Sponset av
2
CABARÉT
“Kit Kat Klub fungerer som metafor for det behagelige alternativet til å innse realiteter” Birgitte Strid Teatersjef/regissør
KJÆRE PUBLIKUM VELKOMMEN TIL CABARÉT! Musikalen
hadde sin urpremiere for 50 år siden i år, og har kommet i mange ulike versjoner siden den gang. I de fleste oppsetninger har man latt etterpåklokskapens innsikt om hva som var i vente i Tyskland hvile over historiefortellingen, og blant annet latt hakekorsene pryde scenen for å skape de sterke øyeblikkene. I DENNE PRODUKSJONEN har vi ønsket
å tone ned visuelle referanser til nazismen. Tanken med det er å unngå å skape den betryggende distansen som det gir. For vår Cabarét skal reflektere nåtidens svøpe over Europa. Vi skal vise hvordan vanlige mennesker som du og jeg tar svært ulike valg når samfunnets solidaritet settes på prøve. Dette har skjedd før, og vi utfordres igjen. På nytt knuses glassruter i Europa. VI HAR HATT TRE STIKKORD for vår
produksjon; forfall, frykt og fornektelse. Med det har vi gått inn i en verden der ressursene er knappe og livsstilen hedonistisk. Problemer fortrenges gjennom glede og underholdning, mens frykten for det fremmede vokser i takt med redselen for at ens egen
eksistensgrunnlag står på spill. Alle karakterene vi møter lever i en form for fornektelse, og livet på the Kit Kat Klub fungerer som metafor for det behagelige alternativet til å innse realiteter; forlystelse og minste motstands vei. VI INVITERER DERE paradoksalt nok
til å oppleve innsikt gjennom å selv bli underholdt. Scenerom og lysdesign åpner for at realistiske spillscener med letthet veksler med og kommenteres av blendende shownummere. Alt på samme sted – en livets scene der vi som publikum har lyst til å være for å bli forført. For å krone det hele har vi musikk som både fenger og utfordrer levert av et solid orkester, og ikke minst av vårt sterke ensemble. MUSIKALEN CABARÉT spør oss hva vi
selv ville gjort i samme situasjon som karakterene på scenen. Den sier at livet ikke er svart/hvitt, men komplekst. Midt i all sin prakt stiller Cabarét oss spørsmålet om vi ser vekk når menneskeverdet krenkes eller om vi har mot nok til å konfrontere ondskap fremfor å vike unna? Jeg ønsker dere en underholdende kveld som setter spor i sjelen.
CABARÉT
3
“En verden full av kontraster, med gjenkjennelsens klang til dagens Europa”
EVIG UNG FEMTIÅRING VELKOMMEN til Berlins glitrende
natteliv anno 1931. Cabarét ble første gang spilt 20. November 1966, og har siden den gang gått sin seiersgang over hele den vestlige verden. Med utgangspunkt i Berlin i 30 – årene tar den for seg noe som dessverre er mer aktuelt i 1997 enn de fleste av oss liker: nasjonalisme og fremmedhat. Disse ordene kommer fra tidligere teatersjef, og mannen som hadde regi på Nordland Teaters Cabarét i 1997, Frode Rasmussen. Disse ordene er kanskje vel så sanne den dag i dag. DENNE GANGEN er det dagens
teatersjef Birgitte Strid som har regi på det aktuelle stykket som i år har 50-års jubileum. – Det knuses ruter i Europa, og det er noe vi vil adressere. Med den polariseringen som skjer i samfunnet i dag ser vi at Cabarét er like aktuell i dag som i 1966 og i 1997. Mennesker lever som gode venner og naboer, så havner de på hver sin side politisk og blir fiender. Det skjer som ved et trylleslag natten over. Vanlige mennesker som blir dratt inn i noe de kanskje ikke ser konsekvensene av. – VI VOKSTE OPP med spørsmålet
etter 2. verdenskrig; hvordan kunne dette skje? Og nå ser vi en lignende endring komme snikende inn i samfunnet. En skremmende endring, mener teatersjef Birgitte Strid. En verden full av kontraster, med gjenkjennelsens klang til dagens Europa. Fascismen banker på døra og kaster mørke skygger lang inn i den famøse «Kit Kat Club». Kabaretartisten Sally Bowles gjør alt for å holde de mørke kreftene utenfor sin verden av sydende liv, lyst, latter og begjær. Den Amerikanske forfatteren Cliff
4
CABARÉT
Bradshaw ankommer Berlin mens nazismen er under fremmarsj. Vi følger forholdet til Sally og Clifford, og livet rundt The Kit Kat Klub i den urolige og skremmende tiden da Hitler griper makten i Tyskland. DEN ENGELSKE forfatteren Christopher
Isherwood (1904-1986) bodde i Berlin fra 1929 til 1933 - det året da Adolf Hitler kom til makten. Han opplevde en by preget av åpenhet og toleranse der nattelivet blomstret og der møteplasser for homofile var om ikke lovlige, så en åpen hemmelighet. Samtidig ble Tyskland rystet av store politiske omveltninger. Denne kontrasten mellom livsglede og overflod på den ene siden og nazistenes overvåkningsregime på den andre siden ga næring til romanene Mr. Norris Changes Trains, Sally Bowles, Christopher and His Kind og Goodbye to Berlin som senere inngikk i musikalen Cabarét. I 1951 SKREV John van Druten
teaterstykket I am a Camera basert på Isherwoods romaner. Joe Masteroff gjorde om stykket til musikalen Cabarét i 1963. Musikalen ble uroppført på Broadway i 1966 med Jill Haworth i hovedrollen og gikk deretter sin seiersgang verden over. De fleste vil huske Bob Fosses Cabarét-film med Liza Minnelli og Joel Grey fra 1972 som vant 8 Oscars. Selv om Cabarét har en alvorlig og farlig undertone skildres det med humor og varme. Det er flotte, fantastiske dansere og sangere, og skuespillere i toppklasse. – Her blir det mye humor og satire, og ting tatt på kornet. Det er umulig ikke å kose seg. Vi går inn i salen for å bli underholdt, og kommer ut med så mye mer. Dette er folkelig underholdning med mening.
“Italienske appelsina. Deilig.”
CABARÉT
5
“Hvordan kunne så mange lukke øynene for det som skjedde? Var de for eller imot? Og om de var imot, hvorfor gjorde de ingenting?” Kirsti Torhaug
TIDLØS LIKEGYLDIGHET JEG ER FØDT I 1969, så jeg vokste opp
på 70-tallet og hadde en barndom som var preget av den kalde krigen. Når vi gikk i første klasse tegnet vi atombomben, øvde på å springe inn i tilfluktsrom og så filmer som «On the Beach» som ga oss mareritt i flere uker etterpå. Men dette med den kalde krigen var ingenting jeg tenkte så mye på. Nei, det var en helt annet krig som interesserte meg, nemlig Andre Verdenskrig. Det var kanskje ikke så rart. Jeg hadde en far som var med i Milorg, en onkel som satt i krigsfangenskap i Tyskland og en farfar på Grini. Andre verdenskrig preget barndommen min kanskje enda mer enn mine jevnaldrende ettersom foreldre mine var en generasjon eldre enn alle andres foreldre og selv hadde opplevd krigen på kroppen. De hadde deltatt i spektakulære sabotasjeaksjoner, de rømte og gikk i dekning og ofret helsa og nesten livet i kampen for de de trodde på. Jeg var stolt av dem. Jeg er fortsatt stolt av dem. Og jeg drømte om at jeg selv en dag skulle være like heroisk som de. Men gjennom hele oppveksten var det et par spørsmål som hele tiden kom tilbake til meg; hvordan kunne så mange lukke øynene for det som skjedde? Var de for eller imot? Og om de var imot, hvorfor gjorde de ingenting? JEG FØLER MEG GANSKE overbevist om
at våre barn en dag kommer til å spørre oss om det samme. «Hvordan
6
CABARÉT
kunne dere la det skje?» Fascismens brune faner vinner nok en gang frem i Europa og i Norden, men vi ser en annen vei. Ja, det vil si, vi har valgt en regjering og vi godkjenner at de, våre folkevalgte, legger FNs menneskerettigheter på hylla for en periode (for det er jo bare midlertidig...), stripper mennesker for deres menneskeverd og betrakter dem som en byrde og kanskje en trussel mot vårt siviliserte samfunn, og sender dem tilbake til de samme krigene og konfliktene som de har risikert livene sine for å flykte fra. I BERLINS mer dekadente natt
klubbsverden under 20- og 30-tallet festet de seg bort fra elendigheta. De flyktet fra den, javisst, men så levde de også midt i den. De kjente det på sine egne kropper. De som hadde et lønna arbeide visste at den lønna knapt nok ville være nok til å kjøpe ett brød til dagen etter. Det var en flukt som kanskje ikke er så vanskelig å forstå. FOR DE FLESTE av oss som lever i de
nordiske landene bygger «flukten» på helt andre mekanismer enn sult, arbeidsløshet og elendighet. Jeg tror at noe av grunnen til vår store uvilje til å se og ta inn over oss det som skjer i verden og her, handler om velstand. Og velstanden har gjort oss bortskjemte. Vi tror at den er permanent. At det en slags naturlov. Kanskje er den til og med fortjent... eller...?
I CABARÉT sier forfatteren Clifford
Bradshaw i fortvilelse til kjæresten Sally Bowles, som ikke orker å ta inn virkeligheten og helst bare vil danse seg blindt igjennom alt sammen at «hvis du ikke er imot alt det her, så er du for det – eller kunne like godt ha vært det.» JEG TROR DET VIL komme en dag da vi
alle må ta et valg. Et tydelig valg. Og vi kan ikke, som de tidligere generasjonene påstå at vi ikke vet hva som skjer... Vi vet. Vi har større tilgang til å se og vite hva som skjer enn noen gang tidligere i historien. Vi vil bare ikke, eller orker ikke... SÅ SPØRSMÅLENE jeg hadde som barn
ligger fortsatt å verker, det er bare det at nå handler de ikke lenger om de andre, de handler om oss; hvem vil vi være? Hva vil vi være? I 1946 skrev den tyske teologen og presten Martin Niemöller et dikt som fortsatt er like aktuelt: Først tok de kommunistene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist. Deretter tok de katolikkene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke katolikk. Så tok de jødene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde. Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg. Er vi for eller imot? Og om vi er imot, burde vi da ikke gjøre noe?
BOWELS: Kirsti Torhaug er skuespiller, sanger og forfatter. Hun bor i Stockholm, men er aktuell i rollen som Sally Bowles på Nordland Teater.
CABARÉT
7
“Og jeg danset med Sally Bowles – og vi sov tungt begge to.” 8
CABARÉT
EMCEE
HANS MARIUS HOFF MITTET
er utdannet ved musikkteaterlinjen på Bårdar Akademiet. Han er oppvokst i Oslo, og har jobbet som skuespiller, musiker og sceneartist i mange år, bant annet ved Oslo Nye Teater. Hans Marius har spilt i mange kjente musikaler tidligere som: Fame, Singin´in the rain, East Side Story, My Fair Lady og Chicago. I 2007 besøkte han også Nordland Teater, hvor han spilte i The Rocky Horror.
S A L LY B O W L E S
KIRSTI TORHAUG er ut-
dannet skuespiller ved Statens Teaterhøyskole i Oslo, men flyttet direkte til Stockholm etter endt utdannelse. Der har hun jobbet både på institusjonsteater, frie grupper og har også gjort en hel del film, tv og radio. I 2014 debuterte Kirsti som forfatter, og det siste året har hun utdannet seg til Manusforfatter for Film og Tv. Kirsti Torhaug var første gang på Nordland Teater vinteren 2014/15 der hun gjorde Paulina Salas i «Døden og Piken».
H E R R S C H U LT Z
REIDAR SØRENSEN ble
uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole i 1986, og har siden den gang vært tilknyttet en rekke teatre: Det norske teatret, Agder teater og Trøndelag Teater. Han vant Amandaprisen som beste mannlige skuespiller i 1989. Kjent som politietterforsker Cato Isaksen i TV-serien basert på Unni Lindells romaner. Medvirket i tv-serier som Lillyhammer og Øyevitne, samt spillefilmen Hjem til jul. Vokalist i bandet Freak. Reidar har tidligere vært teatersjef ved Nordland teater.
CABARÉT
9
C L I F F O R D B R A D S H AW
LARS JACOB HOLM er man-
nen bak dansestegene i Cabarét og har mange musikaler under danseskoene. I 2013 koreograferte han Nordland Teaters suksessmusikal Svarta Bjørn. Han har vært koreograf for Rigoletto ved Oscarsborg Operaen og høsten 2015 medvirket som danser i musikalen Chicago ved Oslo Nye Teater. Han er utdannet ved Den Norske Balletthøyskole og har i en 20-årsperiode arbeidet som danser og skuespiller.
FRÄULEIN SCHNEIDER
ELISABETH MOBERG er
utdannet ved Universitetet i Oslo og hos flere private pedagoger. Hun har vært profesjonell siden 1988, og har samarbeidet med en rekke norske artister. I 1995 fikk hun Gammleng-prisen i klassen «Studio». Sammen med Kjersti Berge og Marit Voldsæter utgjorde hun sang- og komediegruppen Kvinner på randen. Gruppen satte publikumsrekorder og mottok Gullruten og Komiprisen. Elisabeth var med i Nordland Teaters Cabarét i 1997, hvor hun spilte hovedrollen Sally Bowles.
ERNST LUDWIG
SIGURD SELE var med
og startet Bømlo Musikallaug som har satt opp Jesus Christ Superstar to ganger samt Les Misérables, Chess, Miss Saigon og West Side Story. Han hadde hovedrollen i den Heddanominerte forestillingen «Rabinowitz» som ble spilt bl.a. på Det Norske Teater. Spilte i teaterkonserten Beethoven ved Rogaland Teater, I 2012 var han på Nordland Teater med oppsetningen «Dødsforelska» og avslutta året på Rogaland Teater som Vicente i Kaizersmusikalen «Sonny».
10
CABARÉT
“Sett´kje aleina og stur på et rom, kom dit musikken e.”
CABARÉT
11
“Hvis du ikke er imot alt det her, så er du
12
CABARÉT
for det – eller kunne like godt ha vært det.”
CABARÉT
13
FRÄULEIN KOST
ANNE ELISABETH KOKKINN
er utdannet fra Webber Douglas Academy of Dramatic Art i London. Anne er klassisk utdannet, men har også jobbet mye sjangeroverskridende. Pr i dag har hun erfaring fra over 50 teater- og tv-produksjoner. Har vært engasjert ved mange av landets teatre, og vært tilknyttet flere frie grupper og scenekunst produksjoner. Anne har også spilt en rekke tv-roller, blant annet: Med hjartet på rette staden og Hotel Cæsar.
K I T K AT G I R L / G J E S T
CHARLOTTE ØVERLAND VÅSET
er utdannet fra Statens Balletthøgskole med hovedfag i jazzdans. Hun var fast danser i Oslo Danse Ensemble fra 1995-2010, med helaftens produksjoner og turneer med Riks teatret. Charlotte har medvirket i en rekke oppsetninger som blant annet: Hair, West Side Story, My Fair Lady, Guys and Dolls, Chicago, Karius og Baktus, Jungelboken, Jul i Blåfjell, og flere store tv show som Eurovision, Skal vi danse, Mgp Junior. Charlotte ble tildelt Rolf Gamlengprisen i 2007.
K I T K AT G I R L / G J E S T
LIV-ELLEN H. KAHRS er født
i Tromsø, men har vokst opp i Oslo. Hun er utdannet i Musikkteater fra Teater høyskolen i Gøteborg og spilte senest Estelle i I Blanke Messingen på Hålogaland Teater. Hun var Rachel i When Midnight strikes på Chat Noir, Lise i Hellemyrsfolket på Den Nationale Scene of medvirket i Jungelboka på Det Norske Teatret med mer. Cabarét er Liv-Ellens debut på Nordland Teater og hun gleder seg stort.
14
CABARÉT
CABARÉT
15
“Men du må ikkje gje mæ meir ananas! Høre du! Det sømme sæ ikkje”
16
CABARÉT
K I T K AT B O Y / S J Ø M A N N
GARD HJERTAAS BJØRNSON
kommer fra Rælingen og har siden 2011 jobbet som freelance-danser. Gard har jobbet med en rekke koreografer, og forskjellige stiler innen dans i forskjellige programmer som The Voice, Skal vi Danse, MGP, Nobels fredspris konsert, VG lista topp 20 for å nevne noen.
V I C T O R / S J Ø M A N N / N A Z I - VA K T
ESPEN BRÅTEN KRISTOFFERSEN
har spilt i en rekke teaterforestillinger på Det Norske Teatret, Hålogaland Teater og Oslo Nye Teater. Han medvirket i Grease i Oslo spektrum, Ibsen jubileet i Egypt og gjestet Stavernrevyen. Kanskje har du sett han på Tv i NRK super, Lillyammer 3, Torsdagkveld fra Nydalen eller 5 løgner?
BOBBY / GRANSEKONTROLLØR / S J Ø M A N N / N A Z I VA K T
JOAKIM THRANE ble utek-
saminert fra HiNT, og har jobbet med Undertrappaproduksjoner og turnert med forestillingen Drive. Etter Cabarét på Nordland teater skal han spille «Kaptein Krok» på Haugesund teater.
K I T K AT G I R L / G J E S T
RIKKE WESTERLUND LIE var
elev ved danselinjen på Skeivang Videregående skole fra 2002–2005. Så gikk hun på Skolen for Samtidsdans i Oslo frem til 2008. Etter endt skolegang har Rikke Westerlund Lie jobbet profesjonelt både som skuespiller, danser og koreograf. Hun var sist på Nordland Teater i Clockwork Orange i 2013.
CABARÉT
17
PIANIST OG MUSIKALSK LEDER
TOR-PETTER AANES fra
Korgen er pianist og musikalsk leder på Cabarét. TorPetter kjenner vi bl.a. som dirigent for Båsmokoret, men visste du at han har turnert i både Europa og USA med bandet sitt, Urban Tunnéls Klezmerband? Visste du at han har sunget konserter med både Berlinerfilharmonikerne og Mahler Chamber Orchestra? Han har også medvirket på en rekke plateproduksjoner både som sanger, musiker og produsent.
TREKKSPILL
ALMIR MESKOVIC er i
ferd med å etablere et internasjonalt omdømme både som klassisk akkordeonist, og som en allsidig musiker som tenker innovativt. Uteksaminert fra Master’s in Performance ved Norges Musikkhøgskole. Har på CVen mer enn 500 konserter i en lang rekke land. Etablert som solist og kammermusiker og han samarbeider med mange musikere og institusjoner på høyt nivå.
T R O M P E T / F LY G E L H O R N / K L O K K E S P I L L
ELI MARGRETHE HEMMA
kommer fra Brumunddal og er ansatt som distriktsmusiker på trompet i Rana kulturskole. Eli har mastergrad i utøvende trompet fra Royal Northern College of Music (RNCM) i Manchester og er en ettertraktet solist som har gjort flere solokonserter. Blant annet har hun hatt egne solokonserter med pianist sammen med det russiske symfoniorkesteret ved Petrozavodsk Stats Konservatorium. Ble valgt ut til workshop med the Halle Orchestra etter prøvespill.
18
CABARÉT
“Gud veit ka naboan må tru at æ har her – et slagskip?”
CABARÉT
19
“Vet du hva jeg har lyst på? En dråpe gin.”
20
CABARÉT
SAXOFON/KLARINETT
HÅKON WILLIAM SKOG ERLANDSEN har nettopp
fullført en 7 år lang utdanning i musikk på høyere nivå. Håkon er en av Norges fremste talent på saksofon og har de siste 6 årene jobbet som frilansmusiker ved siden av studiene. Han har jobbet med artister som Dominique Dipiazza, Larry Carlton, Jeff Lorber, Jimmy Haslip, Freedom Bremner, samt mange av de største artistene i Norge. Deltok i 71-grader Nord i 2014 og er offisiell artist for Yamaha.
P E R K U S J O N / G I TA R / B A N J O
TAGE VEDAL er utdannet
innen folkemusikk, naturoppsyn, og har bachelor i naturfag. Tage var med på å etablere Verket musikkfestival, og har jobbet som scenemester for Bryan Adams. Tage har stått mye på scenen i band som Tælahiv, Amon Ra, Ghost Dog og Varpen. Han har spilt mye med storband og har for Nordland Teater bidratt i forestillingene Rocky, Diamonds og Get Back. Han har vært med i Klemmetspelet og vært tekniker og musiker for Åarjelhsaemien Teatere i 8 år.
BASSIST / TUBA
ERLEND SMALÅS bor i
Trondheim, er fra Sandnessjøen. Har jobbet som musiker, komponist, sanger og skuespiller hos bl.a. Trøndelag teater, Teaterbandet Sjøkua, Cirka teater, Torshovteatret, Kruttårnteatret, Det norske teater, Oslo nye teater og Christiania teater. Erlend har medvirket på ca 40 plateinnspillinger og er tre ganger vinner av Spellemannsprisen, men har også prøvd seg som både kokk, fisker, dørvakt og kirketjener.
CABARÉT
21
“Hun har allerede tilpasset seg, som hun vil tilpasse seg etthvert nytt regime” Fra «Farvel til Berlin» av Christopher Isherwood
DET NÆRMER SEG SLUTTEN Utdrag fra Christopher Isherwoods bok «Farvel til Berlin»: AVISENE ER DAGLIG fylt med nye lover,
straffer, forordninger og lister over folk som blir holdt i forvaring. I dag har Göring funnet på tre nye fortolkninger av begrepet høyforrederi. Hver kveld sitter jeg i den store halvtomme kunstnerkafeen ved Gedachtniskirche hvor jøder og venstreintellektuelle bøyer sine hoder over marmorbodene og snakker med lav, skjelvende stemme. Mange av dem vet at de vil bli arrestert, hvis ikke i dag, så i morgen, eller neste uke. Derfor er de høflige og milde mot hverandre og spør etter hverandres familier. Mange års uforpliktende litterær krangel er glemt. Nesten hver kveld kommer SA-folkene inn i kafeen. Noen ganger samler de bare inn penger. Alle er tvunget til å gi noe. Noen ganger kommer de for å foreta en arrestasjon. EN KVELD LØP en jødisk forfatter inn i
en telefonkiosk for å ringe politiet. Nazistene dro ham ut, og han ble ført bort. Ingen rørte på en finger. Du kunne høre en knappenål falle, inntil de var borte. En ung kommunist jeg kjenner ble arrestert av SA-menn, brakt til nazistenes hovedkvarter og mishandlet. Etter tre dager ble han sluppet løs og sendt hjem. Neste dag
22
CABARÉT
banket det på døren. Kommunisten hinket til døren med armen i bind, og der sto en nazist med kollektbøsse. Ved synet av han mistet kommunisten fatningen. «Er det ikke nok», skrek han, «at dere denger meg opp. Og så kommer dere og ber meg om penger attpåtil.» Nazisten bare flirte. «Slapp av kamerat. Ikke noe politisk krangel. Glem ikke at vi lever i det tredje rike. Vi er alle brødre. Du må prøve å fordrive det tåpelige politiske hatet fra ditt hjerte.» I morgen drar jeg til England. Fräulein Schneider er utrøstelig. «Jeg møter aldri en så fin herre som Dem, herr Isherwood, alltid så punktlig med husleien. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor de ønsker å forlate Berlin så plutselig og på denne måten.» DET NYTTER IKKE å snakke politikk
med henne. Hun har allerede tilpasset seg, som hun vil tilpasse seg etthvert nytt regime. I dag morges hørte jeg henne snakke med ærbødighet med portnerens kone om Føreren. Hvis noen minner henne om at hun hadde stemt på kommunistene ved valget sist i november ville hun ha nektet blankt, og i god tro. Tusener av mennesker som Fraulein Schneider akklimatiserer seg. Uansett hvilken regjering som er ved makten er de dømt til å leve i denne byen.
“Mazel – Det e alt vi treng.”
CABARÉT
23
AV Joe Masteroff, John Kander og Fred Ebb Etter John Van Drutens skuespill «I am a camera» og Christopher Isherwoods Berlin-romaner.
I ROLLENE
MUSIKERE
Hans Marius Hoff Mittet – Emcee Kirsti Eline Torhaug – Sally Bowles Lars Jacob Holm – Clifford Bradshaw Elisabeth Moberg – Fräulein Schneider Reidar Sørensen – Herr Schultz Sigurd Sele – Ernst Ludwig Anne Kokkinn – Fräulein Kost/Kit Kat girl Rikke Westerlund Lie – Kit Kat girl/Gjest på forlovelsesfest Liv-Ellen Haugland Kahrs – Kit Kat girl/Gjest på forlovelsesfest Charlotte Øverland Våset – Kit Kat Girl/Gjest på forlovelsesfest Gard Hjertås Bjørnson – Kit Kat Boy/Sjømann Espen Bråten Kristoffersen – Victor/Sjømann/Nazi-vakt Joakim Thrane – Bobby/Grensekontrollør/Sjømann/Nazi-vakt Tor Petter Aanes – Musikalsk leder og tangenter Tage Vedal – Perkusjon/Banjo Eli Margrethe Hemma – Trompet/Flygelhorn/Klokkespill Erlend Smalås – Bass/Tuba Almir Meskovic – Trekkspill Håkon Skog Erlandsen – Saxofon/Klarinett/Fløyte/Sag
P R O D U K S J O N S S J E F Per Rasmussen PRODUSENT/INSPISIENT Wenche Bakken I N S P I S I E N T 2 Isabella Flått L E D E R V E D S Y S T U A Halvard Leirvik LY S M E S T E R Johan Haugen LY S B O R D O P E R A T Ø R / AV V I K L I N G Vegar Angel Nordheim Andreassen LY D T E K N I K E R Frode Fridtjofsen REKVISITTER Sissel A. Heien og Vivi Røreng S C E N E T E K N I K K / S M E D Halgeir Sandvær S C E N E T E K N I K K / S N E K K E R Magne Jøsevold S C E N E T E K N I K K / LY D Martin Skatland S Y S T U E Kari-Britt Nilsen M A R K E D O G I N F O Peter Eide Walseth, Tina Ditlefsen, Hilde Karin A D M . D I R / A D M . S E K R E T Æ R Are Nakling/Tove Hovind
Skreslett
M Å L G R U P P E Ungdom/Voksen VA R I G H E T 2,5 timer ink. pause P R E M I E R E 20. September 2016, Hovedscena Nordland Teater F ORL AG Nordiska ApS
International Performing Rights Agency Aabenraa 5, 4th floor, DK-1124 Copenhagen K, Denmark
TA K K T I L
TURNÉ
PROGRAMMET ER L AGET I SAMARBEID MED:
Den Norske Opera og ballett for lån av støvler. Mo i Rana – 20. (premiere), 21., 22., 23. og 24. september Mosjøen – 27. september Narvik – 29. september Finnsnes – 30. september Tromsø – 1. oktober Harstad – 4. oktober Sortland – 5. oktober Svolvær – 7. oktober Bodø – 9. og 10. oktober Sandnessjøen – 12. oktober
FORES TILLINGSFOTO SOLBAKKEN FOTO
FOTO FORSIDE GISLE BJØRNEBY
O V E R S E T T E L S E Ragnar Olsen R E G I Birgitte Strid M U S I K A L S K L E D E R Tor-Petter Aanes KO R E O G R A F I Lars Jacob Holm S C E N O G R A F I - O G K O S T Y M E D E S I G N Nora Furuholmen LY S D E S I G N Øyvind Wangensteen MASK Hege Ramstad K O R E O G R A F I A S S I S T E N T Charlotte Øverland Våset ARR. Håkon Skog Erlandsen
GRAFISK DESIGN DAVID ANDRÉ ERICHSEN / DAESIGN AS