Passion & knowledge

Integrerte operasjoner En reise inn i framtiden

passion & knowledge weekly

l

ONS 2010 Illustrasjon: CIA AS

l

» side 4

Framtidens arbeidsform Integrerte operasjoner er ledertrøya til ConocoPhillips. »side 3 Surfer rundt i Ekofisk Henning Lillejord og Mike Herbert bruker 3D-visualisering. »side 5 Steinar Våge i vinden Etter flere utestasjoneringer overtok Steinar Våge ConocoPhillips’ sjefsstol i Tananger i 2007. »side 7 Seismikk med permanente fiberoptiske kabler – et teknologisk nybrottsarbeid. »side 8 ConocoPhillips − langt mer enn Ekofisk Halvparten av selskapets verdiskaping i Norge kommer fra andre steder enn Ekofisk. »side 16

Tegning av det nye bolig- og feltsenteret 2/4 L.

Ekofisk-arbeiderne får ny bolig Seint i 2013 tas plattformen Ekofisk 2/4 L i bruk — et nytt bolig- og feltsenter på Ekofisk. Dette blir Nordsjøens største boligplattform, med en kapasitet på hele 552 senger. Den erstatter de eksisterende boligplattformene på Ekofisksenteret, og blir utformet for å være i bruk ut Ekofisk-feltets levetid.

I tillegg til boligmodulen vil Ekofisk 2/4 L også inneholde en rekke feltsenterfunksjoner og -systemer.

Plattformen blir et senter for telekommunikasjon, og koordineringen av luft- og sjøtransport vil foregå herfra. I tillegg kommer blant annet kontorfasiliteter, to helikopterhangarer, hospital, kantine og rekreasjonsområder. Plattformen blir utstyrt med ti fritt fall-livbåter, og blir mønstringsområde og senter for SAR (search and rescue). Reiser til og fra Ekofisk-senteret vil foregå via den nye plattformen, som vil ha en kapasitet på ikke mindre enn 50 daglige flybevegelser.

Den nye installasjonen vil erstatte flere av de nåværende plattformene på Ekofisk-senteret, blant annet dagens boligplattform 2/4 H, som

Med pasjon for teater I en verden av produksjon og resultater trenger folk en seriøs kulturarena som kan gi sterke opplevelser og skape språk for det som kan være vanskelig. »side 23

populært ble kalt Nordsjøens Hilton da den ble tatt i bruk i 1978.

Bygging i høst Byggearbeidet på den nye plattformen starter til høsten. Understellet og en brostøtte vil bli bygd i Norge.

Arbeidet skal utføres av Aker Verdal og omfatter prosjektering, innkjøp, konstruksjon og plassering av stålunderstellet, brostøtten og pælene på lekter. Forberedelsene er godt i gang, men selve fabrikasjon i Verdal starter i november. Etter planen skal understellet og brostøtten være klar til overlevering våren 2012.

Dette blir det åttende og niende stålunderstellet som Aker Verdal leverer i Ekofisk-området. 2

»

Arne Nøst

2 Passion & knowledge weekly 26.06.2010

Leder Ekofisk-arbeiderne får ny bolig »

fortsettelse fra side 1

40 nye år ConocoPhillips’ viktigste bidrag i Norge er å forvalte ressurser og skape verdier til det beste for selskapet og for fellesskapet. Dette gjør vi både som operatør i Ekofisk-området og på de feltene der vi er en aktiv medeier.

På Ekofisk står vi nå overfor en ny fase med oppgaver på tre hovedområder; erstatning av infrastruktur, flere brønner og fjerning av gamle plattformer for en langsiktig og sikker drift i Norge.

I skrivende stund har vi bak oss en tre ukers vedlikeholdsnedstenging av feltene i Ekofiskområdet og ved råoljeterminalen i Teesside.

117.000 arbeidstimer uten skader og alvorlige hendelser. Vi må fortsette å forberede oss like systematisk i alle jobbsituasjoner og demonstrere vår evne til å oppnå gode HMSresultater og effektiv drift.

Tidligere i år startet vi vanninnsprøyting fra den ubemannede havbunnsinstallasjonen Ekofisk 2/4 VA. Dette er vår første installasjon som er fjernstyrt fra land.

Nå har vi også lagt 240 km fiberoptiske kabler ned i havbunnen over Ekofisk-feltet. Dette er verdens første permanente fiberoptiske feltinnsamlingssystem for seismikk.

Dette vil hjelpe oss til å forstå endringene i reservoaret over tid, slik at vi produserer fra de beste oljesonene.

Neste fase er nytt feltsenter og boligplattform, som vil være klar i 2013. Dette er allerede under bygging og vil innebære betydelige leveranser fra norsk industri.

I tillegg jobber vi med planer for videreutvikling av Eldfisk og sørlige del av Ekofisk.

Forslag til program for konsekvensutredning har vært på høring, men mye arbeid gjenstår før disse to mulighetene kommer til eventuell investeringsbeslutninger og myndighetsgodkjenning.

Parallelt pågår fjerning av i alt ni gamle installasjoner. Fra plattformfjerningen startet i 2008 og fram til 2013, skal 120.000 tonn stål fjernes fra Ekofisk-området og sendes til resirkulering på land. En omfattende jobb som krever samme sterke fokus på sikkerhet og miljø, og et område med muligheter for nye ideer og ny teknologi.

Samtidig som vi jobber med eksisterende portefølje, både egne felt og de feltene vi har eierandeler i, har vi ambisjoner om nye operatørskap og nye funn. Vi vil gjerne være med og videreutvikle norsk sokkel og dermed bidra til fortsatt verdiskaping, til beste for alle.

Ansvarlig utgiver: ConocoPhillips Norge Ekofiskveien 35, Postboks 3, N-4064 Stavanger Telefon: +47 52 02 00 00 E-post: contact@conocophillips.com Redaksjonelt arbeid: ConocoPhillips’ avdeling for kommunikasjon og myndighetskontakt Nyhetstjenesten AS Foto: Kjetil Alsvik Design: Kim Hansen for Drivkraft Trykk: Olsson AS

2/4 L vil bli tilknyttet Ekofisk-senteret med bro til 2/4 M, helt øverst til venstre på bildet.

«

fortsettelse fra side 1 Verftet stod også for arbeidet med overbygningen på Ekofisk 2/4 H og en hjelpemodul for Ekofisk 2/4 J. Singapore Mens plattformbeina bygges på hjemmebane, blir overbygget bygd langt hjemmefra, nærmere bestemt ved SMOE-verftet i Singapore. Oppdraget innebærer ingeniørtjenester, materialanskaffelser og konstruksjon av overbygg og broer.

Det innledende engineering-arbeidet blir utført i Norge, mens selve byggearbeidet i Singapore starter i løpet av høsten.

Ferdigstilling og installering av overbygg og broer ved Ekofisk-senteret vil skje i andre halvår i 2013. Verftet har også tidligere bygget offshoreinstallasjoner for ConocoPhillips, blant annet til Bohai-feltet i Kina og Kerisi-feltet i Indonesia.

40 nye år – Begge de to store byggeoppdragene ble tildelt etter internasjonale anbudskonkurranser, og kontraktene ble gitt til de mest konkuransedyktige anbyderne, sier administrerende direktør Steinar Våge. Han er glad for at planene om ny boligplattform og feltsenter er godkjent, og at viktige deler av infrastrukturen nå erstattes med en tidshorisont på 40 nye års drift i Ekofisk-området.

– Nå ser vi fram til å komme i gang med byggingen – og ikke minst til å kunne få den nye installasjonen på plass for å kunne ta den i bruk i andre halvår av 2013, sier Våge.

Fakta om 2/4 L Plattformen vil være lokalisert sørøst på Ekofisk-senteret med broforbindelse til brønnhodeplattformen 2/4 M. - Høyde: 110 meter (understell) + 60 meter overbygg (uten helikopterdekk) - 552 enkeltlugarer - 75 kontorarbeidsplasser - Innvendige gulvarealer 15.000 m2 - To helikopterhangarer, helikopterdekk med kapasitet til 50 daglige flybevegelser - 10 fritt fall-livbåter - En rekke hjelpesystemer på plattformen, for blant tilførsel av brannvann, ferskvann og luft til Ekofisk-senteret og nødgeneratorer.

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 3

Integrerte operasjoner

Jakter på framtidens arbeidsform Integrerte operasjoner er ledertrøya til ConocoPhillips i jakten på økt sikkerhet, effektiv samhandling, smarte løsninger og optimal drift i Nordsjøen.

Trodde du at nyvinningene var overstått etter 40 år med oljeutvinning i Nordsjøen? Da tar du grundig feil. Siden åpningen av boresenteret på land i Tananger i 2002, har ConocoPhillips i Norge fått nysgjerrige blikk fra hele verden på grunn av den målbevisste satsingen på integrerte operasjoner (IO) og stadig nye sentre. Det handler om å utvikle en driftsmodell som er mest mulig forutsigbar, og som samtidig åpner for kontinuerlig forbedring. Modellen er både enkel og komplisert, og kan kort oppsummeres som tettere samhandling – mellom mennesker, systemer, teknologi og geografi.

Vilje og evne – Vi viser vei gjennom vår evne og vilje til å ta teknologien i bruk.

Denne viljen er en del av oss – den er vår pionérånd, forteller Brage Sandstad. Som driftsdirektør i Norge er han primus motor for innføring og videreutvikling av IO i selskapet.

– Mange synes kanskje det kan være vanskelig å fatte hva som ligger i begrepet, fordi forskjellige selskaper og enkeltpersoner legger ulik betydning i det, legger han til, og understreker at integrering er nøkkelordet.

Brage Sandstad Mange sentre Det innebærer blant annet å integrere aktivitetene på land og i havet og ulike funksjonsgrupper på land. Det betyr også samhandling mellom ConocoPhillips og alle leverandørene av varer og tjenester.

– IO er ikke noe vi innfører i tillegg til vår daglige arbeid, nei, dette er selve måten vi jobber på. Hele vår driftsfilosofi bygger på prinsippene om integrering, understreker Sandstad. – Dette er sunn fornuft i praksis. Vi integrerer mennesker, og vi endrer og forbedrer arbeidsprosesser – gjennom bruk av teknologi.

Den mest synlige delen av IO er de mange sentrene ved kontoret i Tananger. Siden 2002 er det kommet opp sentre for blant annet boring, produksjonsoptimalisering,

Samarbeid mellom ulike faggrupper og utstrakt bruk av teknologi er viktige stikkord i integrerte operasjoner. integrert planlegging, logistikk, brønnintegritet, brønnservice – og nå i år det første kontrollrommet på land. I dag har ConocoPhillips sju egne IO-sentre, og to prosjektsentre.

Disse sentrene er arenaene der integreringen finner sted, ikke bare blant de ulike faggruppene internt, men også med offshore så vel som leverandører verden rundt. IO er blitt et viktig middel for å få til en ny driftsmodell.

Proaktiv driftsmodell – Den modellen vi innfører er mer forutsigbar og proaktiv, ikke reaktiv som tidligere. Ambisjonen er ikke bare å kunne forstå hva som har skjedd før eller skjer nå, men å kunne forutse hva som vil skje i framtiden, ja, selv det uventede, slår Sandstad fast.

Integrerte operasjoner har vist seg å være en effektiv strategi, enten utfordringen er bedre menneskelig kommunikasjon, høyere driftsregularitet, mer effektive arbeidsutførelse eller skreddersydd logistikk. I mai bidro integrerte operasjoner også til å bryte en stor barriere for offshorenæringen.

Vanninnsprøyting foregår nå fra havbunnen, og det hele styres fra et kontrollsenter på land. (Mer om Ekofisk 2/4 VA på side 6.)

Mellom hovedkontoret i Tananger og Ekofisk-feltet i Nordsjøen bruker ConocoPhillips en fiberoptisk kabel med stor kapasitet for dataoverføring. Dermed kan ulike faggrupper på land og offshore holde videokonferanser, og logistikksenteret på land får sanntids animering av satellittinformasjon og radarbilder fra båttrafikken. I tillegg bruker offshore-personellet videokameraer.

Sammen med en bærbar PDAdatamaskin sikrer dette full støtte fra land til å løse tekniske problemer offshore.

– Integrering behøver ikke være

vanskelig, det handler om å ta ting i bruk, understreker Brage Sandstad.

Blant hovedformålene med integrerte operasjoner er å bedre sikkerheten og sikre en optimal produksjon, uten at noe uforutsett skal komme i veien. Hele tiden skal ConocoPhillips holde orden på ca.

70.000 små og store aktiviteter, i tillegg til statusrapporter fra over 30.000 datapunkter. God integrasjon og koordinering må til for at dette skal gå knirkefritt.

– Ambisjonen vår er å forbedre ytelsene våre gjennom hele driftsfasen – og aller viktigst er det å forbedre sikkerhetsresultatene.

Forbedret planlegging, kommunika sjon, samarbeid og beslutningstaking, alt dette danner grunnlaget for topp HMS-resultater, sier Sandstad.

Bunnlinjen Han får ofte spørsmål om IO faktisk har innvirkning på bunnlinjen; om det er noe substans i det.

– Vi har sett forbedringer over hele linjen, men la meg gi et par eksempler. Ved å innføre nye verktøy for integrert planlegging, har vi kunnet overføre alle planleggingsaktiviteter til land. Vi har forbedret vedlikeholdseffektiviteten med ti prosent. Det tilsvarer 75 offshorestillinger, sier han.

Et annet eksempel er at produksjonen er mer stabil, og det er færre nedstenginger. Gevinsten over tid er 2000 fat i døgnet.

Forsyningsbåttjenesten har blitt betraktelig mer effektiv ved å legge koordineringen til sentrene på land.

I dag sendes det ut mer last enn tidligere, men det skjer mer effektivt enn før grunnet god planlegging og koordinering. Gjennom dette og andre tiltak har man kunnet redusere flåten med ett skip og helt sluttet med såkalt ’spot charter’.

Integrerte operasjoner Dette viser godt igjen på bunnlinjen.

Ny arbeidsform der mennesker og data-systemer kommuniserer i sanntid mellom onshore og offshore via fiberoptiske kabler og mellom forskjellige steder i verden.

ConocoPhillips har sju driftssentre med hvert sitt ansvarsområde, noe som gjør selskapet ledende innen oljebransjen i Norge og internasjonalt.

Ta bare en enkelt ting som videokonferanser. De bidrar til å spare tid og reisekostnader.

– En oversikt viser at vi har kunnet halvere reisingen. Ekspertene kan ofte bli igjen på land og via moderne kommunikasjonsmidler betjene flere plattformer samtidig, forklarer Sandstad.

Verdiskaping Produksjon, oppetid og effektivitet er enkle indikatorer som lett kan overføres til bunnlinjen. Imidlertid er det interessant å se gode resultater også på områder som ikke så lett kan tallfestes i kroner og øre – slik som bedre kommunikasjon, større beslutningsdyktighet og kapasitet i organisasjonen.

Sandstad synes det er interessant å se hvordan samhandlingen og kommunikasjonen mellom land og hav, mellom ulike faggrupper og mellom ConocoPhillips og leverandørselskapene forbedres når man river ned funksjonelle barrierer og samler folk i driftssentrene på land. Ved å utføre oppgaver på land, får vi økt kapasiteten til det tekniske personellet.

– Slik vi ser det er IO absolutt et verktøy for økt verdiskaping, og det er samtidig ett at våre smarteste verktøy for å redusere kostnadene, avslutter driftsdirektør Brage Sandstad.

4 Passion & knowledge weekly 26.06.2010

Tredimensjonale tverrsnitt av reservoaret viser hvor olje og vann befinner seg – og gjør brønnplasseringene mer treffsikre.

– Du må komme ut igjen og høre om de andre sentrene! sier Ole Klingsheim når journalisten til slutt må ta farvel etter halvannen time med sprutende blekk og et stadig mer engasjert intervjuobjekt.

Klingsheim er direktør for integrerte operasjoner og har i løpet av de seks-sju siste årene fått hele ni hjertebarn, i form av ulike sentre for integrerte operasjoner. Enten vi snakker om senteret for brønnintegritet eller senteret for logistikk, har Klingsheim kunnskap ned til minste detalj. Han har blant annet bakgrunn som plattformsjef på Eldfisk, men også som chipdesigner av integrerte kretser og som IT-direktør i ConocoPhillips.

– Dette selskapet byr på de største utviklingsmulighetene, og jeg stortrives med å jobbe i bredden, forteller Klingsheim.

Ole Klingsheim

En reise inn i framtiden Med sju sentre for integrerte operasjoner ligger ConocoPhillips et godt stykke foran konkurrentene – men ikke bare når det gjelder effektiv produksjon.

Vil ta signalene De som jobber med å utvikle integrerte operasjoner, bør ha et bredt engasjement og være forberedt på å jobbe med vidt forskjellige fagentusiaster på en rekke felt. Integrering betyr nettopp å innpasse eller innlemme mennesker, fag og teknologier i et hele. Som driftsmodell er integrerte operasjoner epokegjørende; fra å jobbe reaktivt med problemstillinger etter hvert som de oppstår, jobber ConocoPhillips nå i forkant av utfordringene.

Ved å dele kunnskap og informasjon på tvers av organisasjonen, kan de best egnede løsningene til enhver tid anvendes på rett sted – til rett tid.

– Vi vil være proaktive og forutsigbare, noe som betyr at vi tar signalene, sier Klingsheim.

Mennesker og systemer Mens en rekke operatørselskaper etter hvert har forstått at integrerte operasjoner er framtidens driftsmodell, har ConocoPhillips aktivt satt modellen i drift.

De som jobber ved senteret for brønnintegritet, er et eksempel på dette. Døgnet rundt sitter de med

sanntidsdata fra Ekofisk og beregner hvor mye som kan produseres uten at det går ut over regulariteten, eller den jevne produksjonen.

– Brønnintegritet handler om å holde hydrokarbonene innenfor et lukket system som er fullstendig intakt.

Ellers vil olje og gass, som står under trykk, slippe ut i omgivelsene. For å holde alt på plass samtidig som hydrokarbonene strømmer ut av reservoaret, bruker vi begrepene sikker drift og teknisk tilstand. Det første handler menneskene, og det andre handler om systemene, forklarer Klingsheim.

Mens menneskene må forstå mekanikken og termodynamikken for å regulere brønnstrømmen, må systemet være intakt fra nederste forsegling rundt borestrengen til øverste ventil på plattformen. I en brønn som er flere tusen meter dyp, er dette ingen lek.

– Det handler hele tiden om å forutse trender ut fra alle målepunktene, sier Klingsheim.

HMS og regularitet som hånd i hanske To viktige hensyn er regularitet og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Ifølge Klingsheim ligger det en helt grunnleggende erkjennelse i å integrere disse hensynene.

– God regularitet og god HMS passer sammen som hånd i hanske, sier Ole Klingsheim.

De to sentrene for logistikk, som ligger i ConocoPhillips’ hovedkontor i Tananger, er gode eksempler på sammenhengen mellom HMS og effektiv ressursutnyttelse.

På senteret for skipstrafikk har mellom to og fire personer alltid fullt overblikk over skipstrafikken mellom Ekofisk-området og land. Hver gang et skip nærmer seg en installasjon, har logistikkfolkene fullt overblikk på store lcd-skjermer i kontrollrommet i Tananger. Disse bildene er animerte 3D-figurer i høy oppløsning, som vises i sanntid ved hjelp av radar- og satellittdata.

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 5

Integrerte operasjoner

Surfer rundt i Ekofisk Henning Lillejord og Mike Herbert bruker 3D-visualisering for å oppnå en høyere enhet mellom mennesker og teknologi i ConocoPhillips.

– Vi surfer og flyter rundt i Ekofisk, og alle sier at wow-faktoren er høy, forteller Henning Lillejord. Han er IT-prosjektleder bak en del av dataverktøyene til de integrerte operasjonene i ConocoPhillips.

Flaggskipet heter Vispo3D, og er en visualiseringsportal hvor fagfolk på land kan overvåke og koordinere det meste som skjer ute på Ekofisk-feltet og på skipsrutene inn til hovedkontoret i Tananger.

Animasjonen av båttrafikken som kommer inn til land, er basert på sanntidsdata fra båtenes GPS (Global Positioning System) og AIS-systemer (Automatic Identification System).

– Ved å legge til blant annet værvarsler og marsjhastigheter på båtene, kan vi levere ganske nøyaktige ankomsttider til feltet. Dette hjelper til med å optimalisere vare- og utstyrsstrømmen til prosjekter og driften av feltet, sier Lillejord.

Han utfører ikke selv programmeringsjobben, men sørger for at de digitale verktøyene til enhver tid passer perfekt for menneskene som skal bruke dem og funksjonene de skal utføre. Når mange faggrupper

skal jobbe sammen om oppgavene, er dette en komplisert oppgave.

– 3D-strategien til ConocoPhillips har bare så vidt begynt, konstaterer Lillejord. Han understreker at teknologien i seg selv ikke er viktig, men at den gjør det mulig for menneskene å jobbe smartere, løse utfordringer på en bedre måte og samtidig øke sikkerheten.

Realiserer drømmen Mike Herbert er en av de mange entusiastene som jobber i ConcoPhillips. Tidligere jobbet han innenfor boring, og som gammel fagmann i geovitenskap og oseanografi, bruker han fritiden sin til å reise verden rundt med fotoapparat.

– Min filosofi er å leve livet mens jeg kan, i stedet for å se fram mot pensjonsalderen, sier Herbert.

For noen år siden ble kona alvorlig syk. Da skjønte Herbert at livet handler om forandringer, og at det må oppleves hele tiden.

Derfor begynte han å realisere sine drømmer, ikke bare på fritida, men også på jobben.

– Fordi vi har det så godt, blir vi opptatt av å stirre på de eksisterende arbeidsoppgavene våre.

Dette gjør det vanskelig å oppdage nye og geniale idéer, sier Herbert.

For et par år siden meldte han seg frivillig til ConocoPhillips’ arbeidsgruppe for ny teknologi og integrerte operasjoner. Med sin lidenskap for teknologi og menneskelig utfoldelse passet rollen perfekt for Herbert.

Henning Lillejord og Mike Herbert.

– Jeg har problemer med alle de menneskene som ikke vil ta et steg ut av sin egen trygge sone og prøve noe nytt, sier han.

Samhandling er nøkkelen Alle som har jobbet med eksperter, vet at de bruker vidt forskjellige begreper og fagspråk, noe som gjør det vanskelig å kommunisere.

ConocoPhillips har oppdaget og tilegnet seg noen sentrale prinsipper for at kommunikasjonen allikevel skal gli smertefritt.

– Vårt prinsipp for å forstå andre er å bruke visualisering, forteller Mike Herbert. Han forklarer den enkle, men geniale idéen ved hjelp av et naturlig fenomen. Da han flyttet til

Både sanntidsdata og historiske data brukes for å visualisere aktivitetene i reservoaret – og for å kvalitetssikre operasjonene som til enhver tid pågår.

Norge for 30 år siden, dro Herbert til Nord-Norge for å se på nordlyset.

– Mange mennesker har aldri sett nordlyset flamme over himmelen i april, men alle som ser det, vil bli fascinert, sier han entusiastisk.

Nå arbeider han for at hele ConocoPhillips-staben skal bli fascinert av gode visualiseringer.

– Visualiseringen av arbeidet vårt skal være høyoppløselig, slik at bildene ligger nærmest mulig virkeligheten. På denne måten kan selv sjefene se og forstå hva som foregår, enten det er skip som legger til kai i Tananger eller oljeriggene ute på Ekofisk, smiler Herbert.

6 Passion & knowledge weekly 26.06.2010

Integrerte operasjoner

Ekofisk 2/4 VA drives fra Tananger For første gang drives en ConocoPhillipsinstallasjon på norsk sokkel fra land.

Oljedirektør Bente Nyland åpnet det nye kontrollsenteret for vanninnsprøyting fra havbunnsinstallasjonen Ekofisk 2/4 VA i mai.

Prosesstekniker Ole Gunnar Skjeggestad ved det nye driftssenteret i Tananger forteller om fullt vanntrykk i brønn nummer én og fire. Ekofisk 2/4 VA er i produksjon – før tiden og under budsjett.

– Dette er et viktig skritt for økt utvinning, som er ett av satsingsområdene for norsk sokkel. Det er et resultat av vågale skritt som ble tatt da en vedtok å prøve ut vanninnsprøyting på Ekofisk i 1983, og er en stor milepæl for arbeidet for lenger levetid for Ekofisk, sa oljedirektør Bente Nyland ved åpningen.

Nytt på Ekofisk Åpningen markerer to unike skritt: Dette er den første installasjonen på Ekofisk som fjernstyres fra land.

Det er også første gang en enhet for vanninnsprøyting er installert på havbunnen i Ekofisk-området.

– Erfaringene vi nå høster med å ta integrerte operasjoner ett skritt lenger har stort potensial også for andre deler av selskapet, sier driftsdirektør Brage Sandstad.

Vil påvirke framtiden – Nå har vi tatt driftsmodellen vår ett skritt videre, for å bli enda bedre og mer forutsigbare, sier Brage Sandstad, driftsdirektør i Norge.

Modell av brønnrammen som står på sjøbunnen på Ekofisk.

Ekofisk 2/4 VA har en kapasitet på 120.000 fat vann i døgnet, fra åtte brønner som hver har en maksimal kapasitet på 30.000 fat per dag.

Vannet sprøytes inn under høyt trykk ved brønnhodet, vel 70 meter under havoverflaten. Den inngår i et system for vanninnsprøyting der den mottar vann i rørledning fra tre pumper på Ekofisk 2/4 K og fire på Eldfisk 2/7 E. Totalt rundt 600.000 fat vann i døgnet sprøytes ned i reservoarene på Ekofisk, Eldfisk og Tor for å holde trykket oppe.

Vanninnsprøyting fra en egen plattform startet allerede i 1987 med Ekofisk 2/4 K, og vaninnsprøyting er i dag den enkeltfaktor som bidrar mest til økt utvinningsgrad på Ekofisk.

Drift fra land Det er den 12-tommer store rørledningen fra Ekofisk 2/4 K til 2/4 W som er forlenget med en fleksibel del på rundt 1200 meter. En høyhastighets fiberoptisk ‘navlestreng’ med strømforsyning, servicelinjer og kabler for dataoverføring, går til 2/4 M og derfra videre til Tananger. Det er denne

som gjør det mulig å drive Ekofisk 2/4 VA fra land.

– Vi er her hele døgnet, vi, og har like god kontroll med prosessen som om vi var offshore, forsikrer Ole Gunnar Skjeggestad. Han er en av dem som står for den daglige driften av prosessene ved havbunnsinstallasjonen fra driftssenteret (OOC) i Tananger.

Godt prosjekt − Dette har vært nok et godt prosjekt, fortsetter integrasjonsdirektør Geir Hjelmeland.

– Brønnene er boret med rekordfart og hele prosjektet er satt i drift tidligere enn planlagt og under budsjett. Den oppjekkbare riggen Mærsk Innovator har installert og klargjort bunnramme, manifolder, ventiltrær og alt annet utstyr på dekk – for så å løfte det på plass på havbunnen. Det er brukt ubemannede undervannsroboter (ROV) i installasjonsarbeidet, og hele prosessen er gjort uten dykkere i havet.

Ekofisk 2/4 VA er den første undervannsinstallasjonen på Ekofisk etter

den tidlige produksjonen i 1971 med Gulftide. Ekofisk har tradisjonelt hatt plattformer med stålunderstell stående på havbunnen på grunn av beskjeden dybde. Brønner for vanninnsprøytning krever normalt mindre vedlikehold og mindre tilsyn enn vanlige produksjonsbrønner.

– Ved større vedlikeholdsjobber må vi imidlertid leie inn en rigg for å komme over brønnene. Men samlet gir denne løsningen rimeligere og sikrere drift enn alternativene, fortsetter Geir Hjelmeland.

Prosjekt for framtiden – Dette prosjektet har gått svært bra – og er et viktig ledd i flere prosjekter som vi jobber med for å videreutvikle Ekofisk-området.

Det er et bevis på vårt engasjement for å forvalte ressursene og øke verdiskapningen i Ekofisk-området gjennom innovative løsninger både i utbyggings- og driftsfasen. Dette er et viktig steg i retning av å realisere vår langsiktige målsetning om ’Produksjon fra Ekofisk-området de neste 40 årene,’ oppsummerer administrerende direktør Steinar Våge.

ConocoPhillips har de siste årene utviklet konseptet integrerte operasjoner til å omfatte stadig nye områder, nå også kontrollromsfunksjonene for undervannsinstallasjonen Ekofisk 2/4 VA, nytt senter for helse, miljø og sikkerhet og for brønnintegritet. Så langt har integrerte operasjoner vært vellykket og kan vise til store forbedringer.

Forutsi – Drivkraften er kontinuerlig forbedring, og nå ønsker vi å bruke mer tid og krefter på å påvirke framtiden.

Vi ønsker å forutsi hva som skal skje, kommer til å skje og bør skje framover, for å få en sikker og optimal drift, forklarer Sandstad.

Forutsigbarhet handler om å styre alt som fremmer sikkerhet, driftsregularitet og effektiv produksjon enda bedre. Ønsket er også å hente tidlig informasjon for å kunne forutsi og stanse uønskede situasjoner før de oppstår, for å unngå dyre produksjonsstanser eller unødvendige reparasjoner.

Sanntidsdata Ett av de unike elementene er at medarbeiderne nå kan jobbe sammen med sanntidsdata. Dét gir et godt samarbeidsklima og effektiv kommunikasjon, som igjen gir bedre beslutninger.

Kristin Pettersen er leder for produksjonsoptimalisering, som er en sentral oppgave innen integrerte operasjoner. Her sammen med Brage Sandstad.

– Integrerte operasjoner er blitt ett av fundamentene for driften vår nå. Da kan vi også ta sikkerheten til et nytt nivå, avslutter han.

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 7

Tett på STEINAR VÅGE Bakgrunn − Jeg vokste opp på Vågsøy i Sogn og Fjordane. Min far drev banklinefiske, og jeg hadde sommerjobb på fiskebåt vest av Shetland og utenfor Lofoten. Etter fire dager var jeg kurert for sjøsyke.

Utdanning og jobb − Jeg er utdannet reservoaringeniør fra Universitetet i Stavanger. Jeg har jobbet i selskapet siden 1988 og hatt en rekke stillinger både i Norge og internasjonalt. Blant annet var jeg fem år ved Phillips’ hovedkontor i Bartlesville, Oklahoma, og to år ved Aberdeen-kontoret. Da jeg kom tilbake til Norge i 2007, hadde jeg vært tre år i Venezuela som sjef for selskapets tungoljeprosjekter der.

Familie − Jeg er gift med Merete, og vi har tre sønner på 14, 16 og 17 år. Mine foreldre bor fortsatt i Vågsøy, mens mine to søstre bor i Oslo og min bror i Tyskland.

Tid til hobbyer − Jeg har alltid vært fysisk aktiv og drevet mye med både fotball og volleyball, men nå blir det gjerne en løpetur eller en økt i treningsrommet isteden – eller en runde på golfbanen.

Bøker og film − Sist leste bok var ’Frelseren’ av Jo Nesbø. Men lesing betyr ferie; jeg klarer ikke lese bare noen sider om gangen – det må gjøres i ett jafs. Siste filmopplevelser? Det blir mest kinoopplevelser sammen med guttene våre; filmtitlene er litt verre å huske…

Gode ferieopplevelser − Sjø er et stikkord for gode fritidsopplevelser. Det første jeg gjør når jeg kommer til Vågsøy, er å dra ut på sjøen med krabbeteine og line. Da går jeg rett i hvilemodus.

Steinar Våge i vinden Etter flere utestasjoneringer overtok Steinar Våge ConocoPhillips’ sjefsstol i Tananger i 2007. Senere har han satt seg i flere ’stoler’; han er styreleder for Oljeindustriens Landsforening (OLF) og leder for ONS konferansekomité. En mann med stor arbeidskapasitet, med andre ord.

Hva er det så som driver Steinar Våge, hans ’passion’ eller lidenskap, så og si? − Jeg er opptatt av å ta tak i ting som vil bety noe på lang sikt. I 2009 feiret vi at det var 40 år siden funnet av Ekofisk − og dermed også Norges første 40 år som oljenasjon.

Nå ser vi framover mot de neste 40 årene på Ekofisk og tar de nødvendige grepene for å forberede oss på dette, sier han. − Vi har en god drift på vår nåværende portefølje.

Desto viktigere er det å bygge for

framtiden og ha fokus på de gjenværende mulighetene og ressursene og på det som ikke er kommet i produksjon.

Ifølge Oljedirektoratet er cirka 38 prosent av de samlede ressursene på norsk sokkel produsert. Ingen andre land i verden får mer olje ut av sine felt til havs enn Norge.

Likevel vil over halvparten av oljen bli liggende igjen når feltene blir stengt ned.

Kompetansebehov − Det er viktig å ha fokus på å videreutvikle eksisterende felt der infrastrukturen er på plass.

Det som driver industrien er å ha en kostnadseffektiv og sikker drift, og vi må opprettholde aktivitetsnivået for å holde på kompetansen som trengs for å utnytte ressursgrunnlaget, sier Våge. − Hvis aktiviteten går ned, forvitrer den kompetansen bransjen trenger for å kunne opprettholde god verdiskaping på sokkelen. Som industri er vi satt til å forvalte nasjonale ressurser. Norsk sokkel er moden, men vi må ikke glemme at bare litt over en tredjedel av de kartlagte ressursene er tatt ut – og

at cirka en tredjedel av ressursene i bakken fortsatt ikke er kartlagt.

Det er derfor viktig at norsk sokkel videreutvikles og at det også gis tilgang til nye arealer, sier han.

OLF ønsker klimafond Verden vil trenge olje og gass i mange år framover. Selv om 20 år er det forventet at fornybare energikilder bidrar med mindre enn fem prosent av den totale energimiksen.

Norsk olje- og gassindustri har gjennom OLF i flere år jobbet kontinuerlig for å få på plass klimatiltak som monner, og en samlet industri ønsker å opprette et klimafond. − Vi mener at det vil bidra til at vi kommer videre i klimadiskusjonen. Tenker vi CO2 per produsert fat, ligger Norge best an i verden, men vi kan fortsatt bli bedre, og vi vil at pengene industrien betaler i miljøavgifter skal komme miljøet til gode. Et fond hvor pengene går direkte til klimatiltak er mye bedre enn at pengene forsvinner i statskassen, sier Steinar Våge og viser til en rapport fra CICERO Senter for klimaforskning, der det påpekes at

et fond gir helt andre muligheter for langsiktig satsing på utvikling av klimateknologi, enn om man bare betaler avgift. Olje- og gassindustriens årlige økonomiske bidrag kan bli på to milliarder kroner, ved at CO2- avgiften kanaliseres inn i et klimafond.

Pengene bør brukes der de gir størst utslippsreduksjoner.

Fondet vil dermed kunne bidra til å nå målsettingen i Klimaforliket.

ONS som utstillingsvindu Steinar Våge er leder for konferansekomitéen for ONS 2010 – og er svært fornøyd med årets program. − ONS er et viktig utstillingsvindu for Stavanger og Rogaland – ja, for norsk industri generelt. Og det har vært både lærerikt og kjekt å være med på å få på plass gode og relevante temaer for industrien.

Det har også vært viktig å satse på temaer og aktiviteter som er interessante for studenter og nyansatte, slik at vi får vist hvor utrolig fascinerende bransjen vår er.

Allsidige karrierer, internasjonale muligheter og relasjoner til folk i hele verden, er bare noen av stikkordene, sier han.

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 8

Seismikk med permanente fiberoptiske kabler – et teknologisk nybrottsarbeid Det utføres nå enda mer teknologisk nybrottsarbeid i Nordsjøen.

240 kilometer med fiberoptikk graves permanent ned i havbunnen for å samle inn seismikk fra Ekofisk-feltet.

Når arbeidet er ferdig, vil dette være det første permanente fiberoptiske feltinnsamlingssystemet for seismikk i verden.

ConocoPhillips installerer nå 240 kilometer seismikkabler med 4000 sensorer i havbunnen. Systemet, kjent som Ekofisk Life of Field Seismic (LoFS), er laget for å bedre evnen til å lokalisere lommer av verdifull olje.

Seismikkdata fra permanente kabler gir bedre beskrivelser av hvordan hydrokarboner, vann og sprekker oppfører seg 3000 meter under havbunnen i Nordsjøen, enn tradisjonelle innsamlingsmetoder.

Teknologien Teknologien er basert på å fange opp lydbølger som reflekteres fra reservoaret. 4000 sensorer er plassert med 50 meters mellomrom på den fiberoptiske kabelen.

Disse fanger opp lydbølgene.

Kablene graves ned i havbunnen over hele reservoaret med 300 meters mellomrom.

– Med LoFS får vi klarere bilder av reservoaret og bedre forståelse av hva som skjer der nede. Det er litt som en lege som får en bedre ultralyd til å undersøke pasienten.

Med disse bildene kan vi få større nøyaktighet i forvaltningen av ressursene, sier geofysiker og leder for LoFS Subsurface Team, Per Gunnar Folstad.

Drivkraften bak prosjektet er bedre utnyttelse av ressursene.

Vann sprøytes inn i reservoaret for å opprettholde brønntrykket og presse oljen fram mot produserende brønner. Etter hvert som mer vann sprøytes inn blir det vanskeligere å finne de gjenværende oljesonene.

LoFS-systemet kan bidra til å kartlegge disse.

Heldigvis fører vanninnsprøytingen til små endringer i reservoaret.

Disse kan oppdages gjennom seismikk med høy kvalitet og avansert seismikkbehandling.

Det permanente LoFS-systemet på havbunnen kan gi slik informasjon, fordi kablene ikke beveger seg og sensorene ligger på plass på havbunnen.

Seismikk ’on demand’ Ved å skyte seismikk så ofte som hver sjette måned, kan man skape en film av hvordan væskene beveger

Mangler bilde

generere seismikksignalene somplukkes opp av LoFS-systemet på havbunnen. Løsningen bruker en modul på størrelse med en container som seismikkilde, og modulen Tananger posisjoneres på et forsyningsskip som allerede er på Ekofisk.

Dette reduserer kostnader og øker sikkerheten i operasjonen, ettersom skipet som brukes allerede kjenner Ekofisk godt.

Hele systemet med seismikkabler er forbundet med LoFS instrumentmodulen på Ekofisk 2/4 M-plattformen. Data som tas i mot her blir sendt rett til Tananger for kvalitetskontroll og behandling.

De fiberoptiske kablene dekker hele Ekofisk-reservoaret, som strekker seg over et område på 10 x 5 kilometer. seg. Dette er svært nyttig for å vite nøyaktig hvor man skal bore nye brønner. Denne teknikken med å skyte flere seismikkundersøkelser for å skape bilder av endringer i reservoaret over tid, kalles firedimensjonal (4-D) seismikk.

Ett av kjennetegnene ved Ekofiskfeltet er ’gasskyen’ som ligger i lagene over reservoaret.

Tradisjonselt har det vært vanskelig å få fram seismikkdata under disse gassførende lagene.

– Med den nye datainnsamlingsmetoden har vi stor tro på at vi også vil få bedre bilder av disse områdene, sier Folstad.

– Det leder til nye muligheter for å plassere produksjonsbrønner og bedre utvinningsgraden fra reservoaret, sier han.

Installering 2. april, nesten ett år etter at fabrikasjonen av det høyteknologiske fiberoptiske systemet startet, satte det tungt lastede spesialfartøyet Volantis nesen ut mot havet for å starte installeringen av systemet på feltet.

Planen er å ferdigstille installasjonen av kabelsystemet i august/ september 2010. Kablene legges i grøfter på rundt halvannen meter under havbunnen. Til dette arbeidet brukes verdens største grøftemaskin av sitt slag, UT1. Etter hvert som kabelen legges ned, fyller grøftemaskinen igjen grøftene, i tillegg til det som fylles naturlig av undervannsstrømmer som legger sedimenter i grøftene. Dermed får kablene og sensorene et fullstendig beskyttelseslag.

Steindumping Etter nesten 40 år med produksjon har Ekofisk-feltet en kompleks infrastruktur av rørledninger og kabler på havbunnen. En av utfordringene under LoFS-installeringen er 266 krysningspunkter med rørledningene og kablene. Ved disse kryssene vil kablene legges over den eksisterende infrastrukturen og dekkes med stein.

– Vi har hatt grundig planlegging og prosjektering av dette, slik at verken den eksisterende infrastrukturen

eller LoFS-kablene skades under installeringen, sier prosjektleder for LoFS, Terje Ritland.

Fiberoptikk En nøkkelfaktor for å oppnå en lang levetid for systemet har vært å velge et fiberoptisk sensorsystem framfor vanlige elektroniske sensorer.

Geofysikere og ingeniører, blant annet fra ConocoPhillips’ teknologiorganisasjon, har samarbeidet med industri- og universitetsforskere for å kunne ta i bruk en teknologi som vanligvis brukes av militære og i telekommunikasjon.

Fiberoptikksystemet gjør det unødvendig med elektroniske komponenter i undervannssensorene. Dermed reduseres risikoen for at noe går galt i forhold til vanlige elektroniske systemer.

Dette var en av hovedgrunnene til at et fiberoptisk system ble valgt, da det trolig vil redusere behovet for dyrt vedlikehold og forlenge utstyrets levetid.

En modul — ett forsyningsskip En annen innovasjon LoFS-prosjektet har fått fram, er innsamlingen av seismikkdata. Teamet har valgt en lett og kostnadseffektiv løsning for å

Passiv overvåking – Et annet interessant forhold ved prosjektet er planen om å bruke LoFS til passiv seismisk overvåkning, sier Mitch New, direktør, reservoarkarakteristikk.

Enkelte sensorer i systemet vil alltid være slått på for å oppdage ulike seismiske hendelser i naturen, som for eksempel jordskjelv.

Dette vil gi verdifull informasjon for Nordsjø-området og for den globale overvåkningen av jordskjelvaktiviteter. Dette kobles også opp mot Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk.

Informasjon fra systemet vil være nyttig for å forstå hvordan pågående hydrokarbonproduksjon og vanninnsprøyting påvirker steinlagene over feltet.

Mye oppmerksomhet Prosjektet har fått mye oppmerksomhet fra miljøer innen geofysikk og integrerte operasjoner, både i ConocoPhillips-konsernet og industrien for øvrig.

– Vi ser nå veldig fram til den første undersøkelsen denne høsten, så vi kan se utstyrets fulle potensial som kan komme til å endre hvordan innsamlingsprosessen for seismikkdata gjøres i reservoarer verden rundt, sier New.

Noen av medlemmene i LoFS-teamet viser fram en av de 4000 sensorene og den gule fiberoptiske kabelen. Fra venstre: Haakon M. Haugvaldstad, Per Gunnar Folstad, Kathrine Ringen, Terje Ritland og Mitch New.

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 9

Foto: Geoff Blackburne / Mark Pennington

Aktuelt

Fartøyet Volantis manøvrerer forsiktig mellom installasjonene på Ekofisk-senteret.

De 266 krysningspunktene med eksisterende infrastruktur er én av utfordringene i arbeidet.

UT-1 er verdens største grøftemaskin av sitt slag og brukes til å grave grøftene som kablene legges i.

10 Passion & knowledge weekly 26.06.2010

Cirka 300 brønner er boret i Ekofisk-reservoaret. Ekofisk 2/4 A til venstre, Ekofisk 2/4 K-B til høyre – og det sentrale Ekofisk-senteret i midten.

Store verdier i økt utvinningsgrad Med dagens godkjente planer for aktivitetsnivået på Ekofisk-feltet, vil eierne kunne ta ut hele 52 prosent av hydrokarbonene ved lisensperiodens utløp i 2028. Ny teknologi og smarte hoder kan imidlertid øke utvinningsgraden ytterligere og skape betydelig merverdi.

Da Ekofisk-feltet ble påvist i 1969, ble det estimert at det var mulig å få ut rundt 17 prosent av hydrokarbonene i grunnen. Siden den gang er det gjort betydelige investeringer i både infrastruktur og utstyr. Beregninger fra Olje- og energidepartementet viser at det er investert nærmere 140 milliarder kroner i Ekofisk-feltet alene ved utløpet av 2008.

Nå er planlagt utvinningsgrad 52 prosent med de godkjente planene som er per juli 2010. Dette er en betydelig økning fra de tidlige estimatene.

Ikke bare betyr dette høye uttaket en god ressursforvaltning, men det viser at det fortsatt er betydelige mengder olje som kan hentes ut.

God ressursforvaltning Det er bare fordeler med å øke utvinningsgraden fra eksisterende felt. De største investeringene i infrastruktur er allerede gjort, og kunnskapen for sikker og effektiv drift er godt etablert i driftsorganisasjonen. − Én prosent ekstra produksjon fra Ekofisk

tilsvarer rundt 80 millioner fat oljeekvivalenter. Dette er på samme nivå eller bedre enn grunnlaget i noen av de siste funnene på norsk sokkel og har betydelig lavere risiko ved en eventuell feltutvikling, sier Ole Eeg, leder, feltstyring. Med dagens oljepriser gir denne ene prosenten i økt utvinning merinntekter i størrelsesorden 40 milliarder kroner.

Bedre kunnskap Forklaringen bak denne økte utvinningsgraden ligger i at fagfolkene forstår reservoaret bedre og benytter bedre teknologi enn tidligere.

En kontinuerlig prosess for analyse og forbedring gir et stadig bedre kunnskapsgrunnlag om prosessene i reservoaret.

forstående som bidrar til bedre forståelse av hvordan reservoaret oppfører seg. Eksempler er studier av fysikkens lover for olje, kritt og vann, og hvilke teknologier som er mest effektive for å hente ut den verdifulle oljen og gassen.

Prosjektet med permanente seismiske kabler (LoFS) er nettopp et slik prosjekt for å få et best mulig bilde av hvordan olje og vann beveger seg i reservoaret, slik at en kan få bedre brønner som treffer de beste oljesonene.

Bedre teknikker for å sammenstille brønndata med geologisk informasjon i modeller av reservoaret, gir bedre muligheter for å få presise og forutsigelige simuleringer.

Vanninnsprøyting Etter hvert som oljen produseres fra reservoaret, synker det naturlige trykket som presser oljen til overflaten. For å oppnå en stabil produksjon kan en tilføre mer energi ved å sprøyte inn vann i bunnen av reservoaret. Dette presser oljen mot produksjonsbrønnene og mot overflaten.

Vanninnsprøyting på Ekofisk ble startet fra egen plattform allerede i 1987.

Samtidig pågår det viktig forskning fra uten-

Vanninnsprøyting har økt produksjonen fra feltet

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 11

Illustrasjon: CIA AS

Økt utvinning

En lang historie For mer enn 60 millioner år siden var Nordsjøen et grunt hav med enorme mengder ørsmå dyr dekket med et tynt kalkskall – kokkolitter. Disse falt ned på bunnen etter hvert som de døde, og gjennom millioner av år hopet de seg opp i flere hundre meter tykke lag.

Senere ble de begravd av leire og skifer, og midt ute i Nordsjøen ligger de i dag mer enn tre tusen meter under havbunnen, som olje og kritt.

På 1960-tallet var det få som trodde at krittreservoarene kunne inneholde produserbar olje, men i dag vet geologene at de kan være verdifulle oljekilder.

Hydrokarbonene ligger i de ørsmå porene i kalksteinen. Omfattende sprekkdannelser gjør bevegelse av hydrokarboner mellom ulike soner mulig, og da er det også mulig å hente ut oljen. Krittreservoarene er med andre ord litt annerledes enn sandsteinreservoarene, der hydrokarbonene er ‘mellom’ sandkornene.

Det kreves god kunnskap om kompliserte forhold dypt ned i jordskorpa for å holde produksjonen på et jevnt høyt nivå og utnytte tilgjengelig teknologi for de spesielle egenskapene som er nettopp på Ekofisk.

Reservoaret

Ole Eeg

Inger Tønne

betydelig og er den viktigste enkeltfaktor for økt utvinningsgrad på Ekofisk. Dette er en strategi som selskapet viderefører, og i mai 2010 ble en ubemannet havbunnsinstallasjon for vanninnsprøyting satt i drift, Ekofisk 2/4 VA. Smarte løsninger Smartere jobbing ved å bruke ny teknologi, anvende eksisterende teknologi på en ny måte og jobbe sammen i effektive lag, er også avgjørende i arbeidet med økt utvinning. Selskapets massive satsing på integrerte operasjoner gir mange fordeler, også å skape de beste forholdene for høy produksjonseffektivitet. − Men aller viktigst er å finne de kloke hodene som kan jobbe sammen i gode arbeidsfellesskap, der de bruker de smarteste verktøyene for å finne og få ut verdiene − til det beste for selskapet og for samfunnet, avslutter Inger Tønne, direktør, ressursutvikling og vekst.

Ekofisk-reservoaret ligger tre kilometer under havflaten, på rundt 70 -75 meters havdyp.

Selve reservoaret er ti kilometer langt og fem og en halv kilometer bredt og dekker et område på størrelse med Karmøy. På det største er tykkelsen opptil 350 meter.

Ekofisk-feltet er det største av åtte felt i Ekofiskområdet. Av disse er fire i produksjon (Ekofisk, Eldfisk, Tor og Embla). Alle er krittreservoarer, der hydrokarbonene er bundet til krittpartikler, med unntak av Embla, som er et sandsteinsreservoar i ’kjelleren’ cirka en kilometer dypere enn krittfeltene.

I følge Oljedirektoratets beregninger per 31. desember 2009 er de totale utvinnbare reservene for Ekofisk 716,8 millioner Sm3 oljeekvivalenter.

12 Passion & knowledge weekly 26.06.2010

Opphugging av norsk oljehistorie I løpet av en periode fem år skal 120.000 tonn stål fjernes fra Ekofiskområdet og sendes til resirkulering. Men noe blir stående – som et monument over norsk oljehistorie.

– Dette er et arbeid som involverer mye penger, store maskiner og tusenvis av tonn med materialer, forteller Mark Miller, som er direktør for Ekofisk I sluttdisponeringsprosjekt i ConocoPhillips.

Plattformfjerningen begynte i 2008, og det skal ta til sammen fem år å fjerne ni nedstengte installasjoner i Ekofisk-området. Oppgaven er utfordrende, ikke minst fordi de gamle plattformene kan ha overraskelser å by på.

– I motsetning til arbeid med nybygg, er de gamle strukturene rustne, og komponenter faller fra hverandre. Vi må være forberedt på å takle spesielle oppgaver, for eksempel skjærebrenning gjennom malingen som inneholder farlige stoffer. Andre utfordringer kan være uoppdaget asbest, tungmetaller i prosessanlegg, eller mer radioaktive avleiringer inne i rørene enn antatt. Alle disse faktorene krever et veldig sterkt sikkerhetsfokus gjennom hele prosessen.

Sikkerhet er vårt første bud, understreker Miller.

Plattformfjerningen er det siste i en rekke prosjekter i Ekofisk I sluttdisponeringsprosjektets portefølje.

I 2006-2007 ble 11.000 tonn med lette installasjoner som broer, brostøtter og fakkeltårn fjernet.

I perioden 2005-2007 ble 25.000 tonn overbygning fjernet fra Ekofisk-tanken.

Resirkulerer 96-98 prosent Første steg er å klargjøre installasjonene for fjerning.

Alt prosessutstyr rengjøres, brønner plugges, og plattformene strippes så grundig som mulig. Deretter blir plattformene håndtert av to av verdens største løftefartøyer, Thialf og Hermod.

– Kjempeløftene som disse skipene gjør, er spektakulære operasjoner.

Men det ligger grundige forberedelser bak hver og en av de cirka 150 løftene, med mye ingeniørarbeid, anskaffelser og planlegging, sier Miller.

Når plattformene er heist opp og satt på dekk, blir installasjonene fraktet inn til AF Decoms anlegg i Vats. Der blir de hugget opp for resirkulering. Fra 96 til 98 prosent av materialet blir gjenvunnet.

2010 travleste år 2010 er det travleste året i plattformfjerningsprosjektet.

Fjerning av brostøtte ved Ekofisk-tanken sommeren 2010.

I år skal rundt 30.000 tonn metall fjernes. I en tremånedersperiode skal Thialf og Hermod gå i skytteltrafikk med gamle plattformdeler.

Løftingen skjer om sommeren, mens værforholdene er som best.

– Våre løftekampanjer foregår mellom mai og september.

Resten av året bruker vi til ingeniørarbeid, planlegging og fabrikkering, sier Miller.

Sluttdisponeringsprosjektet følges tett av både myndigheter og media, som holder et sterkt miljøfokus på operasjonene.

Mark Miller konstaterer at den store interessen fra eksterne parter gir jobben en ny og spennende dimensjon.

– Miljøingeniørene våre jobber direkte med kontraktørene og myndighetene for at vi skal være helt sikre på å gjøre alt på en mest mulig miljømessig måte, forteller Miller. Planleggingen av sluttdisponeringen begynte allerede i 1997, året før Ekofisk I-plattformene stengte.

I 1999 ble en avslutningsplan sendt

til myndighetene.

– Vi startet med blanke ark og måtte lage veien mens vi gikk, sier Kari Amundsen, tidligere leder av sluttdisponeringsprosjektet.

Blanding av nytt og gammelt Amerikanske Mark Miller har gjennom de siste 30 årene jobbet flere perioder i Norge. Han var blant annet med på Vallhall-utviklingen på 1980-tallet og Heidrunutbyggingen utenfor Trøndelagskysten på 1990-tallet. I dag er det nedbyggingen på Ekofisk som står på agendaen.

– Det er spesielt å se hvordan disse gamle, utrangerte plattformene stadig er blitt modifisert gjennom årenes løp. For meg gir sluttdisponeringen et historisk perspektiv på oljevirksomheten i Norge, sier Miller.

Kulturminne Ekofisk Det er ikke alt som blir fjernet.

Ekofisk-tanken, et av de store landemerkene ute i havet, er strippet og rengjort, og selve

betongstrukturen blir stående som et monument over norsk oljehistorie.

Også Riksantikvaren synes Ekofisk I har historisk verdi. I 2000 ble installasjonene betegnet som ”de største og mest komplekse kulturminnene fra vår tid”.

Dette ga startskuddet til Kulturminne Ekofisk, et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Oljemuseum, ConocoPhillips, Statsarkivet i Stavanger og Nasjonalbiblioteket.

– Gjennom Kulturminne Ekofisk sikrer vi dokumentasjonen av Ekofisk for framtiden, sier Harald Tønnesen, som er fagsjef og prosjektleder ved Oljemuseet.

Kulturminne Ekofisk åpnet ved Oljemuseet i 2006, og det ble laget en vandreutstilling som avslutning på prosjektet. Det er imidlertid fremdeles mulig å ta Ekofisks første epoke i nærmere øyesyn på nettstedet www.kulturminne-ekofisk.no Nettstedet har publisert tekst, bilder og teknisk informasjon om installasjonene.

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 13

Sluttdisponering

Understellet til pumpeplattformen 36/22 A ankommer kaien i Mekjarvik før videre transport til opphugging i Vats.

14 Passion & knowledge weekly 26.06.2010

Sluttdisponering

Inviterer til ny teknologidugnad I oktober er det igjen klart for Ekofisk teknologidag − en hel dag spekket med teknologiske utfordringer.

Sluttdisponering av gamle installasjoner er årets hovedtema − med særlig vekt på plugging av brønner.

Hovedtemaene for årets teknologidag vil være: Miljøutfordringer i forbindelse med plugging av brønner og fjerning av installasjoner.

Det er seks år siden ConocoPhillips sist samlet kreative teknologiutviklere til en tilsvarende dag i Tananger. Nå ønsker selskapet å gjenta suksessen fra 2004 og inviterer industrien med på å løse noen av utfordringene selskapet står overfor på Ekofisk.

Krevende oppgaver Denne gang er plugging av brønner og fjerning av installasjoner stikkordene. Med den pågående videreutviklingen og moderniseringen av feltene i Ekofisk-området blir stadig flere av de eldre plattformene overflødige og faset ut over tid.

miljøvennlig. På teknologidagen vil selskapet presentere de neste installasjonene og brønnene som skal fases ut, og viktige premisser som må ivaretas når en skal utføre nedstegningsarbeid på Ekofisk.

Det dreier seg om eldre installasjoner og brønner av gammel årgang.

Gode forslag Forrige gang var fokus på videreutvikling av Ekofisk-området, og selskapet fikk flere gode prosjektforslag som er utviklet og i bruk i dag. Et eksempel på en suksess som ble initiert under forrige samling er et prosjekt knyttet til e-boring som en del av integrerte operasjoner.

ConocoPhillips står i den forbindelse overfor mange krevende oppgaver knyttet til permanent nedstenging (plugging) av brønner og fjerning av installasjonene.

Noen av installasjonene har dessuten utfordringer knyttet til innsynkning, effektiv atkomst og sengekapasitet.

Nå brukes eksisterende kunnskap til å simulere boring av en brønn, der man under selve boringen samler inn data og sammenlikner virkeligheten med simuleringen.

Dette prosjektet er blitt kommersialisert. Et annet eksempel er SWIT, som er en undersjøisk vannrenseteknologi. Det er bygget en prototype som er under uttesting på grunt vann.

− Vi oppfordrer industrien til å involvere seg i utviklingen av nye og mer effektive metoder for denne type arbeid, forteller prosjektleder Njål Tønnessen. De tradisjonelle konseptene for plugging og fjerning er kostbare.

Spennende muligheter Hovedbudskapet til deltakerne vil være at dette er en spennende mulighet for etablerte så vel som nye aktører til å få innsikt i framtidige utfordringer og behov når det gjelder plugging av brønner og fjerning av installasjoner.

Selskapet ønsker å se på muligheten for synergier ved forskjellige kombinasjoner av plugge- og fjerningsaktiviteter og vil støtte utviklingen av ny teknologi som kan bidra til at krevende aktiviteter utføres sikkert, effektivt og

− Det vil åpne seg nye og betydelige forretningsmuligheter for de aktørene som er villige til å tenke nytt og annerledes sammen med oss for å få ned den totale kostnadsrammen for denne typen aktiviteter på Ekofisk, avslutter Tønnessen.

Permanent plugging av brønner – og teknisk utfordringer i den forbindelse.

Synergier ved å kombinere plugge- og fjerningsaktiviteter − hvilke konsepter er aktuelle for Ekofisk?

Forbereder ny teknologidag. Fra venstre: Njål Tønnessen, Per Brun Ellingsen, Oddbjørn Johnsen, Ole Lindefjeld og Anne Margrethe Engh.

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 15

Folk og kultur Mark Miller lar jobben ta ham over hele kloden.

Postkortene kommer fra blant annet Indonesia, Dubai, London og Houston.

Nå har den amerikanske ingeniøren postadresse i Stavanger, hvor han styrer sluttdisponering av Ekofisk-plattformene.

Globetrotteren

PÅSKEN 1979: Den unge ingeniøren Mark Miller har nettopp ankommet Norge. Han er kommet til landet for å være med på byggingen av Valhallplattformene. Oslogatene ligger stille. Folk er opptatt med Swix, snø og Kvikk Lunsj. Høytiden har jaget folk ut av hovedstaden.

– Alle var på fjellet. Det var knapt et menneske i gatene. I tillegg var de fleste butikkene stengt, forteller Miller.

Etter påsken sto fridagene i kø.

Kristi himmelfartsdag, 1. mai, 17. mai og pinse ga Mark et litt spesielt førsteinntrykk av Norge.

– Jeg trodde at man knapt trengte å jobbe i dette landet, men så kom høsten. Da hadde vi ikke en eneste fridag før jul, smiler han.

Ingeniøren fra USA trivdes godt i Oslo. Det var også her det ble slutt på singellivet. Gjennom jobben traff han Ingebjørg fra Telemark, og i 1981 giftet de seg.

Spennende jobb Mark Miller er utdannet bygningsingeniør fra Purdue University i delstaten Indiana i USA. At han havnet i oljebransjen, var slett ikke planlagt.

– Flere selskaper kom til skolen og markedsførte seg. Jeg fikk flere tilbud og bestemte meg for selskapet McDermott i Houston.

Der skulle jeg være med på å designe og bygge offshoreinstallasjoner. Med min bakgrunn fra Indiana framsto Houston og Texas som spennende og eksotisk. Jeg hadde ikke noe forhold til oljeindustrien, så det var bare å dra avsted og lære. Det viste seg å være en spennende jobb, der vi drev med konstruksjonsarbeid på høyt nivå i Mexicogolfen, sier han.

Globetrotter Etter noen år i Texas begynte Mark sin karriere som globetrotter i 1977.

Første stopp var Dubai og deretter Saudi-Arabia.

– Og jeg som syntes Houston var eksotisk, smiler han, som særlig husker den voldsomme varmen i det arabiske kongedømmet. – Jeg liker å ha det varmt, men det ble for mye av det gode.

Senere dro Miller til Norge, England, Dubai, Norge igjen og Indonesia, med noen opphold i USA innimellom. I Norge for andre gang var han blant annet med på utbyggingen av Heidrun-plattformen. Av utenlandsoppholdene husker han særlig godt tiden i England fra 1986-88.

– Vi hadde noen fabelaktige år i

Mark Miller.

London, hvor vår eldste sønn var bare et år gammel og vi hadde nærhet til alle storbyens fasiliteter, sier han. Den yngste kom til verden i Dubai, som på den tiden var allerede i ferd med å vokse fort.

– Å reise gir livet noe ekstra, med mer kunnskap og forståelse av andre kulturer. Hvis vi skal komme på noe negativt, så må det være at ungene måtte forholde seg til nye folk hele tiden, sier Mark. Allikevel syntes hele familien at det var en flott og unik opplevelse å bo så mange steder. Selv er han født i Philadelpia, men som barn flyttet han mye rundt i USA. – Chicago er vel byen jeg kan kalle hjemstedet mitt. Det var i alle fall i det området jeg gikk på high school, sier han, som ikke har bodd fast i hjemlandet siden 1986.

Hele kretsløpet Mark Miller har vært med på å bygge opp olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel. Ett av hans stolteste øyeblikk var åpningen av Heidrunplattformen utenfor Trøndelagskysten i oktober 1995.

– Vårt team hadde et stort ansvar.

Dette var et teknologisk svært avansert prosjekt, der vi utviklet teknologi helt på grensen av det mulige. Vi var svært stolte da vi installerte og overleverte

plattformen. Dette var et helt klart høydepunkt i min egen karriere, sier Miller.

I dag jobber han som leder for ConocoPhillips sluttdisponeringsprosjekt av Ekofisk I-plattformene.

På mange måter har han vært med på hele kretsløpet, fra design og konstruksjon til riving.

– Plattformer som var nye da jeg begynte i Nordsjøen, skal jeg nå være med på å fjerne, forteller Mark.

Han minnes at det sto en tavle med håndskrevet sikkerhetsstatistikk fra begynnelsen 80-tallet på en av plattformene under riving i 2009.

– De som brukte det, hadde bare gått fra det da riggen ble tatt ut av drift. Det var som å gå inn i en tidsmaskin, sier han.

Håper det ikke ringer I år skal 30.000 tonn stål fjernes fra Ekofisk. Store løftefartøy frakter installasjonene til AF Decoms anlegg i Vats, hvor de hugges opp og gjenvinnes. Sluttdisponeringsprosjektet innebærer store størrelser, både i tonn og kroner. Arbeidet er både utfordrende og spennende, også sikkerhetsmessig er arbeidet ekstra utfordrende.

– Det er kjekt å se disse gigantiske maskinene i arbeid. Det er ’toys for the boys’. Men det er gamle installasjoner vi jobber med, så vi vet

ikke alltid 100 prosent hva vi møter.

Derfor har vi et omfattende program med sikkerhetstiltak og andre forberedelser lenge før fartøyene ankommer feltet, sier Miller.

Uansett innrømmer han at han aldri er langt fra telefonen når det foregår aktiviteter offshore, i tilfelle en sikkerhetsrelatert hendelse skulle inntreffe.

– Jeg håper at den ikke ringer, for vi ønsker ikke at en eneste person skal bli skadd der ute, sier Miller.

Neste skritt Mark Miller fikk Stavanger som base i 2006. Tidligere hadde han alltid bodd i Oslo mens han jobbet i Norge.

– Vi trives godt i Stavanger, sier Mark Miller. Han setter spesielt pris på det rike kulturlivet i byen.

Golf har imidlertid alltid vært en stor lidenskap, og han fortsetter med det i Stavanger. Men han stiller krav til været når han skal spille.

– Etter å ha bodd i Indonesia og Dubai, ble jeg godværsgolfer.

En fin solskinnsdag på golfbanen, det er topp, men de kan bli vanskelige å finne her, ler han.

Mark og Ingebjørg har ingen planer om å forlate Stavanger, men som de globetrotterne de er, så utelukker de ingenting.

16 Passion & knowledge weekly 26.06.2010

Partneroperasjoner

ConocoPhillips – langt mer enn Ekofisk Visste du at nesten halvparten av verdiene som ConocoPhillips skaper i Norge, kommer fra andre steder enn Ekofisk-feltet?

Gisle Eriksen leder en gruppe på 50 medarbeidere som genererer inntekter for 17,5 milliarder kroner i året.

– Ja, vi forvalter store verdier per ansatt, medgir Gisle Eriksen, direktør for partneropererte felt og kommersielle tjenester i ConocoPhillips Norge. Eriksen, som opprinnelig kommer fra Mo i Rana, leverte i fjor fire milliarder kroner til statskassen i form av petroleumsskatt, i tillegg til de mange tusen arbeidsplassene og milliardinntekter over hele landet fra aktivitetene som selskapet forvalter.

– Når du jobber i ConocoPhillips, bidrar du til stor verdiskapning for samfunnet, sier Eriksen.

Partneroperasjoner består av alle eierandelene som ConocoPhillips har i olje- og gassfelt som blir operert av andre selskaper.

Et godt eksempel er Heidrun-feltet, som ble oppdaget av daværende Conoco på midten av 1980-tallet.

Som en del av konsesjonsbetingelsene, gitt et kommersielt funn, måtte selskapet overlate

operatøransvaret til Statoil i driftsfasen så snart feltet ble satt i produksjon, noe som skjedde i 1995.

– Det var spesielt å gi fra seg det vi hadde bygget opp, men betingelsene var klare. Nå forvalter vi eierinteressen til ConocoPhillips samtidig som vi slipper å gjøre ’grovarbeidet’ selv, sier Eriksen med et smil.

50-50 ConocoPhillips har i dag eierandeler i blant andre Statfjord, Alvheim, Oseberg, Troll, Visund, Huldra, Grane og Gimle, i tillegg til Heidrun.

Til sammen utgjør produksjonen fra disse feltene nær halvparten av all olje og gass fra selskapet i Norge.

– Størrelsesforholdet målt i produksjonen på norsk sokkel var nesten 50-50 så sent som i fjor, men vi er bare 50 personer.

Til sammen er vi nesten 1900 ansatte i ConocoPhillips Norge, forteller Eriksen.

De som jobber med partneroperasjoner har en tøff jobb med å ta vare på ConocoPhillips’ interesser, som enkelte ganger kan være forskjellige fra interessene til operatøren på de ulike feltene.

– Et godt eksempel på dette er et såkalt satellittfelt vi har funnet i nærheten av Visund. Dette er et oljeog gassreservoar som ligger omtrent like langt fra Visund som fra Gullfaks, et annet felt som vi ikke har interesser i. Statoil er operatør på begge disse feltene, og vårt mål blir å forsøke å overtale operatøren til å hente produksjonen fra satellittfeltet inn til Visund, som har ledig kapasitet, forteller Eriksen.

Må gjøre hjemmeleksen Når ConocoPhillips skal hevde sine interesser overfor operatørene, nytter det ikke å stille uforberedt.

– Hvis du går glipp av noe under forhandlingene, kan det fort få store økonomiske konsekvenser, sier Eriksen.

Like viktig som å ta vare på de kommersielle interessene er det å holde øye med ressursgrunnlaget i porteføljen. ConocoPhillips er en viktig pådriver på dette området, hvor tekniske data og gode modeller, samt solid teknisk kompetanse er nøkkelen til gode beslutninger om hvor og hvordan framtidige investeringer skal foretas, forteller Eriksen.

En av de viktige diskusjonene i norsk oljenæring for tiden, gjelder leting og utbygging utenfor Lofoten og Vesterålen. Havområdet blir av eksperter anslått til å inneholde petroleumsressurser for mer enn 100 milliarder kroner i netto verdier.

ConocoPhillips er i dag den operatøren som scorer høyest på sikkerhet offshore, og Gisle Eriksen mener det er vektige argumenter for å slippe olje- og gassvirksomheten til i disse havområdene også.

følelser i den offentlige debatten, som ofte mangler perspektiv og edruelighet, sier Eriksen. Ønsker nye folk velkommen Som et verdensomspennende selskap tilbyr ConocoPhillips gode karrieremuligheter for sine ansatte, både i Norge og internasjonalt.

– Da jeg begynte i 1990, var jeg opptatt av langsiktigheten til organisasjonen og det store fokuset på samspillet mellom teknologi og mennesker, forteller Eriksen. I 1994 dro den unge siviløkonomen til Houston i Texas sammen med kone og barn. Der jobbet han for Conoco fram til 2001, da turen gikk videre til Aberdeen i Skottland. Etter to år kom han ’hjem’ til Tananger i 2003.

– I utlandet lærte jeg for det første at kompetansen innenfor olje og gass i Norge ikke står tilbake for noen andre. Kunnskapene våre gjør at vi møtes med anerkjennelse og respekt. For det andre fikk jeg et videre perspektiv på hvordan man kommer fram til gode løsninger på ulike problemer. Alt trenger ikke å foregå på den ’norske’ måten, avslutter Eriksen.

– Industrien har produsert på norsk sokkel i 40 år samt operert og produsert olje og gass i 15 år like sør for de områdene som nå diskuteres. Heidrun-feltet ligger rett vest for Brønnøysund og har også tøffe vær- og klimatiske forhold, om enn noe mindre fiskeressurser enn lenger nord, påpeker Eriksen.

– Jeg ville ikke blitt skuffet om det ble litt mer fakta og litt mindre

Partneroperasjoner ConocoPhillips har attraktive eierandeler i felt på norsk sokkel hvor selskapet ikke er operatør. Det gjelder blant annet Heidrun, Statfjord, Visund, Oseberg, Troll og Huldra, Grane, Gimle og Alvheim.

Partneroperasjonene står for mellom 45 og 50 prosent av inntektene og produksjonen i ConocoPhillips Norge.

Gisle Eriksen

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 17

Forskning

Søker CO2-svar på Svalbard Reservoaret som var forskernes mål denne gangen, ligger i en geologisk struktur som kommer opp til overflaten cirka 15 kilometer lenger øst.

Der er det planlagt inntil ti framtidige inspeksjonsbrønner for å følge CO2-bevegelsene i dypet. − Det åpner for å studere hvordan CO2 reagerer i reservoaret og om det beveger seg i steinformasjonen, forteller Kåre Vagle, geolog i ConocoPhillips.

Endelig, etter tre mislykkede forsøk greide forskere å bore seg ned til et sandsteinlag som trolig kan lagre CO2 rundt 1000 meter ned i jordskorpa.

Olje-erfaring Forskerne støtte på et vanskelig lag på rundt 400 meters dyp der de kjørte boreutstyret fast i de tre første forsøkene. Prosjektet støttes av oljeindustrien som ønsker del i kunnskapen om CO2-fangst og -lagring.

I det fjerde forsøket i slutten av november 2009 nådde forskerne fra Universitetssenteret på Svalbard målet 970 meter under Longyearbyen. Målet for boringen var et lag av porøs sandstein – et reservoar – der gass eller væske kan lagres.

Reservoaret måtte dessuten ligge under en tett takbergart, som på Svalbard er skifer. Takbergarten skal hindre at verken gass eller væske beveger seg oppover til andre formasjoner i jordskorpa eller slippes ut til luft.

− Men først var det oljefolkene med nordsjøerfaring som kom forskerne til unnsetning. Nøkkelen var å tilføre vannbaserte og saltholdige væsker, samt mer avansert utstyr for å komme gjennom problemlaget, fortsetter Kåre.

Viktige tester I første del av prosjektet forsøker forskerne å forstå hva som skal til for å lagre CO2 i berggrunnen.

– Dette er en viktig milepæl i forskingen om CO2-lagring i berggrunnen, sier forskningsdirektør Ole Lindefjeld hos Conocophillips, som har støttet prosjektet siden starten.

Kjerneprøver blir tatt etter hvert som de borer. De måler både porøsitet og egenskaper for gjennomstrømning i bergarten, det vil si hvilken evne bergarten har til å ta imot og beholde væsker.

− Samlet lover de første resultatene godt, konkluderer geologen.

Mer forskning Neste fase er å teste kvaliteten i reservoaret og hvor stort det er.

Etter at sommerens testprogram med å sprøyte inn vann er gjennomført, og hvis Svalbardfjellet fortsetter å vise positive resultater, kan prosjektet utvikles videre med å bygge opp et forskermiljø omkring CO2 ved Universitetssenteret på Svalbard. − Vi har fulgt programmet siden starten, forteller forskningsdirektør Ole Lindefjeld, som mener prosjektet er interessant for oljeindustrien av flere grunner. Debatten om CO2fangst er aktuell for hele industrien.

Det pågår også forsøk med å sprøyte inn CO2 i oljereservoarer for å øke utvinningsgraden og det jobbes med prosjekter for sikker lagring i bergrunnen. − Men før vi kan gå videre må det mer kunnskap til, slik som det nå utvikles på Svalbard, avslutter Kåre Vagle.

Lagring av væske

Foto: UNIS – Universitetssenteret på Svalbard

Formasjoner Svalbard er det eneste stedet på land i Norge med geologiske formasjoner som er lovende for lagring av CO2. Fra et forskningssynspunkt er det like viktig at geologien gir muligheter for å følge med i prosessene mellom 800 og 1000 meter under Longyearbyen.

− Da vi avsluttet boringen hadde vi funnet både en takbergart og en god kvalitet på reservoarbergarten, konstaterer han.

De fant at trykket i reservoaret var mindre enn forventet.

Det kan bety at det ikke er forbindelse til overflaten. Årsaken kan være at reservoaret er mindre enn forventet eller at permafrosten har forseglet bakken slik at det ikke er bevegelse av væske eller gasser til luft. Det siste er i tilfelle bra for forskerne.

CO2 er en gass som finnes naturlig på jordens overflate. Når gassen utsettes for høyere trykk, omdannes den til væske. Dette skjer cirka 600 meter nede i berggrunnen. I overgangen fra gass til væske blir volumet redusert slik at CO2 i væskeform er rundt 1/10 av volumet i gass.

Tre forskerspørsmål

CO2 er en gass som finnes naturlig på jordens over-

R

CO2 er surt, og om CO2 bidrar til å forsure berggrunnen er ett av spørsmålene forskerne skal gi svar på. CO2 løst opp i vann blir kullsyre, og hvordan denne vann-/gassforbindelsen oppfører seg, er heller ikke klart.

At det likner på Farris betyr dessverre ikke at det blir drikkende. Til det blir vannet for surt.

Det tredje hovedspørsmålet blir om CO2 kan reagere med takbergarten slik at gass beveger seg ut i atmosfæren igjen og kan skape enda større miljøutfordringer på et seinere tidspunkt.

Da vil en eventuell CO2lagring bare bety en utsettelse av utslippene.

Svalbards geologi

Svalbard har en nesten komplett lagrekke av bergarter fra jordas oldtid og fram til i dag, de fleste synlige for det blotte øye. Flere av de største og best bevarte fossilene fra jordens oldtid er funnet der. Øygruppa ble dannet på langt sydligere breddegrader − på høyde med dagens Spania. Bevegelser i jordskorpa førte det som i dag er Svalbard lenger nord og vest. På et tidspunkt kolliderte øygruppen med Grønland og presset steinformasjonene opp i dagen, før den beveget seg lenger østover igjen.

Dette gjør det mulig for forskerne å se ved selvsyn hvordan dypereliggende lag av jordskorpa ser ut.

SKIFE

Foto: Tore Falck

SKIFE

flate. Når gassen utsettes forhøyere trykk, omdannes den til væske. Dette skjer cirka 600 meter nede i berggrunnen. I overgangen fra gass til væske blir volumet redusert slik at CO2 i væskeform er rundt 1/10 av volumet i gass.

R

SAND

STEIN

SKIFE

R

Geologien på Svalbard: Dypereliggende geologiske strukturer kommer opp til overflaten og gjør det mulig å følge prosessene i dypet.

Forskningsdirektør Ole Lindefjeld og geolog Kåre Vagle i ConocoPhillips følger CO2-forskningen på Svalbard med stor interesse.

Samspill er vårt fortrinn Teknologi og kunnskap smelter sammen når mennesker blir teknologiens øyne. Nye kommunikasjonsløsninger mellom hav og land, gjør at menneskene på Ekofisk og Tananger kan samarbeide uten grenser. Utfordringer løses raskere, sikrere og bedre - uavhengig av tid og sted. Det er dette vi kaller integrerte operasjoner. Slik utvinner vi stadig mer av Ekofisk-feltet. Det første og største produserende feltet på norsk sokkel.

drivkraft Photo: Kjetil Alsvik

Hvor har du vært?

Sjekk «Ledig stilling» på conocophillips.no

ConocoPhillips er et internasjonalt integrert energiselskap med aktivitet over hele verden. Hovedkontoret ligger i Houston, Texas. Virksomheten i Norge ledes fra selskapets kontor i Tananger utenfor Stavanger. ConocoPhillips er en av de største utenlandske operatørene på norsk sokkel. Selskapet står bak driften av feltene i Ekofisk-området og har attraktive eierandeler i felter som Heidrun, Troll, Statfjord, Visund, Oseberg, Alvheim og Grane.

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 19

Folk og kultur

Kristine Karoliussen: Bitt av geologibasillen Den unge geologen Kristine Karoliussen fikk blodsmak i munnen da hun lovet å bære ett gram på ryggen – hele Skåla opp – for hver krone vennene hennes ga til kreftsaken.

Kristine Karoliussen begynte sine karriereplaner blant høye fjell og djupe daler ved hjembyen Ålesund. Med gode resultater fra videregående skole hadde hun alle muligheter til å nå målet sitt – som var å bli lege. Allikevel bar det snart av sted til Vestlandets hovedstad Bergen for å studere noe annet, nemlig realfag og geologi.

– Jeg tok innføring i geologi på Universitetet i Bergen, og da jeg var på felttur ute i fjellet, ble jeg bitt av geologibasillen. Jeg ble med til Spania, Utah, Finse, Svalbard og Kattnakken. Der så jeg på omvendte vulkaner! forteller hun med et smil.

Aldri noen bevisst plan Med en far som er politimann og mor som er lærer, var det aldri noen opplagt karrierevei å satse på oljeog gassnæringen.

Etter hvert som Karoliussen ga seg i kast med masterstudiene, innså hun at næringen drev med alt det interessante innenfor faget hennes.

Under en fagdag på universitetet møtte hun for første gang folk fra ConocoPhillips – et selskap som virket forlokkende. Da hun gikk ut fra studiene høsten 2006, bar det rett til Stavanger og ny jobb.

– ConocoPhillips er i dag en av de største utenlandske aktørene i Norge, og vi har Ekofisk, som er det største feltet i Nordsjøen. Dette var viktig for meg, forteller Kristine Karoliussen. Hun begynte som trainee i selskapet, hvor hun ble sendt fra avdeling til avdeling for å bli kjent med arbeidsplassen.

– Jeg fikk den store opplevelsen første gang jeg kom til Ekofisksenteret. Du store min! sa jeg gang på gang, helt til noen ba meg om å holde opp. Vi landet på 2/4 H, og derfra gikk vi til fots i 25 minutter for å komme fram dit vi skulle – det er helt utrolig store dimensjoner! utbryter hun.

Trainee-tiden ble brukt til å suge til seg kunnskap og til å besøke blant annet hovedkontoret i Houston.

– Jeg syntes det var veldig spennende og lærerikt, sier Kristine Karoliussen.

Fra toppen av ei høyblokk.

Hun stråler om kapp med sola når hun får fortelle om fjellformasjonene i Nordsjøen, hvor hun leter etter mulige forekomster av olje og gass. Jobben er kompli-sert, og sjansene er store for å gjøre feil.

– Når vi først tror vi har funnet noe,

er spørsmålet om vi skal bore en letebrønn. Det kan koste flere hundre millioner kroner, og i sju-åtte av ti tilfeller blir det bom.

Det er en stor risiko å ta, sier Kristine Karoliussen med et aldri så lite grøss.

– Det er omtrent like vanskelig å treffe reservoaret som å få et sugerør nedi ei colaflaske når du står på toppen av en høyblokk.

Og da har vi allerede lokalisert reservoaret, sier hun. ’Skåla opp’ Hverdagen til Kristine Karoliussen består av spennende leting etter olje og gass i letegruppen Atlanterhavsmarginen på kontoret i Tananger.

Som for de fleste i ’oljå’ blir det en del pc-arbeid på kontoret, men dette hindrer henne ikke i å være aktiv på fritida. Som styremedlem i fjellsportgruppa til ConocoPhillips arrangerer hun blant annet klatrekurs for kollegene.

– Jeg elsker å være i aktivitet ute, sier ålesundsjenta. Hun driver aktivt med løping, padler kajakk,

går jevnlig i fjellet og driver med motbakkeløp. Kollegaene på jobben kaller henne for en energibunt som gir 110 prosent når hun først går inn for noe.

– Da jeg sprang motbakkeløpet ’Skåla opp’ i fjor sommer, lovet jeg på internettbloggen min å bære ett gram på ryggen for hver krone folk ga til kreftsaken. Det endte med 15.000 kroner – og blodsmak i munnen, ler hun. I løpet av en løypedistanse på bare 8,2 kilometer måtte hun opp 1848 høydemeter, med 15 kilo stein. Tida sto til stryk, men hun nådde til topps.

Drømmen for framtida er blant annet å gjøre et stort funn på norsk sokkel, og å få en periode i utlandet for ConocoPhillips.

Kristine Karoliussen er spesielt fristet av selskapets aktiviteter i Canada.

– Oljevirksomhet på land koster mye mindre i forhold til offshore, og så har ikke minst fjellene som lokker rett utenfor kontorvinduet! sier hun begeistret.

Kristine Karoliussen er hekta på spennende fjellformasjoner, både over og under vann.

Med ConocoPhillips som arbeidsgiver blir det mye av begge deler.

20 Passion & knowledge weekly 26.06.2010

Havørn – fotball og fellesskap ConocoPhillips er Havørn Fotballs største sponsor.

Primus motor i klubben, Erik Løland, mobiliserer barn og unge til den store lidenskapen – og håper på andre divisjon neste år.

Erik Løland er både markedssjef, klubbutvikler og trener for A-laget i Havørn Fotball. Vi treffer ham på Havørns klubbhus ved Tananger Stadion, iført klubbens egen jakke med Havørn- og ConocoPhillipslogo.

– Vi har en hovedsponsor som legger vekt på ’fair play’, holdningsarbeid blant barn og unge, integrering og sosial profil. Dette er vi stolte av å samarbeide om, sier Løland.

Han viser til at mange

ConocoPhillips-ansatte har barna sine i klubben, noe som øker gevinsten fra samarbeidet – for begge parter.

Satser mot andredivisjon I 2011 skal divisjonssystemet i norsk fotball legges om. De seks beste i tredjedivisjon vil dermed rykke opp, og Havørn Fotball har satt seg som mål å være blant disse.

Barn og ungdom Havørn startet som en ren fotballklubb i 1930-årene. Fram til begynnelsen av 70-tallet var utviklingen ujevn. Da fikk Tananger stor befolkningsvekst, og det ble nytt stadion, supporterklubb, garderobeanlegg og damelag – og etter hvert en god samarbeidspartner i ConocoPhillips.

I dag er Havørn Fotball trygt plassert i tredjedivisjon, klubben produserer talenter til kretslag og A-lag, og den har et av Sør-Rogalands beste idrettsanlegg.

Hver høst arrangerer Havørn en egen ConocoPhillips-turnering, som samler over 1000 barn og unge.

– Vi inviterer alle lagene i Rogaland til en hektisk helg med mye moro.

Erik Løland og ungene i Havørn har mange baller i lufta.

– Klarer vi andredivisjon, blir det nye utfordringer og matching på et høyere nivå, sier Løland.

Erik Løland, markedssjef, klubbutvikler og trener for A-laget.

Alle får sin egen T-skjorte og premie, sier Løland. Han viser til en kontinuerlig satsing på det sosiale utenfor banen, hvor målet er å bygge opp gode holdninger blant de unge.

Tananger står foran en storstilt boligutbygging, og i løpet av ti til 15 år forventes en betydelig økning av folketallet fra dagens 6000. Havørn Allianseidrettslag, med sine mange idrettslige tilbud, er godt forberedt på den forventede ’boomen’.

– Målet er å være etterpåklok i forkant av økningen. Vi håper å ha på plass en god organisasjon med mange frivillige, sier Løland i Havørn Fotball. Planen for de neste årene er å skape en god arena, både sosialt og sportslig – og å konkurrere i andredivisjon.

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 21

Folk og kultur

Roger og Sindre Schulstock – som far, så sønn

– Jeg har alltid reist mye rundt i jobben. På den måten har jeg hele tiden lært noe nytt, og ikke minst blitt kjent med mange hyggelige mennesker, sier Roger. I dag er han plattformsjef for reisemannskapet som har ansvaret for drift og vedlikehold på Ekofisk 2/4 A og Embla 2/7 D. Trives godt − Det var i grunnen litt tilfeldig at jeg begynte med offshorelivet som

forteller han.

Faget hans er automasjon. Etter tre år på videregående skole med fagene elektro og automasjon, søkte han læreplass på Ekofisk og fikk napp som en av fire gutter som fikk tilbud. Han skryter av en fin læretid med erfarne instrumentteknikere som flinke faddere.

Fagprøven avla han på Forus før jul i 2008. Han fikk topp karakterer, og gratulasjonsbrev fra ledelsen i selskapet. Deretter fulgte et år som fagarbeider, på Ekofisk og andre installasjoner på norsk sokkel.

Støtte hjemmefra − Det var alltid gøy når pappa kom hjem etter endt arbeidsperiode, sier Sindre, men legger til at medaljen

Første gang − Jeg husker godt den første gangen jeg så Ekofisk-senteret for noen år siden, minnes Sindre.

Det var på flyet hjem fra London og pappa pekte ut arbeidsplassen fra luften. – Da tenkte jeg at der har jeg også lyst til å jobbe. Og slik skulle det bli. − Jeg har nok oppmuntret ham, og husker at jeg tipset ham om at det var utlysning av lærlingplasser i selskapet. Men Sindre har hele tiden tatt sine egne valg og ordnet alt selv underveis, sier far Roger.

Far har naturlig nok lengst fartstid i Nordsjøen. Det nærmer seg 30 år i ConocoPhillips, og mesteparten av tiden med Ekofisk-området som arbeidsplass. Den nyutdannede

Ekofiskmarsjen runder 25 år Plattformene i Nordsjøen kan brukes til mer enn oljeproduksjon. Turmarsj for eksempel. Siden 1985 er det vandret nesten sju ganger rundt ekvator − til havs.

Foto: Viggo Johnsen

Eplet faller ikke alltid så langt fra stammen. Og i tilfelle Schulstock gjelder det på flere områder. Begge er naturlig nok fra Sandefjord, og de deler begeistringen for hjembyen.

Sønnen har nylig kjøpt seg leilighet i byen, men det har jammen foreldrene også. Familiens villa med stor tomt ble solgt i vår, etter at barna var flyttet ut. Friluftsliv er en annen felles lidenskap – og i militæret så vel som i yrkeslivet har de tatt liknende valg. Entusiasmen for Ekofisk har de også felles.

Familietreff på Ekofisk 2/4 A. I 2008 var senior og junior Schulstock på jobb på samme sted på samme tid. nyutdannet ingeniør, men jeg fant fort ut at det passet meg godt.

Jeg liker meg i havet, og jeg trives godt med livsstilen − både på jobb og hjemme. Familien synes også det er en grei ordning, og det har hatt en avgjørende betydning, understreker Roger.

For Sindre var det altså mindre tilfeldig, Nordsjøen fristet tidlig. Og offshorelivet svarte til forventningene. Akkurat nå har han skiftet ut kjeledressen med kongens klær, men håper å være tilbake i Nordsjøen allerede neste år. − Jeg har flere alternativer, men jobber gjerne på Ekofisk igjen,

Ekofisk-funnet. − En god arbeidsgiver for hele familien, sier far og sønn.

I kongens klær Også militært sett har sønnen fulgt i farens fotspor. Ja, på Sessvollmoen bodde de til og med i samme brakke. Sindre tar nå befalsutdanning i Nord-Norge. Rogers militære karriere er derimot over etter mange meningsfulle år.

Han hadde løytnants grad, da han for ble demobilisert ved oppnådd ’pensjonsalder’.

– En god skole å ta med seg videre i livet, synes de begge.

Hytta i Tuddal er et fristed, og de er glade i fjellet og lange turer.

Roger har tidligere vært aktiv innen turmarsj og orientering. Nå har han tatt grønt kort og tenker på å begynne med golf. Sindre holder seg også i form. Han blant annet spilt håndball, naturlig nok i kanskje landets fremste håndballby.

Til værs På ett område har sønnen gått sine egne veier – og det rett til værs.

Allerede som 15 åring førte han seilfly alene under oppsikt – og som 17-åring tok han seilflysertifikatet.

Men jevnt over har de beina godt plantet på jorda − og på plattformdekket − både far og sønn.

også har en bakside. Pappa kunne ikke alltid være med å feire bursdager eller være tilskuer på idrettsstevner.

– Til gjengjeld var det alltid lettere for meg og søsteren min Anine å lure pappa enn mamma, smiler han.

Roger slår også et slag for familien.

Det har vært viktig med støtte på hjemmebanen. Kona Live har vært den som har holdt hjulene gående når Roger har vært borte i uker om gangen. − Det hadde ikke gått ellers, slår han fast, og er glad for at selskapet tenker på de der hjemme også. Kona var med å feire 20-årsjubileet i 1989 og fjorårets 40-årsjubileum for

Hver eneste sommer siden

midt på 80-tallet har det blitt

arrangert turmarsj på

installasjonene i

Ekofisk-området.

Fødselen var noe trang,

og den amerikanske

Ekofisk-sjefen den gang

ga under tvil grønt lyst

med ordene ”I’ll approve it,

but I don’t like it”.

– Men året etter var han selv

først i køen, han bare måtte

få med seg marsjen og

deltakermedaljen før han reiste hjem til USA, forteller Roger Schulstock, som hele tiden vært primus motor for arrangementet. Schulstock kom selv opp med den originale idéen om en turmarsj midt i Nordsjøen.

Mil etter mil Allerede i 1986 fikk marsjen offisiell godkjenning av det internasjonale folkesportforbundet, og Ekofisk turmarsjklubb ble tatt opp som medlem i Norges Turmarsjforbund. Med årets sesong er det registrert rundt 28.000 deltakere totalt. Ti kilometer er distansen som blir gått. Det betyr seks runder på dagens Ekofisksenter, men opp mot 30 på de mindre installasjonene.

Foto: Kjell Undall

Det er forsommer i Sandefjord. På kafeen Jordbærpikene midt i byen treffes far og sønn for første gang på flere måneder.

Far Roger har kommet hjem fra Ekofisk kvelden før, mens Sindre er hjemme på perm fra førstegangstjeneste i Finnmark.

Gjensynsgleden er stor.

petroleumsingeniøren begynte i selskapet i 1981. Han startet i laboratoriegruppen, og var der de første 17 årene. Han har gjennom årene arbeidet på de fleste av selskapets installasjoner.

Nordsjøen bra, men Sandefjord best: Roger og Sindre Schulstock tar ofte turen opp på Mokollen når de er på hjemlige trakter.

Til sammen blir det uansett mange mil. Et raskt overslag viser at det samlet er marsjet snaut sju ganger rundt jorda. Deltakerantallet har variert noe, men har senere årene stabilisert seg på rundt 600 personer.

Unike medaljer Marsjsesongen varer fra juni til august, og når våren kommer rykker det i marsjføttene til mange nordsjøarbeidere.

– Jeg får stadig spørsmål om vi ikke snart skal ut å gå igjen, sier Schulstock. Selv har han deltatt hvert eneste år, og han står fortsatt for bestilling av medaljer og tøymerker. Disse har hvert år et unikt Ekofisk-motiv, og mange har komplette samlinger. Marsjgeneralen får god hjelp av kollegene i den praktiske avviklingen, ikke minst har offshore-sykepleierne vært flinke til å stille opp. Plattformene gjennomfører hvert år flere marsjkvelder slik at alle skal kunne delta uavhengig av skiftperiode. Flere steder krydres opplevelsen med ulike innslag, som pølseservering, underveis.

Turmarsj for alle − Det sosiale aspektet er absolutt det viktigste når det gjelder turmarsj, oppsummerer Schulstock. Dette er en aktivitet helt uten vinnere og tapere, der alle deltar på sine premisser og går i sitt tempo. Og neste vår er det nok på’n igjen. 25 år er ingen alder for en turmarsj i full vigør.

22 Passion & knowledge weekly 26.06.2010

Nordland Musikkfestuke opererer i en trekant mellom næringsliv, kulturliv og politikk.

I denne trekanten er ConocoPhillips en naturlig samarbeidspartner.

Nordland Musikkfestuke Etablert i Bodø i 1980, arrangeres i uke 32, 6.–15. august.

Spydspiss i nordisk musikkliv med fokus på klassisk musikk. Årets program omfatter operaen Carmen, kunstutstilling av Yngve Henriksen, Beethovens pianosonater spilt av John Lill, samt konserter med MiNensemblet, Bodø Sinfonietta og Gitarkameratene.

Foto: Even Enoksen

– De beste hodene er kulturinteresserte

– Da jeg var sjef for Göteborgs Symfoniker for en del år siden, tegnet vi Sveriges største kultursponsoravtale med Volvo-sjef Pehr Gyllenhammar. Hans begrunnelse var klar: Hvis du vil tiltrekke deg de beste arbeidstakerne, må det være et levende kulturtilbud i området. De klokeste hodene er ofte også de som er mest kulturinteresserte, sier Bjørn Simensen.

Han er styreleder for Nordland Musikkfestuke, som er et årlig lokalt, regionalt og nasjonalt kulturarrangement med hovedsete i Bodø. Musikkfestuka har i flere år stått under beskyttelse av H.K.H. Kronprins Haakon.

– Musikkfestuka opererer i en trekant mellom næringsliv, kulturliv og det politiske miljøet, og denne trekanten gir mye tilbake. Det dreier seg om å skape et samfunn i balanse, sier Simensen.

Han mener det betyr like mye for kulturlivet å ha et topparrangement som for sporten å ha et fotballag i elitedivisjonen. Dette er forøvrig det store målet til Bodø/Glimt for neste sesong.

Carmen og Gitarkameratene Nordland Musikkfestuke går av stabelen i august.

I løpet av ti dager får lokalbefolkning og tilreisende oppleve opera, konserter, kunstutstillinger og vokalframføring.

Festivalen er blant Nordens viktigste arenaer for samtidsmusikk og tar initiativ til og bestiller nye komposisjoner i tillegg til klassiske verker. Blant årets høydepunkter er den gjenforente gruppa Gitarkameratene, den verdenskjente pianisten John Lill og en premiere på operaen Carmen av Georges Bizet.

– Jeg er stolt av årets oppsetning av Carmen, som besettes utelukkende med operasangere fra Nordland.

Vi har det høyeste antallet profesjonelle operautøvere blant landets fylker, forteller Simensen.

Lills Beethoven-konserter for piano, hvor samtlige Beethoven-sonater settes opp gjennom tre konserter.

– Men jeg gleder meg nesten like mye til å se og høre Gitarkameratene, som har gjort et utrolig comeback, sier Simensen.

Vekstområde Musikkfestuka har et mål om å framstå som en nasjonal kulturinstitusjon, og den er i høyere grad økonomisk selvhjulpen enn andre musikkfestivaler.

Dette kan Simensen takke de lokale og nasjonale sponsorene for. Blant disse er ConocoPhillips én av seks hovedsamarbeidspartnere. Gjennom samarbeidet får selskapet en unik arena for kunstopplevelser i møte med politikere og interessenter i regionen.

– Regionen hvor vi arrangerer musikkfestuka, er et vekstområde med økende folketall og store planlagte investeringer. Festlighetene samler både mannen i gata, politikerne og folk fra næringslivet, sier Simensen.

Foto: Bjørn Erik Olsen

Personlig forventer han et høydepunkt under John

Bjørn Simensen er styreleder for Nordland Musikkfestuke.

Leif Ove Andsnes er en av flere musikere som har holdt kveldskonsert på Keiservarden, 366 meter over havet. Konsertene trekker publikum i tusentall.

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 23

Folk og kultur

Med pasjon for teater

Foto: Tom Martinsen / Dagbladet

Arne Nøst er teatersjef for Rogaland Teater.

– Vi skal pumpe mest mulig innhold gjennom ulike teatrale former, fastslår Arne Nøst, sjef for Rogaland Teater. Den vennlige moldenseren har vært innom det meste av både scenografi, billedkunst og musikk siden utdanningsårene ved kunstakademiene i Trondheim og Oslo. I dag er jobben hans å lede en kreativ ’kaos’-sone som samtidig er en effektiv organisasjon med 15-20 faggrupper og omtrent 100 medarbeidere.

– Å lage teater er en svært sammensatt prosess som gjerne tar ett år fra idé til premiere. Vi bygger opp alt fra bunnen hver gang, og hver produksjon er en prototype, forteller Nøst. I likhet med hovedsamarbeidspartneren ConocoPhillips er Rogaland Teater en utpreget tverrfaglig organisasjon. Målet er at alle medarbeiderne skal bidra med sin lidenskap og kunnskap for å skape noe stort sammen.

– Alle bringer sin innsats og spisskompetanse inn i en stor vev.

På felles treffpunkter som levering av modeller og prøveforestilling oppdager de enkelte medarbeiderne sitt eierskap til prosjektet, forteller Nøst.

– Min lidenskap er å bruke teateret som en gammeldags, analog håndverkerverden som prøver ut hva som er moderne og hva som kan

Foto: Knut S. Vindfallet

I en verden av produksjon og resultater trenger folk en seriøs kulturarena som kan gi sterke opplevelser og skape språk for det som kan være vanskelig. Ifølge Arne Nøst er Rogaland Teater et fantastisk medium for dette.

ytres på scenen. Dette lager sterke opplevelser for publikum, sier Nøst.

Gir språk til oljenæringen Ifølge teatersjefen spiller olje- og gassnæringen en viktig rolle for de fleste, enten man selv jobber i sektoren eller er mer indirekte berørt.

– Norge er definitivt en oljenasjon, og Rogaland er enda mer sentrert rundt olje og gass. Men dette gjør oss ikke mindre opptatt av kultur, sier Nøst. Han mener teateret har en viktig oppgave i å samarbeide med næringen, for å skape kulturelle møteplasser og være et kulturtilbud til de tusenvis av menneskene som kommer utenfra for å bo og jobbe i Stavanger-området.

– Vi har tilrettelagt for at energiselskapene kan holde sine arrangementer hos oss, og at de skal se våre forestillinger, understreker Nøst. Han mener teateret kan være spesielt nyttig når næringen skal håndtere vanskelige etiske problemstillinger som klimahensyn og samfunnsansvar.

– Mange oppfatter det slik at olje- og gassnæringen noen ganger befinner seg i etisk vanskelig sone, og at man har behov for å gi et språk for det som er problematisk, sier Nøst.

Rogaland Teater har spesialisert seg på å bruke alle scenens virkemidler for å snakke om emner som ikke så lett kommer fram i ord og tekst.

– Min visjon er å gjøre ord om til handling, sier Nøst. Gjennom sitt lederskap utfordrer han den tekstbaserte tradisjonen i vestlig teater for i stedet å gjøre forestillingene mer auditive og visuelle.

– Lyd og synsinntrykk er enda mer enn språket avgjørende for opplevelsen, sier Nøst.

Sprenger grenser Med ti oppsetninger til høsten sparker Rogaland Teater løs med et folkelig og tilgjengelig program som har ulike trekk ved underholdningskulturen som en rød tråd.

Nøst er overbevist om at alle vil finne noe interessant, uansett alder og interesser.

– 4. september skal vi sprenge grenser når vi setter opp Frykten, en thriller og grøsser med inspira-sjon fra Hitchcock og den danske serien Forbrytelsen, forteller Nøst. Han viser til at film hittil har drevet spenningen i denne sjangeren, ved hjelp av klipp og nærbilder som ikke fungerer i et teater. Dette vil Nøst endre på, og han ønsker alle velkommen til en banebrytende opplevelse hvor Rogaland Teater mobiliserer alle sine talenter i tillegg til innleid kompetanse.

Etter Frykten blir det urpremiere på Firmafesten, en ‘feelgood’oppsetning med innleide gjester, trim for lattermusklene, intelligent bruk av regionens kjendiser, karaoke, levende musikk og ’stand-up’.

– Etter Frykten må vi ha noe som er bare gøy, mener teatersjefen.

Fra forestillingen «Onkel Vanja» av Anton Tsjekhov

Passion & knowledge weekly 26.06.2010 24

Folk og kultur

5 på

huset – Hva setter du mest pris på i jobben din?

Karl Aarrestad, gruppeleder, kontrakter og anskaffelser

Martin Spinnangr og Tarjei Skarlund spillte seg fram til finalen og sikret norsk sølvmedalje under sandvolleyturneringen i Stavanger i 2010.

Grand Slam og folkefest i Vågen

Foto: Tom-Egil Jensen / VG / Scanpix

Stavanger er blitt en internasjonal arena for sandvolleyball på toppnivå. ConocoPhillips våget å bli med på festen mens det meste stadig var visjoner i 1999.

Bjørn Maaseide.

– Støtten fra hovedsponsoren har betydd enormt mye for turneringen alle disse årene, forteller Bjørn Maaseide, Stavangers ubestridte sandvolleygeneral.

Ideén om å satse på sandvolleyball kom fra Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland og NHO-direktør i Rogaland Halvard Ween, i forbindelse at den store regattaen Cutty Sark Tall Ships’ Races gjestet Stavanger i 1997. To år senere var visjonene i ferd med å bli virkelighet.

– Allerede fra starten i 1999 var ConocoPhillips med på laget. I god pionérånd våget de å satse på oss, sier Maaseide. Siden oppstarten har turneringen vokst år for år. I dag er den et fast innslag i Stavanger-sommeren, og den legges merke til både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det foreløpige høydepunktet var i 2009, da turneringen hadde status som VM i sandvolleyball.

Gir troverdighet I tillegg til den direkte støtten som ConocoPhillips gir, har selskapets engasjement vært en drahjelp for det øvrige sponsorarbeidet til sandvolleyballfesten.

– Selskapet har gitt oss troverdighet hos andre sponsorer og har bidratt til å åpne noen dører for oss, sier Maaseide.

Han understreker at ConocoPhillips har opprettholdt sin interesse for arrangementet gjennom direktørskifter, finanskriser og fusjon.

– Dette vitner om at sandvolleyballen er i jevnt spill hos selskapet, smiler Maaseide.

Får igjen Når sanden inntar Stavangers indre havn i månedsskiftet juni-juli, er Stavanger sentrum tettpakket av mennesker.

Grand Slam-turneringen i sandvolleyball er blitt en av sommerens mest populære begivenheter i byen. Bjørn Maaseide konstaterer at arrangementet dreier seg om både idrett, kultur og folkefest.

– Uten å overdrive kan jeg si at ConocoPhillips har bidratt til å gi regionen noe som alle setter pris på, sier han.

Et godt samarbeid krever at både arrangør og sponsor er bevisste på hva de ønsker med arrangementet. På den andre siden er det mye å hente for begge.

– Vi har målt og fått bevist at de fleste i distriktet vet hvem som står bak arrangementet. Hovedsponsoren blir godt lagt merke til i media, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Under VM i fjor nådde tv-sendingene 155 millioner seere. Et sånt arrangement setter samarbeidspartnerne på kartet langt utover det å ha en logo på spillerdraktene, sier Maaseide.

Sverdet Grand Slam-turneringen i Stavanger har en egen, veldig spesiell premie. Hafrsfjordsverdet er blitt noe spillerne virkelig ønsker å vinne. For en stund siden var Maaseide i Roma, der han traff mange toppspillere.

– Alle gledet seg til å komme til Stavanger for å kjempe om sverdet enda en gang, sier han.

– Gjennom 19 år har jeg fått muligheten til å reise, bo og jobbe i USA, Skottland, Oslo og Tananger, med nye arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter.

Anne Kristin Skipenes, leder, driftssikkerhet – Mangfold og utviklingsmuligheter! Gjennom 24 år har jeg alltid trivdes på jobben. Jeg har fått nye arbeidsoppgaver og lært mye, samtidig som jeg har fått et nettverk i selskapet.

Jørgen Aamodt, prosessingeniør – Det er svært gode muligheter for nyutdannede. Gjennom trainee-programmet bygger du nettverk, får relevante oppgaver og lærer selskapet å kjenne fra dag én.

Susann Berg, prosesstekniker – Kollegene er helt klart topp. Ellers liker jeg å være med på å utvikle nye tanker og idéer som folk ser nytten av!

Martin Relling, ingeniør, integrerte operasjoner – Jeg synes både menneskene og mulighetene for forskjellige arbeidsoppgaver er helt glimrende. ”The sky is the limit” er det som preger selskapet.