NORGES MEST LESTE OLJEMAGASIN
Offshore+ fra maritime.no nr. 1/2015
BUTIKK eller PANIKK
?
ASK US ABOUT EXPORT FINANCING By providing competitive financing solutions, we enable clients to buy products from Norwegian exporters, as well as ensuring an efficient process for both client and exporter. How may we help you?
The Norwegian Export Credit Guarantee Agency (GIEK) offers state guarantees to promote exports of Norwegian goods and services. GIEK covers both commercial and political risk on loans issued by Export Credit Norway or commercial banks. Norwegian guarantees mean a high degree of security for exporters as well as banks.
Export Credit Norway offers medium and long-term loans on competitive terms to finance purchases from Norwegian companies. Our loans may provide you with a powerful sales tool: long-term financing directly linked to your prospective export contract. We assist both small and large enterprises and would be happy to support you in your sales process.
www.giek.no
www.eksportkreditt.no
+47 22 87 62 00
+47 22 31 35 00
MEET US AT NOR-SHIPPING 2015 STAND: C04-22D
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | innhold
INNHOLD 6-8
28-30
10-12
36-38
14-16
44-45
20-22
46-47
DE TRONER PÅ TOPPEN De har flest norskeide skip på de syv hav.
EN GIGANT KLAR FOR SOKKELEN Det er 15 år siden sist.
MED NORSK FLAGG I HEKKEN Dette er den norske flåten.
- HELT FORSKJELLIG FILOSOFI Utlendinger undrer seg over norske rederiers gjeldsgrad.
SE VERFTENES ORDRELISTE Dette skal bygges på norske verft
OFFSHORE-NEDTUREN Sjøforsvaret har pågang fra tidligere ansatte.
NÅR ALARMEN GÅR Alarmraset på bro gjør det vanskelig å ta beslutninger.
KREVENDE FARVANN Offshorerederier ser stadig mer på utenlandske markeder.
24-26
DRAMATISK NEDTUR FOR BRANSJEN DOF har nesten syv ganger så mye gjeld som årlig inntekt.
Offshore+ | 3
BUSINESS
OPPORTUNITIES IN A NEGATIVE TREND Stavanger Forum // 18-19 November 2015
wwww.operatorsconference.no
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | LEDER
Som en bergog dalbane For bransjen har det alltid gått bratt opp og bratt ned. Innimellom kommer noen svingninger som røsker skikkelig. Denne gangen er det oljeprisen.
M
aritim næring er vant svingninger. Den har vist en fantastisk evne til å overleve i en usikker verden. De har vært rå på om-stilling. Så usikkerhet, svingninger og markedsfall, - det er ikke nytt. Norsk konkurransekraft er likevel utfordret fra mange hold. Resultatet er at mange har måtte gjøre store snuoperasjoner. Det svir. Og det merkes. Men næringen har en historie i ryggen på å omstille seg nye markeder og konkurrere videre. Men er det fortsatt mulig? Å snu seg rundt – og gjøre butikk?
Susanne Rislå Andersen redaktør Susanne Rislå Andersen
En svekket krone gjør også norske varer billigere å sende ut av landet. For offshore servicerederiene er tidene annerledes. Fra full rulle til stopp hos ledende selskaper på sokkelen. Kollektiv panikk. Opplag. Ratefall. Det er næringens bølgedal. Likevel er det fortsatt et stort antall installasjoner som skal ha pleie og vedlikehold. Det kan ikke skyves fullstendig vekk av et oljeprisfall, og mye kan ikke gjøres uten en båt. Som en på sokkelen treffende sa: Dersom man slutter å male husveggen, så er det en ting som er sikkert: veggen ramler ned.
For shipping har oljeprisfall gitt billigere bunkers og et push inn på karusellen de forsøker å henge på.
Utgiver Maritime.no AS www.offshore.no
RedakTØR Susanne Rislå Andersen sra@maritime.no
Hovedkontor Solheimsviken 18, 5058 solheimsviken tel: +47 41 20 70 00 redaksjonen@maritime.no
Redaksjon Gerhard Flaaten gf@maritime.no
Ansvarlig redaktør Erlend Keilen ek@maritime.no
Layout og design Krisedesign www.krisedesign.no
Annonser salg@maritime.no foto forside Anna Julia Granlund Trykkeri Merkur-Trykk AS www.merkurtrykk.no
Offshore+ | 5
Den norske flåten
Et lite stykke Norge Ute på de syv hav har Grieg flest skip i den norske NIS-flåten. Men bergensrederiet etterlyser et mer konkurransedyktig flagg, før Norge mister sin posisjon på havet. Tekst Susanne Rislå Andersen Foto PETTER SOLHEIM
-D
et står høyt på agendaen å være norskflagget, sier Camilla Grieg, eier og administrerende direktør i Grieg Star Group.
Når antall skip i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) telles, har Grieg flest. Som en god nummer to, kommer rederiet Odfjell. Bidrar til internasjonal innflytelse I dag seiler Griegs 35 heleide fartøy med norsk flagg i hekken. Rederiet eier og driver en av verdens største ”open hatch”-flåter med åpne spesialiserte bulkskip til håndtering av blant annet papirmasse. Det sluttes også en rekke prosjektlaster innen eksempelvis vindmølleindustrien. »
6 | Offshore+
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Den norske flåten
Søsknene Elisabeth, Camilla, Elna-Kathrine og Per jr. kontrollerer flest skip i Norges NIS-flåte.
Offshore+ | 7
Den norske flåten | Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015
» De to siste årene har rederiet bidratt med 10 nye bulkskip i den norske flåten, og har i tillegg fire som leveres i år. - Det er likevel ikke til å komme vekk fra at flagget er konkurranseutsatt. Det er bekymringsfullt at antall NIS-registrerte skip har falt de ti siste årene. Den norske flåten har ikke samme posisjon som tidligere, sier Grieg. I følge tall fra skipsregistrene, viser oppslutningen at NIS-registrerte skip falt fra 750 skip i 2003 til 530 skip i dag.
konkurrerer bergensrederiet i et globalt marked. - Sjøfartsdirektøren har gode tanker om å spille på lag, men det er ikke til å komme vekk fra at det er rammebetingelsene og regelverket rundt som avgjør norsk flagg blir mer konkurransedyktig i forhold til andre land. Her kommer politikerne inn i bildet, sier Grieg. Bergensrederen mener politikerne må ta sin del av ansvaret for nedgangen i den norskkontrollerte flåten, og påpeker at bruken av norsk flagg som viktig for å kunne opprettholde og styrke den norske maritime klyngen.
- Trenger våkne politikere - Skal Norge ha et konkurransedyktige flagg er det viktig at forholdene legges til rette. Shipping er en utsatt næring, som er svært mobil. Det er enkelt å flagge ut. For oss har det vært høyt på agendaen å være norskflagget, mens for andre er det lettere å velge det vekk, sier Grieg.
- De må se på fakta. Dette er et viktig tema som bør belyses og som må på dagsorden. Nå må politikerne få opp øynene for rammebetingelser som sikrer det norske, maritime miljøet og den betydelige verdiskapingen fra denne næringen, utfordrer Camilla Grieg politikerne.
I likhet med resten av det norske shippingmiljøet,
- Politikere, ta ansvar!
DE 7 STØRSTE REDERIENE I NIS: 40 35 -
Odfjell DOF SKS/ KGJS Spar Grieg JO Tankers Utkilen
30 21 21 23 35 11 15
Antall skip
30 25 20 15 10 50Odfjell
8 | Offshore+
DOF
SKS / KGJS
Spar
Grieg JO Tankers Utkilen
Kilde: Sjøfartsdirektoratet
Rederi
Antall Skip
NSE Gruppen tilbyr følgende i sitt tjenestespekter Enterpriser på stillas- og overflatetjenester Hovedsakelig på rigger, samt bygg og anlegg. Bemanning og utleie av personell Rensing og modifikasjon av ventilasjonsanlegg både onshore og offshore. Vi leverer multidisipline tjenester og produkter til bygg, anlegg, marine, og offshoreindustrien.
COMPLETION happens together Overflatebehandling Vi utfører overflatebehandling og rengjøringsoppdrag for tung-industri, skipsindustri og annen industri. Alle typer oppdrag on- og offshore, samt bygg og anlegg.
Noen eksempler på hva vi kan tilby av overflatebehandling.
• • • • • • •
Alle typer av industribygg og verkstedhaller Alt innen maritim overflatebehandling Rigger Tankanlegg og bunkersstasjoner Vannkraft Fasadevask Fjerning av grafitti
Vi har investert i noe av det mest avanserte innen overflatebehandling med vann. Crawler er en mekanisk robot som er drevet med luft, magneter og vann. Den fjerner belegg med UHT opp til 2800 bar. Ingen rengjøring er nødvendig etterpå, da overflaten er klar for videre behandling. Ingen utslipp av støv eller vann, da dette samles opp og filtreres. Vi har løsninger for både stål og aluminium.
www.nsegruppen.no
Den norske fl책ten
En gig klar for s
Med norsk flagg ble lagerskipet Heidrun B lev
Tekst Susanne Risl책 Andersen Foto Odd Bj
10 | Offshore+
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Den norske flåten
gant sokkelen
vert fra verftet i mars. Det er 15 år siden sist.
jørnar Nilsen og Samsungsk / Statoil ASA
M
en i 2016 kommer to til inn i NOR-registeret. - Søsterskipet til Heidrun B, som skal til Mariner-
feltet på engelsk sokkel, er innmeldt til norsk flagg, sier underdirektør Åse Waage i avdelingen for flyttbare innretningeri Sjøfartsdirektoratet. Hun har jobbet med registreringen og oppfølgningen av Heidrun B i byggeperioden. Med 260 meter og en lagerkapasitet på 850.000 fat olje, er fartøyet bygget på det Sør-koreanske Samsung-verftet, som det første på 15 år til NOR-
f lagget . Statoil-skipet har ingen egen fremdrift, så etter overleveringen har to havgående slepebåter slept henne fra Korea til Norge. Lagerskipet som kostet Statoil rundt 1,4 milliarder kroner er designet for å ligge fast de 30 neste årene på det værutsatte Heidrun-feltet. Når Heidrun B kobler seg opp, vil det være stort fokus på bemanning med multikompetanse. Driften skal OSM Offshore AS ta seg av. Det Kristiansands-baserte driftsselskapet har sikret seg avtalen som strekker seg over 6 år, med mulig forlengelse i inntil 13 år. »
Offshore+ | 11
Den norske flåten | Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015
Besetningen ombord på den første distansen fra verftet til Port Klang, Malaysia. Foto Odd Bjørnar Nilsen
» Maritim og offshore kompetanse Om bord på Heidrun B det hovedsakelig være en kjernebemanning på 11 personer første driftsår. Mannskapet på NOR-fartøyet vil gå på en 2-4-ordning etter norske tariffer.
- I tillegg til å ha en god og solid bakgrunn fra før har alle ombord fått mye kursing for å kunne klare oppgavene. Effektiv og sikker bemanning, med fokus på kompetanse og kompetansebygging, kommer til å bli enda viktigere i årene fremover.
Vi ønsker at besetningen skal ha erfaring fra offshoreenheter i Nordsjøen. Det å forstå systemet knyttet til god og sikker drift ombord, med stort fokus på HMS, er alfa og omega for oss, forteller administrerende direktør Eivind Nordal i OSM Offshore.
To til i 2016 Ute på Åsgård-feltet er det NOR-registrerte lagerskipet Åsgard C, koplet opp mot stigerør på gass- og kondensplattformen Åsgård B. Det er 15 år siden hun gikk fra det spanske verftet.
Maskinisten på bro - På Heidrun B-prosjektet har det vært stort fokus på multikompetanse blant besetningen ombord. For eksempel vil kontrolloperatørene inneha kompetanse som reflekterer maskinist og navigasjons-bakgrunn. Det er ifølge Nordal litt uvanlig, men likevel en økende trend at kundene ønsker bemanningen skal være kompetent til å ta på seg flere varierte oppgaver enn tidligere.
12 | Offshore+
Heidrun B sitt nye søsterskip bygges også ved Samsung Heavy Industries. I tillegg registreres det i 2016 ytterligere et lagerskip til i norsk skipsregister. Den tidligere bøyelasteren Hanne Knutsen skal til Polen for ombygging forteller Åse Waage i Sjøfartsdirektoratet: - Søsterskipet til Åsgard C, bøyelasteren Hanne Knutsen, er innmeldt til ombygging og innflagging til NOR og vil da få navnet Martin Linge FSU.
10 ting du Finner på Maritime.no Hold deg oppdatersjten,
ran på nyheter i b vårt å meld deg p å nyhetsbrev p ! o n e. maritim
Daglige nyheter fra bransjen Nyhetsbrev Ledige stillinger Kommentarer og meninger Live spotlister Opplagsregister Riggoversikt Kontraktsoversikt Oljepris og valuta Maritime videoer
MARITIME.NO - Norges største nettsted for offshore og den maritime bransjen
Tips oss om nyheter og kontrakter!
Kontakt oss på redaksjonen@maritime.no eller 402 47 497
Den norske fl책ten
14 | Offshore+
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Den norske flåten
Rødt, hvitt og blått Tre ferjeselskap troner soleklart på toppen i NOR-registeret. Deretter har Island Offshore flest båter med norsk flagg i hekken. Tekst Susanne Rislå Andersen Foto Anna Julia Granlund
-I
sland Clipper er kontrahert i NIS, men ble flagget til NOR umiddelbart etter levering.
Det sier toppsjefen i Island Offshore, Håvard Ulstein. Ulsteinvik-rederiet fikk i april overlevert Island Clipper, og har nå 16 skip i norsk ordinært skipsregister (NOR). Etter de tre ferjeselskapene Norled, Fjord1 og Torghattan, kan rederiet vise til en solid plassering på NOR-statistikken.
offshoreflåten på norsk flagg Tall fra Sjøfartsdirektoratet viser ikke uventet, at utenom ferjerederiene som topper NOR-registeret. preges NOR-flåten av offshore-rederienes båter. Halvparten av alle de norske rederiene har sin hovedaktivitet innen offshore viser også en rapport fra Norges Rederiforbund. Den norske offshore service-flåten består i dag av 637 skip, hvorav 55 prosent av skipene seiler med norsk flagg. - Det er positivt for Island Offshore at vi har »
Offshore+ | 15
Den norske flåten | Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015
» mange fartøy på norsk sokkel som krever NORflagg. Dette tror vi har sammenheng med typen fartøy vi har valgt for vår flåte og som passer godt for norsk sokkel, sier Ulstein. Ifølge Ulstein har rederiet også noen fartøy på andre sokler med NOR-flagg. - Vi vil fortsette med dette forutsatt at vi kan forsvare dette over tid.
Størrelse teller
En industri i utvikling Ulstein påpeker at den maritime industrien er i stadig utvikling og rederiene nå er gjenstand for krav om betydelige kostnadsreduksjoner.
Målt etter tonnasje forandrer bildet seg. Color Lines klatrer helt til topps og langt forbi de andre med sine seks skip når det gjelder registrert tonnasje i NOR. Linjerederiet har mer tonnasje på sin flåte enn de to største NOR-rederiene Fjord1 og Norled har tilsammen på sine 68 ferjer.
- Dagens refusjonsordning er etter vårt skjønn ikke god nok til å sikre internasjonal konkurranseevne for NOR-registrerte fartøyer. Dette er viktig å rette opp for å sikre norske arbeidsplasser også i fremtiden. En avgjørende forutsetning for å sikre arbeidsplasser generelt er at virksomheten er lønnsom over tid.
Color Line er i dag det eneste fergeselskapet som driver norsk-flaggede skip i fast rute mellom norske og utenlandske havner.
DE 10 STØRSTE NOR-REDERIENE: Tonnasje (brt) i 1000 52,9 121,2 62,3 103,8 67,6 78,5 250,1 50,1 57,7 79,7
250-
Antall skip
200-
Tonnasje (BRT) i 1000 150Kilde: Sjøfartsdirektoratet
Antall Skip 10 Farstad 68 Fjord1 13 Havila 11 Hurtigruten 15 Island Offshore 68 Norled 6 Color Line 11 Olympic 13 Rem 51 Torghatten Rederi
100-
50 -
0Farstad
16 | Offshore+
Fjord1
Havila Hurtig- Island Norled ruten Offshore
Color Olympic Rem Torghatten Line
Statoil Lubricants tilbyr et bredt sortiment av høykvalitets smøremidler Våre smøremidler innfrir de krevende spesifikasjonene til sjøfartsnæringen og oppfyller de strengeste miljøkravene i Norden. På statoil.no/marine eller statoil.no/offshore kan du lese mer om våre produkter spesielt egnet for bedrifter som har havet som arbeidsplass. Annons NOR skiping 2015 209x130.indd 1
2015-04-28 13:52
The
Power
to Protect
Your World
www.3M.no/vern
Den norske flåten
Fra venstre: Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus, seksjonssjef Odd Bertin Eide for direktoratets Regionskontor, Sjøfartsdirektør Olav Akselsen og Anita Malmedal, avdelingsdirektør for skipsregistrene i Sjøfartsdirektoratet
statlig,men konkurrans
Sjøfartsdirektoratet jobber for å flagge d med utenlandsk fla
Tekst og foto Ger
-V
i er en av få, ja kanskje den eneste, statlige instans som faktisk er utsatt for konkurranse, i og med at redere selv kan velge hvilket flagg de skal ha på skipet, sier Anita Malmedal, avdelingsdirektør for skips-registrene i Sjøfartsdirektoratet. 18.820 i NIS og NOR Status på antall skip som er registrert under norsk flagg per desember 2014 er 520 skip i det internasjonale skipsregisteret (NIS) og 18.300 i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
18 | Offshore+
Av disse er det cirka 900 skip det som betegnes som handelsflåten.
Det er også sjøfartsdirektør Olav Akselsen svært klar over.
- Det er flere skip som slettes og registreres i løpet av året, men tallet i NIS har holdt seg relativt stabilt de siste årene, sier Malmedal.
- Vi opplever at noen rederier har som prinsipp at de skal registrere skipene sine i de norske registrene, mens andre nærmest har som prinsipp at de skal seile under utenlandsk flagg. Men så finnes det en stor gruppe som ikke har et bevisst forhold til hvilket flagg de velger, sier Akselsen.
- Registrerer i utlandet av prinsipp Jobben med å gjøre de norske skipsregistrene attraktive for rederiene, ligger først og fremst hos politikerne som fastsetter rammevilkårene. Men i det daglige er det Sjøfartsdirektoratet rederiene forholder seg til, ved blant annet utstedelse av sertifikater, inspeksjoner og registrering av skip.
BEDRET KUNDESERVICE Sjøfartsdirektoratet har gjort det enklere for rederier som ønsker å flagge inn skip. For å
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Den norske flåten
en svært så nseutsatt
de omlag 1000 norskkontrollerte skipene agg i hekken hjem.
erhard Flaaten
bedre prosessen i forbindelse med innflagginger, har direktoratet satt opp faste kontaktpersoner som skal koordinere sakene. Dette gjelder både i Avdeling for skipsregistrene og i de aktuelle fagavdelingene i Sjøfartsdirektoratet. Ifølge direktoratet skal ikke rederiene oppleve at de er kasteballer mellom avdelingene. Per i dag er det omlag 1000 norskkontrollerte skip som seiler under utenlandsk flagg. - Økt tonnasje gir mer makt i IMO Det er denne siste gruppen Sjøfartsdirektoratet
primært ønsker å få fatt i. Ifølge Sjøfartsdirektøren er fordelen med å øke tonnasjen i de norske registrene, at Norges makt i IMO øker proporsjonalt. - Norge har fortsatt en stor påvirkningskraft i IMO og vi er en sjøfartsnasjon som bli lyttet til. Samtidig er det viktig å påpeke at dersom den norske flåten reduseres, vil den også få mindre mulighet til å påvirke utviklingen i internasjonalt regelverk for skipsfarten. Det er i hele den norske skipsfartens interesse å ha så mye gjennomslagskraft som mulig, blant annet i IMO.
Sjøfartsdirektoratet Forvaltningsorgan underlagt Næringsog fiskeridepartementet og Klima- og miljøverndepartementet. Myndighetsansvar overfor norskregistrerte skip og utenlandske skip som anløper norske havner. Direktoratet ivaretar også funksjonen som skipsregister, med både registrering i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
Offshore+ | 19
- Vi har helt forskjellige filosofier , så får vi se hvem som har rett Konserndirektøren i verdens største offshore service-rederi undrer seg over den høye gjeldsgraden hos de norske konkurrentene hans. Tekst Gerhard Flaaten Foto tidewater og Anna Julia Granlund
-V
i har lagt merke til at de norske rederiene er høyere giret (gjeld i forhold til inntekter, red. anm.). Slik har det vært så lenge jeg kan huske. Jeg vet ikke hva som er grunnen. Det sier Joseph Bennett, konserndirektør i offshore service-rederiet Tidewater. Fra kontoret i Houston, Texas, koordinerer han den største flåten innenfor dette segmentet i verden, på omlag 300 skip.
20 | Offshore+
Høy gjeld i Norge USA er det eneste landet i verden som har en større offshore service-flåte enn Norge, målt i verdi. Ifølge beregningene til formuesforvalter Sigvald Skeide i Sydvestor Kapitalforvaltning, hadde de åtte største offshore service-rederiene en rentebærende gjeld som er mellom 5,1 og 6,9 ganger så høy som kontantstrømmen de genererer før renter og skatt i 2014. Det vil si at dersom de norske offshore-rederiene
brukte alle pengene de tjente på å betale ned gjeld og ingen ting annet, ville det gå mellom 5 og 7 år før de var gjeldfrie. Til sammenligning hadde de amerikanske offshore service-rederiene langt lavere gjeld i forhold til inntjeningen. - Mer konservative i USA Beregningene til Skeide viser et forholdstall på mellom 2,7 og 3,5 for de tre største rederiene, og en estimert økning til 5,3 i 2016. »
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Rederienes gjeldssituasjon
Joseph Bennett ser ikke vekk fra at de vil utnytte den gode gjeldsposisjonen sin til å handle her til lands, om de norske konkurrentene virkelig begynner å slite. FOTO Tidewater
Corporate Identity Identity Guidelines Exhibitions Websites Advertising Annual Reports Brochures
WE ARE A bRAnd dEsign gRoup With officEs in bERgEn & London
For more information contact Hege Jørgensen +47 932 41 880, hege@truedesign.no, truedesign.no
Offshore+ | 21
Rederienes gjeldssituasjon | Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015
» Tidewater hadde i fjor 3,5 ganger så mye rentebærende gjeld som de kontantstrøm før avskrivinger og renter. Dette vil stige til cirka 4,5 i inneværende år. Forretningsfilosofi. er forklaringen på deres relativt lave gjeld sammenlignet med inntekter, sett i forhold til med de norske rederiene, sier Bennet. - Vi er nok litt mer konservative. Det er en volatil og krevende bransje vi jobber i. Når det ser ut som vi låner for lite under oppturer, forbereder vi oss for nedturer. Vi vet aldri når de kommer, sier han. Forskjellig filosofi Det er få selskaper innen offshore service som er på børs i USA. - Jeg tror flere av dem som ikke er det har
høyere gjeld enn vi har, men samlet sett tror jeg amerikanske selskaper har en fornuftig belåningsgrad, sier han. - Ville du vært bekymret om du var i de norske rederienes sko? - Jeg vil si det slik at vi er veldig komfortable med belåningsgraden vår. Vi har helt forskjellige filosofier når det gjelder dette, og så får vi se hvem som har rett, sier han. Har tilgang på kapital Ifølge en undersøkelse gjort av Norges Rederiforbund, forventer de norske offshore servicerederiene vesentlig strammere tilgang på kapital inneværende år enn i fjor. I 2014 opplevde de tilgangen som nøytral. Sigvald Skeide i investeringsselskapet Sydvestor tror ikke kapitaltilgang er forklaringen på
forskjellene mellom amerikanske og norske rederier. - Amerikanerne har utvilsomt tilgang til kapital. Det dreier seg nok mer om en bevisst strategi for hvordan selskapet skal driftes og hva styret er komfortabelt med. Følger med på Norge Tidewater-direktøren sier de følger nøye med på hva som skjer i Norge, da de konkurrerer med norske rederier flere steder ute i verden. - Vi har tidligere benyttet dårlige tider til å kjøpe skip til gode priser. Nå har vi fortsatt et anstendig antall skip som skal leveres, vi har nylig kjøpt tilbake en stor andel av våre egne aksjer, og vi har brukt penger på å betale utbytte. Men vi kan ikke utelukke at vi vil ønske å bruke kapitalen vår på oppkjøp av skip eller selskaper, sier Bennett.
Belåningsgrad Tidewater Hornbeck Gulfmark
NIBD/EBITDA 2014 3,5 3,1 2,7
NIBD/EBITDA 2015 4,5 4,1 8,8
NIBD/EBITDA 2016 4,7 3,5 7,6
10 -
2014 2015
7,5 -
2016
5-
2,5 -
0-
22 | Offshore+
Tidewater Hornbeck Gulfmark
Kilde: Sjøfartsdirektoratet
Rederi
kymar.no
EXIGO
NATIVE-IP PUBLIC ADDRESS & GENERAL ALARM SYSTEM
• Fully IP PA and GA system made for offshore and ship environments • Addressable IP loudspeakers supporting PoE (10 Watts) • Full monitoring of system components, call panels and speaker loops • Power amplifiers 100/70 volt line with Ethernet interface
Hvis det roterer og går på strøm, så fikser vi det! Og trenger du noe nytt, så ordner vi det også.
• Supports 250 PA zones • Practically unlimited scalability • Central and remote control inputs and outputs • Analogue audio inputs and outputs • Mains 115/230 VAC and 24/48 VDC emergency power with seamless switch over
Vi i KYMAR (tidligere Lönne Service) er ledende innen tilstandskontroller, service og komplett vedlikehold av elektromekanisk utstyr på rigger og anlegg tilknyttet olje- og gassindustrien. Vår suksess skyldes medarbeidernes høye faglige kompetanse og stå-på-vilje, satsing på produkter av ypperste kvalitet og skarpt fokus på kundenes ønsker og behov.
• Integration with common systems such as PBX, Radio, Fire&Gas alarm, TMS, SAS and PRS • Supports Vingtor-Stentofon integrated PA, GA and intercom solution
MEET US AT STAND B04-06
www.zenitel.com
Kontakt oss på 800 40 700
Moss • Drammen • St avanger • Trondheim • Bergen
- Vanskelig å forberede seg på en så dramatisk nedtur DOF har nesten syv ganger så mye gjeld som årlige inntekter. For andre norske rederier er tallet enda høyere. Tekst Gerhard Flaaten Foto dof
-V
i ønsker ikke at det skal være så høyt, og har konkrete planer for at dette skal ned over tid. Herunder har DOF en høy kontraktsdekning som vil bidra til det. Finansdirektør Hilde Drønen medgir at en rentebærende gjeld som er nærmere syv ganger så høy som de årlige driftsinntektene etter avskrivninger, er høyt. Økt med 80 prosent Situasjonen de norske offshore-rederiene befinner seg i nå, har de ikke vært i før. Det desidert største segmentet innenfor norsk sjøfart, med over 600 skip, har måttet se inntektene svinne hen i takt med fallende oljepris og dalende aktivitet både på norsk og utenlandsk sokkel. Det skjer samtidig som flåten er nyere og mer avanserte enn noensinne. Offshoreflåten alene
24 | Offshore+
har vokst med 80 prosent de siste ti årene målt i antall skip. Den norskkontrollerte offshoreflåten er verdens mest moderne og verdens nest største etter USA. Høy belåningsgrad Det har kostet. Og selv om inntjeningen de siste ti årene har vært god, er mye av nybyggsaktiviteten som har funnet sted under den formidable veksten vært lånefinansiert. I tillegg har mange av rederiene sett at avkastningen på egenkapitalen har falt. Dersom de norske offshore-rederiene brukte alle pengene de tjente kun på å betale ned gjeld, ville det gå mellom 5 og 7 år før de var gjeldfrie. DOF blant de høyeste Men slik er imidlertid ikke virkeligheten da renter og så videre må betjenes. Og når inntektene faller mens gjelden er
konstant, blir forholdstallet enda høyere. Ifølge beregningene til formueforvalter Sigvald Skeide i Sydvestor Kapitalforvaltning, vil den rentebærende gjelden bevege seg opp mot øvre intervallet i området 7-8 ganger driftsresultatet før avskrivninger i 2015. Og dette er et konservativt estimat. Jeg tror det kan bli enda høyere i 2016 som sannsynligvis blir bunnåret, sier han. DOF er et av rederiene med høyest “giring” et annet ord for nivået på gjelden i forhold til inntekter. Etterpåklokskapen - Hvordan har det blitt så høyt? - Forklaringen er at vi har hatt et betydelig nybyggingsprogram helt siden 2006, som er i ferd med å bli ferdig. Vi har gjenværende syv »
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Rederienes gjeldssituasjon
Finansdirektør Hilde Drønen i DOF sier de har helt konkrete planer for at gjelden skal synke over tid.
Offshore+ | 25
Rederienes gjeldssituasjon | Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015
» nybygg som skal leveres i perioden 2015-2017, hvorav alle er sikret langsiktige kontrakter.
Flere i opplag - Er det klokt å investere så mye som de norske rederiene har gjort, når vi ser hva situasjonen er nå?
Burde dere investert mindre? - I ettertid kan det nok være riktig å se at det er kontrahert for mye skip i forhold til etterspørselen i markedet. På den annen side er det vanskelig å forberede seg på en nedtur som er så dramatisk som den vi sett siden i høst. Men gjeldsgraden er høy for konkurrentene også. - Det er vel ingen som har investert mer enn de norske rederiene. Vi har den nyeste og mest avanserte flåten i verden, sier Drønen.
- Hvis man ser på markedet fremover, i Nordsjøen for eksempel, tror jeg de norske rederiene sitter med den best tilpassede flåten. På ett eller annet tidspunkt må man fornye, sier hun. - Hvordan skal de norske rederiene klare seg over kneiken? - Det er ved å kutte kostnader, og ha en drift som står i forhold til reduserte inntekter, samt ha en nødvendig buffer til å tåle en nedtur. Kanskje blir det nødvendig med flere skip i opplag.
Belåningsgrad Deep Sea DOF Farstad Havilia Siem Solstad Rem Olympic
26 | Offshore+
NIBD/EBITDA 2014 5,9 6,9 5,6 6,8 5,0 6,5 5,1 5,3
NIBD/EBITDA 2015 4,6 6,8 7,2 7,7 7,2 6,6
NIBD/EBITDA 2016 5,8 7,6 8,2 8,1 8,4 7,8
10 -
2014 2015
7,5 -
2016
5-
2,5 -
0-
Deep Sea
DOF
Farstad
Havilia
Siem
Solstad
Rem
Olympic
Kilde: Sjøfartsdirektoratet
Rederi
OFFSHORE EQUIPMENT FOR THE MARITIME, OIL AND GAS INDUSTRY Mooring wire • Mooring ropes • Crane-wire • Wires • Chains • Fibre ropes Shackles • Hooks • Hardware • Webbing • Round slings
OUR COMPETENCE - YOUR SAFETY
Egersund Herøy - modern facilities with an extensive warehouse and deep water quay. Providing easy access, rapid delivery and good service. Equipment for the offshore industry Egersund Herøy Mjølstadneset, N-6092 Fosnavåg, Norway Phone + 47 70 08 04 80. offshore@egersundgroup.no www.egersundgroup.no GPS: 62° 19’ 25.00” N 05° 40’ 14.40” E
ORDRELISTEN PÅ NORSKE VERFT
Lars Gørvell-Dahll.
28 | Offshore+
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Verftenes ordresituasjon
Etter 2017 er verftenes ordrebok tom - Slapp av, det er normalt, sier maritim bransjesjef. Tekst Susanne Rislå Andersen Foto Gerhard Flaaten
-D
et unormale for tiden er egentlig ikke at vi er i en nedtur, men at vi i flere år har hatt en utrolig stabil ordresituasjon, sier Lars Gørvell-Dahll.
på fartøy over 40 meter 29,6 milliarder kroner. Av dette er: • •
I følge maritim bransjesjef fra Norsk Industri er det ingen grunn til bekymring for at det er bråstopp etter 2017. - Det er veldig sjelden vi får ordre med lengre horisont enn to år. Ved utgangen av april var ordremengden for levering fra norske verft
•
8,8 milliarder i fartøy som leveres i 2015 17,5 milliarder knyttet til skip med levering i 2016 3,3 milliarder kroner i 2017.
- Vi har en nesten naturgitt god posisjon for å være ledende, med verdens mest komplette og avanserte næringskjede innen det maritime De neste årene skal 51 skip over 40 meter ut på markedet, og verftene beveger seg over i nye segment. I offshore service-markedet har verftene opplevd en brems. Fra full guff, har opsjoner blitt kansellert og nybygg utsatt, i takt med oljeprisfallet. »
Offshore+ | 29
» Trusler og muligheter - Den mest åpenbare trusselen er at ordretørken innen offshore vedvarer. Av produksjonen i 2014 var nesten 90 prosent offshore. Det er i endring. - Behovet for offshore-skip ser naturlig nok ut til å følge oljeprisen nøye. De fleste mener oljeprisen skal opp. Av det får vi håpe at vi kan trekke den slutning at dagens ordretørke ikke er langvarig. - Men verftene er tilpasningsdyktige og fenomenale
til å snu seg rundt. Vi kan ta for gitt at selgerne nå jobber hardt også mot andre segment. Han peker på at vi hittil i år har sett en slik tendens. Bare 1 av 6 ordre er på offshore service-skip. De siste kontraktene som har seilt inn på verftene, har vært store brønnbåter, serviceskip til vindindustrien, luksus-yachter og til gruvedrift på havbunnen. I tillegg leveres det på løpende bånd hurtigbåter, arbeidskatamaraner og oppdrettsbåter.
Antall
ORDRELISTEN FOR NORSKE VERFT 15 10 50-
Brødrene Aa
30 | Offshore+
Båtservice Mandal
Fiskerstrand
FitjarMek
Fjellstrand
Grovfjord
GS Marine
Havyard
Kleven Myklebust
Kleven Verft
Larsnes Mek. Verksted
Moen Marin
Noryards Fosen
Noryards BMV
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Verftenes ordresituasjon
- Grovfjord Mek Verksted er forresten et eksempel på et godt drevet verft som gjør det bra. Pr i dag har de faktisk ikke mindre enn 14 båter i ordreog 7 i opsjon. Alle under 40 meter, kommenterer Gørvell-Dahll. For små og mellomstore verft, som ikke bygger offshore-skip, er det ifølge Gørvell-Dahll stadig en stor ulempe at norske redere får bedre finansiering ved bygging av skip i utlandet. - Ved danske verft får de tilgang til dansk eksportfinansiering, og om en kjøper norsk utstyr
for skipene kan en få eksportfinansiering på dette fra Norge. Valutakursen er god, og forskjellen mellom å bygge i Kina og i Norge reduseres. Risikoen ved å bygge ute er stor, kanskje dette kan få flere til å tenke norsk. Det oppfordrer han også myndighetene til å gjøre. - Staten har “kontroll over” 17 av landets 120 fergeruter. Og her er det store muligheter for norske verft, utstyrsleverandører og designbedrifter!
Leveringsår 2015 2016
Kilde: Norsk Skipsfarts Forum
2017/2018
Oma
Promek
Simek
Sletta Verft
Stayard
Ulstein
Umoe Mandal
Vard Aukra
Vard Brattvåg
Vard Brevik
Vard Langsten
Vard Søviknes
Vaagland Båtbygggeri
Aas Mek. Verksted
Offshore+ | 31
ORDRELISTEN PÅ NORSKE VERFT
”Made in China” er stempelet som flest norskeide skip bygd utenfor Norge har. Tekst Susanne Rislå Andersen
D
et er likevel opparbeidet en betydelig overkapasitet på kinesiske verft. For å øke landets konkuranseevne innen skipsbygging, annonserte den kinesiske regjeringen innføringen av en “hviteliste” i fjor. Kvalifiserte skipsbyggere vil dermed nyte økonomisk støtte fra staten i kommende periode. Så langt er rundt 80 verft godkjent. Yen’en på lag med japansk verftsindustri Også innen Asia er konkurransesituasjonen tøff. Japanske verft har kontrahert massivt de siste 15 årene, men har ramlet fra topplasseringen til en tredjeplass innen global skipsbygging. Med en valutautvikling som jobber på lag med verftene, kan de bli mer aktuell igjen. For første gang på tiår kan svak yen og attraktiv finansiering gjøre japanske verft nesten like konkurransedyktige som sine østasiatiske rivaler. Rederne har igjen begynt å snuse på japansk
32 | Offshore+
skipsbygging, og ser at de bulkdominerte verftene promoterer et bredere utvalg av skipstyper. Slår egen container-rekord Det tok kun en måned før sørkoreanske verftet Samsung Heavy Industries slo sin egen rekord for bygging av verdens største containerskip. Rett etter japanske MOL plasserte en ordre på fire 20,100 TEU-store containerskip, mottok verftet en bestilling fra Hong Kong-baserte OOCL for bygging av containerskip på 21 100 TEU. 2,3 milliarder i ordre Verftet har i tillegg mottatt ordrer fra europeiske redere for fire oljetankere. Totalt fikk Samsungverftet i første kvartal i år ordrer verdt 2,3 milliarder dollar, som inkluderer bygging av ti containerskip, seks oljetankere og to LNG-skip. I mars fikk Statoil levert lagerskipet Heidrun B fra verftet. Nå bygges søsterskipet som skal til Mariner-feltet på engelsk sokkel.
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Verftenes ordresituasjon
Norskkontrollert kontraktsmasse 1. januar 2015 Fordelt på byggeland
Volum (målt i 1000 dvt)
60 -
- 4 000
Total Antall skip 56 43 27 23 6 5 16 176
1000 dvt 2 337 3 462 208 1 173 32 21 157 7 390
- 3 000
40 -
- 2 500
30 -
- 2 000 - 1 500
20 -
- 1 000 10 -
- 500
0-
-0 Kina Sør-Korea Norge
Japan
Polen
Tyrkia
Andre land (8)
Kilde: Norges Rederiforbund
sKIP Kina Sør-Korea Norge Japan Polen Tyrkia Andre land (8) Total skip
- 3 500
Antall skip 1 000 dvt
50 -
Norskkontrollert kontraktsmasse alle byggeland 1. januar 2015 Fordelt på skipstyper sKIP Offshore service skipå Gasstankskip Bulkskip Kjemikalietankskip Ro-ro skip Oljetank Bøyelastere Kombinasjonsskip Passasjer Total skip
Total Antall skip 57 40 33 19 17 4 3 3 0 176
1000 dvt 389 1 857 2 257 579 314 1 280 472 242 0 7 390
60 Antall skip
50 40 30 20 10 0Offshore service skip
Gasstankskip
Bulkskip Kjemikalietankskip
Ro-ro skip
Oljetank
Bøyelastere
Kombinasjonsskip
Offshore+ | 33
Verftenes ordresituasjon | Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015
ORDRELISTEN PÅ NORSKE VERFT
- Når byggingen starter , er det for sent Leverandørene er alt for sent på banen når byggekontraktene tildeles. Tekst Susanne Rislå Andersen
-D
et er mye å vinne på det asiatiske markedet for de norske leverandørene, sier regiondirektør Gunn Vik i Intsok.
kalkulert inn alle kostnader og vite hvilken risiko de tar. Leverandørene må derfor selge seg inn i tide og komme på deres “makers list”, sier Vik.
- Men det krever tidligere involvering mot oljeselskap, feed-kontraktør, verft og engineeringsselskap. Mye tidligere enn bedriftene selv tror.
I utbyggingene på norsk sokkel har mange av byggeoppdragene gått til koreanske verft.
Organisasjonen Intsok kartla anskaffelsesprosessene etter at oljeselskapene har tildelt kontraktene til asiatiske verft, for å se hvordan norske leverandører kan utnytte mulighetene. Konklusjonen er tydelig: For å vinne oppdragene, må det til en mye tidligere involvering mot stakeholdere enn leverandørene tror. Verftene må kjenne leverandørkostnadene - Når de asiatiske verftene gir anbud, skal de ha
34 | Offshore+
Intsok-kartleggingen avdekket at leverandørene har snublet i salgsprosessen. - Nøkkelen i forhold til oljeselskapene er å komme inn i pre-feeden, altså i fasen hvor kontraktørene ser på konseptene for oljeselskapene, sier Vik. Øke markedene Målsettingen må ifølge Vik være å få tilgang til større marked: - Leverandørene som kommer seg inn på makers list, får verdensmarkedet å spille på i tillegg, og ikke bare det norske markedet.
Finance IT
Engineering HR & Office Executive
Randstad tilbyr godt kvalifiserte konsulenter til alle faser av et prosjekt. Vi er spesialisert innen olje og gass, bygg og anlegg og det maritime markedet.
Randstad rekrutterte 394 fagspesialister og ledere i 2014
Besøk oss på randstad.no
VALUE THROUGH EXPERIENCE
Identifying improvements and implementing sustainable solutions
Akselera has been operating in the Nordic management consulting market since 2006. We are known among our customers as a partner which provides real value and results. During the years we have served more than 100 customers on more than 200 projects on 5 continents. Akselera has during the last years delivered services to many companies in the oil & gas upstream, oil offshore services and shipping industries. We have supported these clients with projects in the following service areas: • • • • •
Selection of ERP solutions for maintenance, on-offshore logistics, procurement and finance Implementation of ERP solutions Sourcing and procurement analysis and assistance in selected sourcing processes Business process improvement and harmonization Application Architecture
Let us support you in achieving your strategic objectives and improve your daily operations! You can easily reach out to us by sending an email to contact@akselera.com For more information about us, visit us at www.akselera.com
Orlogskaptein Kenneth Lyssand, avdelingsleder for personell hos Kysteskadren i Sjøforsvaret.Â
36 | Offshore+
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Det maritime markedet
Begredelige tider offshore gir ham litt grunn til å smile Sjøforsvaret opplever en markant økning i henvendelser fra gamle ansatte som vil tilbake. Tekst Gerhard Flaaten Foto Petter Brenni Gulbrandsen / Sjøforsvaret
-V
i har allerede merket at det er en god del som har tatt kontakt med oss for å komme tilbake igjen. De søker en trygg havn når det er ruskevær, sier orlogskaptein Kenneth Lyssand, avdelingsleder for personell hos Kysteskadren i Sjøforsvaret.
rapporten med navn En sterk norsk maritim næring – en trussel for Sjøforsvaret? fra 2013.
Headhuntet til oljenæringen Flertallet – så mange som 60-70 prosent – av dem som forlater Sjøforsvaret, begynner å jobbe i maritim og olje/gass-næringen. Det slår Forsvarets Forskningsinstitutt fast i
- Dette til tross for uforutsigbare utfordringer, som svingninger i oljeprisen og verdensøkonomien, den globale konkurransesituasjonen og usikkerheten i egen evne til å tiltrekke seg de mest innovative aktørene på verdensbasis, advarte forskerne i 2013.
Rapporten peker på en rekke forhold som bidrar til at presset på Sjøforsvarets personellstruktur opprettholdes, eller til og med forverres, i all hovedsak forklart ved fortsatt stor etterspørsel etter maritim og teknisk kompetanse i privat og offentlig virksomhet.
Ifølge rapporten oppgir mange å ha sluttet i Sjøforsvaret som følge av et konkret jobbtilbud,»
Offshore+ | 37
Det maritime markedet | Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015
» at de ble “headhuntet” mens de ikke egentlig var på utkikk etter jobb.
- Markant økning Men nå, etter en svært tung høst for oljebransjen, kommer de altså tilbake. Allerede da de første nyhetene om oppsigelser begynte å komme, banket gamle forsvarsansatte på døren til sin gamle arbeidsgiver. - Det kom ganske umiddelbart. Vi tenker det hovedsakelig skyldes de dårlige tidene, men også at Sjøforsvaret er en attraktiv og god arbeidsplass. Spesielt med de endringene i arbeidstid og lønnsbetingelser vi har fått på
38 | Offshore+
plass de siste årene, sier Lyssand. Av dem som har søkt seg tilbake til Kysteskadren, er det en overvekt av maskinister og elektrikere, men også navigatører. Et titalls personer har søkt seg til Kysteskadren, som består av marinefartøyer, i tillegg til avdelinger med kystjegere og minedykkere. - Det har vært en markant økning. Og mange flere har nok søkt seg til Kystvakten, sier Lyssand. Færre slutter Også på nyrekrutteringen merker de endring med fallende oljepriser og permitteringer offshore.
- Vi får sett en mangedobling i søknader fra folk som kommer fra høyskoler innen nautikk. De ser på Sjøforsvaret som en attraktiv arbeidsplass. Vi har vært aktive med å prøve å få fatt i dem, men noe av den økningen vi ser fra tidligere skyldes nok også konjekturene, sier Lyssand. Ikke bare er det flere som vil til Sjøforsvaret. Ifølge Lyssand er det også færre som slutter, etter en periode hvor Sjøforsvaret har opplevd et stort tap av kritisk maritim kompetanse. - Vi opplever at avgangsratene går ned, sier Lyssand.
Velg en trygg og effektiv markedskanal Vis dpeerge, tofrppelem dere,
for innkjø e og resten prosjektleder bransjen ime av den marit ime.no! it ar på m
15.000 95%
unike lesere hver dag!
av våre lesere jobber i bransjen
MARITIME.NO - Norges største nettsted for offshore og den maritime bransjen
Ønsker du annonse?
Ta kontakt på salg@maritime.no
SJØSYKE ER IKKE BARE UBEHAGELIG – DET KOSTER PENGER OGSÅ Sjøsykeindikatoren på World Calima forteller mannskapet når landkrabbene i kabinen begynner å bli grønne i ansiktet. Tekst og foto Gerhard Flaaten
40 | Offshore+
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Det maritime markedet
-N
år de som til vanlig jobber på land skal fraktes ut til installasjoner i sjøen, kan det ofte gå timer fra de er fremme til de klarer å jobbe, forteller administrerende direktør Lars Christian Zøhner i rederiet World Marine Offshore.
sannsynligheten for at noen skal bli sjøsyke betraktelig, sier han. Komforten er i sentrum når selskapet skal frakte ingeniører og annet personell fra land og ut til offshore vindinstallasjoner.
På broen til World Calima, har nemlig kapteinen noe så sjelden som en egen sjøsykeindikator.
- De som jobber på bro er vant med sjøen, og legger gjerne ikke så godt merke til at forholdene kan gjøre de mer sjøsvake syke. Derfor er det viktig å ha en slik indikator, sier Mejer.
Hjelp til landkrabber John Mejer, teknisk sjef for World Marine Offshore, er full av lovord om systemet.
Bruker militær sjøsykeforskning På broen under testingen av World Calima utenfor Bergen, står en av mennene bak systemet.
- Når kapteinen ser at indikatorene blir røde, kan han tørne ti grader eller redusere farten med to knop for å få mindre bevegelse i båten. Det minsker
- Jeg er glad jeg ikke måtte være med på testene for å utvikle disse indeksene, sier Jon Arne Siljerd og ler.
Direktøren hos Automasjon og Data AS, som holder til i Sandnes i Rogaland, baserer seg på testresultater fra NATO og den amerikanske marinen når selskapet har utviklet sjøsykeindeksen. Militæret tok seg av grovarbeidet, med å undersøke hva slags bevegelser og forhold som faktisk gjør folk syke om bord på skip. Andre i verden Om bord på World Calima kommuniserer et datasystem med sensorer rundt omkring i båten, som samler inn informasjon om bevegelsene. Når denne informasjonen sammenholdes med data om når sjøsyke inntreffer, oppdateres sjøsykeindikatoren på skjermen på bro. - Dette skjer kontinuerlig. I og med at vi har slått mange indikatorer sammen til én indeks, »
Offshore+ | 41
Det maritime markedet | Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015
» er det lett for kapteinen å se når han må ta grep, sier Siljerd. Når målerne ser slik ut, betyr det at 15 prosent av den mest sjøsvake femtedelen av passasjerene om bord vil bli sjøsyke innen 60 minutter, dersom kapteinen ikke fortar seg noe. Indikatorene ivaretar også sikkerheten. Idet fartøyet nærmer seg vindturbinen, går den over til å måle bevegelse i baugen for å sikre dem som skal klatre opp leideren. - Det er også for sikkerheten at de ikke blir sjøsyke. En syk arbeider er ikke en sikker arbeider. - Brukt millioner World Calima, som ble døpt i Bergen i november i fjor, er altså det andre skipet i verden som har installert andre generasjon av overvåkningssystemet til Automasjon og Data
Teknisk sjef John Majer i World Marine Offshore viser frem systemet. Med to meter signifikante bølger, viser skjermen i bropanelet åtte prosent sjanse for at den mest sjøsvake femtedelen av passasjerene skal måtte finne frem spyposene.
42 | Offshore+
Sjøsyke •
•
Reisesyke, uvelfornemmelse, kvalme og oppkast på grunn av uvante bevegelser, f.eks. i båt (sjøsyke), bil (bilsyke), fly (flysyke) eller karusell. Reisesyke skyldes først og fremst den uvante bevegelsen som fører til uvanlig sterk stimulering av likevektsorganet i det indre øret, men tilstanden kan også påvirkes av psykiske faktorer: Symptomene forsterkes av bestemte lukter (mat), angst eller forventning om reisesyke. Kilde: Store norske leksikon
AS. Det første skipet som fikk det, er søsterskipet World Bora. - Vi har brukt noen millioner på å utvikle dette, sier Siljerd. Siden 90-tallet har selskapet med 18 ansatte utviklet systemer for offshore-sektoren. Systemene overvåker bevegelse, vær og vind, blant annet for å gi føringer for når det er trygt å lande med helikopter. - Heldigvis betaler oljeselskapene godt, slik at vi kan holde på med slike dyre hobbyer på si, sier Siljerd. Han er glitrende fornøyd med at hobbyen nå endelig gir penger i kassen. - Alle små fartøy med høy fart kan ha nytte av dette, sier Siljerd.
ALTA — BERGEN — OSLO — BUDAPEST
Din tryggeste vei til tannbehandling i inn– og utlandet
Spar opptil 70% på tannbehandling i Budapest! Gratis flybillett! Vi kan som eneste tannklinikk i Norge tilby behandling i utlandet med første konsultasjon, garanti og oppfølging i Oslo, Bergen og Alta
Krone, MK Implantat med krone
Eurodent
Eurodent
Privat tannlege
i Norge
Budapest
i Norge
4 095,-
2 500,-
ca. 5 840,-
fra 15 500,-
fra 9 050,-
ca. 23 000,-
SLIK BESTILLER DU TANNLEGETUR TIL BUDAPEST
Til alle som jobber i oljebransjen
Morten Hernæs
Dro til Budapest for tannbehandling Etter mange år hos flere tannleger med varierende resultat var jeg lei av å få dårlig behandling samt at prisen sto til resultatet. I tillegg hadde jeg ekstrem tannlegeskrekk som og var med på å gjøre meg motstander av den behandling jeg hadde fått. Jeg trålte internett etter tannleger som kunne bistå mer enn det andre kunne og endte opp med Eurodent. Etter dette ble det gjort avtale om at jeg skulle ha en time for gjennomgang hos i Oslo. Med en gang jeg kom inn døren hos Eurodent følte jeg en ro jeg aldri før hadde opplevd. Skrekken for tannleger forsvant med en gang tannlegen viste seg å være en hyggelig, velstelt og erfaren mann. Eurodent i sin helhet ble valgt på mange grunnlag, men service, pris, erfarenhet fra tannlegene samt atmosfære i lokalene. Det som ble gjort i Oslo var for min del å trekke 5 tenner, samt rengjøre for tannstein. Det ble gjort bevis for at jeg hadde periodontitt, tannkjøttsykdom. Behandlingen ble gjort i løpet av 6-8 uker og resultatet var enestående.
WWW. EURODENT. NO
T LF: 45 26 88 00
For min hverdag før dette skjedde var mye hodepine, smerter i munn, tenner og tannkjøtt men etter at behandlingen hos Eurodent var over her i Oslo ble det redusert totalt med smerter. Dette var mer enn noen kan drømme om. I tillegg så jeg prismessig at behandlingen hos Eurodent hadde ikke gjort meg blakk, noe norske tannleger hadde gjort. Når turen til Budapest ble bestemt så var vi spente på hvordan mottagelse og behandling ville bli. Vi kunne
lagt alle bekymringer igjen hjemme fordi man blir møtt på flyplassen av representanter fra Eurodent Ungarn. Vi ble kjørt til hotellet, en kort tur innom der hvor behandlingen skulle skje. Jeg må få si at når alle bekymringer kunne legges igjen hjemme så er dette faktisk tilfelle. For et mer serviceminded personale, hyggelige tannleger samt lyse lokaler gjorde at jeg trivdes fra første stund. Jeg, som pasient var personalets eneste sjef og de kunne ikke få gjort nok for at behandlingen aldri skulle bli smertefull. Og det skjedde og jeg må rose personalet og spesielt tannlegen som gjorde jobben med mine tenner for et veldig godt resultat. Her vil jeg si at når man snakker om tannturisme så er det absolutt å anbefale. I mitt tilfelle ble turen til Budapest et vellykket valg som har gjort min hverdag mye mer behagelig, uten smerter av noe slag, tenner jeg kan være stolt av. Og ikke minst: Tannhygienen har forbedret seg 100 %. Ta turen til Budapest hvis du vil oppleve storslåtte bygninger, teater, Donau samt byens lengste og tyngste bygning: Parlamentet. Denne bygning er det mest storslåtte som jeg har opplevd samt at rundtomliggende daler og skrenter finnes arkitektur man her hjemme aldri vil få. Eurodent er det eneste, beste og ikke minst et rimelig alternativ for å få riktig og god tannbehandling. Mvh. Morten Hernæs 1860 Trøgstad
Tore Relling er seniorkonsulent for sikkerhet, risiko og p책litelighet for klasseselskapet DNV GL.
44 | Offshore+
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Det maritime markedet
Når alarmen går Alarmraset på bro gjør det vanskelig å ta beslutninger. Tekst og foto Gerhard Flaaten
-I
dag går det for mange alarmer til at en kan skille de viktige fra de mindre viktige, sier Tore Relling i DNV GL.
- Kartleggingen viste at det er en rekke større og mindre forhold som påvirker de operasjonelle, og den viste også at utfordringene i stor grad var de samme i de fleste rederiene.
Det siste året har DOF Management, Bourbon Offshore, Solstad Offshore, Eidesvik, Havila Shipping, Boa Offshore, ConocoPhillips, Shell, K-line Offshore og DNV GL samarbeidet om å finne områder som kan øke sikkerheten i offshore shipping.
Et eksempel er alarmsystemer om bord i mange fartøy. For mange alarmer fører til at når en trenger en alarm mest, har de minst effekt.
Samarbeider for sikkerhet For å se mer på hva en kan gjøre for å unngå en storulykke ble det initiert et samarbeidsprosjekt kalt «Sammen for sikkerhet». Hensikten var å bringe industrien et steg videre i sikkerhetstenking gjennom deling av erfaring og utfordringer. DNV GL har også kartlagt hva som påvirker prestasjonene gjennom intervju med en rekke kapteiner og styrmenn. I kartleggingen har det vært fokus ikke bare på å finne hva som påvirker menneskene om bord, men også finne mer ut om hvorfor en slik påvirkning oppstår. Broalarmer et problem Gjennom å forstå både hva og hvorfor er en i bedre stand til å gjøre tiltak som gir en varig effekt.
- Om bord oppleves det som et alarmras i enkelte situasjoner, og at de ikke har mulighet til å ta gode nok beslutninger på grunn av at det for mange alarmer som kjemper om oppmerksomheten. Følger opp videre DNV GL vil sammen med Arkitektur- og Designhøgskolen samle næringen for å diskutere løsninger til utfordringen. - Vi kommer til å følge opp denne problemstillingen med fokus på å sette bruker i sentrum og se på om en kan gjøre tiltak for å holde alarmer på et håndterbart nivå. I dette arbeidet vil vi fortsette med å invitere til et samarbeid med næringen for å identifisere hva som må gjøres for at en får et brukervennlig alarmsystem som fungerer etter intensjonen, nemlig å varsle så tidlig at en aksjon kan gjøres, sier Relling.
Offshore+ | 45
Grafikk: ”Regionale markeders betydning for norske rederier”. Kilde Norges Rederiforbund
D
e neste fem årene vil andre sokler og markeder utenfor norskekysten seile opp til å bli stadig viktigere for offshore servicerederiene. Det anslår Norges Rederiforbunds konjunkturrapport for offshore servicerederier. 2015 blir et tøft år for offshorerederiene. Økt geopolitisk usikkerhet, kraftig fall i oljeprisen og oppbremsing av verdens økonomiske motorer vil prege markedsutviklingen. Aktivitet på sokkelen Nærmere ni av ti anser det norske markedet
46 | Offshore+
som viktig, slik at et fortsatt høyt og jevnt aktivitetsnivå på norsk sokkel er avgjørende for rederiene. - En jevn tilførsel av leteareal er en viktig forutsetning for å opprettholde investeringsog kompetansenivået i næringen, uttaler Karl-Johan Bakken, administrerende direktør i Farstad Shipping i Norges Rederiforbunds konjunkturrapport. - Planene for Johan Sverdrup-feltet ble lagt frem i februar 2015. Dette er ett av de fem største norske oljefunnene noensinne. Feltet vil være
ett av de viktigste industriprosjekter de neste femti årene og den maritime nær-ingen og offshoreserviceflåten vil være en viktig del av dette. - Utvikle mest avanserte fartøy Selv om offshore servicerederiene vurderer Norge som det klart viktigste markedet, ser de fleste utover landegrensene samtidig. Om lag 60 prosent av omsetningen for offshore servicerederiene stammer fra markeder utenfor norsk sokkel.
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Det maritime markedet
Krevende farvann Offshorerederiene ser stadig mer på markedene utenfor sin egen dørstokk. Tekst Susanne Rislå Andersen Foto Tore Bjørn Viksøy
Mens det var en kraftig vekst i inntektene fra utenlandsmarkedene på 14 prosent i 2013 og 9 prosent i 2014, forventes det derimot en nedgang på 2 prosent i 2015. - Skal den norske offshoreflåten klare seg i det internasjonale markedet, og samtidig ha vekst, må vi utnytte og videreutvikle vårt fortrinn. Det betyr at vi skal utvikle og drive de mest avanserte fartøyene som flyter. Klarer vi det så klarer vi også å ta nye markedsandeler. Å ta nye markedsandeler betyr at vi må ha de beste mannskapene, og det beste teknologiske utstyret. Da ligger muligheten åpne for oss
som sjøfartsnasjon, uttaler Johan Rokstad i Østensjø Rederi i samme rapport. Andre markeder seiler opp I dag vurderes Storbritannia som et viktig marked for 74 prosent av rederiene, mens USA, Canada og Mexico anses å ha en betydning for nesten halvparten av de norske offshore-rederiene i følge konjunkturrapporten.
Andre interessante vekstmarkeder for dette segmentet er Nordområdene og Arktis, samt Vest og Øst-Afrika. I motsetning til fjorårets signaler, forventer færre rederier at Brasil vil styrke sin viktighet.
Mens Norge frem mot 2020 anses å bli mindre viktig, mener nesten tre av ti rederier at USA, Canada og Mexico vil øke i viktighet, og 26 prosent antar Storbritannia vil øke sin betydning.
Offshore+ | 47
- Skjønner ikke at ingen har rappet ideen Gründer Terje Lade har patent på mirakelskroget både i Norge og internasjonalt, og mener prosjektet kan bli et utstillingsvindu for norske leverandører. Tekst og foto Gerhard Flaaten
-D
et første vindskipet seiler i 2019, sier Vindskip-gründer Terje Lade.
Han vil ha seilet tilbake i kommersiell skipsfart. Men denne gangen er det skroget som er seilet. Det patenterte designet skal kunne få et 200 meter langt skip opp i 14 knops fart uten bruk av motorkraft, på optimal kurs. Sågar 18 graders motvind skal få det patenterte designet til å gå fremover uten hjelp fra propellene. - Ikke noe å tenke på - Du kan ikke gå på optimal kurs hele tiden. Derfor trenger du hjelp fra en LNG-drevet propell, sier Lade. Økonomien i å investere i vindskip er enkel, mener han. På en 23 dager lang seilas, sier reklamen at man sparer 600 tonn drivstoff sammenlignet med konvensjonell skipsfart. - Dette er så enkelt og sparer så mye drivstoff at
48 | Offshore+
du ikke trenger å tenke på den en gang, sier Lade. Det siste året har han jobbet med optimalisering av en 3D-modell av skrogdesignet. - Vi kjørte 36 forskjellige revisjoner før vi kom frem til det optimale. Det vi har oppnådd synes vi nesten er fantastisk. At vi klarer å få en positiv trekkraft fra en angrepsvinkel på vinden fra 18 grader til 180 grader, synes jeg er fantastisk. Fikk idé fra seilbåt På grunn av formen på skipet er motstandskraften så liten også når man går rett mot vinden, at man kan spare opptil 30 tonn drivstoff på et døgn, sier Lade. Skroget er utformet som en symmetrisk vingeprofil. Ideen fikk han fra speedseilbåter. - Jeg ble overrasket da jeg innså den farten man kan oppnå når designet er rett, og begynte å spekulere på hvordan jeg kunne bruke dette til å designe et handelsfartøy som ikke går på tungolje.
Offshore+ fra Maritime.no nr. 1/2015 | Det maritime markedet
Vindskip-gründeren forklarer hvordan 18 graders motvind kan få et skip OPP i fart, uten bruk av motorkraft.
Etter å ha testet vindskipet i datamodeller gjennom hele 2014 er tiden inne for å se hvordan skipet oppfører seg i sjø, vind og bølger. En modell på 5,5 meter skal lages og brukes under forsøkene.
enorme internasjonale interessen som er vist for prosjektet føler jeg meg ganske trygg på at dette skal gå veien.
Testen skal skje i mai, hos Stadt Owing Tank i Måløy.
- Ett eller to norske verft har kompetansen til å bygge det. Men det er mer naturlig at det blir et verft i Japan eller Korea, sier Lade, som allerede har presentert prosjektet for de ti største verftene i Japan.
Neppe bygging i Norge Wilhl Wilhelmsen er med på prosjektet, som en potensiell bruker. Det første skipet kan bygges i 2019, forteller Lade. - Ingen ting er signert ennå, men med den
eriet, og dette prosjektet vil bety leveranser for over 100 millioner kroner per skip. For norske utstyrsleverandører kan dette bli et utstillingsvindu.
Byggingen vil neppe skje i Norge.
- Det enkle er det geniale Utstyret om bord er en annen sak. - Rolls Royce har prosjektert fremdriftsmaskin-
Lade har ingen forklaring på hvorfor ingen har kommet på dette før. - Si det, det er ikke så lett for meg å forstå. Jeg synes det er veldig enkelt, og det er det enkle som er det geniale, sier Lade. Han er optimist. - Blir det ikke i 2019 blir det i 2020, sier han.
Offshore+ | 49
Norges mest leste oljemagasin.
offshorepluss.no