Share4 no web

share O N E W O R L D / 1 0 0 0 I D E A S

J U N I 2 0 1 8 # 0 4

De nye entreprenørene

Jessica Rose Buhl-Nielsen og Malena Sigurgeirsdóttir er en del av en ny bevegelse – millenniumentreprenørene. Hos dem går filantropi og bunnlinjen hånd i hånd.

A R B EI D S P L A S SE N

I N N O VA S J O N

B Æ R E K R A F T

Gjør feil, fordyp deg, ta fri

Møt mannen som oppfant emneknaggen

Strømpebukser som gir god samvittighet

I D E E R

S O M

F O R A N D R E R

V E R D E N

L Ø S N I N G E R

B A N E B R Y T E N D E

share O N E

W O R L D .

1 0 0 0

I D E A S

share

Miljøbeskyttelse

– et ansvar og en mulighet Verden står overfor flere globale utfordringer, deriblant klimaendringer. En stor bank som Nordea kan bidra ved hjelp av avtaler med ulike bedrifter og hvilke investeringer som gjøres. Ved å arbeide systematisk med bære­ kraft kan vi hjelpe både bedriftskunder og andre med å omstille seg, og på den måten være en del av løsningen på de miljømessige utfordringer som finnes i verden.

– Å beskytte miljøet er både en mulighet og et ansvar, mener Sasja Beslik, Nordeas sjef for bærekraftig økonomi.

Det er jeg helt enig i, og det er ingen tvil om at finanssektoren, og da også Nordea, spiller en viktig rolle i arbeidet for å møte klimatrus­ selen vi står overfor. De institusjonelle kundene krever gjerne en kortsiktig avkastning, men vi er samtidig nødt til å skape langsiktige,

Fo t o: C h a r l o t t e S v e r d r u p

03

Torsten Østensen Direktør, Nordea Private Banking, Norge

UTGIVER

Nordea Private Banking · Nordea Bank AB (publ), filial Norge, Private Banking, Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo. nordea.no/private-banking · share@nordea.com

Ulla Madsen (ansv.), Thomas Engelsmann (redaktør), Ann Sofie Hammarin og Mari Yli­Sirniö

P RO D U K S J O N

Datagraf Communication · Karen Gahrn (redaktør), Kasper Steenbach og Hilde Sander Meling (redaktør Insight)

D E S I G N & T RY K K

Datagraf Communication Forside: Illustrasjon Mikkel Mainz. Foto Martin Tanggaard

EM ÆRK

Tryksag 5041 0004

E

2018#04

REDAK S JON

N VA

T

Nordea Private Banking tilstreber at informajsonen i dette magasinet er korrekt, men tar ikke ansvar for at den er presis og komplett. I tillegg tar ikke Nordea Private Banking ansvar for eventuelle beslutninger eller økonomiske disposisjoner som gjøres på bakgrunn av informasjon i dette magasinet. Kopiering, gjengivelse eller videredistribusjon er kun tillatt etter avtale med Nordea Private Banking.

S

F A S I N A S J O N

bærekraftige investeringer. Og selv om hoved­ ansvaret ligger hos de som kan utgjøre en stor forskjell – som myndigheter og store bedrifter – skal også privatkunder ha gode muligheter til å velge miljøvennlige investeringer hos oss.

Som pensjonssparer bør man eksempelvis kunne stille krav til banken slik at man ikke plutselig blir deleier i en kinesisk stålfabrikk som forurenser stort. For selv om man gjør miljøet en tjeneste ved å spise økologisk og å pante tomgods, kan sparetiltakene du velger få en langt større og viktigere effekt.

Nordea har lenge vært i forkant både med og for kundene for å styrke miljømessig, sosial og offentlig fremgang. Våre egne forvaltede fond følger strenge retningslinjer for ansvar­ lige investeringer – blant annet FNs prinsipper knyttet til miljø, eierskapsstyring og sosiale forhold. Det betyr at dine sparepenger for­ valtes på en ansvarlig måte og bidrar til en mer bærekraftig fremtid – noe som også er viktig med tanke på ivaretagelse av miljøet for kommende generasjoner.

Likevel er det ikke kun bedrifter, myndig­ heter og privatkunder som har muligheter og ansvar for å ta miljøproblematikken på alvor.

Også vi som jobber i Nordea gjør miljøvennlige valg på arbeid hver eneste dag. Eksempelvis har vi fokus på å bruke så lite papir som mulig, avfall sorteres, reiseaktivitet erstattes med nettmøter, og sågar matavfall fra kantinen ved hovedkontoret gjøres om til kompost.

Også magasinet Share som du leser nå er trykket på miljøvennlig papir.

Jeg håper du lar deg inspirere av magasi­ nets mange gode historier. God lesning!

Fo t o S ø r e n S o l kæ r

Å leve i en kultur hvor det ikke er rom for feil, er selve oppskriften på undergang.

Rane Willerslev, direktør, Nationalmuseet i København

NORDE A PRIVATE BANKING

|

JUNI 2018

|

NR. 4

11 Michelle Pfeiffer tjente sine første penger på å vaske gamle og skitne kjøleskap. Les hva den verdensberømte skuespilleren lærte av det.

9

32 Du blir ikke kreativ om du ikke tør å gjøre feil. Det vet direktør Rane Willerslev fra Nationalmuseet i København alt om. Møt ham i reportasjen om fremtidens arbeidsplass.

Verdens første soldrevne tog kjører hver dag turister langs Australias østkyst.

58 Norske Johan Brand har funnet opp en digital quiz som får mange millioner barn og voksne i 200 land til å leke – og lære.

46 Klimaendringene er i ferd med å ædelegge verdens stærste korallrev.

Sasja Besllik, Nordeas børekraftsjef, har besæk Det store barriererevet, og vi ser på hvordan dine investeringer kan påvirke klimautviklingen.

intro

fast

temaer

insights

profiler

03 Velkommen Private Banking­sjefen har ordet

11

Det har jeg lært av penger Michelle Pfeiffer, skuespiller

15

40 Gerd Helene Kjos I front for kvinne­ helsen

12

14

Øyeblikket da jeg fikk ideen Han oppfant emneknaggen

06 One world. 1000 ideas Fra et luksuskollektiv i Brooklyn til en praktisk, selvkjørende koffert

23 På vei Dette skjer de neste fire månedene 51

Investering gjennom tidene Dyrebare dråper

60 Baksiden Høydepunkter fra magasinet

Vannet vårt Vår største ressurs, og vårt største problem.

Vann og mennesker fra hele verden

26 Fremtidens arbeidsplass Kreativitet er etterspurt. Vi har fanget essensen 52

Møt de nye filantropene Bunnlinje og et ønske om å utgjøre en forskjell møtes hos de nye, nordiske filantropene

43 Økt interesse for filantropi Stadig flere vil gi noe tilbake til samfunnet.

44 Forbered neste generasjon Hvem skal overta familiebedriften?

49 Verdt å vite Nyheter og tilbud 50 Tiden er forbi Historiens roligste periode i aksje­ markedet er over.

Katrine Seier Fridthjof Chemo to go har gjort livet enklere for alvorlig syke kreftpasienter

24 Nadja Forsberg og Linn Frisinger Strømpebukser med god samvittighet 58 Johan Brand Appen Kahoot! er en digital quiz som under­ viser mange millioner

share

Elektriske fly lærer opp piloter Slovenia

«Med økende drivstoffpris er det på tide å tenke på hvordan vi lærer opp piloter. Løsningen vår er et helelektrisk fly til bruk i opplæringen.»

Fra Nederland til USA CHRISTOFFER

RICHARD

MØLLER

06

TEKST

Ivo Boscarol, administrerende direktør for Pipistrel

Det slovenske firmaet Pipistrel har funnet opp Alpha Electro, et elektrisk fly som ikke slipper ut en eneste CO2­partikkel. Flyets motor består nemlig av to litiumbatterier som med en opplading på to timer kan holde flyet på vingene i en time. Ifølge bedriften bak koster en time rundt 20 kroner. En ti­ del av hva det koster å holde et bensindrevet fly på samme størrelse i luften. Det elektriske flyet brukes allerede til opplæring av piloter.

Fo t o: P i p i s t r e l

2018#04

Det elektriske og støysvake flyet Alpha Electro har plass til to passasjerer.

Den beste ideen

På disse sidene presenterer vi vidt forskjellige ideer fra hele verden, og vi har bedt den norske entreprenøren Johan Brand om å vurdere hva han mener er den beste ideen innenfor fire områder. Les mer på de neste sidene, og les mer om Johan Brands egen, glimrende idé på side 58.

share

Fo t o: Tr a v e l m a t e R o b o t i c s

Briller gir synet tilbake USA

Rundt 250 millioner mennesker over hele verden er så svaksynte at vanlige briller ikke kan hjelpe dem til å lese eller gjenkjenne ansikter. eSight 3 er et nytt hjelpemiddel som erstatter store og upraktiske leseappa­ rater. eSight 3 har et innebygd høyhastig­ hets HD­kamera som fanger opp alt som befinner seg foran bru­ keren og viser det på skjermen foran øynene – uten forsinkelse.

Nederland

Kreativitet

USA

Mens det store gjen­ nombruddet for selvkjørende biler lar vente på seg, har den selvkjørende kofferten nå sett dagens lys. Via en Bluetooth­tilkobling mellom kofferten og eierens smarttelefon triller Travelmate i vei med en hastighet på inntil 11 kilometer i ti­ men. Sensorer gjør at den kan unngå hind­ ringer på sin vei.

I l l u s t r a s j o n: A r u n a s Ka c i n s ka s

Fo t o: C r o w d e d C i t i e s

Hvert år kastes rundt en milliard siga­ rettsneiper på gater og i smug. Sneiper som det ville vært kostbart å plukke hvis det skulle gjøres av mennesker.

Den nederlandske oppstartsbedriften Crowded Cities har funnet en noe uvanlig løsning på problemet: en panteautomat for kråker. Den såkalte Crowbar fungerer ved at kråken legger en sneip i maskinen, som spytter ut en liten godbit.

Selvkjørende koffert

07

Kråker samler sneiper

Den selvkjørende kofferten har en innebygd GPS-chip som hjelper den med å orientere seg og samtidig gjør at eieren alltid kan finne den.

Med en fjernkontroll kan du kontrollere brillens kamera. Du kan for eksempel zoome inn og ut eller endre kontrasten slik at ting blir klarere.

2018#04

KRÅKER SAMLER SNEIPER Ideens enkelhet gjør den så nyskapende. De har fått en idé som fungerer sammen med miljøet istedenfor å produsere en robot eller et annet fremmed objekt. Fuglen spiller en viktig rolle. Høy poengsum for innovasjon.

share

Fo t o: C o m m o n

Mosevegg renser luften i byen Tyskland

Luksuskollektiv En ny og luksuriøs form for kollektiv skyter frem over hele USA. Luksusmodellen for kollektiv har blitt po­ pulær blant dem som gjerne ønsker å være en del av et fellesskap, men som ikke orker å måtte rydde og vaske etter de andre som de bor sammen med.

Ett eksempel er det hotellaktige kollektivet Common Brooklyn, hvor det sørges for alt fra møblering av rom og fellesarealer til innkjøp av toalettpapir og ukentlig rengjøring av fellesområdene.

«Disse hotellaktige kollektivene utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av et bofellesskap.»

Anna Falkenstjerne Beck, forsker i kollektiv ved Aalborg universitet

I tillegg til å bidra til å rense luften har CityTree et innebygd målesystem som ved hjelp av sensorer kan måle hvor mye luftkvaliteten rundt moseveggen forbedres.

Virksomhet 2018#04

Fo t o: G r e e n C i t y S o l u t i o n s

08

USA

På verdensbasis bidrar luftforurensning hvert år til at flere millioner mennesker dør for tidlig. Å plante trær for å rense luften i storbyer er kost­ bart og utfordrende, og i enkelte byområder er det direkte umulig. Der­ for har den tyske bedrif­ ten Green City Solutions utviklet CityTree – en mosevegg som kan fil­ trere ut forurensning fra luften. Ifølge firmaet er mose spesielt velegnet til å fange opp og binde partikler, nitrogen og ozon fra luften på grunn av sin store overflate og sine mange blader. Iste­ denfor å grave plass til nye trær, kan man sette opp den mobile mose­ veggen. CityTree står allerede i flere storbyer rundt om i verden, blant annet i Paris, Oslo og Hongkong.

SELG STRØM FRA ELBIL Hvis det gjøres på en god måte, er dette en god forretningsmodell. Den er enkel, motiverende og tilbakevendende. Alt dette er vitale komponenter i modeller som blir økonomisk bæredyktige over tid.

share

Verdens første soldrevne tog I l l u s t r a s j o n: A r u n a s Ka c i n s ka s Fo t o: J e n n i G ä s t g i v a r / I l t a l e h t i

Selg strøm fra elbil

Australia

Eksperter spår at det blir behov for en smule kreativitet hvis det i fremtiden skal være nok strøm til stadig flere elbiler.

Storbritannia

09

Skalerbarhet

Bilene ut av byen – husene inn på parkeringsplassene Finland

I mange storbyer rundt om i verden er det et ønske om flere boliger og færre biler. Det finske arkitektbyrået Casagrande Labora­ tory har funnet opp et hus med tre etasjer som i omkrets kun fyller 2,5 x 5 meter – de nøyaktige målene til en normal parkerings­ plass. På den måten kan man utnytte en parkeringsplass som boligområde. Huset kan settes opp i løpet av et døgn.

2018#04

HJELP TIL DE ADRESSELØSE Å være hjemløs eller uten fast adresse er en av de største barrierene for at folk skal kunne delta i samfunnet, få muligheter og en identitet. Dette er en smart og skalerbar løsning med mange bruksområder.

Solceller på toget og lokomotivstallen leverer strøm til togets batterier. Et smart bremsesystem sørger for at toget gjenvinner rundt 25 prosent av energien når det bremser.

Fo t o: B y r o n B a y Ra i l r o a d C o m p a n y

Bilfirmaet Nissan har, sammen med det bri­ tiske energiselskapet Ovo, lansert et nytt ladesystem som sørger for at elbilens batterier kun lades når få men­ nesker bruker strøm, slik at strømmen koster mindre. Hvis man trenger strøm i hjemmet på tider av døgnet da strømprisen er høy, kan man bruke strøm fra batteriet.

Man kan også velge å selge strøm til ener­ giselskapet. På den måten kan opplading av elbilen tjenes inn igjen.

Den australske strand­ byen Byron Bay har fått verdens første fullstendig soldrevne tog. Et brukt tog har blitt pusset opp for å transportere byens mange turister frem og tilbake til stranden.

Toget kjører på en flat strekning på rundt tre kilometer, og det bru­ ker kun solenergi som kommer fra solceller på taket av toget og togstasjonene.

Fo t o: L i v i n Fa r m s

share

Hjelp til de adresseløse Storbritannia

Den spiselige innpakningen smaker ikke noe, og den kan beskytte maten i inntil to år.

Avl dine egne insekter Kina I l l u s t r a s j o n: A r u n a s Ka c i n s ka s

Spiselig emballasje

10

Indonesia

Verdens første 3D-printede bro Spania

Verdens første 3D­printede bro går over en innsjø i en park i Madrid. Institute of Advanced Architecture of Catalonia har prin­ tet broen i en ekstra forsterket form for betong. Broen, som er 12 meter lang og 1,75 meter bred, er printet i åtte separate deler.

3D­printingen har blant annet bidratt til å redusere mengden byggemateriale, fordi printeren kan dosere materialene helt nøy­ aktig.

2018#04

Forandring

SPISELIG EMBALLASJE Plast er kanskje vår tids største utfordring. Her er en idé som kan løse problemet der det oppstår. Dette kan i ytterste konsekvens starte en dominoeffekt av forandring som kan være bra for hele kloden.

Fo t o: w h a t 3 w o r d s

Indonesia er verdens nest største kilde til plast i havet, og en betydelig del av plasten stammer fra emballasjen som brukes til blant annet matvarer. En indone­ sisk oppstartsbedrift har utviklet en løsning: Istedenfor å kaste em­ ballasjen – hvorfor ikke spise den? Bedriften har utviklet emballasje som produseres av tang og som kan bru­ kes til å blant annet pakke inn hamburgere og smørbrød. Man kan også lage oppløselige poser til for eksempel pulverkaffe eller kryd­ der til nudelsupper.

I Share nummer 2 kunne du lese om hvordan insektsopp­ drett skyter i været forskjellige steder i verden som et bære­ kraftig alternativ til den ressurskrevende kjøttproduksjonen.

Nå kan du selv bidra hjemme på kjøkken­ bordet. Firmaet Livin Farms har utviklet et skuffesystem som gjør det enkelt å avle sine egne, spiselige mel­ ormer. Ormene fôres med kjøkkenavfall, og hver uke kan du høste inntil 200 gram friske, hjemmeavlede melor­ mer. Vel bekomme.

I den øverste skuffen legger du egg, som blir til melormer. Hver uke, i takt med at melormene vokser seg større, flyttes de en skuff lenger ned. Til slutt havner de i den nederste skuffen, hvor du kan høste dem en gang i uken.

Jeg står ved «bord. stol.skje». Så enkelt kan man finne hver­ andre i fremtiden.

Bedriften what3words har utviklet et system som kan gi et hvilket som helst sted på jor­ den en identifiserbar adresse. Systemet de­ ler hele verden inn i felt på tre ganger tre me­ ter, og hvert felt har fått et unikt navn som består av tre ord, for eksempel table.chair. spoon. Kartet, som blant annet er tilgjen­ gelig via en app, kan hjelpe mennesker som ikke har en adresse.

Det blir enklere for mennesker som for eksempel bor i en fat­ tig bydel hvor det ikke er offisielle gatenavn, å få levert post eller humanitær hjelp. For eksempel bruker post­ vesenet i Djibouti, øst i Afrika, systemet når de skal dele ut pakker på steder hvor det ikke finnes mange gate­ navn.

Hva jeg har lært av penger — Faren min understreket ofte hvor viktig det er å legge til side penger og spare til dårlige tider. Moren min la stor vekt på at jeg måtte sørge for å få meg en karriere.

Fortalt til Tina Jøhnk Christensen / Foto: Getty Images 2018#04

Den første lønningen min var ikke spesielt stor. Jeg jobbet i en klesbutikk, så jeg tror jeg brukte pengene på klær eller en kasse med øl eller noe slikt.

Da jeg var barn, samlet faren min inn defekte kjøleskap og frysere som han tok med seg hjem, hvor han reparerte dem for å tjene litt ekstra. Jeg fikk 50 cent for å vaske dem innvendig. De var veldig ekle, men jeg fikk lommepenger av det.

Jeg har ikke vokst opp med masse penger, og vi levde fra lønningsdag til lønningsdag. Faren min understreket ofte hvor viktig det er å legge til side penger og spare til dårlige tider. Moren min la stor vekt på at jeg måtte sørge for å få meg en karriere. Hun tjente ikke penger selv, og hun pleide alltid å si til meg: Michelle, uansett hva du gjør, så må du sørge for at du får din egen karriere før du gifter deg. Det var det beste rådet hun har gitt meg. Jeg er heldigvis lykkelig gift, men jeg opplever mange kvinner som ikke er det og som ikke kan komme seg videre. De blir sittende fast, og de har det elendig fordi de ikke kan forsørge seg selv.

I begynnelsen av min karriere som skuespiller var det en som ga meg et annet råd: Du kommer til å ha masse penger, fordi vi får godt betalt, men du risikerer også å gå i lang tid uten arbeid. Du tror at du kommer til å svømme i penger hele tiden, men det gjør du ikke. Regnskapsføreren min pleide å si til meg at jeg skulle sørge for å alltid ha nok penger i banken til å kunne leve i et år. Som ung skuespiller er det nemlig ikke uvanlig å gå så lenge uten arbeid. Så mitt råd er: Ikke kjøp drømmebilen eller et hus til foreldrene dine. før du har nok penger til å kunne leve i et år.

Da jeg hadde mitt eget produksjonsselskap, elsket jeg den kreative delen av arbeidet – å kunne utvikle manuskripter og arbeide med forfattere. Dog lå ikke den økonomiske delen helt for meg. Det skapte en konflikt mellom den kunstneriske og den forretningsmessige delen av meg. Jeg tror ikke at ens kunstneriske side har godt av å bekymre seg for slike ting, og jeg merket at jeg mistet arbeidsgleden.

Det førte til at jeg ble utmattet på mange måter, men da jeg la ned bedriften kom arbeidsgleden tilbake. Det var virkelig uventet. Jeg var ikke klar over at jeg hadde mistet arbeidsgleden før den begynte å komme tilbake.

11

Jeg har noen veldig dyktige mennesker som holder orden på økonomien for meg, og forhåpentligvis ender det ikke opp som med Bernie Madoff (amerikansk finanssvindler som i 2009 ble dømt for å ha svindlet investorer for mange milliarder dollar, redaksjonen).

Jeg spiller Ruth Madoff i «The Wizard of Lies», og ser at man må være våken. Jeg tror ikke at man bare kan overlate alt til andre og ikke følge med selv — man skal passe på å sjekke tingene.

Som jeg har sagt før: «Skuespillet mitt er gratis, men jeg krever likevel høy lønn og gjør jeg meg fortjent til hvert eneste øre.» Det er en liten overdrivelse og jeg setter ting på spissen, men det er ikke naturlig å ha folk som skriver om meg, ransaker meg, feilsiterer meg, følger etter meg og som følger etter mine barn. Alt det er overhodet ikke normalt, og kan føre til psykiske problemer. Derfor formulerer jeg det slik: Skuespillet mitt er gratis. Jeg får betalt for å være en offentlig person.

Michelle Pfeiffer Michelle Pfeiffer ble født i 1958 i Santa Ana, California, USA. Hun ville opprinnelig bli stenograf, men hun valgte skuespilleryrket. Hun fikk sitt store gjennombrudd i 1983 med filmen «Scarface», og hun ble nominert til Oscar for første gang i 1989.

share

2018#04 12 share

E N RYG GS E K K M E D BE H A N DL ING

‘Det betyr at pasientene kan beholde sin identitet og hverdag.’

Sykepleier Katrine Seier Fridthjof fikk ideen til en cellegiftryggsekk. Nå kan leukemipasienter ta med seg behandlingen hjem og slipper å være innlagt.

Tekst: Sandra Meersohn Meinecke / Foto: Bjørn Rosenquist

Katrine Seier Fridthjof (31) vet det meste om å kurere blodsykdommer, men hun vet også at frisk luft og frihet er minst like viktig som behandling for både helse og livskvalitet.

Seier Fridthjof er sykepleier ved Hæmatologisk Klinik på Rigshospitalet i København. Her har hun i samarbeid med pasienter og to designere utviklet en ryggsekk som gjør at hun kan sende leukemipasienter hjem til familiene sine istedenfor å legge dem inn på sykehuset. Med seg i ryggsekken får de cellegiftbehandlingen.

Prosjektet heter Chemo to go, og det har vært i drift siden 2014, da de første tankene om en veske for cellegiftbehandling oppstod under en tur til England. Der så Katrine Seier Fridthjof hvordan University College Hospital i London sendte sine leukemipasientertil et pasienthotell med en pumpe med behandling. Dette satte i gang tankene hos den erfarne sykepleieren – for hvis de kan bo på et hotell, kan de vel også være hjemme?

– J­eg har arbeidet på avdelingen i åtte år, så jeg har mange ganger sett hvordan pasientene bare sitter og venter mellom behandlingene. På avdelingen kan vi verken tilby dem et familierom eller et aktivitetsrom, derfor er det mange som heller ikke ønsker å få besøk. De færreste har lyst til å være på sykehuset, og her fikk jeg plutselig en mulighet til å hjelpe dem slik at de kunne være hjemme», forteller Katrine Seier Fridthjof.

Hun ble enig med sjefen sin om å sende en søknad til en innovasjonskonkurranse i regi av Rigshospitalet.

– Det var helt utrolig at vi vant, sier 31-åringen og forklarer at de med første­plassen i konkurransen, fikk finan­siering til å starte prosjektet og videreutvikle ideen.

Katrine Seier Fridthjof fikk ett års permisjon fra jobben som sykepleier slik at hun kunne utvikle den perfekte ryggsekken, utarbeide pasientmateriale og få alt til å henge sammen på avdelingen når de i fremtiden skulle holde oversikt over pasienter som reiste hjem.

Hvilke fordeler får pasientene ved å være hjemme istedenfor hos dere?

– Før Chemo to go var pasientene innlagt. De sov på tomannsrom, noe som ikke alltid var like lett. De var koblet til et stativ under behandlingen, så de kunne ikke engang forlate avdelingen.

Men nå kan de gå en tur i parken, til kiosken og sove hjemme. Vi vet at pasientene får det bedre når de er hjemme sammen med familie og venner. De kan også sitte i sin egen sofa og selv velge hva de vil se på TV. Vi ser også at de spiser mer, sover mer, beveger seg mer og får flere besøk.

Men hvorfor ikke bare lage et familierom isteden?

– Prosjektet arbeider med leukemipasienter. Når de får behandling, ødelegger vi immunsystemet deres. Derfor

er de også innlagt i perioden etter at de har fått cellegift, men det er faktisk bedre for dem om de har mulighet til å være hjemme, der de bare har sine egne bakterier. Tidligere arbeidet vi med tanken om at det er mer hensiktsmessig å sende pasientene hjem – nå vet vi hvordan vi skal gjøre det. Det betyr også at pasientene kan beholde sin identitet og hverdag.

Handler det om å spare tid, penger og ha færre pasienter?

– Nei, det har krevd en del ressurser.

Og det er vanskelig å si om vi har spart tid på det. Vi fyller jo bare sengene med andre pasienter som er mer kritisk syke, så vi har fått færre pasienter.

Det beste med at vi vant konkurransen, har vært at vi slipper å bekymre oss for å spare penger andre steder. Prosjektet fortsetter inntil videre ved egen drift, og ryggsekken vi fikk designet, har de to designerne begynt å produsere. Vi håper å kunne utvide pasientgruppen i fremtiden slik at enda flere kan reise hjem mens de får behandling. Akkurat nå har vi veldig gode resultater med ryggsekken hos pasienter som får antibiotikabehandling eller cellegift mot testikkelkreft.

Det er store fordeler ved å være hjemme istedenfor på sykehuset under behandling. Pasientene sover og spiser bedre, og dermed får de en bedre livskvalitet.

Chemo to go • Prosjektet Chemo to go har vært i drift siden 2014, og det begynte som en del av Rigshos­ pitalets innovasjons­ prosjekt IdéRiget.

• Pasientene kan ikke gjøre feil. Hvis det ­oppstår bivirkninger, står sykepleiere klare til å bistå med telefonisk veiledning.

• Metoden blir inntil videre brukt til behand­ ling av leukemipasienter og til behandlinger med antibiotika.

• I tillegg til å bli brukt på Rigshospitalet blir ­ryggsekken også brukt ved sykehusene i ­Aarhus, Aalborg, Odense, Roskilde og Herlev.

2018#04 13 share

Fortalt til Martin Leer Scharnberg / Illustrasjon: Björn Öberg

ØYEBLIKKET DA JEG FIKK IDEEN «23. august 2007 klokken 12.25 brukte jeg verdens første emneknagg på Twitter.»

Jeg var på South by Southwest, en årlig teknologifestival i Austin, Texas. Twitter var bare ett år gam­ mel og et medium som alle snakket om. Men det ble også snakket mye om at det manglet en funksjon som gjorde det enklere å følge med på hva andre på festivalen tvitret om.

Festivalen var over, og jeg reiste hjem, men jeg fortsatte å gruble på det i flere måneder.

TRE VEIER TIL

DEN GODE IDEEN

Det var som å sette sammen to puslespillbrikker. På chatteforumet IRC på internett hadde jeg sett at tråder som var nasjonale, hadde # som prefiks, mens lokale tråder var merket med en &. Dessuten var dette før smarttelefonen gjorde sitt inntog, så mobiltelefoner hadde trykknapper.

Tolv knapper. Ti med tall og bokstaver, og to med symbolene * og #. Det var de observasjonene som i et øyeblikk krysset hverandre i tankene mine og ble til en idé. Jeg hadde snakket med vennene mine om at man kanskje kunne opprette lukkede grupper på Twitter hvor man kunne skrive om et bestemt emne. Men hva hvis man isteden brukte # foran alle ordene i twittermeldingen som man mente fortalte noe om innhold og emne?

På den måten trengte ikke tvittene å ha en overkategori, men kunne være relevante i flere kontekster, alt etter hvor mange ord man merket med #.

Og så prøvde jeg det bare. 23. august 2007 klokken 12.25 brukte jeg verdens første emneknagg på Twitter: «How do you feel about using # (pound) for groups. As in #barcamp?»

Det tok litt tid før det tok av. I begynnelsen var det bare vennene mine og andre Twitter­entusiaster som brukte det, men så oppstod det en rekke voldsomme skogbranner i San Diego i oktober 2007. En av vennene mine fra området skrev op­ pdateringer på Twitter om situasjo­ nen. Jeg skrev til ham og foreslo at han skulle bruke emnekaggen #San­ DiegoFire. Det gjorde han. Deretter begynte andre på Twitter også å gjøre det samme, og snart gjorde de store nyhetsmediene det også.

Plutselig ble det ikke bare brukt av teknologinerder som meg.

share

Vær nysgjerrig Du må være ekstremt nysgjerrig på mennesker og deres adferdsmønstre.

Nysgjerrighet kan for­ vandles til observasjoner, som kan forvandles til ideer. Så sørg for å drive med noe som holder liv i nysgjerrigheten din, for det er veien til ny innsikt og idégjennombrudd.

Stå fast Uansett hva du forsøker å skape, vil det finnes skeptikere og tvilere. Ikke ta det personlig. Det ligger i vår natur å holde fast ved det vi kjenner når det kommer noen som sier at ting skal gjøres på en annen måte. Ikke la det sette deg ut. Vær sta og optimistisk, og ha tro på at du kan lykkes på sikt – selv om du møter motgang.

Bytt synsvinkel

CHRIS

MESSINA,

37

er en amerikansk teknologi­ og brukeropplevelsesutvikler. Han har tidligere arbeidet for blant annet Google og Uber. Han har aldri prøvd å tjene penger på ideen om emneknaggen. I dag deles rundt 125 millioner emneknagger hver dag på Twitter, og emneknagger brukes også på alle de største sosiale mediene, som Facebook, Instagram og Google+.

14

Når du har fått en idé som du selv synes er god, er det på tide å bytte perspektiv. Hvordan vil en tilfeldig person på gaten reagere på ideen din? Hvilke innvendinger vil vedkommende ha? For deg er ideen helt sikkert helt innlysende, men ved å se på din egen idé som en utenforstående, kan du oppdage svakheter og forbedringsmuligheter.

2018#04

share

Det verdifulle vannet

15

Claudio er 12 år gammel, og han svømmer i Río Paraguay hver dag. Selv om elven er veldig forurenset, elsker han å svømme sammen med vennene sine. Siden 2012 har den amerikanske fotografen Mustafah Abdulaziz reist verden rundt, støttet av blant annet FN og WWF, for å dokumentere samspillet mellom mennesker og miljø. I et storstilt fotoprosjekt viser han hvordan vi bruker og misbru-

ker våre mest verdifulle ressurser og hvordan det blå dypet vekker menneskers drømmer og fantasier til liv. Vann spiller en avgjørende rolle i livene våre, men i dag lever 650 millioner mennesker uten tilgang til rent drikke­ vann. Verdens elver og hav er påvirket av mange hundre år med forurensning, og vannmangel og forurenset vann er blant vår tids største utfordringer.

2018#04

Tekst og foto: Mustafah Abdulaziz

2018#04 16 share

Chongqing, Kina

California, USA

Folk reiser på utflukter til øyene midt i elven Yangtze for å være i nærheten av vann. I mange tusen år har mennesker samlet seg på elvebredden og på strender ved hav og innsjøer.

Istedenfor å bruke lunsjpausen på en restaurant, viser disse mennene en adferd som vi kan oppleve over hele verden: De bruker den lille tiden de har til rådighet til å komme seg bort og nyte tid ved vannet.

California har vært rammet av alvorlig tørke siden 2011. Da disse bildene ble tatt i 2015, hadde det vært tørke i fire år. Classic Club Golf Course i nærheten av Palm Springs er bare en av delstatens mange kunstige ørkenoaser. I Palm Springs og de omkringliggende områdene ligger vannforbru­ ket på litt over 1000 liter per person per dag, en god del mer enn gjennomsnittet på 350 liter. I 2009 investerte delstaten i rundt tre millioner «skyggeku­ ler» for å dekke Ivanhoe-reser­ voaret i et forsøk på å beskytte de knappe vannressursene.

share

17

2018#04

Rockaway Beach, New York City, USA New Yorks innbyggere er omgitt av vann, men likevel har de bare til­ gang til vannet på enkelte strender – og i sine egne svømmebasseng.

Ved Astoria Park Pool kan storby­ ens innbyggere dele sin forkjærlig­ het for vann. Fotografen Mustafah Abdulaziz kommer opprinnelig fra New York City, og den følelsesmes­ sige tilknytningen til miljøet krevde et nytt perspektiv.

2018#04 20 share

Innsjøen Hong, Hubei-provinsen, Kina Zhang Shengyuans familie har bodd ved innsjøen Hong i mange generasjoner. Etter å ha sonet en fengselsstraff for illegal jakt ønsket han å endre livsstil, og fikk jobb som reservatbestyrer. ­- En gang gikk jeg på jakt her, forteller han.

- Nå holder jeg oppsyn med ulovlig fiske og jakt ved innsjø­ en. Jeg beskytter den. Vannet er rent, og fugler og fisk har kommet tilbake i stort antall.

Det gleder meg at sjøen igjen har blitt vakker og frisk.

Rakhi Mandi, Kanpur, India Kalavati er 50 år gammel og har gjort det til sin oppgave å bygge toaletter i Rakhi Mandi, på samme måte som hun har gjort i sitt eget slumkvarter.

– Den første gangen det ble bygd et toalett i mitt samfunn, følte jeg at intet annet arbeid kan gi mer mening enn dette, sier hun.

Nå har hun bygd mer enn 2000 toaletter i hele Kanpur, og hun sier hun ikke rikker seg før hver eneste husstand i Rakhi Mandi har sitt eget toalett.

– Av og til spør kvinner meg: Hvorfor gjør du det? Og så spør jeg dem: Er det forskjell på menn og kvinner? Jeg mener at kvinner og menn kan gjøre det samme arbeidet.

share

21

2018#04

Freetown, Sierra Leone Uansett om det er en kolera­ epidemi, som den i Sierra Leone i 2012, eller hverdagslivet i land over hele verden hvor vann er en knapp ressurs, trengs det ofte mer enn fysiske foranstaltninger på veien til rent vann. Her, ved en vannkil­ de i slumkvarterene i hovedsta­ den Freetown, blir brønnen behandlet med klor, men kolera og andre vannbårne sykdommer trives likevel, så lenge mennesker henter vannet sitt i skitne bøtter.

Opplysning og den bevissthe­ ten som lokalbefolkningen får, er en viktig løsning på tidens vannrelaterte problemer, siden uvitenhet i ytterste konsekvens kan være dødelig.

Innsjøen Hong, Hubei-provinsen, Kina Selv om dikt og historier om renheten i innsjøen Hong er en del av den kinesiske kulturhis­ torien, har innsjøen tatt skade av ikke-bærekraftig fisking.

I løpet av de siste 14 årene har WWF, deres partnere, lokalsamfunn og regjeringen hjulpet til med å bygge opp igjen innsjøen ved å vise hvor­ dan bærekraftige fiskemetoder kan føre til sunn fisk, mindre forurensning og rent vann.

share 22 2018#04

Det skjer

Tekst: Klaus Æ. Mogensen

Juni–oktober 2018

share

Juni

September

Juli Transport Design

Fred

August

Likestilling

Tech

Fra 24. juni kan kvinner i Saudi­Arabia kjøre bil.

Careem, det arabiske alter­ nativet til Uber, forventer å leie inn 100 000 kvinnelige sjåfører i løpet av det første året. Det er ofte et problem for kvinner å kjøre drosje med mannlige sjåfører.

SpaceX gjennomfører ube­ mannet testflyvning av romkapselen Crew Dragon til den internasjonale romsta­ sjonen ISS. Hvis alt går etter planen, kan Crew Dragon bli den første bemannede romkapselen fra et privat romfartsselskap.

Verdensrommet

Populærkultur

Spådommer 9. august er det 100 år siden Newfoundland­avisen St. Johns Daily Star spådde at vi i 2018 kom til å ha stemme­ styrte skrivemaskiner. Vi har faktisk hatt stemmestyrte skriveprogrammer i noen år, så spådommen bommet ikke helt.

22. september er den årlige internasjonale bilfrie dagen (World Car Free Day), hvor alle blir oppfordret til å la bilen stå og isteden sykle, gå eller bruke offentlig transport. At årets bilfrie dag faller på en lørdag, kan gjøre det litt enklere å overholde den. Dagen arran­ geres lokalt, og den har blitt arrangert over hele verden siden 2000. Du finner mer informasjon på worldcar­ free.net.

Oktober Share nummer 5 kommer.

2018#04

For 40. gang arrangerer den amerikanske byen Metro­ polis festivalen Superman Celebration. Det skjer fra 7. til 10. juni. Men legg igjen kryptonitten hjemme. Byen deler navn med hjembyen til den fiktive Supermann.

Det er 80 år siden Action Comics #1 ble utgitt – med den aller første historien om superhelten.

Hvis været tillater det, kan dus den 27. juli oppleve den første totale måneformør­ kelsen (hvor månen passerer gjennom jordens skygge) siden 2011. Folk i Øst­Afrika, Midtøsten og India kan opp­ leve hele formørkelsen, mens Nord­Amerika går glipp av den. I resten av verden kan man se den formørkede månen ved soloppgang eller solnedgang.

Transport

23

1. juli er det 50 år siden ikkespredningsavtalen for atomvåpen ble vedtatt. Den trådte i kraft to år senere.

I dag har alle verdens land, med unntak av India, Pakis­ tan, Israel, Nord­Korea og Sør­Sudan signert avtalen.

15. september åpner Victoria & Albert Museum of Design i Dundee, Skottlands første designmuseum, dørene for publikum. Museet skal vise design fra Skottlands fortid, nåtid og fremtid. Bygningen er tegnet av den japanske arkitekten Kengo Kuma, som også står bak sentralstasjo­ nen til OL i Tokyo i 2020. Det har kostet mer enn 80 milli­ oner pund å bygge museet.

K I L D E R : JA K A RTA P O ST, A R A B N E WS, U N O DA , S PAC E F L I G H T N O W, G I Z M O D O / PA L EO F U T U R E , SU P E R M A N C E L E B R AT I O N . N E T, VA N DA D U N D E E . O RG, W O R L D C A R F R E E . N E T / F OTO : G E T T Y I M AG E S, S C A N P I X / I L LUST R A S J O N E R : K I M FO SSU M

Hongkong–Zhuhai–Macao Bridge åpner. Den 55 kilo­ meter lange broen forbinder tre store økonomiske senter sørøst i Kina. Broen reduserer kjøretiden mellom Hong­ kong og Macau fra fire timer til mindre enn en time.

2018#04 24 share

STRØM PE BU K S E R M E D G OD SA M V IT T IGH E T

‘Vi kjøper ikke klær fordi de er bærekraftige, men fordi de er fine’ Nadja Forsberg og Linn Frisinger har bevist at selv en velkjent bruk-og-kast-vare kan gjøres bærekraftig. De produserer strømpebukser med stor suksess.

Tekst: Kristina Olsson / Foto: Tobias Björkgren

Visste du at strømpebukser blir produsert av petroleum? Ikke? Eller at vi hvert år kaster to milliarder nylonstrømper i søppeldunken? Ble du overrasket, er du ikke alene.

– Mange får en aha-opplevelse når jeg forteller dem hvordan nylonstrømper produseres, spesielt fordi strømpebukser er en forbruksvare. Det er jo ikke et klesplagg som varer i 20 år, men noe man vanligvis bruker noen få ganger før de blir ødelagt. Da kaster man dem og kjøper nye, sier Nadja Forsberg, en av grunnleggerne av den svenske bedriften Swedish Stockings.

Nylonstrømpebukser er ikke bare ett av moteindustriens største bruk-og-kastprodukter – produksjonen har også stor miljøpåvirkning. Store utslipp av karbondioksid, farlige kjemikalier som brukes i fargingsprosessen og stort forbruk av vann var noe av det Nadja Forsberg oppdaget da hun begynte å forske på emnet etter å ha sett dokumentarfilmen «The Light Bulb Conspiracy».

– Jeg må prøve å finne et mer miljøvennlig strømpemerke, tenkte hun.

Hun fant ikke noe – men et frø ble sådd. Noen måneder senere møtte hun siviløkonomien Linn Frisinger på en fest. Linn Frisinger var lei av jobben sin, og så sa Nadja Forsberg: – Jeg har en idé om å produsere bærekraftige strømpebukser. Vil du være med?

Et halvt år senere lanserte de Swedish Stockings, som i dag er verdens eneste bærekraftige produsent av strømpebukser. Produktet har blitt lansert i Sverige, Danmark, Finland, Nederland, og Storbritannia, og nå nylig også i USA, som

er den største satsingen hittil. Her har de blant annet klart å komme seg inn hos den eksklusive varehuskjeden Nordstrom. I år regner bedriften med en omsetning på 25 millioner svenske kroner.

Hvorfor ble det strømpebukser?

Linn Frisinger: – Det er et produkt som er utrolig enkelt å kommunisere. Vi vet alle hvordan vi bruker strømpebukser, og hvis man så forteller at det er et petroleumsprodukt, blir det enkelt å se hvor viktig det er å skape bærekraft.

Både når det gjelder gjenbruk av nylon, ved å gjøre produksjonen mer miljøvennlig og ved å forbedre kvaliteten.

Hvorfor skiller deres produkter seg fra andre strømpeprodusenters?

Nadja Forsberg: – Strømpene fremstilles av resirkulert nylon, som vi kjøper av et irsk firma, og de produseres ved en fabrikk i Italia. Der brukes det fornybar energi, for eksempel solenergi, det arbeides med zero waste og alt vann som slippes ut av fabrikken, blir renset. Det gjør at vi blant annet har klart å redusere energiforbruket med 87 prosent sammenlignet med tradisjonell strømpeproduksjon.

Hva er det som gjør produktet annerledes?

Linn Frisinger: – For det første er kvaliteten meget god, på linje med Wolford, verdens største produsent av strømpebukser. Nøkkelen til suksess er å forstå dette: Vi kjøper ikke klær fordi de er bærekraftige, men fordi de er fine. De skal ha fin design, være av god kvalitet

og de må tiltale oss. Bærekraft er en bonus. Vi har et styremedlem som pleier å sitere en kjent fashionista: ’People want to look good, feel good and do good – i den rekkefølgen.’ Man kommer ikke veldig langt hvis man bare vil gjøre noe som er bra.

Swedish Stockings samler også inn brukte strømpebukser, men de blir ikke til nye – hvorfor ikke?

Nadja Forsberg: – Nei, for da må man klare å skille ut polyamid (nylon, redaksjonen) og elastan, og det er den største nøtten å knekke i motebransjen for øye­blikket. Det forskes mye på det, men hittil har ingen lyktes. Linns far arbeider med glassfibertanker som hotell- og restaurantbransjen bruker til å skille ut fett og olje. Han begynte å male opp strømpebukser og bruke dem som fyll i tankene sine, og det fungerer veldig bra. På den måten havner de ikke på søppelfyllingen. På lengre sikt håper vi å finne en måte å gjenbruke gamle strømpebukser på i produksjonen av nye.

Hva er neste skritt?

Linn Frisinger: – Virksomheten vår skal drives av innovasjon. Vi er ikke fornøyde med hvor vi er nå. Vi har ideer til mange andre produkter som kan bli bærekraftige. Akkurat nå satser vi mye på netthandel. Det er der fremtiden ligger, og det passer perfekt for produktet vårt, fordi man likevel aldri prøver strømpebukser før man kjøper dem.

Returner gamle strømpebukser Swedish Stockings har også lansert Recycling Club, som skal forhindre at brukte strømpebukser havner sammen med van­ lig avfall. Hvis man sender tre par brukte strømpe­ bukser, uansett merke, til bedriften, får man 30 pro­ sent i rabatt på innkjøp av nye strømpebukser.

Strømpebuksene fra Swedish Stockings blir produsert av resirkulert nylon ved en fabrikk som drives av fornybar energi. Linn Frisinger og Nadja Forsbergs strømper er naturligvis fra deres egen fabrikk.

2018#04

25

share

Fremtidens arbeidsplass

Tekst: Anders Ryehauge • Illustrasjon: Jing Zhang

share

26

2018#04

share

Slik blir du mer kreativ

27 2018#04

Kreativitet blir en av de viktigste egenskapene i fremtidens arbeids­ marked. De færreste har funnet ut hvordan man gjør det, men kreativitet er ikke kun forbeholdt kunstnersjeler. Vi har besøkt dem som på forskjellige måter har funnet ut at kreativ ikke er noe man er, men noe man kan bli av det man gjør.

E

2018#04 28 share

I D E

N S

A

R

B

E

S

S

R

T

D

L A

S

F M

I

P

Det var ikke alle

som forstod hva Jonathan Hanwit mente da han under et formiddagsmøte i ThinkParallax i 2014 presenterte sin nye idé.

Fremover ønsket han å gi hver av sine 15 ansatte 1500 dollar i året slik at de kunne ta seg fri og reise til et hvilket som helst sted i verden som de ikke hadde besøkt før. Det var planen hans – verken mer eller mindre. Det var stille et øyeblikk, og så rakte en av de ansatte opp hånden: – Så det du sier, er at jeg kan reise hvor jeg vil i verden, og du betaler for det?

Hanwit nikket. Det var helt riktig.

– Det kan godt hende at jeg i teorien bruker penger på å ikke ha mine ansatte fysisk på jobb i en uke ved å gjøre dette. Men hvis de kan komme tilbake mer motiverte, inspirerte og ikke minst kreative, er det til syvende og sist verdt det både i penger, tid og energi, forteller Jonathan Hanwit fra Encinitas sør i California.

– For meg handler det om å gi de ansatte nye perspektiver som de ikke nødvendigvis får hvis de sitter på det samme kontoret og løser de samme oppgavene hver eneste dag.

Mye tyder faktisk på at Hanwit har et poeng. Ifølge World Economic Forum vil kreativitet være den tredje mest viktige egenskapen på arbeidsmarkedet i 2020. For bare fem år siden var kreativitet bare på tiendeplass, og noen år før det var det ikke med på listen i det hele tatt. Men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor kreativitet har blitt så viktig. En ny undersøkelse som ble foretatt av Forrester Consulting blant ledere fra mer enn 300 større bedrifter i EuANDRE ropa, Asia, USA og Australia viser at kreative METODER bedrifter vokser betyHos det delig mer enn «mindre kreative kreative», og man finner byrået tilsvarende konklusjon Sagmeister & mange andre steder.

Walsh Men hva er egentlig stenger de helt hvert kreativitet? Helt konkret syvende år slik at de ansatte kan «lade opp sier ordboken at det er sin kreative katalog». I menneskets evne til å sabbatsåret avslutter de midlertidig kontrakten skape noe nytt og overmed alle faste kunder, raskende som ikke har og de tar ikke på seg nye eksistert tidligere. Uten oppgaver. Derfor måtte Barack Obama i sin tid gå igjen med uforrettet sak da han ville få desig­ net en valgplakat.

Jonathan Hanwit og Guusje Bendeler har sammen startet det amerikanske byrået ThinkParallax, og de er enige om at strategien med å gi medarbeiderne fri på bedriftens regning faktisk fungerer.

kreativitet hadde altså ikke menneskeheten kommet noen vei. Det sies at de australske aboriginene stod bak ett av de tidligste konkrete og kjente eks­ emplene på kreativitet. For mer enn 50 000 år siden fant de opp en metode som gjorde at de kunne jakte mye smart­ere. Et verktøy som kom tilbake etter at man kastet det – boomerangen.

Men det var ikke før J.P. Guilford ga ut artikkelen «Creativity» i tidsskriftet American Psychologist i 1950 at man for alvor begynte å fokusere på hva kreativitet faktisk er. I de siste tiårene, i takt med den økende graden av automatisering, har kreativitet stått stadig tydeligere frem som den avgjørende egenskapen for personlig suksess.

Problemet er bare at ingen riktig vet hvordan man blir kreativ. I den samme undersøkelsen fra Forrester Consulting mener 61 prosent av lederne at deres egen virksomhet har kreativt underskudd. Kreativitet har altså blitt en egenskap som alle etterspør, men som de færreste vet hvordan man får.

I denne artikkelen besøker vi noen av dem som mener at kreativ ikke nødvendigvis er noe man er, men noe man blir – hvis man aktivt arbeider for det.

Enten ved å begå mange feil, eller ved å strukturere konsentrasjonen sin på samme måte som en regnskapsfører gjør med regnskapet sitt. Men vi begynner i California med ideen om at man trenger ferie for å bli kreativ.

Ta deg fri De siste fire årene

Fo t o: J o s e p h E s c a m i l l a

Kreativitet blir en ettertraktet egenskap på fremtidens arbeidsplass. Denne artikkelen ser på tre måter man kan styrke kreativiteten på:

1 2 3

Ta deg fri.

Fordi pausen i den travle hver­ dagen skaper nytenkning og refleksjon.

2018#04

Fordyp deg.

Fordi muligheten til å stenge ute all informasjon og fordype seg blir avgjørende for evnen til å kunne nå lenger.

Gjør feil.

Fordi man ikke kan skape noe avgjørende nytt hvis man ikke har friheten til å begå feil underveis.

har de ansatte hos ThinkParallax besøkt rundt 30 land totalt, fra Japan til Peru, og fra Tyskland til New Zealand – på bedriftens regning. De 1500 dollarene, eller rundt 11 700 kroner, kan i stor grad brukes helt fritt, med unntak av to krav: De ansatte skal reise til et sted de aldri har besøkt før, og de skal reise alene.

– På den måten blir du tvunget til å virkelig gå ut av komfortsonen din og se deg rundt. Det er avgjørende for at man skal få nye perspektiver. Selv om du selger forsikringer, må du ha evnen til å tenke utenfor boksen. Hvordan kan vi gjøre dette annerledes for å kunne gjøre en enda bedre jobb? Kreativitet spiller en viktig rolle i mange deler av hverdagen, nesten uansett hva man gjør, sier Jonathan Hanwit.

Selv om det umiddelbart kan virke selvmotsigende å gi de ansatte fri fra jobb, er det noe som tyder på at det slett ikke er så dumt. Ifølge amerikanske Wired har forskere regnet seg frem til at man får mer enn 40 prosent av sine kreative innspill i pausene når man ikke jobber. Kreativiteten blomstrer ikke når vi sitter begravd i arbeidsoppgavene, men når hjernen får fri fra de daglige rutinene.

Bedriften 3M var en av de første som oppdaget dette. Mot slutten av 1960-tallet innførte de en regel som sa at alle ansatte skulle bruke 15 prosent av tiden sin til å tenke fritt, utenfor sine vanlige arbeidsoppgaver. Art Fry, som var lei av at notatene hans alltid falt ut av sangboken når han var på korøvelse, brukte tiden på å finne opp den berømte gule Post-it-lappen.

De siste årene har flere store amerikanske bedrifter brukt 3Ms idé. Mest kjent er Googles 20-prosentregel, som blant annet har ført til at Gmail ble oppfunnet.

Men tanken om bevisst frihet som en kreativ prosess går lang tilbake i tid. Søren Kierkegaard og Henry David Thoreau, to av historiens største tenkere, anså begge sin daglige gåtur som et hellig ritual som fikk hjernen til å skape nye ideer. Det øyeblikket beina

29

share

2018#04 30 share

ANDRE METODER

Hos nederlandske Heldergroen heiser man alle pultene opp i taket nøyaktig klokken 18:00 for å sikre at ingen ansatte blir sittende med arbeidet for lenge. Isteden kan kontoret brukes til fysisk eller kreativ utfoldelse.

mine begynner å bevege seg, begynner tankene å strømme, skrev Thoreau i 1851.

Derfor kan det trekkes en linje fra datidens filosofer til ThinkParallax. Det er spesielt to eksempler som har gjort inntrykk på Jonathan Hanwit.

Det ene er en ung produktsjef som reiste til Peru for å bestige Machu Picchu.

– Hun er ikke spesielt eventyrlysten, men hun fikk en utvidet bevissthet om hva hun er i stand til å utrette. Kort tid etter at hun kom tilbake stod hun i spissen for et meget stort og stressende prosjekt. Man så helt tydelig forskjellen på før og et-

ter. Hun ble mer selvsikker, og hun turte å ta flere atypiske beslutninger. Hun ble rett og slett mer kreativ.

Det andre eksempelet er en designer som reiste til Berlin og fant designkonsepter, grafikk og arkitektur som han bokstavelig talt kunne overføre til sine egne prosjekter.

– Folk har veldig forskjellig personlighet og har veldig forskjellige ansvarsområder, og man kan ikke på forhånd bestemme hvilken innflytelse reisen skal ha. Det handler bare om å komme seg bort fra den daglige rutinen. Alle er så låst i sin oppfatning av hva som er mulig, men hvis man bare har litt selvtillit til å gjøre ting bare litt annerledes, så kan utbyttet potensielt være stort. Alt fungerer bare fordi det er slik vi akkurat nå vet at det fungerer best. Men det finnes alltid en bedre løsning – vi har bare ikke funnet den ennå. Bare tenk 10–20 år frem i tid. Mye kommer til å være helt annerledes fordi noen har fått bedre ideer.

De siste fire årene har de ansatte i ThinkParallax besøkt nesten 30 land, fra Japan og Peru til New Zealand.

Fo t o: J o s e p h E s c a m i l l a

E

I D E

N S

A

R

B

E

S

S

R

T

D

L A

S

F M

I

P

ANDRE METODER

For mange ligger løsningen på

METODER

Hos IBM er de kjent for å bruke «jams» – nettbaserte idédugna­ der med kun ett tema – for å fremme idérikdom­ men. Deres hittil største jam ble arrangert i 2006.

Da samlet de 150 000 mennesker fra 104 land og 67 bedrifter. Det førte til ti nye ideer, som de endte opp med å inves­ tere litt i overkant av en milliard kroner i.

2018#04

timer. Hvis jeg vet at jeg kommer til å bli avbrutt, klarer jeg ikke å konsentrere meg, og hvis jeg har en følelse av at jeg kanskje kommer til å bli avbrutt, får jeg ikke gjort noe som helst.

Ifølge McKinsey bruker en gjennomsnittlig kontoransatt rundt 60 prosent av arbeidsuken sin på elektronisk kommunikasjon og internett. Det som gjør Cal Newport og Neal Stephenson så interessante, er ikke så mye at de har valgt å ikke bruke sosiale medier og e-post, men at de har valgt den arbeidsformen som de senere årene har fått navnet «deep work». For ifølge Newport er ikke løsningen å være helt avskåret fra omverdenen, men isteden å strukturere arbeidet i mye større grad. Han foreslår å ha liggende en notatbok ved siden av data­ maskinen hvor man nøye deler opp arbeidsdagen i forskjellige perioder, hver med en varighet på flere timer, hvor man arbeider konsentrert, og at man på samme måte deler inn periodene hvor man tillater seg å bruke sosiale medier og svare på e-poster.

Mange har et bilde av at kreative sjeler er ustrukturerte typer som svever rundt i tilværelsen og venter på at kreativiteten skal falle ned fra himmelen. Men ifølge en artikkel om boken «Daily Rituals – How Artists Work» i New York Times ligger hemmeligheten bak kreativitet først og fremst i konsentrert og strukturert arbeid: – Man kommer til å bli overrasket når man finner ut at kreative mennesker organiserer livene sine etter repetitive og disiplinerte rutiner. De tenker som kunstnere, men de arbeider som regnskapsførere.

31

ANDRE

kreativitet i større grad i den tiden man faktisk er på jobb. I 2016 ga Cal Newport ut boken «Deep Work – Rules for Focused Success in a Distracted World», hvor han forklarte hvorfor det i vår tid med konstante distraksjoner har blitt viktigere enn noensinne å kunne arbeide konsentrert og dypt. Faktisk er fordypning i arbeidet selve hemmeligheten bak suksess i arbeidssammenhengen, og mange av dem som vi lar oss imponere av i dag, er ikke nødvendigvis dyktigere eller mer kreative enn oss andre – de er bare flinkere til å arbeide konsentrert, lyder konklusjonen.

Det ville jeg gjerne ha snakket med Cal Newport om. Men når man går inn på nettstedet hans, møtes man av følgende tekst: – Jeg forsøker i så stor grad som mulig å bruke den tiden jeg har til å skrive, til å arbeide dypt med skrivingen. Derfor er jeg vanskeligere å få kontakt med enn de fleste forfattere. Jeg har ingen e-postadresse til generelle henvendelser, og jeg bruker ikke sosiale medier.

Til slutt lenker han til Neal Stephenson, en annen forfatter, hvor han forklarer hvorfor han heller ikke kan kontaktes: – Fire stille timer er en ressurs jeg kan utnytte. To perioder på to timer hver blir også fire timer til sammen, men de blir ikke på langt nær like produktive som fire uavbrutte

inviterer de skoleelever til «Insight days» for å være en del av det løs­ ningsorienterte arbeidet.

Som administrerende direktør Phil Dunmore fortalte til The Guardian i 2016: «Hvis du gir en gruppe niåringer en utfordring, er det helt utrolig hvor kreative de kan være. Det er fort gjort å miste noe av vår naturlige kreativitet i vårt voksne liv. Det hjel­ per disse dagene oss til å huske.»

share

Arbeid dypt

Hos Cognizant Business Consulting

2018#04 32 share

E

I D E

N S

A

R

B

E

S

S

R

T

D

L A

S

F M

I

P

Gjør feil

I bunn og grunn så er den store forskjellen på å være en internasjonal spydspiss og en liten, tilbakelent organisasjon at du tør å feile for å tenke nytt, sier Rane Willerslev, direktør for Danmarks største museum.

ANDRE

33 2018#04

Fo t o: M i c h e l l e B e r g

løse ideer om alt fra hvordan man får pilspisser i NordNorge ned på lageret på METODER en mer effektiv måte, til de Hos den store spørsmålene om forsvenske holdet mellom forskning og restauranten utstillinger.

Fäviken, – Det er veldig viktig at som flere ganger har ideen er løst formulert og blitt kåret til en av verdens beste, har de ikke for gjennomtenkt. Så stengt fra februar til leker man med ideen i feljuli hvert år. Isteden får lesskap ved å åpenhjertig si: de ansatte fri til å utfor­ ske et valgfritt område Hvis vi nå følger den ideen, som interesserer dem. hvordan kan vi positivt «Det er ikke nødvendig­ vis slik at alle kommer styrke den? Det som er viktilbake og er ekstremt tig i de magiske sirklene, er kreative, men de kom­ mer tilbake med nye at folk kan skyte fra hoften. byggesteiner i verktøy­ Det vil si at du kommer til kassen, som vi sammen å komme med veldig mange kan skape noe av», sa kjøkkensjef Magnus dårlige forslag underveis. ­Nilsson til magasinet Nesten hver gang kom det en Gastro i 2015. enorm idérikdom ut av det å løse et helt konkret problem.

Hos det verdensberømte animasjonsfilmselskapet Pixar blir også feil satt pris på.

I boken «Creativity, Inc.» fra 2014 avslører grunnleggeren Edwin Catmull at hemmeligheten bak suksessen er Pixars mange feil – og ikke minst aksepten av dem. De har to læresetninger for det: «Fail early and fail fast» og «Be wrong as fast as you can».

Pixar er kjent for sine såkalte «braintrusts», hvor ansatte med vidt forskjellig bakgrunn samles i et rom og blir bedt om å kaste alle mulige løse ideer på bordet. De første ideene kaller de «ugly babies», og målet er å forvandle dem til «beautiful grown-ups» ved å la skisser gå frem og tilbake og hele tiden tillate fullstendig ærlige tilbakemeldinger.

Ifølge Catmull har vi blitt så redde for å gjøre feil at vi alltid velger den trygge løsningen. Det er veldig komfortabelt, men ulempen er at det har blitt den største hemskoen for kreativitet på arbeidsplassen. For som han sier: – Du trenger veldig mange ideer for å finne én som er god.

Hvis det var opp til Rane Willerslev, så ville de største feilene på arbeidsplassen blitt feiret med Fernet-Branca, fordi de bidrar til å spisse og skjerpe hele arbeidsplassens kreative fokus.

– Å leve i en kultur hvor det ikke er rom for feil, er selve oppskriften på undergang. Slike kulturer øde­legger medarbeidernes innovasjonspotensial. Erkjenner du at du konkurrerer med hele verden, kan du ikke tillate deg å overse ideer og utviklingsmuligheter hos medarbeiderne dine. I bunn og grunn er den store forskjellen på å være en internasjonal spydspiss og en liten, tilbakelent organisasjon at du tør å feile for å tenke nytt.

share

Det sies

at en kinesisk kokk ved et sammentreff fant opp fyrverkeri fordi han dummet seg ut på kjøkkenet. Historien er full av eksempler på at veien til storslått kreativitet er brolagt med endeløse feil. Mange millioner mennesker over hele verden ville aldri blitt reddet hvis ikke Alexander Fleming i 1928 begikk en feil i laboratoriet som førte til at han fant opp penicillin. Leonardo da Vinci brukte 16 år på å kaste skisser før han klarte å fange Mona Lisas smil. Og Martin Luther King satt hele natten og strøk ut talen sin igjen og igjen, før han i det siste øyeblikket fant på setningen «I have a dream».

Man kan naturligvis velge å se på disse eksemplene som tilfeldigheter. Men man kan også se på det slik at selve feilen er en nødvendig prosess frem mot kreativitet.

– Du kan ikke finne ett eneste eksempel i verdenshistorien hvor noe nytt har blitt skapt uten at man har feilet underveis. Det er helt umulig. Mennesker har måttet feile underveis, noen ganger nærmest endeløst, før det innovative ble skapt», sier Rane Willerslev. I fjor sommer ble han utnevnt til ny direktør ved Nationalmuseet, Danmarks største museum. Utnevnelsen fikk stor oppmerksomhet på grunn av hans atypiske bakgrunn, med blant annet flere langvarige opphold hos pelsjegere i den sibirske ødemarken som en del av sitt antropologiske virke. I tillegg har han skrevet boken «Tænk vildt – Det er guddommeligt at fejle, og han kaller kreativitet for den helt sentrale ressursen for å kunne overleve i en global økonomi.

– Hvis du ikke er forberedt på å akseptere at man må feile produktivt på veien mot å skape noe nytt, så vil du heller aldri klare å skape noe nytt. Her er spesielt de statlige strukturene ødeleggende, for de er basert på et regime som ikke tillater feil, og dermed tillater de heller ikke nytenking, for det krever at man kan feile underveis.

Rane Willerslev tar et oppgjør med den grunnleggende forestillingen om at enkelte mennesker er kreative, mens andre ikke er det. Han mener at alle ansatte har en uforløst kreativ reserve.

– Absolutt. Den gode tanken, de gode ideene, kan komme fra hvor som helst. Kreativitet er et grunnleggende menneskelig vilkår. I sin enkleste form innebærer det at man kan ta kunnskap fra én sammenheng og bruke den i en annen.

Som eksempel nevner Rane Willerslev, fra sin tid som direktør ved Kulturhistorisk Museum i Norge, en arkeolog som tenkte nytt rundt forholdet mellom vitenskap og utstillinger ved å se på hvordan Hollywood byttet fokus i oppbyggingen av et univers rundt filmen Matrix i 1999.

Arkeologen brukte det som modell for å tenke nytt rundt forholdet mellom vitenskap og utstillingsrommet Arkeologen hadde dog ikke kommet til den erkjennelsen hvis ikke Rane Willerslev hadde innført det han selv har kalt «magiske sirkler». De gikk ut på at alle medarbeidere hadde rett til å innkalle til et uformelt møte i arbeidstiden, hvor de som ønsket kunne drøfte

FREMTIDENS ARBEIDSPLASS

E

share

I D E

N S

E

I

Kontoret er en evig slagmark S

R

T

B R A

S

L A

S

F M

D

P

34

ÅR 517 I mange gamle klostre fantes det et «scriptorium», en kon­ torliknende skrivestue hvor datidens intellektuelle, mun­ kene, arbeidet. De jobbet i total isolasjon, og siden det ble ansett som et unikt privilegium å kunne sitte, måtte de ta til takke med å gjøre jobben sin stående ved et bord.

ÅR YEAR 1650

YEAR 517

YEAR 1841 YEAR 517

YEAR 1650

ÅR 1650

YEAR 517

YEAR 1650

YEAR 517

2018#04

YEAR 1904

Om man tror det er unikt for oss å enten arbeide hjemmefra eller på kaffebarer, så tar man feil. I 1600­tallets London var det nettopp på disse to stedene mennesker gjorde kontorarbei­ YEAR 1650 det sitt. Dette året åpnet en jødisk gründer det første «kaf­ fehuset», The Angel, i Oxford. I det påfølgende tiåret dukket det opp kaffebarer overalt i London, hvor for eksempel leger, viten­ skapsmenn, kjøpmenn, forfat­ tere og politikere kunne fordype seg og få med seg og diskutere viktige nyheter. I den samme pe­ rioden ansatte mange butikkei­ ere kontorelever som kunne bo i leiligheter over butikkene. For­ delene og ulempene med hjem­ mekontor var de samme som de er i dag. Det var ingen reisetid til jobben, men samtidig var det heller ingen måte å komme seg unna arbeidet på.

1841

I andre halvdel av 1800­tallet begynte industrialiseringen å rulle for fullt. Med oppfin­ nelsen av telegrafi og senere telefoni kunne man plassere ansatte i egne lokaler borte fra de støyende fabrikkene.

Slik oppstod de første åpne kontorene. Men ikke heeelt slik vi kjenner dem i dag. For rommene var relativt små og kjedelige, og de nye konto­ YEARplassert 1841 ristene ble vanligvis i lange rekker med bittesmå skrivepulter, nesten som i et typisk klasserom. Den gang var begrunnelsen at kontorer først og fremst skulle være funksjonelle og plassbespa­ YEAR 1841 rende. Brunswick Building i Liverpool fra 1841 er ett av de tidligste eksemplene på en dedikert kontorbygning.

YEAR 1841

ÅR 1958

YEAR 1964

YEAR 1904

YEAR 1958

YEAR 1841

Det er 60 år siden «kon­ torlandskapet» ble født.

Man snakket om arbeids­ miljø og bedre lys, og man plasserte planter rundt omkring. Det var faktisk det sistnevnte som førte til at det fikk navnet «land­ skap». I 1958 presenterte de tyske brødrene Eberhard 1904 og Wolfgang Schnelle nemlig for første gang et «bürolandschaft» i deres Hamburg­baserte bedrift Quickborner Team. Det mer samarbeidsvillige og hu­ mane arbeidsmiljøet var en YEAR 1964 naturlig forlengelse av de sosialistiske strømningene i Europa, som utfordret de hierarkiske verdiene.

YEAR 1904

YEAR

YEAR 1904

ÅR 1904

Larkin Company Administra­ tion Building i Buffalo i New York var en tidligere fabrikk­ hall som ble fylt opp med lange rekker av skrivebord og kontorstoler – og totalt 1800 ansatte. Frank Lloyd Wright, en av datidens mest markante kontorarkitekter, stod bak. Han mente at vegger og rom var fascistisk tankegang. Isteden så han og hans likesinnede de åpne kontorene som en måte å frigjøre gårdeiere og kontor­ rotter fra konformiteten på.

YEAR

share

Mange tilbringer de fleste av døgnets lyse timer her. Men faktisk har det helt siden Romerriket pågått en kamp om det perfekte arbeidsrommet, ikke minst siden det åpne kontorlandskapet fikk sitt gjennombrudd for 60 år siden.

Tekst: Anders Ryehauge • Illustrasjon: Jing Zhang

YEAR 1974

ÅR 2000

Year 1984

YEAR 1998

ÅR 1974 YEAR 1958

ÅR 1964

YEAR

Year 1984

YEAR 1958 YEAR 1974

Year 1984

YEAR 1998

ÅRYear1994 1984 Den italienske arkitekten Gaetano Pesce stod bak reklamebyrået TBWA\ Chiat \Days kontorbygning i New York, som er det tidligste eksempelet på det kreative, åpne kontorlandskapet, som siden har satt presedens for slike kontorlandskap i hele den vestlige verden, og som mange i Norden YEAR 1998 i dag har et hat­elsk­ forhold til. Kontoret skulle oppleves som en enorm stue med komfortable stoler, en kafé, bordtennisbord og diverse fargerik og annerledes dekor.

YEAR 1998

YEAR 1974

Year 1984 YEAR 1998

YEAR 2018

ÅR 2018 Flere århundrers kamp for å finne det perfekte arbeidsrommet er neppe over. I 2015 presenterte Facebook sitt nye hoved­ YEAR kvarter 2018 i Menlo Park i Ca­ lifornia, med plass til hele 2800 ansatte i et åpent kontorlandskap på 40 000 kvadratmeter, noe som gjør det til det største av sitt slag noensinne. Og Fa­ cebook er ikke ferdige. Nå er de i gang med å bygge en kontorbygning som skal bli en «mixed­use»­landsby med kjøpesenter, apotek og 1500 boliger.

2018#04

Oppfinneren Robert Probst fra møbelbedriften Herman Miller mente at kontorarbeid først og 1964 fremst var mentalt YEAR arbeid, og at miljøet derfor påvirket resultatene. Han YEAR 1958 intervjuet kontorarbeidere, men også leger, psykologer og eksperter på arbeidsre­ lasjoner. Probst endte opp med å forsøke å finne en balansegang hvor man tok det beste fra kontorlandska­ pet og kombinerte det med en viss form for privatliv.

Resultatet ble et helt nytt arbeidsrom som ble lansert under navnet «Action Office 1974 Series 1». Det var den første gangen man så de beryk­ tede «cubicles» – eller kon­ torbåsene. Mottakelsen var blandet, men hos flere var begeistringen stor. Blant an­ net skrev Industrial Design: – Når man ser disse desig­ nene, undrer man seg over hvorfor kontorarbeidere har akseptert så ukomfortable, uproduktive og ubehagelige miljøer i så lang tid.

Year

35

YEAR 1974

Medbestemmelse var et moteord på arbeidsplas­ sen, og spesielt ansatte i Nord­Europa kk plutselig YEAR fi1974 innflytelse på miljøet sitt.

Det beste eksempelet på at individets velbefinnende stod i fokus på arbeidsplassen, så man hos det nederlandske forsikringsselskapet Centraal Beheer, som på initiativ fra arkitekten Herman Hertz­ bergers ble bygd opp som små «arbeidsøyer», hver med plass til ti personer. Det skulle gi de ansatte følelsen av å være en del av et større arbeidsmiljø uten at de ble borte i mengden.

YEAR 2018

Teknologiens utvikling førte til at man ikke lenger trengte å være på et kontor. Med både stasjonære og bærbare datamaskiner som alle­ mannseie kunne mennesker igjen begynne å arbeide hjemmefra eller fra kaffe­ baren – litt som 1600­tallets London. I et forsøk på å 1984 holde de ansatte på arbeids­ plassen begynte kreative bedrifter å utvikle kontor­ landskaper med all verdens spennende påfunn som skulle gjøre det attraktivt og morsomt å bruke kontoret.

M F R E

T

En titt innenfor dørene til Googles hovedkontor i Irland.

E

N S

A R

P L A D S B E I

S S

Elgitar og zen Hvordan innreder man et kontor slik at medarbeiderne yter maksimalt? På sine kontorer over hele verden har Google skapt rom for både lek og fordypning, og med et annerledes interiør har de gjort alt for å fremme kreativiteten.

Tekst: Sole Bugge Møller

Hjem til kontoret

Fo t o: Fo r e S c o u t Te c h n o l o g i e s

2018#04 36 share

I

D

En av de største trendene er at arbeidsplassen skal minne om hjemmet. Som her hos Fore­ Scout Technologies, en bedrift som arbeider med internett­ sikkerhet i San Jose ved San Francisco-bukten. Et annet eksempel er håndverksmar­ kedsplassen Etsy, som i sine kontorer i Brooklyn har skapt en hel etasje hvor deres 1200 medarbeidere kan finne ro og fred i myke lenestoler blant hyller fulle av planter, bøker og pyntegjenstander. Før

ombyggingen sendte Etsy ut et spørreskjema til alle med­ arbeidere, og denne formen for rolige steder stod øverst på ønskelisten.

– Boligen og boutiquehotellets uttrykk har begynt å invadere kontoret. Det hjemmekoselige visuelle uttrykket resonnerer med mennesker, for når vi bru­ ker så mye tid på kontoret, bør det være like innbydende som hjemmet, sier interiørarkitekt Clive Wilkinson.

share

Fo t o: Pe t e r Wu r m l i O G D e s i g n: Ev o l u t i o n D e s i g n

Sleeping with the fish Det er sjeldent populært hos sjefen hvis man sovner midt i arbeidsda­ gen, men slik er det ikke hos Zappos.

Den amerikanske nettmarkedsplas­ sen for sko og klær er kjent for sin lekne arbeidskultur, hvor medar­ beiderne blant annet pynter skrive­ pulten sin på finurlige og personlige måter. I tillegg har Zappos installert et soverom hvor man legger seg i en

av fire myke massasjestoler under et stort akvarium. Her ligger man i sin egen lille boble og ser opp på de fargerike fiskene.

– De ansatte bruker faktisk soverom­ met ganske ofte. Vi vet at fornøyde medarbeidere fører til fornøyde kun­ der, og en lur kan bidra til at men­ nesker er uthvilte og har det bra, sier Joanna Hass, PR­sjef hos Zappos.

37

sofaer, slik at de allestedsnærværende bærbare datamaskinene aldri går tomme for strøm.

Zenlokale med hvit støy

Google kan virke litt som en fotballforelder som gjør alt for at de ansatte skal ha en morsom hverdag. Men interiøret har en bestemt hensikt. Det skal sikre at mennesker kan bli rammet av kreativitet og ha noe for hånden på den måten det passer best for dem. Googles kontor favoriserer umiddelbart de som er utadvendte og liker å leke, men det er også gjort mye for de innadvendte, fordi Google anerkjenner at denne typen medarbeidere er like nødvendige for virksomheten.

I hver av de syv etasjene finner man en rekke små kroker og hjørner hvor man kan slå seg ned i relativ fred og ro. Det finnes kupler hvor man kan

sitte avskjermet fra omverdenen, samt et arbeidsrom som er innredet som en stue, komplett med lenestoler, planter, bilder, en platespiller og små pyntegjenstander i bokhyllen.

Hvis en medarbeider trenger absolutt ro for å kunne prestere, kan man slå seg ned i zenlokalet, som med sine store, grønne planter nesten virker som en skog, og hvor såkalt hvit støy fra høyttalerne drukner ut alle distraherende lyder.

Clive Wilkinson Architects var med på å designe Googles opprinnelige hovedkontor i Mountain View, California, i 2005, og nå er han i gang med å designe søkegigantens nye hovedkontor i samarbeid med Bjarke Ingels Group, og arkitektfirmaets grunnlegger forteller at Google er veldig bevisste på hvordan interiøret bidrar til å gjøre mennesker mer effektive.

2018#04

en hvit vegg og holder nøkkelkortet sitt opp foran en liten boks. Plutselig går en dør til siden, og en bar dukker opp. En mann sitter og spiser lunsj og ser en fotballkamp på TV, mens andre slapper av i de fire båsene. Men selv ikke i den «hemmelige» baren er alt slik det ser ut. I den ene enden henger en rekke bilder i rammer, og holder man nøkkelkortet opp foran det nederste maleriet, åpnes enda en skjult dør og avslører et lite møterom med antikke tremøbler og utsikt over skyskrapere og mennesker ute på gaten.

Når man kommer til Googles kontor i San Francisco, befinner man seg i et parallelt univers. Et univers som ser ut som et lekent barns fantasi om hvordan arbeidslivet skal se ut. I et spillerom som er fullt av spilleautomater spiller to medarbeidere et slag biljard, mens andre virker bestemte på å slå sin personlige rekord i det klassiske spillet Pac-Man eller på en av de fem blinkende og pipende flippermaskinene.

På en svart vegg i femte etasje lyser et rødt skilt opp. På det står det «On air». Bak døren ligger det et musikkstudio med elektriske gitarer, keyboard, elektrisk trommesett, forsterkere og miksere slik at de ansatte kan slippe fri sin indre rockestjerne. «Makers Room» i andre etasje appellerer til dem som foretrekker å skape noe fysisk ved hjelp av symaskiner, hobbykniver og 3D-printere. Begge rommene kan brukes fritt av ansatte som har behov for å koble av – eller kanskje komme på en ny idé.

Andre steder arbeider folk mer tradisjonelt, men likevel ikke. I en kafé sitter ansatte i plysjsofaer og hamrer løs på sin bærbare datamaskin, mens baristaer lager kaffe som, i likhet med maten, er gratis. I treningssenteret kan man formelig lukte at kaloriene forsvinner fra de svette kroppene, og også her sitter en kvinne i treningsklær med røde kinn og arbeider på datamaskinen sin. Det eneste som minner om at dette faktisk er en arbeidsplass, er stikkontaktene og ledningene som man finner ved siden av alle bord og

Fo t o: Z a p p o s o g A n i m a l P l a n e t

En medarbeider står foran

E

designe for kreativitet, er naturlig lys og planter. Det handler om å ta med seg naturen inn på kontoret, sier Philip Tidd, sjefskonsulent hos Gensler.

Det etterlever arkitektbyrået Sel­ gasCano Architects i Madrid. Kon­ toret ligger midt i en skog, og derfor har de åpnet kontoret opp med et langt, buet vindu som dekker hele den ene muren og halvparten av loftet. Samtidig er bygningen gravd ned i bakken slik at man nesten er i øyehøyde med skogbunnen og får masse lys inn.

– De har data om alt ved arbeidsplassen, og de følger målingene tett slik at de konstant kan justere for å få mest mulig ut av de ansatte, sier Clive Wilkinson.

I dag er Google mest kjent for sin lekne design, med sklier og bordtennisbord, men data har gitt innsikt i de forskjellige typene arbeidsstasjoner som får forskjellige personlighetstyper til å yte sitt beste.

– Det er på den måten Google har utviklet sin helt unike interiørstil, sier Clive Wilkinson.

Bidrar til kreativiteten

Det er en god idé, mener Philip Tidd.

Han er sjefskonsulent for Gensler, ett av USAs ledende arkitekt- og designbyråer, og han gir blant annet firmaer råd om hvordan de fysiske rammene kan få medarbeiderne til å yte sitt beste. Han forteller at man etter flere tiår hvor vegger ble revet ned for å gjøre plass til åpne kontorlandskap, nå har begynt å gå i en annen retning.

– Vi er så tilkoblede, og vi blir bombardert med så mye informasjon, at vi konstant blir distrahert. Derfor har vi begynt å designe rom som hjelper mennesker med å koble fra og komme seg inn i den mentale sonen hvor de kan arbeide konsentrert, sier Philip Tidd.

D

E

N S

I D E B A R

Gensler har gjennomført flere undersøkelser om design på arbeidsplassen, og gjennom intervjuer med flere titusen kontoransatte i 23 land har virksomheten funnet ut hvor viktig det er å ha en avveksling mellom individuelt fokus og samarbeid. Så når Googles medarbeidere kan arbeide i et zenrom eller i en «stue» istedenfor å sitte ved skrivepulten åtte timer i strekk, blir de både mer kreative og mer effektive.

Faktisk viser Genslers undersøkelser en direkte sammenheng mellom design og kreativitet. Jo bedre de ansatte trives i de fysiske rammene, fra skrivepulten til møterom og fellesarealer, desto mer innovativt er firmaet.

– Design utgjør en forskjell. Vi ser at gode fysiske rammer på arbeidsplassen har en positiv innvirkning på kreativiteten, sier Philip Tidd.

For eksempel har University of Sydney analysert ett av bedriftens australske prosjekter og funnet ut at produktiviteten økte med 11 prosent etter at kontoret ble redesignet.

– Analysene våre viser at designen bare trenger å forbedre produktiviteten med 2,5 prosent for at ombyggingen skal kunne betale seg selv, sier Clive Wilkinson.

Googles uttalte mål er å skape verdens gladeste og mest produktive arbeidsplass, og det gjenspeiles også i bedriftens kontorer. Arbeidsplassen er som en selvstendig landsby som de ansatte aldri trenger å forlate. De har mat, drikke, massør, kiropraktor, yogagruppe og til og med en frisør. Hvis man spør de ansatte, er det en selvfølge at det er slik en arbeidsplass skal se ut.

– Den formen for interiør og arbeidsdag fører til samarbeidsprosjekter på tvers, forklarer en av Googles ansatte.

– Det gir meg følelsen av at arbeidsplassen min har tillit til meg – og jeg kan spille bordtennis uten å føle at det er noen som holder øye med meg.

share 38 2018#04

S

M

Grønt er behagelig for øynene, men likevel bruker de fleste av oss syv– åtte timer hver eneste dag bak kon­ torets grå dør, og det påvirker helt klart vår evne til å tenke klart. For ikke nok med at planter absorberer lyd og gir bedre akustikk – en un­ dersøkelse fra Cardiff University har vist at kontorer med bare noen få grønne planter øker produktiviteten med 15 prosent over tre måneder, mens en annen undersøkelse har konkludert med at planter øker de ansattes velvære med 13 prosent.

– Noe av det mest grunnleg­ gende man trenger hvis man skal

I

S

F R

Fo t o: S e l g a s C a n o

Naturen inn på kontoret

T

L A S P

Nordea Insights KU N D E P RO F I L , A N A LYS E , T I P S O G TJ E N E ST E R

Møt Gerd Helene Kjos – tidligere flyvertinne på nye vinger ↳

SI D E

4 0

SI D E

4 3

SI D E

4 4

SI D E

4 6

Økt interesse for filantropi

Forbered neste generasjon

Vil redde verdens største korallrev

Selv om begrepet ­filantropi er lite brukt blant nordmenn, er det økende interesse for å gi noe tilbake til sam­ funnet, enten det skjer gjennom kapital eller annet engasjement.

Det kan ta et helt liv å skape en formue, men bare et brøkdels sekund å miste alt om ikke arvingene dine er forberedt på ansvaret som ligger i forvalt­ ningen av en arv.

Sasja Beslik, Nordeas sjef for bærekraftig økonomi, har dykket ved Det store barriererevet i Australia.

Om vi ikke tar grep nå, kan vi være siste generasjonen som får oppleve verdens største korallrev.

2018#04 40 share

Kundeprofilen

T EKST F OTO

RUTH

ASTRID

CHARLOTTE

L.

SÆTER

SVERDRUP

I front for kvinnehelsen Hvorfor forskes det mindre på typiske kvinne­ lidelser enn sykdom som menn rammes av?

Det vil Gerd Helene Kjos gjøre noe med.

Det var ved kjøkkenbordet det hele startet. Uten noe apparat, uten ansatte.

Ikke en gang en egen konto hadde de.

Likevel var det noe med konseptet som gjorde at Gerd Helene Kjos ble med og startet 1,6 millionerklubben i Norge i 2010.

– Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk i starten. En venninne og tidligere kollega av meg, Vigdis Thire, tok kontakt og spurte om jeg ville være med på å starte opp klubben, og min første tanke var: Skal de ha penger og sponsing nå? Men så skjønte jeg at det

Det er først nylig vi har fått kunnskap om at kvinner har helt andre symptomer på hjerteinfarkt enn menn G erd H el en e Kjos

var noe annet, noe mer. Hun trengte noen som sammen med henne kunne bygge dette opp i Norge, og jeg ble nysgjerrig – på både tematikk og konsept, sier Gerd Kjos.

Hun har tatt imot oss hjemme på Heggeli i Oslo, og sitter ved kjøkkenbordet og forteller. På jakkeslaget har hun en nål formet som en høyhælt rød sko. Det er det eneste synlige symbolet Gerd Kjos bærer og som avslører hva hun brenner for.

1,6 millionerklubben er opprinnelig et svensk konsept, etablert i 1998. Den gangen var det 1,6 millioner kvinner i Sverige over 45 år – og det er kvinner det handler om, også her til lands.

Formålet er å spre kunnskap om kvinners helse, forbedre deres livskvalitet og ikke minst bidra til økt forskning på helseområder som særlig gjelder kvinner. Kunnskapen spres gjennom hyppige seminarer, der kvinner holder foredrag på høyt medisinsk faglig nivå.

– Veldig mye av helseforskningen skjer på menns premisser – og dermed blir ikke typiske kvinnelidelser eller -symptomer prioritert. Ta hjerteinfarkt, for eksempel. Det er først nylig vi har

fått kunnskap om at kvinner har helt andre symptomer på hjerteinfarkt enn menn, og dermed kan vi redde flere kvinner fra å dø av hjerteinfarkt, sier Kjos og fortsetter: – Vi vet også at en rekke kvinner opplever ikke å bli trodd av mannlige leger hvis de nevner eller foreslår at de lider av noe som er typisk for kvinner.

Jeg har blitt fortalt at kvinnelige pasienter ofte får en helt annen oppfølging og behandling av kvinnelige leger.

Det som er positivt nå, er at rundt 75 prosent av legestudentene er kvinner.

Samtidig frykter jeg at det betyr et fall

FAKTA 1,6 millionerklubben støtter forskning på blant annet hjerteog karsyk­dommer, ben­skjørhet, bryst­ kreft, migrene, stress og psykisk helse – med kvinne­perspektiv i fokus. Gerd Helene Kjos er styreleder for den norske 1,6 millio­ nerklubben. Klubben fins i alle nordiske land samt i Tyskland, ­Belgia, Sør-Afrika og St. Petersburg.

i både status og lønn for legeyrket, sier Gerd med et lite sukk.

Viktig forskning

Men la oss gå tilbake til oppstarten – Gerd Kjos var jo egentlig skeptisk til dette?

– Skepsisen forsvant fort da jeg møtte den svenske grunnleggeren Alexandra Charles. Hun oser av entusiasme og energi – og jeg ble rett og slett betatt.

Av henne, tematikken og måten organisasjonen jobber på. Av alle de flotte kvinnene. Jeg som pensjonist og tidligere flyvertinne kom inn i et helt nytt

miljø – nå har jeg tett kontakt med leger, professorer og spesialister, mange av dem medlemmer i vårt medisinske fagråd. I tillegg til de flotte ambassadørene våre, forteller hun ivrig.

Ambassadørene er kjente kvinner som støtter 1,6 millionerklubben gjennom å være talspersoner for organisasjonen – på frivillig basis. Noen av ambassadørene er Wenche Myhre, Else Kåss Furuseth, Birgit Skarstein, LivGrethe Skjelbreid, Unni Lindell og Elisabeth Andreassen.

– Ambassadørene våre bidrar på ulikt vis. Wenche Myhre, for eksempel,

holder musikalske foredrag for oss. Sist gang var på Lade gård i Trondheim.

Da stilte hun opp med samboeren sin, Anders Eljas, og de leverte en fantastisk forestilling. Ambassadørene er flotte damer som gir av tiden sin til medlemmene våre – og som også bidrar til god helse gjennom kulturelle innslag. Overskuddet fra ulike arrangementer går til forskningsformål, forteller Gerd.

Som i fjor, da Forskerprisen på 100 000 kroner gikk til Anita Kåss, som har forsket fram en vaksine mot leddgikt. I tillegg ble det delt ut to inspirasjonspriser à 25 000 kroner til

2018#04 41 share

Kundeprofilen

Gerd Helene Kjos, 68 smiler hun, og det glimter til under øyebrynene.

– Selv om han er passert 70, jobber han fullt pluss litt til, og han er stadig på farten. Bjørn er et ja-menneske og en som liker oppmerksomhet. Dess­ uten er Bjørn en god døråpner for oss i 1,6 millionerklubben med sitt store nettverk.

– Jeg administrerer hjemme, og i alle år er det jeg som har hatt ansvar for all kontakt med banken på det private plan. Det har til tider bydd på utfordringer, men jeg har alltid fått den støtte og hjelp jeg har hatt behov for gjennom banken. For meg er Nordea noe trygt som alltid har vært der, helt siden jeg fikk min første lønning fra SAS i 1972.

Bor: Familie:

Heggeli i Oslo Ektemannen Bjørn Kjos, tre barn og seks barnebarn Interesser: Elsker å trimme og gå turer, enten til fots eller på ski.

Om sommeren liker jeg å seile.

Er også opptatt av sunn mat.

Bakgrunn: Begynte som flyvertinne i SAS rett etter videregående i 1972. Fløy frem til 2003, da jeg gikk av med pensjon.

Bank: Nordea Private Banking, Oslo

Gode gener

henholdsvis Stine Fossum ved Oslo universitetssykehus (for forskning på svangerskapskvalme) og Jone Trovik ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler i Bergen.

Kona til…

Som pensjonist har Gerd Kjos – skulle man tro – god tid til å være styreleder for 1,6 millionerklubben i Norge.

– Om jeg ville, kunne jeg jobbet fulltid med dette. Det er mye å holde tak i, og vi får hele tiden ideer til nye prosjekter. Men jeg har litt å følge opp på hjemmebane også, påpeker hun.

Og her er det kanskje på sin plass å fortelle litt om familien hennes – eller iallfall ektemannen, som nok er langt mer kjent for offentligheten enn henne. De møttes på fjellet (ikke i lufta) og ble kjærester for over 40 år siden. Da hun gikk av med pensjon i 2003, etter 31 år som flyvertinne i SAS, var han godt i gang med å bygge opp Norges ledende lavpris-flyselskap. Vi snakker selvfølgelig om Norwegian-sjef Bjørn Kjos.

– Det er jobb nok å administrere ham – jeg pleier å si at jeg har en voksen gutt på 71 boende her hjemme,

Bjørn selv er ikke medlem i 1,6 millionerklubben – der er det per i dag kun Jesper Simonsen i Forskningsrådet som er æresmedlem. Men Kjos merker godt at han har en kone som er opptatt av helse, kosthold og trening.

– Han får jo tilrettelagt et bedre kosthold av meg. Menn er vel generelt sett ikke så flinke til å passe på hva de spiser. Jeg er litt helsefrik selv. For meg betyr et godt kosthold å unngå sukker og hvitt mel, og spise godt med grønnsaker, fisk og kornprodukter. Og så har jeg gode gener, det hjelper, sier hun med et smil.

Den nette kroppen avslører ikke at dette er en dame som nærmer seg de 70. Så passer hun da også på å være aktiv, med ukentlig mensendieck-trening, daglige gåturer og om vinteren, ski.

– Jeg elsker å gå på ski, og de lengste turene blir etter påsken, da er formen god og dagene lange og lyse. Om sommeren foretrekker jeg seilbåtlivet.

Eller fantelivet, som jeg liker å kalle det. Jeg trives med den enkle og litt kummerlige ferien i seilbåten.

share 42 2018#04

Verdt å vite

share

Økt interesse for filantropi Selv om begrepet filantropi er lite brukt blant nordmenn i dag, er det ikke overraskende at interessen for å gi noe tilbake til samfunnet er økende.

Spesielt av formuende mennesker i et av verdens rikeste land.

T E K S T

E L I S E

S V A N E V I K

− Uansett hvordan man velger å gi, er det flott at man ønsker å ivareta gode formål, sier Fremstad.

Ulike måter å støtte på Det er mange ulike måter å støtte på – og mange formuende ønsker å støtte anonymt. Når det kommer til stiftelser, er det mer komplisert siden man er underlagt stiftelsesloven med tilhørende myndighet, og for eksempel ikke kan ta pengene tilbake. − Mange tror at om man gir penger til en stiftelse, så er det dine penger.

Det er det ikke. Derfor er det viktig å sette opp vedtekter med strenge retningslinjer slik at man kan sørge for riktig forvaltning og at pengene går til akkurat de formålene man virkelig ønsker, sier Fremstad.

Et skattefradrag som gagner alle Selv om filantropi først og fremst handler om å hjelpe andre uten selv å få økonomisk gevinst, får man skattefradrag på inntil 40 000 kroner (2018) om man gir til en av organisasjonene som er forhåndsgodkjent av skatteetaten.

− Det er en vinn-vinn situasjon både for kunden og organisasjonen.

Kunden gir ofte 80 000 i stedet for 40 000, så det handler ikke bare om skattefradrag,sier advokat, Linda Hjelvik Amsrud.

Mange er ikke klar over de norske arvereglene, og vil gjernes sørge for at midlene de har brukt mange år på å skape blir ført videre til formål de brenner for. − I Norge er det slik at livsarvingene har krav på 2/3 av arven etter deg, men du kan begrense det til 1 million per barn i et testament. I tillegg har ektefellen krav på 1/4 av arven, som kan begrenses til 4G i et testament, opplyser Hjelvik Amsrud.

Gry Fremstad advokat i Nordea Private Banking.

43

Men hva er egentlig en filantrop?

En filantrop er en som handler til det beste for andre, uten å fokusere på økonomisk vinning. Og mange lurer på hvordan dette fungerer – enten man ønsker å gi penger til en etablert organisasjon eller for eksempel starte en stiftelse som støtter en hjertesak. Man kan også bidra med sin egen tid og kompetanse. − Vår oppgave er å veilede kunden i kartleggingsprosessen for å finne hvilke formål de ønsker å tilgodese, sier advokat i Private Banking, Gry Fremstad. Hun legger til at Nordea har kunder som eksempelvis ønsker å opprette en stiftelse fordi de er opptatt av forskning, kvinnehelse eller annet bistandsarbeid.

L I N E

Linda Hjelvik Amsrud advokat i Nordea Private Banking.

NORDEA KAN HJELPE 2018#04

Nordea har en rekke samfunnsansvarlige investeringsløsninger som kan tilgodese kundens ønskede formål. Det er dermed mange muligheter om du ønsker å bidra uten fokus på økonomisk vinning. Ta gjerne kontakt med din rådgiver om du vil ha juridisk hjelp med filantropi.

Næstegenerasjon Neste generation

Next Generation-­ rådgiver Anders Tverdal mener det er viktig at også den yngre garde får kunnskap om det som omhandler familiebedriftens økonomi.

Forbered neste generasjon Det kan ta et helt liv å skape en formue, og det tar bare et brøkdels sekund å miste alt om arvingene dine ikke er forberedt på ansvaret som ligger i forvaltningen av en arv. Her er noen gode råd om hvordan du kan forberede neste generasjon.

T EKST

HELENA

VALKEN,

THOMAS

Hardt arbeid må til for å skape en formue, og det krever gjerne både oppofring, tålmodighet og engasjement. I takt med at formuen vokser, må man forsøke å tilpasse seg etter de forpliktelsene den fører med seg. Arver man en formue over natten kan det være sjokkartet, og mens enkelte ser dette som en mulighet til å starte en ny virksomhet, karriere eller å investere i fremtiden, kan andre reagere mindre positivt. Noen velger kanskje å stikke

EN G E L S M A N N

O G

H I L D E

S A N D E R

hodet i sanden, mens andre sier opp jobben sin og sløser bort alle pengene.

Det er mer sannsynlig med negative reaksjoner i familier som ikke er åpne om sin økonomiske fremtid, men hva gjør man når det er ubehagelig å snakke om penger? Next Generationrådgiver Anders Tverdal, forklarer at det er en komplisert prosess som kan trenge ekstern hjelp.

– Yngre mennesker har ikke den samme erfaringen og kunnskapen som

M E L I N G

foreldrene sine, og ønsker derfor å få vite mer. Det kan hende de ikke føler seg klare til å overta familiebedriften eller arve en større formue, og vi mener neste generasjon kan ha stor nytte av oss når de skal forberede seg på dette, sier han.

Fokuser på ettermælet istedenfor penger

Enkelte barn er kanskje ikke klar over at familien har en formue som de en

share 44 2018#04

Verditilbud til hele familien

Når det handler om å gi fra seg formuen sin er det i bunn og grunn bare tre potensielle mottakere: skatt, veldedige formål eller familie og venner.

Verdiene og prioriteringene dine bør være avgjørende for hvordan du velger å gi fra deg, og beskytte, formuen din.

Hvis du velger å la formuen gå i arv til familien din må du bestemme hvem som skal få hva. Du må også legge en plan for hvordan du vil håndtere konfliktene som kan oppstå om arvingene ikke er fornøyde med fordelingen. Ofte er det mindre risiko for konflikter dersom man tar beslutningene på vegne av arvingene istedenfor at de selv skal dele formuen mellom seg. Det kan også lønne seg å tenke gjennom hvordan du kan forhindre at arvingene bruker

Mens skatt, arveregler og inflasjon er viktige faktorer som må vurderes når du planlegger at formuen din skal gå i arv til neste generasjon, er det avgjørende at du forbereder barna dine. Uansett hvor godt utdannet barna dine er, må de likevel ha spesiell kunnskap for å skjønne seg på penger. Du kan bruke hele livet på å bygge opp formuen din, men du kan miste den på et øyeblikk om de du betror den til ikke har investert den tiden som kreves for å passe på den. Private Banking bistår ofte med å forberede de unge på at de skal ta vare på en større formue.

– Vi er stolte av at vi i Private Banking har et verditilbud som ikke bare hovedkunden, men hele familien nyter godt av. Vi vil gjerne lære opp de unge

ØVELSE GJØR ­MESTER. Gi neste generasjon mulig­heten til å trene på formueforvalt­ ning. Vurder en gradvis selv­ stendiggjøring, for eksempel forvaltning av en liten del av formuen eller tildeling av små oppgaver i familiebedriften.

ANERKJENN ­DERES ­STYRKER, og la dem selv undersøke ny teknologi ­eller ivareta investeringer som ­andre familiemedlemmer ikke er fortrolige med, men som de selv viser interesse for.

45

Beskytt familien din

innenfor kapitalforvaltning. Dette gjelder alt fra ansvarlige investeringer til hvordan finansmarkedene kan påvirkes av et presidentvalg. Vi ønsker å dele kunnskap om hvordan finansmarkedene fungerer, porteføljeteori, markedssyn og mye mer. Dette gjøres via kundemøter og gjennom andre kanaler som seminarer, webinarer, podcaster og handelsplattformen Nordea investor, sier Anders Tverdal.

Arv og interesse for familieformuen er ikke alltid en enkel oppgave, og noen viser ikke interesse for å lære seg å forvalte disse pengene. Situasjonen kan også forverres om barna blir tvunget til å forholde seg til en ny økonomisk fremtid midt i en sorgprosess. Om de tidligere har vært vant til at foreldrene har forvaltet familiens formue, kan det virke overveldende å plutselig skulle ta avgjørelser på egen hånd.

– Derfor anbefaler vi å informere neste generasjon så tidlig som mulig. På den måten sikrer du at formuen går i arv slik du ønsker, og at den er beskyttet i fremtiden, sier Tverdal.

Det beste du kan lære neste generasjon er at når det handler om økonomiske avgjørelser, så har de lov til å bruke god tid og tenke seg godt om. For på samme måte som når man skaper en formue, krever det også tålmodighet, engasjement og litt oppofring å ta vare på den.

share

dag skal overta ansvaret for. Andre har verdiene på en uforsvarlig måte, for ekkanskje en formening om det, men de sempel ved å velge å frigi dem over en mangler konkret kunnskap om forlengre periode.

Det kan spesielt være vanskelig å bemuen, størrelsen og sammensetningen. stemme seg for hva som skal I begge tilfeller kan man bringe skje med en familiebedrift. temaet på banen ved å snakke Det finnes flere mulige konom hvordan formuen ble skapt, flikter du bør vær oppmerksamt opp- og nedturene som som på ved planlegging av har vært underveis. Deretter arverekken og fordelingen av kan det være lurt å fokusere på roller og ansvar, samt hvorkjerneverdiene isteden­for penAnders Tverdal dan disse rollene skal lønnes. gene, og fortelle om hvordan Next Generation rådgiver Det er ikke alltid like enkelt, disse verdiene preger beslutog det kan oppstå en motvilje ningene du har tatt på vegne av mot å legge planer på grunn av motstrifamilien og bedriften. Forklar hvordan dende mål, verdier eller personligheter. beslutningene har påvirket valgene du Den ene faktoren du ikke har kontroll har tatt og snakk åpent om at du har over er tiden, og det er derfor viktig at planlagt å la barna dine arve formuen du får hjelp til planleggingen i tide. og hvordan du har tenkt å gripe det an.

Ta gjerne kontakt med din Private Banker i Nordea dersom du har noen spørsmål!

SKAP FAMILIENS M ­ ISJON. Et godt tips til planleggingen er å sette seg ned sammen med familien og formulere en skriftlig, felles misjon for ­familien og familiens formue.

2018#03

GI NOK, MEN IKKE FOR MYE. Gi det mest nødven­ dige til vedlikehold og støtte, men det er ingen grunn til at de skal få hele kaken. Neste generasjon trenger nok til at de kan gjøre hva som helst, men ikke så mye at de ender opp med å ikke gjøre noe som helst.

Bli med eksperten

Under dykkingen ved Det store barriere­ revet ble Sasja Beslik ledsaget av marin­ biologen Charlie Veron, en av verdens ledende eksperter på korallrev.

ANNA

WAHLGREN

Håpet er snart ute for Det store barriererevet

Foto: Thomas Sonne

T EKST

Det store barriererevet, Australias turistmagnet, er dødssykt.

Sasja Beslik, Nordeas sjef for bærekraftig økonomi, har dykket blant døde koraller og konstatert at hvis vi ikke tar grep nå, så kan vi være den siste generasjonen som får oppleve verdens største korallrev.

På overflaten er dette verdens største korallrev, like stort som hele Italia. Å dykke på den australske østkysten er en sann Jacques Cousteau-drøm. Det store barriererevet er en labyrint av 3000 forskjellige korallrev som sammen danner et så stort system at det er synlig fra verdensrommet. Her lever mer enn tusen fiskearter, et hundretalls ulike haiarter, samt hvaler og delfiner. Livet under overflaten er en eksplosjon av farger, fisker og koraller. Livet var, er et bedre uttrykk. Sasja Beslik har dykket mange steder rundt om i verden, men han har aldri sett noe lignende. Sammen med den australske marinbiologen Charlie Veron, en av verdens ledende eksperter på korallrev, dykket han nylig på et par ulike steder ved Det store barriererevet.

– Det så ut som en eneste stor havkirkegård. Dødt.

Grått. Stille. Ingen fisker. Ingen farger. Slike steder pleier

jo vanligvis å yre av liv, men nå var det ingenting – ikke den minste bevegelse. Det var en skjellsettende opplevelse. Jeg ble veldig trist, sier Sasja Beslik.

Han konstaterer at flere tusen arter bor på eller rundt revene, og de er avhengige av at korallrevet har det bra. I tillegg er mange kystsamfunn avhengige av korallrevet for å skaffe mat eller få inntekt fra turisme.

Verdens hav gir oss mat, skaper arbeidsplasser og velvære, men likevel står vi passive og ser at de kollapser.

Korallene dør

For et par år siden kom de første alarmrapportene om Det store barriererevet. Temperaturen i havet steg, og forskerne advarte om at store deler av revet var i ferd med å blekes bort. Ødeleggelsene var så omfattende at prominente forskere uttrykte at de hadde gitt opp hå-

share 46 2018#04

Slik kan du redusere ditt eget karbonavtrykk A K T I V I T E T C O 2 R E D U K S J O N I TO N N

Foto: Panthermedia

Begynn å spare i fossilfrie fond*

pet, og de fortalte om kolleger som var så berørte at de gråt når de var ute i felt og jobbet.

– 2016 var det verste året i Det store barriererevets historie. Deretter kom 2017 – og det ble enda verre. Da døde en femtedel av korallene. Korallene blir overopphetet og dør på grunn av det stadig varmere vannet, sier Sasja Beslik.

Klimaendringene er den viktigste forklaringen på hvorfor korallrevet blir ødelagt. Når vannet er for varmt, blekes korallene. Når temperaturen i vannet synker igjen, pleier korallene å klare å hente seg inn igjen.

Men hvis det ikke blir kjøligere, risikerer korallene å dø.

– I bunn og grunn handler det om balansen mellom kortsiktig gevinst og klimaet. Det store problemet er at 91 prosent av verdens energiforsyning er fossilbasert.

Det er bare to–tre–fire prosent som kommer fra fornybare kilder, sier Sasja Beslik.

Australia er nå verdens største produsent av kull. En stor del av landets kull kommer fra delstaten Queensland, som Det store barriererevet ligger utenfor kysten av. Kull er det fossile brenselet som avgir mest karbondioksid og utgjør derfor en stor miljøtrussel.

Nå planlegges det en gigantisk kullgruve i Australia, ikke langt fra Det store barriererevet. Det forventes at

1,06 18,93 26,73 35,68

2222,67

Kilde: Nordea

Reduser dusjtiden med to minutter Reduser internasjonal flyreise med én i året Ta tog istedenfor bilen Spis kjøtt maksimalt en gang i uken

* Ved å velge bærekraftige fond og andre plasseringer med ESGanalyse kan du gjøre sstore forskjeller.

Om du kun gjør alt som står over, men ikke flytter pengene dine, tar det 27 år å oppnå den samme utslippsreduksjonen som ved bare å flytte investeringene dine til eksempelvis Nordea Starsfond.

I vårt eksempel har vi regnet på en sparing med gjennomsnittlig avkastning på 1000 Euro per år i totalt 42 år.

gruven kommer til å føre til utslipp som tilsvarer cirka 80 millioner tonn karbondioksid hvert år, noe som er mer enn Norges totale utslipp. Kullet skal brytes i nærheten av revet, og deretter skal det fraktes på båt gjennom Det store barriererevet.

Ligger etter i klimadebatten

– Det store barriererevet dør, og samtidig satser poli­ tikerne på en enorm kullgruve rett ved siden av revet.

Det er veldig bakvendt. I tillegg har Australia pro­ blemer på land. De kan ikke lenger dyrke enkelte ­planter fordi jorden tørker ut. Australia er et land med uendelige naturressurser, men likevel er landet verdensledende innen kullproduksjon. Da jeg reiste rundt i Australia, var det tydelig at landet ligger langt etter i klimadebatten. Barna i skolen får ingen infor-

2018#04 47 share

2018#04 48 share

Bli med eksperten

Levende koraller

Døende koraller

Det store barriererevet er blitt beskrevet som ett av de naturlige verdens syv underverker og ble inkludert i verdensarvlisten i 1981, men i dag er halvparten av korallene skadet av bleking. I 2016 var bare 50 prosent av revet igjen, sammenlignet med for 30 år siden.

masjon om klimaendringene eller hvordan korallrevene har det.

Gruvene er et symbol for noe som ikke tilhører den moderne verden, mener Sasja Beslik. Han synes at kullet skal være der det hører hjemme – i bakken: – En slik gigantisk gruve øker utslippet av karbondioksid enda mer. Dermed påvirker den klimaet, men også selve revet og de følsomme artene som bor der. Et så velutviklet land som Australia bør handle annerledes.

Som vanlig handler det naturligvis om balansen mellom kortsiktig gevinst og klimaet. Australia har signert klimaavtalen i Paris og har de samme forpliktelsene som alle andre land om å redusere utslippene sine, men de siste årene har Australia handlet stikk motsatt av det Parisavtalen sier.

ger som finnes i verden, forklarer han.

Tilbake til Det store barriererevet. Det er veldig tydelig at miljøet i havet har blitt dårligere de siste årene, mener Sasja Beslik. Selv en amatørdykker som ham kan se forskjellen – med det blotte øye.

– Vi har lenge sett på havet som en uuttømmelig ­ressurs. Og siden man ikke ser hva som befinner seg under havoverflaten, kommer reaksjonene ofte for sent.

Jeg håper at vi alle nå begynner å fokusere på havet og klimaet.

Besøk gjerne hjemmesiden der du også kan se film fra dykkingen ved Det store barriererevet. sustainablefinance.nordea.com

Nordea kan påvirke

Men Sasja Beslik ser også lyspunkter. Han har nylig kommet hjem fra en annen reise, til den nordlige delen av Marokko der verdens største solpark blir etablert i ørkenbyen Ouarzazate, kalt inngangsporten til Saharas.

– Den kommer til å stå for 40 prosent av hele Afrikas energiforsyning. Den eies av Saudi-Arabia, et land som forsøker å komme seg vekk fra sin avhengighet av olje.

Solenergiparken er gigantisk. Hvis man kjører bil i en time, har man fortsatt ikke kjørt gjennom hele. Jeg tror at fremtiden ligger i slike utviklingsland som ikke har olje, men som har sol. Og der det er tilstrekkelig plass til svære anlegg. Å beskytte miljøet er både en mulighet og et ansvar, mener Sasja Beslik.

– Verden står overfor flere globale utfordringer, som vannmangel og klimaendringer. En stor bank som Nordea kan påvirke omverdenen ved hjelp av sine avtaler med ulike bedrifter og hvilke investeringer som gjøres. Ved å arbeide systematisk med bærekraft kan vi hjelpe bedriftskundene Den alvorlige tørken som har våre med å omstille seg. På herjet Australia i flere år, ødeleg­ den måten kan vi være en del ger jorden og gjør det vanskelig av løsningen på de utfordrinfor bøndene å drive gårdsbruk.

SASJA BESLIK – oppdrag og utmerkelser • Leder for Group Sustainable Finance i Nordea • Styremedlem i The Extractive Industries Trans­ parency Initiative, EITI, som arbeider for større transparens i håndteringen av naturressurser • Styreleder i FNs organ UNEP Financial Initiative’s Water Work Group • Ble i 2017 utnevnt til Sustainability Leader of the Year av finanstidsskriftet The New Economy • Ble utnevnt til Årets Bankprofil 2016 av magasinet Privata Affärer • Rangert som nummer 31 blant verdens mest innflytelsesrike Twitter-brukere innen fornybar energi i 2016 • Ble tildelt H.M. Kongens medalje av åttende størrelse i Serafimerordenens bånd i 2013 for sin innsats for miljø og bærekraft

Verdt å vite

share

Nytt og nyttig om våre tjenester I Nordea tilbyr vi skreddersydde produkter og tjenester til deg som er Private Banking-kunde.

Her er noen av dine kundefordeler:

Oppdatert med Nordeas podkaster I løpet av 10 til 20 minutter med Nordeaeksperter og interessante gjester på øret gir vi deg et dypdykk i det globale finans­ markedet eller et raskt overblikk over det som skjer her og nå. Ukentlig byr vi på

f­ erske podkaster for deg som ønsker å få nye perspektiver, innsikt i aktuelle ­hendelser og nyheter fra finansmarkedet.

Lytt og abonner på Nordea Insights og Nordea Puls. Podkastene finner du på våre

nettsider ­w ww.nordea.no/webinarer, i Sound­cloud eller i Nordea Investor.

Tilgang til flyplasslounger verden over

Bruk ditt Nordea Platinum eller Nordea Black når du bestiller reiser.

Betaler du minst 50 prosent av ­reisens totale transportkostnad med kortet, tilbys du en meget god reise­ forsikring for deg og din familie.

Alternativt til familie, dekkes inntil 3 medreisende.

Reiseforsikringen gjelder for ­reiser i inntil 90 dager verden over.

For reiser hvor returbillett ikke er kjøpt og betalt før avreise, gjelder for­ sikringen for reiser som varer i inntil 35 dager. Reisen må starte og slutte i Norden.

Dersom uhellet skulle være ute vil Forsikrings­ selskapets alarmsentral assistere deg. De sørger for å ordne opp med sykehus, leger og myndigheter. Vi anbefaler deg å gjøre deg kjent med aldersbegrens­ ningene som gir reduserte dekninger for personer over 70 år og som kan bortfalle fra fylte 75 år.

Les mer på nordea.no/private-banking

Sammen med Nordea Platinum og Nordea Black får du et Prio­ rity Pass, som gir deg tilgang til mer enn 1 000 lounger verden over i 300 forskjellige byer.

Les mer om Priority Pass på prioritypass.com – her ­finner du oversikt over hvor de forskjellige loungene er og hvilke fasiliteter de tilbyr. Du kan også laste ned en egen Priority Pass App. Med Nordea Platinum får du 10 gratisbesøk i året og kan fritt velge mellom Priority Pass sine lounger og OSL-loungen (gjelder utland).

Med Nordea Black kan du ­besøke OSL-loungen (gjelder utland) og Priority Pass-loun­ gene gratis så ofte du vil, og ha med 1 gratis gjest pr. besøk.

Webinarer og webcaster

Nordea har inngått partnerskap med gründerfabrikken The Factory, fasilitator for oppstartsbedrifter innen tech, og deres akselerator­ programmer, FintechFactory og InsurtechFactory.

Dette betyr i praksis at to av de mest etablerte og profilerte akse­ leratorprogrammene i Norden slår seg sammen. Tidligere har Nordea arrangert egne nordiske akselera­

Visste du at Nordea tilbyr gratis webinarer med aktuelle temaer? Her får du møte våre fremste eksperter som gir deg innsikt i det som opptar deg og dine investeringer. Du får også muligheten til å stille dem spørsmål under webinaret.

I tillegg presenterer våre strateger og eksper­ ter aktuelle trender jevnlig, som du kan se som webcast akkurat når det passer deg.

Holde deg oppdatert på hva som skjer når på www.nordea.no/webinarer

torprogrammer, men er nå altså partner i disse programmene.

– En viktig grunn til å være med på dette er for å være mer tilstede i det lokale gründermiljøet. Ved å delta på både FintechFactory og InsurtechFactory får vi et godt fotfeste i Norge, sier Marte Kop­ perstad, som leder avdelingen for strategi og produktutvikling i per­ sonmarkedet i Nordea Norge.

2018#04

Samarbeider med norske The Factory

49

Konkurransedyktig reiseforsikring

2018#03 50 share

Analyse

Den roligste perioden i aksjemarkedets historie er forbi Det er spennende å være investor i aksjemarkedet. Det er alltid mye usikkerhet og mye å følge med på, og fokus og utvikling endrer seg stadig.

Det er faktisk med en smule vemod jeg beskriver den perioden vi nå har forlatt i aksjemarkedet, for perioden fra slutten av sommeren 2017 frem til utpå nyåret 2018 var nemlig den roligste i aksjemarkedets historie.

Vi har hatt rolige perioder tidligere også, men aldri før har den vart så lenge, og volatiliteten vært så lav. Det er klart det føles svært mye bedre å være investor når svingningene er lave enn i urolige perioder hvor aksjemarkedet svinger mye. Dermed var halvåret fra sensommern 2017 en svært behagelig tid for oss investorer, og der finner dere også bakgrunnen for mitt vemod når jeg dessverre kan konstatere at vi har lagt denne unike perioden bak oss. Inflasjonsfrykten som oppstod i markedet i slutten av januar medførte et kraftig fall i markedene og markerte dermed enden på det harmoniske markedet.

Det er mange grunner til at aksjemarkedet var uvanlig rolig, men hovedgrunnene var at den økonomiske veksten i verden styrket seg på synkronisert vis – hvor nesten alle land opplevde at deres økonomi var i klar bedring. Dette resulterte i en kraftig bedring i selskapenes resultater gjennom 2017. Ettersom endring i selskapenes resultater er det vi generelt bryr oss mest om som investorer, la dette grunnlaget for den svært gode perioden vi hadde i markedet.

Jeg har opplevd mange perioder i aksjemarkedet som jeg håper jeg ikke får oppleve igjen.

Perioden fra sensommeren i fjor ønsker jeg derimot velkommen igjen når som helst.

Her utdyper jeg hva jeg mener med dette; selskaper som inngår i den globale aksjeindeksen MSCI World økte selskapsinntjeningen med 16,5 % i 2017. Samtidig ga den samme indeksen rundt 20 % avkastning målt i lokal valuta. Dermed kan nesten hele avkastningen i løpet av fjoråret forkslares med økt selskapsinntjening, og ikke endringen i verdsettelsen av aksjer.

Dermed ble ikke globale aksjer «dyrere» gjennom 2017, til tross for at vi som investorer fikk cirka 20 % avkastning ved å være investert i dem.

Når jeg sier at aksjemarkedet var det roligste i historien, kan jeg konkretisere det med et par eksempler. Den såkalte «fryktindeksen» VIX, som priser hva investorer venter av markedssvingninger fremover, var på det laveste nivået i historien. En annen måte å vurdere dette på er å se på de faktiske bevegelsene i markedet. Den toneangi-

vende amerikanske S&P500-indeksen hadde fra august/september frem til slutten av januar den lengste perioden i historien uten at de daglige bevegelsene var større enn pluss minus 1 %.

Jeg har opplevd mange perioder i aksjemarkedet som jeg håper jeg ikke får oppleve igjen. Perioden igjennom finanskrisen er en av dem. Perioden som vi opplevde fra sensommeren i fjor ønsker jeg derimot velkommen igjen når som helst.

FØLG EKSPERTEN

@leifrein

Av Leif-Rune H. Rein Sjefstrateg Nordea

Tekst: Martin Leer Scharnberg

INVESTERING GJENNOM TIDENE

Menn er som vin.

Noen blir til eddik, men de beste blir bedre med årene.» «

Pave J o h an n e s 23 .

Vinflaskenes verden rommer ikke bare store smaksopplevelser. Klarer man å la proppen være i flasken, har det gjennom tidene vist seg å være lønnsomt å investere i de dyre dråpene.

Før Thomas Jefferson ble USAs tredje president, satt han i regjering som minister for franske saker – og så var han veldig glad i vin. Derfor benyttet han anledningen til å reise til Frankrike på 1780­tallet for å besøke landets mange be­ rømte vinmarker og utvide sin egen, personlige vinsamling.

200 år senere, i 1985, rotet en polsk musikkskribent ved navn Hardy Rodenstock seg gjennom en støvete kjeller i Paris.

Der fant han en vinflaske som hadde bokstavene «Th. J.» inngravert i glasset. Akkurat slik som Thomas Jefferson var kjent for å ha bedt franske vinhandlere om å merke flaskene som han ville kjøpe. Vinen ble undersøkt ved auksjonshuset Christies i London, som mente det dreide seg om en ekte Château Lafite fra 1787. Vinflasken ble solgt på auksjon for hele 1,1 millioner kroner. Siden har flere eksperter sådd tvil om vinens ekthet og opprinnelse. Men det forhindret ikke at dette var verdens dyreste vinflaske på det tidspunktet.

Pokker heller!

Den amerikanske vinhandleren William Sokolin eide en sjelden Château Margaux fra 1787. Da han deltok på et vinarrangement i New York i 1989 og stolt skulle vise frem flasken, slo han den i armlenet på en stol, slik at flasken sprakk. Heldigvis for ham var vinen forsikret, og han fikk utbetalt nesten 1,8 millioner kroner.

Bourgogne Omdømmet til den franske regionen Bourgognes, og det relativt lave antallet flasker som produseres der, gjør vinen derfra til en av verdens mest ettertraktede. På analyseselskapet Liv-exs årlige liste over verdens mest verdifulle vinmerker i 2017 kom 24 av de 100 vinene fra Bourgogne.

.

Samleren Verdensrekorden På nåværende tidspunkt er den dyreste vinflasken den seks liter store, californiske flasken Screaming Eagle cabernet sauvignon fra 1992. Under veldedighetsauksjonen Napa Valley Wine Auction i 2000 gikk den under hammeren for nesten 4 millioner kroner, kjøpt og betalt av amerikaneren Chase Bailey.

2018#04

Oenophilia er det ordet som vinsamlere bruker om sin kjærlighet for vinen. Ordet kommer fra gresk: kjærlighet (philia) til vin (oinos). .

51

En av verdens største vinsamlinger eies av Gene Mulvihill, som har mer enn 100 000 vinflasker.

Samlingen befinner seg i kjelleren under Restaurant Latour i New Jersey, som Mulvihill er medeier av. I tillegg til det enorme antallet flasker, rommer vinkjelleren også såkalt NMR-spektroskopiutstyr, som kan analysere vinflaskenes innhold uten at de må åpnes.

share

share

52

2018#04

DE NYE

FIL ANTROPENE Historien er full av rundhåndede filantroper som donerer formuen sin til veldedige formål. Nå gjør en godt bemidlet teknologibedrift i Norden seg klar for store investeringer i sosiale områder. Samtidig er det en ny bevegelse på vei – millenniumentreprenørene – som prioriterer altruisme først, og deretter bunnlinjen.

T E K S T : M E T T E N E X M A N D I L L U S T R A S J O N E R : M I K KE L M AI N Z

– Har du hatt en fın dag, Bill? – Tja, før lunsj utryddet Melinda og jeg polio. I hele verden.

En karikert samtale, men med et snev av sannhet. For når Microsofts grunnlegger Bill Gates skriver på Twitter at det ser ut som om det forferdelige polioviruset endelig har sluppet taket i utviklingslandene, er det ikke bare noe som verdens rikeste mann har tenkt på. Han donerer mange milliarder dollar til disse vaksinasjonsprogrammene.

Gates og konens private, veldedige fond, Bill & Melinda Gates Foundation, har siden 2000 vært parets fulltidsbeskjeftigelse. Med en anslått formue på 86 milliarder dollar har de litt å tære på, og fondet er verdens største av sin type.

Det er tung kapital som går fra filantropkapitalister som Bill og Melinda Gates til verdens mest trengende, men pengene hadde aldri nådd frem hvis det ikke var så mange av dem i utgangspunktet.

Den omvendte logikken gjør seg gjeldende hos yngre filantroper – millenniumsgenerasjonen. For disse unge er forretningsideen sentral, men den egentlige drivkraften ligger i å løse samfunnsproblemer. Først utgjør vi en forskjell, og så tjener vi penger på det.

I denne gruppen kan en oppstartsidé være fullstendig tuftet på sosialt engasjement. Ånden er som i en hjelpeorganisasjon, men disse entreprenørene har ikke tid til å vente på godkjenningsprosedyrer og byråkrati. I tillegg har de direktørdrømmer – de vil få betalt for innovasjonen sin.

Møt en av de nordiske fakkelbærerne

Hun tripper rundt i et oppkjørt hjulspor på en landevei i Malawi – en lys, ung kvinne som utstråler en friskhet som står i skarp kontrast til de tørkerammede omgivelsene. Kvinnen holder øye med himmelen, og det som ved første øyekast ser ut som et digert insekt, viser seg å være en drone, et minihelikopter, som blafrer over det gulbrune landskapet.

I filmen, som spilles inn av en gjeng fra BBC, får vi presentert ideen: Droner transporterer medisin til avsidesliggende landsbyer i landet sørøst i Afrika. Kunden er FN, som bruker prosjektet som pilot i en større satsing med dronekorridorer gjennom

31 år gamle Helena Samsioe er en av de mest markante sosiale entreprenørene som Sverige har fostret. Bedriften hennes, Globhe, utvikler droner og kunstig intelligens til blant annet FN. Dronene kan for eksempel transportere medisin over landområder hvor det er dårlig infrastruktur.

share 53 2018#04

Fo t o: To b i a s B j รถ r kg r e n

share 54 2018#04

hele kontinentet. De flyvende hjelperne gir det lokale helsepersonellet mye større rekkevidde. De kan redde menneskeliv og innhente informasjon fra avkroker som det ellers er umulig å nå.

Kvinnen i Malawi er svenske Helena Samsioe, direktør i dronefirmaet Globhe, som har hovedkontor i Stockholm.

På bedriftens nettsted står det: «Vi er en for profit-business». Den 31 år gamle entreprenøren understreker hvor viktig ordet «for» er: – Det er avgjørende å tjene penger. Vi har en forretningsmodell som både bidrar sosialt og som verner om bunnlinjen. Det er ikke alltid enkelt i oppstartsfasen, men investorene er mye mer interesserte i denne typen prosjekter enn de var for noen år siden, forklarer Helena Samsioe, som tidligere bodde i Afrika og derfor har fått en forståelse av markedskreftene der.

Danske Malena Sigurgeirsdóttir og Jessica Rose Buhl-Nielsen er fremadstormende forretningskvinner som bruker all sin energi på å revolusjonere verdens haltende næringsmiddelindustri.

Med bedriften Wholi lanserer de matvarer som lages av insektmel.

I dag regnes hun som en av verdens store aktører innen droneindustri, og hun er overbevist om at det svenske samfunnets grunnverdier spiller en viktig rolle for suksessen.

– En svensk oppvekst gir et ståsted som gjør at man kan anerkjenne verdens problemer og blir motivert til å gjøre noe med dem. Det sosiale engasjementet er kjernen, selve DNA-et. Det er noe helt annet enn CSR-strategiene som var så moderne for noen år siden. De fungerte som bedriftenes positive markedsføring, men de ble ikke alltid fulgt. Vi handler.

Fra olje til teknologi: Den skyldige æraen

Svenske Helena Samsioe er et eksempel på en såkalt «impactentreprenør». Ofte brukes også uttrykket «sosialentreprenør», men aktørene selv foretrekker «impact». Det høres mer aktivt ut. Man påvirker omverdenen direkte. Man er ute i felt.

Samtidig er Globhe ett at teknologibransjens filantropiske innslag. Bedriftene som vinner frem

Fo t o: M a r t i n Ta n g g a a r d

2018#04

Fo t o: K l a r n a

med ny teknologi, erstatter den gamle verdenens oljedynastier og ommøblerer samfunnsstrukturene på samme måte som industrisjefene gjorde det mot slutten av 1800-tallet.

Datidens fyrtårn var John Rockefeller, som med bakgrunn fra en fattig baptistfamilie skapte enorm rikdom ved hjelp av olje og bidro til å rulle ut den industrielle revolusjonen i USA. Han revolusjonerte også helsevesenet med sin dype pengekiste, som inneholdt det som tilsvarer 280 milliarder dollar i dag.

Rockefeller var verdens første filantropkapitalist.

På det amerikanske nettstedet Inside Philanthropy omtales han som en av de mennene som personifiserte «The Gilded Age» – den forgylte æra.

I en sosialt indignert roman med samme navn fra 1873 spilte Mark Twain forøvrig på at «gild» og «guilt» uttales på samme måte – «Den skyldige æra».

Ifølge David Callahan, redaktør for Inside Philanthropy og forfatter av boken «The Givers», er det en ny Gilded Age-bevegelse på vei. En ny bevissthet om å gi noe tilbake til det samfunnet man har oppnådd suksess i. Nå er det teknologigigantene som står ved roret – og med ansvaret for kloden.

I Finland har tiøren falt. Sammen med mange millioner euro.

Supercell har på få år utviklet seg fra å være en nerdeklubb av programmerere i Helsinki til å bli en av verdens mest betydningsfulle utviklere av spill til smarttelefoner. Blant annet har bedriften skapt spillene «Hay Day» og «Clash of Clans», og de har også satellittkontorer i San Francisco, Tokyo, Seoul og Shanghai.

Grunnleggerne, Ilkka Paananen og Mikko Kodisoja, er i dag nyslåtte teknologimilliardærer, og plutselig får ungguttene en helt annen posisjon.

Fra å bli tatt bilde av sammen med andre bleke gamere i fulle datarom, har de blitt opphøyd til det økonomiske sjiktet hvor man skal opptre «voksent». De omtales på Forbes lister over verdens rikeste innenfor sitt felt.

55

share

Spesielt Ilkka Paananen har blitt påvirket av den nye statusen, og han har mer eller mindre trukket seg tilbake fra rampelyset. Samtidig virker det som om hans filantropiske samvittighet vokser, og han investerer mange millioner i veldedige oppstartsbedrifter via fondet Lifeline Ventures. The We Foundation er ett av resultatene. Det er et prosjekt som ble startet i 2015 for å hjelpe sosialt vanskeligstilte familier i Finland.

– Dere er vant til å betale skatt

Niklas Adalberth, grunnlegger av betalingsinstituttet Klarna, er en av Sveriges mest velstående venturekapitalister.

Pengene hans skal også skape «impact» og utgjøre en forskjell for andre mennesker.

Det skjer i Norrsken Foundation, et fellesskap som støtter sosiale entreprenører.

Dermed slutter Supercell seg til gruppen av «venturefilantroper», velstående som ikke nødvendigvis forventer avkastning på sine sosiale investeringer.

I Luxembourg sitter Hedda Pahlson-Moller, professor i entreprenørskap, og holder øye med nettopp denne utviklingen. Hun er en av Europas mest toneangivende «business angels», og hun er blant annet en del av ledergruppen i konsulentbyrået Tiime, som analyserer markedet for impactentreprenørskap.

En av Hedda Pahlson-Mollers styreplasser er i European Venture Philanthropy Association, som i fjor arrangerte kongress med 1000 deltakere i Oslo. Her kunne man blant annet konstatere at nordiske entreprenører og investorer er innovative, men at det er noe som holder oss tilbake fra den virkelig store,

share

internasjonale markeringen. Det mangler fortsatt ideer som er i tråd med det svenske dronefirmaet, som har gjort filantropi til en eksportvare.

– Jeg møter mange nordiske forretningsfolk som gjerne vil kanalisere sin private kapital inn i sosiale prosjekter, men likevel blomstrer ikke impactinvestering og -entreprenørskap som i resten av verden. Jeg tror dette skyldes at dere er vant til å betale skatt som skal gå til dette, og at dere har ansvarsfulle regjeringer som i mange tiår har tatt seg av det, sier Hedda Pahlson-Moller.

Hun er oppvokst og utdannet i USA: – Kapitalistisk filantropi spiret fram i USA i mangel av noe bedre. Det amerikanske samfunnet har aldri tatt seg av sine egne borgere i samme grad som for eksempel Sverige. Derfor har amerikanerne vært nødt til å lene seg på private formuer når det for alvor skulle gjøres noe på den sosiale fronten.

Men nordiske investorer er også på vei inn i kampen. Dere finner en balanse hvor privat kapital og det offentlige samarbeider om disse oppgavene.

19 år gammel norsk entreprenør

2018#04

Hedda Pahlson-Moller mener at gjennombruddet for impactøkonomien og en ny og mer verdibasert investeringslyst kommer til å komme med millenniumgenerasjonen. Disse menneskene har en helt annen tilgang på profitt og gründerånd.

Hun henviser til statistikk fra Global Impact Investing Network: 86 millioner mennesker som ble født på 1980- og 1990-tallet er en del av det globale arbeidsmarkedet i 2020, og mer enn 60 prosent av disse men-

Fo t o: To m m y A n d r e s e n

56

– og FNs verdensmål

Norske Maiuran Loganathan er 19 år gammel og studerer Business Management og Computer Science ved Minerva Schools i San Francisco. Allerede i 2015 fikk Loganathan verden til å måpe da han startet Young Sustainable Impact, en organisasjon som skal videreføre FNs verdensmål i nye forretningsideer.

neskene prioriterer et liv og en jobb hvor de kan utgjøre en forskjell for andre.

Dette gjelder for eksempel norske Maiuran Loganathan, som i en alder av bare 19 år snarere kan kalles et barn av millenniumårgangene. Han har markert seg som et gründertalent siden han var 16, og han studerer Business Management og Computer Science ved Minerva Schools i San Francisco.

Maiuran Loganathan fikk sin første internasjonale anerkjennelse da han etter FNs klimakonferanse i Paris i 2015, startet YSI, Young Sustainable Impact, en organisasjon som har som mål å gjøre unge gründere sosialt bevisste og å videreføre FNs verdensmål i nye forretningsstrategier.

– Når man velger å bli sosialentreprenør, legger man ansvaret for å skape en fungerende verdensmodell på sine egne skuldre – en modell hvor det er sammenheng mellom å tjene penger og å gjøre verden til et bedre sted, sier Maiuran Loganathan.

Businessmagasinet Financial Times bruker også en del ressurser på å undersøke fenomenet. Blant annet har skribenten Richard Milne sett nærmere på unge sosialentreprenører i Norden. Han mener at det mangler høyprofilerte aktører på scenen, men at det begynner å skje noe.

Her nevnes svenske Niklas Adalberth, en av mennene bak betalingsinstituttet Klarna.

– … i Europa, hvor mange ’unicorns’ (firmaer som er verdsatt til mer enn en milliard dollar) er nye på markedet, tenker grunnleggerne stadig mer på hvordan de skal tjene penger enn på hvordan de skal bruke dem. Men så kommer Niklas Adalberth, skriver Richard Milne.

Ifølge Financial Times var den svenske mangemillionæren lei av å alltid «strebe etter bedre lønnsomhet i Klarna», og han ønsket å følge den amerikanske trenden med å sette noe av teknologirikdommen sin på spill i den gode saks tjeneste.

Sammen med andre investorer har 35 år gamle Niklas Adalberth startet Norrsken i Stockholm, et fellesskap som foreløpig består av 300 impactentreprenører. Denne formen for «innovation hub» er et nytt konsept i skandinavisk sammenheng.

Kontorene, som er moderne innredet i gamle mursteinsbygninger, skal tiltrekke venturekapitalister fra hele verden og på den måte øke statusen for samfunnsnyttige prosjekter.

Den finske spillgiganten Supercell har slått gjennom i hele verden.

Nå investeres noe av kapitalen i sosiale tiltak i hjemlandet gjennom fondet Lifeline Ventures, som blant annet hjelper sårbare familier. Grunnleggerne, Ilkka Paananen og Mikko Kodisoja, er teknologimilliardærer som helst ikke lar seg fotografere. De mener at fokuset skal være på prosjektene deres, og ikke på dem.

Matinnovasjon i København: insektsnacks

I København koker en liknende smeltedigel av ideer i Singularity U Nordics innovasjonsavdeling.

Her har Jessica Rose Buhl-Nielsen og Malena Sigurgeirsdóttir fått lov til å utfolde seg i sin lidenskap – mat av insekter …

De to unge kvinnene har utdannelse fra både København og USA, og de har spesialisert seg på næringsliv og helse. Nå skal firmaet Wholi gjøres lønnsomt.

2018#04

57

Motivasjonen er at mat laget av insekter kan bli fremtidens redningsplanke for store deler av verdens sultne befolkning. Det er proteinrik kost, som den vestlige verden skal lære seg å produsere og sette pris på. På Wholis nettsted fristes man med blant annet snacks med sjokolade, peppermynte og sirissmel – og man kan lese at en slik munnfull inneholder godt med protein, omega-3 og jern. Jessica Rose Buhl-Nielsen og Malena Sigurgeirsdóttir får produsert insektsdelikatessene sine ved en fabrikk i Jylland, og de kan blant annet kjøpes hos dagligvarekjeden Irma.

Sirisser og melbiller er noen av de få insektene som de danske helsemyndighetene foreløpig har godkjent for formålet.

– Naturligvis skal vi kjempe mot det som kalles manglende ’consumer acceptance’. I den vestlige verden er vi ikke vant til å spise insekter. Men det endrer seg nå, siden stadig flere ser behovet for å finne alternativer til kjøtt som menneskemat, og nå opplever vi økende interesse fra investorer, sier Jessica Rose Buhl-Nielsen.

Men hun understreker at selv om de to gründerne vet hvordan man skal drive en bedrift, blir de motivert av noe annet: –Vi brenner for dette. Vi bidrar til å bygge opp en helt ny og bærekraftig sektor, og det er det som får oss opp av senga om morgenen. Pengene kommer nok.

share

2018#04 58 share

DIGI TA L UN DE RV IS N INGS QU IZ

‘Elevene har likevel en smarttelefon i lommen, så hvorfor ikke bruke den til noe fornuftig?’

Da Johan Brand gikk på skolen, hadde han problemer med å sitte stille.

I dag har han skapt et digitalt spill som får mange millioner skoleelever over hele verden til å leke, hoppe og klappe – med mobilen i hånden.

Tekst: Sandra Meinecke / Foto: Bjørn Rosenquist

37 år gamle Johan Brand ønsker å bokstavelig talt gjøre læring til en lek. Derfor har han og teamet hans utviklet et spill hvor skoleelever ved hjelp av en app på telefonen sin kan quize med og mot hverandre som en del av undervisningen.

Quizspørsmål dukker opp på en storskjerm, og elevene svarer ved hjelp av telefonen sin. På skjermen kan elevene se både sin egen og kameratenes plassering – og de kan se det riktige svaret.

Quizspillet Kahoot! passer inn i elevenes digitale livsstil, og det skaper lek og engasjement som den norske gründeren mener mangler i den tradisjonelle tavleundervisningen.

– Vi lærer på forskjellige måter.

Noen elever må konsentrere seg, mens andre trenger bevegelse. For å kunne skape de beste forutsetningene for læring, må elevene inkluderes og engasjeres på nye måter som passer med den tiden de lever i, forklarer Johan Brand, som startet Kahoot! allerede i 2012 etter flere års forberedelser sammen med sine to kolleger og en professor i gaming.

Den gangen undret den norske gründeren og gamingeksperten seg over at lærerne ikke utnyttet elevenes digitale kompetanse i undervisningen.

– Samfunnet så på mobiltelefonen som noe negativt som distraherte elevene. Slik er det ofte med den teknologiske utviklingen, frem til vi oppdager hva den faktisk kan gjøre for oss. Elevene har likevel en smarttelefon i lommen, så hvorfor ikke bruke den til noe fornuftig?, sier Johan Brand, og han legger til at det er viktig at Kahoot! er en plattform som har den samme digitale standarden som elevene kjenner fra livet utenfor skolen.

Hvordan sikrer dere at spørsmålene i quizen stemmer?

– Det er lærerne som har utarbeidet spørsmålene slik at de passer til pensum. Eller låner en quiz som en annen lærer har utviklet. Når elevene lager sine egne quizer, er det ikke innholdet som er viktigst, men læringsprosessen i forhold til å formulere spørsmålene og finne ut hva svaret er. Det blir som å skrive en stil. Den blir kanskje ikke perfekt, men du har likevel lært noe av å skrive den. Du lærer også empati og inkludering, fordi du må prøve å sette deg inn i hva klassekameraten din vet – og ikke vet – om et tema.

Er det ikke slik at elevene bare sitter og ser ned på hver sin skjerm?

– Du spiller med klassekameratene dine,

og av samme grunn er plattformen utviklet slik at spørsmålene ikke står på telefonen, men oppe på en whiteboard.

Det krever at du ser opp fra telefonen, ut i rommet på de andre. Jeg mener at leken har blitt fjernet fra klasserommet, og det er en skam. Barn vet hvordan man leker, og derfor er de trygge i de rammene.

Vi skal ikke skape brukere – vi skal skape engasjerte elever.

Men hva med de barna som aldri vinner og aldri får poengsummen sin på tavlen?

– Jeg er selv en slik som aldri vinner.

Men jeg elsker å utvikle quiz for andre.

Vi har undersøkelser som viser at elever som normalt ikke er så flinke på skolen, virkelig er flinke i Kahoot!. Nettopp fordi de leker og er i bevegelse istedenfor å sitte stille og lytte. I gamingteori snakker man om at vi har åtte forskjellige måter å lære på. Mange av oss bruker flere av metodene samtidig. Det gjør elevene også med Kahoot!.

Alle lærer på forskjellige måter. ­ ahoot! styrker elevene som, i likhet K med oppfinneren Johan Brand, ikke er spesielt glade i å sitte stille på en stol.

KAHOOT! FOR VOKSNE Med 34,2 millioner i støtte fra blant annet Northzone og Microsoft Ventures og en rekke private, norske in­ vestorer har Kahoot! fore­ løpig 28 millioner quizer på plattformen, som brukes av rundt 50 millioner men­ nesker fra 200 forskjellige land hver eneste måned.

Det er ikke bare skole­ elever som har tatt leken til seg. Flere store bedrifter bruker Kahoot! til å gi in­ formasjon til sine ansatte, og i Norge er spillet en hit på nyttårsfesten.

2018#04 59 share

I D E E R

S O M

9

K A N

F O R A N D R E

V E R D E N

Har du ikke tid til å lese hele magasinet? Vær så god: Her får du en oppsummering av ni ideer fra denne utgaven av Share.

Du finner mange flere i magasinet.

Tekst: Karen Gahrn / Illustrasjoner av den finske illustratøren Rami Niemi. Baksiden av hvert nummer blir illustrert av en nordisk illustratør.

Chemo to go

Lek deg smartere

Kråker samler sneiper

Ideen er enkel. Legg hele cellegiftbehand­ lingen i en ryggsekk, så kan leukemipasi­ enter få behandling hjemme istedenfor å måtte være innlagt. Resultat: bedre søvn, bedre appetitt, bedre livskvalitet.

Mange millioner mennesker i 200 land leker seg smartere med appen Kahoot!. Det gjør at mobilen blir et arbeidsverktøy istedenfor noe lærerne må slåss med elevene om.

En nederlandsk gründer har funnet en uvanlig løsning på problemet med siga­ rettsneiper: en panteautomat for kråker.

Når kråken leverer en sneip i maskinen, får den en godbit i belønning. Voila.

Ta deg fri

Strømper med samvittighet

Mose mot luftforurensning

Hos nederlandske Heldergroen heises alle skrivepultene opp i taket nøyaktig klokken 18.00 slik at ingen ansatte blir sittende med arbeid. Medarbeiderne skal ta fri eller bruke plassen til kreative aktiviteter.

Strømpebukser forurenser når de kastes – og det gjør de ofte etter bare noen få gangers bruk. To svenske entreprenører har designet det som i dag er verdens eneste miljøvennlige nylonstrømper.

Å plante trær i storbyer kan være både kostbart og vanskelig. Derfor har en tysk bedrift utviklet en transportabel mose­ vegg som kan filtrere forurensede partikler fra luften.

Reis i arbeidstiden

#SanDiegoFire

Sov med fisker

– Så det du sier, er at jeg kan reise hvor jeg vil i verden, og du betaler for det? Ja, svarte sjefen. Hvert år gir en amerikansk bedrift de ansatte nesten 12 000 kroner som de kan bruke til å reise dit de vil – sdet har styrket kreativiteten.

En rekke voldsomme skogbranner i Sør-California for 11 år siden satte for alvor fart på bruken av emneknaggen.

Finn ut hvordan en original idé fikk oss alle til å bruke det samme tegnet.

Internettfirmaet Zappos har installert et soverom under et stort akvarium med far­ gerike fisker. En cowboystrekk med utsikt til vakker fisk gir uthvilte og mer effektive medarbeidere.