Offshore+ NOR Shipping - Offshore.no

NORGES MEST LESTE OLJEMAGASIN

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015

milliarder nok til 책 redde olje-Norge?

Beste tradingplattform for andre år på rad Vi har tradingplattformen for å lykkes:

• • • • • •

Handle 8500 produkter verden over Kurtasje på aksjer fra kun 0,04 % Finn tradingmuligheter med teknisk analyse Like enkelt å gå long som short Handle enkelt på mobil og nettbrett Garanterte Stop Loss Ordrer

Prøv en demo på cmcmarkets.no

2014 WINNER

Best Online Trading Platform

CFDer på Aksjer | Indekser | Råvarer | Valuta

WINNER

Best Online Trading Platform

CFDer er marginprodukter som kan innebære en høy risiko for din kapital. Tap kan overstige innskudd.

Google Play er et varemerke av Google Inc..

App Store er et tjenestemerke av Apple Inc.

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | innhold

INNHOLD 6-7

22-25

8-11

26-31

12-16

32-33

18-19

34-37

20-21

38-41

Hvilke rigger blir til skrap?

Gamle rigger først i køen.

Kutter 11 mrd. i borejobber - ingen opptur nå Alle ikke-vedtatte prosjekter er i fare.

Rig Locator Oversikt over alle riggene i Norge.

Her skal de lete i år Store letekart over alle brønner i Norge.

Hva må til hvor at riggratene skal falle?

Lett å fikse - ingen vil gjøre det.

Venter opptur alt neste år Det snur for deler av industrien ganske kjapt, mener Rystad.

Milliardprosjektene som alle vil ha Her er kontraktsmulighetene i Norge.

Sverdrup i tall Enorme verdier i spill på giganten.

Her har de ansatte tre jobber Små plattformer - små forhold.

Jobber mindre for å redde jobben Kreative tiltak flere steder.

Offshore+ | 3

ANNUAL OIL AND GAS EXHIBITION OTD2015 Stavanger, Norway (20)-21-22 October 2015

30.000

PROFESSIONAL VISITORS

500

QUALIFYING EXHIBITORS

45

TECHNICAL SESSIONS

2.100

BUSINESS MEETINGS

BOOK YOUR STAND TODAY! www.offshoredays.com #otd2015

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | LEDER

Giganten redder ikke alle O

ljebransjen er igjen nede i en bølgedal.

Historisk sett er den egentlig ikke så ille – det er langt unna en kollaps i oljeprisen og aktivitetsnivået.

Samtidig må det få konsekvenser når oljeprisen nesten halveres og Statoil kutter opp til 30 prosent.

Men heldigvis redder Johan Sverdrup samtlige norske oljeleverandører. Eller gjør megaprosjektet det? Selvsagt ikke. Det blir pizza til mange, men Johan Sverdrup alene er langt fra nok.

John Økland

redaktør john økland

Ved siste telling var det, ifølge SSB, 81.921 ansatte i petroleumsnæringen her hjemme. Joda, Johan Sverdrup skal gi jobb til svært mange av dem – men ingen trær vokser inn i himmelen. Det gjelder å se mer enn på giganten når ordreboken nærmer seg tømt.

Prosjekter som Maria, Snorre 2040, Zidane og Johan Castberg m.m. kan fort bli jobbene som holder hjulene i gang for mange.

Det viktigste er kanskje ikke å være størst, likevel?

Ifølge konsekvensutredningen for utbyggingen av feltet vil første fase (2014-2026) skape 51.000 årsverk. Av disse går 22.000 til norske leverandørbedrifter og 12.000 til norske under-leverandører.

Resten blir årsverk skapt av disse 34.000 når de kjøper varer og tjenester. Vi skal legge merke til at disse 34.000 ikke er nye arbeidsplasser – de fleste vil allerede jobbe i oljen.

Utgiver Offshore.no AS www.offshore.no

RedakTØR John Økland jo@offshore.no

Hovedkontor Solheimsviken 18, 5058 solheimsviken tel: +47 55 20 72 00 fax: +47 55 20 72 01 redaksjonen@offshore.no

Redaksjon Glenn Stangeland gs@offshore.no

Ansvarlig redaktør Erlend Keilen ek@offshore.no

Layout og design Krisedesign www.krisedesign.no

Sjur Vågen sv@offshore.no

Annonser salg@offshore.no foto forside Statoil Trykkeri Merkur-Trykk AS www.merkurtrykk.no

Offshore+ | 5

Når skrotes første rigg i norge?

Bakgrunn: Riggselskaper i krise rydder som besatt og de eldste riggene henger i en tynn tråd.

Tekst OG FOTO John Økland

F

ullstendig tørke i tildeling av nye riggkontrakter har skapt overskudd på borerigger. Det har gitt en bølge av riggskrotinger, et tiltak riggselskapene håper skal gi markedsbalanse igjen.

Snur fort Markedsmekanismene innen rigg er relativt enkle og normalt sett overkommelig å forutse.

Når tilbudet av rigger blir større enn behovet hos oljeselskapene endrer markedsbildet seg kraftig.

Og fort.

50 rigger ute Så langt er Norge spart. Spørsmålet er bare hvor lang tid det tar før den første riggen på norsk sokkel blir skrotet.

Ratene tvinges ned og oljeselskapene velger de beste (les; mest moderne riggene - de eldste/minst moderne tvinges til kai/skraping). Mens riggeiere før kunne kreve dagrater på de beste flyterne opp mot 650.000 dollar ser vi nå brutale kutt i snitttallene, som før lå på 400-500.000 dollar.

Det siste halvannet året har om lag 50 rigger blir sendt til skraping, blitt bygget om eller tatt ut av markedet på andre måter. En lang rekke riggselskaper har plukket ut sine minst konkurransedyktige rigger, men ikke unaturlig tar de største flest. Transocean meldte tidligere i år at de tar ut ytterligere to rigger og er dermed opp i hele 18 rigger som skrapes nå, eller som er planlagt skrapet. Og flere kan det komme.

Riggselskapet kommenterte i april at de fortsetter å vurdere hvor konkurransedyktig flåten er og at enda flere rigger kan bli identifisert for skraping.

De fleste interesserte forventet at eldre enheter skulle bli sendt til skraping, men tempoet det har skjedd i overrasker de fleste.

6 | Offshore+

Flere bransjekilder Offshore.no har snakket med melder om lave anbud på de få jobbene som er i spill. Dette gjelder i hovedsak borejobben på Johan Sverdrup. Rater ned mot 300.000 dollar har vært nevnt, men det er fortsatt tenkelig at det blir enda lavere. Flere av de aktuelle riggene har en operasjonskost på omtrent 200.000 dollar og der går nok grensen.

Så ille er det. Butikken må holdes åpen – ikke mer.

Hvem blir først?

Når så oljeselskapene kan velge relativt nye rigger til Rema-pris, er det ikke vits å ruge på gamle 70- og 80-tallsrigger. Vi vil neppe se en bølge av rigger som skrotes av de vi har på norsk sokkel

nå, men så lenge det ikke er påfyll i ordrebøkene er det høyaktuelt at noen forsvinner.

Statoil har alt terminert kontrakten på Ocean Vanguard og den riggen er det få som tror kommer i arbeid med det første. Ser vi på listen over rigger som snart slutter å tjene penger, er det noen åpenbare kandidater til å bli skrapet.

Koster mye å holde godkjent Den store hodepinen til eierne av disse riggene er om de skal fortsette å bruke penger på å holde riggen i god nok stand til å kunne operere. For å kunne jobbe i Norge må riggene klasses hvert femte år. Av de syv riggene som er mest aktuelle for å skrotes skal fem klasses fra nå og frem til 2018.

Transocean Winner og Songa Delta i 2016. Bredford Dolphin i 2017, mens Transocean Searcher i 2018. Å bruke i størrelsesorden 100 millioner dollar for å holde dem i markedet gjennom en klassing er høyrisikosport og derfor vil det tvinge seg frem en avgjørelse for disse riggene først. Så lenge riggene ikke kan kjempe om de få jobbene som er i markedet sier egentlig svaret seg selv.

Derfor er det egentlig bare et tidsspørsmål når første rigg blir skrotet eller bygget om på sine eldre dager.

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Rigg-krisen

Mest aktuell for skroting – byggeür i parentes: Transocean Searcher (1983) Bredford Dolphin (1976) Songa Dee (1984) Songa Delta (1981) Songa Trym (1976) Transocean Winner (1983) Transocean Arctic (1986)

Lite trolig: West Venture (2000) Leiv Eiriksson (2001)

Helt usannsynlig: Deepsea Atlantic (2009) Island Innovator (2012) Transocean Spitsbergen (2009) Transocean Barents (2009) COSLPioneer (2011) West Navigator (2000)

Offshore+ | 7

- Alle planer som ikke er besluttet, står i fare når kostnader skal kuttes, sier Lars Eirik Nicolaisen i Rystad Energy.

D

e neste årene ser ut til å bli enda tøffere for riggeierne på norsk sokkel enn 2014. Antall brønner som skal bores faller 13 prosent i år.

- Det er et meget høyt fokus på kostnader og selskapene kutter der de kan. Dermed er alle planer/prospekter som ikke er besluttet utsatt

8 | Offshore+

for kansellering eller utsettelse, sier Rystad Energys rigg-ekspert Lars Eirik Nicolaisen til Offshore+.

- Kan ikke søke seg bort En prognose fra Oljedirektoratet viser at oljeselskapene barberer sine planer om å bore når de kutter i både lete- og utvinningsbrønner.

Totalt forventes det å bore 148 slike brønner i år.

Det er ned fra 170 i 2014. Dette er dårlige nyheter for riggeiere i Norge, som allerede sliter med å finne jobber til ledige enheter.

- Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Flere rigger står ledige på den internasjonale arenaen også. Dette gjør at riggene ikke kan søke seg ut

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Rigg-krisen

11 Riggmarkedet krymper med

milliarder Ingen forventninger om opptur i år, så lenge fokuset er på å kutte kostnader.

Tekst John Økland foto NPF OG Shane Lampman

av norsk sokkel for å finne alternative oppgaver, sier Nicolaisen.

investeringene ha falt fra 46 milliarder i 2014 til 39 milliarder kroner i 2017.

19 milliarder forsvinner Prognosene fra OD legger til grunn et kutt i investeringer i utvinningsbrønner på 5 milliarder kroner fra 2014 til 2015. Og nye 2 milliarder forsvinner frem til 2017. Da vil disse

Dette kommer i tillegg til forventninger om kutt også i budsjettene for leting. OD forventer at det kuttes fra 36 milliarder kroner i 2014 til 30 milliarder kroner i 2015. Etter dette vil fallet fortsette til 24 milliarder kroner i 2016 og 2017.

Fra 2014 vil dermed investeringer knyttet til lete- og utvinningsbrønner falle med totalt 19 milliarder kroner frem til 2018. 11 av disse kommer alt i år, om prognosen slår til.

Stor usikkerhet Antall utvinningsbrønner kan anses å være svært usikkert, da det er svært stor variasjon »

Offshore+ | 9

» i lønnsomheten i disse. En vedvarende lav oljepris kan dermed trekke dette tallet vesentlig nedover.

- Dersom en oljepris ned mot 50 dollar per fat legges til grunn for borebeslutning, vil et betydelig antall brønner bli vurdert som ulønnsomme. Effekter av lavere oljepris for boring av nye brønner kompliseres ved allerede inngåtte riggkontrakter og lengde på kontraktsperiode, forklarer Oljedirektoratet.

Bedre å treffe en enn å bomme på to Når det kommer til forventet antall nye letebrønner faller dette kraftig fra 2014. Store kampanjer er nå ferdige og OD virker ikke bekymret over kun 40 letebrønner inneværende år.

- Statoil har redusert antall letebrønner fra i fjor. Selskapet gjennomførte en skuffende borekampanje i Barentshavet og har også gjort seg ferdig med avgrensningen av Johan Sverdrupfeltet. Vi ser samtidig at de små og mellomstore

selskapene drar mer av lasset. Lundin har preget leteaktiviteten på norsk sokkel de siste årene og fortsetter å gjøre det i 2015, sier letedirektør Sissel Eriksen i Oljedirektoratet til Offshore.no.

Letedirektøren er mer opptatt av kvalitet enn kvantitet.

- 40 letebrønner er et helt greit nivå, sett med Oljedirektoratets øyne. Et høyt antall brønner er ikke et mål i seg selv. Det viktigste er at man gjør funn der man leter, sier hun.

Vet mer i februar Ifølge Offshore.nos data er over halvparten planlagt i Nordsjøen, mens det er ventet 6 nye muligheter i Barentshavet. Bransjen venter spent på om 40 blir det endelige tallet, men også hva som skjer de nærmeste årene.

- Når det gjelder letenivået for 2016 og utover, så er dette svært vanskelig å si noe om på dette tidspunkt, sier Lars Eirik Nicolaisen i Rystad Energy.

Antall brønner fra rigg i Norge Utvinningsbrønner Letebrønner Totalt

2009 91 65 156

2010 82 45 127

2011 82 52 134

2012 86 42 128

2013 122 59 181

2014 114 56 170

2015* 108 40 148 *Prognose

10 | Offshore+

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Rigg-krisen

Fall i antall brønner svekker riggmarkedet både lokalt i Norge og globalt. Foto Shane Lampman

Utvinningsbrønner Letebrønner Totalt

2013 56 40 96

2014 46 36 82

2015 41 30 71

2016 41 24 65

Kilde: Oljedirektoratet

Investeringer ulike brønner i milliarder 2017 39 24 63

Offshore+ | 11

rig locator

12 | Offshore+

COSLInnovator Eier: COSL Drilling Europe Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q2 - 2020

Dagrate: $ 335.000

COSLPioneer Eier: COSL Drilling Europe Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q3 - 2016 (susp. til aug. 2015)

Dagrate: $ 420.000

COSLPromoter Eier: COSL Drilling Europe Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q2 - 2020

Dagrate: $ 335.000

Ocean Vanguard Eier: Diamond Offshore Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Terminert

Dagrate: $ 454.000

Bideford Dolphin Eier: Dolphin Drilling Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q1 - 2017

Dagrate: $ 474.000

Borgland Dolphin Eier: Dolphin Drilling Operatør: Rig Management Norway Kontrakt utgår: Q3 - 2017

Dagrate: $ 525.000

Bredford Dolphin Eier: Dolphin Drilling Operatør: Consortium Kontrakt utgår: Q3 - 2015

Dagrate: $ 442.000

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | rig locator

Island Innovator Eier: Island Drilling Operatør: Lundin Kontrakt utgår: Q3 - 2015

Dagrate: $ privat

Maersk Gallant Eier: Maersk Drilling Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q2 - 2016

Dagrate: $ 389.000

Maersk Giant Eier: Maersk Drilling Operatør: Talisman Kontrakt utgår: Q3 - 2015

Dagrate: $ privat

Maersk Guardian Eier: Maersk Drilling Operatør: Lundin Kontrakt utgår: Q3 -2015

Dagrate: $ privat

Maersk Innovator Eier: Maersk Drilling Operatør: ConocoPhillips Kontrakt utgår: Q1 - 2017

Dagrate: $ privat

Maersk Inspirer Eier: Maersk Drilling Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q4 - 2016

Dagrate: $ privat

Maersk Intrepid Eier: Maersk Drilling Operatør: Total Kontrakt utgår: Q3 - 2018

Dagrate: $ 377.000

Maersk Reacher Eier: Maersk Drilling Operatør: BP Norway Kontrakt utgår: Q3 - 2016

Dagrate: $ 304.000

Maersk Interceptor Eier: Maersk Drilling Operatør: Det norske Kontrakt utgår: Q4 - 2019

Dagrate: $ 381.000

Maersk integrator Eier: Maersk Drilling Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q3 - 2019

Dagrate: $ 397.000

XL Enhanced IIII Eier: Maersk Drilling Operatør: BP Kontrakt utgår: Q3 - 2021

Dagrate: $ 444.000

Offshore+ | 13

14 | Offshore+

Leiv Eiriksson Eier: Ocean Rig Operatør: Rig Management Norway Kontrakt utgår: Q2 - 2016

Dagrate: $ 545.000

Deepsea Atlantic Eier: Odfjell Drilling Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q3 - 2015

Dagrate: $ 490.000

Deepsea Bergen Eier: Odfjell Drilling Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q3 - 2017

Dagrate: $ 339.000

Statoil CAT J 2 Eier: Oseberg/Gullfaks license Operatør: Oseberg/Gullfaks license Kontrakt utgår: Q1 - 2024

Dagrate: $ privat

Statoil CAT J 3 Eier: Oseberg/Gullfaks license Operatør: Oseberg/Gullfaks license Kontrakt utgår: Q1 - 2024

Dagrate: $ privat

Rowan Gorilla VI Eier: Rowan Companies Operatør: ConocoPhillips Kontrakt utgår: Q1 - 2018

Dagrate: $ 355.000

Rowan Viking Eier: Rowan Companies Operatør: Lundin Kontrakt utgår: Q1 - 2017

Dagrate: $ 347.000

Rowan Norway Eier: Rowan Companies Operatør: ConocoPhillips Kontrakt utgår: Q3 - 2016

Dagrate: $ 350.000

Scarabeo 5 Eier: Saipem Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q3 - 2017

Dagrate: $ 494.000

Scarabeo 8 Eier: Saipem Operatør: ENI Kontrakt utgår: Q2 - 2016

Dagrate: $ 460.000

West Alpha Eier: Seadrill Operatør: ExxonMobil Kontrakt utgår: Q3 - 2021

Dagrate: $ 532.000

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | rig locator

West Elara Eier: Seadrill Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q2 - 2017

Dagrate: $ 371.000

West Epsilon Eier: Seadrill Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q1 - 2017

Dagrate: $ 293.000

West Hercules Eier: Seadrill Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q1 - 2017

Dagrate: $ 507.000

West Linus Eier: Seadrill Operatør: ConocoPhillips Kontrakt utgår: Q2 - 2019

Dagrate: $ 375.000

West Navigator Eier: Seadrill Operatør: Rosneft Kontrakt terminert - warm stacked

Dagrate: $ 0

West Venture Eier: Seadrill Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q3 -2015

Dagrate: $ 451.000

Songa Dee Eier: Songa Offshore Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q3 - 2016

Dagrate: $ 353.000

Songa Delta Eier: Songa Offshore Operatør: StatoiAl Kontrakt utgår: Q3 - 2016

Dagrate: $ 360.000

Songa Enabler Eier: Songa Offshore Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q3 - 2023

Dagrate: $ 487.000

Songa Encourage Eier: Songa Offshore Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q2 - 2023

Dagrate: $ 483.000

Songa Endurance Eier: Songa Offshore Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q1 - 2023

Dagrate: $ 479.000

Offshore+ | 15

rig locator | Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015

16 | Offshore+

Songa Equinox Eier: Songa Offshore Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q4 - 2022

Dagrate: $ 479.000

Songa Trym Eier: Songa Offshore Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q1 - 2016

Dagrate: $ 368.000

Stena Don Eier: Stena Drilling Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q1 - 2017

Dagrate: $ 400.000

Transocean Arctic Eier: Transocean Operatør: Rig Management Norway Kontrakt utgår: Q2 - 2016

Dagrate: $ 420.000

Transocean Barents Eier: Transocean Operatør: Shell Kontrakt utgår: Q3 - 2015

Dagrate: $ 601.000

Transocean Leader Eier: Transocean Operatør: EnQuest Kontrakt utgår: Q2 - 2019

Dagrate: $ 335.000

Transocean Searcher Eier: Transocean Operatør: Edison Kontrakt utgår: Q2 - 2015

Dagrate: $ 370.000

Transocean Spitsbergen Eier: Transocean Operatør: Statoil Kontrakt utgår: Q3 - 2015

Dagrate: $ 542.000

Transocean Winner Eier: Transocean Operatør: Marathon Kontrakt utgår: Q3 - 2016

Dagrate: $ 499.000

C O AS T CE N TE R BAS E AS

Meeting clients needs

Logistics and Harbour

Yard Services

Technical

Property

Coast Center Base AS • P.Box 55 • N-5347 Ågotnes • +47 56 32 30 00 • post@ccb.no • www.ccb.no

Her skal de lete i år 3000

NORD FLAKET MID T

30 00

200

K L BAN SENTRA ST VE

SPITSBERGENBANKEN N

SVAL B ARD VEST

G AR DARB

S EN T

EN

RALB

A NK

Ø EN N

0 20

AN K E N SEN

NORDF LAKET SØ R

B TR AL

A NK

EN S

Ø

2000

3000

SPITSBERGEN BANKEN S

00 10

7425

7424

7423

Bjaaland (537) OMV

1500

2000

615 B

723

615

7317

BJØR NØYA VEST

0 250

7318

722

718

Neiden (609) Lundin

716

226

714

606

610

609

532

608

300

710

609 B

7231

7230

Ørnen (708) Lundin

230

658 438

658 B 097

7122

7121 110 B

FINNMARK 7124 769 7123 VEST

7125

393 393 B

7127

7128

7129

7130 708 ARK FINNM Ø ST

7131

768

229 657 øh

448

110 C

099

078 100

7126

Sn

064

770

SNØHVIT

110

v it

077

707

767

7120

GOLIAT

229 B

697

489

on de

K

0 20

766

7227

7229

595

492

TR OMS I 7119

7117

NGET

659

533

490

7116

7226

2 x Alta App. (609) Lundin

30 0

500 400

Gohta (492) Lundin

7225

7228

534

BJØRNØYA SØR

0

GEN LOPPARYG Ø ST 7224

7223

7222

7221

7220

7219

607

535 B

611

709

712

711

7218

Kvalross (611) Wintershall

E BASS KA PP

535

226 B

715

7217

N OR D

613

717

713

7216

614

537

719

612

00 20

7325

7324

7323

7322

7321

7320

7319

0 20

BJØR NØYA ØS T

721

720

7316

200

20 00

50 0

40 0

0 20

ns at

200

765

529

696 201

764

695

7017

300

TROMS 7018 III

7019

100

$

#

Hammerfest

200

#

Vads ø

20 0

00 25

706

7021

10 0

7016

7020

0 30

#

100

TR OMS II

40 0

200

#

400 500

300 0

0 10

0 200

0 20

0 150

NO RDLAND VII

00 10

0 10

#

Harstad

200

#

NORDLA

ND VI

0 20 200

18 | Offshore+

6710

219

10 0 220

Narvik

Tromsø

s Kirkene

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Letekart 2015

3000

300 0

0 20

0 150

NO RDLAND VII

250 0 20 00

6704

527

#

200

NORDLA

6706

705

0 10

6707

604

6710

528

0 20

ND VI

200

219

704

32 327 B 7

A S SE 703

598

NG E T

603

602

AASTA HANS

218 218 B

I

TEEN

763

6602

0 50

702

NORDLA ND III

30 00

00 30

0 200

11

SSE

N GE

Hagar 6303 6304 (642) Repsol

N LANG

G a

N or ne

300

sp or t

689

G II

6306

20 0

Bister (348) Statoil I

DELAG

400

200

DRAUGE N

752

6408

40 0

583

Port Rush (793) Shell

500

TJELDBE RGODDE N

#

rt po

-B

ns

PL

T ra

#

Na msos

boomerang 1 og 2 (586) VNG $

rd

nd

0 10

Trondhe im Stjørd al #

Kristians und

Ås

ga

#

$

NYHAMN

#

20 0

EI

40 0

#

A

Molde

Ålesund

Beta Statfjord Nord (375) Suncor 269

685

318 B

578

635

FJO

VISU TORD RD ND IS 120 03 GIM GULL 7 089LE FAKS 120 VISUND GULL B 050 DS SØR FAKS 05 684 631SØ0 RB 19 63

270

270 B

687

#

686

35

VEGA

682 74 GJØA 248 B 7 195 420 3E 153 636 683 195 B 3 037 E 05 0 193 153 B 152 B 19 248 418 293 100 3C 050 277 193 Gjøa Gasseksport 03705B005 FS 19ES 09 09 C0 B 0 HS 3 D KV 293 B090 0HS 090 F ITEB 746 S 05005D 378 JØ RN 0 050 C GS VALE 090 GFRAM 248 C MON H-NO 509 S 74 K vi63 RD te0 5 S HULD 090 378 B bj ø RA rn 743 681 090 74 4 052 550 FRAM O E 509 CS S S lj e55 051 B rø 1 509 r 085 C 309 B 05 VESLEF 05 BS 679 S RIKK 4 2 742 309 0404CS 055 C T roll Ol jerør Troll 0433 OSEB C MAR 3 BS O ljerø DS 1 741 TIN LI ER r ll NGE 043 TUNE G ØST 055 053 055 BD G as 085 040 055 sr ø 034 TROL r BRAG L E 3B OSEB 079 0518 Os ERG 5 eberg OSEB Olj etr 190 B 190 ER anspor 740 G SØR 104 085t B 574 035 C 104 B 035 171 B 30 0 573 S 272 549 S NORD ODIN 035 B ØST 507 FRIG 739 S G 362 LILL FRIG E-FR 02 G IGG ØST 4 FR 460 IGG 442 026 B r 629 678 S 738 rø 02 677 VA 6 je 088 VILJE LE 364FRØY 506 BS O ll 24 67 9 20 8 737 S ne ra ALVH HEIMDA3 B 036 D BS G d 102 F L036 EIM ATLA rl e s te 088 BS 036 C BS 102 G Ve 03 6 102 150 B 20 3 73 102 C 102 E S VOLU 150 736 510 SKIR 2 S NE ND 627 BØYL 10302B D 506 DS 504 BS A 7B JOTU 506 CS 5002 9 340 67 416 N 7CS C 6S 0 02504D JETTE 628 340 BS 20 571702ES ll A 716C e 027 9 E p ip 50 e 6S RING e HORN Z 02 001 169 16 E ØS B29 D BALD 0288S T ER 675 626 02 16 0 8 C9 B1 02 62 SV GR IVAR 10 AASE 8 B 5 169ALIN ANE GUDR N 16 546 UN $ 001 B 16 7 B 7 242 457 673 GLIT 187 EDVA 501 NE 33 RD 025 8 265 GRIE 04 G 048 D 8 B 674 ENOC H 048 E 029 303 359 B GINA 502 501 B KROG 04 C 303 0289 C 410 544 029 SLEI 569 VOLV PNER Sleipner Kondensatrør E04 04607C2 C VEST 503 C 6 04 046BS B SL GUNG 6 EI PN pi pe ER ØS NE 072 B St at 072 D T 046 D 503 B 623 072 038 D SIGY 503 N VARG 672 622 03 038 8 E 03 REV 2928BC Statpipie GAUP 292 407 E

200

318

KNAR R

34

36

#

Må løy

Florø

200

300

Gjøa Oljer ør

Skarfjell South App. (418) Wintershall

400

Kv

9 Crossbill 2(378) Wintershall

Brø nnøysu

318 C

373 S

748

#

200

e

637 B

33

ORD

it e

bjø

V s o tpr

rn

sess

30

$ STURA $ KOLLSNES

32

eled

MONG STA D

$

e

31

po

La ng

100

DELA

en

0 20

ng

MØR

641

rt

751

Sandnessjø

Mo i Rana

093 D

093

176 093 C

s p ort

#

6510 NORDLA ND IV 6509

La

6205

6204

688

638

30 375 375 0 SNOR 375 B C RE 55 NORD 037 05 4 554 C F SYGN7 MUR A 037 CH D STAT ISON 03 63 VI 7 C 2 GD 55 FJ 554 B IS 3 STAT ORD ØST

6610 AND I

200

749

0 10

6203

E SØ R

555

Huldra Gasstra nsport

312 312 B

587 348

200

#

6407

107 C 348 B 107 NJ ORD 132

en

640

Skirne Øst (627) Total

se k

642

E

6305

250

500

M ØR 519

en 701 G as

209

208

6202

639

100

ug

O rm

Morkel (579) Lundin

Vollgrav Sør (631) Lundin

D ra

584

ORME

698

T

6609

NORDL

656

NORDLA ND V 6611

692

6508

300

EB A

TRØN

093 B HYME 158 093 E

TRØN

699

637

753 107 D 107 B

300

15 00

M ØR

6201

STAT FJ

6406

586

6302

092 121

690

12

10 00

579

255 511

700

6301

6507

473 TYRIH ANS MIKKE L

510 643

6405

750

Bodø

400

as

6404

9

Lorry (700) Lundin

10

596

rt po ns tra ss558

#

651

G

6

8

762

SKULD

400

SKAR V

211

211 B

435 646 124 644 095 755 591 477 B477 433 591 B 479 3 an HE IDR 645 MORV 134 C UN 00 IN 094 756 YTTERG r 557 134 H eid RYTA KRIST 590 B 263 C IN B 134 590 062 199 557 B 094 B 263 475 263 B ÅSGARD 257 475 CSBS 475 074 091 475 754 237 091 D 073073 D B 074 B 589

3

6403

7

761

s tr

2

5

6506

e np ipe

6402

6505

655

un

2500

4

6504

Imsa (589) IN G B AS SE NG E T-II Wintershall

Ha lt

2000

400

VØR

1

6401

Zumba (591) Tullow

1500

00 30

6608

693

AND II

516 484 759 760 128 NORN E 559 122 C 122 127ALVE 122 D URD B 128 B 648 S 122 159 758 MARU 212 E B LK 212 B159 C 261 159 D 159 650 262 212

757

601

300

694

NORDL

6503

200

653

Gymir 6605 6606 (602) Statoil 6607

6604

220

400

522

6603

0 300

6502

10 0

528 B

20 0

3000

6601

I NG B

30 0

VØ R

Berge

n

O

se

be

rg

Ga

ss

tr a

ns

#

100

300

25

Havfrue (571) Suncor

26 Løvstakken (001B) Det norske

Gra ne

Ze

ep

ip

Gas s

e

ll

r ør

B

24

Luno 2 North (359) Lundin

#

16

#

sund

Oslo

SNURR EVA RD

$

Gina Krog East 3 (029B/303) Statoil

15

Hauge

EN KÅRSTØ

#

Stavan ger

17

Fosen N OR D SJ Ø EN (544) Lundin 316 B 31 6

LD

148 148 B

l

Eu rop

MIME 67

732

Ul

O lje

tra ns

p ort

Ze epipe

1

TOMM ELIT

l

Fr an

pi pe

006 617 B VA 033 B LHALL 113 033 HO

539

28914

7

728

3 727

200

10

665 S 664 S

ST EK SKJE LL 567 OFIS 2 EN GA K 006 C MMA 044 018 726 EKOF in g 044 663 ISK 49 B EDDA le dn 4 O lje 494 B 145 pipe C 49 EL or DF N 4 EMBL ISK TRYM A 72 616

733

Farsun d

Zeppelin (734) Wintershall

734

620

Myrhauk (539) Premier

a

TAMB AR

143 143 BS

9

405

669 019 ULA 731 730 405 B 668 274 CS 666 TA 30 MBAR ØS 274 667 06 0 72 T 9 5 OSEL VAR 019 GYDA B 619 01 9 019 D C 299 333 618 018 DS 146 333 661 01 FLYN 018 B B TOR DRE 8 C 66227 660 5 006 72 ALBU 4 VE

BLAN E

100

11

#

Kristian sand

SKAGER RA

K

500

300

4

5

541

5

D

N or

pip e

Haribo (616) Edison

ipe

COD

0 670 B

#

10 0 671

Arendal

Europipe ll

498 B 498

#

0 40

YME

495

7 Snømus (672) Talisman 8 BRYN HI

100

0 20

406

400

568

100

6

495 B

Romeo & Julius (146/333) Statoil

200

18

Knappen (072B) Statoil

Harstad

#

Roald Rygg (602) Statoil 6705

1500

6703 30 00

40 0

200

0 10

0 200

00 10

100

400 500

30 00

0 30

TR OMS II

Ga ss led nin

Offshore+ | 19

Narv

g

- Nøden må vare noen år før riggene blir billigere Enkle regelendringer ville presset dagratene nedover, men krisen har ikke vært stor nok til nå.

Tekst John Økland Foto IIP Photo Archive

Øyvind Bratsberg, direktør teknologi og feltutvikling i Det norske.

Foto Det norske

20 | Offshore+

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Rigg-krisen

S

ærnorske krav har vært med å drive riggratene oppover på norsk sokkel.

Alle er enige om det, men ingen gjør noe med det.

møtet hvor han tok dette opp for noen år siden.

- Nøden har ikke vært stor nok, sier Øyvind Bratsberg, direktør teknologi og feltutvikling i Det norske.

- Ikke dårligere sikkerhet I Riggrapporten fra 2012 var man også innom tematikken, uten at det ble tatt tak i på en grundig måte.

- Fjernet med et pennestrøk Flere forhold har medført at riggratene er vesentlig høyere i Norge enn i UK. En av de viktigste årsakene er at myndighetene i Norge stiller krav for å bli godkjent som medfører store kostnader for riggeierne. Dette tar de igjen gjennom høyere dagrater.

Slik trenger det ikke være, mener Bratsberg.

- Jeg mener kostnadsforskjellen for en rigg i Norge kontra UK kunne vært fjernet med et pennestrøk.

Innfør de samme reglene for SUT som de har på britisk side.

Den umulige tanken Han har selv sittet i et utvalg i regi av Konkraft der ulike mekanismer ble diskutert for å sikre konkurransedyktig til norsk industri. Der kom han med forslaget som ville medført en ny hverdag for å få en rigg godkjent i Norge.

Forslaget kom ikke engang kom med i referatet fra

- Folk tenkte nok at dette er en umulig tanke.

Da blir ikke idéen seriøst videreført.

Ankepunktet mot å innføre britisk standard som enkelte har pekt på er det heller ikke hold i, om man legger Riggporten til grunn. ”….det er ikke påvist forskjeller av betydning i sikkerhetsnivå på norsk og britisk sokkel..”

- Jeg syns ikke at dette er en umulig tanke, men hvis det settes på spissen opp mot Petroleumstilsynet og politisk så vil det være veldig vanskelig å få det gjennomført. Noen må stikke hodet frem og endre det norske regelverket.

Har klart å betale - Riggrapporten tar opp temaet og er tydelig på at en av driverne for høye dagrater er disse kravene. De vurderer også at sikkerheten er ivaretatt på britisk sokkel. Likevel har ikke denne debatten blitt tatt skikkelig i det offentlige rom. Hva tenker du om det?

- Kanskje er det så enkelt at nøden ikke vært stor nok. Tenk på at fra 2000 har oljeprisen steget nokså jevnt, sett bort fra fallet under finanskrisen.

Dermed har selskapene vært i stand til å betale høyere riggrater og likevel realisert prosjektene.

- Må vare i noen år Dette er ikke situasjonen i dag og bransjen lurer nå på hvor bunnen i oljeprisen er og når det snur.

Da må alle steiner snus for å kunne drive frem oljeprosjekter. Å kutte kunne 20-30 prosent i riggratene vil monne.

- Hvis vi nå går inn i en verden hvor det ikke er realistisk med høye oljepriser igjen, så må jo både rederne, oljeselskapene og myndighetene re-tenke sine krav.

- Hvem kan gjøre dette?

- Trinn én er at Ptil må si at ”Dersom man oppfyller det britiske regelverket, så er det tilstrekkelig for å oppnå SUT i Norge”. Men selskapene har også selv noen svin på skogen som må ryddes unna for at man kan ta en britisk rigg rett inn.

- Jeg tror at nøden må vare i noen år før det virkelig skal skje noe. Det er ikke nok at det skal gå til 50 dollar fatet. Jeg tror at tankesettet til mange aktører i industrien og myndigheter er at oljeprisen vil klatre opp igjen og kanskje til gamle høyder. Da er liksom problemet løst, sier han ironisk.

Å ta rigger inn til Norge er dyrt, på grunn av strenge dokumentkrav for å bli godkjent.

Offshore+ | 21

NĂ…r SNUR DET?

Jarand Rystad tror enda flere mister jobben, før markedet bedrer seg.

22 | Offshore+

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Rystad ser bedring snart

-Det er blåmandag, men det blir helg igjen I noen deler av industrien, snur det allerede i 2016.

Tekst GLENN STANGELAND Foto NPF og Norsk olje og gass

D

ette er analytiker Jarand Rystads budskap til bekymrede leverandører.

Oljeprisen har stupt, selskapene kutter i budsjettene og utsetter pro-sjekter og leverandørene tvinges til nedbemanninger.

Ja, det er blåmandag i norsk oljeindustri. Men Rystad ser lys i tunnelen.

- Vi har sett 11.000 oppsigelser allerede, og jeg tror det kommer enda flere. Så først skal vi gjennom en tøff runde nedover, sier han.

- Men vi får faktisk aktivitetsøkning på sokken; vi får flere nye plattformer som starter opp enn de som blir stengt ned. Og vi må bore flere brønner for å få til produksjonsøkningen som vi har reservoarmessig grunnlag for å få til.

Med flere plattformer, flere brønner og mer kompliserte reservoarer, må vi ha flere hender og hoder i arbeid fram mot 2020.

Stigende oljepris Rystad Energy legger en jevnt stigende oljepris til grunn for disse spådommene.

- Noen segmenter som ligger tidlig i syklusen, som for eksempel seismikk og deler av engineeringen, vil merke bedring allerede i 2016, mens andre igjen, som for eksempel topside, utstyr og nybygg mot rigg, vil måtte vente til 2018.

- Hva er ditt beste råd til bedrifter som nå går gjennom tøffe kuttrunder?

- Bedrifene må fullføre effektiviserings-»

Offshore+ | 23

» programmene sine, men må samtidig tenke på at de skal være rustet for vekst når den tid kommer.

Da er det viktig at de bevarer kraft og fleksibilitet i organisasjonen, sier Rystad.

Dette spår Oljedirektoratet Rystads analyse er i noen grad sammenfallende med Oljedirektoratets investeringsprognoser.

OD anslår at investeringene på norsk sokkel vil falle rundt 15 prosent fra 2014 til 2015 og med ytterligere åtte prosent til 2017, for deretter å flate ut og øke moderat fra 2018.

Rystad Energy sin kvartalsvise rapport om utviklingen i leverandørmarkedet til oljeindustrien Norge fra april vektlegger at det ikke bare er Johan Sverdrup som trekker opp aktiviteten fremover.

Dette skjer til tross for at fire feltutbygginger - Johan Castberg, Snorre 2040, Vette og Tommeliten Alpha - har blitt skjøvet ut i tid og mer enn 100 milliarder kroner i investeringer er flyttet etter 2020.

- Det som trekker opp er selvfølgelig giganten Johan Sverdrup, men også felt som Maria, Zidane, Snadd og Gullfaks Rimfaksdalen, samt ferdigstillelsesarbeid på Martin Linge, Aasta Hansteen og Gina Krog. I tillegg vil vi trolig se at produksjonsboringen i Troll, Gullfaks og Åsgard-området trappes opp igjen som følge av lavere riggrater, sier Markus Nævestad, Senior Prosjektleder, som er hovedansvarlig for rapporten.

Mens OD ser videre nedgang helt til 2018, viser Rystad Energys sine beregninger at markedet vil være på vei opp igjen fra slutten av 2016. Nedgangen er på 12 prosent i 2015 og ytterligere 2 prosent i 2016, samlet 14 prosent over to år, før det snur med 5-6 prosent opp i 2017 og tilsvarende opp årlig frem til 2020.

- For så vidt en dramatisk nedgang, men det har vært verre før, sier Andreas Eraker, konsulent i Rystad Energy og medarbeider på rapporten.

situasjonen var langt mørkere den gangen enn nå. I ODs rapport fra 2001 forventet man at investeringene ville holde seg på 25 milliarder kroner fremover, mens de i realiteten økte til over 215 milliarder i 2014.

Høye kostnader og lav oljepris Reaksjonen på oljeprisfallet kommer på toppen av kutt som var planlagt i våres på grunn av høye kostnader og svak kontantstrøm. Derfor har det vært en ekstra dramatisk utvikling innenfor markeder der det er mulig å kutte raskt, slik som plattform-vedlikehold. Dette markedet raste ned mer enn 20% allerede høsten 2014 og faller ytterligere 12 prosent i år.

- Dette er smertefullt for bedrifter som Aker, Aibel og Apply og flere tusen har måttet gå allerede. Det virker som om filosofien offshore har forandret seg fra «Robuste løsninger gjennom utskiftning av utstyr» til «Vi lapper på det vi har», sier Andreas Eraker.

- Fra 1998 til 2000 fal det hele 23 prosent, og

Investeringer uten leting 200 Prognose 2014 - 2019

180 160 -

Felt i drift før 2011 Felt i drift (2011-2014)

120 -

Pågående feltutbygginger

100 80 -

Funn

60 -

Sokkelåret 2013

40 20 02009

24 | Offshore+

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Kilde: Oljedirektoratet

Milliarder kroner (2014)

140 -

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Rystad ser bedring snart

Frem mot 2017 vil markedet fortsette 책 falle, totalt sett. Foto Norsk olje og gass

Bemanningsreiser Member of International Marine Travel Group IMTG

www.holberg.no Offshore+ | 25

NÅr SNUR DET?

Dette er milliardprosjektene vi venter på Åtte utbygginger som kan sikre aktivitet og arbeidsplasser.

Tekst GLENN STANGELAND Foto Statoil, Sevan og GDF Suez

O

ljeprisen har stupt og investeringene følger etter. Gigantprosjekter utsettes og legges på is, men det finnes likevel håp om nye kontrakter for leverandørene.

Per i dag er det 10 felt under utbygging på norsk sokkel - Goliat, Aasta Hansteen, Knarr, Martin Linge, Bøyla, Hanz, Ivar Aasen, Edvard Grieg, Gina Krog og Flyndre.

Her er listen over utbyggingsprosjekter som kan sikre arbeidsplassene i leverandørindustrien fram mot 2020.

26 | Offshore+

Offshore+ 1/2015 | NCS - mer enn Johan Sverdrup

Johan Sverdrup (Statoil) Investeringene knyttet til feltets første byggetrinn er på om lag 117 milliarder kroner, og er anslått å skape flere titusen årsverk i norske bedrifter.

Planlagt oppstart er, ifølge PUD, desember 2019, og break-evenprisen for første del av utbyggingen er beregnet til 32 dollar fatet.

Full utbygging vil ha en balansepris på 36 dollar. Forventet nåverdi før skatt er satt til 270 milliarder kroner, forutsatt en oljepris på 92 dollar fatet og en dollarkurs på 6 kroner.

Første byggetrinn har altså en prislapp på 117 milliarder kroner.

Det er anslått at 90 milliarder vil gå med til fire plattformer, havbunnsinnretninger, og kraft fra land-løsningen. Operatørens planer viser en investeringskostnad for boligplattformen på om lag 15 milliarder kroner, mens bore-, prosess-, og stigerørsplattformen hver har et investeringsestimat på mellom 19 og 22 milliarder kroner.

Investeringene knyttet til kraft fra land-løsningen til Sverdrupfeltets første byggetrinn beløper seg til totalt seks milliarder kroner.

Brønnboring beløper seg til om lag 17 milliarder kroner. Om lag 10 milliarder kroner er estimert til eksportanlegg og inkluderer oljerørledning til Mongstad, modifikasjon av Mongstad-terminalen, og gassrørledning til Statpipe.

Snorre 2040 (Statoil) Planen er å bygge ny plattform, til en pris av rundt 30 milliarder kroner, for å sikre utvinning av olje og gass verdt flere hundre milliarder kroner. Videreutviklingen av Snorre-feltet er allerede ti år forsinket, og tiden er i ferd med å fly fra prosjektet. Så sent som i mars ble en viktig beslutningsmilepæl (DG2) på Snorre 2040 utsatt med et drøyt år.

Myndighetene har lenge ivret for å få fart på utbyggingen, og nå har Olje- og energidepartementet satt hardt mot hardt og forlangt at prosjektet besluttes. Ellers ryker lisensen for Statoil og resten av partnerskapet.

Offshore+ | 27

Johan Castberg (Statoil) Olje- og energiminister Tord Lien har sagt at han er overbevist om at Johan Castberg-feltet i Barentshavet blir bygd ut. Nå skal Norge forhandle med ESA om støtteordninger for ilandføring.

Lisenshaverne - Statoil, Eni og Petoro - har flere ganger utsatt investeringsbeslutningen i feltet som består av tidligere Skrugard og Havis og inneholder minst 400-600 millioner tonn olje.

- Vi har sett på ressurstallene i Castberg. Vi ser at en ilandføring vil gi den beste ressursforvaltningen slik at det norske folk får mest igjen for ressursene. Derfor må vi se hvilket handlingsrom vi har for å kunne legge til rette for at oljen og gassen blir ført i land, sier Lien.

Utbyggingskostnadene, som tidligere er anslått å bli på over 100 millioner kroner, er så høye at Statoil har utredet en alternativ løsning med en flytende plattform, uten ilandføring og terminal på Veidnes utenfor Nordkapp.

28 | Offshore+

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | NCS - mer enn Johan Sverdrup

Maria (Wintershall) Feltet skal bygges ut med to havbunnsinnretninger knyttet til eksisterende infrastruktur på Haltenbanken. Utbyggingen innebærer investeringer på 15,3 milliarder kroner.

Planlagt produksjonsstart er fjerde kvartal 2018, og forventet produksjonsperiode er 23 år.

De utvinnbare reservene er på 176 millioner fat oljeekvivalenter, for det meste olje.

Utbyggingsløsningen innebærer at brønnstrømmen blir sendt til Kristin-plattformen for prosessering og at den stabiliserte oljen vil bli sendt fra Kristin til Åsgard-feltet for lagring og utskiping med skytteltankere. Gass til gassløft vil komme fra Åsgard B via eksisterende gassrør til Tyrihansfeltet, og vanninjeksjon vil komme fra Heidrun.

Vette (Premier Oil) Premier Oil skal også bygge ut Bream, nå omdøpt til Vette. Planen var å levere utbyggingsplan i løpet av januar, men dette ble utsatt med et snaut år. Her planlegges en undervannsutbygging med brønnene knyttet opp til en Sevan FPSO. Prosessert olje vil bli lagret i Bream FPSO før eksport via skytteltankere. Investeringene er foreløpig beregnet til 11 milliarder kroner, men da kommer leie av FPSO i tillegg.

Offshore+ | 29

Skarfjell (Wintershall) Vurderes bygget ut sammen med andre funn i området, enten som en selvstendig utbygging eller som en tieback til Gjøa-plattformen. Det siste alternativet synes mest sannsynlig etter at Wintershall i fjor kjøpte seg inn i Gjøa-feltet.

Tommeliten Alpha (ConocoPhillips) ConocoPhillips, sammen med de andre rettighetshaverne i Tommeliten Alpha, godkjente konseptvalget for utvikling av feltet ved årsskiftet, men satte foten ned kort tid etterpå. Utbyggingskonseptet var gjenbruk av overbygningen på Huldra, plassert på et nybygd stålunderstell – med rørledning til Ekofisk-sentret og eksisterende infrastruktur.

30 | Offshore+

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | NCS - mer enn Johan Sverdrup

Zidane (RWE Dea) Utbyggingen av Zidane i Norskehavet er utsatt på ubestemt tid. Planen var å bygge ut gassfeltet med en havbunnsramme med tilknytning Heidrunplattformen. Der skulle gassen bli prosessert og eksportert videre til markedet gjennom Polarled-rørledningen. Zidane- og Heidrun-partnerne har vært i forhandlinger om prisen for å bruke den eksisterende infrastrukturen, men så langt ikke kommet frem til en avtale som er “akseptabel for alle parter”.

- Vi er skuffet over det som har skjedd her. Det er mye ledig kapasitet i Polarled, og Zidane er en utfordring som må løses, sa Bente Nyland til Offshore.no tidligere i år.

Offshore+ | 31

Tallene som viser hvor viktig Johan Sverdrup er: 200.000.000.000

nok

Pris ferdig utbygget

700

70

meter

%

Feltsenterets størrelse

450

120

650.000

lugarer

fat

Dagsproduksjon

meter

Vanndybde

Boligkvarterets størrelse

Målsetning utvinningsgrad

200

km²

Feltets størrelse

1.350.000.

32 | Offshore+

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Giganten som redder olje-Norge

90

%

32

50

Anslått norsk andel i driftsfasen

$

%

Break even-pris første fase

Anslått norsk andel i byggefasen

2019 Produksjonsstart

670.000.000.000

nok

Statens direkte inntekter

51.000

ÅRSVERK

I første fase av utbyggingen

2.700

3.400

ÅRSVERK

I første driftsfasen

ÅRSVERK

Ved full utbygging

22.000

ÅRSVERK

Til leverandører

12.000

ÅRSVERK

Til underleverandører

3.000.000.000

fat

Øvre anslag totale ressurser

.000.000

nok

Verdi av oljen

Offshore+ | 33

Her har alle ansatte flere jobber P책 Gudrun og Draupner har arbeiderne flere fagbrev.

Tekst Sjur V책gen Foto Statoil

34 | Offshore+

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Gudrun-kokken er helikoptervakt

-P

å en plattform med liten bemanning som Gudrun, er det viktig at flere kan gjøre de samme tingene. Om noen blir syke eller trenger ekstra hjelp, kan flere bidra.

Alle bør være allsidige og ha innsikt i hva som blir gjort av andre medarbeidere. Da hjelper vi hverandre så godt det lar seg gjøre. Å ha en allsidig jobb med flere ulike oppgaver, gjør også arbeidsdagen mer variert og spennende.

Det sier Veronica Jorud. Hun jobber på Gudrun og er både kokk og helikoptervakt.

– På Gudrun har vi to helikopter i uken hvor jeg er på helidekk. I tillegg er jeg førstehjelper og må trø til der det trengs. Jeg bruker også tid på blant annet HMS-møte, førstehjelpstrening, HLO-

trening, proviantbestilling og bæring av proviant, så det er nok å gjøre.

planlagte vedlikeholdstimer hvert år, sier plattformsjef på Draupner Asle Jøssang.

Flere jobber Den utradisjonelle arbeidsordningen på Draupner og Gudrun går ut på at driftsoperatørene må ha to formelle fagbrev. Det ene går på prosessfaget, og det andre innenfor enten elektro, automasjon eller mekanisk. I praksis betyr det at de den ene dagen er i kontrollrommet, den andre dagen tar på seg jobben som uteoperatør, og den tredje dagen er de enten elektrikere, mekanikere eller automatikere.

– God løsning Draupner har siden oppstarten i 1985 hatt flerfaglighet i drift. Ifølge Jøssang og fagansvarlig for prosess Bård Bårdsen er fordelene mange og erfaringene gode.

– Det er en veldig god løsning som gir oss veldig stor robusthet mot ikke-planlagte hendelser.

Brøkstillingene gir også god tilpasning til antall

Bårdsen har vært om bord på installasjonen i Nordsjøen siden 1993. Ifølge han er opplegget mye det samme som da han startet. »

– Organisasjonen er slankere, og dermed kostnadseffektiv. Dersom noen er syke, er det flere som kan fylle mange av de samme rollene. Det er lett å tilpasse aktivitetsnivået, sier plattformsjefen.

Offshore+ | 35

- Å ha en allsidig jobb med flere ulike oppgaver, gjør også arbeidsdagen mer variert og spennende, sier Veronica Jorud.

Foto Statoil

» – De aller fleste er enige i at denne arbeidsløsningen fungerer bra. Dette er en løsning som gir stor variasjon i arbeidsoppgaver. Vi får teknisk kjennskap til anlegget, noe som gjør at vi føler vi har innsikt i de fleste deler av installasjonen, forteller Bårdsen.

Draupner er et knutepunkt som mottar gass fra Heimdal, Kollsnes og Kårstø og eksporterer den videre til Dormun, Emden og Dunkerque.

Statseide Gassco er operatør, men Statoil driver på vegne av selskapet. Jøssang forteller også at operatøren er fornøyd med arbeidsordningen.

– Gassco synes at det er en effektiv måte å drive på. De er positive til løsningen, slår han fast.

36 | Offshore+

Mindre installasjoner Jøssang håper at dette er en ordning Statoil vil fortsette med i fremtiden, men understreker at det er lettest å gjennomføre på mindre installasjoner.

– Jeg tror vi vil se mer av dette fremover, men løsningen passer best på mindre installasjoner med lav bemanning.

at den enkelte ombord får en mer variert arbeidshverdag samtidig som den tverrfaglige kompetansen de besitter gir god mulighet til å tilpasse organisasjonen på mindre installasjoner hvor arbeidsoppgavene tilsier en lavere bemanning. Det er bakgrunnen for at Gudrun er inne på samme type løsning, sier han.

Flerfaglighet i drift er noe man også finner på Gudrun. Magnus Frantzen Eidsvold, informasjonsarbeider i Statoil, forteller at de så til Draupner før de begynte med tilsvarende ordning også der.

– Kokedyktige maskinister Drifts- og vedlikeholdsleder Kjell Ferkingstad har jobbet på Draupner siden oppstarten og har god erfaring med flerfaglighet i drift. Han forteller at de i oppstartsfasen av plattformen fikk beskjed om at de var alene og måtte klare seg selv.

– Ordningen kan være vinn-vinn på den måten

– Vi var helt alene i området. Den første

»

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Smiler for variert arbeidshverdag

» driftslederen sa at denne plattformen må klare seg selv. Det var ingen rundt som kunne hjelpe.

Helikoptrene gikk hvert 14. dag til å begynne med. Det var derfor viktig at alle kunne litt av alt. At vi var kokedyktige maskinister. Mange sjøfolk ble rekruttert for å få en flerfaglig bakgrunn, sier drifts- og vedlikeholdslederen.

Draupner feirer i år 30-årsjubileum. Installasjonen kan også vise til 39 måneder med 100 prosent teknisk tilgjengelighet for gasstransport.

Offshore+ | 37

Jobber mindre for å redde arbeidsplassen – Jeg er glad for å være leder for et selskap der vi sammen kan finne løsninger som gjør at mange fortsatt har en jobb å gå til fremover.

Tekst Sjur Vågen Foto Archer

D

et sier COSL-sjef Jørgen Arnesen til Offshore+.

Svært mange selskaper i oljeog gassindustrien kutter i bemanning og kostnader, men så finnes det noen som har gjennomført mer kreative løsninger.

– Sparte like mye Riggselskapet COSL Drilling Europe var blant de første til å gjennomføre kollektivt lønnskutt.

Riggen COSLPioneer ble suspendert og for å unngå nedbemanning måtte selskapet kutte kostnader.

Ledelsen satt seg ned og regnet hvor mye de kunne spare på å kutte i bemanningen.

– Vi var i tenkeboksen om hvordan vi skulle løse det. Så begynte vi å regne på hvor mye vi kunne spare dersom alle ansatte i selskapet heller gikk

38 | Offshore+

ned 10 prosent i lønn. Da kom vi fram til at vi sparte like mye penger som om vi hadde tydd til oppsigelser og permitteringer.

Arnesen & co sendte deretter ut et forslag de ansatte måtte stemme over. Enten måtte de gå ned 10 prosent i lønn og jobbe 10 til 20 prosent mindre, eller så måtte rundt 100 personer permitteres og/ eller sies opp i riggselskapet. Betingelsen for at dette kunne gjennomføres var at over 90 prosent sa ja. Tilbakemeldingene var positive. 93 prosent takket ja til kollektivt lønnskutt for å redde jobben til venner og kolleger.

flere kuttrunder, og da det oppstod uventede stopp på Veslefrikk og Valhall, førte det til overtallighet i bedriften. Over 150 risikerte å miste jobben, men så bestemte bedriften seg for å prøve noe nytt; en reduksjon på 17,3 prosent i lønn og arbeidstid.

– Vi forsøkte å diskutere oss frem til andre alternativ. Vi ble enige med bedriften om en løsning som gir de ansatte fri én tur og en lønnsreduksjon på 17,3 prosent som strekker seg fra 1. april til 30. november 2105. Vi er veldig stolte av at 85 prosent var med på å redde jobben til kollegene sine.

Avtalen går frem til 1. August 2015.

– Veldig stolt Archer er et annet selskap som har gjennomført mye av det samme. Selskapet har vært igjennom

Det sier leder for Safe i Archer, Reidar Rikstad, til Offshore+.

15 prosent stemte ned forslaget om kollektivt »

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Gjør alt for kollegaene

Offshore+ | 39

» lønnskutt. De får beholde lønn og 100 prosent stilling.

Klubblederen er full av lovord om bedriftens håndtering av bemanningsutfordringene.

– De er utrolig flinke til å ta vare på sine ansatte. Klarer vi å vri oss gjennom denne stormen, blir det bedring i fremtiden. Nå håper jeg bare at vi ikke får flere negative tilbakemeldinger. Vi trenger noen oppturer.

Fort i svingene Offshore+ har vært i kontakt med kilder i COSL som mener at prosessen rundt det kollektive lønnskuttet gikk litt fort for seg. Arnesen innrømmer at det gikk fort i svingene, men melder om gode erfaringer med den noe utradisjonelle ordningen.

– Det vil alltid være noen som ikke er fornøyd med tiltakene vi iverksetter, men i dette

tilfellet måtte vi få en avklaring før jul. Når over 90 prosent stemte ja, så var nok dette et riktig valg.

Andre kilder reagerte på at avstemningen ikke var anonym, men ifølge den administrerende direktøren hadde dette blitt vanskelig å gjennomføre i praksis med den tidsrammen de hadde til rådighet.

– Informasjonen er ikke tilgjengelig slik at andre ansatte kan se hvem som stemte hva. Det er kun personaldirektøren og hans stab som har denne oversikten. Vi er veldig fornøyd med at vi klarte å gjennomføre dette i samarbeid med fagforeningene, forteller Arnesen.

Styrket samhold Tilbakemeldingene var mange da COSL innførte lønns- og arbeidsreduksjonen. Den administrerende direktøren hevder at bedriften har kommet styrket ut av det hele.

– Umiddelbart etterpå fikk vi flere tusen tilbakemeldinger på sosiale medier. Folk som hadde mistet jobben i andre bedrifter, likte veldig godt måten vi løste det på. Det har styrket samholdet veldig. Det er en meget god lojalitet i selskapet, fortsetter han.

Arnesen forteller også at flere selskaper som enten har gjennomført eller vurderer å gjennomføre tilsvarende tiltak, har vært i kontakt for å høre hvilke erfaringer COSL har.

Skuffet Men så finnes det også selskaper som har prøvd å gjennomføre tilsvarende tiltak, men som ikke har fått det til. Ross Offshore er blant dem. Selskapets ansatte stemte ned forslaget om et kollektivt lønnskutt på 10 prosent. Etter det Offshore+ kjenner til, så kunne tiltaket reddet jobben til om lag 15 ansatte, men nå må bedriften ty til oppsigelser og permitteringer.

Arbeidsgiver kan sette deg ned i lønn Flere og flere selskaper i olje- og gassindustrien har tydd til kollektivt lønnskutt. Sjekk hva som er lov og ikke lov.

Felles for de fleste bedriftene som har tydd til lønns- og stillingsreduksjon, er at de har stemt over dette internt. Ifølge advokat og partner i advokatfirmaet Kluge, Nina Sandnes, er dette en grei måte å gjøre det på.

– Dette er et kollektivt grep som er fullt lovlig, men best egnet dersom alle er enige, sier Sandnes til Offshore+.

40 | Offshore+

Tvinge Men så finnes det noen som befinner seg i en livssituasjon som gjør at de ikke kan gå ned i lønn. Det kan være lån på hus og bil, sykdom eller andre ting som gjør at dette ikke lar seg gjøre.

– Bedriften kan ikke tvinge de ansatte til å akseptere lønnskutt. I utgangspunktet ligger

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Kutt i arbeidstid redder jobber

– Vi ønsket en kollektiv innsats i stedet for oppsigelser og permitteringer, men de ansatte gav ikke nødvendig tilslutning. Det er forferdelig synd at dette ikke førte fram, sa administrerende direktør Jørgen Jørgensen til Offshore+ da dette ble kjent.

– Dersom vi hadde fått dette til, hadde vi hatt større forutsigbarhet med tanke på hva vi kunne solgt ut i form av kompetanse og kapasitet, fortsetter han.

97 prosent av de ansatte deltok i avstemningen.

Den administrerende direktøren sier at han var forberedt på at noen kom til å takke nei, men siden altfor mange var klare på at de ikke kunne godta lønnskutt, ble det ikke mulig å gjennomføre.

– Strategien må korrigeres. Vi har selvsagt tenkt på dette tidligere, men når er det tid for å konkludere. Alle har gjort et bidrag, men så er det noen som ikke blir med. Det er synd.

det utenfor arbeidsgivers styringsrett ensidig å endre lønnsbetingelser til ugunst for de ansatte.

Men dersom bedriften er i en økonomisk vanskelig situasjon, kan du som ansatt i realiteten likevel måtte akseptere lønnskutt som et alternativ til en ren oppsigelse.

– Arbeidsgiver kan gjennomføre endringsoppsigelser der de endrer vilkårene i kontraktene til den enkelte, men da må vilkårene for en ordinær oppsigelse være oppfylt. Dette innebærer at bedriften må ha en forretningsmessig saklig begrunnelse for å si opp de ansatte og i stedet tilby videre ansettelse på endrede lønnsvilkår. Blant annet kan dårlig økonomi føre til at selskapet har saklig grunnlag for oppsigelser, og dermed i

prinsippet kan gjennomføre og pålegge nye betingelser til en ansatt.

Dersom dette skjer og du mener at bedriften ikke har saklig grunn til å endre kontrakten din, kan du saksøke arbeidsgiver.

– Domstolene er som regel ganske tilbakeholdne med å overprøve arbeidsgivers forretningsmessige vurderinger og beslutninger. De kontrollerer likevel om bedriften har fulgt saksbehandlingsreglene og om selskapets situasjon kan dokumenteres.

Ikke normalt Advokaten har bistått flere virksomheter som har gjennomført lønnskutt, men sier at det, basert på hennes erfaring, ikke er noe som er vanlig å gjøre.

– Det er i utgangspunktet ganske sjelden at dette virkemiddelet blir tatt i bruk. Det er ingenting i veien for å forsøke å gjennomføre lønnskutt som en frivillig ordning, men problemet oppstår når ikke alle vil akseptere dette som en kollektiv ordning. Fordelen ved kollektiv oppslutning om lønnskutt er at i stedet for å ramme noen gjennom nedbemanning, tar alle sammen konsekvensen av den situasjonen selskapet har havnet i.

– En rekke selskaper har gjennomført dette, og SAS er vel et godt eksempel. På sett og vis kan man si at det er mer rettferdig å kutte hos alle, enn å la noe bli rammet gjennom oppsigelser, og gjerne i tider hvor arbeidsmarkedet ellers er trangt, avslutter Sandnes.

Offshore+ | 41

Lekkasje, sprekker og trøbbel for Gudrun Plattformen har opplevd en rekke utfordringer siden oppstarten i fjor høst.

Tekst Sjur Vågen Foto Harald Pettersen / Statoil ASA

42 | Offshore+

Offshore+ fra Offshore.no nr. 1/2015 | Millioner tapt for Gudrun

FAKTA Stålunderstellet er fra Kværner Værdal.

Boligkvarteret fra Apply Leirvik på Stord. Dekket ble levert av Aibel med underleveranser fra Thailand, Polen og Haugesund. Helidekket er bygget i Kina.

Gudrun kom i drift på tid og under kostnadsestimatet i plan for utbygging og drift.

Det utvinnbare ressursene er 184 millioner fat oljeekvivalenter.

Gudrun ble påvist i 1975 Kilde: Statoil.com

A

lt har ikke gått som planlagt for Gudrun, den første nye Statoil-opererte plattformen på norsk sokkel siden Kristin i 2005. Gasslekkasje, sprekker i helidekk, etterforskninger og millioner av kroner i tapte inntekter.

– Det er klart at vi gjerne skulle vært foruten utfordringer som dette, enten det er på nye eller eldre installasjoner. Vi jobber fortsatt med å komme til bunns i årsaksforholdene for disse to hendelsene. Erfaringene fra Gudrun deles med pågående prosjekter, både internt i Statoil og til andre operatører.

Det sier informasjonsarbeider Magnus Frantzen Eidsvold i Statoil til Offshore+.

i Statoil til Offshore.no rett etter den uønskede hendelsen.

Statoil er ikke ferdige med sin egen gransking ennå, men tror de har funnet årsaken.

– For gasslekkasjen er vår egen gransking ennå ikke ferdigstilt, men den foreløpige konklusjonen er at årsaken kan knyttes til havari på aktuator montert på nivåkontrollventil i kondensatutløp fra separator. Dette er nå utbedret sammen med flere andre tiltak, sier Eidsvold.

Men det er ikke bare Statoil som ønsker å komme til bunns i årsakene til den uønskede hendelsen.

Ikke lenge etter gikk Petroleumstilsynet ut og bekreftet at de ønsket å iverksette sin egen granskning av gasslekkasjen.

Gasslekkasje Tidlig på morgenen 18. februar ble det meldt om en gasslekkasje på Gudrun. 26 personer var om bord, men heldigvis kom ingen til skade under hendelsen. Personellet ble mønstret i henhold til instruks, og produksjonen ble raskt stengt ned og installasjonen trykkavlastet.

– Målet er å blant annet kartlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker, skrev tilsynet på sine hjemmesider da dette ble kjent.

– Det er for tidlig å si noe om størrelsen på lekkasjen, men vi ser alvorlig på alle typer gasslekkasjer, sa informasjonssjef Ørjan Heradstveit

Smell Men dette viste seg å bare være det første problemet for Statoils Gudrun-plattform.

Politiet besluttet også å sette i gang en egen etterforskning av saken.

Under take-off 9. mars ble det meldt om smelllyder fra helidekket. Statoil sendte ut fire lag til å inspisere årsaken.

Til Offshore+ kunne informasjonssjef Heradstveit bekrefte at det hadde blitt identifisert sprekkdannelser i konstruksjonen under helidekket og at helidekket på boreriggen West Epsilon ble brukt inntil videre.

Nå er imidlertid produksjonen på Gudrun tilbake på samme nivå som før gasslekkasjen.

Helidekket er derimot fortsatt stengt, og Statoil sier det er for tidlig å si når det blir åpnet igjen.

– Når det gjelder helikopterdekket, så pågår fortsatt undersøkelser og vurderinger knyttet til utbedring. Inntil dette er avklart, benytter vi West Epsilon sitt helikopterdekk, sier Frantzen Eidsvold.

Ifølge Eidsvold har Statoil en god dialog med Petroleumstilsynet og Politiet – Vi har en god dialog med både Ptil og Politiet, og vi har hatt flere oppfølgingsmøter med dem underveis. Vi er opptatt av å legge til rette sånn at de kan gjennomføre sitt arbeid på best mulig måte.

Offshore+ | 43

Rene overflater - Rene rør - rent vann

• Korrosjonsfjerning i rør og på overflater • Fjerner SCALE og KALK i rørsystemer • Legionella og bakteriesikring ombord

Annonse

• Hvordan holde bokskjølerne rene?

• Fjerner skjell i sjøvannssystemer • Unngå tette vakuumsystemer

www.tros.as

Velkommen til TermoRens Offshore Service AS Rustfrie helsveisede vekslere varer nå så og si evig om man renser med jevne mellomrom.

Produktet ble raskt populært og anerkjent og da fikk også offshore industrien øynene opp for Termorens (Systemrens) som også ble utviklet til gele slik at det også kunne rense overflater for rust. Det første store oppdraget ble utført på Statoils Gudrun plattform hvor overflaterust ble fjernet før plattformen ble tatt i bruk. Flere andre store aktører tok produktene og våre tjenester i bruk og i dag benyttes de fleste store aktørene oss. Siste store prosjekt utført av oss var Statoils nye Troll moduler og Valemon som nå står og skinner på sokkelen. TROS AS har høy fagkompetanse inne overflatebehandling, kjemi, VVS og legionellabekjempelse. Våre medarbeidere har lang fartstid og erfaring innen alle felt og kan hjelpe våre kunder med de fleste problemer innen disse områder.

Thore Andreassen - Grunder TermoRens AS og TROS AS. Jeg ønsker dere velkommen til TROS AS som ble startet våren 2014. Firmaet er en naturlig vidreføring av TermoRens as som ble stiftet i 1994 av undertegnede med formål å rense alle typer rørsystemer for å få tilbake full effekt i varme og kjølesystemer.

Ønsker du mer informasjon så ikke nøl med å kontakte oss.

Vi er ikke lenger enn en telefonsamtale unna og gleder oss til å kunne hjelpe dere å spare store beløp på vedlikehold.

Thore Andreassen CEO / VVS ingeniør

Korrosjon og Scale problematikk løses med miljøvennlige biologisk nedbrytbare produkter.

Termorens GEL kan erstatte sandblåsing, pigging og syrevasking av rustfritt stål som i dag i stor grad benyttes som metoder for å fjerne rust. Alle metoder har store miljømessige bakdeler. Både ved sandblåsing og syrevasking må større områder sperres av og det blir merkbar forurensning. Pigging gir et meget høyt og ofte skadelig lydnivå som krever godt verneutstyr både for de som utfører oppdraget og de i nærheten.

Før og etter rengjøring med Termorens produkt, uten demontering og fjerning av pakninger.

Termorens GEL brukes for rengjøring av malte overflater, hvor det er karbon partikler som ikke vanlig avfettingsvæske fjerner.

Ved bruk av GEL, som er uten giftstoffer, og er miljøvennlig og biologisk nedbrytbar slipper man alt dette. I tillegg er geleen meget enkel i bruk.

2

www.tros.as

Annonse

Termorens rensvæske som er et helt miljøvennlig produkt ble tatt i bruk og har spart våre kunder på land for mange millioner i både energikostnader og ikke minst vedlikeholdskostnader.

Tidligere var det obligatorisk å bytte ut rør, kjeler, radiatorer, beredere, vekslere etc når disse mistet virkningsgraden, men etter at Termorens kom på markedet forlenget en rens produktenes levetid med mange år.

TROS AS har også høy kompetanse innen legionellakontroll.

På land benyttes vi av store aktører som Statsbygg, kommuner og fylkeskommuner, eiendomselskap og mange andre til å forebygge legionellautbrudd i VVS systemer. Flere aktører innen shipping og offshore har også tatt oss i bruk og vi har bland annet levert mange anlegg både til SeaDrill og PGS og andre som alle tar legionellaproblematikken på alvor. Vi kan her tilby rådgivning, kartlegging og oppfølging av fartøyer og plattformer. Vi holder også kurs om hvordan man kan ivareta legionellasikring på beste måte.

Rengjøring av malte overflater, slik at en slipper ny oppmaling Rent innemiljø er også viktig. Renset med Termorens på alle av overflater. som tåler vann.

Termorens fjerner overflater Innvendige korrosjon, spalt korrosjon, og rust knoller og rust effektivt. knoller eff

Deler som har ligget i Termorens bad over natten.

Termorens fjerner også innvendig spalt korrosjon og rustknoller effektivt.

Annonse

Korrosjon fjernet fra rustfrie rør ved påføring av Termorens GEL.

Rustfritt rør, før påføring av Termorens GEL...

...rustfritt rør, etter påføring av Termorens GEL...

Vi har mannskaper som jobber både i inn- og utland.

Her i fra Haugesund.

Innovasjon Norge besøker vår messe stand i Singapore, hvor vi også har kontor, lager og servicepersonell.

www.tros.as

3

Legionella og høye bakterienivåer er et stort problem ombord Mange sliter med alt for høye bakterienivåer uten helt å vite hva man skal gjøre med problemet.

Det finnes mange løsninger, men få gode som klarer å holde bakteriene unna hele tiden.

TROS AS leverer alle typer anlegg for fjerning av bakterier, men når det gjelder å fjerne legionella har metoden anodisk oksidasjon vist seg suveren. Denne metoden ble lansert på det norske markedet i 2008 og ble raskt en suksess. Blandt de som tok denne i bruk umiddelbart var eiendomselskaper, sykehus, skoler, aldershjem, idrettsanlegg ol. som slet med høye nivåer. Resultatene lot ikke vente på seg og i dag er ca 400 anlegg montert i Norge. VVS konsulentene har begynt å beskrive denne typen anlegg av flere grunner. Bakterier fjernes hele døgnet,

Anodix L montert på vanntank ombord i PGS- skipet Ramform Challanger.

Tønsberg sykehusANODIX SIV monterte i april 2010 inn to store Anodix anlegg. leder i TermoRens as er selvfølgelig fornøyd men mener at anlegget fortsatt vil få positive

Organisasjonen for anvendt vitenskapelig forskning TNO i Zeist (NL) som er anerkjent i hele Europa og sammenarbeider med tyske institutter viste seg å være predestinert for undersøkelsen. Der utføres også undersøkelser av produkter fra nasjonale og internasjonale næringsmiddelkonserner.

I overensstemmelse med KIWA ( den hollandske organisasjonen som tilsvarer DVGW – den Tyske forening for gass- og vannbransjen) og med godkjenning av ministeriet for folkehelsen ble de mikrobiologiske undersøkelsene avsluttet i slutten av juni 2000 med beste resultater. På testanlegg TNO Nutrion and Food Recearch i Zeist i Nederland ble tre tanker, hver med 700 liter vann, seriekoblet. Det ble dyrket frem et Legionella innhold på 100 000 bakterier pr milliliter vann. ANODIX ble koblet til i sirkulasjonskretsen og startet.

Testen uføres som følger :

1. Test på Pseudonomas bakterien ved 20 grader C 2. Test på Legionella bakterien ved 23 grader C 3. Test på Legionella bakterien ved 40 grader C

positive er selvfølgelig

Anodix innmontert på ferskvannsystemet ombord. (To stk tanker) mel scale blir de med sirkulasjonen rundt og blir fjernet i Anodix oksidasjonskammeret og nivået vil hele tiden bli holdt på et minimum til

Gå inn på vår nettside for detaljert skjema.

4

Diagram 1 viser at Diagram 2 viser at Diagram 3 viser at alle bakterier blir alle bakterier blir alle bakterier blir drept i løpet av at drept i løpet av drept i løpet av Diagram 1 viser 300 min.

55 allemin. bakterier blir 200 min. drept i løpet av TNO`s instituttets konklusjon : 55 min.

Anodix er et godt alternativ til å drepe legionella bakterier i stedet for å varme vannet til over 60 grader C. Grunnlag for alle utførte tester er oversendt Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo.

PGS og Seadrill tar Legionellaproblemet på alvor.

www.tros.as

Annonse

To stk Anodix L montert på vanntanker på Seadrills West Epsilon plattform.

Anodisk oksidasjon derimot benytter vannets naturlige saltinnhold til å skape litt hypokloritt ved elektrolyse når vannet passerer titan anoden i anlegget. På denne måten hindres også biofilm å feste seg inne på rørveggene og det er i denne biofilmen bakteriene fritt får lov å utvikle TermoRens as har foreløpig ikke markeds- seg. ført seg mot shipping og off shore idustrien, men dette viser seg også å være et Det finnes forskjellige størrelser og de stort marked. Mange sliter med høye bak- fleste får man ferdig montert for en rimeterienivåer og tror at UV løser problemet. lig penge i denne sammenhengen. Altså Det gjør det ikke da slike anlegg ikke har en rimelig forsikring mot legionella. noen virkning videre ut i systemene. man slipper å tilsette kjemikalier eller tungmetaller, enkel installasjon og rimelig og enkel service. Kort sagt en drøm for byggeiere som alltid må ha sitt på det tørre når det gjelder legioellakontroll overfor myndighetene.

VANN – ikke så rent som du tror Om du tror at vannet fra springen er rent, bør du tro omigjen!

NRK satt høsten 2010 fokus på vannkvaliteten i Norge. De fleste tror nemlig at vi har verdens reneste vann fra høye fjell og dype daler i vår vakre natur. Virkeligheten er dessverre helt anerledes. Mer enn 100 år gamle vannledninger gjengrodd med rust, humus og kalk er grunnlaget for den fryktede bakterien legionella og andre ulumsk-heter. Programmet fra NRK

Legionella.

viste dette med all tydlighet og vi må nok bare bekrefte at det dessverre nok er slik.

De senere år har TermoRens AS fått en økende mengde oppdrag med rens av vannledninger hvor det er påvist legionella.

rart de ble overrasket! Slik er det nesten overalt hvor vi er inne å renser.

Legionella?

NEI TAKK!!

Her ser du bildene fra noen anlegg som brukeren på forhånd påsto var ganske rene. Ikke

Anlegg med Jernoksid under rens.

...og Kobberoksid.

Anlegg med oppløste kalkavleiringer.

TERMORENS RENSEVÆSKE – gir varme og kjølesystemer tilbake full effekt Annonse

Rensevæske til fjerning av kalk, magetitt, oksider (rust), humus, salt og andre avleiringer.

Produktbeskrivelse:

Vannrør før og etter rens

Termorens er en væske som er biologisk nedbrytbar og ikke inneholder noen giftstoffer.

Væsken er sammensatt av sitronsyre, fosforsyre, inhibitor og vann. Den er en lettblandelig, gulbrun væske uten særegen lukt.

Egenvekt 1,3 og pH 1,5

Bruksanvisning og dosering

Vannrør med humus, oksider og kalk

Rørsystemer som har fått dårlig gjennomstrømning etter tids bruk må renses for å opprettholde sin effekt. Ved å rense med Termorens, løses alle belegg opp og tilbake til væskeform på en enkel måte og anlegget får tilbake full ytelse.

Termorens doseres inn i anlegget med egen pumpe. I varmeanlegg beregn 10 % av anleggets volum.

I kjøleanlegg beregn 15 % av anleggets volum. Rens går raskest ved oppvarming til ca 40 – 60 grader C. Man kan også rense med kald blanding hvor det er iblandet glycol.

Vakuumrør med urinsalter

Når væske er blandet inn sirkuleres denne med anleggets egne pumper.

Pass på å ha alle ventiler åpne så væsken kommer til overalt.

Om man kun vil rense vekslere, enkle varmekurser, enkle radiatorer, spiraler, kondensatorer eller andre ting uten egne sirkulasjon benyttes sirkulasjonspumpe.

Tid for rens avhenger av hvor mye belegg det er i anlegget og på konsistensen av dette. Normalt vil de fleste anlegg ha full effekt tilbake etter kun et døgn. Ved rens av enkeltkomponenter er renseprosessen ofte kun noen få timer.

Anvendelsesområder:

Fast belegg som kalk, rust etc blir omdannet til væskeform som skylles ut av anlegget etter rens. Skyll ut all væske av anlegget etter rens

Effektiv også på glycol-, sjø- og saltvannsbaserte anlegg.

• Varme og kjøleanlegg • Gulvvarme • Kjøletak

• Fyrkjeler og

varmtvannsberedere

• Kondensatorer og Evaporatorer

• Varme og kjølebatterier • Varmepumper

• Kjøling i bil og båtmoterer

TermoRens kan brukes på alle typer plast og metaller uten å skade disse. Den skader ikke pakninger og foringer i anlegget.

Rens av anlegg gir tilbake optimale forhold som sparer penger i form av lavere energiforbruk samt unødvendige og dyre driftstans.

www.tros.as

Diagram som viser utvikling ved rens av varmeveksler.

5

Våre produkter fjerner enkelt kalk, blåskjell og korrosjon i rørsystemer, tanker, sjøvannsinntak og bokskjølere.

• Bokskjølere • Platekjølere • Sjøvanninntak

• Sjøvannsrør • Ferskvannsrør • Delusj sprinkler

• Kjølekondensatorer • Kjøletårn • Vekslere - kjøling og varme

Rør ledninger, kjølere etc. rengjøres enkelt ved dosering av Termorens in i systemet og sirkulasjon fra 6 timer til et døgn. Gjenta prosessen hvis nødvendig. Ved tilførsel av temperatur reduseres virkningstiden. Rust, Scale og avleiringer løses opp og skylles ut av systemet. Termorens fjerner innvendig biofilm og dreper alt av bakterier .

Blåskjell er også et stort problem. Gå inn på vår nettside: www.tros.as og se video som viser hvor enkelt det nå er å fjerne disse i rør.

Urinsalter i vakuumsystemet et mareritt Problemet er kjent og fortrengt, men må tas på alvor. De fleste bryr seg ikke før det er tett og da er det ofte for sent. Mang en båt har gått i dokk for å skifte hovedstammene på skipets vakuumsystemer som har grodd helt igjen. Urinsalt bygger seg opp over tid og ser ut som kalk, men er litt mer porøst.

Den bygger seg opp overalt slik at ventiler til slutt ikke lar seg åpne og papir til slutt henger seg opp og ikke kommer igjennom.

Hva gjør man så når katastrofen er et faktum?

Mange går i dokk og skifter rør. En svært dyr og unødvendig løsning. Med Termorens eller Systemrens kan man på en grei

Indosering av rensevæske.

6

måte rense hele båtens vakuumsystem om belegg har bygget seg opp. Dette gjøres ved å sirkulere rensevæsken som løser urinsaltene helt opp tilbake til væskeform. Man arbeider i soner slik at man ikke blokkerer hele båtens toalettsystem.

Om uhellet er ute på f eks en cruisebåt kan derfor en del av ett dekk renses mens alt annet er i drift. En grei nødløsning.

Med riktig planlegging renser man så resten av anlegget.Rensevæsken som brukes er helt miljøvennlig og tærer ikke på rørvegger, pakninger eller andre komponenter i anlegget.

Etter bruk går den derfor også rett i avløp.

Slange til vakuumtoalett.

Viktig å forebygge For å hindre at slikt skjer er det derfor viktig å forebygge dette ved riktig bruk av seper og riktige kjemikalier for å holde unna slik scale. Vi har utviklet en spesiell sepe som både benyttes til å vaske toalettene og rense rørene. Når man spyler denne ned etter vask fjerner man også litt belegg inne i rørsystemet. Dette er greit å bruke på nye båter. På eldre bygg bør man bruke Termorens Descale. Denne kan doseres inn i anlegget via en pumpe som er styrt på timer eller ved å tilsette Termorens Descale i toalettet når man vasker dette.

Da slipper man slike problemer.

Slik ser det ut når urinsaltene får lov til å bygge seg opp.

www.tros.as

Annonse

Ikke mye kan blir verre på en båt enn at avløpsystemet går tett. Man glemmer lett at urinsalter gradvis bygger seg opp og alltid ender med full stopp og tette toaletter.

Med eget fagpersonell, utstyr og alltid varer på lager mobiliserer vi hurtig og effektivt.

• Høytrykks pumper 68:1 • Høytrykks vaskere m/steam 200 bar • EX sikre Høytrykksmaskiner 0-1200 Bar med opp til 80 liter/min

• • • •

Spinnere EX sikre Avfuktere Sirkulasjonspumper Dyppekar

• • • •

Varmekolber Slanger, flenser og koblinger Varelager for PPE utstyr Mekanisk verksted

TROS

Utstyrslager.

Flushunite 1000 liter pr. min.

Produktnyheter fra TROS

Doserings/ sirkulasjonspumpe.

Annonse

Nyutviklet EX-sikre avfuktere som bedrer økonomi / framdrift og klimatiske forhold innen overflatebehandlingsfaget. Våre avfuktere holder den rel- er så er dette nå mulig å benytte ative fuktighet under 40% uavhengig av værforhold, og dermed unngår at stålet «tørner» før en påfører maling. Dette tilsier tilnærmet Null dødtid på drift.

Som kjent i overflate arbeid så jobbes det ofte i grenseland på duggpunkt problematikken i offshore sammenheng, kontra on-shore hvor avfukter har blitt benyttet i over 30 år. Med våre nyutviklede EX—sikre maskin-

offshore også.

Det er kjent at dette går utover kvalitet på arbeidet som utføres, som igjen gjenspeiler holdbarhet med tanke på garanti tiden en har ovenfor kunde.

På denne måte, er vi av den klare oppfatning at vi kan øke overflate bransjen sitt nivå til det bedre. Vi har bred erfaring med bruk av avfukter.

EX sikre Høytrykk Spylere med et arbeidstrykk på 100-1200 bar, med en vannmengde på 15 til 80 liter/pr/min.

Høytrykk forbehandling med H-Trykk spylere, som kombineres med Termorens GEL og Konsentrat for fjerning av korrosjon.

Dette går ut på at vi punkterer korrosjons punktet med høytrykk vasking, deretter sprøyter en på Termorens GEL som bryter ned korrosjon til reint metal. Deretter nedfersker vi og korrosjon punktet er klar for utbedring, oppmaling.

Innvendig, f.eks oppgradering av korrosjon i tanker, så bruker vi samme prinsippet med Termorens Konsentrat.

www.tros.as

Med dette systemet så kan vi ha kontroll på alle korrosjons typer, Jevn korrosjon, Galvanisk korrosjon, Spaltkorrosjon, Punkt korrosjon (Pitting), Selektiv korrosjon, osv…

Med denne forbehandlingsmetode så unngår en bruk av sandblåsing, sliping, nålepikking.

Et miljøvennlig alternativ hvor arbeidere har en bedre hverdag med tanke på eksponering og belastning.

Vi ivaretar HMS i overflatefaget.

7

Produktnyheter fra TROS Pumpe: TR-JP5 proff

Spesialdesignet pumpe basert på erfaringer fra rens onshore og offshore de siste 21 år.

Pumpen kan leveres spesialdesignet etter behov.

Standar pumpe på uniten er type JP5.

Materialet i rustfri 316.

3 eller 5 kW varmekolbe.

Påmonterte hjul for enkel transport. Fåes kun hos TROS AS.

Stopper lekkasjer uten varme eller verktøy.

Tåler trykk opp til 20 bar og varme opptil 480 grader.

Leveres i størrelsene: 5 x 150 cm og 10 x 450 cm.

Miljøvennlig malingfjerner: Termorens IPS 300

Vi har utviklet en miljøvennlig malingsfjerner til bruk ombord på båter og plattformer. Produktet er til HOCNF - godkjenning og blir registret i NEMS-databasen i løpet av mars/april 2015.

Påført etter 4 timer.

Sluttresultat: ren overflate.

Aquamax doseringspumper

Evolution serien: Den nye måten å tenke rens og doseringspumper på.

På denne måten er pumpen enkel og renslig å ta med seg.

Alle pumpene i EVOLUTION serien er også utstyrt med den nye Powerflux venderen som gjør at man kan styre vannstrømmen i den retning man vil.

Vi har egen produksjon av våre produkter og kompetanse til å håndtere store og små prosjekter, samt produksjon av spesialprodukter på forespørsel.

Vi kan tilby følgende kvalifisert personell: • VVS ingeniører • Kjemi fag personell • Mekanikere

• Overflatebehandlere • FROSIO sertifiserte inspektører • TT personell (tilkomstteknikk)

Våre HOCNF Datablader ligger på NEMS Databasen med produktene: Termorens - SAP nr. 585501 Termorens GEL - SAP nr. 845489 Hovedkontor Skien

Kontor, lager og verksted Bergen

TermoRens Offshore Service AS

Kokstadflaten 29, 5257 Kokstad Tlf: 555 40 534 - post.tros@termorens.no - www.tros.no

Annonse

Alle pumpene i Evolution serien er utstyrt med en spesiell hermetisk kappe (Egen patent) i støtsikkert og rustfritt materiale.

Denne dekker pumpedelen med slanger og hindrer at rester av rensevæske lekker ut og søler til i servicebilen, på lageret etc.

Norges mest leste oljemagasin.

offshorepluss.no