Pioner CP 2012

Tananger – navlestrengen til Ekofisk

Side 16

Pionér

ONS 2012

ConocoPhillips – et ledende energiselskap Side 21

Jakter på nye medarbeidere Side 6

Ekofisk-området fornyes

Pionerer på Grønland Side 3

Side 8–11

Terminalen i Teesside – en trofast støttespiller Setting av understellet til Ekofisk 2/4 L.

Side 18

2

Pionér

ONS 2012

Leder

– Alltid på utkikk etter forbedringer!

Toppsjef Steinar Våge sammenligner ConocoPhillips med en toppidrettsutøver som hele tiden har som mål å være best.

‘Nytt’ selskap – nye muligheter Som et av verdens største uavhengige lete- og utvinningsselskaper, er ConocoPhillips i en god posisjon for å konkurrere og styrke sin kjernevirksomhet.

I det ’nye’ ConocoPhillips er selskapets virksomhet i Europa samlet i én region, ledet fra Norge. Det aller viktigste i Nordsjøen de neste tre til fem årene, er at selskapet gjennomfører de store utbyggingsprosjektene på norsk og britisk sokkel og i Teesside på en mest mulig effektiv måte. Dette vil gi produksjonsvekst – og forsterke selskapets posisjon i Nordsjøen.

Vekst Videre vekst vil primært være organisk. Det betyr i hovedsak leting, utvikling av funn og økt produksjon og utvinning fra eksisterende felt. Vi vil ha sterk fokus på leting, i Nordsjøen så vel som i Norskehavet og Barentshavet. Leteaktiviteter i nordlige områder krever ekstra kompetanse og årvåkenhet, noe ConocoPhillips har de beste forutsetninger for å levere.

I 21. tildelingsrunde fikk ConocoPhillips eierandeler i to lisenser i Barentshavet – den ene med operatøransvar. Her er vi nå i en evalueringsfase. I Baffinbukta vest for Grønland foregår i skrivende stund forberedelser til innsamling av ny 2D-seismikk og boring av grunne brønner for kjerneprøver.

Balansert portefølje Selskapets norske forretningsenhet har en godt sammensatt portefølje av egenopererte felter og felter der vi er medeiere. Det er stor aktivitet på prosjektsiden med de nye store utbyggingene på Ekofisk og Eldfisk, fjerningsprosjektene samt flere prosjekter som er under gjennomføring i den partneropererte porteføljen.

Utviklingsprosjektene som selskapet nå er i gang med i Ekofisk-området representerer investeringer på opp mot 83 milliarder kroner (2011-verdi).

De unike reservoarene er utgangspunktet. Det skal bores flere brønner – og til det trengs fornyelse av infrastruktur, både over og under vann. Ekofisk har produsert siden 1971, Eldfisk siden 1979 – og feltenes levetid forlenges nå med flere tiår.

Dagens milliardinvesteringer skal bli til morgendagens verdiskaping.

Pioneer

ONS 2012-utgave

Ansvarlig utgiver: ConocoPhillips Norge Ekofiskveien 35, Postboks 3, N-4064 Stavanger Telefon: +47 52 02 00 00 E-post: contact@conocophillips.com Redaksjonelt arbeid: Kommunikasjon og myndighetskontakt, ConocoPhillips Nyhetstjenester AS Foto: Kjetil Alsvik Design: Eirik Moe AS Trykk: Stavanger Aftenblad Denne publikasjonen inneholder uttalelser om framtidige forhold innen betydningen av ‘safe harbor’bestemmelsene i den amerikanske Private Securities Litigation Reform Act av 1995. Faktiske konsekvenser og resultater kan avvike betydelig fra det som blir uttrykt eller forutsagt i slike uttalelser om fremtidige forhold. Økonomiske, forretningsmessige, konkurransemessige og lovmessige faktorer som kan ha innvirkning på ConocoPhillips’ virksomhet tilsvarer i hovedsak de som er beskrevet i ConocoPhillips‘ lovbestemte rapporter til den amerikanske Securities and Exchange Commission (SEC).

Som øverste sjef for ConocoPhillips’ virksomhet i Norge, Storbritannia og det øvrige Europa, har Steinar Våge manges øyne rettet mot seg. Med ansvar for en produksjon på over 200.000 fat oljeekvivalenter i døgnet − bare fra Ekofisk-området – er han opptatt av å holde fokus, og å prioritere, når han snakker om framtidens utfordringer.

Dagens milliardinvesteringer skal bli til morgendagens verdiskaping.

– Én ting er hva man sier, en annen ting er å demonstrere at man er i stand til å levere som avtalt og å skape nye verdier, sier Våge.

Kapasitet og personell På besøk i kontoret hans i Tananger er det fort gjort å glemme at virksomheten som styres herfra, bare i Norge, omsetter for over 100 millioner kroner – hver dag, 365 dager i året. Etter at staten og samarbeidspartnerne har fått sitt, investeres store deler av overskuddet i nye prosjekter. Steinar Våge er øverste ansvarlige for omfattende utviklingsprosjekter i Ekofisk-området, som blant annet omfatter bygging av tre store plattformer. I tillegg kommer en stor feltutbygging i britisk del av Nordsjøen.

– Det er svært viktig at vi holder framdriften i alle ledd av utbyggingsprosjektene, sier han. Til sammen skal virksomheten i Norge investere 83 milliarder kroner de neste tre-fem årene. Det tilsvarer rundt en femtedel av de kommende investeringene på norsk sokkel. Våge er opptatt av optimal integrering og planlegging mellom utbyggingsprosjektene og de pågående operasjonelle aktivitetene i Ekofisk-området (plattformdrift, boring og brønnvedlikehold, vedlikehold og modifikasjonsprosjekter). Her er vil vi virkelig få testet modellen vår for IO (integrerte operasjoner). En viktig forutsetning for å lykkes er også å få tak i fagutdannet personell innen alle områder.

– Vi ansetter mange nye medarbeidere, blant annet som erstatning for erfarne medarbeidere som nå nærmer seg pensjonsalder. Samtidig overfører vi medarbeidere fra driftsorganisasjonen til de store utbyggingsprosjektene. I tillegg henter vi prosjektfolk fra ConocoPhillips i USA og andre land, og vi leier inn personell fra kontraktørselskaper, forteller han.

100-meteren Selv om produksjonsratene faller noe, inneholder Nordsjøen fortsatt en betydelig del av verdens påviste oljereserver. Steinar Våge har fortsatt stor tro på Nordsjøen, hvor ConocoPhillips planlegger å bruke en fjerdedel av globale investeringer de neste årene.

– Vårt strategiske perspektiv strekker seg 50 år fram i tid, forteller Steinar Våge.

I vår ble ConocoPhillips-konsernet delt i to selskaper som fokuserer på henholdsvis oppstrøms- og nedstrømsvirksomhet.

ConocoPhillips er nå et rendyrket lete- og utvinningsselskap, noe toppsjefen er godt fornøyd med.

– Du kan sammenlikne med å løpe en 100- meter og en 3000-meter. Det går an å bli god på begge distanser, men du blir aldri verdensmester i begge, sier han.

– Innen leting og utvinning må vi være raske og smidige og gjøre ting riktig – vi skal både finne oljen og utvikle feltene.

Bransjen er syklisk og mer utsatt for svingninger enn nedstrømsvirksomheten.

Risikoen er dermed høyere, sier Våge. Han mener mye av suksessen i Norge skyldes at ConocoPhillips alltid er på utkikk etter forbedringsmuligheter.

– Vi har lagt lista høyt, og vi spør alltid om hvordan vi kan bli bedre, sier han.

Miljøbevissthet Den offentlige debatten om miljø og oljeutvinning har ofte et kritisk blikk mot oljeselskapene. Steinar Våge setter pris på det offentlige ordskiftet, og han står trygt inne for ConocoPhillips’ aktiviteter.

– Det er bra med kritiske røster, men det er viktig å få fram fakta. Industrien er både teknologidrevet og miljøbevisst, og vi har et sterkt fokus på å drive sikkert og miljømessig forsvarlig, sier Våge, som også er styreleder i bransjeorganisasjonen Oljeindustriens Landsforening.

– Som selskap forteller vi gjerne omverdenen om driftsmodellen vår, som byr på spennende teknologi og arbeidsoppgaver. Den største delen av verdiskapingen vår er den som går til fellesskapet i form av skatter og avgifter, sier Våge. Han tror selskapet og resten av bransjen vil fortsette med å tiltrekke seg unge talenter i overskuelig framtid.

– Hvis du setter pris på varierte arbeidsoppgaver, internasjonale karrieremuligheter og å jobbe i en bransje som får hjulene til å gå rundt i samfunnet, er det store muligheter for deg for i vår bransje for utvikling og å bidra til å gjøre en forskjell, avslutter Steinar Våge.

Steinar Våge, Administrerende direktør, ConocoPhillips Norge

ONS 2012

Pionér

3

Leting ConocoPhillips i Baffinbukta

Pionérer på Grønland Innsamling av 2D-seismikk og boring av grunne brønner for kjerneprøver er to av aktivitetene som gjennomføres på VestGrønland i sommer. Værvinduet er bare på to måneder, på grunn av is og av miljøhensyn.

LETING I ARKTISK FARVANN: Fra venstre: Peter Bormann, Niels Jørgen Ventzel, Chris Parry og Roy Leadholm.

Qamut

Norge Roy Leadholm

I desember 2010 fikk ConocoPhillips operatøransvaret for en blokk på 10.000 kvadratkilometer i Baffinbukta på Vest-Grønland. Dette er den nordligste blokken som er tildelt, og den var høyest prioritert i selskapets søknad.

Med tildelingen følger en forpliktelse til å gjennomføre et leteprogram i løpet av fire år.

– Miljøstudier og ny-prosessering av 2D-seismikk er allerede gjennomført, forteller Roy Leadholm, direktør for leting i nye områder. Han leder arbeidet på Grønland.

– Med denne kunnskapen i bagasjen borer vi nå de første brønnene i Baffinbukta og samler inn 3000 kilometer ny seismikk, fortsetter han.

Isfritt vindu Baffinbukta blir vanligvis isfri en gang i juli, men det er bare i en isfri åtteukerperiode i august og september det kan drives seismikk-innsamling.

Det er imidlertid en jevn strøm av isfjell som driver sørover.

Seismikkfartøyene styrer unna eventuelle isfjell. Satelittbilder, spesialisert radarovervåking og visuell inspeksjon avdekker isen. Men det gir utfordringer for innhenting av seismikk som fordrer entydige mønstre.

Boreskipet har et posisjoneringssystem og spesiallaget boreutstyr, som gjør at de kan flytte seg 30 meter til hver side. Hvis det ikke er tilstrekkelig, kan de koble fra borestrengen og flytte skipet for å unngå kollisjon med isen.

Oppmuntrende signaler At det finnes olje ved Grønland er det liten tvil om. Spørsmålet er om den finnes i gode strukturer og i kommersielt interessante mengder.

Andre har påvist hydrokarboner lenger sør, men reservoarkvaliteten og volumene var for små.

– Et av de mest oppmuntrende signalene for leting på Vest-Grønland er

Leteavdelingen:

Ser nordover ConocoPhillips´ langsiktige engasjement i nordområdene er blant de mest spennende satsingene i selskapet internasjonalt.

– Det har ikke vært vanskelig å selge nordområdene inn til hovedkontoret i Houston, sier Paul McCafferty. Den entusiastiske skotten har Tananger som base for å lede leteoperasjonene i Norge, Storbritannia og Grønland.

Han har jobbet i selskapets forretningsenheter over hele verden, og han er svært optimistisk med tanke på nordområdene.

– ConocoPhillips har tung og bred erfaring fra leting og boring i nordlige havområder. Vi er store i Canada, vi er størst i Alaska, og vi er den aktøren som har mest leteerfaring på Grønland, sier McCafferty.

22. runde i Barentshavet Leteaktiviter i nordlige områder krever ekstra kompetanse og årvåkenhet, noe ConocoPhillips har de beste forutsetninger for å levere. Selskapet har vært til stede i området i mange år, og viste en svært god forståelse for både miljømessige forhold og geologien i havbunnen under tildeling av lisenser i Barentshavet i den 21. tildelingsrunden.

Nå er man i full gang med forberedelsene til den 22. runden.

– Vi befinner oss i en evalueringsfase hvor vi fører dialog med alle interessegruppene, sier McCafferty.

Blant utfordringene som må håndteres er de store kostnadene forbundet med

en naturlig lekkasje av små mengder olje fra undergrunnen. Disse er påvist både på land og offshore gjennom avanserte satellittmålinger. Et annet interessant fenomen er at strukturene i sandsteinreservoaret ConocoPhillips er

leteboringen og de lange forsyningslinjene til Barentshavet. Ved eventuell produksjon vil avstanden til markedene spille en viktig rolle.

– Fordelen med Barentshavet er at det er isfritt, konstaterer McCafferty.

Imponerende Grønland ConocoPhillips´ lisenser utenfor vestkysten av Grønland er fulle av muligheter - og utfordringer. McCafferty mener det er avgjørende å forstå de lokale forholdene, både når det gjelder miljø og befolkning, for den som skal lykkes på Grønland.

– Da jeg gikk ut av flyet på mitt første besøk til Grønland, var det tretti minusgrader. Naturen er dramatisk, barsk og imponerende. Jeg ble slått av utfordringene og den respekten som Grønland inspirerer til, forteller McCafferty. Han understreker at ingen står bedre rustet enn ConocoPhillips til å involvere alle interessenter i virksomheten på Grønland.

– Jeg våger å si at vår miljøbevissthet og vårt engasjement i forhold til lokalbefolkningen stikker mye dypere

interessert i, er synlig på Diskoøya lenger sør, sier letesjefen.

Letearbeidet på Grønland ledes fra kontoret i Tananger, men drar veksler på globale ressurser og ekspertise i selskapets ‘pool’ av arktisk kompetanse.

enn mange er klar over.

Leteaktivitetene handler om en felles innsats mellom befolkning og aktørene på sokkelen, enten vi snakker om Norge, Storbritannia eller Grønland.

Resultatene vil bli at samfunnene får tilført nye ressurser, noe som også tjener selskapet vårt, konkluderer Paul McCafferty.

Paul McCafferty

4

Pionér

ONS 2012

Integrerte operasjoner Senteret for optimalisert boring (drilling optimization center).

Et blikk inn i framtiden ConocoPhillips er pionéren på samhandling mellom landorganisasjon og offshore. Den nye driftsmodellen tar enda ett skritt inn i framtiden.

– Vi bruker modeller som beskriver forventet atferd av systemene og som dermed ‘spår’ framtiden. Dermed kan vi være proaktive, sier Ole Klingsheim, leder for utvikling av integrerte operasjoner i ConocoPhillips. Modellene han snakker

om representerer det beste innenfor planlegging og vedlikehold av materiell og drift offshore. Et nøkkelledd er ‘onshore reliability center’ (ORC), et av de integrerte driftssentrene ved selskapets hovedkontor i Tananger. Ingeniørene som

Ole Klingsheim

jobber i senteret, overvåker og analyserer tilstanden på utstyret på Ekofisk via en strøm av signaler.

– Du kan sammenlikne systemet med to måter å skifte en lyspære på. Én tilnærming er at du vet omtrent hvor mange tusen timer den skal virke og skifter alle i god tid, selv om mange av dem ville lyst mye lengre. Alternativt finner du en indikator for hver enkelt lyspære på at levetiden snart er ute, og så

skifter du én og én rett før. Det er det som er prediktivt vedlikehold, forklarer Klingsheim.

‘Blodomløpet’ Den nye driftsmodellen ivaretar vedlikeholdet av det store og tunge maskineriet som driver operasjonene på Ekofisk. Pumpesystemene drives av generatorer som inneholder tungt roterende utstyr. Hvis dette stanser,

Jonas Rydland

ONS 2012

Pionér

5

Økt utvinning

Har tredoblet utvinningsgraden – vil videre Hver eneste prosent økt utvinning fra Ekofisk-feltet tilsvarer et nytt middels stort oljefunn – og betydelig merverdi.

– Vi vil få mer ut av eksisterende felt, og metoden er fortsatt vanninnsprøyting, ny teknologi og boring av nye brønner, sier Brage Sandstad, driftsdirektør i ConocoPhillips i Norge. stenges produksjonen ned.

– Maskinene driver alle funksjonene våre – blodomløpet vårt − der ute, sier Klingsheim. Hvis man klarer å forutse akkurat når de ulike komponentene må skiftes eller vedlikeholdes, kan man samkjøre operasjonene, og nedetiden blir så kort som mulig. Så langt har prediksjon ført til gevinst i forhold til regulære intervaller, som var praksis tidligere.

– Vi beveger oss mot et system som fungerer bedre og bedre, samtidig som sikkerhetsresultatene blir enda bedre, sier Klingsheim.

Fra data til kunnskap Å være prediktiv – å se inn i framtiden – betyr å tolke en stor mengde signaler som i seg selv ikke forteller hva man skal gjøre. Signalene, eller dataene, må først samles og aggregeres til informasjon, som deretter blir grunnlaget for kunnskap. Dette er ConocoPhillips’ store prosjekt − å kople sammen flere typer kunnskap, å kommunisere og å samhandle. Målet er en bedre, tryggere og mer effektiv drift.

– Dyktige medarbeidere i våre ulike sentre for integrerte operasjoner benytter teknologi som muliggjør samhandling og drift på tvers av arbeidsgrupper og arbeidssteder, sier Klingsheim.

Ildprøve I januar i år inntraff en hendelse som ble selve ildprøven for ORC og den nye

driftsmodellen. I forbindelse med uvær hadde en brannhydrant på Eldfisk blitt aktivert. Ved oppstarten av anlegget etter endt uvær oppdaget ingeniører på land at et lager gikk varmt i en gassturbin. De fant da at brannhydranten hadde spylt sjøvann inn i smøreoljesystemet, og mannskapet måtte raskt skaffe ny smøreolje og rense systemet for saltvann. Under oppstart av gassturbinen ble det oppdaget at temperaturen på ett av lagrene langs hovedakslingen ikke økte i takt med sirkuleringen av den varme smøreoljen.

– Vi måtte stanse oppstarten av maskinen, og vi ringte vår globale ekspert på turbiner i Houston, forteller Jonas Rydland, som leder senteret. De ble henvist til en ansatt i Darwin, Australia, som instruerte Eldfiskingeniørene hvordan de kunne gå inn i oljekanalene med inspeksjonsutstyr. Da oppdaget den globale ekspertgruppen at det mest kritiske lageret var skadet av sjøvannet fra smøreoljen, og det ble besluttet å skifte ut turbinen. Samtidig ble samtlige lager i girboks og alle tre kompressorer sjekket, og alle var sterkt preget av å ha vært utsatt for ‘urenheter’.

– Ved å skifte turbinen unngikk vi havari av hele kompressortoget, noe som ville ha gitt flere ukers nedetid, forteller Rydland. Hendelsen ga ConocoPhillips en pekepinn på suksessen til den nye driftsmodellen.

– Vi prøver å tolke tegnene så tidlig som mulig for å skaffe oss et syn som går rundt hjørnet, avslutter Klingsheim.

Siden starten for over 40 år siden, har den totale verdiskapingen fra feltene i Ekofiskområdet vært 1858 milliarder 2011-kroner.

Hvis de første prognosene for hovedfeltet Ekofisk hadde stemt, ville bare 17 prosent av hydrokarbonene blitt produsert. I dag er prognosen 52 prosent, og ConocoPhillips’ driftsdirektør i Norge, Brage Sandstad, sier at målet er å øke utvinningen ytterligere.

– På 70-tallet regnet man med at Ekofiskfeltets levetid ville være Brage Sandstad slutt i 2011, etter 40 års produksjon. Men på selveste 40-årsdagen for produksjonsoppstart – 9. juni 2011 – feiret vi at Stortinget godkjente planene for utvikling og drift (PUD-ene) for Ekofisk Sør og Eldfisk II. Dermed legges grunnlaget for 40 nye år, forteller Sandstad. Den entusiastiske trønderen har selv fartstid i selskapet fra 1978. Han har det øverste ansvaret for driften i Norge, samtidig som ConocoPhillips er i sterk utvikling med nye installasjoner og et generasjonsskifte i staben.

Produksjonsrate som på 80-tallet Ikke alle er klar over dimensjonene på Ekofisk. 4000 personer har sin arbeidsplass på installasjonene i Ekofisk-området, og til enhver tid er rundt 1300 ansatte og kontraktører på jobb offshore. Alle kommer med helikopter fra Sola, og Ekofisk har i mange år vært blant de travleste ‘flyplassene’ i landet, regnet etter antall avganger og ankomster. Det sier litt om aktivitetsnivået.

Daglig produseres over 200.000 fat oljeekvivalenter fra feltene i Ekofiskområdet. Et enda større volum med vann pumpes ned i reservoaret. Denne vanninnspøytigen er hovedårsaken til at produksjonen fortsatt er høy på Ekofisk.

– Ethvert reservoar vil få lavere produksjonsrate etter hvert som oljen blir produsert og det naturlige trykket dermed avtar. Eierne tok på 80-tallet en djerv beslutning om vanninnsprøyting for å øke trykket i reservoaret.

Resultatet har vært fantastisk, og vi må tilbake til 1980-årene for å finne en produksjonsrate som er like høy som i dag, forteller Sandstad.

Norges største industriprosjekt Utviklingsprosjektene som selskapet nå er i gang med i Ekofisk-området representerer investeringer på opp mot 83 milliarder kroner (2011-verdi).

Beløpet fordeles på boring av en rekke nye brønner og bygging av nye plattformer og ny infrastruktur. I tillegg inngår modifikasjoner på eksisterende plattformer.

– Mye av jobben er å lage gode planer og få folk til å jobbe godt sammen.

Samtidig skal vi produsere med høy regularitet − og uten uønskede hendelser, sier Sandstad. r er krone milliard bli investert som vil

Vil videre ConocoPhillips er en drivkraft for samhandling og integrerte operasjoner i offshorenæringen. Brage Sandstad har i mange år ivret for tettere samarbeid mellom land og offshore – et arbeid som har gitt resultater. I dag har ConocoPhillips et 20-talls sentre for integrerte operasjoner, og man arbeider for samhandling på tvers av fag, aktører og geografi gjennom hele organisasjonen.

– Grunnprinsippet i vår driftsmodell er at vi må jobbe tettere sammen, ha bedre kommunikasjon og en mer effektiv og sikrere drift i Nordsjøen. Vi skaper arenaer der vi jobber sammen. Teknologi er en katalysator som gjør dette mulig. Vi har fullt trykk på å utvikle driftsmodellen vår videre, sier Sandstad.

6

Pionér

ONS 2012

Rekruttering

Jakter på nye medarbe De neste tre årene planlegger ConocoPhillips i Norge å ansette mange nye medarbeidere. Geologi, geofysikk, reservoar og brønn er sentrale fagområder for landorganisasjonen. Selskapet vil også ansette nye offshore-medarbeidere.

Hilde Motland

Aktivitetsnivået er høyt i selskapet for tiden – det gjelder aktiviteter knyttet til driften av Ekofisk og ikke minst de store utbyggingsprosjektene.

De siste årene har antallet medarbeidere i Norge ligget på rundt 1850. Få ansatte sier opp, men etter 40 års virksomhet når stadig flere pensjonsalderen. I tillegg kommer utestasjonering av medarbeidere og et stor internt arbeidsmarked.

– Dermed må vi hele tiden fylle på med nye medarbeidere, forteller Hilde Motland, som er ansvarlig for rekruttering i ConocoPhillips. Rekrutteringsavdelingen jobber kontinuerlig med å velge ut nye medarbeidere til å dekke personalbehovet de neste årene.

– Vi planlegger å ansette rundt 170 medarbeidere i år og rundt 120 neste år, for deretter å stabilisere oss på et lavere antall, sier Motland. Tallene inkluderer rekruttering av nyutdannede (graduates) og lærlinger til fagarbeiderstillinger.

Fire kategorier ConocoPhillips behandler fire hovedkategorier av rekrutteringsoppdrag: Interne ansettelser, eksternt personell

med erfaring, nyutdannede direkte fra universitetene, samt lærlinger.

– Vi lyser ut alle ledige stillinger internt, slik at våre ansatte får muligheter til jobbrotasjon og nye karrieremuligheter, sier Motland.

De aller fleste stillinger blir også lyst ut eksternt. Det betyr annonser på tradisjonelt vis i aviser og på nett.

Selskapet benytter også rekrutteringsbyråer, særlig for nøkkelstillinger. – Noen ganger må vi til utlandet for å finne det vi søker, sier Motland. Når det gjelder erfaren areidskraft, særlig innen en del tekniske disipliner, er det sterk konkurranse mellom selskapene.

Gruppen erfarent eksternt personell har noen års erfaring fra oljebransjen.

Graduates er nyutdannede mastergradskandidater som blir fast ansatt i ConocoPhillips fra dag én, og som i løpet av ett eller to år er innom flere avdelinger før de går inn i en passende stilling.

– Vi er veldig fornøyd med responsen; vi hadde over 900 søkere til de 20 graduates-stillingene våre sist, forteller Motland. Lærlingjobb i selskapet er også populært, både på land og offshore, og tidligere i år mottok selskapet 1552 søknader til 24 lærlingplasser.

Uhøytidelig stil ConocoPhillips har tradisjoner for å gi medarbeiderne konkurransedyktige betingelser, gode karrieremuligheter og en kultur preget av uhøytidelig samvær og effektivt samarbeid.

– Selv om vi er mange på jobb, har vi for vane å si god morgen til hverandre i gangene, forteller Motland.

Kontordørene er åpne, og det er lett å komme i kontakt med medarbeidere – også på tvers av fagavdelingene. På det profesjonelle planet jobber folk etter prinsippene samhandling og kunnskapsdeling.

– Evne til samarbeid og engasjement er kvaliteter som vi søker etter hos enhver kandidat, sier Motland.

Nye medarbeidere i ConocoPhillips De neste par årene planlegger selskapet å ansette 300 nye medarbeidere. Det er behov for nye medarbeidere innen blant annet følgende kompetanseområder:

Onshore Geologi Geofysikk Reservoar Boring og brønnservice Prosess Mekanisk Elektro Instrumentering HMS Finans

Offshore Prosess Mekanisk Elektro Kran

nye idere medarbe

ENGASJERTE LÆRLINGER OG FADDERE: Foran fra venstre: Lærlingene Bente Svåsand, Ruben Kristiansen, Knut Åne Svendsen, Eivind Lillestø og Espen Danielsen Bak fra venstre: Faddere Jim Jensen, Kolbein Midthun, Arve Steen Jacobsen og John Magne Nilsen

ONS 2012

Pionér

7

Rekruttering

idere Sylvain Ferro

Vil bidra til teknologiutviklingen Franske Sylvain Ferro har høye mål med arbeidet sitt. Derfor valgte han ConocoPhillips. jobben sin. Derfor ble han også interessert da han møtte ConocoPhillips under karrieredagene på universitetet.

– Jeg ble med på intervju til graduateprogrammet, og rett etter eksamen hadde jeg tilbud om jobb i Rogaland, sier han.

– Etter to år på NTNU i Trondheim var jeg klar for å reise ut av Norge igjen, forteller Sylvain Ferro. 26-åringen fra Frankrike er petroleumsingeniør og har klare visjoner og forventninger til

Kulturmiks Noe av det første Ferro la merke til med ConocoPhillips, var ‘ånden’ i selskapet – the spirit, eller l’esprit, som det heter på fransk.

– Selskapet balanserer kulturen for at mennesker skal yte sitt beste, med norske verdier som samhold og fordeling av godene, sier Sylvain Ferro.

Han startet sin graduateperiode i avdeling for brønnoptimalisering. I tillegg har han hatt en runde innom avdeling for partneropererte felt, som forvalter ConocoPhillips’ eierandeler i viktige felt som Alvheim, Oseberg, Troll, Visund, Huldra, Grane, Gimle og Heidrun.

Godt sosialt tilbud Selv om han er svært opptatt av jobb

og fag, får han tid til å drive med håndball og treffe venner utenom jobben. Da han kom til Rogaland i fjor, kjente han ingen.

– ConocoPhillips har lagt alt til rette for at de som flytter hit, skal trives og bli ønsket velkommen i et nettverk, smiler Ferro. Han skryter av graduategruppen, som har både faglige og sosiale sammenkomster. Selskapet har også et eget forum for unge medarbeidere. Her møtes unge fagfolk fra hele organisasjonen for å utveksle erfaringer og øke kunnskapen om selskapet.

Vil lære og bidra Ferro ønsker å fordype seg faglig innenfor spesialfeltet brønnteknikk – og han drømmer om å reise utenlands. I tillegg er han opptatt av at det må finnes løsninger på industriens utfordringer.

– Mange på min alder snakker om miljø, og da kan jeg stolt si at jeg jobber for ConocoPhillips, som er bevisst på denne utfordringen. Jeg tenker alltid: Hvordan vi kan bidra? sier Ferro. Han svarer selv: – Kreativitet, nyskaping og teknologiutvikling vil ha stor betydning.

Dagny Håmsø

Liker at ting skjer Som tidligere stridsvognfører liker Dagny Håmsø at jobben er både utfordrende og morsom.

Begge deler fant hun i ConocoPhillips. på vei gjennom skogen.

– Jeg fikk beskjed om å ta hensyn, men vi merket ikke noe hvis vi kjørte over et tre, smiler hun.

Graduate I dag er situasjonen spennende på en ny måte. Håmsø er én av 19 ‘graduates’, eller nyutdannede mastergradskandidater, som fikk plass på graduate-programmet til ConocoPhillips i fjor. Etter at hun sluttet i Hæren, tok hun en grad som petroleumsingeniør ved Universitetet i Stavanger.

– Jeg var spent på alt det forskjellige man kan gjøre i oljebransjen, forteller hun.

Dagny Håmsø har vært vognkommandør i Hæren, hvor hun kjørte leopard-stridsvogn på Bardufoss. Med 850 hestekrefter og 45 tonn foran spakene kunne ingenting stoppe henne

’Hands on’ Som graduate får man god oppfølging og muligheten til å bli kjent med forskjellige avdelinger i selskapet. I mai i år jobbet hun i avdeling for reservoaroptimalisering ved hovedkontoret i Tananger. Der trivdes hun godt, og deretter fikk hun anledning til å jobbe i avdelingen for brønnintervensjon.

– Jeg er glad i å jobbe ’hands on’

og få ting til å skje, så det passer meg utmerket, sier hun. Hun har også fått en sjanse til å ’snike seg ut offshore’, som hun sier.

– Jeg opplevde et veldig godt arbeidsmiljø på plattformene, alle hjelper hverandre, og man lærer raskt av å se ting i praksis, sier Håmsø.

Personlig engasjement ConocoPhillips er alltid på utkikk etter ansatte som har et personlig engasjement – også utenom jobben.

Under graduate-opptaket skjønte hun at hun sto overfor en arbeidsgiver som søker en kombinasjon av mange gode ting.

– Min bakgrunn er ganske sammensatt, med befalsutdanning fra Forsvaret, folkehøgskole og ulike sommerjobber. I tillegg er jeg støttekontakt for en autist, forteller hun. Hun har så mange interesser at hun ikke kan svare på hva som vil være drømmestillingen hennes i framtida.

– Jeg er litt ’leatherman’, glad i å vite litt om alt, smiler Håmsø.

8

Pionér

ONS 2012

Fornyelse

Ekofisk-senteret, sett fra sørøst - juli 2012.

Ekofisk-området fornyes 9. juni 2011 feiret ConocoPhillips at det var 40 år siden produksjonstart på Ekofisk.

Samme dag vedtok Stortinget planene for drift og utvikling for prosjektene Ekofisk Sør og Eldfisk 2.

ConocoPhillips har ambisjoner om fortsatt å være en nøkkelspiller på norsk sokkel i 2050. De nærmeste årene gjøres det derfor investeringer i størrelsesorden 83 milliarder 2011-kroner i Ekofisk-området. I tillegg til prosjektene Ekofisk Sør og Eldfisk II inngår bygging av ny bolig- og feltsenterplattform Ekofisk 2/4 L. Utenom bygging av nye plattformer, inngår modifisering av eksisterende plattformer og infrastruktur i prosjektene. Det legges nye rørledninger, og boring av mange nye brønner skal bidra til fortsatt høy verdiskaping fra Norges pionerfelt i Nordsjøen.

ONS 2012

Pionér

9

Fornyelse

Ekofisk 2/4 L

Ekofisk 2/4 L fakta:

ConocoPhillips’ prosjektorganisasjon jobber for tiden med bygging, installering og levering av tre store prosjekter for å forberede Ekofiskområdet på framtiden.

Ny bolig- og feltsenterplattform på Ekofisk, Ekofisk Sør og Eldfisk II er alle store prosjekter i gjennomføringsfasen. I tillegg utføres det omfattende modifikasjonsarbeid på eksisterende anlegg i Ekofiskområdet.

Illustrasjon: Trainor AS

Den nye bolig- og feltsenterplattformen er et viktig ledd i fornyelsen av Ekofisksenteret og –området for øvrig.

Plattformen erstatter de eksisterende boligplattformene Ekofisk 2/4 H og 2/4 Q, samt innleid boligrigg.

Med sine 552 senger, alle i enkeltlugarer, blir Ekofisk 2/4 L Nordsjøens største hotellplattform. I tillegg til boligmodulen vil plattformen inneholde mange feltsenterfunksjoner og systemer. Den blir regionalt senter for telekommunikasjon, og koordineringen av luft- og sjøtransport vil også foregå herfra.

I tillegg kommer blant annet kontorfasiliteter, helikopterhangarer, hospital, kantine og rekreasjonsområder.

Plattformen blir utstyrt med fritt falllivbåter − og blir mønstringsområde og beredskapssenter for søk og redning (SAR). Reiser til og fra Ekofisk-senteret vil foregå via Ekofisk 2/4 L. Understellet (bygd hos Aker Verdal) og broer (bygd hos SMOE, Singapore) ble installert på feltet i juni i 2012.

Overbygget er under bygging på SMOEverftet, og skal installeres på Ekofisk i 2013.

Illustrasjon: Trainor AS

– nytt ’hotell’ til Ekofisk-senteret

Travle tider for prosjektavdelingen

• Høyde: 110 meter (understell) • + 60 meter (overbygg). Helikopterdekk kommer i tillegg.

• 552 senger.

• Kontorfasiliteter.

• Sykestue, kantine og rekreasjonsområder.

• Senter for beredskap og sikkerhetsfunksjoner, inkludert brannvann.

• To helikopterhangarer.

• Helikopterdekk med kapasitet til 50 daglige flybevegelser.

• 10 fritt fall-livbåter, hver med 70 seter.

• Verksted og lager.

• Innvendige gulvarealer 15.000 m2.

Arbeidet som inngår i prosjektporteføljen utføres på en rekke ulike steder. For bolig- og feltsenterprosjektet på Ekofisk gjennomføres arbeid av kontraktører i Norge, Singapore, Danmark og Finland. Når det gjelder Ekofisk Sør og Eldfisk IIprosjektene, utføres det arbeid i Norge, Spania, Polen, Finland og India. Noe av det vi har klart å oppnå er å tiltrekke oss høyt kvalifiserte og motiverte folk.

Samarbeid er helt essensielt!

Det aller viktigste målet i alt vi foretar oss er å ivareta helsen og sikkerheten til våre ansatte, og jeg er stolt av vårt stadige sikkerhetsfokus og resultatene ved de ulike stedene.

lle i senger, agarer enkeltlu

Det er travle tider og arbeidet er utfordrende, men jeg er glad for å kunne si at vi er på rett vei til å levere prosjektene som vi har under gjennomføring sikkert, forutsigbart og konkurransedyktig.

Vi har full fokus på kvalitet og å levere de beste resultatene.

John Devins Prosjektdirektør

Installering av Ekofisk 2/4 L-understell og brostøtte.

10

Pionér

ONS 2012

Fornyelse nye brønner

Illustrasjon: Trainor AS

Ekofisk Sør

Ekofisk 2/4 Z

I prosjektet inngår bygging av brønnhodeplattformen Ekofisk 2/4 Z og undervannsinstallasjonen Ekofisk 2/4 VB. Det skal bores i alt 44 nye brønner og legges ny rørledning for transport av vann.

Det unike krittreservoaret er grunnlaget for prosjektet. Formålet er å få flere produksjonsbrønner i drift og å utvide vanninnsprøytingskapasiteten.

Dermed kan en sikker og stabil produksjon opprettholdes i lang tid framover.

Understellet til Ekofisk 2/4 Z (bygd hos Dragados i Cadiz, Spania) og bro som skal forbinde plattformen med resten av Ekofisk-senteret installeres sommeren 2012.

Forboring av brønner starter når understellet til 2/4 Z-plattformen er på plass og klargjort. Forboringen vil skje med en oppjekkbar borerigg.

Overbygget er under bygging hos Aker Egersund og skal installeres i 2013.

Ekofisk 2/4 VB er lokalisert på havbunnen tre kilometer sør for Ekofisksenteret. Installeringsarbeidet startet sommeren 2012. Vanninnsprøyting vil starte i første kvartal 2013.

Ekofisk 2/4 Z-understell under bygging i Cadiz, Spania.

Fakta om Ekofisk Sør • Økt produksjon på 25 – 35 mill Sm3 oljeekvivalenter.

• Brønnhodeplattformen Ekofisk 2/4 Z med 36 brønner; 35 for produksjon og én for tilbakeføring av borekaks.

• En 116 meter lang bro som knytter plattformen til Ekofisk-senteret.

• Undervannsinstallasjonen Ekofisk 2/4 VB med åtte vanninnsprøytingsbrønner.

• Hydraulisk og fiberoptisk kabel (’navlestreng’) fra Ekofisk 2/4 VA for å kunne styre Ekofisk 2/4 VB fra land.

• En fem kilometer lang rørledning for transport av innsprøytingsvann fra Eldfisk-senteret til Ekofisk 2/4 VB. • Modifikasjonsarbeider på eksisterende plattformer for å kunne knytte de nye installasjonene til dagens anlegg.

Ekofisk 2/4 VB – undervannsinstallasjon for vanninnsprøyting.

ONS 2012

Pionér

11

Fornyelse

Eldfisk II Den nye oljerørledni ngen på vei ned mot sjøbunnen.

I prosjektet inngår Eldfisk 2/7 S, en ny integrert plattform med brønnhode- og prosessanlegg, 40 nye brønner og 154 enkeltlugarer. Plattformen får broforbindelse til Eldfisk-senteret. Andre hovedelementer er ny lokal utstyrsmodul, nye rørledninger, ny strøm- og kontrollkabel og omfattende modifikasjoner på eksisterende anlegg og infrastruktur.

Formålet med Eldfisk II-prosjektet er å øke utvinningen og opprettholde en sikker og stabil produksjon, samt å videreføre driften av det fjernstyrte Embla-feltet, som er tilknyttet Eldfisk via rørledning. Prosjektet er en videreutvikling av infrastruktur i et område som allerede er godt utbygd og som har hatt kontinuerlig produksjon siden 1979. Dagens Eldfisk produserer fra 44 brønner. Eldfisk II vil øke utvinningsgraden fra Eldfisk-feltet fra 22 til 28,5 prosent.

Understellet til Eldfisk 2/7 S er under konstruksjon hos Dragados i Cadiz i Spania, og skal være klar for utseiling til feltet i 2013. Overbygget er under bygging hos Aker Stord, og ferdigstilles i 2014.

Ny utstyrsmodul til Eldfisk 2/7 A er bygget hos Aker Egersund og installeres sommeren 2012.

Legging av rørledning ved Eldfisk-senteret.

LER-modulen (local equipment room) er bygget i Egersund.

Fakta om Eldfisk II: • Økt produksjon på 35 – 45 mill Sm3 oljeekvivalenter.

• Ny plattform 2/7 S med 40 brønner, prosessanlegg og 154 senger, tilkoplet 2/7 E via bro.

• Nye olje- og gasseksportrørledninger, tilkopling av mottaksrørledning fra Embla 2/7 D og ekstern kraft-/kontrollkabel.

• Boring av to nye brønner og konvertering av Eldfisk 2/7 A til en brønnhodeplattform, konvertering av 2/7 FTP til en bro- og rørstøtteplattform og oppgradering av nøkkelsystemer på 2/7 B. • Ny lokal utstyrsmodul (LER - local equipment room) på Eldfisk 2/7 S. • Kraft- og fiberoptisk kabel for overføring av inntil 20 MW mellom Ekofisk 2/4 Z og Eldfisk 2/7 S. Dette vil sikre energiøkonomisk fleksibilitet mellom feltene i Ekofisk-området.

Fakta om Eldfisk 2/7 S: • Boligmodul.

• Brønnhodeanlegg.

• Prosessanlegg.

• Sentralt kontrollrom for Eldfisk-senteret.

• Behandlingssystem for produsert vann.

• Verksted og lagerområder.

• Strømgenerator.

• Fakkel på ny brostøtte mellom Eldfisk 2/7 S og 2/7 E.

nye senger

12

Pionér

ONS 2012

Leverandører

Gir vekst til norske leverandører

Åtte av ti kontrakter til Norge Av 36 milliarder kroner som ConocoPhillips inngikk kontrakter for i 2011, går 30 milliarder til norske leverandører.

– Vi går bredt ut internasjonalt med de fleste anskaffelser, forteller Tove Nina Klemmetsrud, direktør for anskaffelser i ConocoPhillips i Norge. Ifølge fjorårets tall brukte selskapet i gjennomsnitt 50 millioner kroner hver eneste dag, Tove Nina til sammen 18 Klemmetsrud milliarder kroner, på varer og tjenester fra eksterne leverandører. Av de 365 kontraktene som ble inngått i 2011, gjaldt 313 selskaper som har en norsk postadresse. Det betyr at noen underleveranser igjen kan være fra utlandet, men at verdiene tilflyter en norsk aktør som vanligvis skaper sine verdier gjennom arbeidstakere i Norge.

– Norske aktører har vunnet disse kontraktene i hard konkurranse på like vilkår med internasjonale aktører, forteller Klemmetsrud. Hun tror noe av forklaringen på at Norge gjør det så godt i konkurransen, er at norske leverandører har tilpasset seg behovene i oljebransjen og ofte ligger i forkant på teknologi. er rakt 2011 ont

k elt i Satser sammen tild En typisk kontrakt med ConocoPhillips varer mellom tre og fem år.

– Vi forsøker å legge til rette for en vinn vinnløsning hvor leverandørene bruker forholdet og kontrakten med ConocoPhillips som en plattform til å utvikle ny teknologi, sier Klemmetsrud. Et eksempel på dette er nedihullsteknologi, et svært omfattende felt som kontinuerlig drives fram gjennom forskning og utvikling.

– Teknologiutviklingen offshore skjer minst like raskt som på land. Mange av våre kontrakter er industrisamarbeids-prosjekter om teknologi som vi ennå ikke vet om kan tas i bruk. Selskapene trenger oss for å teste ut den nye teknologien, og vi er villige til å satse sammen med dem, sier Klemmetsrud.

Ikke bare økonomi Alle kjøp av varer og tjenester som ConocoPhillips gjør, er underlagt strenge anskaffelsesregler (basert på EUs anskaffelsesdirektiv). Dette innebærer blant annet at alle skal følge samme krav til å kvalifisere seg, alle skal ha lik informasjon i forkant.

– Vi stiller ikke bare krav til økonomi i konkurransene. Vi avveier mellom økonomiske og tekniske kriterier, og vi vurderer sikkerhet og styringssystemer, forklarer Klemmetsrud. En del av visjonen til ConocoPhillips er å utvide samhandlingsmodellen til også å gjelde leverandørene.

– Samhandling på tvers av selskaper, fagområder og lokasjoner er blant våre suksesskriterier, som vi inviterer våre leverandører til å være med på, sier Klemmetsrud.

Linjebygg Offshore i Molde har jobbet offshore for ConocoPhillips i 20 år. I år tegnet de to selskapene ny femårskontrakt.

Hans Christian Myhre (t.v) og Tor Gunnar Leren overvåker arbeidet.

Leverandører som jobber sikkert, effektivt og bidrar med innovative løsninger, skaper store verdier sammen med ConocoPhillips. Én av disse er Linjebygg Offshore (LBO), som gjorde sin første jobb på Ekofisk i 1991. Den gangen kuttet selskapets ingeniører vekk båtfendere i skvalpesonen på plattformene – et krevende oppdrag, også sikkerhetsmessig.

I 2001 fikk LBO en større rammeavtale på Ekofisk. Dette la grunnlaget for selskapets utvikling mot å bli landets største aktør innen tilkomstteknikk offshore. I 2012 har LBO 500 ansatte og har budsjettert en omsetning på 700 millioner kroner.

– Vi er spesialister på vanskelig tilkomst og rigging der det ikke finnes krandekning, og våre ingeniører har spisskompetanse både i å designe løsninger og jobbe med metoder, sier Bernt Schjetne, avdelingssjef for ingeniørtjenester i LBO. Største noen sinne Oppgavene går ut på tilkomstteknikk og tilhørende oppgaver innen design/ingeniørtjenester, offshorearbeid og opplæring på Ekofisk. Kontrakten gir også mulighet for leveranse av komplette prosjekter (EPCI). I snitt skal 100 personer være i arbeid hvert år innenfor avtalen, og kontrakten er blant de største som noen gang er inngått for tilkomstteknikk på norsk sokkel. Ekofiskkontrakten har tidligere fått LBO til å åpne kontor på Forus for å holde kontakt med medarbeiderne offshore.

– Vi har daglige møter mot offshore, både om helse, miljø og sikkerhet og om det som skjer på installasjonssiden, sier Tormod Thorske, som er ansvarlig for LBOs operasjoner på Ekofisk.

Nye verktøy Gjennom det 20-årige samarbeidet med ConocoPhillips på Ekofisk, har LBO skapt flere nye verktøy for å utføre arbeid på tilsynelatende utilgjengelige steder. Blant annet har selskapet tenkt ut en ‘kofferdamløsning’, som er en slags minitørrdokk som festes til konstruksjonene i skvalpesonene. Denne gjør det mulig for personell å arbeide effektivt og sikkert i sonen som befinner seg vekselvis over og under vann. Andre innovasjoner dreier seg

om fjernstyrte operasjoner og operasjoner på plattformenes ytterste punkt – toppen av flammetårnet.

– Den nye kontrakten er en bekreftelse på det gode samarbeidet med ConocoPhillips, og den er viktig for at vi fortsatt skal kunne utvikle effektive, sikre og miljøvennlige løsninger for de kommende års prosjekter på Ekofisk, sier avdelingsleder Tore Larssæther i LBO. Sikkerhet først Medarbeidere i selskaper som driver med tilkomstteknikk har ofte bakgrunn fra fjellklatring, noe som innebærer både teknisk dyktighet og en forståelse for risiko og konsekvens.

– Linjebygg Offshore har en god sikkerhetskultur og kan vise til gode sikkerhetsresultater, sier Knut Olai Slettebø, som er Knut Olai ansvarlig for kontrakten hos Slettebø ConocoPhillips.

Alle leverandører som får kontrakt med ConocoPhillips har vært gjennom en tøff anbudskonkurranse hvor de beviser at de er den beste leverandøren på sitt felt.

Hovedkriteriene er sikkerhet, faglig innhold og pris. ConocoPhillips nedsetter tre forskjellige komiteer som vurderer hvert sitt område uavhengig av hverandre.

LBO kan vise til null alvorlige hendelser gjennom det 20-årige samarbeidet med ConocoPhillips.

– Vi har god dialog om sikkerhetsspørsmål. I tillegg stiller de med folk som tenker kreativt og proaktivt, avslutter Slettebø.

Rune Rognskog (t.h) og Tor Gunnar Leren.

Linjebygg Offshore tar seg fram til de vanskeligst tilgjengelige stedene på offshore-installasjoner.

ONS 2012

Pionér

13

Leverandører Foto: Terje Aamodt

14

Pionér

ONS 2012

Teknologi

De første intelligente brønnene på Ekofisk 2/4 B Den første intelligente brønnen i Ekofisk-området ble satt i produksjon i vår. Den andre fulgte etter i sommer. Dette er de to første intelligente produksjons- og vanninnsprøytingsbrønnene der kjent teknologi anvendes på en ny måte tilpasset kalkreservoarene i området. – Resultatet er oppmuntrende, sier prosjektleder Steve Actis. produserer lenger og bedre. Derfor prøves det ut ny teknologi og nye prosesser.

Boring på Ekofisk 2/4 B.

Den første brønnen, Ekofisk 2/4 B09C, ble komplettert med denne brønnteknologien (IWS - Intelligent Well Systems). Brønnen produserte ved oppstart rundt 4000 fat olje i døgnet.

Testing av ventilene i brønnen er gjennomført på rundt 3000 meters dyp, og det er god produksjon fra de ulike sonene. − Vi styrer brønnen fra kontrollrommet på plattformen for å få ønsket produksjonen fra hver sone. IWSteknologien fungerer fint, og erfaringene benytter vi i kompletteringen av neste brønn, forklarer Actis.

Den første testbrønnen var en fullskalatest av IWS-teknologien i en sementert brønn, mens den neste anvendte kompletteringsteknologien i en ikke-sementert brønn med produksjonspakninger som skiller mellom sonene.

Strategisk viktig Ekofisk har produsert i over førti år, og nå investeres det for framtiden.

– Teknologi som øker utvinningsraten fra feltet, som for eksempel IWSteknologien, skaper betydelige verdier, sier Per Pedersen, leder for brønnplanlegging. Det overordnede målet for ConocoPhillips er å sikre stabil produksjon og økt utvinning. Et av virkemidlene er å utvikle brønner som

Intelligente brønnsystemer – IWS I IWS-systemene sitter ventiler i brønnen som styres fra overflaten ved hjelp av linjer med hydraulikk.

Dermed kan en kontrollere mengden vann i produksjonsbrønnene eller hvor vannet sprøytes inn i vanninnsprøytingsbrønnene. IWS har også sensorer for trykk og temperatur ved hver ventil, for å overvåke strømningen i hver sone. Slik kan en oppnå bedre styring av reservoaret.

IWS-komplettering er mest brukt i sandsteinsreservoarer. Å anvende teknologien i kalkreservoar er derfor nytt, og det gir noen utfordringer med brønnstimulering. Ved lange horisontale brønner vil en bruke inntil åtte IWS-ventiler.

Ventilene og brønnsystemet er testet til 60 fat per minutt, for å vise hvor robust systemet er, både med stimulering og produksjon.

Fleksibilitet Fordelen med intelligente brønner er at prosessteknikerne kan styre produksjonen fra forskjellige soner i brønnen. Da kan sonene som produserer hydrokarboner være åpne, mens sonene som gir vann kan stenges. Kontroll med vannet i brønnen er viktig for å redusere kostnader og forbedre oljeproduksjonen.

Produksjonssonene kan flyttes for å fange opp endringer i reservoaret. I lange horisontale brønner har denne fleksibiliteten stor betydning, siden mange brønner produserer fra flere lag med ulikt reservoartrykk.

I tillegg kan IWS-ventilene stenges ved vedlikehold, noe som hindrer gjennomstrømning på tvers av formasjonene. Det øker også stabiliteten i produksjonen.

Riktig stimulering av produksjonsbrønner i kalkreservoarer er helt nødvendig. IWS-teknologien gjør det mulig med selektiv stimulering av sonene i brønnen, noe som sparer tid og kostnader.

Vanninnsprøyting har siden 1987 vist seg å være effektivt for å holde produksjonen høy, øke utvinningsgraden og kontrollere innsynkingen. IWSutstyret kan også brukes i brønner for vanninnsprøyting på samme måter som for oljeproduserende brønner.

– Brønndesign med denne teknologien hjelper oss å forvalte reservoaret bedre. Dermed sikrer vi høy produksjon og bedre reservoarutnyttelse.

Ved å kontrollere vanninnsprøytingen bedre får vi både økt produksjon, bedre kontroll på reservoartrykket og bedre utnyttelse av ressursene i området, understreker Pedersen.

Willy Coffey (t.v.) og Jesse J. Constantine inspiserer ventilene på borestrengen.

Kunnskapsdeling ConocoPhillips i Norge utvikler samtidig ny ekspertise med IWS-teknologien gjennom en serie sesjoner for opplæring og kunnskapsdeling. Her deltar medarbeidere, ikke bare fra kompletteringsmiljøet, men fra alle fagmiljøene som støtter boring og brønnaktiviteter.

– Vi fortsetter å optimalisere IWSkomplettering, også utenfor Ekofisk. Vi arbeider for høyere produksjonsvolumer og å forvalte reservoaret best mulig, avslutter prosjektleder Steve Actis.

Fra borebua på Mærsk Innovator.

Reservoaret

En lang historie

Ekofisk-reservoaret ligger tre kilometer under havflaten, på rundt 70 -75 meters havdyp.

Selve reservoaret er ti kilometer langt og fem kilometer bredt. På det største er tykkelsen opptil 300 meter.

Ekofisk-feltet er det største av åtte felt i Ekofisk-området. Av disse er fire felt i produksjon i dag (Ekofisk, Eldfisk, Tor og Embla). Ekofisk, Eldfisk og Tor er krittreservoarer, der hydrokarbonene er bundet til krittpartikler. Embla er et sandsteinsreservoar i ‘kjelleren’, cirka én kilometer dypere enn krittfeltene.

I følge Oljedirektoratets beregninger per 31. desember 2011 har Ekofisk-feltet de største gjenværende oljereservene på norsk sokkel, med 120,9 millioner Sm3.

For mer enn 60 millioner år siden var Nordsjøen et grunt hav med enorme mengder ørsmå dyr dekket med et tynt kalkskall – kokkolitter. Disse falt ned på bunnen etter hvert som de døde, og gjennom millioner av år hopet de seg opp i flere hundre meter tykke lag. Senere ble de begravd av leire og skifer, og midt ute i Nordsjøen ligger de i dag mer enn tre tusen meter under havbunnen.

På 1960-tallet var det få som trodde at krittreservoarene kunne inneholde produserbar olje, men i dag vet geologene at de kan være verdifulle oljekilder.

Hydrokarbonene ligger i de ørsmå porene i kalksteinen. Omfattende sprekkdannelser gjør bevegelse av hydrokarboner mellom ulike soner mulig, og da er det også mulig å hente ut oljen.

Krittreservoarene er med andre ord litt annerledes enn sandsteinreservoarene, der hydrokarbonene finnes 'mellom' sandkornene.

Det kreves god kunnskap om kompliserte forhold dypt ned i jordskorpa for å holde produksjonen på et jevnt høyt nivå og utnytte tilgjengelig teknologi for de spesielle egenskapene som er nettopp på Ekofisk.

ONS 2012

Pionér

15

Sikkerhet

PSI-falken satt sammen av portretter av medarbeidere som er opptatt av personlig sikkerhetsinvolvering.

Etterpåklok på forhånd Personlig sikkehetsinvolvering (PSI) virker. Metoden har vært et viktig bidrag til en betydelig nedgang i antall uønskede hendelser i ConocoPhillips.

– Ja, det kan hende, kanskje.

– Da er du blant de 15 prosentene av befolkningen som er i stand til det, sier Teddy Broadhurst. Han er født og oppvokst på Sola, og hadde et tre års avbrekk i ungdommen, da han bodde og arbeidet i Australia. Broadhurst er en engasjert leder av atferdskonseptet PSI, i ConocoPhillips.

Ved hjelp av en enkel metode med spørsmål og svar har metoden vært med på å endre tenkningen rundt uønskede hendelser. PSI ble tatt i bruk i 2004 og har vært ett av flere viktige tiltak til en betydelig nedgang i antall hendelser siden den gang.

Teddy Broadhurst

– Hadde du på deg bilbelte da du kjørte ut hit i dag?

– Ja, ellers piper det så voldsomt...

– Du ville altså ha satt deg bak rattet uten belte hvis ikke varselet var der?

En kort samtale Enten man jobber offshore eller på land, så er framgangsmåten den samme: Hold en kort samtale med kollegene eller bare deg selv før du setter i gang arbeidsøkten eller hver enkelt arbeidsoperasjon. Samtalen skal fokusere på å avdekke siste rest av risiko som kan være til stede. Broadhurst har gjort klar en huskelapp med PSIspørsmål som alle kan stille seg selv: – Hvordan kan du og andre bli skadet?

– Hvilken type ulykke kan oppstå?

– Hvordan kan du og andre unngå å bli skadet?

– Hva om noe uventet skjer?

– Hva har du gjort for å hindre at du og dine arbeidskamerater blir skadet?

Ut av kontorene Etter nesten 40 år i selskapet vet Broadhurst hva han snakker om. I 25 år jobbet han som prosesstekniker, plattformsjef og driftssjef på Ekofisk, før han ‘gikk i land’ og startet som sikkerhetsrådgiver i avdeling for helse, miljø og sikkerhet.

– Vi trengte en måte å få lederne ut av kontorene på, få dem vekk fra bare å sitte der og si ‘safety first’, sier Broadhurst. Under en stor sikkerhetskonferanse i 2003 fikk en arbeidsgruppe i mandat å foreslå hvordan ConocoPhillips best kunne få dette til.

– I mars året etter fikk vi gjennomslag og godkjenning for PSI, forteller Broadhurst. På senhøsten 2004 begynte kursingen av alle selskapets ansatte. Med god hjelp fra profesjonelle skuespillere og pedagoger blir alle som er på kurset utfordret til å delta aktivt og snakke selv. Ifølge Broadhurst blir alle typer medarbeidere veldig engasjert.

– I løpet av fulldagskurset kjører vi maksimalt 30 minutter powerpointpresentasjon. Resten er deltakelse gjennom involvering, med en god porsjon humor. Resultatet er at folk blir våkne, får hodet på plass og bryr seg om hverandre. Når vi får folk til å engasjere seg personlig, så virker det, sier Broadhurst.

Nullvisjonen Målet med PSI er å kutte uønskede hendelser ned til null. Samtidig som den norske og europeiske delen av selskapet bruker PSI for å komme nærmere nullvisjonen, reiser Broadhurst verden

rundt og promoterer PSI overfor ConocoPhillips-konsernet og dets leverandører.

– Det er stor interesse for PSI, og i flere forretningsenheter er verktøyet nå tatt i bruk. Jeg er overbevist om at det blir enda flere, sier Broadhurst, som for tiden er HMS-ansvarlig for byggingen av boligplattformen Ekofisk 2/4 L i Singapore.

– SMOE-verftet har tatt programmet i bruk, og nå lærer vi opp arbeidere på ulike språk som tamil, bengali, malay og kinesisk, forteller Broadhurst. I Norge har verftene på Stord, i Egersund og Verdal trykket PSI til sitt bryst. Broadhurst mener problemstillingen er den samme uansett hvor man jobber i verden.

– Mange har en utfordring med å snakke om noe annet enn været eller hva de skal gjøre i friperioden. Nå får vi folk til å snakke om sikkerhet, enten de er sveisere, kranførere eller prosessteknikere, avslutter Teddy Broadhurst.

PSI - personlig sikkerhetsinvolvering Et atferdsbasert sikkerhetstiltak som fokuserer på at hver enkelt tar bevisst ansvar for sin egen og kollegenes sikkerhet. Alle lærer å stille grunnleggende spørsmål før man begynner å jobbe, som ‘hva om noe uventet skjer?’ eller ‘hvordan kan du og andre unngå å bli skadet?’

16

Pionér

ONS 2012

Tananger base

Navlestrengen til Ekofisk Årlig fraktes nesten 400.000 tonn last til installasjonene i Ekofisk-området. Transporten går gjennom ConocoPhillips’ forsyningsbase, som har vært lokalisert i Tananger siden 1973.

Tananger base har rundt 50.000 kvadratmeter til disposisjon. I tillegg disponeres en egen 165-meter lang kai.

Arealene er fordelt på kaiområder for lasting og lossing, rørlager og bygninger som inneholder lager, verksted og terminal.

Pionerer ConocoPhillips er pioner innen norsk oljevirksomhet – også når det gjelder forsyningstjenesten. I starten var Til en hver tid er det rundt 1200-1300 personer i arbeid på plattformene i Ekofisk- forsyningsfartøyene vesentlig mindre enn dagens fartøy. Det har pågått et området. – Alt de trenger av mat og vann, kontinuerlig arbeid siden starten for stadig arbeidsklær, diesel, borevæske, verktøy, å utvikle bedre og sikrere skip og materiell og utstyr frakter vi ut med lastebærere som konteinere, kurver og forsyningsskip, forteller Jan Bjerga, kjemikalietanker. Det investeres også i ConocoPhillips’ baseleder. nytt og sikrere utstyr, som for eksempel Området ble tatt i bruk for snart 40 år trucker, kraner og løfteutstyr. siden. Det var tidlig klart at en effektiv organisering av logistikkfunksjonen er viktig, – Dette har resultert i at vi i dag har en meget høy sikkerhetsmessig standard på slik at medarbeiderne på installasjonene basen, sier Bjerga. alltid har rett materiell og utstyr til rett tid.

Det er minimum fire faste forsyningsfartøy som går i trafikk mellom Tananger og Digital verden De videre satsningsområdene innenfor installasjonene i Ekofisk-området. I tillegg benytter ConocoPhillips spesialfartøy som til logistikk handler mye om utvikling av digitale systemer for å gi videre dels opererer ut fra andre baser. De utfører effektivitetsøkning og enda bedre blant annet tjenester knyttet til sikkerhet i logistikkprosessene. Samtidig brønnvedlikehold, løfting av nye strukturerer eller fjerning av gamle, forteller moderniseres forsyningsflåten ytterligere.

Et viktig bidrag i utviklingen er Bjerga.

Jan Bjerga

Lasting av forsyningsskip i Tananger.

etableringen av et døgnbemannet logistikksenter i Tananger. Senteret er bemannet av maritimt personell 24 timer i døgnet. Medarbeiderne er i løpende kontakt med fartøyene og installasjonene, med hovedvekt på å overvåke og følge opp den maritime trafikken.

Sikkerhet Til tross for all moderne teknologi er ConocoPhillips svært bevisst på at en god logistikk-kjede alltid er avhengig av dyktige og motiverte medarbeidere som vet hva som kreves.

– Vi gir alltid førsteprioritet til personellets sikkerhet, Dette har vært, og vil alltid være, kjerneverdien vi prioriterer høyest, forteller logistikkdirektør Kjell Hveding.

Mye frakt til Ekofisk Det transporteres cirka 400.000 tonn ut til feltet årlig. Det tilsvarer vekten av hele Norges befolkning – eller vekten av 300.000 biler.

Gjennomsnittlig er det én avgang fra Tananger base til Ekofisk-området per dag – årlig 360 avganger.

Fartøyene tilbakelegger en strekning på 120.000 nautiske mil per år. Dette tilsvarer over 220.000 kilometer eller 4,5 ganger rundt jorda.

Hvert fartøy bruker rundt fire og et halvt døgn på en rundtur Tananger base – Ekofisk.

Seilingstiden ut til Ekofisk-området er cirka 16 timer.

Det foretas årlig 70.000 løft på baseområdet, det vil si ett løft hvert 3. minutt i arbeidstiden.

Forsyningsskip ved ConocoPhillips’ kai i Tananger.

tonn lastl per år ti Ekofisk

ONS 2012

Pionér

17

Tananger base Koordinerer båttrafikken fra land Logistikksenteret (OLC) ved ConocoPhillips’ hovedkontor i Tananger har døgnåpent for styring og koordinering av den maritime trafikken i Ekofiskområdet.

Maritim kompetanse Logistikksenteret er bemannet av sju personer i turnus, samt støttefunksjoner. De fleste har maritim bakgrunn – som styrmenn på forsyningsskip og ankerhåndteringsskip.

– Dette gjør at de kjenner godt til situasjonene og dynamikken om bord på fartøyene. Det øker også forståelsen for hvilke muligheter og begrensinger som finnes, forklarer Bjåstad.

– Døgnkontinuerlig støtte fra land bidrar til at vi om bord i forsyningsflåten kommuniserer bedre. Vi unngår misforståelser, og det blir mindre dødtid, forklarer kaptein Kim Sekkingstad om bord på Skandi Kvitsøy.

Paal F. Bjåstad

Alle fartøy som utfører oppdrag i Ekofisk-området følges opp og koordineres fra logistikksenteret, i tett dialog med radartjenesten offshore.

Daglige avganger Ved senteret får de daglig meldt inn ønsker og behov fra installasjonene. Behovene skal så møtes innenfor oppsatte tidsfrister. Gjennomføring av seilingsplanene til de enkelte plattformene er en hovedprioritet.

– Det er et stort puslespill å sette sammen alle behovene til effektive, sikre og miljøvennlige seilingsplaner, forteller Paal F. Bjåstad, leder for maritim logistikk i Tananger.

Koordineringsverktøy Det er investert mye i utvikling av kompetanse og verktøy for å få best mulig oversikt og system for koordinering. Vispo, et verktøy for 3D-visning av trafikken i sanntid, håndterer både overvåking, planlegging og kommunikasjon for transport til og fra installasjonene.

– Vi har god oversikt over alle fartøyene, med både posisjon, hastighet, kurs og kapasitet.

Dette gir oss en bedre forståelse av det maritime bildet på feltet. Dette igjen tilrettelegger for bedre sikkerhet. I tillegg kan vi planlegge lastene sentralt fra land og dermed utnytte kapasiteten best mulig, avslutter Paal Bjåstad.

Flinke sjøfolk - flotte skip – Det er folkene det kommer an på, sier Tor Ståle Moen, ConocoPhillips’ leder for innleie og oppfølging av forsyningsskip. stimulering, seismikkskip og fartøy for undervannsoperasjoner med spesialoppdrag i området.

– I løpet av et år kan vi ha rundt 100 forskjellige fartøyer som betjener Ekofisk, sier Moen.

Tor Ståle Moen

– Vi er fornøyd med å ha en moderne flåte av miljøvennlige og effektive skip som betjener feltene. Men det er flinke sjøfolk som sørger for god sikkerhet og høy regularitet, forsikrer Moen.

Vanligvis er det fire skip som betjener feltet med daglige avganger fra Tananger. I tillegg kan selskapet disponere et tilleggsfartøy eller to i perioder med ekstra stor aktivitet.

ConocoPhillips har også inntil fire beredskapsfartøy i Ekofisk-området. Disse ivaretar, og er spesialutstyrt for, søk og redning, brannslokking og oljevern. Samtidig foretar de en del transportoppdrag mellom installasjonene. De tjener også som midlertidig lagringsplass når det er nødvendig.

Lossing av utstyr på Ekofisk-senteret.

Høy aktivitet I perioder med kompliserte offshoreoppgaver, som for eksempel installering av understell og broer, kommer prosjektfartøy, løftefartøy, spesialskip, lektere og slepebåter i tillegg.

Samtidig kan det være fartøy for brønn-

Modernisering I løpet av de siste to årene har ConocoPhillips gjennomført en betydelig modernisering av forsyningsflåten.

– Vi har inngått nye avtaler med rederier som sikrer oss moderne og miljøvennlige forsyningsskip. Disse er også attraktive for sjøfolkene i et stramt arbeidsmarked, sier Moen.

Alle skipene har skandinavisk mannskap og seiler med norsk flagg.

De nykontraherte skipene har om lag samme kapasitet med rundt 1000 kvadratmeter lastedekk.

Selskapets forsyningstjeneste er i øverste divisjon når det gjelder utnyttelse av kapasiteten.

– Viktigst er høy regularitet, med daglige avganger fra Tananger. Da får vi levert det installasjonene trenger når de trenger det, sier Moen.

Miljøgevinst En moderne flåte med energieffektive maskiner og et seilingsprogram som er satt opp for å sikre høye miljøstandarder, gir gevinster.

– Så langt har vi sett at de moderne skipene kan redusere drivstofforbruket med rundt 20 prosent. Sammen med andre utslippsreduserende tiltak, som for eksempel NOX-rensing, bidrar moderniseringen også til en viktig miljøgevinst, avslutter Tor Ståle Moen.

18

Pionér

ONS 2012

Teesside-terminalen

Terminalen i Teesside – en trofas Hver dag kommer mer enn 400.000 fat oljeekvivalenter til Teesside-terminalen fra Ekofisk og en rekke felt på norsk og britisk sokkel i Nordsjøen – uten stans!

NGL-skip er tallet enda høyere, rundt 300 skip anløper hvert år for å eksportere NGL-produkter.

prosjekt’ med de utfordringene det gir å arbeide i og med et anlegg i full drift.

Enheter for oljefraksjonering overhales, gassturbiner og kompressorer har blitt satt i god stand og forbedret med ny teknologi.

Råolje, NGL- og oppsamlingstanker pusses opp og får nye instru- menter. NGL-tårn, varmeutvekslere og pumper pusses opp, gassbehandlere og kontrollsystemet for hele systemet har blitt erstattet – for å nevne noen av aktivitetene.

På grunn av det høye aktivitetsnivået, har Teesside-terminalen nå det høyeste antallet personell på anlegget noensinne.

For tiden har ConocoPhillips rundt 300 ansatte. I tillegg kommer mer enn 500 kontraktører knyttet til vedlikeholdstjenester.

– Det er travle tider nå som vi forbereder oss på framtiden, oppsummerer Nick Lee. – Vi ser fram mot mange nye driftsår. Å fullføre pågående prosjekter samtidig som vi er i full drift, er en utfordring. Suksessen avhenger av våre ansattes velkjente profesjonalitet og oppfinnsomhet. Man kan stole på Teesside-terminalen, avslutter han.

TEESSIDE-TERMINALEN Mottakstanker (4) Greatham lagertanker for råolje (10) Stabiliseringstårn (6)

NGL-anlegg

Utskipingshavn (7)

Metan til drivstoff på terminalen

FAKTA Ligger i Seal Sands I drift siden 1975 Tar i mot mer enn 400.000 fat ustabilisert råolje daglig Kapasitet 800.000 fat per døgn 800 personer arbeider på terminalen Del av den norske forretningsenheten

Tanker for stabilisert råolje (10)

Lagring av etan Lagring av propan

Butansplitting (1)

NORPIPE MottaksNorsk/britisk oljeproduksjon tanker (4)

Utskilling av propan (2)

Renseprosesser

CATS Propan Blandet butan

Metanfjerning (1)

PROSESSEN Avetanisering (2)

50 prosent I 2011 tok terminalen i mot 121,5 millioner fat oljeekvivalenter. Dette tilsvarer rundt halvparten av rørledningssystemets kapasitet.

Nedgangen har i hovedsak skjedd etter hvert som feltene har blitt eldre.

I tillegg til produksjonen fra Ekofisksenteret, tar terminalen ved Seal Sands i dag imot olje/NGL fra ConocoPhillips’ egenopererte felt og felt drevet av andre selskaper på norsk og britisk sokkel; Valhall, Hod, Ula, Tambar, Blane og Gyda (Norge) og J-Blokken (Judy/Joanne), Jade, Fulmar, Auk, Orion, Clyde, Gannet AG, Halley, Janice og Affleck (Storbritannia).

Det er ventet at produksjonen vil øke opp mot 500.000 fat per dag de kommende årene på grunn av ConocoPhillips’ utbygging av Jasmine-feltet i britisk sektor og videreutviklingen av Ekofisk, Eldfisk og BPs Valhall-felt, samt nye tredjepartsfelt, Den stabiliserte råoljen lagres i ti gigantiske tanker, som har en lagringskapasitet på 750.000 fat hver, før eksport. I gjennomsnitt legger én oljetanker til ved kaiene ved Seal Sands annenhver dag. Det tar opptil 24 timer å fylle de største skipene med råolje. For

Teesside-terminalens sentrale kontrollrom. I forgrunnen er Ross McMillan (t.v.) og Kevan Hunter.

Stabiliseringstårn (6)

Terminalen ved Seal Sands på nordøstkysten av England har siden 1975 vært endestasjonen for den 356 kilometer lange rørledningen fra Ekofisk. Råolje og NGL (flytende naturgass) avsaltes, fraksjoneres og renses før den stabiliserte råoljen og NGL-produkter lagres og skipes ut til det internasjonale markedet.

Anlegget har kapasitet til å ta imot opptil 800.000 fat oljeekvivalenter fra rundt 20 felt i norsk og britisk sektor i Nordsjøen – nesten én prosent av verdensproduksjonen.

Nick Lee, direktør for driften i Teesside, sier at Ekofisk og Teesside har vært uatskillelige siden terminalen åpnet for 37 år siden.

– Virksomheten vår eksisterer på Nick Lee grunn av Ekofisk, og Ekofisk fortsetter å levere på grunn av de tjenestene vi gir, sier han. Anlegget ble opprinnelig bygget for en levetid på 25 år.

– Nå ser vi framover, og vi er midt i et omfattende investeringsprogram, fortsetter han.

Høy aktivitet – I 2012 vil vi ha det største arbeidsprogrammet noensinne på terminalen siden anlegget stod ferdig, sier Lee. Flere hundre mennesker utfører inspeksjons- og vedlikeholdsoppgaver.

Blant større aktuelle prosjekter er overhaling og oppgradering av NGLanlegget og lagringstankene for de neste 20-40 årene. Det er fortsatt en god del utstyr fra 1975 på anlegget. Det er alltid et spørsmål om levetiden skal forlenges, eller om utstyret skal fornyes eller skiftes ut med noe nytt.

Anlegget er om lag halvveis i et tiårig program for å sette det i stand til å være i drift fram mot 2050. Medarbeiderne har vært travelt opptatt med forlengelsesprosjektet siden 2006. I prosjektterminologi er dette et svært ‘modent

Lasting Lagring av ISO-butan

Lagring av butan

Lasting

Lasting

Lasting Lasting

ONS 2012

Pionér

19

Samfunnskontakt Skitur i Sirdalen.

st støttespiller Geoff Marsden (t.v) og Anthony Healey.

Knytter bånd mellom Tananger og Teesside Gjennom 25 år har ungdomsskoleelever krysset Nordsjøen for å danne vennskap og lære mer om hverandres kulturer.

0 0 8

personer

TANANGER/TEESSIDE: – Vi tar alltid imot de engelske elevene i februar, så busser vi dem til Sirdalen og går på ski – bortoverski! De fleste har aldri hatt ski på beina før, forteller Jon Pettersen. Han er inspektør ved Tananger ungdomsskole og har ansvaret for utvekslingsprogrammet med Northfield School i Teesside-omådet i det nordøstlige England.

Utvekslingen er støttet av ConocoPhillips, som har virksomhet på begge sider av Nordsjøen. Driften i Ekofisk-området styres fra Tananger, mens olje og våtgass tas i mot på terminalen i Teesside. Dermed har mange familier de to stedene felles arbeidsgiver.

– Vår oppgave er å skape en varig kulturell og språklig kontakt, uavhengig av alt det andre som ConocoPhillips betyr for folk i Teesside og Tananger, sier Pettersen.

Bor i private hjem Hvert år blir åtte elever fra 8. klassetrinn på Tananger ungdomsskole plukket ut til en reise med opphold en drøy uke i Teesside-området. Turen foregår i juni, men selve utvelgelsesprosessen starter høsten i forveien. Det er stor oppslutning blant elevene om konkurransen, som går ut på å skrive en personlig søknad på engelsk med opplysninger om interesser og hobbyer, venner og familie. I tillegg må søkeren forklare hvorfor akkurat hun eller han vil få stort utbytte av å reise til utlandet.

Under oppholdet i England bor Tanangerungdommene én og én hjemme hos den britiske familien til den samme skoleeleven som har besøkt Norge tidligere samme år. Hver kveld holder én

av vertsfamiliene sosial samling for alle utvekslingselevene. Om dagen deltar de i ordinære undervisningstimer i tillegg til å gjøre prosjektarbeid på skolen. To lærere er også med på reisen, og de bruker en del av tiden til å få innblikk i det britiske skolesystemet.

– Northfield School er en populær skole med 1800 elever, og den ligger langt framme innenfor blant annet naturfag, teknologi/design og drama, forteller Pettersen.

Venner for livet Det tette samarbeidet mellom de to ungdomsskolene begynte i 1987, etter et initiativ fra Phillips Petroleum Company. Én lærer fra hver skole møttes for å legge opp programmet, og denne tradisjonen holdes i hevd ved at lærere fra hver skole hvert år møtes for å planlegge det neste utvekslingsoppholdet.

I tillegg til å få prøve langrennski i Sirdal og skøyter i Siddishallen, får de britiske elevene være med på undervisning i norsk folkedans og matlaging. I år inngikk også besøk på Oljemuseet i Stavanger og Vitensenteret i Sandnes.

Vennskapene mellom skoleelevene i Northfield og Tananger går like langt tilbake som utvekslingsavtalen. Flere som møttes som elever for 20-25 år siden, reiser fremdeles på besøk til hverandre.

– Både lærerne og elevene har knyttet nære vennskap som har resultert i at vi besøker hverandre i forbindelse med barnedåp, bryllup og 50- eller 60årsdager, forteller Pettersen.

Elevutveksling Norge-England Hvert år reiser åtte elever fra Northfield School i Billingham og åtte elever ved Tananger ungdomsskole på én ukes utveksling hos hverandre.

Programmet er sponset av ConocoPhillips i Norge.

Forretningsenhetens virksomhet ledes fra kontoret i Tananger og omfatter driften i Ekofisk-området og ved Teesside-terminalen i nordøst-England.

20

Pionér

ONS 2012

Forskning og utvikling

Satser på forskningsprogram for nordområdene En tredjedel av ConocoPhillips´ produksjon på verdensbasis skjer nord for polarsirkelen. Selskapets arktiske forskningsprogram gir kunnskap om alt fra arktisk geologi til marine økosystemer og isbreer.

Chukchi-havet mellom Alaska og Russland. Felles for disse områdene er at de inneholder eller forventes å inneholde olje- og gassforekomster.

– Gjennom forskning får vi bedre kunnskap om miljøaspektene ved aktivitet i disse områdene, og det gjør oss i stand til å utnytte ressursene, sier Lindefjeld.

Ole Lindefjell

– Det finnes store mengder olje og gass i områder hvor vi hittil har manglet tekniske løsninger til å utnytte ressursene, sier Ole Lindefjeld. Han har ansvaret for ConocoPhillips sin forsknings- og utviklingsportefølje i Norge, som dekker alt fra operative utfordringer til grunnforskning.

I perioden 2005-2011 brukte selskapet 50 millioner kroner på forskning gjennom et arktisk miljøprogram. I fjor ble dette avløst av dette nye nye initiativet for nordområdene – med en totalramme på 130 millioner kroner. ConocoPhillips’ arktiske engasjement består av olje- og gassfelter i Alaska, Nord-Canada og Russland. I tillegg har man letevirksomhet rundt Grønland, i Barentshavet og i

Over 40 søknader ConocoPhillips gikk i fjor ut til et bredt spekter av forskningsmiljøer og ba dem utvikle og presentere problemstillingene i Arktis.

Oppfordringen førte til mer enn 40 prosjektsøknader innenfor alt fra geologi til nanoteknologi. I første omgang fikk elleve prosjekter støtte.

Fem av disse ledes fra UNIS, Universitetssenteret på Svalbard.

– Programmet har geologi som et viktig fokus, men vi har i tillegg støttet prosjekter om blant annet marine økosystemer, kalving fra isbreer, mikroorganismer, kommunikasjonsinfrastruktur og bruk av nanoteknologi for å hindre nedising av plattformer, forteller Lindefjeld.

Ett av prosjektene skal studere energitransporten fra sola gjennom den ytre delen av atmosfæren.

– Dette er et spennende prosjekt med en betydelig andel grunnforskning.

Det skal gi informasjon om solenergiens innvirkning på atmosfæren og det globale klimaet, forteller Lindefjeld.

Resultatene fra prosjektet vil også bidra til å gi mer nøyaktige GPS-systemer i Arktis.

ARKTISK FORSKNING: ConocoPhillips ønsker mer kunnskap om forholdene i arktiske områder.

Deler kunnskapen Forskningsprogrammet vil frambringe kunnskap om forhold som ikke har vært forsket på tidligere. Dette er noe av motivasjonen til ConocoPhillips – å bringe faktakunnskap inn i diskusjonen om energiressurser i sårbare områder nord for polarsirkelen. En tredjedel av selskapets olje- og gassproduksjon kommer fra nordområdene.

– Det er fritt fram å komme med påstander så lenge ingen kan komme med fakta. Derfor ønsker vi å være proaktive og skaffe faktakunnskap innenfor viktige temaer, sier Lindefjeld.

Når resultatene foreligger i løpet av de neste tre-fire årene, vil forskerne publisere sine funn i vitenskapelige publikasjoner.

Kunnskapen blir dermed gjort tilgjengelig for alle. ConocoPhillips oppmuntrer forskningsmiljøene til å samarbeide med andre forskere og finansieringsinstanser for å drive opp kunnskapsnivået om Arktis.

ConocoPhillips’ arktiske forskningsprogram Forsknings- og utviklingsprogram med ramme på 130 millioner kroner i perioden 2012-2016. Søker svar på operative problemer og miljømessig usikkerhet.

Fire fokusområder: • Hydrokarbon-potensialet i Barentshavet.

• Operative aspekter i nordlige områder.

• Biologiske mønstre, samt miljøpåvirkning av isbreer.

• Energitransport fra solen.

Blant forskningsmiljøene som deltar er Universitetet på Svalbard (UNIS), Akvaplan Niva, SINTEF, MARINTEK, Teknova og International Research Institute of Stavanger (IRIS).

ONS 2012

Pionér

21

Konsern ConocoPhillips har hovedkontor i Houston, Texas i USA. Selskapet har virksomhet i 30 land og cirka 16.500 ansatte. Produksjonen var i gjennomsnitt 1,59 millioner fat oljeekvivalenter per dag i første halvår 2012. Påviste reserver var 8,4 milliarder fat oljeekvivalenter per 31. desember 2011.

Virksomheten i Europa ledes fra regionkontoret i Stavanger.

ConocoPhillips’ hovedkontor i Houston, Texas.

ConocoPhillips – et ledende energiselskap 1. mai gjennomførte ConocoPhillips en utskilling av nedstrømsvirksomheten. ‘Nye’ ConocoPhillips er et rent oppstrømsselskap, mens nedstrøm føres videre av selskapet Phillips 66.

ConocoPhillips er i dag et av verdens største uavhengige lete- og utvinningsselskap. Selskapets størrelse og portefølje gjør det konkurransedyktig over hele verden.

ConocoPhillips produserer olje og gass fra viktige felt i Nord-Amerika, Europa, Asia og Australia. Selskapet satser også på økt produksjon fra skifer og oljesand i Nord-Amerika. Dessuten inngår mange

internasjonale utviklingsprosjekter og et omfattende globalt leteprogram i porteføljen.

Selskapet drar nytte av mer enn hundre års erfaring. Det har kompetanse og evne til å utnytte viktige teknologidrevne muligheter globalt. Blant disse er konvensjonelle og ukonvensjonelle reservoarer, oljesand og tungoljeformasjoner, flytende naturgass og drift på dypt vann og i arktiske områder.

Når selskapet nå bygger videre på dagens

solide grunnlag, er visjonen å være pionér for en ny standard innen leting og utvinning.

ConocoPhillips har alltid satt helse, miljø og sikkerhet først. I tillegg har selskapet en enestående anledning til å utnytte mulighetene ved å kombinere erfaring, portefølje, teknisk kunnskap og økonomisk styrke med det fokus og den kultur som et uavhengig selskap innehar. Det gjør det mulig å skape verdier, vokse, og levere et sterkt økonomisk resultat og bransjeledende utbytte.

22

Pionér

ONS 2012

Samfunnskontakt

INSPIRASJON: Elever fra Sandnes videregående skole som besøkte ConocoPhillips i vår. Fra venstre Ingrid Wik Hallaråker, Jette Ås Harbo, Kristian Rosland, Knut Erland, Anders Svihus, avdelingsleder for realfag Bente Espedal og Marie Wik Skadberg.

Tar skoleelever med på utviklingen Å oppleve og se hvordan ConocoPhillips jobber, har gjort valget av realfag mye lettere for mange skoleelever. dataverktøyene til de integrerte operasjonene i ConocoPhillips.

Bente Espedal

Hvert år inviterer ConocoPhillips realfagselever fra Sandnes videregående skole til å komme og se hvordan selskapet jobber. De får også møte nyutdannede som forteller om sine valg og utdanningsveier – og om hvordan en jobb i et stort operatørselskap arter seg. I høstsemesteret kommer geofag-klassene i Vg2 for å lære hva geologer og geofysikere jobber med og hvilke verktøyer de bruker, og om våren er fysikkelevene i Vg3 på besøk for å få inspirasjon til videre realfagsstudier. I Tananger får elevene blant annet en smakebit på boring og planlegging av nye brønner ved selskapets boresenter på land.

– Det skjer en rivende utvikling innen teknologi og dataprogrammer, og vi tar imot skoleelever og studenter for å vise dem hvordan fagene utvikler seg, forteller Henning Lillejord. Han er ITprosjektleder bak en del av

Mer forståelse I vår besøkte Jette Ås Harbo og hennes medelever på geofag ConocoPhillips. Der fikk de en demonstrasjon som ga mersmak for faget.

– Gjennom geologi har jeg fått mer forståelse for hvordan jorda fungerer, og hvordan stein- og bergarter kan inneholde energikilder, sier Jette Ås Harbo. Etter besøket i Tananger ble hun inspirert til å fortsette med geologifaget.

– Faget forteller oss mye om fornybare energikilder, klima og naturfenomener, slik at vi kan forstå hvordan landskapene er blitt dannet, sier hun.

Betyr videre realfag De seks elevene vi møtte ved Sandnes videregående skole før skoleslutt, har fysikk og matematikk i fagkretsen, i tillegg til fag som geofag, kjemi, IT og engelsk.

Kristian Rosland tar tredje trinnet i fysikk, og han var svært spent på koplingen mellom land og installasjoner offshore i forkant av besøket i Tananger.

– Jeg synes det var relevant å se arbeidsmiljøet, ressursene på data, utstyret og koplingen mellom land og plattformene ute i Nordsjøen, sier han.

Ifølge Bente Espedal, som er avdelingsleder for realfag ved skolen, har bedriftsbesøkene stor betydning for elevenes videre utdanning.

– Vi har gjennomført spørreundersøkelser i etterkant , og da oppgir 80-90 prosent av avgangselevene at

GÅR FOR REALFAG: Fra venstre Kristian Rosland, Jette Ås Harbo, Ingrid Wik Hallaråker, Knut Erland, Marie Wik Skadberg og Anders Svihus har besøkt ConocoPhillips og blitt sikrere på å velge realfaglig utdanning.

besøket har betydning for at de vil utdanne seg innenfor realfag etter videregående, sier Bente Espedal.

IT, fysikk og elektro Marie Wik Skadberg går også på fysikk på tredje året. I tillegg tar hun blant annet matematikk og engelsk.

– Planen min er enten å bli boreingeniør eller ta mastergraden i energi og miljø ved NTNU. ConocoPhillips er helt klart en arbeidsplass jeg kunne ønske meg i framtida, sier Marie Wik Skadberg etter besøket.

– Det var utrolig kjekt å se hvordan oljebransjen styres, og besøket hos ConocoPhillips gjorde at jeg ble enda sikrere på mitt valg av utdanning, sier Knut Erland, som tar IT-fag og fysikk.

Hans plan er å bli elektronigeniør.

Anders Svihus tar geofag og kjemi i tillegg til matematikk og fysikk. Han

planlegger å utdanne seg til petroleumsingeniør etter videregående.

– Etter besøket fikk jeg inntrykk av ConocoPhillips som en spennende arbeidsplass, sier Anders Svihus.

Elev- og studentbesøk Sandnes videregående skole og ConocoPhillips skole har i mange år hatt et samarbeid med den hensikt å gi elevene større innsikt i arbeids- og næringslivet. Målet er også å bedre grunnlaget for å gjøre realistiske utdannings- og yrkesvalg.

Elevene som hver vår og høst besøker ConocoPhillips’ hovedkontor i Tananger, får blant annet se integrerte operasjoner i praksis i selskapets døgnåpne boresenter. Mellom 80 og 90 prosent av elevene oppgir at besøket påvirker deres valg av utdanning. Selskapet tar også imot ingeniørstudenter fra blant annet Universitetet i Stavanger.

ONS 2012

Pionér

23

Gledesspredere Glade korpsmusikere utenfor kontoret til ConocoPhillips.

Janitsjarene toger videre ConocoPhillips har sitt eget janitsjarkorps. Det er et populært innslag i Stavangers 17. maitog – og gleder mange gjennom sine opptredener.

Hildegunn Landa er geofysiker og jobber som brønnplanlegger i ConocoPhillips i Tananger. Der spiller hun også barytonsaxofon i selskapets eget janitsjarkorps, en type musikkorps med treblåsere, messingblåsere og slagverk.

Hun ble med i korpset etter sin første lillejulaften i ConocoPhillips i 2008, da janitsjarkorpset spilte opp til julehøytid i resepsjonsområdet.

– Jeg har spilt korpsmusikk siden skoletida, så jeg tok kontakt og slapp til og med audition for å bli med, forteller Landa.

ConocoPhillips Janitsjar startet for tretti år siden som et velferdstilbud for de ansatte og deres familiemedlemmer.

Spilleevne og interesse for musikk viste det seg å være masse av i selskapet. I dag møter mellom 15 og 25 musikanter opp på øvelsene. Ønsker flere – Alle som har spilt litt i skolekorps, er velkommen til å bli med. Instrumenter kan vi være behjelpelig med, sier trompetist og plattformsjef Arild Kleven.

Han har spilt i korpset i nesten 23 år og har ingen planer om å slutte. Han er ikke unik, tvert imot har tre av medlemmene spilt i korpset siden oppstarten i 1981.

Andre har fortsatt å spille i ConocoPhillips Janitsjar selv etter at de pensjonerte seg eller har sluttet i selskapet.

– De som spiller her, er nesten mer lojale mot korpset enn mot arbeidsgiveren selv, spøker Kleven.

Repertoaret består av alt fra marsjer og filmmusikk til stykker skrevet spesielt for denne typen korps. På besøk under en tirsdagsøvelse før sommeren, fikk vi høre hovedtemaet fra Copacabana-musikalen, flytende gjennomspilt og fyndig dirigert av Geir Illguth. Instrumenteringen besto av tuba, slagverk, xylofon, et par klarinetter, trombone, saksofon, horn og trompeter.

– Vi har en veldig flink dirigent, og nivået er høyt nok til at det låter bra og at vi kan være stolte av oss selv, forteller Arild Kleven og Hildegunn Landa.

Seminarer og konserter Når ConocoPhillips Janitsjar spiller offentlig, stiller både medlemmene og dirigenten opp i ‘uniform’, som er oransje kjeledress og hvit hjelm med selskapets navn og logo. I folketoget på 17. mai i Stavanger vekker de spesielle uniformene oppsikt.

– Vi er veldig synlige, og når jeg forteller om korpset i andre sammenhenger, holder det å si at det er vi

som spiller i kjeledresser på 17. mai. Da vet alle med én gang hvem vi er, sier Hildegunn Landa med et smil.

I fjor reiste korpset til Riga, hvor de spilte opp til feststemning i gamlebyen.

Hvert år har korpset to seminarhelger, og innimellom opptrer de på feiringer og minnemarkeringer. Under 30årsmarkeringen av Alexander L. Kielland-ulykken spilte korpset Våren av Edvard Grieg, en opptreden som ble varmt mottatt.

– ConocoPhillips Janitsjar har mange funksjoner i selskapet vårt, og vi er glade for at vi kan profilere selskapet på en god måte, sier Arild Kleven.

ConocoPhillips Janitsjar spiller utenfor Oljemuseet i Stavanger.

GULYNUDIW ‡ IRWR .MHWLO $OVYLN

SAMSPILL er vürt fortrinn For over 40 ür siden kom Norges første oljeproduksjon i gang œ MYH ,RVÄ ZR MLS[L[ .QLUUVT ZHTZWPSS LY KL[ [PS Ur ZRHW[ ]LYKPLY for over 1858 milliarder kroner fra dette og de andre feltene P ,RVÄ ZR VTYrKL[ 5r MVYILYLKLY ]P KL ULZ[L rYLUL Vi ser framover – og nordover. =P OHY HTIPZQVULY VT r ]VRZL Wr UVYZR ZVRRLS VN MVY[ZH[[ ]¤YL LU U¼RRLSZWPSSLY

ConocoPhillips et av verdens største uavhengige og utvinningsselskaper aktivitet i 30 land.

Hovedkontoret ligger i Houston, Texas. &RQRFR3KLOOLSV er er et av verdens største uavhengige lete-leteog utvinningsselskaper medmed aktivitet i nesten 30 land.

Hovedkontoret ligger i Houston, Texas.

Virksomheten er en en av av de de største størsteutenlandske utenlandskeoperatørene operatørenepü pünorsk norsksokkel. sokkel.

Virksomheteni Norge i Norgeledes ledesfra fraselskapets selskapetskontor kontor i i Tananger Tananger utenfor utenfor Stavanger.

Stavanger. ConocoPhillips ConocoPhillips er Selskapet stĂĽr bak driften av feltene i Ekofisk-omrĂĽdet og har eierandeler i felter som Heidrun, Visund, Oseberg, Grane, Troll, Alvheim og Huldra.

6HOVNDSHW VWnU EDN GULIWHQ DY IHOWHQH L (NRĂ€ VN RPUnGHW RJ KDU HLHUDQGHOHU L IHOWHU VRP +HLGUXQ 9LVXQG 2VHEHUJ *UDQH 7UROO $OYKHLP RJ +XOGUD