dette potensielt gjøre stor skade på studentforeningen og dens fremtid.

Representantskapet og Kjernestyret er organene som sitter med mest innsikt i sakene som meldes opp til FM, og er også de organene som har fått tillit fra studentforeningen til å skulle se på saker på et helhetlig plan med langsiktig og bærekraftig fokus.

Allikevel har FM valgt å gå imot anbefalingene som kommer fra Representantskapet og Kjernestyret gjentagende ganger den siste tiden.

Det finnes mange legitime grunner til å være uenig med innstillingene til Representants-

kapet og Kjernestyret. Det kan være at Representantskapet og Kjernestyret har et formidlingsproblem, og at vi ikke klarer å forklare bakgrunnen for innstillingene våre på en god måte. Det er også legitimt å være grunnleggende uenig med momentene som har blitt lagt til grunn for innstillingen vår.

Det som derimot ikke er en legitim grunn, er å ta over den politiske prosessen på FM ved å oversvømme lokalet med støttespillere som vender et døvt øre til argumentene som presenteres. Representantskapet er ansvarlige for å formidle standpunktet sitt og sørge for at deltagerne på FM har et godt beslutningsgrunnlag. På samme vis har de oppmøtte også et ansvar for å ta del i debatten og

danne seg en mening basert på argumentene som presenteres underveis i møtet.

Hvis hva som skjer, og hva som blir vedtatt på FM skal koke ned til hvem som mobiliserer flest støttespillere, vil dette kunne svekke legitimiteten til avgjørelsene som blir tatt på FM. Studentforeningen er ikke tjent med at de viktigste avgjørelsene vi tar knyttet til studentforeningens drift, investeringer og fremtid, bestemmes av hvem av oss som kan skape mest sympati for sin sak eller få flest støttespillere til å møte opp. Det er et paradoks at det nå oppfattes som lettere å få innvilget 200 000 kroner utenom investeringsplanen på FM, enn det er å få innvilget 25 000 kroner hos Kjernestyret.

Dette er ikke en bønn om at

deltagerne på FM skal stemme gjennom Representantskapet og Kjernestyrets innstillinger, tvert om- det er snarere en bønn om å ha et åpent sinn på FM, og om at dere som møter opp deltar i debatten. Så hva med en avtale?

Til Foreningsmøte 4 skal vi gjøre alt vi kan for å begrunne innstillingene våre på en informativ og forståelig måte, og så møter hele Stud.NHH med et åpent sinn til debatten, uten forhåndsbestilte meninger bestemt av hva kompisen eller venninnen din synes det hadde vært kult å bruke penger på.

«Lykkelandet NHH» Tekst: Einar Blix

Kjære NHH-student. Utad er du perfekt - Lykkelig. Suksessfull. Smilende. Du har gode karakter. Du er engasjert i studentforeningen. Du er populær. Du er personen som skal opp og fram – skape verdier, tjene gode penger og vise verden hvor flink du er. Går ting ikke helt som du vil, har du alltid en unnskyldning i ermet for å forklare dine utilstrekkeligheter.

Noe eller noen å skylde på. En grunn. Er realiteten virkelig slik - har du en god dag hver eneste dag? Er smilet ditt ekte og genuint, unnskyldningene ærlige og selvfølelsen god?

Virkeligheten er nok ganske annerledes. Hvor mange hadde strukket hånden i været og sagt at de slet med ytre sosialt press eller strevet med vonde tanker i et fullsatt AudMax? Statistisk sett, basert på befolkningen som helhet, skulle mellom 6 og 12 prosent av salen, eller ca 50 stykker, reist fingeren i været og nikket. Studenter er samtidig en mer utsatt gruppe for psykiske problemer, og NHH har en kultur som dysser ned det vanskelige, så tallet bør økes ytterligere.

1 av 5 er nok ikke en dårlig prediksjon – det vil si 90 stykker i et fullsatt AudMax. Det er derfor god sjanse for at din sidemann i neste forelesning har en annen indre virkelighet enn det ytre tilsier. En skjult historie som gjemmer seg bak den stolte fasaden – den ytre vellykketheten gjemmer vekk det vonde, og fremhever det positive i optimal form.

Tenk over det – prestasjonskulturen på NHH tillater sjelden utløp for det negative. Fra dag en i fadderuken skal vi fokusere på å være best, være vellykkede - være lykkelige. Vi læres opp i å alltid strekke oss etter det øverste nivået, i alle aspekter av livet. Vi læres opp i «smileskolen».

Vi lærer å undertrykke hva som føles vondt og våre utilstrekkeligheter. Og hvis man ikke klarer det, så kan man alltids late som.

Etter fem år på NHH og gjennom mange verv i NHHS kjenner jeg den underliggende kulturen ut og inn. Her måles du kvantitativt og overfladisk hver eneste dag. Konkurransejaget er alltid til stede og mange vil sette deg i bås basert på din framtoning. Du blir definert av hvor flink du er på enkelte områder.

Alt skal måles opp og sammenliknes. Er karakterene gode nok?

Trener du nok for tiden? Er du på plass på alle de viktige festene og har et populært og kjent ansikt i Klubben? Du kjenner kanskje stadig på følelsen av at det alltid er noen som er bedre. Noen å strekke seg etter – et område du kan forbedre og bruke energien på. Fasaden skal, og må, blankpoleres. I lykkelandet NHH skal vi alle være perfekte mennesker.

Derfor jobber vi hardt for å nå det. Uheldigvis har energi en

utløpsdato hvis man misbruker det. Kommer utløpsdatoen følger også knekken raskt etter.

Som student på skolen er du samtidig kontinuerlig omgitt av mennesker som tilsynelatende klarer kravene som settes, og fungerer som bjellesauer. Du ser fremtredende personer i studentforeningen som kjenner «alle», alltid smiler og får internships slengt etter seg.

Du observerer UKEN-, Sympog Svæverud-medlemmer i sine flotte jakker og glinsende medaljer - og du ser opp på de.

Et vitnesbyrd om suksess, om et svevende liv og om mennesker som «har det». Du ser Lacrosse-gutter som bruker enhver sjanse til å vise fram sine veltrente kropper og du ser pene eXtravadance-jenter med talent og vrikkende rumper. De er «utdannet» i NHH-kulturen og gir det videre til neste generasjon. De opprettholder de sosiale kravene som eksisterer på skolen. Og hvis de klarer det – da må jo jeg også klare det. Da kan jeg bli like vellykket og lykkelig som de. Bare jeg jobber hardt nok. Virkeligheten er igjen gan-

Opprettholder de urealistiske forventningene. Dysser ned det negative med dagens situasjon og fjerner de kritiske røstene. Vi lærer opp de nye studentene om hvordan ting skal være. Setter kravene i subtil kontekst. Avviker du fra rammeverket passer du ikke inn. Da er du ikke en av oss.

Er det ikke på tide å ta et oppgjør med vellykkethetskulturen på NHH? Senke kravene litt. Vi er i bunn og grunn mennesker vi og – selv om vi studerer på NHH. Vi er født med et bredt følelsesliv og har gode og dårlige dager. Vi er alle vellykkede på noen områder, og mislykkede på andre områder. Hvorfor skal vi da late som noe annet? Hvorfor skal vi være redde for å erkjenne våre utilstrekkeligheter og problemer når alle i bunn og grunn har det? Du har lov til å mislykkes. Du er da ikke noe mindre verdt av den grunn. At vi maksimerer profitt og nytte på daglig basis betyr ikke at du selv må være perfekt. Hvis livet skal være en eneste lang kamp for å stadig forbedre noe andre mener er viktig, er det lett å glemme hva

Er realiteten virkelig slik - har du en god dag hver eneste dag? Er smilet ditt ekte og genuint, unnskyldningene ærlige og selvfølelsen god? ske annerledes. De fleste er som deg. De har de samme tankene som deg. Det samme hverdagslige stresset, de samme problemene og føler på de samme kravene som du strever med. At de ikke viser det utad er naturlig, de er lært opp i skikk- og bruk håndboken til NHH - de har en fasade å opprettholde. Akkurat som deg.

Med kravene kommer også likhetene. Vi ender opp som et kollektiv med et fastsatt rammeverk på hvordan vi skal opptre og te oss. Til og med den eneste kritiske røsten i NHHS ble tatt over av kollektivet - k7 Bulletin skulle plutselig bli en glasak’-avis høsten 2014. En avis som fremhevet seirene. En avis som skulle vise all gleden og positiviteten som surret i gangene på NHH. Vel og bra det. Studentforeningen skaper selvfølgelig masse engasjement, glede og sosialt samhold.

Dessverre fører det også til at vi opprettholder rammeverket.

du selv ønsker. Du blir ikke nødvendigvis lykkelig av å kunne slå deg på brystet med flotte titler, en perfekt kropp eller ubegrenset tilgang på penger. Alt blir til slutt hverdagslig. Du vil stadig øke forventningene. Du vil ønske mer og mer. Bekreftelsesbehovet blir et bunnløst hull som til slutt ikke kan fylles mer.

De sosiale kravene må vekk.

Ihvertfall reduseres betraktelig.

Det fostrer usikkerhet, følelsen av å være mislykket og et jag etter nye seire. Du vil ikke havne på karusellen der uansett hvor stor innsats du gjør, vil du føle at noe mangler. Et «Nextopia» der så fort du har løst et «problem» har du noe nytt å fokusere på.

Det vil prege deg resten av livet.

Vi vil få en horde med rike, utad suksessfulle siviløkonomer som har et ubalansert følelsesliv der det eneste som teller er den ytre fasaden. Det er veien til ulykkelighet.

Er det ikke samtidig på tide å skape individer framfor å dyrke

det kollektive? Edward Young sa «We are born originals – why is it that so many of us die as copies». Hvis resten av verden og samfunnet er som NHH er det ikke så vanskelig å finne svaret.

Vi følger strømmen. Bjellesauen leder veien, og vi glemmer å dyrke våre egne tanker og refleksjoner. Vi kler oss likt, ender opp i de samme jobbene og utvikler en felles situasjonsforståelse av normer og tanker.

Hans Geelmuyden etterlyste i sitt Bulle-innlegg kritiske tanker på NHH og motet til å forlate strømmen. Et godt sted å starte er å fjerne de sosiale kravene.

La individet stå foran lagånden.

Ikke la andre definere deg selv og dine verdier. Tør å aksepter at du ikke nødvendigvis blir best i alt.

Tør å ta egne, selvstendige valg istedenfor å følge strømmen.

Kanskje passer du ikke inn i «de fire store», kanskje er du ikke riktig for NU, kanskje liker du ikke å trene styrke til musklene verker. Kanskje er ikke NHH noe for deg i det hele tatt? Vi kan ikke forvente at kritiske røster og unike meninger skal vokse hvis vi opprettholder status quo – som Hans Geelmuyden etterlyser. Da er det heller ikke rart at skolen faller i rangering på internasjonale lister. Fem års skolegang på NHH og NHHS former et kollektiv med like personligheter som er vant til å følge - ikke å avvike. Det gir ikke grobunn for entrepenører eller nytenkere. Det gir grobunn for stagnasjon. Og det gir grobunn for urealistiske forventninger til studentene, som igjen kan føre til psykiske problemer.

Tør å dyrke deg selv. Hva er det du genuint står for? Tør å stå imot kravene selv om dine medstudenter ikke gjør det selv.

Det er selve kjernen til en sunn psykisk helse og gjør deg i stand til å dyrke deg selv som et unikt individ. Den personen som faktisk hadde strakt hånden i været i AudMax er samtidig trolig personen som vil klare seg best i fremtiden. Det vitner om en indre modenhet, aksept og modighet.

En person som er i balanse med seg selv. For innerst inne burde alle strukket hånden i været.

Alle kjenner vi på kravene og skimter bjellesauen i øyekanten – i ulik grad.

Men jeg forstår deg. Denne vellykkethetskulturen gjennomsyrer alle økonomistudier i landet. Penger og suksess er

den hellige gralen og vi danser villig etter dens pipe. Kanskje var det derfor du valgte å begynne på Handelshøyskolen. Men kjære NHH-student. Stopp opp og tenk fra tid til annen – er det dette jeg vil? Reflekter over hvorfor du har inntatt rollene du har tatt. Ikke sett andre på en pidestall og se beundrende opp på de. Plei deg selv, dine egne verdier og følelser.

Jeg skal ikke si at jeg kjenner motivasjonen til hver enkelt student for valgene de gjør, men jeg mener det er viktig å stille spørsmål. Være kritisk til hvordan de ytre statussymbolene forherliges ved NHH. Være kritisk til at suksessen dyrkes uten å ta opp nederlagene. Være kritisk til at vi glemmer oss selv på veien i vår søken etter det andre forventer av oss. Det er ikke riktig for alle.

Hvis du kjenner deg igjen – husk på dette budskapet. Du må ikke følge strømmen. Skikk- og bruk håndboken på NHH er tross alt bare veiledende. Det sosiale presset er ikke krav – det er bare forventninger. Forventninger som kan brytes hvis du er modig nok. Vi er sosiale dyr, men unike individer. Vi lever som et kollektiv, men har alle ulike syn på ting. Vær i kontakt med deg selv, få utløp for det du kjenner på. Hvis du gjemmer deg bak en fasade og et falskt smil når kroppen skriker noe annet er det du selv som må betale for det. Ditt indre følelsesliv er ikke korrelert med din ytre fasade.

Tør å erkjenn nederlagene. Tør å vise at du ikke alltid er vellykket. Vær ærlig med deg selv og andre. Har du det kjipt en periode må du ikke på død og liv opprettholde fasaden og vise fram et smil. Kjenn på det negative og ikke hold problemene for deg selv – da kverner problemene i eget hode helt til du kommer med din egen fasit. Den fasiten er som regel feil.

Forøvrig vil jeg oppfordre KS og rektor Frøystein Gjesdal til å videreføre budskapet. At signifikante andre tør å snakke til studentene om vanskelige ting er viktig. Helst allerede fra førstekull. Det bidrar til at man tidligst mulig unngår å havne i den endeløse rekken av sosiale krav som gjennomsyrer skolekulturen. Lykke til. Kjære suksessfulle, perfekte NHH-student.

12

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Bullesamtalen

Er hundre t Lise Gaupset lg@k7bulletin.no

Flyktningkrisen. Du har sannsynligvis hørt om den, sett bilder av den eller lest om den før, kanskje senest i dag. Den sies å være den verste siden andre verdenskrig. Køen av flyktninger som banker på døren til Europa ser ikke ut til å bli mindre med det første. Det store spørsmålet har vært, og er, hvordan man skal håndtere den pågående flyktningstrømmen.

Professor ved NHH, Victor Norman, har vært en av de markante stemmene i den offentlige debatten. K7 Bulletin fikk lov å høre professorens tanker.

Debatten omkring flyktningpolitikken har i politisk sammenheng i stor grad vært en debatt om tall. Syria har 22 millioner innbyggere, hvor over halvparten av dem er drevet på flukt, åtte millioner

innad i landet, i tillegg til hele fire millioner som har krysset landets grenser.

Av disse fire håper en god del å ende opp med Norge som endestasjon. Et annet tall som har vært i fokus har derfor vært tall på hvor mange vi faktisk skal ønske velkommen til landet vårt. Spennet i antallet er stort mellom landene i verden, men også blant partiene i Norge. 20.000 blir ofte nevnt som et mulig antall asylsøkere å ta i mot i løpet av året 2015. I Dagens Næringsliv 18.september tok derimot Victor D. Norman til orde for å ta imot 100.000.

Ungarn tok allerede i 2014 imot nest flest antall flyktninger per innbygger i landet.

Samtidig har landet opplevd store motreaksjoner og innvandringskritiske bev-

Foto: Max Ozerov, Foto NHHS Foto: Max Ozerov, Foto NHHS

egelser den siste tiden. Er du redd noe liknende kan skje i Norge hvis vi tar i mot så mange som du tar til orde for i Dagens Næringsliv?

– Både ja og nei. I øyeblikket opplever vi en dugnadsånd i Norge som er ganske imponerende. Jeg er redd motreaksjoner kan oppstå hvis det tar for lang tid fra flyktningene ankommer til de faktisk får hjelp, som at de skulle bo på et flyktningmottak i ett år eller to før å ha blitt bosatt i kommunene. Da tror jeg noe av dugnadsånden hadde blitt borte i mellomtiden. Derfor mener jeg vi må smi mens jernet er varmt og utnytte den dugnadsbølgen som vi ser i Norge nå.

Samtidig er Norge tross alt i en mye bedre økonomisk situasjon enn Ungarn.

Folk flest i Norge vil i mindre grad vil føle seg personlig økonomisk truet av flyktningkrisen. Et tredje poeng er at vi i Norge har en lang tradisjon for at folk kommer i nød med behov for andres hjelp. Vi hadde 800.000 som flyktet til Amerika av økonomiske grunner på 1800-tallet, samt 50.000 flyktninger i Sverige under andre verdenskrig. Dette tror og håper jeg sitter i den norske folkesjelen, og gjør at jeg tror vi er mer åpne og mottakelige for å hjelpe flyktningene enn mange andre land. Jeg håper vi kan spille en posisjon som likner mer på Sveriges i deres evne og vilje til å ta i mot flyktninger.

Et viktig poeng i debatten har vært å sørge for å hjelpe de flyktningene som trenger det mest. Norge er landet i Europa som tar imot flest kvoteflyktninger, som regnes som de mest sårbare. Holder ikke det?

– Nei. Flyktningtragedien er så stor, og den inkluderer to dimensjoner. Den første angår de som oppholder seg i leirer i Tyrkia og andre nærområder. Der er situasjonen prekær, og det er viktig at vi derfor må hente flere ut fra disse nærområdene.

Hva gjelder den andre dimensjonen, så er Europa destabilisert grunnet strømmen av de som er på vandring. Som vi har sett er det flere land i Sør– og Øst-Europa som ikke vil eller makter å hjelpe dem.

Derfor er det på sin plass at vi i Nord-Europa må steppe inn og ta i mot en god del av disse. Tyskland har innstilt seg på å ta bort imot én million) frem til utgangen av 2016. Jeg mener vi har en moralsk forpliktelse og en økonomisk evne til å ta imot en like stor relativ andel som Tyskland, og i Norges tilfelle er dette rundt regnet 100.000, tallet jeg refererer til i debatten.

Slik jeg ser det, må vi uansett forberede oss på å ta imot mange asylsøkere. Hvis ikke det samlede antallet er stort nok, vil

det gå på bekostning av antall kvoteflyktninger. Derfor mener jeg vi må ha et stort tall for å håndtere begge strømmene. De som trenger det aller mest, kvoteflyktningene, og andre grupper asylsøkere.

Sistnevnte gruppen, som er på vandring, er disse gjerne den gruppen som sannsynligvis vil gli inn i det norske samfunn relativt raskt. Hvis vi innretter oss slik at denne gruppen kommer på bekostning av de vi henter fra leirene, svikter vi de som har størst behov for vår hjelp.

Tallet på 8000 kvoteflyktninger som politikerne ble enige om i juni i fjor, ble vedtatt i en situasjon som var langt mindre alvorlig enn den er nå. Vi burde derfor revurdere det tallet helt uavhengig av hva som ble vedtatt i juni.

Har du noen andre løsninger på hvordan vi skal nå de som har en så lav inntekt at det umuliggjør flytting, annet enn å ta imot et høyt nok antall?

– Vi kan ikke hjelpe alle. Det viktige er at vi hjelper noen som trenger vår hjelp.

Hvis vi skal legge veldig stor vekt på at vi skal bistå de aller svakeste, kan vi ende opp med ikke å hjelpe mange i det hele tatt, nettopp fordi vi bruker masse tid og ressurser på å finne ut hvem vi skal hjelpe.

Det tallet vi må ta sikte på må være så stort at det om mulig omfatter de med størst behov for hjelp. Om vi da klarer å hjelpe de aller svakeste er ikke sikkert, men det er bedre enn å ikke hjelpe noen.

Vi er heller ikke de eneste som hjelper, men det viktige her er at vi må gjøre vår del. Hvis vi hjelper de nest svakeste og noen andre hjelper de aller svakeste, blir resultatet det samme. Så lenge flest mulig får hjelp trenger vi ikke insistere på at nettopp vi gjør den «viktigste» jobben.

Norge er ikke med i EU. Synes du likevel Norge skal ta ledelsen i krisen?

– Norge har valgt av helt andre grunner ikke å være medlem av EU. Jeg er ganske sikker på at følelsen for solidaritet med resten av Europa er lik den i andre nærliggende EU-land som i Danmark og Tyskland. Hvis vi mener at folk i Sør-Europa, som Hellas, står for en urimelig stor del av belastningen i forhold til flyktningstrømmen, er det rimelig at vi, uavhengig av om vi er medlem av EU eller ikke, stiller opp. Dette handler om hva vi i Norge føler ansvar for, og jeg tror vi føler ansvar for Europa uavhengig av om vi er medlem av en bestemt organisasjon eller ikke.

I meningsytringen din poengterer du at vi først og fremst skal hjelpe for å hjelpe. Du argumenterer samtidig for at flyktninger

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Samfunn

13

tusen nok?

Det er ikke nødvendigvis bare disse menneskene, de på vandring, som trenger hjelp. Spørsmålet om hvor mange vi totalt skal hjelpe har engasjert mange, også professor Victor Norman.

kan ha en samfunnsøkonomisk investering på lang sikt. Kan du utdype dette?

– Bare for å presisere: Skal vi hjelpe flyktningene er ikke dette for å tjene penger.

Et viktig poeng er at vi skal hjelpe for å hjelpe. På kort og mellomlang sikt kommer dette til å koste mye samfunnsøkonomisk, noe annet må vi ikke innbille oss.

Samtidig er det både i vår interesse og flyktningenes at vi sørger for at de vi tar imot blir integrert så fort som mulig. Erfaringsmessig vil mange av flyktningene ønske å bli i Norge også etter situasjonen er normalisert i Syria. Da blir det viktig, for våre nye landsmenn først og fremst, at de ikke blir gående som passive samfunnsmedlemmer i lang tid, men kommer ut i ordinært liv og arbeid så fort som overhodet mulig. Det er et viktig poeng også for de med eventuelle traumer og andre sykdommer, da disse blir enklere å

håndtere om man har en fast arbeidsplass å gå til.

Av disse grunner bør vi være villige til å bruke mye penger på å få flyktningene ut i arbeid, og på den måten integrere. Får vi det til, vil dette også i det lange løp være en god investering for oss. Hvis vi klarer å få flyktningene til å jobbe i omtrent samme omfang som resten av befolkningen, vil det være lønnsomt for oss. Hvis vi derimot ikke klarer det, vil dette utgjøre en kostnad langt inn i fremtiden, som vi har sett, og kommer til å se, flere modellanalyser på i media. Slik tallberegning vet jeg ikke om det er behov for, da folk flest vet at mennesker er en kjemperessurs så lenge de er i arbeid, og en kostnad hvis de ikke er det.

Det skal også nevnes at vi har behov for folk i storbyområdene for å få disse til å fungere godt, samt tilstrømning til lo-

kalsamfunn for at disse skal kunne overleve. Situasjonen står og faller på om vi får menneskene ut i samfunnet og inn i arbeid, eller ikke. For å sitere tidligere finansminister Erik Brofoss, «Vi lever av hverandres arbeid. Og jeg understreker hverandres, ikke andres.»

For å tilrettelegge for å ta inn flere flyktninger, mener du at man bør kunne bygge raskere gjennom at kommunene får dispensasjon fra plan- og bygningsloven.

Imidlertid, når flyktningene eventuelt finner seg nye steder, hvem skal da regulere at useriøse utleiere ikke leier ut kjellerstuer med dårlig standard på sanitæranlegg og brannsikkerhet?

–Jeg mener dette handler om at nå må vi brette opp ermene og gjøre en jobb på tross at ikke alt er på stell. Det elementære nå er å få folk bosatt og i arbeid så fort

som mulig. Da må vi godta at en del ting ikke er helt som det skal. Derimot betyr det ikke at vi i det lange løp skal godta halvveisløsninger. Hvis vi tar i bruk noen midlertidige løsninger for å få folk bosatt, må vi i neste runde sørge for at kravene vi ønsker å ha tilfredsstilles. Khrav som har blitt utviklet gjennom lange tider, som plan- og bygningsloven.

Etter Bergensbrannen i 1916, da store deler av byen brant, ble det bygd flere brakkebyer. Det står noen ganske få eksemplarer igjen, men de aller fleste ble revet så snart det ble bygd nye hus.

For å konkludere, så er forslaget mitt tuftet på at vi skal ha den standarden vi har hatt til nå på lang sikt, men jeg ser behov for en overgangsperiode nå i begynnelsen. Vi må klare å finne alternative løsninger når alternativet er å bo på gaten eller i telt.

14

Samfunn

Hva tenker du om ditt tidligere parti, Høyre, sin stilling i debatten? Er du enig i BT-kommentator Frøy Gudbrandsen om at Høyre nå for svi for lav interesse for flyktningspørsmålet og en dårlig utviklet innvandrings-og integreringspolitikk?

– Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har vært så begeistret for Erna Solberg som jeg var midt under valgkampen i år.

Jeg synes hun klart og tydelig lot være å lage en internasjonal krise, flyktningsaken, om til en valgkampsak. Dette ble en holdning som forplantet seg også hos de andre partiene. Jeg synes ikke Høyres syn på flyktningsaken skiller seg veldig fra de

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

andre partienes.

Jeg tror likevel ikke Høyre tapte på denne saken i valget, og om de så gjorde så mener ikke jeg det er spesielt interessant. De som tapte på denne saken i valget var nok de som sa det var bedre å hjelpe folk i nærområdene.

Hvis løsningen er så enkel, hvorfor ikke ta inn 1 million fremfor 100.000?

– 100.000 er ikke tatt helt ut av luften, men er likevel ikke et eksakt tall. 100.000 svarer til ca. 2 prosent av Norges befolkning. I en kommune på 10.000 vil det ikke utgjøre et stort problem å kunne bosette

200 ekstra i løpet av et år eller to. Tilbake til spørsmålet, skulle vi derimot bosette det tidobbelte, én million, skal det godt gjøres å klare dette på en gjennomarbeidet måte. Hvis vi ikke kan klare å gjøre en god jobb, så bør vi ikke prøve på det.

Foreløpig er det snakk om 0,2 prosent og dette er å legge listen alt for lavt. Det at den i dag er lagt lavt er ikke et argument for å legge den for høyt. Jeg tror 100.000 er innenfor den størrelsesordenen vi uten større problemer burde beherske. Å komme høyere enn de 20.000 vi snakker om nå gjør vi nok uansett.

Det friske antallet 100.000 var altså ikke

tatt ut fra løse luften slik noen fikk inntrykk av etter å ha lest innlegget til Victor Norman i Dagens Næringsliv. Visestatsministeren i Tyskland har uttalt at en halv million flyktninger årlig i flere år fremover er blant tiltakene de ønsker å bidra med. Skal Norge bistå med 100.000, som i følge Victor Norman er helt gjennomførbart, må dette selvsagt legges til rette for i samfunnet. Vi får håpe siviløkonom Milton Friedman ikke får rett i sin antakelse «Nothing is so permanent as a temporary government program».

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Samfunn

15

Team

Carl Friedrich Gauss GOD DAG!!!

Det har kommet spaltisten(e) for øret at den gemene student synes vi er for snille mot studentene som går på finans. Her kan spaltisten(e) bare legge seg paddeflat.

Vår innsats er lik innsatsen til studentene på finans som tar bærumspakkens storebror: FIE432 - Personlig økonomi. Alle får A, men finurlig nok er snittet C. Det skal tas i et tak i ukens spalte, så håper spaltisten(e) på tilgivelse for sine synder.

Denne uken portretterer vi Jarle Møens store far; Carl Friedrich Gauss. Gauss regnes som én av verdenshistoriens største matematikere, og har bidratt med så mye i matematikken at han kun må bøye seg i støvet for Leonard i konkurransen om å ha flest matematiske konsepter oppkalt etter seg. Vidundergutten ble født i Brunswick-Wolfenböttel (bedre kjent som Det tredje rike som aldri ble et virkelig rike, igjen er bedre kjent som Tyskland). Allerede som tenåring skrev Carl sitt første verk, Disquisitiones Arithmeticae (1798), som inneholdt en omstendelig diskusjon rundt veien til nå, og videre for tallsystemet. I løpet av de 668 sidene tar Carl med leseren på en reise gjennom alt fra elementær algebra til nye trigonometriske konsepter, alt skrevet på spaltisten(e)s morsmål - latin.

Men de virkelige store bidragene til Herr Gauss kom først da han lot blekket

flyte og skrev Theoria motus corporum coelestium in sectionibus conicis solem ambientium (1809) hvor vi finner tre særdeles interessante bidrag. Det første er estimeringsteknikken minste kvadraters metode, hvor Gauss viser hvordan feilleddet ε til Y = {yi} uttrykt ved X = {xi} (Y= α + βX + ε) er minst dersom:

Bedre kjent som vanlig regresjon, og er en av de mest brukte estimeringsteknikkene innen statistikk og økonometri. Det andre merkverdige bidraget er maximum likelihood estimation som kan bynyttes på kjente fordelinger, slik at vi kan maksimere sannsynligheten for at fordelingsfunksjonen gir oss de observasjonene vi observerer ved å endre på parametere i en kjent fordelingsfunksjon

Toppen av kransekaken er selvsagt Gauss’ tredje bidrag: Gaussfordelingen (normalfordelingen), gitt ved:

Fordelingen har mange interessante egenskaper, og den viktigste av de alle: det sies at alle veier fører til Rom. I statistikkens verden fører alle veier til Gauss - takket være sentralgrensesetningen.

Sentralgrensesetningen gir oss på magisk vis, at enhver rekke med observasjoner {s1, s2,...,sn} fra en ukjent fordeling F(.) alltid vil være normalfordelt dersom de n observasjonene trekkes uavhengig av hverandre, og n er tilstrekkelig stor. En mer presis formulering vil være

«Men Herr/Fru Spaltist(er). Jeg går finans, og skjønner ingenting av denne grensegreien! Hva kan jeg EGENTLIG bruke den til?» Veldig bra spørsmål, Jore Thonsen. Det skal vi fortelle deg: Tenk deg at den sanne fordelingen X – Bin(n,p) til ferdighetene til en student på finans følger en binomisk fordeling, som betyr at vi har en sannsynlighet, p, for at en student er flink. Hvor stor p skal være

vil spaltisten(e) nødig spekulere i. Dog kan spaltisten(e) spekulere i den approksimerte fordelingen for studentene som en samlet gruppe. La {X1,X2,...,Xn} være uavhengige stokastiske studenter. Da er sannsynlighetsutfallet gitt ved:

La μ = E(X) = 1 × p + 0 × (1–p) = p og σ = Var(X) = E(X2) − E(X)2 = 12 × p − p2.

Her drar vi den enkle overgangen gjennom SGS, og får:

Hvor Z (0,1) som gir oss den approksimerte fordelingen slik at studentenes fordelingsfunksjon er N(np, np(1–p)).

Uansett hvordan den underliggende binomiske fordelingen ser ut, vil approksimasjonen for store n være normalfordelt.

I Gauss’ verden vil det alltid være en topp med α = 0.05 i kurven, og studentene på finans kan slå seg til ro med at det fortsatt er mulig å være i toppsjiktet, på tross av underliggende fordeling!

Husk: i de blindes rike er den énøyde konge.

Beste hilsner fra Bjørn, Ståle Bull, mfl.

16

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Få orden på økonomien før helsen tar deg Bendik Folgerø og Magnus Krogsmyr, Økonomiformidlingen

Nyere undersøkelser viser at økonomiske problemer er et sterkt tabubelagt tema. Personer med økonomiske problemer kan ende opp med helseplager som angst, dårlig søvn og lav mestringsfølelse. Uten å forbedre sin egen situasjon kan en havne i en vond spiral der de økonomiske problemene bare blir verre.

Det viser seg i en undersøkelse som YouGov har gjort på vegne av BlueStep Finans at en heller prater om problemer knyttet til en eventuell kriminell fortid eller ens seksuelle legning enn sine økonomiske problemer.

Det at en anser økono-

miske problemer som såpass tabubelagt fører til at en heller ikke tar kontakt for å få hjelp.

Dette fører igjen til at problemene bare blir verre. Da kan en ofte havne i situasjoner der

dette tv-programmet har bidratt til å øke åpenheten rundt slike problemer.

I slike situasjoner der en person er preget av dårlig råd vil andre aspekter av livet også lide.

«I de fleste sosiale sammenhenger er det tilknyttet kostnader, enten det er en middag hjemme hos en venn eller en kveld ute på byen» regninger og inkassovarsler bare blir kastet, noe som er et tilfelle luksusfellen ofte tar opp. Luksusfellen hjelper personer som har havnet i økonomisk uføre,

I de fleste sosiale sammenhenger er det tilknyttet kostnader, enten det er en middag hjemme hos en venn eller en kveld ute på byen.

Da vil personer med dårlig råd

kunne føle seg litt utilpass ettersom de vet at det venter en bunke med regninger som dagens utgifter heller skulle dekket.

Noen løser dette ved å ikke bli med på slike sosiale hendelser som kan føre til at de føler seg utenfor, andre fortsetter med samme forbruk ettersom ignorerer konsekvensene midlertidig.

Med en gang en merker at en sliter med økonomien er det dermed viktig å ta grep. Går en først med underskudd uten å erkjenne dette har forbruksmønsteret en tendens til å etablere seg som en vane. Dette fører igjen til at en bygger opp gjelden istedenfor å betale den ned, høy gjeld fører gjerne med seg høye

renter. Det blir vanskeligere å komme seg ut av problemene og det krever gjerne mer å kontakte hjelp. Når det kommer til økonomiske problemer gjelder det gode gamle ordtaket: bedre føre var enn etter snar!

Job satisfaction Salary and the economy Amir Hosseini – GEP Member, ENE Profile

All of us have at some points in our lives turned back and look at the route we have taken so far and wonder if we truly followed our passion in life. Not surprisingly, most of the people give up on what they find themselves “truly passionate” about, for better or for worse. There are many excuses and various reasons to justify that, such as “finding a dream career is only a matter of luck”, “those who make money out of their passion are geniuses” or even maybe “expecting to find a passion in life is naive and one should stick to his/her plans”!

Well actually, these are all some mature logical reasoning that have a base in reality, and are carefully considered decisions that stem from the fear of failing.

After all it is such a dangerous

recommendation to youngsters that “money will follow if we do what we love”!

Assuming that all sorts of creativity has the capability of being monetized and turned

something that could be turned into a profitable business. The story of artists who struggle to make money is familiar in this context. A passion for art usually comes with financial diffi-

“Apparently following your passion in making decisions for your future career wouldn’t necessarily be a wise plan if you seek a rather financially stable life”

into a business in today’s economy is false. Of course there are some rare cases that people actually followed their passion and made a big fortune, but one can always argue that they were just lucky that their dream career is

culties. A survey in 2012 shows that those who studied visual and performing arts in college, averaged a starting salary of just $33,800 compared to $41,900 for history majors (!) and more than $70,000 for those in finance

(Chayka, 2014). Another study in 2013 found that artists broadly defined as those working in creative, cultural fields ranging from journalism to theatre and music are often more satisfied with their job than non-artists (JACOBS, 2013). Apparently following your passion in making decisions for your future career wouldn’t necessarily be a wise plan if you seek a rather financially stable life. Young generations who will be tomorrow’s labor force, usually will be well informed of this situation and soon have to face a difficult decision and choose their future career path. Question that remains in mind is which path should be chosen over the other? Passion over money? Financial stability over higher job satisfaction?

Dream career over higher salary?

But there’s no doubt that each one of these paths and young generation’s perspective on them, shapes the future of the labor force structure, quality of work and success of the businesses and ultimately the economic prosperity.

PS: The GEP-article written in K7 Bulletin in edition 9 was also written by Amir.

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Samfunn

17

`Murica Haakon Resaland magasin@k7bulletin.no

Det viktigste for et godt demokrati er en godt informert befolkning sa Churchill.

Egentlig ikke, men han kunne sikkert sagt det, eventuelt kunne en annen viktig person ha sagt det. Dessverre for USA er kildene til informasjon så tett av bullshit at knapt noe forståelig kommer gjennom.

Her er en rask gjennomgang av de største og mest innflytelsesrike mediainstitusjonen i «The greatest country god ever gave man».

CNN Den mest anerkjente og den minst hensiktsmessige skakkjørte 24-nyhetsselskapet i USA. Der hvor MSNBC prøver å henvende seg til venstresiden og FOX NEWS til de tilbakestående, har CNN prøvd å være politisk uavhengig.

Denne politiske uavhengigheten i et så politisk splittet land har gjort at CNN dekker ukontroroversielle saker som fly som forsvinner, barn i bobler og Justin Biebers arrestasjoner. Når de først prøver å dekket noe politisk skal det være så teknologiske som mulig, samme hvor ubrukelig og idiotisk det ser ut.

Teknologiavdelingen i CNN virker som de kunne tatt rådet fra Jurassic Park hvor Jeff Goldblum sier “Yeah, but your scientists were so preoccupied with whether or not they could, they didn't stop to think if they should” MSNBC Denne nyhetskanalen prøvde å være en liberal nyhetskilde og motstander til Fox News konservativisme. Etter flere år med sviktende seertall forlot de Fox News-modellen og har heller fulgt CNN-modellen, med uavhengige og mer «hard news». De greide jo ikke få til Fox-modellen, hvorfor ikke prøve en modell som allerede har sviktet. Genialt.

NBC En av de mest anerkjente og respekterte nyhetskanalene i USA er NBC. Sammen med MSNBC blir de ofte kritiserte av konservative for å være en del av the liberal «main stream» media. De har nylig gjeninnsatt Brian Williams som tidligere i år ble permittert da det ble funnet ut at hadde løyet om situasjoner han som journalist hadde dekket. Den slags reportasjer burde holdes der de hører hjemme, på Fox News og i Bulle.

Fox News Fox er muligens det mest underholdene av alle TV-nettverk. Ikke bare har de Simpsons og Family Guy, i nyhetsavdelingen har de også konservative ledende talsmenn som kan være en fryd å se på. Ledet av Sean Hannity, Bill O’Reiley og andre «journalister» sprer de konservativ propaganda på en evig mer absurd måte. I sin reaksjonære iver etter å få en republikaner til makten, for Bush sitt regime var så rosenrødt, har de kontinuerlig prøvd å stemple Obama som en sosialistisk muslim, født i Kenya og oppvokst på Marx og Lenin. Som den konervative bautaen er nyhetskanalen en sterk støttespiller til det republikanske partiet og alt den står for. Global oppvarming er en myte, abort er mord, fattige mennesker ødelegger økonomien og USA er verdens beste land.

Comedy Central Comedy Central er ikke egentlig en nyhetskanal, men på grunn de mer tradisjonelle kanalenes ubrukelighet, samt Jon Stewarts vittighet og humor, har kanalen fått en prominent rolle i det amerikanske nyhetsbildet. Gjennom politisk satire har komikere som inntil nylig Jon Stewart og Steven Colbert stått i brodden for å latterliggjøre politikere og andre nyhetskanaler. Nå som Jon Stewart har lagt opp og Steven Colbert har tatt over David Lettermans rolle på The Late Show er det usikkert om denne kanalen kommer til å greie å opprettholde sin stilling som en maktaktør i det amerikanske valget slik

som den tidligere har vært. Hvis Trevor Noah, som har tatt over Jon Stewarts rolle som leder for The Daily Show feiler forsvinner ikke bare et underholdene komiprogram, men også en av USAs mest pålitelige kilder til informasjon.

Sport

5. Kullskroppe

5.kullsshow 2014. Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

Skal du stå på scenen under 5.kullsshow, men føler deg ikke helt klar? Kanskje det er blitt litt for mange six-packs innabords til at rutene på magen synes? Eller henger ikke rumpa helt som du skulle ønske? Fortvil ikke! Det er fortsatt håp.

Håpet kalles «deffing».

Marie Borg nyhet@k7bulletin.no Å deffe går ut på å gå ned i fettprosent uten at det får konsekvenser for muskelmassen.

Begrepet har blitt mer og mer allmennkjent med fitnessbølgen.

Som mange vet er hvordan du trener og hva du spiser essensielt for hvilke resultater du får. For å bli deff er det enda et element som kan brukes, nemlig vann.

Dette skal sørge for at du får

5.kullskroppen på bare 5 dager.

Trening For å få til deffingen er det viktig å kombinere cardio og styrke i treningsøkten. Cardio gjør deg ripped, mens styrkeøkten sørger for at du blir strammere i fisken eller bola. På hver av aktivitetene kan du bruke mellom 30 og 60 minutter. En økt på til sammen to timer kan for mange bli i det

meste laget. En til en og en halv times trening holder i massevis for de fleste.

Lurer du på hvilken rekkefølge dette skal foregå og hva du skal bruke mest tid på er en tommelfingerregel at; hvis pondusen på magen den største skavanken så er cardio det viktigste elementet og skal derfor gjøres først og mest. Sliter du med hengerumpe eller fyrstikkarmer er det styrketreningen som burde prioriteres.

I cardiodelen kan du gjøre den type aktivitet du føler deg mest komfortabel med, men jogging/løping sies å være den mest effektive formen for cardio.

Arbeidet bør foregå kontinuerlig. Intensiteten skal være på et moderat til høyt nivå, altså et tempo som ville gitt deg problemer med å holde i gang en samtale med Victor Normann.

Trener du styrke til vanlig eller har trent mye styrke før

kan du kjøre ditt vanlige opplegg denne uken. Det vil være lurt å legge lista litt lavere enn hva du pleier under styrkeøktene, da du også skal trene cardio og

forandre litt på kostholdet denne uken. Har du lite erfaring med styrketrening kan du gå for et fullkroppsprogram. Du må for så vidt gjerne gjøre dette om du

Et utvalg styrkeøvelser (1), (2), (3) – vanskelighetsgrader, der 3 er vanskeligst.

Bein: (3) Knebøy, markløft, (2) Benpress, glute bridge, bulgarsk utfall, (1) Froskehopp, leg extension, leg curl.

Rygg: (3) Hang-ups,(2) Roøvelser, nedtrekk, (1) Rygghev Bryst: (3) Benkpress, skråbenk (2) Flies, push-ups Skuldre: (2) Arnold press, facepull (1) Sidehev Armer: (2)Biceps curl, dips, triceps extension (1)Push-down Mage: (3)Roll-outs, bensenk (2)Benhev (1)Crunchies (de samme øvelsene kan gjøres min i skråvarrainter) På YouTube finnes det et hav av videoer som viser deg hvordan en øvelsene skal og ikke skal utføres.

en på 5 dager er erfaren også. Fullkroppsprogram er veldig undervurdert, særlig blant gutter. Det er ikke vanlig å trene samme muskelgruppe flere dager etter hverandre, men for denne uken gjørs et unntak. Intensiteten til styrkeøktene blir derfor viktig å variere.

Kosthold Som alle vet er vann livsviktig.

Det du kanskje ikke visste er at vann også er et livsviktig element for å få 5.kullskroppen på plass. Å tømme kroppen for vann er lønnsomt når man skal bli deff.

Salt, sukker og carbs binder

vann. Derfor bør du unngå mat med høyt innhold av salt og sukker denne uken i tillegg til å redusere andelen med carbs i måltidene. Bearbeidet mat som for eksempel butikk-bakverk, kjøttdeig, pølser, grandiosa og lignende er skjulte saltbomber.

Med andre ord: hold deg langt unna dette de kommende dagene. Et annet tips er å unngå gjærbakst da dette kan gjøre deg oppblåst.

Hvor mye mat du skal konsumere er selvfølgelig veldig individuelt. Ved å tømme kroppen for vann, endre kostholdssam-

mensetningen, kutte ut søtsakene og trene cardio vil det for mange allerede gi god effekt.

Hvis du har litt ekstra å ta av, kan du vudere å kutte ned på det generelle matinntaket, men for all del spis!

Rundt to timer før showtime kan du velge å innta et måltid som er rikt på karbohydrater (f.eks. kylling, brokkoli og ris) og ta nytte av saltbøssa i tillegg til å øke vanninntaket. Dette skal få musklene til å se ekstra store ut. Å få dette til kan være vanskelig.

Du bør derfor vurdere om dette er en risk som er verdt å ta.

35%

Meat:

Tirsdag Vanninntak: 3 liter Styrke: Fullkropp - tungt Cardio: 30-60 minutter løping.

Onsdag Vanninntak: 2 liter Styrke: Fullkropp - lett Cardio: 30-60 minutters løping

Fredag Vanninntak: 1,5 liter vann Cardio: Løp/gå/krabb opp Stoltzen Tilleggsaktivitet: 30 minutter med badstu i Lehmkul.

15% 50%

Mandag Vanninntak: 6 liter Styrke: Fullkropp - middels Cardio: 30-60 minutter løping.

Torsdag Vanninntak: 1,5 liter vann Styrke + cardio: Tabata (18.00 på SiB)

Tallerekendiagrammet

Carbs:

Forslag til opplegg:

Fullkornspasta, fullkornsris, bulgur, bønner, poteter.

Kylling, svinekjøtt, laks.

Lykke til!

NB! 5-kullsshowkroppen er ikke en helårskropp.

Et slikt regime egner seg ikke til hverdags.

Greens: Brokkoli, gulrøtter, spinat, epler, paprika, erter.

Tips: #1 Kombiner cardio og styrketrening. #2 Unngå matvarer med høyt salt og/eller sukkerinnhold. #3 Ta solarium eller bruk selvbruning. #4 Ta push-ups/knebøy før showtime for ekstra pump. #5 Ha ellevill selvtillit på scenen.w Eksempler på andre matvarer som med fordel kan være en del av kostholdet: Skyr, kesam, cottage cheese, nøtter (uten salt), havregrøt, kalkunskinke, leverpostei, knekkebrød.

Foto: Rebekka Davidsen, Foto NHHS

Foto: TIm Radtke, Foto NHHS

20

Sport

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Storeslem for NHHI i fotball-NM NHHI Fotballrypene slo til med dobbeltseier, og er kvalifisert for EM. FK tok samtidig en solid andreplass i herreklassen Tekst: Oda Aspebakken Sværen

Forrige helg ble student-NM i fotball arrangert i Sogndal. NHHI stilte med et herrelag og to damelag, som leverte svært gode resultater. NHHI Fotballrypene var sikret seier, og EM-plass, allerede før finalen startet.

- Høydepunktet i NM var når begge lag spilte semifinaler på baner ved siden av hverandre, i det dommeren blåste av kampen og vi skjønte at de andre også hadde vunnet. Feiringen tok vi midt mellom banene og jubelen sto til taket, forteller Emilie Finnevolden, leder i Fotballrypene.

Høyt nivå på lagene Fotballrypene stilte med to jevne lag til turneringen, og i finalen måtte det ekstraomganger til for å skille dem.

Det ene laget vant til slutt 3-1. Selv om laget endte med dobbeltseier, var veien frem til finalen slett ikke lett.

- Nivået var ganske høyt, begge lag hadde slitekamper som kunne vippet begge veier, hvor absolutt ingenting var gitt før dommeren blåste av kampen, forteller jentene.

I semifinalen møtte begge lag et lag de hadde spilt uavgjort mot i gruppespillet. Fotballrypene 1 vant 2-0 mot Studentspretten, fra Sogndal, mens Fotballrypene 2 vant en spennende kamp mot Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) 2-1. Treningsansvarlig Marte Hoff trekker fram flere grunner til de sterke resultatene.

- Vi har mange gode spillere som kan avgjøre kamper og få svake ledd. Innsatsen upåklagelig og vi løp mest når det gjaldt, i tillegg er konkurranseinstinktet sterkt blant jentene. Vår kjære rypesjef, Emilie Finnevolden, utmerket seg som vanlig, og ble kåret til turneringens beste jentespiller av arrangøren.

Feirer jubileum med EM Med seier i NM skal Fotballrypene representere Norge i

EM i 2016, som finner sted i Kroatia. Samtidig skal laget feire 10-årsjubileum. Fotballrypene er sikre på at EM blir kjempebra og gleder seg allerede.

- Å representere Norge i student-EM blir en opplevelse for livet. Vi er veldig spente på nivået, og må nok legge inn litt ekstra EM-trening før sommeren. At det sammenfaller med jubileet er jo absolutt ikke feil, ingenting er vel bedre enn å krone jubileet med et godt EM. Men før det skal vi jakte seriegullet.

Til daglig spiller Fotballrypene i en 7er-serie, og ikke i bedriftsserien som tidligere år. Laget tok sommerferie på toppen av tabellen, men på grunn av at flere lag trakk seg ble to avdelinger slått sammen.

- Vi ligger nå på 4. plass med to kamper mindre spilt, og har virkelig som mål å klatre på tabellen.

Nesten for FK NHHI FK hadde også ambisjoner om å stikke av med seieren i NM, men det ble bare med nesten. Etter en meget god semifinale, ble det tyngre i finalen.

- Vi leverte en meget solid forestilling i semifinalen, mot et godt lag fra Sjøkrigsskolen, der det meste klaffet.

Jeg tror den prestasjonen kostet mye både mentalt og fysisk, som vi fikk igjen med renters rente i finalen kun 90 minutter senere, forteller Jørgen Vara Skogholt, leder i NHHI FK. FK ledet finalen 1-0 til pause, men Studentspretten snudde kampen like før slutt.

- Finalen bar tydelig preg av at det var to slitne lag som møtte hverandre, lavt tempo og stillingskrig var stikkordene. Studentspretten utlignet på en overgang og fikk tydelig energiinnsprøytning av dette. De utnyttet momentet, og avgjorde finalen få minutter før kampslutt, forteller Skogholt.

Sikter oppover på tabellen Normalt spiller FK seriespill i regi av NFF, og ligger for øyeblikket på syvendeplass i 4.divisjon Hordaland. Laget har, ifølge Skogholt, ambisjoner om å havne høyere oppe på tabellen.

- Vi har en kamp mindre spilt enn resterende lag, så vi sikter oppover på tabellen i innspurten. Det er en utrolig jevn divisjon med kun 6 poeng opp til tredje plass.

Skogholt mener turen til Sogndal har vært et godt avbrekk fra en høstsesong preget av tøft kampprogram, lange borteturer og utskiftninger i troppen.

- Deltagelsen ga absolutt mersmak, selv om det var litt dårlig sportslig organisering. Turneringen har definitivt bidratt til at vi har blitt en sterkere enhet, og jeg tror derfor vi vil bite fra oss på slutten av sesongen og forhåpentligvis klatre på tabellen.

Resultater NHHI Fotballrypene

Resultater NHHI FK

Gruppespill:

Gruppespill:

NHHI Fotballrypene 1 - Dragefjellet 3-0 NHHI Fotballrypene 1 - Studenspretten Tigers 3-0 NHHI Fotballrypene 1 - TSI 1-1 NHHI Fotballrypene 2 - Studentspretten Lions 0-0 NHHI Fotballrypene 2 - HiBI Damefotball 6-0 NHHI Fotballrypene 2 - Fornybar Hissi 3-1

NHHI FK - Studentspretten 2 1-0 NHHI FK - Studentspretten 2 1-0 NHHI FK - Krigsskolen 5-0 NHHI FK - Krigsskolen 0-0

Semifinaler:

Semifinale:

NHHI Fotballrypene 1 - Studentspretten Lions 2-0 NHHI Fotballrypene 2 - TSI 2-1

NHH FK - Sjøkrigsskolen 2-0 (2 x Oscar Lopez Borgersen)

Finale:

Finale:

NHHI Fotballrypene 1 - NHHI Fotballrypene 2 3-1, e.e.o

NHH FK - Studentspretten 1 1-2 (Kristian Moldvær)

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

Sport

21

Lises treningsspalte: Anbefalt treningsapp Hvem sa at man ikke kan kjøpe seg venner? For 29 kroner i App Store kan du både investere i egen helse og sikre deg en treningskamerat av ypperste klasse på samme tid. Løp og kjøp, bokstavelig talt!

Lise Gaupset

I forrige treningsspalte var pauser gjenstand for diskusjon, og budskapet var kort og godt viktigheten av å ikke slurve med pausene. Et godt hjelpemiddel kan være en god, gammeldags stoppeklokke. Hvis du derimot vil ta din stoppeklokkebruk til nye høyder, er kanskje Tabata Pro noe for deg. Tabata Pro kan benyttes til alle slags typer intervalltrening, men kommer desto til sin rett når det gjelder trening med mange repetisjoner og korte pauser (eksempelvis tabata eller gerilja, som jeg kommer tilbake til i en senere spalte). I appen kan du registrere antall repetisjoner og serier/sett, samt pauser og seriepauser.

Appen forteller deg gjennom lyder og/eller en mekanisk Tabata-stemme når du skal begynne på neste repetisjon og når du kan ta deg en pust i bakken.

Du er stoppeklokkefanatiker og fortsatt ikke overbevist? Hva er det som gjør Tabata Pro så mye bedre, spør du kanskje. Vil det ha en positiv effekt på treningen min å bruke Tabata Pro fremfor stoppeklokke? Vel, jeg tør påstå at svaret er «ja» på enkelte treningsøkter. Å ha et hjelpemiddel som holder orden på antall repetisjoner og serier frigjør tankekapasitet. I sin tur vil det føre til at du kan bruke kreftene dine på nettopp det fysiske, altså selve treningen. Dette fremfor å tenke på hvor lang pause det er til neste serie benkpress, eller å telle på fingrene for å finne ut hvor mange intervaller du har igjen til seriepausen.

For min egen del har jeg erfart at det får meg til å prestere bedre, enten det er i form av raskere løpstider eller tyngre løft. Tradisjonell og nyere forskning (og samtlige idrettsstjerner) underbygger dette gjennom å vise at tilstedeværelse under treningen har mye å si for prestasjonene. I tillegg er Tabata Pro nådeløs gjennom å minimere muligheten for slurv. Uten den kan du fint «glemme» siste repetisjon, hvis du er usikker på hvor mange løp du faktisk har gjennomført. Derimot, benytter du Tabata Pro, og ennå ikke har hørt Tabata-mannen proklamere ”final rest”, så vet du innerst inne to ting: 1) Du har en liten jobb å gjøre.

2) Du er snart ferdig med helvetet.

Nå skal det sies at en stoppeklokke er bedre enn ingenting, og hvis du, som meg, hater å løpe med iPhone, er stoppeklokke tidvis eneste alternativ. Skal du derimot trene kondisjon innendørs, noe som blir mer og mer aktuelt jo mørkere og kaldere det blir, er Tabata Pro genial. Dette enten du skal trene på ergometersykkelen, ellipsemaskinen eller tredemøllen. Og er du heller ikke så kresen på iPhone på armen, kan appen være fin å bruke ved 45-15-intervaller med headset (for ikke-løpsinteresserte er dette 45 sekunders løp og 15 sekunders pause).

Med ønske om mer tilstedeværelse og struktur på trening nå i høst!

Lises treningsbakgrunn: • Tidligere langhekkeløper.

• Kurs i Crossfit Level 1 og Militær fysisk trening del 1 og del 2.

Report on TEDx Tekst: Ronan Poirier Coutansais Foto: Alicja Piotrowska and Vilde Koch Fredriksen, Foto NHHS It’s not useless to remind the purpose of TED (Technology, Entertainment, Design). It is a global set of conferences under the slogan “Ideas worth spreading” where speakers talk during 20 minutes. I can already assume that the event fulfilled its goal successfully. I think we are more or less receptive to ideas depending whether we identify ourselves to one or another speaker. Thus, it is also good to keep in mind that my report is obviously biased and that people would perhaps focus in other points in one speech. Now that the framework is set I can try to report the best as I can.

The TEDx Bergen chose the theme: “the (Im)possible redefined” to try to revel how human put themselves boundaries in their heads. All speakers had this in common, they faced the challenge of imaginative human boundaries and they simply pushed boundaries a bit further. The day was divided in three sessions with three speakers each.

Technological Leaps !

John Barrett is a Director of the Nimbus Centre at Cork Institute of Technology where research focuses on real world applications of the Internet of Things. So we can simplify that in saying that Mr Barrett is a specialist in new technologies. He reminded us that some obvious habits, uses, for us today were not before. “159 000 000 results in 42 seconds should be impossible!” he said.

Today more and more stuff are connected and it seems that nothing cannot be. All the data generated can change our lives. And I think this is all the purpose of his speech, the research in technologies has to be ambitious and not simply be to add “gadgets” to our lives. For example, data could allow us to be aware of where food would be needed in the world and where it would be in surplus, thus wasted would be prevent.

22

Magasin

Reindun Schlanbusch is doing research on green buildings in the environment group at SINTEF Buildings and Infrastructure and in the Research Center on Zero Emission Buildings (ZEB). In her speech she showed us how she was trying to push boundaries of emission or I should say “non-emission” in building sector. When we are only thinking about reducing gas emission in our

daily life by conducting an electric car or by lowering the heat in our houses, she is trying to eradicate emissions at the source. Indeed she adds two points: eradicate greenhouse gas emission from the very raw materials of houses (we could extend this to cars…) and even producing clean energy. The issue of raw materials is actually the most difficult part but, as she is trying to make us realize, it is possible! Projects already exist and the industry begins to change…

The movie Interstellar suggested that somehow humans had lost their explorer spirit. Christopher Hoftun is none one of those. Indeed, he is co-founder of the Mars Institute Norway and Principal Investigator for PlasMars, Zaptec & ESA. He began its speech asking “Are we alone in the universe?!”. If he did not answer the question, he showed us that research on Mars, on the moon or on asteroids is promising. The next years, research will in particular focuses on drilling. Indeed drilling could allow humans to better understand origins of life in making new discoveries beneath the surface. Exchange of material might have happened between Earth and Mars billions years ago. For life to appear, three ingredients are needed: organics, liquid water and energy force. Conditions in Mars are not very welcoming and even the simple fact of drilling demands to push boundaries far. Mr Hoftun is contributing for this to happen. And I am looking forward to have results in his field!

Daring to redefine !

If the first part showed us great technological leaps and how this contributed to push boundaries, the second session focuses on boundaries that we cannot really see or even imagine. Humans often build boundaries in their minds and this can sometimes put a brake on “moving forward”. As a consequence this part is much harder to report!

You could wonder why a Norwegian rap-duo is speaking in this session. But it turns out that the choice for KUUK’s speech is really relevant. In a way they face human mind boundaries. If there songs are not about feminist fight, they were here to tackle some prejudices they face constantly in the “male dominated rap world”.

They gave a large panel of examples. Some of it concern language. It goes from “when boys are in collaboration with a team to make their show, girls, are helped…” to “we are rappers and not female rappers”. To a large extent, prejudices are about their bodies. They insisted that it is obvious that artists need to express themselves also with their bodies. Males as females. And females should not be more limited in this use than males. When girls dance, it is too often associated with “tool” and “stupid”. So they push boundaries in trying to ensure that girls and men are (or will be) equal to enter the music.

Sanna Sarromaa is a former researcher and liberal politician but she is still a feminist and a historian. She was here to tackle the politically correct that is present in our societies and at the same time she reminds us that we have to think by ourselves, above all while reading newspapers that can be really manipulators. The boundaries she faced are very treacherous and she paid the price, medias in Norway attacked her. “In Norway: freedom of speech only if you talk about politically correct” Her message is that in willing a society so equal and so perfect we forget some verities and are behaving wrongly. She faced the example of a disabled child who was in a class with normal children, but it resulted, according to her, in much harm than good for this child,

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

x Bergen event

the purpose of this might only have been for equality reasons. Perhaps the reality of his disease had been somehow denied. We don’t need to stick to this example, I think she tried to tell us to beware of politically correct.

T. Michael showed us how he succeeded in thinking differently. The fashion designer (surely in Norway), saw the “beauty of the rain” rather than the opposite and we can now see this beauty in his creation. Indeed his cloths are not only waterproof but also handsome. He wanted (and he still trying to improve!) to make this moment that everybody is fleeing a little more “crazy”.

The power of the possible!

I have to admit that Kristian Harby is the one who inspired me the best. The founder and leader of PictureAid managed to associate his passion, the photography, with helping people in need. In his case, the think that drive him is “Picture are powerful”. During his trips all other the world he met joyful children with dreams, unfortunately dreams that often can only been realized thanks to education. And we do not all have the luck to have free and mandatory education. So he decided to take pictures of them, beautiful pictures

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

showing brotherhood and happiness that if you buy, you contributes to finance education for them. This year already 50 children benefited from this. Putting one’s talent to the service of others… Beautiful !

Sunniva Johanne Rose is a Norwegian physicist and blogger. She researches the use of thorium in nuclear power plants. His research is quite astonishing and it gives an original point of view about nuclear plants and nuclear weapons. She taught us that in the world there were up to around 40 000 nuclear weapons (nuclear warheads) and this amount was reduced to 16 000 today thanks to the “Megatons to Megawatts program” between 1993 and 2013. Indeed physicists allowed to transform Russian nuclear weapons into nuclear fuel for The States.

In the same spirit, Sunniva thinks today that thanks to the thorium (associated with uranium or plutonium) we can produce more fuel than we burn. The thorium would work as a “fertilizer” of energy. This would result in much more less waste in the nuclear plants. Don’t hesitate to look for more scientific details on the web !

The last speaker of the day was the General Manager at Mud Jeans Skandinavia AS, Mike Dongelmans. “Mud Jeans” produce and sell sustainable everyday fashion made of environmentally friendly, organic (GOTS certified), or recycled cotton with the goal to change the fashion industry to become circular, sustainable and ethical. Problems today with the cloth industry are pesticides and insecticides, labor and waste. With labor you have to understand child labor or that people work a lot for a salary of misery. Today we hear a lot about sustainability but it is good to meet someone that is actually running a sustainable business. He seems to have tackle this three problems altogether. He shows us that it is possible ! In his firm, the “cotton product management”, that is to say create new fibers from older cloths, is essential and we can only hope that this way of management will spread in all the clothing industry.

We can only wish that all this ideas will incite people to push further the boundaries to make the world a better place to live. I think the team of TEDx Bergen managed to organize an event worthy of TED name and spirit!

Magasin

23

Beautiful moments from Sogn & Fjordland

2

1

4

3

5

1.Anh-Tuân Légaré 2. Alicja Piotrowska 3. Alicja Piotrowska

4. Chiara Volpicelli 5. Maha Malik 6. Åse Heidi Taule-Aasen

7. Alicja Piotrowska 8. Maha Malik 9. Alicja Piotrowska

6

10. Alicja Piotrowska 11. Henrik Kristian Eikefjord 12. Åse Heidi Taule-Aasen

7

9

8

10

11

12

KARRIERE I SELMER? SØK FASTE STILLINGER OG INTERNSHIP

SØK FØR: 20.10.

INTERNSHIP-INTERVJUER: 22.10.

Fast stilling – som analytiker i Selmer blir du raskt involvert i alle faser av et prosjekt slik at du tidlig får muligheten til å utvikle god forretningsforståelse. Vi søker analytikere til oppstart i august 2016.

Internship – vi tilbyr løpende internship med fire ukers varighet. Ordningen er vår viktigste rekrutteringskanal og gir deg verdifull arbeidserfaring fra et unikt tverrfaglig rådgivningsmiljø. Vi søker internshipkandidater for opphold vår og høst 2016.

Registrer søknaden på selmer.no/karriere eller lever den til oss på stand.

Møt oss på stand 21. oktober.

Teoretisk er du god. Vi tenker annerledes for å gjøre deg best.

K7 Magasin

Jon Fredrik Baksaas Portrett: Jon Fredrik Baksaas Anmeldelse: BIFF Fruene serverer: Eplekake Tett p책: Philip Paust

Navn Jon Fredrik Baksaas Alder 60 책r Jobb: Nylig avg책tt konsernsjef i Telenor. Fortsatt ansatt i en rolle som r책dgiver. Formann for GSMA (den internasjonale organisasjonen for mobilselskaper) Aktuell med Lehmkuhlforelesningen 2015

Konsernsjefen I anledning Lehmkuhlforelesningen fikk jeg møte Jon Fredrik Baksaas og få et innblikk på hvilke tanker som spinner i hodet på en fersk eks-konsernsjef.

Tekst: Jens Ludvig Haaland magasin@k7bulletin.no Foto: Benoit Ouellet, Foto NHHS

Endelig er han tilbake på NHH. Jon Fredrik Baksaas har ledet den utrolige reisen fra å være en nasjonal tungvekter til å bli et multinasjonalt selskap med flerfoldige kunder. Det er en fornøyd Baksaas som sitter i intervjurommet. Han tenker umiddelbart tilbake til sine studiedager.

- Da jeg gikk inn her på bygget i morges, fikk jeg et skikkelig flashback til sensommeren i 1975, da jeg gikk inn her for første gang. Det så ganske annerledes ut den gangen. De nye bygningene var jo ikke her blant annet.

Det er rart å tenke på at det er hele førti år siden.

Ung og internasjonal Jon Fredrik Baksaas er født i Skien, og bestemte seg tidlig tidlig for at studiestedet skulle bli Handelshøyskolen.

- Jeg vet ikke helt hvorfor, men sånn ble det. Jeg hadde en fantastisk studietid på NHH. Jeg startet to år etter gymnaset, var blant annet i militæret før jeg begynte. Det var et fint tidspunkt å starte på. Jeg ville ikke gå rett fra skolen.

Baksaas beskriver fire flotte år på NHH. Som tidligere Bullist og en aktiv fotballspiller.Skrubbsår fra Stemmemyren grus og trykksverte fra K7 Bulletin var blant høydepunktene. Baksaas innrømmer likevel at han var på nippet til å studere mer etter NHH, og satt alene på lesesalen og leste juss sensommeren da han var uteksaminert som siviløkonom. Fristelsen til å søke jobb ble likevel for stor.

- Jeg søkte fem jobber, kom på intervju på fire og fikk tilbud fra to. Det vil jeg si var ganske bra uttelling. De jeg fikk fikk tilbud fra var DNV (Det Norske Veritas) og Saga Petroleum. Jeg valgte DNV og fikk en fantastisk start der. Jeg var veldig ivrig på å jobbe og synes det var gøy å komme inn i en så internasjonal virksomhet.

«Jeg tror det er viktig å være opptatt av den jobben man har til enhver tid, og ikke den jobben man vil ha».

Baksaas startet den internasjonale karrieren i DNV. Tre år i Japan ga ham en kulturell forståelse han har fått god bruk for i etterkant. Han forteller at oppholdet i Japan gjorde at han ønsket å jobbe internasjonalt, også i fortsettelsen. Da passet Telenor perfekt. Nå er tiden som

konsernsjef over. Baksaas har fremdeles jern i ilden.

- Jeg er både ansatt og har timeplan fortsatt. Nå bidrar jeg til staffetpinneveksling mellom meg og Sigve Brekke, som har overtatt jobben som konsernsjef. Han kommer jo internt fra, så dette er jo ikke noe overraskelse for han.

Det er jo en del ting han må sette seg inn i uansett. Så jeg bidrar litt på den fronten denne høsten. I tillegg er jeg også styreformann i den internasjonale industriorganisasjonen for mobilselskaper (GSMA). Den rollen er jeg valgt til ut 2016, så jeg kommer også til ha en tilknytning til Telenor gjennom neste år.

Mulighetene kommer NHH-studenter flest ønsker lederroller. Jon Fredrik Baksaas har hatt en slik rolle i mange år. Vi spør ham om hvordan karriereveien skal være for å bli en leder, og til slutt konsernsjef i Telenor.

- For det første tror jeg ikke at det går an å planlegge at man skal bli konsernsjef i Telenor. Jeg gjorde hvertfall ikke det. Jeg tror at hvis man planlegger det, så er det den sikreste måten å ikke bli det på. Jeg tror det er viktig å være opptatt av den jobben man har til enhver tid, og ikke den jobben man vil ha. Så går det sikkert an å legge en karriereutvikling for å så være åpen for muligheter som kommer underveis. Muligheter kommer underveis dersom man gjør en god jobb, og klarer å kommunisere med medarbeidere. Da vil man bli lagt merke til. I hvert fall i store organisasjoner.

Baksaas forteller at store organisasjoner på en måte har blitt hans mantra. Å få team til å fungere, og å få energien i et team til å gå i samme retning er viktig for ham. I tillegg understreker han viktigheten av ikke å gå for lenge i diskusjoner og til og med konflikter. Dette mener Baksaas er essensielt for et team.

Telenor har gått fra å være en nasjonal kjempe til en internasjonal telegigant. Han beskriver reisen til det asiatiske kontinentet som en lang reise; en reise som ikke har vært helt uten problemer.

- Utad mot partnere og andre har det jo vært mye rariteter, men det er ikke så rart når man deltar i en internasjonal business som har gått fra null, til å være en komma fem til to prosent av global GDP. Det er vel mye fordi man er med på å skape store verdier i andene man er involvert i, men vi kontrollerer stort sett bare 25 prosent av de markedene vi er i. Så det er andre aktører på banen som også kan medføre utfordringer. Konflikter er nesten uungåelig.

Baksaas mener man må være bestemt når det trykker

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

som verst.

- En ting som hele dette her har lært meg, at hvis ikke du er til stede og står opp for dine synspunkter og din strategi, så er det ingen som vil gjøre det for deg. Ingen andre vil hjelpe deg med å få oppmerksomhet rettet mot ditt problem, det må man gjøre selv. Hvis man ikke er tilstede, så blir du marginalisert. Raise your flag, raise your oppinions, raise your voice. Det må til for å få resonans hos de som beslutter lokalt.

«Raise your flag, raise your oppinions, raise your voice.

Det må til for å få resonans hos de som beslutter lokalt».

Ut i verden - For det første tror jeg ikke vi lenger kan si at vi er en norsk organisasjon. Vi kan si at vi er en organisasjon med utgangspunkt i Norge, med en bedriftskultur som bygger på nordiske tradisjoner. Likhet for alle, transparens, demokratisk livsform og respekt for individene.

Dette er ganske sterke verdier, som også våre kollegaer setter pris på, for de ser at de blir tatt på alvor. Det mener vi er en rekrutteringsfordel i det lange løp. Men det å utvikle business i utlandet må gjøres på lokale premisser, men har man med seg disse holdningene er det et godt grunnlag.

Baksaas forteller at Telenor er en stor sysselsettingsfaktor, også i utlandet. I Myanmar har Telenor rekruttert 650 mennesker, og to-tre tusen driver med distribusjon.

- Når man legger sammen de tingene, så ser man verdiene av en bedriftskultur.Myanmar er trolig den beste sammenskruingen av en ny organisasjon som har skjedd raskest og med størst effekt.

Den første dagen Telenor åpnet tjenester i Myanmar fikk Telenor 500 000 nye kunder på én dag. To ganger befolkningen i Bergen by. Alle disse kjøper sim-kort og tar det i bruk i løpet av én dag. På tolv måneder har Telenor fått tolv millioner kunder i Myanmar. Nyfikenheten og nysgjerrigheten har plutselig blitt satt i spill.

- I Myanmar bruker de mobilen mer til internett en noe annet land. Nyfikenheten og nysjerrigheten har plutselig blitt satt i spill, et land har blitt åpnet for verden.

Magasin

29

Grip sjansen I august uttalte Baksaas at unge i Norge har det for godt, og at de ikke er sultne nok. Vi ønsker åp utfordre Baksaas på dette.

- Det er en uttalelse man observer ut ifra det at i Norge lever vi i en beskyttet, liten, rosa boble. Konkurransen om talentet og jobbene blir ikke mindre i tiden fremover.

Der folk ser utdannelse, jobb og karriere som sitt springbrett til å gjøre nye ting, skapes det voldsom energi.

Jeg tror at mange norske studenter bør komme seg ut i verden for å se hvordan forholdene er andre steder. I India utdannes omtrent 50 000 mastergradstudenter hvert år. De kommer ikke til å sitte stille. Verden tilføres masse talent som godt kan settes i spill innen norske grenser og aktiviteter. Men Norge er også avhengig av internasjonal forståelse, som jeg mener at norske studenter burde gripe muligheten til å ta del i.

Baksaas understreker viktigheten av å reise ut for å jobbe i en periode. Han beskriver en verden som i dag er mer tilgjengelig på en annen måte. Budskapet hans er klart: reis ut i verden og ta del i den.

- Selv dro jeg til Japan. Vi skrev jo brev hjem og fikk nyheter fra Norge på en tynn lefse på gummipapir som kom hver fredag og det fikk holde. For mitt vedkommende var det helt avgjøre.

Som mangeårig konsernsjef i et teknologi-selskap av Telenors størrelse, er vår antakelse at Baksaas også har fulgt med teknologien selskapet han har ledet eksporterer.

- Jeg er ikke den som er hardest bruker av disse teknologiene, særlig sosiale medier. Sosiale medier har kommet litt for sent for meg. Jobben som konsernsjef gjøres nok bedre i våre egne medier. Det har ikke blitt mitt virkemiddel. Jeg er ikke skeptisk til teknologi i det hele tatt, men jeg har nok vært litt mer selektiv på bruken av det som deres generasjon er opptatt av.

Han understreker likevel sosiale medier har blitt en kanal for distribusjon og kommunikasjon, og bruker mye i bedriftssammenheng.

- Personlig er jeg ikke den med hardest bruk av det der, men også jeg bruker smarttelefonen min til mye forskjellig. Jeg har vært en pågangsdriver for teknologiske nyvinninger i Telenor. Det er vel kanskje jeg som har drevet frem BankID på mobil.

studenter tror.

- Han presiserer også hvor viktig de internasjonale relasjonene er.

- Jobb i et annet miljø. Det er ikke sånn at vennene dine forsvinner hvis du jobber i utlandet litt. Du må ikke gå ski i Nordmarka hver ettermiddag. Det går an å går tur i andre steder av verden også. Det er plenty av muligheter.

«Der folk ser utdannelse, jobb og karriere som sitt springbrett til å gjøre nye ting, skapes det voldsom energi».

Det å være åpen og nysgjerrig på dialogen med andre mennesker og steder er bare positivt i det lange løp.

Samarbeid er essensielt Jon Fredrik Baksaas er en mann person verdsetter samarbeid. Åpenheten og nysgjerrigheten på dialogen med andre mennesker danner grunnlaget for gode sa-

marbeidsevner.

- Det finnes lagaktiviteter overalt, enten du har spilt fotball eller vært i speideren, har man spilt på lag med andre. Livet er stort sett et lagspill. Noen gjør jo solokarrierer ‘to the very end’, men de fleste av oss gjør karriere, og markerer seg i samspill med andre. Når det oppstår et problem, må man analysere og angripe problemet i et team. Dette er avgjørende for å finne en løsning. I mitt arbeid har jeg aldri gått inn i en utfordring å sagt hvor skapet skal stå, samarbeid er det som har løst problemer.

Produktet blir alltid bedre, når flere går gjennom problemstillingen.

Det nærmer seg Lehmkuhl-forelesning, og vi ser oss nødt til å runde av intervjuet. Baksaas har likevel noe han ønsker å presisere.

- Vær trofast med deg selv, ikke gå på akkord med deg selv for lenge, Hvis du tenker at ‘dette liker jeg ikke’, må du bestemme deg for at du må gjøre noe med det. Jeg kunne for eksempel ikke vært konsernsjef uten å være glad i å reise. Vær tro mot din egen personlighet, mot din integritet, dine meninger og ditt standpunkt. Men vær innstilt på at andre mennesker kan noen saker og ting bedre enn deg. Man kan ikke være mester i alt.

Det er din fortjeneste?

- Ja, det mener jeg virkelig. Det var vel ikke akkurat min idé, men det er noe vi har hatt en idé om i Telenor, og som jeg har pushet spesielt mye på for å få gjennomført. Det er en fenomenal nøkkel, som er sikkert, og representerer en stor kundeverdi. Lange koderemser og dedikerte kodekalkulatorer har blitt avleggs. Mobilen har vi derimot med overalt.

Selv om det å være konsernsjef for Telenor stjeler mange av døgnets timer, presiserer Baksaas viktigheten av fritiden, og verdsetter norsk friluft.

- Man må finne noen aktiviteter som passer for å rebalansere kropp og sinn. Norsk friluft er en del av den pakka for meg. Ingenting er som avreagere litt etter mange dager “on the road”. Ta seg en treningstur, spise middag og legge seg til å sove på flyet deretter er ganske greit. I jobben som konsernsjef er livet litt som for soldaten. Man spiser og hviler når man kan.

- Du er ikke utlært Jon Fredrik Baksaas er en av alumniene fra Norges Handelshøyskole som har gjort mest ut av utdanningen sin. Det er derfor spennende å høre hans synspunkter på hvordan NHH-utdanningen står seg i dag.

- For det første tror jeg at det å ha gått på NHH gir en av de aller beste allmenutdanningene som finnes i Norge. Det er viktig å tenke på at man på ingen måte er ferdig utlært når man har fått en mastergrad. Det er da det begynner. Man setter det man har lært i system og former egne virkemidler. En mastergrad herfra gir en fabelaktig plattform til å omsette det man har lært til fornuftige resultater i sammenheng med andre. Men man trenger ikke være tilbakeholden på at det er nye ting man ikke forstår. Ikke tenk for hardt på at omgivelsene forventer at man skal skjønne hvordan ting fungerer. Vit at forventningene der ute er ikke så strenge som dere 30

Magasin

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

Science, BITCH! 21

83

Vitenskapelig påfyll fra verden til Høyblokken Tekst: Emmad Zangani

Biologi

Nyttig forskning

Mindre nyttig forskning

Plastikk er mat

Dømmer deg etter Twitter

Gir gress deg lavere karakterer?

Hvem skulle trudd at det finnes noe som sikler etter å sette tenna i plastikk? Likevel har forskere ved Stanford har funnet ut at det finnes en type orm som elsker å spise plastikk. I løpet av kun ett døgn spiste de mellom 34 til 39 milligram isopor hver. Dette er sirka vekten til en liten pille. Dette høres ikke kanskje så mye ut med tanke på at det bare i statene blir kastet 33 millioner tonn plastikk hvert eneste år, men ett sted må man jo starte.

En gjeng datataingeniører, fra blant annet University of Pennsylvania, mener de ved hjelp av å analysere dine tweets kan vite blant annet hvor mye du tjener.

Ingeniørene lagde en algoritme som grupperte ord som blir brukt av visse type mennesker. 5191 twitter brukere og over 10 millioner tweets senere kom de frem til: De som har høy inntekt uttrykker mer frykt og sinne. Optimistiske tweets kommer fra folk med lavere inntekt. De med lavere inntekt banner mer, og de med høy inntekt diskuterer mer politikk og nonprofit-verden.

Psykologer fra Arizona State University har forsket på hvorvidt bruken av cannabis, alkohol og tobakk gir tenåringer lavere karakterer på skolen. 254 ungdommer fra øvre middelklasse ble observert i fire år (fra 14/15 til 17/18). Cannabis-bruk ble sjekket årlig. Psykologene kom fram til at bruk av cannabis gjennom alle de fire årene førte til lavere karaktersnitt og lavere SAT-resultater. Lignende resultater ble observert hos de med alkohol- og tobakksbruk. Effekten av cannabis ble imidlertid ikke-signifikant etter å ha kontrollert for alkohol- og tobakksbruk. Det er derfor vanskelig å skille effekten tobakk og alkohol har fra den cannabis har hatt på karakterene.

Biologi

Sex

Biologi

Brofish

Piller for menn

Blir du mobbet? Tren!

Man har tidligere trodd at man trenger kompliserte kognitive- og sosiale evner for å hjelpe andre. Fisker er ikke så utrolig smarte av seg, så man har antatt at de ikke hjelper hverandre. Dette viser seg derimot å være feil.

Når en kaninfisk spiser eller leter etter mat, kommer andre kaninfisker og står vakt. Lignende oppførsel har blitt observert hos pattedyr og noen type fugler, men ikke hos fisk. Hvem vet hva annet disse svømmende delikatessene er i stand til?

Har du noen sinne hatt sex med en kvinne ubeskyttet og så har hun blitt gravid og gått til rettsak for å få barnebidrag og på den måten ødelagt livet ditt? Snart trenger du ikke beskymre deg for det. Vitenskapsmenn, kjent for å ha bragt oss vestlig medisin, romferd og asiatiske sex-roboter, har nå funnet proteinet som burde rammes av en eventuell mannlig P-pill. Snart kan vi bevege oss inn i en verden uten buekorps, drittunger på fly og barn generelt

I tidsskriftet Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry ble det publisert en artikkel som utforsker hvorvidt ungdommer som blir mobbet blir mindre triste og suicidale dersom de trener. De kom frem til at det var dobbelt så høy sannsynlighet for at studenter som ble mobbet følte seg triste, samt tre ganger så høy sannsynlighet for at de var suicidale. Det viste seg at studenter som ble mobbet og trente fire dager eller mer i uken hadde 23 prosent mindre sannsynlighet for å føle seg suicidale eller triste enn de som trente maks én gang i uken.

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

Magasin

31

FLASHBACK NHH har en lang og spennende historie. K7 Bulletin har dokumentert deler av den. Vi har tatt et dykk i arkivet og funnet de beste artiklene fra 1964.

32

Magasin

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

Hva skjedde, ‘ a?

Anmeldelse av en eldgammel bok

Karrieredagen

Næringslivsutvalget arrangerte karrieredagen på NHH. Banker, konsulentselskaper, oljeselskap og staten konkurrerte om å gi bort helt ubrukelige ting og for å fortelle studenter hvor vanskelig der er å få jobb hos dem.

TEDxBergen

Den internasjonale konferansen arrangerte en konferanse hvor temaet var «The (Im)possible Redefined». Personer som designer T-Michael og den norske rapper-duoen KUUK.

BIFF

Bergen internasjonale filmfestival skjedde forrige uke. Filmer til enhver smak trakk filminteresserte fra hele landet. K7 Bulletin anmeldte seks filmer som du kan finne på side 36 og 37.

De fleste anmeldelser handler om en bok, film eller sang som har nylig utkommet.

Men utrolig nok så finnes det gode kulturting som ble publisert før vår fødsel. K7 Bulletin, som den reaksjonære avisen vi er, har valgt å skru klokken tilbake til 1946.

Det var en tid da verden var i blomstring.

Ingenting er som fredsperioden mellom to kriger. I dette herrens år kom Max Manus, også kjent som Tellef, sin fortelling om sine og Oslo-gjengens handlinger under krigen.

Boken er skrevet på et perfekt språk til å passe handlingen. Den enkle og følelsesfulle fortellerstemmen treffer hjertet. Historiene om Manus og Grams arbeid, vennskap, og den sistnevnes død, fyller leseren med glede og sorg.

Manus’ beretning om Grams død er hjerteskjærende. Den rene og ukompliserte måten han beskriver det på gjør desto nærere.

Hvis du tenker «jeg trenger ikke å lese denne boken fordi jeg så filmen», så hater jeg deg og vi kan ikke bli venner. Boken har all den spenningen som filmen har med, men også små historiene som viser Manus som mennesket, ikke bare som en helt.

De to bøkene, Det ville helst gå godt og Det blir alvor kan kjøpes i et felles bind. Tenk det, to fantastiske bøker i en paperback. Det kunne de ikke forestilt seg i 1946. Eller kanskje kunne de det, hva vet jeg om folk i som levde i 1946?

Haakon Resaland

Hva skjer ‘ a lizzm?

6.10 La oss snakke sant: 18:00 - 20:00, Teglverket

7.10

8.10

Pondus 20 år

9.10 KALVØ - ein time av livet ditt du aldri får tilbake

20:00, Sardinen USF

19:00, Grieghallen

Luke Elliot

Opeth - 20:00,

20:00, Lille Ole Bull

USF Verftet

13.10

Astrid S - 21:00, Lille Ole Bull

14.10

«This Island is My Island»

«Film er best som TV»

18:00 - 20:00, Teglverket

18:00 - 20:00, Teglverket

Thomas Dybdahl 19:00, Ole Bull Scene

15.10

16.10

10.10 Travløp på Bergen Travpark

12.10

Danko Jones 20:00, Garage

Bergen Travpark

KALVØ - ein time av livet ditt du aldri får tilbake 19:00, Grieghallen

17.10

The Waterboys

CognacExpo 2015

20:00, Grieghallen

13:00-21:00, Radisson Blu Royal Hotel Bergen

Brit Floyd - Space & Time World Tour 2015

11.10

18.10

29.10

19:30, Grieghallen

«The Roots of Pop Music»

20:00, Teglverket

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

Magasin

33

WHO RUN THE WORLD Fredag 25. september feiret dansegruppen eXravadance sitt femtenårsjubileum i Aulaen på NHH.

Tekst: Bjørnar Schjelderup Tømmerås

Med støtte fra Big Business Band, K7 minutter, Teknisk Gruppe og andre grupper på skolen arrangerte jentene i eXtravadance et tre timer langt Aulashow for 650 oppmøtte gjester. Showet ble utsolgt tidligere på dagen og alle 650 plassene i Aulaen ble fylt av gallakledde studenter, venner og familie. Fra åtte til halv ti viste jentene det beste av danseferdigheter og underholdningsevne, før showet ble avsluttet med et gaveshow til ære for jubilanten.

Før innslipp hadde jentene invitert alumni, familie og andre prominente gjester på egen mottakelse i personalkantinen. Fra innslippet halv sju til showet startet klokken åtte hadde alle gjestene kommet seg på plass i Aulaen hvor jubileet ble sparket i gang med en dansemontasje til “Shut up and Dance”.

Frem til halv ni danset jentene til stemningsslagere som “Flashdance… What a Feeling”, “She’s a Maniac”, “Chandelier” samt andre fengende sanger. Mellom nummerene og hurtige kostymeskift spilte BBB fra bakerst på scenen. Samtidig kjørte K7 flerkameraproduksjon på storskjerm, mens TG ledet lyd- og lysshowet.

Nærmere halv ni underholdt eXtravadance også med litt humor. Kledd i skinnende gull-kondomdress harselerte eXtravadance med sin egen og de andre kjellergruppenes maskotter. Deretter fortsatte de danseopptredenen med musikkstykker som “Fix You”, en Løvenes konge-remix og “Greased Lightning”. Midtveis ute i “Greased Lightning” hoppet eXtravadance ned fra scenen og det brøt ut spontandans blant publikum. I noen minutter sto hele salen på stolene sine og sang og danset “Greased lightning go greased lightning!”, mens eXtravadance løp rundt i salen og danset sammen med dem.

Kvart på ni var det pause, og Bulle fikk tid til å prate litt med publikum. Det gikk igjen at alle syntes showet og stemningen var kjempebra. Klokken ti var pausen omme og igjen åpnet eXtravadance med en dansemontasje på storskjermen. Beyoncés “Run the World”, som også showet er oppkalt etter, spiltes, mens jentene gjenopptok danseshowet. Enda tøffere moves og rytmer satte aulaen i ekstase og skapte vill applaus blant publikum.

Som avslutning på opptredenen kom jentekoret Sangria opp på scenen og fremførte “I Will Survive” sammen med danserne i eXtravadance. Til et samlet publikumskor som krevde, “Vi vil ha mer!”, mens de sto på stolene sine og applauderte, avrundet eXtravandance jubileumsopptredenen.

Gaveshowet startet etter pausen. Både alumni, rektor Frøystein Gjesdal, Optimum, BBB, Sangria, Kjernestyret, Vaktkorpset, Direksjonsmusikken, TG, NHH-Symposiet, Uken, BC, Svæverud og jentenes kjærester –“Baby’s daddies” hadde taler, opptredener og gaver klare. Etter omtrent en time med mere sang og dans slukket TG lysene i Aulaen slik at festen kunne fortsette i Campus. Der varte den natten ut. Som vanlig.

Foto: Jie Zhang, Foto NHHS

Foto: Jirka Malcharek, Foto NHHS

34

Magasin

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

Lovende legater Røkke-familiens nye legat slår et slag for Norges fremtid og våre aller mest talentfulle.

For resten av oss, finnes det fortsatt håp.

Tekst: Audun Brendbekken og Haakon Resaland Illustrasjon: Vilde Dyrnes Ulriksen

Verdensmesterskap 22. september besøkte Aker Scholarship NHH, for å kringkaste sitt nye superstipend. I utgangspunktet skal Aker dekke 10 stipender til master- og doktorutdanning ved eminente utenlandske institusjoner som U Penn, Oxford, Harvard, Cambridge eller MiT. Seleksjonskomiteen består av medlemmer med spisskompetanse innen økonomi, samfunnsvitenskap, realfag, medisin og ingeniørfag. De lover nominerte kandidater bistand i den videre søknadsprosessen til kandidatnes fremtidige superuniversitet.

–Vi ser etter engasjerte, unge mennesker som kan gjøre en forskjell. Det er en investering i fremtiden fra Røkkefamilien, og “no strings attached”. Siden vi snakker om ganske store stipend her, sier det seg selv at det skal være litt vanskelig å få det, forteller Bjørn Blindheim.

Blindheim er daglig leder for Aker Scholarships, og han deltok under presentasjonsdagen på NHH i høst.

Stipendet er en investering i Norges fremtid.

– Det er en erkjennelse av at norsk næringsliv deltar i et verdensmesterskap. Skal vi vinne medaljer, må vi trene med de beste og lære av de beste, sier Blindheim.

Flere nysgjerrige NHH-studenter tok turen innom møterommet “Midt-i-mellom” for å treffe Aker Scholarship, og de vil helt sikkert møte tøff konkurranse hvis de leverer søknaden sin innen 20. oktober. Men for alle oss vanlige, dødelige, med prestasjonsangst og høye skuldre finnes det heldigvis alternativer.

Blomster og mannssang Hvis ikke du har A i snitt og er tidligere medlem av Kjernestyre er det andre legater og stipender du kan søke på. Her en kombinasjon av de mest interessante.

Clara Lachmanns fond til fremme av skandinavisk fellesfølelse.

Sitter du inne med en liten xenofob? Lei av alle dine nye landsmenn og lysten på å dele? Skriv til Clara Lachmanns fond, da vel! Her kan du få støtte til tverrskandinaviske møter, gruppe-studiereiser, forberedelser til kongress og mer. Kanskje du kan krite det neste pegidavorset!

Ekteparet Sørlies fond Hvis du har en lidenskaplig interesse for viltfugler så kan du søke Ektreparets Sørlies fond for å dekke kostnadene dine som påfølger av ditt arbeid for å gjøre livet for fjærkrenen så godt som mulig. Hvis du tilfeldigvis er en 70 år gammel mann på en benk er dette et perfekt legat for deg.

Kaja og Bårds fond for gode formål Kaja og Bård chipper inn hvis du har et humanistisk og frihetlig prosjekt på lur, gjerne av politisk, kunstnerisk eller kulturell art. Hæ, spør du, her kan man jo nesten søke på akkurat hva det skal være. Ja, dette medfører pengehungrige student - men husk på at jamfør kriteriene må du ihvertfall late som prosjektet ditt skal

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

gagne flere enn deg selv.

Jan Schwingel Sætrangs legat Ikke av den humanistiske typen, sier du? Nei vel, godt at Jan Schwingel Sætrang tenker på deg som er mer dedikert til katolsk kristendom og kirkeliv. Her kan du få reisestøtte til Roma for geistlig begeistring og hallelujah.

Og mens du er der nede kan du jo bruke noen av dine nyvunnede kroner på å kjøpe avlat for skammen du la igjen i Klubben.

Den norske hageselskaps legater Det norske hageselskaps legater, som består av tre seperate legater, har til hensikt å fremme og utvikle hager, frukt og bær og ikke minst blomster. Hvis du er spesielt interessert i å fremme norsk fruktdyrkning så søk dette legatet.

Universitetets fond til fremme av norsk mannssang “Den disponible delen av avkastningen anvendes til stipend innen fremme av norsk mannssang.” “Sang” er som vi alle vet - et høyst relativt begrep, men beskrivelsen åpner for litt av hvert. Om du er svæverist i beita for penger til neste klamydiatest, guttegjeng på fylla med båndopptaker eller bare fanatisk glad i å synge i dusjen; her kan alle søke (bortsett fra hvis du er jente, da. Legater er ikke bare elitistiske - noen av dem er også skikkelig ekskluderende).

Magasin

35

Tekst: Anna Dulsrud Mageli og Marie Blekastad I forrige uke presenterte Bergens Internasjonale Filmfestival over 170 filmtitler. Med et bredt spekter av sjangre og stilarter kunne publikum se alt fra klimadokumentarer til kunstneriske kortfilmer.

I forrige uke presenterte Bergens Internasjonale Filmfestival over 170 filmtitler. Med et bredt spekter av sjangre og stilarter kunne publikum se alt fra klimadokumentarer til kunstneriske kortfilmer.

Interessen for film, som kanskje ikke ellers hadde nådd de norske filmlerretene, er stor! For 16. år på rad arrangeres den mangfoldige festivalen midt i Bergen sentrum.

– Responsen i år har vært veldig god, forteller programsjef i BIFF, Tor Fosse.

Up-to-date For å velge ut filmer til festivalen besøker BIFF-redaksjonen de mest relevante filmfestivalene som Sundance,

Berlinalen, Cannes, Austin, Sheffield og en del andre.

– Når vi først har funnet to filmer om samme tematikk, leter vi etter flere slik at vi kan sette sammen filmer i egne sideprogrammer med en felles rød tråd. Et trettitalls filmer ble vist på den prestisjefylte festivalen i Toronto uken før oss. Det sier noe om at vi er veldig på hugget og up-to-date!

Travle dager I over en uke har filmglade mennesker gått inn og ut av kinosalene i Bergen. Ina Sæther Berger (24) er en av dem som har hatt et stramt program.

– Jeg har sett åtte eller ni filmer tror jeg. Jeg skulle gjerne ha sett flere, men jeg hadde ikke tid.

Hun studerer visuell kommunikasjon på Kunst og Designhøyskolen i Bergen, og valgte å kombinere fag og film.

– Jeg holder på med et masterprosjekt om miljøvennlig design, så jeg har sett en del miljødokumentarer. I

tillegg så jeg Louder Than Bombs, Wasting Exctinsion, The Wolf Pack og flere andre.

Etterlyser NHH-studenter – Publikum er svært fornøyde og UiB sine lærere og studenter har fått stort utbytte av en god del av filmene som er myntet på de respektive fagområdene innenfor fakultetene. Vi vil tro at også NHH sine lærere og elever ville ha hatt større utbytte av en del av filmene våre om dere hadde vært tilstede. Kanskje en del av dere var der uten at vi vet dette med sikkerhet, undrer Fosse.

Han forklarer at de tenker på målgrupper – også studenter på NHH – når de plukker ut dokumentarfilmer.

– Det fine med film er at det kan handle om alt – det er ikke den ting film ikke kan ta opp. Det gjør arbeidet vårt svært givende.

Louder Than Bombs En lett dramatisk film som nøysomt og rolig tar for seg relasjoner og roller innad i en moderne familie.

I Louder Than Bombs møter vi den anerkjente krigsfotografen Isabelle Reed og hennes ektemann og to sønner.

Reed mister livet i en tragisk trafikkulykke etter å ha returnert fra et oppdrag i utlandet. I alle fall er det denne forklaringen den gjenværende enkemannen forteller deres yngste sønn, Conrad.

Tre år etter sin død skal Isabelle Reed hedres med både en stor fotoutstilling om hennes karriere samt en artikkel i New York Times. Dette fører til at de tre gjenværende familiemedlemmene må møtes, og det børstes støv av gamle konflikter og familieforhold.

En av Norges fremste regissører, Joachim Trier har nok en gang skapt en film der det usagte, vel så mye som det sagte, driver historien fremover. Det kunne vært duket for mye action i henhold til både krig og dødsfall i denne

filmen. Men Trier har tatt seg god tid til å skape en historie der små øyeblikk og såre følelser dominerer. Detaljer om ”hvem som gjorde hva” og om ”hvem som var med hvem” blir ikke så viktig, det er karakterenes indre liv og tanker man ønsker å komme til bunns i.

I Triers tidligere filmer, les Reprise (2006) og Oslo 31. august (2011), foregår handlingen i et typisk osloby-miljø. Denne gangen har Trier tatt turen til USA. Til tross for at historien kunne utspilt seg i et hvilket som helst moderne samfunn, er dette en amerikansk film, noe som er tydelig i alt fra interiør til små hverdagsscener. En fest som i en av hans tidligere filmer kanskje ville ha blitt spilt ut med vinglass, sigaretter og store vinduskarmer er her byttet ut med beer pong, røde plastglass, svømmebasseng og høye hæler. Denne filmen bærer overhodet ikke preg av at to nordmenn har stått bak.

Til tross for gode skuespillerpresentasjoner, et velskrevet manus og en spennende historie, sitter man noen ganger og lurer på hvorfor historien ikke drives

litt raskere framover. I Triers tidligere filmer fungerer de rolige scenen godt fordi de treffer hardt på en helt spesiell og sår måte. Kanskje er dette nettopp fordi handlingen er lagt i Norge, og et gjenkjennelig miljø. Den samme følelsen får du dessverre ikke i denne filmen.

How to Change the World Filmen beskriver hvordan aktivistene bak Greenpeace startet en verdensomspennende miljøorganisasjon.

I 1971 gikk en gruppe canadiske hippier, fotografer, journalister og vitenskapsmenn sammen for å stoppe en atomprøvespregning på øya Amchitka i Alaska. De legger ut på en omfattende båttur, men blir stoppet av den amerikanske kystvakten. Dette var begynnelsen på den globale miljøbevegelsen og stadig flere aktivister sluttet seg til dem for “å redde verden”.

Filmen veksler mellom intervjuer med grunnleggerne av organisasjonen og gamle filmopptak fra Greenpeace sine arkiver. Vi får innblikk i hvordan 13 svært alternative menn med få ressurser klarer å få store gjennomslag.

I deres første vellykkede operasjon reiser de ut på åpent hav i for å redde den stadig mer truede hvalbestanden. I små gummibåter kjører de om kapp med store russiske 36

Magasin

industriskip for å stoppe harpunene, guttene blir vitne til en grotesk slakting av uskyldige babyhvaler. Takket være et godt filmteam blir seansen fanget og en hel verden røres av den makabre hendelsen, også publikum i salen.

De amerikanske myndighetene ser etterhvert nytten av arbeidet Greenpeace gjør. De begynner å støtte gruppen med ressurser som drivstoff til greenpeacebåten, og penger til ekspedisjonene. Bakgrunnen er at myndighetene ønsker å syke ut Russland som en del av den kalde krigen. Da dette blir kjent innad i gruppen, må grunnleggerne spørre seg selv hvem de faktisk vil jobbe for.

Med mindre du er veldig interessert i hvordan strukturen innad i Greenpeace utviklet seg kan filmen til tider være litt langstrekkelig. Til tross for dette er slengbukser, krøllete hår, rød små luer og 70tallsmusikk med på å piffe opp filmen. At det som startet som en liten radikal hippiebevegelse skulle bli en millionbedrift, hadde ingen forutsett.

How to Change the World viser at det umulige blir

mulig og at det ikke nødvendigvis alltid er penger som skaper resultater.

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

Cartel Land En dokumentar som avbilder borgevernsgrupper som har vokst opp som et resultat av kartellens grusomheter i Mexsico.

Kartellenes krig mot hverandre og staten i Mexico har ført til død og tragedier siden tidligere president Calderon erklærte krig mot narkotiagjengen for nesten 10 år siden. Cartel land avbilder to forskjellige borgervernsgrupper, Autodefensa og Arizona Border Recon, som oppsto som et resultat av kartellvirksomhet i henholdsvis Mexico og USA. Filmens skildrering av Autodefensa i den meksikanske delstaten Michoacán er en gripende historie om hvordan en gruppe samlet seg for å kjempe

mot kartellene som holdt landsbyene i et jerngrep.

Den meksikanske delen av dokumentaren følger særlig lederen av denne borgervernsgruppen, fra hans begynnelse som leder frem til hans politiske fall. Dokumentaren spiller mye på betydningen av grenser, både metaforisk og virkelig, noe som til en viss grad unnskylder den trege og ganske uinteressante delen som er Arizona Border Recon. Selv om delen som omhandler den amerikanske borgerverngruppen gir et mer nyansert bilde enn det som ofte blir portrettert i media, er den moralske begrunnelsen til borgerverne mindre interessant. Den meksikanske delen av dokumentaren stiller spørsmål

ved en statsmonopol på makt, hvem vil vakte mot vaktbikkje, og for NHH studenten om prinsipal-agent-problemet.

I Skyggen av Kvinner Fransk drama om samhold og sjalusi. Er utroskap alltid det samme?

Svensk-fransk spillefilm, norsk tekst, førpremiere på BIFF. 1 t og 13 min.

– Kanskje det var meningen at jeg skulle se dem, sier Elisabeth (Lena Paugam). Pierres (Stanislas Mehrar) elskerinne har nettopp oppdaget hans kone Manon (Clotilde Courau) på café med sin elsker.

I Skyggen av Kvinner gjør et dypdykk i ekteskapet mellom filmskaperne Pierre og anon. Et tilsynelatende dysfunksjonelt forhold, der begge ektefeller har tatt elskere og lyver for hverandre. Den trange leiligheten formelig syder av ubehag, og seerne kan få en følelse av å ønske seg vekk fra kinosalen da problemene ikke synes å ville ta noen ende. Avslutningsvis klarer allikevel filmen å løfte frem viktige tanker om samhørighet og kjærlighet.

Filmtittelen I Skyggen av Kvinner henspiller på hvordan den kontrollerende og narsissistiske filmskaperen Pierre føler seg kompromittert av kvinnene i livet sitt, en følelse utløst av Elisabeths ovennevnte oppdagelse. Han hadde aldri trodd at kvinner kunne være utro som ham, og gjennom Pierre klarer regissør Phillippe Garrel å si noe vesentlig om kjønn og fordommer. Mehrar gjør en dyktig prestasjon i vekselen mellom innesluttet og mistroisk, og dirrende raseri. Han står allikevel i skyggen for (punintended) Courau, som troverdig spiller på et stort følelsesregister i rollen som Manon.

Phillippe Garrels filmskaping strekker seg over et halvt århundre, og dette er hans 31. film. Med dette dramaet fikk han æren av å åpne regissørprogrammet Quinzaine des réalisateurs i Cannes i år. I Skyggen av Kvinner er både tankevekkende og provoserende, og passer fint for mørke høstkvelder.

Jihad – a story of the others A Story of the Others prøver å svare på hvorfor unge mennesker fra nordeuropeiske land melder seg for å kjempe en blodig krig som ekstremister.

Jihad: A Story of the Others er oppfølgeren til Banaz: A Love Story, filmen regissøren Deeyah Khan vant Norges første Emmy-pris innen kategorien «nyhets- og dokumentarprogrammer» med. Filmskaper og menneskerettighetsaktivist Khan leverer nok en gang en gripende film om hvordan det er å være fremmed i et samfunn.

Filmen består av en rekke intervjuer rundt enkeltmenneskers personlige tanke om temaet oppslutning til ekstremistiske grupper. Khan har lagt hovedfokuset på Abu Muntasir, mannen som blir ansett for å være grunnleggeren av vestens Jihadgrupper og som brukte nærmere 20 år av sitt liv på å radikalisere tusenvis av unge muslimer. Selv får Muntasir en åpenbaring på

et krigsområde og angrer i dag dypt på sine handlinger.

Dokumentaren fokuserer på vansklighetene familie og samfunn har av å forstå situasjonen til de ikke-etniske ungdsomsgruppene. Felles for eks-jihadistene er det at rasisme og identitetsproblemer førte til fortvilelse og et ønske om hevn i mangel på en bedre løsning. IS gav dem kjærligheten de trengte, hvor det religiøse aspektet var det siste ekstremistene introduserte for sine nye medlemmer. Mange er villig til å risikere sitt eget liv for å være en del av dette fellesskapet.

Khan har gjennom kritiske spørsmål klart å åpne eksjihadistene til å snakke ærlig om et ellers kontroversielt emne. Hun skaper en forståelse på hvorfor mennesker melder seg til ekstremisme uten hverken å dømme eller unnskylde. Filmen gir et innblikk i ekstremistenes triks for å få tilhengere. Regissøren tror at kun via denne forståelsen kan vi bekjempe ekstremistiske grupper.

Dokumentaren er med på å gi en bedre forståelse

av konsekvensene av integrasjonsproblemer og fordommene muslimer blir møtt med i vestlige samfunn.

Etter å ha sett denne dokumentaren sitter jeg igjen med en indre irritasjon, hvordan kan våre fordommer få unge mennesker til å gjennomføre forferdelige handlinger i religionens navn? En ting er sikkert, grupper som IS vet å utnytte dette, og det må vi alle gjøre noe med.

Sleeping Giant Hvor går grensen? En film om usikkerhet, skyldfølelse og familieintriger.

Den canadiske filmen, Sleeping Giant. Dramaet skildrer tre unge gutters opprør mot hverandre, familie og barndommens perfekte bilde. Regissør, Andrew Cividino gjør en strålende debut og går inn i sjangeren Coming of Age på en tradisjonell, men fangende måte.

Handlingen utspiller seg i en liten ferieby langs kysten av Lake Superior i Canada hvor tenåringsgutten Adam har tilbrakt flere sommere med sin mor og far. Tilfeldig møter han det rampete søskenbarnparet Riley og Nick.

Sammen utforsker de en ny epoke i livet og balanserer bokstavelig talt mellom liv og død.

Der Adam kommer fra en ressurssterk familie, bærer både Riley og Nick preg av tøffere kår og mindre oppføl-

ging på hjemmebane. Dette fører til at guttenes grunnverdier blir satt opp mot hverandre.

Storslåtte oversiktsbilder av Canadas vakre, rolige og upåvirkelige natur står i stor kontrast til ungdommenes kaotiske indre liv. Nærbilder av ansikter, kropper og små bevegelser gjør at du som publikummer blir observant på karakterenes følelser. Kombinasjonen av disse to kameravinklene skaper et bilde av hvor stor verden kan virke, men samtidig hvor avgjørende de små valgene er.

Til tross for ung alder og lite erfaring fra filmbransjen, presterer de to guttene bak karakterene Nick og Riley svært godt. Ved filmens åpning kan du nærmest få inntrykk av at vi beveger oss inn i dokumentarsjangeren. Gjennom et velskrevet manus og overbevisende skuespillpresentasjoner virker filmen troverdig.

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

Magasin

37

På bakrommet i Soho, London Jeg og ei venninne dro til London i sommer for å shoppe, drikke og egentlig bare ha det sykt koselig. Jentetur, om du vil. Vi plukket med oss halve butikken inn i prøverommene, drakk de største og mest jentete av jentedrinker og spiste mer enn sommerkroppen egentlig kan takle. Bare kos, altså.

Til tross for drinkene og en iver etter å shoppe du aldri har sett maken til, er jeg ikke jente, men en «flaming homosexual». En av dagene går vi litt hver for oss. Hun ville se på noe lengre nord i byen, mens jeg ville vandre litt rundt i Soho.

Homsestrøket. Plutselig befinner jeg meg i en ganske mørk, men veldig hyggelig sexshop.

Dildoer på størrelse med beina mine, bøker og filmer som burde please enhver fetisj, og store, life-size silikonrumper. Ja, rumper - med mulighet for å stikke kølla inn i stjerna på. Jeg ser meg rundt og innser at det er en trapp ned til underetasjen. Der nede er det alskens varianter av rariteter. Forestill deg det rareste av sexleketøy, og så tredobler du det.

Jeg ser meg rundt i noen minutter før en veldig kjekk mann i trettiårene kommer bort og lurer på om jeg ser etter noe spesielt. For moro skyld spør jeg om han har erfaring med noen av leketøyene jeg står og studerer. Han flirer og begynner å legge ut om en av de tosidige dildoene som henger foran oss. Jeg ler litt før vi fortsetter å snakke.

Etter en stund ber han meg prøve på en av latextrøyene som henger lengre inn i butikken. Jeg prøver den på, og sier at siden han nå har sett meg halvnaken, synes jeg han skal prøve den på seg også. Uten å tenke seg om vrenger han av seg singletten, og prøver på seg trøya. Han er muskuløs og hårete. Deilig. Han tar den av igjen og sier «I kind of want to kiss you, but I’m at work and although I own the place, it might not be appropriate». Jeg smiler lurt og ser bort på døra til bakrommet som står på gløtt. Han tar hintet.

Atmosfæren i butikken, som skriker sex, gjenspeiler seg i stønnene jeg forgjeves prøver å skjule mens han tar meg i døra til bakrommet. Vi måtte jo tross alt passe på at vi fikk dratt på oss buksene i tide om det skulle komme andre kunder inn i butikken.

K7 Bulletin testet om førstekullistenes geografikunnskaper virkelig var bedre enn «a fifth graders’».

Ellen Lie 1. kullist Oslo? Haha, nei, vent… Jeg sier Nordland, det er stort.

Kina, Russland og Nord-Amerika.

NEI

Hva er Norges største fylke?

Hva er det største landet i verden i areal? Og det TJA andre, og det tredje største? (overflateareal, inkludert innsjøer og kystområder)

Skuddet i Sarajevo... Åh, hvor NEI I hvilket land er er Sarajevo hovedstad? var det?

Great Britain, skal vi se…

Wales, Skottland, England.

Jeg sa jeg var dårlig på geografi! Tyrkia, Irak, Libanon…

Danmark

Kristendommen

Magasin

I areal? Finnmark.

TJA

Russland, Kina og… jeg tipper Canada

Bosnia

JA

Storbritannia er en union av flere områder. Hvilke?

JA

England, Wales, Nord-Irland og Skottland

TJA

Hvilke 5 land grenser Syria til?

TJA

Irak, Tyrkia, Libanon, Jemen og Irak

JA

I hvilket land ligger Himmelbjerget?

JA

Danmark

JA

Hvilken religion er mest utbredt på Jamaica?

JA

Kristendommen

K12345 67

1. Finnmark, 2. Russland, Canada og USA, 3. Bosnia-Hercegovina, 4. England, Wales, Nord-Irland og Skottland, 5. Tyrkia i nord, Irak i øst, Jordan og Israel i sør og Libanon i sørvest, 6. Danmark, 7. Kristendommen, protestanter

38

JA

TJA

K 1 2 31/2 4 5 6 7 Quiz­mas­ter: Anna Dulsrud Mageli Foto: Liubov Nikitina, Foto NHHS

Mathias Fløtaker 1. kullist

Versus

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

Ed vin – Endelig skal vi drikke vin!

Karrierestigen Jeg trodde aldri jeg skulle ha problemer med å tylle i meg nok vin til å kunne skrive 500-800 ord om dem annenhver uke. Så feil kan man ta… Så istedenfor å åpne opp spalteplass til enda flere tester av sexleketøy, tok jeg turen på Karrieredagen for å se om det ikke fantes noen likheter mellom vin og karriere.

Analogi Sammenligninger er et nyttig redskap innen formidling. Det hjelper oss å sette ting i perspektiv osv. For vordende økonomer er det viktig å vite sin plass i hierarkiet, og hva er vel bedre å bruke enn modellen de fire store benytter? Forhåpentligvis har de fleste fått en inngående forståelse av dette under karrieredagen, sammen med en totebag full av freebies. En viss forståelse om hvordan dette fungerer er et must for å kunne få noe ut av denne ukens vinspalte. Bra ingen leser dette på HF. Det rimer på passito Som stakkarslig student har du ikke råd til noe annet enn den bastardiserte wannabebroren fra sør. Hvis du ikke har smakt Doppio Passo enda, så for all del gjør det. Det er en hundrings med veksel du aldri får se igjen, men da vet du i minste hva hele Norges befolkning har elsket i flere år. Eneste likheten med dagens viner er opphavslandet, Italia. Som Barbarello fra forrige spalte, kommer Doppio Passo fra Puglia (Italias hæl). Dette er langt fra området den emulerer, men vi lar oss lure.

Overtid Gratulerer med jobb, ha det bra fritid og liv. Du er nå associate og kan endelig heve din første lønning hvor avsender er McDonalds. Endelig kan du leve i sus og dus, med Beluga og Krug. Den illusjonen varer helt til huslån, studielån, kredittkortgjeld og Spotify er trukket fra kontoen. Du sitter igjen med litt mer enn en student, og med mindre fritid. Men når helgen endelig er her, så er det bare å poppe korken på lillebroren til lillebroren til godsakene. Søndag kveld (din eneste fridag) kan du nyte en Valpolicella classico fra Veneto, mens du stryker skjortene til neste uke.

hende du etter et par år får tilsendt nye visittkort med senior foran associate. Gratulerer, du har rykket opp til neste nivå i vin/karrierestigen. Colatillegget som vi kalte det i militæret, eller korporal/seniortillegget gir deg nye muligheter for å nå helgekosens nirvana. Du har lært at alt det managere gjør, er riktig. De er ditt forbilde og idol. Derfor dilter du etter og følger deres anbefalinger på polet. Dessverre strekker ikke colatillegget til, så du ender opp med den utvannede lillebroren ripasso. So close, but no cigar. Colatillegg må forresten ikke forveksles med det finansgutta holder på med.

Rosiner Det viser seg at du ikke er komplett ubrukelig, og får endelig kalle deg manager. Din nye jobb er ansvarsfull og krever en viss form for autoritet ovenfor slavene (se over) både i og utenfor jobb.

Endelig kan du høste druene eller rettere sagt rosinene etter mange års hardt arbeid. Økonomien er stabil, med mindre du har menget deg altfor mye med nevnte finansgutter. Du kan endelig sette deg ned med en alkoholsterk, kraftig Amarone og se utover operaen fra din leilighet i barcode. Dette er toppen!

Livsløgnen Du ble visst partner. Dette hadde du hverken trodd eller forventet. En del av eliten. Wow. Plutselig rakner ditt mangeårige ensporede vinunivers. Det kan da ikke finnes det noe bedre enn Amarone? Du introduseres til Frankrike av parnerklubben (jeg antar at de kaller seg det). Dette landet som er mest kjent for å tape kriger og baguetter. Hva kan de tilføye som man ikke får i en Amarone? Hva skjer med denne fargesvake vinen de kaller for Burgund, men skrives Bourgogne? Pinot noir med sine klare blålige aromaer og en frisk frukt med perfekt syre? Eller for den saks skyld Bordåå (skrives Bordeaux) med sine vegetale noter med hint av blyantspiss, og som smaker som fløyel?

Det er tydelig at du i mesteparten av din karriere har levd en løgn. Moralen i denne historien er: «Life is to short to drink shitty wine!»

Edvin Ørbog, Sommelier

Ane Tolnes Haugdal

Høst Jeg er alltid syk i oktober, det slår aldri feil. I det kalenderen bikker over fra sensommer til høst er forkjølelsen et faktum. Nesen drypper, øyne renner, og halsen er potte tett. Sommeren har vært en god årstid, men med en gang bladene faller kommer høsten og pisser på meg. Mange sier de liker høsten, at den har så mange fine farger, og at høstluften er så deilig krisp. Spar meg, det eneste høster bringer i Bergen er regn, i store kvanta. Men høsten er jo så koselig, vi kan sitte inne i store skjerf, spille kjedelige kortspill og drikke «chill out»-vin fra kartong. Niks. Høsten er mørk, kjedelig og grå, og bare så du vet det så er det favorittårstiden til Donald Trump.

I august ble jeg forelsket på ny, ikke i en person, men i en by. Bergen viste seg fra sin beste side, og sensommeren brakte late dager i form av fjellturer, bading, og byvandring i strålende solskinn. Jeg oppdaget stadige nye sider ved noe allerede kjent og kjært. En pirrende følelse, men som så mange kjærlighetshistorier får også denne en ulykkelig vending.

Den uunngåelige monsumtiden bølger inn over byen, og brått er det over. Jeg skulle ha oppfattet faresignalene; den grånende himmelen, bråk og spetakkel, dialekter og lyder som hørte fordums tider til. Studentene er igjen tilbake i byen, og ikke de samme som i fjord, neida, nye studenter. Som parringsklare aper sendt i kasse fra kontinentet virrer de rundt uten mål og mening. Uvitende om den zoologiske hages normer og leveregler sjangler de mot kjellertrappa, og vannhull som hører den eldre garde til. Som Colombus tror de at de har oppdaget Amerika for første gang, og glemt å lese sagaen til Snorre.

Boligpolitikk skulle presse dem ut av markedet, ble jeg lovet. Studentboliger på Hatlebreg skulle huse de nye. Samle og på den måte begrense skadeomfanget, nok en gang har planen slått sprekker, og kaoset er et faktum.

Nå skal de i tillegg engasjere seg. Generasjonen som aldri har opplevd et liv uten mor internett skal nå stemmes inn i både KS og underutvalg.

Med sine flakkende blikk, ute av stand til å fokusere etter år med overstimuli, er det nå disse sjeler som tar over stafettpinnen. Må få sjansen de også, må vite! Nei, takke meg til min ungdom, hvor encyclopedia var den foretrukne informasjonskilde.

Det pøsregner igjen. Ekstremværet Frode har omsider nådd vestlandet, og det er ingen oppholdsdag i sikte. Akk, hvor jeg lengter til neste år, hvor Oslo med sitt sydlandske klima endelig skal gi meg den milde høsten jeg alltid har ventet på. Ille blir det heller ikke å endelig være yngst igjen.

Stigespill Hvis det viser seg at den hvite løgnen om lederansvar som fUKENsjonær dassvask ikke blir oppdaget, kan det

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

Magasin

39

Utgavens råvare: Poteten Foto og tekst: Pernille Therese Bruvik Björck

Det sies at poteten kan brukes til alt. Overraskende nok opptrer poteten likevel alt for ofte som siderett på tallerken. Men det betyr ikke at det ikke finnes fantastiske retter hvor poteten spiller hovedrollen. Her får dere to av mine favoritter; rösti med gulbete og røkelaks og hjemmelaget gnocchi med pesto.

1

Rösti med gulbete og røkelaks Forrett til 3 personer

Denne retten kan serveres som forrett eller som en liten snack, hvis du er litt sulten. Retten kan varieres med forskjellig valg av bete, rødbet gir röstien en fin rødfarge og retten blir litt mer fest med en gang.

Ingredienser: 1 potet 1 gulbete 1 ss hvetemel 1 eggeplomme salt og pepper smør til steking 3 ss crème fraîche en liten pakke røkelaks 3 ss finhakket rødløk litt sitronsaft Fremgangsmåte: 1. Riv potet og gulbete i en liten bolle.

2. Bland inn hvetemel, eggeplomme, salt og pepper i potet- og gulbeten og bland godt.

3. Form små kaker av blandingen og plasser dem i en stekepanne. Trykk lett på dem så de ligner små pannekaker, da krever de mindre steketid og du unngår rå potet i midten av röstien. Stek i et par minutter på hver side til de er gjennomstekt og gyldne.

4. Anrett röstien på en tallerken med noen skiver røkelaks, crème fraîche, finhakket rødløk, sitronsaft og nykvernet pepper.

40

Magasin

gnocchi med pesto 2 Hjemmelaget Hovedrett nok til 2 personer Ikke legg denne retten bort med en gang bare fordi du synes den virker stress. Gnocchi er strengt tatt bare små kuler med kokt potetmos. En stor bonus er at de ikke har den sammen gummifornemmelsen som de du finner i butikken. Hjemmelaget pesto snakker for seg selv.

Ingredienser: Gnocchi: 5 store poteter 1 dl hvetemel 1 eggeplomme salt Pesto: 1 plante basilikum Parmesan En neve cashewnøtter 1 fedd hvitløk Fremgangsmåte: 1. Kok potetene møre i godt saltet vann.

2. Sil vekk alt vannet og knus potene til potetmos.

3. Bland inn eggeplommen og litt av melet. Spe på med mel til mosen har en ganske fast konsistens, den skal ikke være klissete.

4. Ta litt mel på fingrene og form en liten pølse på rundt 3 cm i diameter. Kutt pølsen i 3 cm lange biter.

5. Snu de små bitene på høykant og press ned med en gaffel, så de blir litt trykket sammen og får et fint stripemønster.

6. Kok opp vann i en kasserolle og sett deretter ned temperaturen sånn at vannet bare småputrer. Tilsett litt olivenolje.

7. Gnocchiene skal egentlig bare koke til de flyter opp til vannoverflaten. Jeg synes de blir best når de får ligge litt til, da blir du kvitt melsmaken som ødelegger for potetsmaken.

8. Mens gnocchiene koker blander du alle ingrediensene til pestoen i en blender, ikke alt for mye olivenolje til å begynne med. Sett på laveste pulse og la blenderen kjøre til alt har blitt til en glatt røre. Spe på med olivenolje til pestoen har ønsket konsistens, og smak til med parmesan, evt litt ekstra salt.

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

17. Oktober er det den norske epledagen, og Frueklubben vil derfor i denne utgaven vie oppmerksomheten til nettopp epler. Epler kan brukes til så mangt, men nå når det er høst er det kanskje spesielt koselig å kunne bake en deilig Sharlotka. I tillegg deler vi en oppskrift for hvordan man kan hekle en kurv for å oppbevare for eksempel epler.

Russisk eplekake: Sharlotka Vil du lage en kjempeenkel eplekake som er like god kald som varm, og som kan spises både til dessert og frokost? Da passer den tradisjonelle russiske Sharlotka perfekt!

Du trenger: · en rund kakeform og bakepapir · 6 epler · 4 egg · 180 g sukker

· 120 g hvetemel · vaniljepulver (kan sløyfes) · kanel/melis (kan sløyfes)

Slik gjør du: Sett ovnen på 170 grader. Legg bakepapir i bunn av kakeformen. Skrell eplene, ta ut kjernene, del i små biter og legg rett i formen.

I en annen bolle lager du eggedosis av sukker, egg og vaniljepulver. Pisk ingrediensene med håndmikser på høy hastighet i 6-8 minutter før du skrur ned til minimum hastighet og sikter inn melet forsiktig. Hell dette over eplene, og sett kakeformen på en rist midt i ovnen.

Kaken skal stekes i ca. 1 time, og deretter avkjøles i 15 min på rist før den kan nytes. Vend gjerne kaken opp-ned og server toppet med melis eller kanel.

Heklet kurv til epler Disse kurvene er supre å bruke til mange ting, og bruk dem gjerne til høstens epler slik som vi har gjort! Kurvene er enkle å lage, men vi anbefaler å se en YouTube-film om hvordan de hekles dersom du skulle trenge ekstra hjelp. Kurvene egner seg også svært godt som julepresang.

Kurv (diameter 25 cm) Du trenger: 1 nøste Hooked Zpagetti eller 2 mønster hvis du vil ha tofarget kurv 1 heklenål 10 mm Slik gjør du: Bunnen: Hekle tre løsmasker og sett de sammen til en ring med 1 kjedemaske. Hekle 6 fastmasker rundt ringen. I neste omgang skal du øke med 6 fastmasker ved å hekle 2 masker i samme maske = 12 fastmasker. I de neste omgangene økes det med seks masker for hver omgang. Fortsett slik til du har ønsket diameter.

Tips: For å få bunnen flat bør fastmaskene hekles ved at tråden trekkes gjennom begge trådene i hver maske.

Kanten: Hekle så en omgang med fastmasker uten å øke. For å få en kant kan denne omgangen hekles gjennom bare den øverste av trådene i hver maske. Fortsett med omganger der fastmasker hekles gjennom begge trådene i maskene til kurven har ønsket høyde.

Visste du at... ... det finnes over 20 000 eplesorter verden over? Eller at den eldste eplesorten vi spiser i Norge er hele 8000 år gammel? Tilbake i norrøn mytologi ble det sagt at eplespising ville holde alle evig unge og friske. Om eplene holder deg evig ung er kanskje ikke vitenskapelig bevist, men det er helt sikkert at epler inneholder en rekke vitaminer og mineraler. Det er altså ikke uten grunn at opplysningskontoret for frukt og grønt i 1990 opprettet en egen epledag for å hedre denne herlige frukten; Den regnes faktisk for å være den viktigste frukten i Norge!

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

Magasin

41

Grecia MuĂąoz Botello, Foto NHHS Inspiration: I was walking around Montmartre in Paris and I came to this place, the meeting point of writers, painters and poets since many years ago. Suddenly I turned around and I got this view, for me it was like describing Paris in one picture: SacrĂŠ Coeur, Eiffel Tower, art and people everywhere.

Philip Paust Tekst: Eskil Forshaug Foto: Liubov Nikitina Foto NHHS

Han er over gjennomsnittlig interessert i alkohol og reiser gjerne på motorsykkeltur i 5000 meters høyde. Bulle har snakket Philip Paust.

Du er litt tiltrukket av hipsterlivet, stemmer det?

Det vil jeg ikke helt si. Jeg er tiltrukket av det som kanskje er litt annerledes.

Du er tydeligvis en ganske god ølbrygger?

Om jeg er god varierer med brygget, men ja, ølbrygging det synes jeg er veldig morsomt. En god hobby som startet mer for å få tak i billig alkohol, men som utviklet seg til å bli en mer nerdete detaljfokusert hobby. Godt øl med høy alkoholprosent er jo som kjent veldig dyrt i Norge. Hvis man lager det selv så skulle man jo det blir ganske billig, men så koster det mer og mer penger for utstyr og så blir det ikke så billig likevel.

Det ryktes det ble for mainstream for deg, og at du nå har gått over på ciderbrygging?

Ja, jeg har jo prøvd meg på det og. Både pære og eplecider. Cider er jo veldig inn om dagen og alle har begynt å drikke Bulmers. For så vidt gammelt nytt for oss som er glad i alkohol, men ja, jeg tenkte hvorfor ikke lage noe selv. Bulmers er dyrt, men det ble jo dyrt å brygge cider også. Godt ble det!

Mens vi er inne på alkohol. Du er også veldig glad i rødvin?

Jeg har som mål å smake meg gjennom i hvert fall hele det portugisiske basisutvalget til polet. Er godt i gang der.

Så får vi se hva det neste blir når jeg er ferdig med det.

Stemmer det at du har et vin-land per halvår?

For så vidt. Det var Italia før jul og Portugal etter det.

Men Portugal har jeg egentlig videreført etter utveksling, bare for å se hva de har i Norge kontra der. Så har jeg hatt Argentina et semester. Litt Frankrikefokus også, men der var det alt for mye så det gav jeg opp.

Har du noen gode anbefalinger?

Det er veldig vanskelig å si, men min favoritt nå for tiden er Dao-regionen i Portugal. Der er det veldig mye godt, litt spesiell smak.

Det virker som om du reiser veldig mye. India, Østerrike, Argentina, listen er lang. Hva var den sykeste opplevelsen?

Det er veldig vanskelig, man opplever så mye rart på alle steder. Argentina var helt fantastisk fordi det var en blandingskultur som var helt utrolig. Det føltes som en kombinasjon av Frankrike, Spania og Latin-Amerika med litt sånn Berlin undergrunn.

Men jeg hadde en veldig fet opplevelse nå for halvannen måned siden. Det var i Kashmir i nord-India, på motorsykkeltur. Fjellene og naturen og mye bra mennesker.

Det var helt fantastisk. Man merker at i storbyene er det mange svindlere, i Delhi er det helt grusomt. Men i disse mindre småstedene så er folk genuint ålreite og ikke bare interessert i pengene. Ja, motorsykkeltur i Kashmir, det kan anbefales.

Jeg fikk høre du reddet dagen også?

Vi hadde en punktering var et par dager unna både mobildekning nærmeste verksted. Men vi hadde vært

forutseende nok til å kjøpe inn reservedeler. Jeg har samme motorsykkel selv, så jeg visste hvordan jeg kan fikse det meste. Det skal jo være skiftenøkler i verktøyskrinet til motorsykkelen, men den ene vi virkelig trengte var ikke der, og i tillegg så knakk den andre. Vi fikk heldigvis hjelp av noen trailersjåfører. Når det skjer på nesten 5000 meteres høyde så blir du rimelig sliten!

Mange har også skrytt av dine ferdigheter som reiseleder.

Hva er hemmeligheten?

Jeg bruker veldig mye tid på research slik at man får den optimale opplevelsen når man først er i utlandet i stedet for å bare gå litt med strømmen, som man heller kan gjøre når man er hjemme. Men du har ikke så god tid når du er ute og reiser, så du må prøve å få det absolutt optimale ut av hver dag.

Og bare for å toppe det hele så har du tydeligvis ganske heavy IT-ferdigheter også?

Hahaha, jeg vet ikke om de er heavy. Over normalen kanskje, det vil jeg si.

Du hadde fikset deg jobb innen det?

Du referer til mine seks måneder ved brukerstøtte for NHH? Ja, Sørger for penger i kassa det. Jobbet i fire år

K7 Magasin tirsdag 6. oktober

med brukerstøtte for UIB også. Veldig greit, det er en perle av en jobb. Du trenger litt mer kunnskaper enn den jevne student. Men det er ikke så veldig mye, man trenger en evne til å være litt søkende etter informasjon og prøve og feile litt.

Fem kjappe: Alder: 27.

IQ: Vet ikke, tipper den er medium.

Hvem er du i GOT? Tyrion er det vel han heter.

Også kjent som han derre dvergen.

Mental alder: Jeg kan være fryktelig gammel til tider, men gjennomsnittsalderen mentalt er kanskje 24.

Plan B: Kanskje fremmedlegionen. Da får du nytt pass hvis du har gjort noe galt og de stiller ingen spørsmål. Det er verdt å notere seg om det går virkelig til helvete.

CV i NHHS: • • • •

NHH CREW NHHS Jakt Studentregattastyret 2012 UKEN 2012

Magasin

43

Valget på NHH

HELT NN GRØ

Tirsdag 6. oktober 2015 Nummer: For a good time: 95 19 51 67 Løssalg kr. Og nr. til Rakel: 92 28 81 75 Antall lesere: Ikke Geelmuyden ihvertfall

KVINNENE PÅ NHH

VALG

– Stalin er tilbake

Ikke si noe, for faen!

Etterbørs: Teleterrorister

Under dynen: Rakel og Lise

I am bitchin’ fabulous! Deal with it!

Nå går vi i underskudd

Annonser: En og en til oss selv

Nyheter: Noen om kvinner

I love my country and I love my tights. Deal with it.

Hei Birgitte. Du er søt. Hilsen Øyvind. Deal with it!

Nøkkeltall

Rett før femtekullsshow

Endelig er det klart for studentforeningsvalg på Norges Aller Aller Høieste!

Mantraet “husk å stille til” har runget i gangene, og stemningen er til å ta og føle på tidlig på morgenen. Morgendagens Næringsliv spankulerer rundt på valgstandene for å ta temperaturen på de heteste broilerne.

– Ta med deg så mye godteri du kan se og husk å stemme på oss, sier den nye, mulige, lederen av det såkalte kjernestyret ved NAAHS, Fegard Svættedal, mens han lirer av noen salige kruttsalver.

Valgargumentet møter unison hyllest i gangene.

énsakspartiet.

– Det er enklere sånn. Da kan media heller skrive om de istedenfor.

Sebbesen forteller i det lange og det brede om det nye valgsystemet, uten at Morgendagens Næringsliv har spurt om det. De utsendte forsøker å trekke seg unna, men Sebbesen løper for å holde dem igjen.

– Selvsagt er min nye organisering konkurransefremmede. Jeg har bestått i mikroøkonomi for viderekomne, og vel så det, så ikke prøv å belær meg i spillteori. Målet mitt er å bli den nye Sars Mathieusen her på NHH.

Applausen blir med ett brutt av eitrende sinna informasjonssjef. Selvsagt er det Karius “Chaves” Sebbesen. Med pisk får Svættedal kjenne på Sebbesens vrede.

– NÅ MÅ DERE HØRE ETTER, FOR HELVETE! Ingen har lov til å si noe om hvorfor de stiller til valg, hva de skal gjøre eller uttale seg i det hele tatt. Dere skal oppføre dere som om dere ikke stiller til valg. Dersom media spør, må dere si at det hele er en løgn. En helt forbanna løgn spredd av MDG. MIKROKONGEN, HALLO De utsendte fra MN rister lett på skuldrene og lurer på hva MDG har med dette å gjøre, men Sebbesen forteller at det er like greit å legge skylden over på

- Vi elsker Stalinisme Ved valgurnene står årets valgsjef Carmen Ohm. Hun sier at motstanden mot årets organisering av valget har vært minimalt, men at spenningen kommer til å stige inn mot valgresultatene.

– Nå strømmer stemmene inn her.

Referansen til den kjente naturfagsloven får journalistene til å humre lett, og sier at de gir ti poeng til de som klarer å ta denne vitsen. Tar du metaforen?

MN stiller kritiske spørsmål til hvorvidt NAAHS-valget er et skinnvalg, ettersom det aldri er konkurranse på styrene. Nargit Snabel Rape, leder for NHH-Nymfosiet, og nevnte Svættedal presser seg frem for å presisere at jovisst, dette er et fuckings valg.

Stud.NHH eXtravadance Høstvalg Geelmuyden NHH

Russland BIFF Guantanamo Karrieredagen NU

– Pinkode + 15 år – organisering + alle som ikke vil et null +Grå rotter

+ Syria – film + Emmad + reelle case + Bimboskjørt

– Sællsagt e dætte et valg. Æ ha jo stilt, og du kan jo vælg ikke å stæmme på mæ.

Da MN prøver å fortelle Rape at hun i utgangspunktet kun trenger sin egen stemme for å bli valgt, blir vi jaget bort med gigantiske freebies-dildoer. Etter såvidt å ha unnsluppet vreden fra nord, ser vi MDG også står på stand under denne valguken. De stiller ikke til valg på noen stillinger i studentforeningen, men forteller at de kun er keen på eksponering.

– Det er jo ganske smooth å stjele til seg freebies fra de andre her på NAAH. Vi ønsker å bruke godteri som lokal valuta, og vi må starte der kunnskapen om valuta er høyest. Eller var det egentlig liksom-handelshøyskolen i Oslo vi skulle til? De er kanskje mer godtroende enn dere?

Haakon MS eXtravadance Stein I Hagen MS

+ narkotika + Bio hazards + Besøk av milfs + Superhomo + Enhjørning

NHHS

TEDx

NHH

NHHS

Femtekull

Olje

Olve

Emmad

+ Valg

+ Suksess

– Ledere

– Valg

+ Tapere?

– Fortsatt ned

+ Back

+ 6?