Offshorepluss 1-2014

NORGES MEST LESTE OLJEMAGASIN

OFFSHORE+ FRA OFFSHORE.NO NR. 1/2014

+

=

+

NOK

=

% ?

RIGGSUBSEAVERFTVEDLIKEHOLDSEISMIKKLOGISTIKK

Ingen tjener mer enn han!

+

NOK

%

THE EXHIBITIONS 16TH CONSECUTIVE YEAR

Bergen (14)-15-16 October 2014

Free registration at www.offshoredays.com

Offshore+ 1/2014 | innhold

18 26 38

Innhold

42 Stor serie om økonomien i oljen: De siste fem årene har milliardene flommet inn over norske oljeleverandører. Hvilke av de nesten 1.000 selskapene har klart å tjene mest på boomen? Les hvordan det gikk med de største selskapene og de ti viktigste segementene på norsk sokkel.

18 Kutter 7.00 mann - Norge slipper ikke unna

44

Norgeskontoret får merke sparetiltakene.

Nå er festen slutt De neste årene blir ikke like fete.

26 Best i klassen

48 Hva nå, Aasta Hansteen?

Konkurrentene sliter - Beerenberg tjener gode penger.

32

Usikkerhet i Norskehavet og i gassmarkedet.

50

Sier opp 230 mann - konkurrenten ser muligheter Statoils gigantkutt på norsk sokkel får konsekvenser.

Statoils Asia-test lander på beina Valemon blir dyrere, men kommer som bestilt.

38 Slik gikk det med de 100 største

52 Ny kjempesmell for Goliat

Lønner det seg å være størst?

- Kommer ikke i produksjon i år.

42 Her flyter oljepengene

395.483.000.000 kroner til felleskassen.

Offshore+ 3

NEOLAB FOTO: PAAL AUDESTAD

KRAFTFULLE FORBINDELSER. SPV Vi vet at den maritime industrien og resten av samfunns– og næringslivet på Vestlandet trenger en kraftfull pådriver, et finanshus med lokal beslutningsmyndighet og dyktige rådgivere som kjenner bransjen.

VI ER HER

- Brems er ikke stopp | LEDER

Utgiver Offshore.no AS www.offshore.no Hovedkontor Solheimsviken 18, 5058 solheimsviken tel: +47 55 20 72 00 fax: +47 55 20 72 01 redaksjonen@offshore.no Ansvarlig redaktør Erlend Keilen ek@offshore.no RedakTØR John Økland jo@offshore.no Redaksjon Glenn Stangeland gs@offshore.no

For mette, for feite og for late Når du får dårlige nyheter kan det ofte være lurt å la det synke litt inn.

K

utt på 30 prosent innen vedlikehold og modifikasjon. Kutt på 30 milliarder kroner i investeringsbudsjettet.

kommer. Sånn sett er bransjens utfordringer noe som måtte komme. For ingen kan nekte for at vi er blitt for mette, for feite og for late.

Og så slutt på gratis kaffi til dem som venter på helikopterterminalen.

Jakten på nye ansatte har skutt lønninger i taket, prosjekter som sprekker har ført til lavere lønnsomhet og norske leverandører har blitt for dyre. I tillegg bruker vi alt for mange timer på samme jobben de fikser like bra, men kjappere i andre himmelstrøk. Leverandørene har rett og slett blitt tatt igjen av lavkostland som leverer høykvalitet.

Ane Madsen am@offshore.no

Spaltene har så langt i 2014 vært fulle av kostnadsreduksjoner av den massive sorten og hva disse vil bety for norske arbeidsplasser. Det tok noen uker før Aibel måtte innse at de blir for mange. 230 må gå. FMC Kongsberg kutter 130 og Weatherford 100.

Sjur Vågen sv@offshore.no

Andre aktører stokker kortene og klarer å finne jobb til alle, enn så lenge.

Layout Krisedesign www.krisedesign.no

For selv om mange klarer seg bra nå, vil dette få større konsekvenser enn det vi kjenner til i skrivende stund. Kuttene kommer til å ramme små og store, men kanskje først om noe tid.

Det er altså ikke stopp over natten, men en kontrollert og kraftig oppbremsing. En lang rekke prosjekter er alt bestilt og skal leveres som avtalt.

Etter disse vil mange se tynne ordrebøker. Men krise? Så absolutt ikke.

Annonser salg@offshore.no foto forside Shutterstock.com Trykkeri Merkur-Trykk AS www.merkurtrykk.no

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Norsk oljevirksomhet lever i beste velgående.

De må bare bli litt smartere.

De som kjenner historien vet at det har vært en sammenhengende fest de siste årene og at oljen går i sykluser. Når man sitter på berg og dalbanen er det utrolig artig når det går opp, opp, opp - før man når toppen og skjønner at ubehagelighetene

Skal oljeselskapene kunne levere utbytte til sine eiere, som jo bør være målet, må kostandene ned. Da letes det overalt etter muligheter for kostnadskutt - også på heliporten. At det var det mulige kaffi-kuttet norsk presse hang seg opp i, var ventet. Norske mediehus gir stort sett blaffen i om nye topsider bygges i Asia, eller om rigger seiler til utenlandske verft for klassing.

I mellomtiden kan det være en god plan å skjenke seg noe godt å drikke – og tenke seg litt om før man sparker for mange. For når Statoil tar foten av bremsen igjen blir det dyrt å hente tilbake dem man sendte på dør. Nå handler det om å få mer ut av hver eneste ansatt og hver time det jobbes. De som har en god idè bør rekke opp hånden nå.

Husk; det er gratis å tenke.

John Økland Redaktør, Offshore+

Offshore+ 5

Leading in niches,

unique in combination

sts li ia c e p S ll e W & y it r g Inte

C O A S T C ENT ER B ASE AS

Meeting clients needs

Logistics and Harbour

Yard Services

Technical

Property

Coast Center Base AS • P.Box 55 • N-5347 Ågotnes • +47 56 32 30 00 • post@ccb.no • www.ccb.no

økonomien i oljen

Har aldri tjent mer penger Les alt om økonomien i oljen 

8 Offshore+

Hvor lenge varer festen? | økonomien i oljen

ANALYSE:

To gullår for leverandørindustrien. Men vil det vare?

Tekst Glenn Stangeland Foto Harald Pettersen / STATOIL

M

ange norske leverandører føler at de løper fortere, men likevel tjener mindre penger enn før. Og at oljeselskapenes evinnelige jag etter kostnadskutt har ødelagt mang en god bunnlinje de siste årene.

Slik kan det også ha vært, men…..

- Det snudde i 2012. Omsetningen for norske oljeserviceselskaper steg betydelig og det samme gjorde fortjenesten. Driftsmarginen var tilbake på 2009-nivå og målt i absolutte tall har selskapene aldri tjent mer penger enn de gjorde i 2012. Og trenden er den samme i 2013, sier Espen Norheim, managing director i EY TAS (Transaction Advisory Services), til Offshore+.

EY har sin årlige oljeserviceanalyse, der selskapet har gått gjennom regnskapene til 814 norske oljeservicebedrifter, hvor dette blir belyst.

I pose og sekk Norske leverandører har fått i pose og sekk de siste årene. Myndighetens omlegging av skattesystemet har fristet nye selskaper til norsk sokkel og gitt et voldsomt løft i letevirksomhet.

Dette har gitt flere nye funn, som igjen har ført

til høyere aktivitet innen feltutbygging. I tillegg har stigende oljepris og høy aktivitet i andre deler av verden sørget for et bra eksportklima.

- Samtidig har selskapene jobbet for å få ned kompleksiteten i driften og prosjektene sine, og vi hører stadig oftere at de “fokuserer på kjernevirksomheten”, sier Jan Erik Åsland, senior manager i EY TAS. Finanskrise og oljepris Analytikerne mener at svekkelsen av bunnlinjen i perioden 2008-2011 hovedsakelig skyldtes to ting - finanskrisen og et betydelig fall i oljeprisen i andre halvdel av 2008 i kombinasjon med en rask innhenting i olje-og gassaktiviteten fra 2010 inn i 2013 som førte til kapasitetsutfordringer og voksesmerter.

- I tillegg ble de to dominerende aktørene på norsk sokkel, Statoil og Hydro, slått sammen i 2007. Det har nok påvirket styrkeforholdet mellom leverandørene og selskapet, som i sin tur har utfordret margin-bildet til leverandørene med høyt fokus på norsk sokkel i de påfølgende årene, sier Norheim.

Fakta The Norwegian Oil Field Service Analysis • Utført av EY, tidligere Ernst & Young • Oljeservice er her definert som norske leverandørselskaper som har minst halvparten av omsetningen mot olje- og gassmarkedet • Omfatter regnskapstall fra 2008-2012 for 814 oljeserviceselskaper med over 20 millioner kroner i omsetning • Omfatter tall fra Q1-Q3 for børsnoterte selskaper samt modellering av 2013-tall for de andre selskapene • Inndelt i fem hovedsegmenter; reservoar og seismikk; lete- og produksjonsboring, engineering, fabrikasjon og installasjon; drift; decom

Kostnader og klynger Så er spørsmålet; hva skjer framover?

Oljedirektoratets prognoser sier at veksten vil avta, men at man vil ha et stabilt høyt investeringsnivå på rundt 200 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Eksporten, som i 2012 sto for 40 prosent av oljeserviceomsetningen, kommer i tillegg.

- Vi ser muligheten for et fall i oljepris, noe som vil gi større press på marginene fra 2015 og framover. Samtidig vil mye av den internasjonale veksten komme på dypt vann, og der er norske leverandører verdensledende. Det lover godt for eksporten. Men behovet for å få ned kostnader og samarbeide i klynger vil være nøkkelen til fortsatt suksess, tror Arnt Inge Enoksen, senior associate i EY TAS. Hva er den største potensielle showstopperen?

- Utviklingen på norsk sokkel vil gi stabilitet i bunn, men fall i oljeprisen med påfølgende negativ effekt for den norske oljeserviceeksporten vil ramme norske selskaper hardt, sier Norheim.

NORSK OLJEINDUSTRI Gjennomsnittlig avkastning på sysselsatt kapital

Omsetning i mrd. kr

450

Gjennomsnittlig driftsmargin

400

25% 20%

350 300 250 200 150 100 50

15% 10% 5%

2008

2009

2010

2011

2012

Offshore+ 9

SEISMISKE TOLKNINGER OG KONSULENTER Roxar Software Solutions leverer programvare for 3D-modellering, analyser og simulering av oljereservoarer.

Feirer 20 år med nyskapende teknologi – Hvor det enn er olje i verden, er Roxar til stede, sier den administrerende direktøren.

Tekst Ane Madsen Foto rOXAR

R

oxar Software Solutions startet tidlig med det som i dag har blitt global butikk.

Teknologien som muliggjør at kundene kan lage 3D-modeller av reservoarene, er ettertraktet blant de store oljeselskapene.

er lokalisert i Oslo, Oxford og India. I tillegg finnes flere salg- og servicekontorer globalt.

Roxar Software Solutions har rundt 300 ansatte globalt, og 70 av disse er lokalisert i Norge. Totalt har Roxar AS rundt 1.000 ansatte.

Roxar består av to divisjoner; Software Solutions og Flow Measurement. Selskapet er en internasjonal leverandør av produkter og tilhørende tjenester for reservoarstyring og produksjonsoptimalisering i olje-og gassindustrien.

I undergrunnen Roxar Software Solutions utvikler og leverer programvare for 3D-modellering, analyse og integrert simulering av oljereservoarer.

ROXAR SOFTWARE SOLUTIONS AS

SEISMISKE TOLKNINGER OG KONS. TOTALT Omsetning i mrd. kr

Driftsmargin i %

EBITDA

3,0 2,5 2,0 1,5

2008

2009

2010

2011

2012

FUGRO GEOTECHNICS AS

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i % 30%

30%

10%

10%

5%

5%

0%

0%

-5%

-5%

10%

0,5

Ideen til produktet oppstod fra et stort behov i Norge. De norske oljeselskapene var tidlig langt fremme, og programvaren til Roxar Software

40%

20%

1,0

– Vi lager teknologi som muliggjør at våre kunder kan lage 3D-modeller av reservoarene sine. Det er med andre ord et planleggingsverktøy for geologisk modellering, som skal gi forståelse og informasjon av geologien i undergrunnen, sier Kjetil Fagervik, administrerende direktør i Roxar Software Solutions.

40% Kilde: Brønnøysundregistrene

Kilde: The Norwegian Oilfield Service Analysis, EY

Hovedkontoret er på Forus. Utviklingskontorer

Programvaren fikk i 2009 navnet RMS, opprinnelig IRAP RMS. Den første kommersielle utgaven kom

i 1994 og RMS feirer dermed 20 årsjubileum i år.

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Seismiske tolkninger og konsulenter | økonomien i oljen

Solutions ble raskt ettertraktet på det globale markedet.

vi skal kunne være mest mulig effektive, sier Fagervik.

– Hvor det enn er olje i verden, er Roxar til stede. Programvare av denne typen har blitt mainstream i industrien. De fleste selskaper modellerer nå i 3D. Unntaket er noen få, mindre selskaper, sier Fagervik.

Ved hjelp av ny teknologi og programvare, er det mulig å lage flere reservoarmodeller samtidig, gjerne hundre forskjellige.

Utviklingshus Kundene er i all hovedsak oljeselskaper og tjenesteleverandører til disse.

– Vi leverer til oljeselskaper hvor sluttbrukeren av produktet er en geofysiker, geolog eller en reservoaringeniør. Blant kundene våre er Statoil, BP, Petronas, Petrobras, Saudi Aramco, og flere store russiske og kinesiske oljeselskaper.

Resultatene og tolkningen av 3D-modelleringen er grunnleggende for beslutninger om hvordan selskapene skal utvikle et felt, forklarer Fagervik.

Roxar Software Solutions er verdensledende innen sitt segment, men det er også andre spillere på banen. Schlumberger og Halliburton er blant de største konkurrentene.

– Her hos Roxar Software Solutions på Forus har vi et utviklingshus. Vi utvikler og produserer alle produktene våre her, og det skaper organisk vekst. Vi har funnet en nisje i Norge, og innen IT har vi hatt et godt rykte for å ligge langt fremme hele tiden, sier May Britt Tvergrov, ansvarlig for kommunikasjon og markedsføring i Roxar Software Solutions.

Nytt i seismikkmarkedet I fjor kom Roxar Software Solutions ut med en ny teknologi i RMS som kalles Model Driven Interpretation. Dette gir nye muligheter innenfor seismisk tolkning ved hjelp av modellering.

– Men da må også infrastrukturen være på plass, og teknologien må stadig utvikles. Vi forsøker å se i krystallkulen hele tiden for å kunne gjøre disse teknologiske fremskrittene. Det finnes alltid en ny teknisk barriere. Vi pushes veldig i retning av å kunne forstå mer av undergrunnen.

Veien videre er at vi må utvikle et enda mer moderne verktøy, sier Fagervik.

Glade for oppkjøp For Roxar Software Solutions startet det hele i Norge, og hovedvirksomheten styres også herfra.

– Vi har vært markedsledende og innovative innenfor 3D-modell-ering i 20 år. Flere av våre ansatte har vært med fra dag én. At Roxar ble kjøpt opp av Emerson i 2009, har vært utelukkende positivt. Emerson planlegger langsiktig, og det har hatt en positiv effekt for oss. I tillegg blir det investert i prosjekter som ligger langt frem i tid. Det er fortsatt vi som driver firmaet, og all virksomheten kjøres fra kontorene våre, sier Kjetil Fagervik.

Storstilt feiring Roxar Software Solutions har blitt en svært internasjonal arbeids-plass.

– Her jobber mennesker av 30 ulike nasjonaliteter.

Det er ganske unikt. Gjennomsnittsalderen på de ansatte er 37 år, noe som er lavt. De fleste er høyt utdannede folk med enten master- eller doktorgrad bak seg, sier May Britt Tvergrov.

ROXARS HISTORIE •

I 1981 begynte Olav Egeland som reservoaringeniør hos Norsk Hydro hvor han laget et program med et kommandodrevet språk for modellering og visualisering av kurver og flater. Dette ble kalt IRAP (Interactive Reservoir Analyses Package). Det ble et populært program som etterhvert også ble solgt til blant annet Statoil, OD og Saga som de første.

•

Olav Egeland kjøpte rettighetene til IRAP i 1987 og dannet så Geomatic AS samme år. Ideen til navnet IRAP fikk han ved å tenke på automatiske systemer innenfor geologi og siden har navnet blitt selve fagbetegnelsen på emnet.

•

I 1990 begynte på mange måter en ny tid hvor Geomatic AS måtte tenke fremover omkring et nytt produkt basert på ny teknologi. Et konsortium av flere oljeselskaper ble etablert og et utviklingsprosjekt kalt Remo startet videreutviklingen av det som i 1993 ble omdøpt til IRAP RMS.

•

I 1994 kom den første kommersielle lanseringen av IRAP RMS. Dette var da den første 3D-modelleringspakken med en integrert løsning for både deterministisk og statisk modellering av 3D- modeller.

•

I 1995 kjøpte Smedvig Technology AS 100 prosent av aksjene i Geomatic AS og i 1997 ble Smedvig Technology AS omdøpt til Smedvig Technology (Holding) AS og Geomatic AS til Smedvig Technologies AS (datterselskapet).

•

I 1999 fusjonerte Smedvig med MultiFluid ASA og ble til Roxar ASA som da blir oppført på Oslo Børs.

•

I 2009 blir Roxar kjøpt opp av amerikanske Emerson, og selskapet er nå en del av Emerson Process Management Group.

Nå planlegges 20-årsjubileumet for fullt.

– Programvaren vil forkorte tiden det tar å gå fra rådata til resultater av feltområdene som undersøkes. Denne seismiske tolkningen skal gjøre prosessen mer effektiv, og gjøre det lettere å håndtere usikkerhetsmomentene rundt seismikken. Teknologien må være tilstede for at

FUGRO MULTI CLIENT SERVICES AS Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

– Planen er å få inn seniorledere og kunder fra hele verden, og lage en gallaaften her i Stavanger senere i år. 20 år med suksess må feires, sier Kjetil Fagervik.

LANDMARK GRAPHICS AS Driftsmargin i %

SPECTRUM ASA

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

50%

50%

40%

10%

10%

10%

5%

5%

5%

0%

0%

0%

-5%

-5%

-50%

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Seismisk utstyr

De merker nedgangen først Selskapene innen seismikk kjenner oljekuttene på kroppen først av alle.

Tekst john økland Foto PGS

Omsetning i mrd. kr

CGG MARINE RESOURCES

PGS GEOPHYSICAL AS

SEISMISK UTSTYR TOTALT

Driftsmargin i %

EBITDA

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

30

25%

25%

15%

25

20%

10%

10%

5%

5%

0%

0%

-5%

-5%

20

15%

15

10%

10

5%

5 2008

2009

2010

2011

2012

Kilde: Brønnøysundregistrene

Kilde: The Norwegian Oilfield Service Analysis, EY

PGS Titan.

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Seismisk utstyr | økonomien i oljen

M

ange oljeprosjekter går mot å bli økonomisk uinteressante fordi leverandørene har blitt for dyre. Operatørene svinger sparekniven og starter med seismikk.

Er bekymret Stadig flere oljeprosjekter kan måtte være avhengig av en stabil oljepris på godt over 100 dollar fatet for å være lønnsomme. Dette er så høyt av oljeselskapene må enten kutte ut hele utbyggingen eller få ned kostnadene så det monner. Nå kommer også signalene fra leverandørene – de forberedt på trangere tider.

Leverandører av seismisk utstyr går trolig tøffe tider i møte og er først ute med sine bekymringsmeldinger.

Seismikk-kjempen CGG er blant dem som forbereder markedet på det som kommer. I sine ”Pro-forma”-utsikter for 2016 jekker de ned forventningene til den næreste fremtid. De skriver i en oppdatering av de forventer samme priser i kontraktene som i 2013.

Selskapet trekker også frem at den opererte flåtekapasiteten vil bli redusert med 25 prosent sammenliknet med 2013-tall.

Flater ut Omtrent ved årsskiftet la de frem sine forventninger til resultatene for 2013. Disse er ventet å bli omtrent 18 prosent lavere enn ekspertene trodde på. CGG planlegger en reposisjonering og reformatering av eksponeringen mot Acquisition-markedet, og vurderer å endre miksen mellom kontrakt- og multi-klientavtaler, med bakgrunn i 2014 til 2016-utsiktene for multiklient-bassenger.

PGS er en annen aktør som tydeligvis er avventende til at festen i oljen skal fortsette.

I sin presentasjon til ABG Sundal Collier Oil

TGS NOPEC

Service Conference 2014 skriver de om prisnivået i 2014. De peker på at prisene i år vil holde seg uendret fra gjennomsnittlig 2013-nivå.

Sommersesongen vil gi gode betingelser i Nord Atlanteren.

Tror på nye områder Men det er ikke bare skepsis når det kommer til forventningene innen seismikk.

TGS trekker frem nøkkeldriverne til videre investeringer og vekst i sitt segment. De peker på investeringer knyttet opp til forberedelser til nye lisensrunder. Spesielt trekker de frem at de bygger en dominant posisjon i Barentshavet. På verdensbasis vil omsetningen innen seismikk nå 16 milliarder dollar i 2013, ifølge SEB. Spesielt vil multiklient-avtaler blir en stadig viktigere del av markedet.

33 selskaper går sammen Det er også ventet et skifte i samarbeidet mellom seismikk-aktørene og oljeselskapene.

Et prosjekt for felles seismikkinnsamling i Barentshavet Sørøst skal gi dem lavere innsamlingskostnader.

Totalt 33 selskaper er med på prosjektet.

Selskapene som er med på prosjektet – Statoil som operatør A/S Norske Shell BP Bayern Gas BG Chevron ConocoPhillips Det Norske Oljeselskap Dong Edison ENI E.ON Explora Petroleum ExxonMobil Faroe Petroleum GDF Suez Idemitsu Inpex KUFPEC Lukoil Lundin MOECO OMV PGNiG Repsol RN Nordic Oil RWE Dea Spike Statoil Suncor Total Tullow Oil VNG Wintershall

- En samordnet seismikkinnhenting har flere fordeler. Det vil sikre svært god datakvalitet, da en i mye større grad enn ellers vil kunne benytte seg av selskapenes samlede faglige kompetanse innenfor geologisk forståelse og seismisk innsamling og prosessering. Initiativet gir grunnlag for færre og godt planlagte operasjoner og vil derfor redusere innsamlingskostnadene og mulige ulemper for fiskerinæringen, sier Gro G. Haatvedt, Statoils letedirektør for norsk sokkel i en melding.

WESTERN GEO

Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

“

45%

45%

10%

10%

5%

5%

0%

0%

En samordnet seismikkinnhenting har flere fordeler.

-5%

-5%

Gro G. Haatvedt, Statoils letedirektør for norsk sokkel.

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

2010

2011

2012

Riggselskaper Songa Equinox og Songa Endurance er det to første CAT D-riggene Songa bygger for å leie ut til Statoil.

De har riggene alle vil jobbe på Songa Offshore ansetter 800 personer for å bli det viktigste riggselskapet i Norge.

Tekst john økland Foto songa offshore

-D

ette har vi brukt flere år på å forberede oss til, sier Bjørnar Iversen, CEO i Songa Offshore til Offshore+. Riggsjefen får snart fire superrigger i hendene. CAT D-riggene skal jobbe for Statoil i minst åtte år.

- Vi kommer til å ta cirka halvparten av våre ansatte på de eksisterende tre riggene til nybyggene, rykke opp våre ansatte som er modne for å ta flere utfordringer, bruke våre trainee-er, lærlinger

Omsetning i mrd. kr

Driftsmargin i %

EBITDA

og kompetansepool, samt rekruttere nye ansatte til de eksisterende riggene og nybyggene. I tillegg har vi meget gode opplærings-programmer og planer for når og hvordan dette skal gjøres. Dette er noe som vi nå gleder oss til å ta fatt på, forteller Iversen.

Rekrutteringskampanjer av denne størrelsen har

COSL OFFSHORE MANAGEMENT

SONGA RIG

RIGGSELSKAPER TOTALT

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

50

20%

15%

15%

40

15%

10%

10%

5%

5%

0%

0%

-5%

-100%

30

10%

20

5%

10 2008

2009

2010

2011

2012

Kilde: Brønnøysundregistrene

Kilde: The Norwegian Oilfield Service Analysis, EY

Flytter halvparten av de ansatte I løpet av 2014 skal riggselskapet ansatte om lag

800 personer for å bemanne både de nye riggene og erstatte dem som blir flyttet fra de eksisterende riggene til en av de nye spesialriggene.

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Riggselskaper | økonomien i oljen

“

Skal du få full effektivitet ut av en rigg er det en stor fordel at riggen er «fit for purpuse».

Songa-sjef Bjørnar Iversen. Han skal ansette 800 personer og ta i mot fire spesialrigger på kort tid.

de siste årene endt med mange tusen søkere. Det kreves en vanntett plan for å håndtere så mange jobbønsker.

- Alle som skal søke jobb i Songa Offshore må søke via vår webside jobbisonga.no. Dette for å få en god prosess på håndteringen av søkerne.

Etter registrert søknad vil det bli det gjennomført første- og annengangs intervjuer med de som tilfredsstiller våre kriterier for de ulike jobbene.

Vi har organisert oss slik at vi har kapasitet til å gjennomføre dette på en profesjonell måte.

Forhandlet bedre dagrater De siste årene har det tidvis stormet rundt selskapet og det måtte en storstilt finansiell ryddeaksjon til for å redde selskapet.

Blant annet solgte de en dypvannsrigg til Seadrill da det stormet som verst.

- Songa Offshore-styret og ledelsen har håndtert dette på en meget profesjonell måte i høst.

Spesielt viktig i denne prosessen har selskapets offshoreansatte vært som har bidratt med solide leveranser sammen med selskapets landorganisasjon. I tillegg har Frederik Mohns inntreden i selskapet som langsiktig og industriell hovedeier gjennom Perestroika AS, vært svært viktig. Selskapet har på grunn av dette fått et svært erfarent og kompetent styre, ny og sterk

DOLPHIN DRILLING AS Driftsmargin i %

ledelse med lang riggerfaring, sier Iversen.

Han trekker også frem at CAT D-riggene lange kontrakter, på opptil 20 år med inkludert opsjoner.

I arbeidet med å få selskapet på rett kurs igjen ble det blant annet fremforhandlet nye dagrater for spesialriggene. Mange mente at de opprinnelige ratene på 428.000 dollar og 450.000 dollar var for lave. Dette er nå justert opp fem prosent.

- Vi er veldig fornøyd med dette. Dagratene i dag er i området 480.000 dollar første år i operasjon. Det at vi fikk dette på plass, har gjort dette prosjektet til et solid langsiktig prosjekt for Songa Offshore og lagt grunnlaget for et solid selskap i vekst de neste åtte årene. I tillegg har vi ambisjoner om å drive effektivt og ta ut enkelte kostnadsgevinster ved at vi har fire like rigger i operasjon i samme geografiske område, legger han til.

Satser på midwater Med inntoget av fire CAT D-rigger og salg av dypvannsriggen Songa Eclipse blir riggselskapet nå spisset tungt inn mot midwater-segmentet.

Det er et helt bevisst, forteller riggsjefen.

- Vi mener at det å holde fokus på ett område gjør det enklere å bli veldig god i dette segmentet.

Selskapets ledelse og øvrige ansatte kan på denne måten konsentrere seg om å bli god på noen få

SEADRILL OFFSHORE AS

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

ting i et begrenset geografisk område. Av erfaring er fokus en viktig ingrediens når du skal bygge en sterk og lønnsom butikk.

Videre mener vi at det å operere i Norge er bra markedsmessig. Å bidra til å bygge og utvikle norsk sokkel med våre operasjoner ut fra Stavanger, Bergen og Stjørdal vil være stabilt, langsiktig og lønnsomt for våre eiere. Songa Offshore skal være en ledende aktør i dette og bidra til at Norge får tatt ut de verdiene som vi har på den norske kontinental sokkelen.

- Mange mener at for mange dypvannsrigger gjennomfører operasjoner som midwater-rigger burde gjort.

Dette gjør at oljeselskapene må betale høyere dagrater enn det som hadde vært nødvendig om det var nok midwater-kapasitet. Hva tenker du om det? Har det blitt for mye fokus på gigantrigger?

- Ja, det er nok alle som jobber i dette markedet enige i. Skal du få full effektivitet ut av en rigg er det en stor fordel at riggen er «fit for purpuse».

Det at det brukes overdimensjonert utstyr er både dyrt og lite effektivt. CAT D-riggene er nettopp optimaliserte rigger for nettopp midwatersegmentet og laget for å operere i Nord Atlanteren.

Dette er noe Statoil har vært pådriver for å få til og vi er enige i at dette vil bidra til å redusere kostnadsnivået for boring på norsk sokkel og øke å effektiviteten.

TRANSOCEAN NORWAY OPERATIONS AS

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

15%

15%

15%

10%

10%

10%

5%

5%

5%

0%

0%

0%

-5%

-5%

-15%

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

RIGGUTSTYR

Ingen over, ingen ved siden National Oilwell Varco Norway har levert driftsmarginer på over 20 prosent sju år på rad. Hva er oppskriften på suksessen?

Tekst og foto Glenn Stangeland

-D

et går bra. Vi er fornøyde.

Og det har han all grunn til, Frode Jensen i National Oilwell Varco.

Selskapet, der han leder den globale engineeringavdelingen, leverer nemlig resultater som ingen av de andre store norske oljeservicebedriftene kan matche.

I 2012 hadde National Oilwell Varco Norway, en omsetning på 23,2 milliarder kroner og et driftsresultat på 4,7 milliarder. Det gir en driftsmargin på skyhøye 20. Faktisk har selskapet holdt marginen over 20-tallet i sju år på rad.

- Vi samler teknologien fra våre mange norske og internasjonale avdelinger i totalpakker, slik at kunden kan plassere ansvaret hos én leverandør og på denne måten fjerne risikoen ved å håndtere flere mindre leveranser. Denne globale gjennomføringsmodellen er nok vår største styrke og mye av forklaringen på at vi klarer å levere så gode resultater, sier Jensen til Offshore+.

NATIONAL OILWELL VARCO

RIGGUTSTYR TOTALT Omsetning i mrd. kr

Driftsmargin i %

EBITDA

40 30

2010

2011

2012

AKER MH

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

25%

10%

10%

5%

5%

0%

0%

-5%

-5%

5% 2009

- Vi konkurrerer selvsagt om kontraktene, men samtidig gir klyngen oss fordeler. Gjennom et samarbeid med Universitetet i Agder, får vi spisset ingeniørene inn mot våre behov. I tillegg får vi et leverandørnettverk som forstår hva vi trenger og evner å levere, enten det er på logistikk, komponenter eller innovasjon.

15%

10%

2008

- Hva betyr det å ha deres største konkurrenter, Cameron og Aker Solutions, i nabolaget?

25%

15%

10

- Å tenke globalt. Å posisjonere seg internasjonalt.

Altså gjøre seg mindre avhengig av ett geografisk område.

30% 20%

20

- Hva kan andre leverandører lære av dere?

Men hva er hemmeligheten?

Kilde: Brønnøysundregistrene

Kilde: The Norwegian Oilfield Service Analysis, EY

Og fjoråret ble det beste hittil, med en omsetning

på rundt 30 milliarder kroner og et “akseptabelt” driftsresultat. Selskapet er dermed uoffisiell norgesmester i driftsmarginer blant tungvekterne i oljeservice.

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Riggutstyr | økonomien i oljen

Tidenes ordrereserve National Oilwell Varco har over 1.200 produksjon-, salg- og servicesentre globalt og er verdensledende på leveranse av offshore boreutstyr og -kraner.

Selskapet har over 4.900 ansatte i Norge, hvorav 2.500 i Kristiansand, 1.100 i Stavanger og 500 i Molde. I tillegg er NOV til stede i Asker, Tønsberg, Trondheim og Arendal. Per i dag har selskapet en ordrereserve på rundt 100 milliarder kroner, som hovedsakelig består av komplette borepakker.

Bare i 2013 fikk NOV nye ordre på borepakker til 66 jackup-rigger og 28 flytere på verdensbasis.

- Vi har en solid ordrereserve og tror at det globale energibehovet vil gi høy aktivitet i offshorebransjen i lang tid. Samtidig er det litt usikkerhet i riggsegmentet, der vi ser en liten nedgang i riggratene globalt. Vi posisjonerer oss også samtidig i fornybarmarkedet, blant annet gjennom å levere utstyr til installasjon av vindmøller. Alt dreier seg om å bruke den teknologien og de forcene vi har til å ligge i forkant av utviklingen, sier Jensen.

Hitec, Hydralift og APL Den norske delen av selskapet utgjør i overkant av 20 prosent av omsetningen i National Oilwell Varco globalt.

Forretningsstrategien har vært oppkjøp og videreforedling av teknologiselskaper som kan levere tjenester og utstyr som passer inn i totalpakkene selskapet tilbyr.

Det første store kjøpet i Norge var Jon Gjedebos Hitec i 1999. Med sine state-of-the-art styringssystemer, med operatørstolen Cyberbase i spissen, har selskapets teknologi fått æren for å ta boring ut av steinalderen og inn i framtiden.

I 2002 ble også sørlandsselskapet Hydralift, med spisskompetanse på boreutstyr og kraner, en del av National Oilwell Varco. Med i denne pakken, fulgte også Procon, som var spesialister i prosesskontroll og mudsystemer, samt Molde Crane med sine avanserte offshorekraner. Det tredje store oppkjøpet i Norge var da Arendalbedriften APL ble overtatt fra BW Offshore.

Aktiviteten som disse selskapene brakte med seg utgjør fortsatt brorparten av det som i dag er National Oilwell Varco Norway.

- Oppkjøp er en viktig del av selskapets vekststrategi, og de siste 12 årene har vi kjøpt over 200 selskaper over hele verden. Grunntanken er å få teknologien vi kjøper raskt til markedet som deler av de pakkene vi tilbyr. Samtidig er det

viktig at totalen blir mer verdt enn summen av alle delene, sier Jensen.

Til Asia og tilbake igjen Til tross for at National Oilwell Varco er en av landets største arbeidsgivere og eksportbedrifter, har en omsetning på 30 milliarder kroner og leverer resultater i eliteserien, holder selskapet en relativt lav profil i den norske offentligheten, i hvert fall utenfor Kristiansand.

- Vi forsøker å være aktive og synlige for folk i bransjen, men mannen i gata vet nok ikke så mye om oss. Det skyldes nok delvis at kundene våre er spredt utover hele verden og ikke bare på norsk sokkel. Eksport står jo for mesteparten av vår omsetning, men mange av borepakkene vi leverer til rigger og flytere som bygges i Asia kommer jo tilbake til Norge når de settes i drift.

- Norske leverandørselskaper har uttrykt stor skepsis til at asiatiske verft skal bygge de fleste norske plattformene i årene som kommer, men få kjenner koreanerne bedre enn dere. Hva kan vi forvente oss av disse leveransene?

- Det jeg kan si er at vi har veldig god erfaring med gjennomføringsevnen til de koreanske verftene.

CAMERON SENSE Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15%

“

0%

Oppkjøp er en viktig del av selskapets vekst-strategi, og de siste 12 årene har vi kjøpt over 200 selskaper over hele verden.

-35%

Frode Jensen, leder i National Oilwell Varco.

10% 5%

2008

2009

2010

2011

2012

BRØNNTJENESTER

Kutter tusenvis - nå rammes også norgeskontoret – Norge er godt drevet og leverer gode resultater, sier Weatherford-topp.

Tekst Sjur Vågen Foto Weatherford

S

elskapet varslet tidligere i vinter om omfattende jobbkutt. Etter flere år med vekst, har pilen begynt å peke nedover for det amerikanske selskapet.

7.000 ansatte har blitt varslet om stillingskutt fra oljeservicegiganten.

Like før denne utgaven gikk i trykken, ble det likevel klart at 100 stillinger skal kuttes.

- Ikke overbemannet Simonsen forteller at stillingskuttene har ligget i kortene en stund, men legger til at Norge er

WEATHERFORD

BRØNNTJENESTER TOTALT Omsetning i mrd. kr

Driftsmargin i %

EBITDA

40 30

10%

10%

5%

5%

0%

0%

-5%

-5%

5% 2009

2010

2011

2012

Driftsmargin i %

25%

10%

2008

ARCHER Gjennomsnitt i oljen

15%

15%

10

– Denne ”slankekuren” er et resultat av at veksten i selskapet har flatet ut. De har vokst og ser nå at de må slanke seg litt. Det blir kuttet i støttefunksjoner og i de landene og avdelingene som underpresterer. Norge er godt drevet og leverer gode resultater. Vi er heller ikke overbemannet.

25%

20%

20

ett av 17 land Weatherford har sagt er viktige for selskapet.

30% Kilde: Brønnøysundregistrene

Kilde: The Norwegian Oilfield Service Analysis, EY

– Norge blir nok berørt, men vi venter ingen dramatiske endringer. Det kan alltids bli noen

mindre justeringer, men ingen dramatikk, sier business group manager for Weatherford Norge, Svein Olav Simonsen til Offshore+.

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Brønntjenester | økonomien i oljen

Lettere å være langsiktig Simonsen trekker frem Norge som et land med stabil drift for Weatherford. Her til lands har selskapet sikret seg langsiktige kontrakter. Videre forteller han at de har en struktur som gjør at de er ikke er så avhengig av prissvingninger.

27 ledige stillinger. Ifølge Simonsen er dette noe de fortsatt gjør til tross for at oljeserviceselskapet er midt i en slankeprosess.

– I utgangspunktet søker vi fortsatt arbeidskraft.

Mesteparten er operasjonelle stillinger. Den delen av selskapet blir ikke berørt.

– Så lenge vi driver på en fornuftig måte og det ikke er et sjokk i markedet, har vi et godt grunnlag for business i Norge. I USA er det veldig av og på, med mye svingninger i aktivitetsnivået.

Her er det lettere å tenke langsiktig og gjøre investeringer en er sikre på kommer til å vare i mange år fremover.

Ingen dommedagsstemning Til tross for at Weatherford søker flere folk og kan vise til gode resultater i Norge, justerer de likevel forventingene fremover. Dette på grunn av dagens markedssituasjon.

Søker arbeidskraft Varslingen om stillingskutt kommer samtidig som selskapet skriver på sine hjemmesider at de mangler folk til å finne og produsere hydrokarboner.

– Jeg må være så ærlig å si at vi har justert forventingene våre fremover, men det er ingen dommedagsstemning. Vi må riktig nok ta nye vurderinger på hva vi skal investere i og hvordan vi skal bygge oss opp. Markedssynet vårt er endret. Det har gått fra et positivt og langsiktig syn til at vi nå ser en utflating av aktiviteten.

Øverste hylle Simonsen ser tendenser til polarisering i det norske markedet. Et marked der de beste på sine fagområder har blitt enda bedre. Han tror det er mye av årsaken til Weatherfords suksess i Norge.

– Vi er gode til det vi holder på med. Vi ønsker å hevde oss på samme måte som de beste selskapene. Weatherford ligger på øverste hylle i vårt fagområde. Det hadde vært hyggelig å ha et bredere spekter å spille på, men vi er i ferd med å bli enda bedre til det vi holder på med. Da er det vanskelig å etablere seg på nye områder.

Dette er også tilfelle i Norge. På Weatherford sin norske webside opplyser de om at selskapet har

BAKER HUGHES Driftsmargin i %

HALLIBURTON Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

SCHLUMBERGER Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

25%

15%

20%

10%

10%

10%

5%

5%

5%

0%

0%

0%

-5%

-5%

-5%

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

EPCI/Verft Rolls-Royce Technology and Training Centre: Rolls-Royce Technology and Training Centre ligger i Ålesund, like i nærheten av Høgskolen.

Beliggenheten er perfekt, i følge selskapet selv.

Fra Sunnmøre til resten av verden Rolls-Royce Marine har stor suksess innen skipsdesign- og utstyr. Sunnmørskysten er det ideelle stedet for et hovedkontor, med skipsredere, verft og kunder i umiddelbar nærhet.

Tekst ane madsen Foto Rolls-Royce

15

som fulgte har blitt en suksesshistorie og det ser ikke ut til å endre seg med det første.

Design og utstyr Rolls-Royce er et kjent navn for mange. Med 45.000 ansatte verden over, er selskapet en

ROLLS-ROYCE MARINE

EPCI/VERFT TOTALT Omsetning i mrd. kr

Driftsmargin i %

EBITDA

140 120 100 80 60 40 20 2011

2012

Driftsmargin i %

20%

10%

10%

5%

5%

0%

0%

-5%

-5%

5% 2010

AIBEL

Gjennomsnitt i oljen

15%

10%

2009

I Norge driver Rolls-Royce innen det marine markedet. Selskapet spesialiserer seg på skips-

15%

15%

2008

verdensledende aktør i fire globale markeder: sivil luftfart, militær luftfart, marine og energi (gassturbiner).

25% Kilde: Brønnøysundregistrene

Kilde: The Norwegian Oilfield Service Analysis, EY

år er gått siden Rolls-Royce Marine kom til Norge. Da kjøpte selskapet opp Ullsteingruppen, det vil si hele virksomheten deres utenom selve skipsverftet. Selv om RollsRoyce Marine sin historie i Norge går lenger tilbake i tid, kom selskapet inn på eiersiden i 1999. Årene

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

EPCI/Verft | økonomien i oljen

design og skipsutstyr, og har sitt hovedkontor i Ålesund. I Norge er de 3.300 ansatte.

- Det norske selskapet Bergen Engines AS med om lag 900 ansatte inngår i det nye forretningsområdet Power Systems etter oppkjøpet av Tognum. De øvrige ansatte i Norge er knyttet til marinedivisjonen og har sin hovedvirksomhet på Sunnmøre, sier Anette Bonnevie Wollebæk, kommunikasjonsdirektør i Rolls-Royce Marine.

30.000 Over 30.000 fartøy med design eller utstyr fra Rolls-Royce er i operasjon verden rundt. RollsRoyce Marine har markedets bredeste portefølje.

Selskapet produserer blant annet skipsdesign og integrerte utstyrssystemer til skip, diesel- og gassmotorer, gassturbiner, automasjon og kontrollsystemer, styrings-systemer, fremdriftssystemer, ulike thrustere, og vinsjsystemer.

- Vi har fokusert på miljøvennlige løsninger basert på et bredest mulig utvalg av produkter i den marine industrien. Alle produktene er designet og utviklet i de nordiske landene, forteller Bonnevie Wollebæk.

Global tyngde Marinedivisjonen står for rundt 16 prosent av omsetningen i konsernet totalt sett og rapporterer nå en ordrebok på cirka 40 milliarder kroner.

Det er opp én prosent fra 2012. Resultatet for marinedivisjonen i 2013 var på 281 millioner pund, minus fire prosent fra 2012. Omsetningen steg med 12 prosent til cirka 25 milliarder kroner.

For 2014 forventer Rolls-Royce plc en flat utvikling av omsetning og resultat.

Så hvorfor er Rolls-Royce tilstede i Norge i så stor grad?

Svaret er ifølge selskapet selv en sterk klynge bedrifter med et innovativt miljø, maritim historie, et viktig marked, høy kompetanse, og kunder som bringer Rolls-Royce videre. Ingen andre steder har rederi av samme globale tyngde som på Sunnmøre.

KONGSBERG MARITIME Driftsmargin i %

Ny Rolls-Royce-teknologi blir testet både i teorien og på verdens mest avanserte offshorefartøy. Det er også viktig for selskapet at de lokale rederiene viser en unik lojalitet til produktutvikling og innovasjon.

- Offshore er absolutt det største segmentet vi leverer til, og slik vil det nok også være fremover.

Vi leverer utstyr til offshorefartøy og rigger som propellutstyr, dekksmaskineri og motorer, samt til fraktefartøy, ferger, cruiseskip og fiskefartøy, forteller Bonnevie Wollebæk.

Ikke alene Selv om Rolls-Royce Marine står svært sterk innen det globale marine markedet, betyr det ikke at selskapet er uten konkurranse.

- Det finnes mange mindre leverandører av skipsutstyr som også har sin virksomhet her i Norge. Blant de største konkurrentene våre er finske Wärtsilä. Mange selskaper driver med leveranser av skipsutstyr, både lokalt og internasjonalt.

Men vi har nok størst bredde i Norge, også på skipsdesign, sier kommunikasjonsdirektøren.

Rene motorer Rolls-Royce Marine samarbeider med motorfabrikken Bergen Engines AS og deres salgsagenter. Selskapet jobber mye med utvikling av rene motorer med naturgass.

- Flere ferger som går på naturgass har motorer og systemer fra oss. Det gjelder blant annet Fjord Lines nye fartøy Bergensfjord og Stavangerfjord.

På Sunnmøre er skipsrederne svært flinke til å utvikle markedet, følge med på miljøkravene, og her ligger de i forkant. Vi har 18 skipsrederier bare her på Sunnmøre, og det er ganske unikt, sier Anette Bonnevie Wollebæk.

I Ålesund finnes også Rolls-Royce Technology and Training Centre. Senteret driver med maritim produktopplæring, og deler campus med Høyskolen i Ålesund og offshore-simulatoren i Norsk Maritimt Kompetansesenter.

VARD GROUP

KVÆRNER STORD

Gjennomsnitt i oljen

Lærlinger Rolls-Royce: To lærlinger i svinge ved propellfabrikken i Ulsteinvik.

Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

15%

15%

15%

10%

10%

10%

5%

5%

5%

0%

0%

0%

-5%

-20%

-5%

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

SUBSEA Subsea-giganten FMC har økt omsetningen siden 2008 med 21 prosent.

De forventer at markedet i Norge vil holde seg stabilt høyt fremover.

Slik blir fremtiden på havbunnen Subseagiganten FMC gjør seg klar for å gjøre standardiserte havbunnsløsninger enda bedre.

Tekst John Økland Foto fmc

Ø

Kostnader og folk - Lønnsom vekst er krevende. Riktig timing på kapasitet – både personell og utstyr er en forutsetning og også forbundet med en viss risiko. Det sier Rasmus Sunde, administrerende direktør til Offshore+.

FMC KONGSBERG SUBSEA

SUBSEA TOTALT Omsetning i mrd. kr

Driftsmargin i %

EBITDA

Han legger til at de jobber hele tiden med å bedre konkurranseevnen.

-For å si det enkelt; vi vil ha bedre gjennomføring til lavere kostnader. Vi bruker både prosessforbedringer og teknologi, inklusive

AKER SUBSEA

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

75

25%

15%

15%

60

20%

10%

10%

45

15%

5%

5%

30

10%

0%

0%

15

5%

-5%

-5%

2008

2009

2010

2011

2012

Kilde: Brønnøysundregistrene

Kilde: The Norwegian Oilfield Service Analysis, EY

kende kostnader i norsk oljenæring bekymrer både oljeselskapene og leverandørene. Med over 10 milliarder i omsetning i 2012 har FMC Kongsberg Subsea AS solgt mye, men driftsmarginen lander under snittet.

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Subsea | økonomien i oljen

“

Vi er selvsagt også bekymret for kostnadsnivået i bransjen generelt, inklusive innenfor subsea.

FMC-sjef Rasmus Sunde.

standardisering, i dette arbeidet. En annen utfordring er selvfølgelig rekruttering – riktig antall og profil og et godt introduksjonsprogram for å sikre god produktivitet fra dag 1, forteller Sunde.

- Er bekymret Han leder et selskap som siden 2008 har ansatt 2.500 personer til lokasjonene i Norge og økt omsetningen med over 21prosent. De er en av de store leverandørene til norsk sokkel og markedsledende innen sitt segment. Derfor er midt i kjernen av selskaper som må forvente seg at Statoil og oljeselskapene nå krever at de får ned kostnadsnivået.

- Vi er selvsagt også bekymret for kostnadsnivået i bransjen generelt, inklusive innenfor subsea. Vi mener derfor at havbunnsløsninger fortsatt er kostnadseffektive og energieffektive utbyggingsløsninger for norsk sokkel og internasjonalt. Standardiseringspotensialet og dermed potensialet for tids- og kostnadsbesparelser er signifikant. Vi jobber sammen med oljeselskapene for å standardisere vår system- og produktportefølje da dette er en viktig driver for bærekraftig kostnadsreduksjon.

Sunde peker på at det er flere ting et selskap som FMC kan bidra med når det kommer til å fremme standardisering av utstyr og leveranser til norsk sokkel.

ONESUBSEA PROCESSING AS Driftsmargin i %

- Tett dialog og samarbeid med tidlig involvering fra vår side. Men ikke minst vilje og evne til å sette krav til våre respektive organisasjoner er viktige forutsetninger for å gjennomføre tiltak som innebærer mer kostnadseffektive løsninger, sier han.

Standard kan være bedre Hverdagen til en leverandør som FMC er å møte kravene til kunden, som kan være et oljeselskap på jakt etter enda mer standardløsninger ene dagen. Neste dag kan kunden jakte utstyr som aldri har vært laget før. Det settes stadig nye mål om utvinning av olje og gass på dypere hav, i arktiske strøk eller til høyere utvinningsgrad fra feltene.

- Vi ser ikke nødvendigvis motsetningsforhold mellom utfordringer på dypt vann, økt utvinning og arktiske forhold. I alle våre leveranser er kravet til sikkerhet og kvalitet det aller viktigste og kan og skal ikke velges bort. Dette blir viktigere når tilgangen til utstyret blir vanskeligere på grunn av havdyp og isforhold.

Standardløsninger kan ofte være bedre enn kundetilpassede løsninger for å levere på kravet om sikkerhet og kvalitet. Det er imidlertid viktig at man ser dette i et helhetsperspektiv inklusive hele levetiden for et felt og at skreddersøm og standarder optimaliseres.

SUBSEA 7 NORWAY/NORSK AVDELING

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

Fordel å være gigant Med boomen i oljen har FMC klart å vokse både i omsetning og antall ansatte. 2.500 nye FMC-fjes har det altså blitt siden 2008, og det i et marked hvor alle skal ha nye folk.

Forklaringen er at mange har et positivt inntrykk av selskapet.

- Vi er heldigvis ansett som en attraktiv arbeidsgiver og skårer høyt på Universum sine rangeringer over Norges mest attraktive arbeidsgivere. Det jobbes kontinuerlig for å bygge og vedlikeholde en slik posisjon. Vi har i tillegg effektive rekrutteringsprosesser på plass i selskapet, og har de siste årene også rekruttert internasjonalt for å sikre tilgang på relevant kompetanse og kapasitet. Per i dag har vi ansatte fra mer enn 60 ulike nasjoner i organisasjonen, opplyser Sunde.

Etter noen år med sterkt vekst, er bremsene til dels satt på i oljen. Konsulenter kuttes, kostnader vurderes og mange små sliter med lønnsomheten. Da er det fordel å være stor.

- Et stort selskap er vanligvis mer robust når markedet svinger – du kan flytte kapasitet og er ikke så sårbar mot enkeltmarkeder. Som stort selskap kan du også ha en relativt stor andel innleide som kan endres i antall relativt raskt i forhold til svingninger i markedet.

TECHNIP NORGE Driftsmargin i %

20%

15%

25%

10%

10%

10%

5%

5%

5%

0%

0%

0%

-5%

-5%

-5%

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Produksjonsrelaterte tjenester

Alltid forberedt på alt Hundreårsbølgen kommer stadig oftere, men er skip og rigger rustet til å tåle tøffere vær?

Tekst Sidsel Dalen Foto DNV

G

- Nei, stiftelsen er en stor og dominerende eier, med 65 prosent av aksjene. Jeg tror ikke det blir så store endringer, sier kommunikasjonsdirektør Tore Høifødt til Offshore+.

Større og sterkere Hovedkvarteret ligger på Høvik, utenfor Oslo, i en park på nærmere tusen mål. Det omfatter

DNV GL

PROD.RELATERTE TJENESTER TOTALT Omsetning i mrd. kr

staselige villaer og moderne blokker i betong og glass, med kontorplass til 2.500 ansatte. Men DNV GL er lang større utenfor Norges grenser.

De er til stede i over hundre land og staben teller totalt 17.000 mennesker. Virksomheten er bygget på de samme tanker som da DNV ble stiftet, for 150 år siden.

COMPETENTIA

Driftsmargin i %

EBITDA

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

25

25%

15%

15%

20

20%

10%

10%

15

15%

5%

5%

10

10%

0%

0%

5

5%

-5%

-5%

2008

2009

2010

2011

2012

Kilde: Brønnøysundregistrene

Kilde: The Norwegian Oilfield Service Analysis, EY

lobal gigant med lav profil DNV – Det Norske Veritas – har en overraskende lav profil. Tidligere ble det forklart med at DNV er en stiftelse: Det finnes ikke konflikter mellom eierne som havner i media.

Men nå har DNV fusjonert med tyske GL, og blitt et aksjeselskap. Betyr det at vi kan vente oss bråk i offentligheten?

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Produksjonsrelaterte tjenester | økonomien i oljen

- Rederne ønsket klare regler for hvordan skutene skulle bygges og sertifiseres. Sjøforsikringsselskapene så klassifisering som risikovurdering: De fikk vite hvilken tilstand båtene var i, og kunne sette en fornuftig premie, sier Høifødt.

I dag er dette en milliardindustri, som omfatter mange bransjer.

Et sted hvor man trenger kompetanse på dypt vann er presalt-bassenget utenfor Rio i Brasil, verdens største funn i moderne tid.

- Det er store penger i OG LIGNENDE. Derfor er vi inne hver gang IOC har sin avstemning, for å sikre at den ikke manipuleres.

- Brasil er et av våre viktigste land, sier Høifødt og forklarer hvordan DNV kom inn på markedet i det tropiske landet.

- Hva med DNV GL: Kan ikke dere bli utsatt for manipulering, eller korrupsjon?

- Vi jobber først og fremst med risiko: Å tenke på mulige ulykker og teste hvor det kan gå galt - før det smeller. Det er bra for omdømmet. Bare tenk på Telenor, som fikk mye negativ media da en underleverandør ble tatt for å la folk arbeide ved åpne syrebad i Bangladesh. I situasjoner som dette ville vi ha sikret at systemene var på plass, sier Høifødt.

– Petrobras-riggen P35 veltet og sank i havet.

Først ble det bestemt å gjennomføre en intern undersøkelse av hva som skjedde, men ved nærmere ettertanke kom man frem til at den ville mangle troverdighet. Derfor kom DNV inn. Vi sørget for å holde en høy internasjonal standard som fikk tillit i markedet. Etterpå har det blitt mange flere oppdrag for Petrobras, sier Høifødt.

Nulltolleranse for feil Oljebransjen er særlig utsatt for kritikk, siden konsekvensene på miljø er så store hvis noe skulle skje. Derfor har olje og gass blitt DNVs største arbeidsområde.

Fare for korrupsjon DNV GL har en rekke funksjoner i forbindelse med risiko, en av dem er rollen som garantist for at den riktige vertsbyen får arrangere de Olympiske leker.

- Jo, og skipsinspektører er spesielt utsatt for det. Se for deg en båt som er klar til avgang: Det er både dyrt og kjedelig for rederen hvis han plutselig må gjennomføre reparasjoner. Da hender det et inspektøren kan få tilbud om en brun konvolutt i bytte mot en rapport som sier at alt er OK, sier Høifødt.

- Men vi tester stadig hvor vi er sårbare og hva vi kan gjøre med det. En ting er å lønne alle så bra at de ikke faller for fristelsen. En annen ting er å etablere verdier som sier ”ingen kompromisser”. Når det kommer til stykket er lever vi av vårt omdømme, som er å være ubestikkelig.

- I etterkant av utblåsningen på Macondo i Mexico-gulfen var det vi som fikk oppgaven med å finne ut hva som gikk galt, så det aldri skulle skje igjen. Vi ble låst inne på NASA i et halvt år, fordi de hadde fasilitetene til å sette opp et brønnhode og granske det fysisk. Det var en slags rettsteknisk undersøkelse, sier Høifødt med et smil.

– Vi synes det er morsomt at de valgte oss.

Det viser at vi blir ansett som kompetente og uavhengige, et selskap som selv bestemmer konklusjonene.

Takker Nordsjøen Høifødt forteller at erfaring fra Nordsjøen er ettertraktet på det internasjonale markedet.

- På norsk sokkel er det tøffe værforhold og strenge krav til sikkerhet. Riktignok trenger man ikke sånne HMS-standarder over alt, men det er lettere å gå ned i standard enn opp, sier Høifødt.

DNV GL er til stede i over hundre land og staben teller totalt 17.000 mennesker.

OMEGA AS

PROSAFE OFFSHORE

Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

SAR

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

15%

15%

15%

10%

10%

10%

5%

5%

5%

0%

0%

0%

-5%

-5%

-5%

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Vedlikehold og modifikasjon

Knuser konkurrentene i tøffe tider Beerenberg setter nye rekorder - uten å skru prisene i taket.

Konsernsjef Morten Walde i Beerenberg forklarer suksessen med kontrakter hvor de får betalt for bedre effektivitet. Nå sikter de mot ny vekst i 2014.

Tekst John Økland Foto Fredrik Arff

L

everandørene innen ISO-faget har de siste årene levert svake driftsmarginer – med ett unntak. Fra å ha hatt lavest margin i 2008 er Beerenberg nå desidert best med en driftsmargin på nesten 10 prosent.

- Dette er ikke historien om oljeservice-selskapet som skrudde opp prisene i boomen etter finanskrisen, sier konsernsjef Morten Walde.

- Vår økte inntjening handler i hovedsak om at vi foretrekker kontrakter der vi får betalt for økt effektivitet. Vi har investert mye i infrastruktur, teknologiutvikling og kompetanseheving blant våre ansatte. Vårt mål er å gjøre jobben rett første gangen og hele tiden bli bedre på de

Omsetning i mrd. kr

Driftsmargin i %

EBITDA

områdene der det er mulig.

Går ikke på helsen løs Å skru opp produktiviteten vil enkelte oppfatte som å utfordre en av oljebransjens helligste forkortelser i Norge; HMS. Det er Beerenbergsjefen slett ikke enig i.

- Dersom du klarer å gjøre jobben 30 prosent mer effektivt trenger du kanskje 30 prosent færre hender til samme oppgaven. Da vil simpelthen sjansen for en uforutsett hendelse reduseres automatisk. I tillegg stiller økt

AGILITY PROJECTS

BEERENBERG

VEDLIKEHOLD OG MODIFIKASJON TOTALT

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

25

25%

15%

15%

20

20%

10%

10%

15

15%

5%

5%

10

10%

0%

0%

5

5%

-5%

-5%

2008

2009

2010

2011

2012

Kilde: Brønnøysundregistrene

Kilde: The Norwegian Oilfield Service Analysis, EY

Kontraktstrategi er forklaringen på et ett enkeltselskap i et segment leverer tall som er mye bedre enn andre.

Konsernsjefen peker på at 90 prosent av selskapets aktiviteter stammer fra kontrakter som ble inngått før eller under finanskrisen. Han mener at det er en bevisst satsing de siste 10 årene som har gitt større produktivitet og høyere driftsmarginer.

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Vedlikehold og modifikasjon | økonomien i oljen

produktivitet også større krav til presisjon i jobbforberedelsene. Forutsigbarheten som et bedret jobbgrunnlag tilrettelegger for gir bedre forutsetninger for et godt HMS-resultat. Dette viser også vår egen forskning og KPI-måling.

- Må kunne si nei I tillegg til å inngå kontrakter hvor det kan ligge en bra oppside, er det like viktig å si nei til oppdrag når det er nødvendig. Å spisse aktiviteten gir best butikk på sikt, mener Walde.

- Oljebransjen har for lenge vært volumorientert.

Men vi vet hva vi er gode på og hva vi ikke kan så godt. Hvis andre kan det bedre, er det helt rett å takke nei. Dette forstår oljeselskapene, sier han.

Spissingen av aktivitet har blant annet ført til at Beerenberg nylig solgte virksomheten rettet mot «Plug & Abandonment»-markedet i USA til Quanta Services. Beerenberg har utviklet en banebrytende kutteteknologi som har et stort potensial i det modne Decommissioningmarkedet i Gulfen.

- Ettersom Quanta Services har bedre forutsetninger til å ta ut det fulle markedspotensial-et teknologien tilrettelegger for, var det industrielt riktig for begge parter å gjøre forretning.

- Uproblematisk å finne folk Kostnadsnivået på norsk sokkel har lenge vært et hett tema, der oljeselskapene sier de frykter for lønnsomheten til flere av de nye funnene. Store oljeserviceselskaper, som Beerenberg, blir ofte sett på som en av årsakene til at kostnadsnivået har økt kraftig de siste årene. Høye lønninger hos leverandørselskapene er blant kostnadene som skyves over på oljeselskapene i form av høyere priser.

søkere. Vi opplever det som uproblematisk å få tak i gode folk.

- Å kunne gjøre noe med lønnsnivået på kort sikt, er tvilsomt. Men dersom lønnsveksten kan reduseres vil vi trolig kunne forvente fortsatt lave renter og beholde kjøpekraften, sier Walde.

Han venter da også et moderat lønnsoppgjør, samtidig som at mange vil inn i bransjen. Det gir konkurranse om jobbene i større grad.

Ifølge Morten Walde opplevde Norge en gjennomsnittlig produksjonsvekst på 1 prosent fra 2005 til 2013. En slik utvikling i årene som kommer, betyr at Norges BNP i 2060 vil være omlag 40 prosent høyere enn i 2013. I perioden fra 1990 til 2005 skapte Norge en årlig, gjennomsnittlig produktivitetsvekst på 3 prosent. Hvis de rette grepene blir tatt, og Norge klarer å korrigere seg tilbake til dette vekstnivået i fremtiden, vil Norges BNP være om lag 240 prosent høyere i 2060 enn hva som var tilfellet i 2013.

Å jobbe i oljen gir mange viktige og positive assosiasjoner, mener Beerenberg-sjefen: •

Oljen har et godt omdømme og det gir status å jobbe her Det er attraktive turnusordninger offshore Lønnsnivået er godt

• •

- Når vi søker etter folk til offshore-oppdrag, får vi ofte minimum fem kvalifiserte søkere per stilling – det kommer i tillegg til interne

Enorme gevinster er mulig Men det er altså ikke prosentsatser på lønnsvekst som han bruker mest energi på.

Det er fallende produktivitet i norsk industri som bekymrer – og som gir muligheter. Statoil har også beskrevet norske leverandører som for dyre og ineffektive på noen områder.

- Fokus på høy produktivitet er etter min vurdering det mest realistiske verktøyet som effektivt kan motvirke den negative kostnadsutviklingen i norsk olje- og gass-industri. Mer utførelse med færre ressurser er nøkkelen til å komme ut av den negative spiralen denne næringen ser konturene av, sier han.

DRIFTSMARGIN BLANT DE STØRSTE ISO-AKTØRENE Passerer 2 milliarder i år

Beerenberg

Mens omsetningen i Beerenberg de siste årene har lagt stabilt rundt 1,4 milliarder kroner gjør den et hopp når 2013 telles opp. Dette tallet ser ut til å bli knapt 2 milliarder – og driftsmarginen (EBITDA) blir sammenlignbar med 2012-nivået.

10% 5% 0% -5%

BILFINGER Gjennomsnitt i oljen

2009

Gjennomsnitt i oljen

15%

10%

10%

10%

5%

5%

5%

0%

0%

0%

-5%

-5%

-5%

2010

2011

2012

2008

2011

Driftsmargin i %

15%

2009

2010

2012

KAEFER

Driftsmargin i %

15%

2008

Linjebygg

Snitt blant de største

2008

Driftsmargin i %

BIS Industrier

15%

- I inneværende år forventer vi en ytterligere økning på omlag 15 prosent til 2,3 milliarder kroner. Økningen skyldes et nytt oppdrag på Nyhamna, pluss internasjonale kontrakter i Malaysia, Sør-Korea og i Afrika, sier konsernsjef i Beerenberg Morten Walde.

AKER SOLUTIONS

Kaefer

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Offshore logistikk

– Et litt spesielt rederi Island Offshore kan vise til solide resultater de siste årene.

I motsetning til mange andre melder de om oppgang i sitt segment.

Tekst Sjur Vågen Foto Island Offshore

-D

et er jo klart at Statoil og mange andre skal stramme inn, men vi har ikke sett det i form av reduksjon i aktivitetsnivået for oss, sier Håvard Ulstein, administrerende direktør i Island Offshore.

– Det strammes inn fordi det har blitt dyrere å drive, men hos oss har det faktisk vært en oppgang de siste månedene. Spesielt innenfor

Omsetning i mrd. kr

Driftsmargin i %

EBITDA

35 30 25 20 15 10 5 2011

2012

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i % 15%

20%

10%

10%

5%

5%

0%

0%

-5%

-5%

5% 2010

– Det påvirker oss i liten grad, men det er jo klart at vi også må gjøre grep. Selskapene

45%

10%

2009

Til tross for god aktivitet for selskapet forteller Ulstein at de likevel må gjøre grep.

25%

15%

2008

supply og logistikk. Jeg tror bildet av markedssituasjonen er litt feil.

BRISTOW NORWAY

ISLAND OFFSHORE

OFFSHORE LOGISTIKK TOTALT

Kilde: Brønnøysundregistrene

Kilde: The Norwegian Oilfield Service Analysis, EY

Oppgang Selskapet fra Ulsteinvik forteller at de ikke har

samme oppfatning av markedet som mange andre. Snarere tvert i mot. Hos rederiet er situasjonen annerledes. De har sett en oppgang i aktivitetsnivået de siste månedene.

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

Offshore logistikk | økonomien i oljen

forlanger at vi skal redusere kostnader, og her kan vi bidra med effektivisering. Utføre mer arbeid med mindre resurser.

– Drive i industrien Skal vi tro Ulstein har dette vært en tendens hos båtleverandørene i flere år. Det å bygge mer effektive fartøy med flere funksjoner er alfa og omega.

– Båtene blir mer effektive. Hos rederiene har viljen vært stor for å få dette til.

Den administrerende direktøren forteller videre at rederilederne har tatt veldig stor risiko med å bygge fartøy på markedsspekulasjoner.

– Det har gått veldig bra, og vi har helt klart fått uttelling. Båtene har fått jobb.

Vokser Det ti år gamle rederiet kan vise til solide tall de siste årene. Fra 2008 har de snudd resultatene fra 10 millioner kroner i minus til 350 millioner i overskudd i 2012. Med 25 fartøy i flåten og seks under bygging, mener Ulstein at de er godt skodd for fremtiden.

– Det er ingen tvil om at Island Offshore har hatt en vekst de siste årene. Vi er om lag 1.100

CHC HELIKOPTER SERVICE AS Driftsmargin i %

ansatte og det er ingenting som tyder på at det stopper nå. Hele flåten vår, med unntak av to skip, er sikret på langsiktige kontrakter.

– Hva er det som gjør at dere har blitt så store?

– Vi er et litt spesielt rederi. Et rederi som har vilje til å satse der de fleste andre ikke tør. Vi prøver å gjøre ting annerledes enn andre, for eksempel brønnintervensjon og topphullsboring. Ingen andre norske rederi driver med det. Det krever kompetanse, samt mye av organisasjonen.

Til topps Tidligere i år stakk Island Offshore av med prisen ”Ship Owner of the Year” i London. Den årlige utmerkelsen blir tildelt offshorerederi som det siste året har overgått konkurrenter og vist godt drift av selskap og fartøy med fokus på vekst, sikkerhet, kvalitet, effektivitet og miljø.

Hallgeir Linge Reitan, befraktningssjef i selskapet, var selv i England for å motta prisen under en tilstelning i regi av Offshore Support Journal.

– Vi føler at vi har gjort noe rett når vi mottar en slik utmerkelse. Dette er en pris til alle i Island Offshore. Uten de hadde ikke selskapet

FARSTAD SHIPPING ASA

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

vært der det er i dag. Dette er fin motivasjon å ta med seg videre.

Ulstein utrykker også glede over tildelingen.

– Det er veldig gledelig at vi blir sett på som et spesielt og spennende rederi. Sammen med vår amerikanske partner har vi kontrahert en god del spennende fartøy det siste året.

Island Offshore var også nominert til prisen ”Offshore Support Vessel of the Year” med fartøyet M/V Island Crown. Den administrerende direktøren tror det finnes flere årsaker både nominasjonen og utmerkelsen.

– Det er ikke bare det at vi gjør mye rett. Vi bygger også spesielle fartøy. Island Crown var opprinnelig et supplyfartøy, men vi så at supply-markedet kanskje kom til å bli dårlig.

Derfor bygget vi det om til et accomodationfartøy.

– Situasjonen vår ser veldig grei ut. Vi er tilfreds med hvordan ting er. Det er interessant at magasin og publikasjoner får med seg hva vi gjør, men prisen og nominasjonen blir fort glemt. Historie forblir historie. Det er fremtiden som teller.

HELI-ONE (NORWAY)

Gjennomsnitt i oljen

Driftsmargin i %

15%

45%

15%

10%

10%

10%

5%

5%

5%

0%

0%

0%

-5%

-5%

-35%

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

2010

2011

2012

2008

2009

Gjennomsnitt i oljen

2010

2011

2012

RELIABLE POWER 24/7/365

Using Cat offshore applications you are guaranteed efficient and reliable power for all kinds of conditions.

PON POWER

We have 5 cells for Factory Acceptance Tests.

Here we test for the GEAD project.

• Product range from 6,4 to 16.200 kW • Worldwide renowned for tier upgrades • ATEX Technology for safety in hazardous areas • Service 24/7/365 & Service Tracking software • Genflex to minimize vibrations and optimize safety • Primary Power, Emergency Power & Auxiliary Power

We have delivered 2 genset for GINA KROG. Including the first GENFLEX C280 to the market!

TECHNOLOGY RELIABILITY QUALITY SAFETY

ISO 9001 ISO 14001 OHSAS 18001 MSA Platinum

FPAL ACHILLES

RIG SERVICE MARITIME SERVICE SUBSEA & OFFSHORE SERVICE DECOMMISIONING

HANØYTANGEN BERGEN GROUP HANØYTANGEN

Hanøytangen, NO-5310 Hauglandshella

Tel: +47 56 15 00 00 | Fax: +47 56 15 72 19 hanøytangen@bergengroup.no

Nytt produkt sparer selskaper for millioner TermoRens as har klart å lage et produkt som er like effektivt på ytterflater som inne i rørsystemer. Etter flere års produktutvikling og tester var produktet Termorens Gel / Systemrens Gel ferdig utviklet tidlig i år. Produktet smøres på yttre flater som har korrosjon og i løpet av et døgn er all korrosjon borte.

TermoRens operatører i Haugesund.

Før og etter rens Resultatene taler for seg selv

Flairbridge på plattformen før og etter rens med Systemrens Gel.

Produktet kan erstatte sandblåsing, pigging og syrevasking som idag i stor grad benyttes som metoder for å fjerne rust. Alle metoder har store miljømessige bakdeler. Både ved sandblåsing og syrevasking må større områder sperres av og det blir merkbar forurensning. Pigging gir et meget høyt og ofte skadelig lydnivå som krever godt verneutstyr både for de som utfører oppdraget og de i nærheten.

Ved bruk av gele som er uten giftstoffer, er miljøvennlig og biologisk nedbrytbar slipper man alt dette. I tillegg er geleen meget enkel i bruk.

Man sprayer på overflatene og steamer av etter et døgn.

På Statoils Gudrun prosjekt i Haugesund er metoden benyttet med oppsiktsvekkende godt resultat.

Rens av glassfiber.

Totalt har det vært ca 40 mann fra TermoRens as på jobben og det er benyttet ca 35 000 liter Systemrens Gel. Totalverdi på oppdraget ble ca kr 8 millioner. Innspart på oppdraget for oppdragsgiver ble mer enn det dobbelte.

Rens av rustfrie rør.

Her er produktet benyttet på glassfibertanker som har vært forsøkt rengjort med alle typer andre midler. Resultat med gele på bildet til høyre.

Rens av stålrør.

ADVARSEL!

“Vrakdeler” renses, blir som nye og kan gjenbrukes.

Rustutslag på malt flate. Her påført gele som ble vasket av dagen etter.

Har du sikret deg mot Legionella ombord i skip og plattformer?

Gjør som Sea Drill og PGS: instaler Anodix system for rens av vannet ombord. Fjerner alle typer bakterier raskt og enkelt, 24 timer i døgnet. Enkel instalasjon på vanntanker eller varmtvannsystem. Se våre nettsider.

Anodix leveres i fire størrelser. På skip og plattformer benyttes som regel type L som på bildet.

Sea Drills plattform West Epsilon har montert Anodix ombord.

PGS monterer Anodix på alle sine seismiske skip.

På nye fartøy monteres disse av Mitsubishi Yard i Japan, på eldre fartøy, av TermoRens.

Termorens Offshore Service AS Pb. 2535 Kjørbekk, 3702 Skien • Tlf: 35 59 21 77 • Faks: 35 59 85 43

www.termorens.no

Vi gjør oppmerksom på at firmaet Odin Solution AS ved Kjetil Moberg på Os har gått ut og markedsført etterligning av vårt produkt. De har benyttet vårt markedsmateriell, våre referanser og våre produkter for å komme inn på markedet.

De har selv ikke fagpersonell innen overflatebehandling, kjemi og VVS, og har utnyttet vår kompetanse.

Pressemeldinger er sendt ut og stevning tas ut av TermoRens AS. Daglig leder Thore Andreassen

Statoil kutter 30 milliarder Oljeselskapet gjør seg klar for dramatisk barbering av investeringsbudsjettet og pengebruken på vedlikehold og modifikasjon.

Tekst JOHN ØKLAND og SJUR VÅGEN Foto HARALD PETTERSEN OG Øyvind Hagen / STATOIL

S

tatoil ser på hver eneste krone de skal bruke i årene fremover. Det gir store kutt i aktiviteten på norsk sokkel.

Megakutt Under sin kapitalmarkedsoppdatering i London, la selskapet frem en plan for å redusere investeringskostnadene med mer enn fem milliarder dollar, om lag 30 milliarder kroner, for 2014-2016. Statoil skal investere omkring 20 milliarder dollar i gjennomsnitt per år i 2014-16.

Dette er en reduksjon på åtte prosent fra tidligere anslag, hovedsakelig som følge av streng prioritering og økt kapitaleffektivitet.

- Dette vil muliggjøre en positiv organisk fri

32 Offshore+

kontantstrøm etter utbytte fra 2016, skriver selskapet i en melding.

De skal også i gang med noe som de kaller for et ”omfattende forbedringsprogram”. Gjennom det skal Statoil spare 1,3 milliarder dollar, om lag 8 milliarder kroner, fra 2016 og utover.

- Strategien vår for verdiskapning og vekst ligger fast, men vi gjør noen viktige endringer.

Strengere prioritering mellom prosjekter og et omfattende effektiviseringsprogram vil forbedre vår kontantstrøm og lønnsomhet. Vår sterke balanse muliggjør prioritering av utbytte til aksjonærene og tilbakekjøp av aksjer, sier konsernsjef Helge Lund.

Kutter 30 prosent I tillegg til kutt i investeringsbudsjettet, ble det kjent via Offshore.no at Statoil kutter mellom 20 og 30 prosent innen vedlikehold og modifikasjon for innværende år. Dette kom frem uten at de store leverandørene ante hva som var i ferd med å skje.

- Høyt kostnadsnivå er en utfordring for hele bransjen på norsk sokkel. I Statoil er det enighet om en forbedringsagenda der et av tiltakene er å redusere eksterne kostnader med 30 prosent uten å øke egen bemanning.

Det sier Statoils informasjonssjef Ørjan Heradstveit til Offshore+.

Statoil sparer 30% | Nå kutter oljen

Helge Lund, konsernsjef i Statoil.

“

Høyt kostnadsnivå er en utfordring for hele bransjen på norsk sokkel.

- I dette ligger det at en større del av vedlikeholdsog modifikasjonsarbeidet offshore blir gjort av egne ansatte. Vi jobber sammen med leverandørene for å øke effektiviteten og redusere kostnadsnivået innen vedlikehold og modifikasjoner.

Legger listen for fremtiden Heradstveit opplyser videre at det jobbes med denne prosessen akkurat nå og det er for tidlig å komme med konkrete tall i dag på hvor mye som kuttes.

Men vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet i Norge er stort. Rammekontraktene inngått i 2010 og forlenget i 2013 er verdt om lag 7

Statoils informasjonssjef Ørjan Heradstveit.

milliarder kroner årlig. I tillegg kommer andre typer jobber som ikke faller inn under disse.

I praksis vil det si et kutt med vesentlig størrelse og i milliardklassen. Kanskje det mest dramatiske for leverandørene er at dette ikke er et kutt kun for 2014, men en langsiktig plan fra Statoil.

- Dette er en ambisjon som strekker seg inn i fremtiden, bekrefter Heradstveit.

- Vi ser at timer brukt på engineering og kostnadene øker, og vi er nødt til å jobbe sammen for å møte denne utfordringen. Vi presenterer Statoils forbedringsagenda der vi peker på punkter vi kan bli bedre på, blant annet mer standardisering og forenkling. Vi har også innført konseptfrys tidlig i prosjektet for å unngå sene endringer. Disse vet vi er kostnadsdrivende. Det er viktig for oss å jobbe sammen med leverandørene for å styrke konkurransekraften på norsk sokkel.

For dyrt og sakte Oljeselskapet vurderer det slik at norske leverandører har en for høy timepris og bruker for mange timer på sine prosjekter.

Offshore+ 33

Statoils milliardkutt i vedlikehold og modifikasjon vekker oppsikt blant leverandørene. Opp til 30 nedjustering av aktiviteten betyr at noen får vesentlig mindre å gjøre.

Statoil-planen får blandet mottakelse Aibel kutter 230, Reinertsen ser muligheter og fagforeningene jubler.

Tekst Sjur Vågen og Glenn Stangeland Foto HARALD PETTERSEN / STATOIL OG AKER SOLUTIONS

S

tatoils massive kutt i sine budsjetter for vedlikehold og modifikasjoner på norsk sokkel bekymrer mange, mens andre peker på at dette ikke er kroken på døren.

Kutter 230 Det var i januar at Statoil varslet sitt kutt på mellom 20 og 30 prosent allerede i inneværende år og som en av de største leverandørene innrømmer Aibel at det vil få konsekvenser for dem.

Aibel må redusere bemanningen med cirka 230 ansatte. Bemanningsreduksjonene vil bli gjennomført på samtlige lokasjoner i Norge.

I tillegg blir det en bemanningsreduksjon i Petersfield og i Singapore.

Det er også klart at selskapet må vinne nye kontrakter for å unngå ytterligere nedbemanninger.

34 Offshore+

Innenfor kjerneområdene (EPM - engineering, innkjøp og ledelse) er cirka 180 ansatte overtallige. Av disse er cirka 90 i Bergen, cirka 40 på Stjørdal, cirka 20 i Harstad og cirka 30 i Stavanger. I tillegg til disse tallene, skal det reduseres med totalt rundt 50 stillinger innenfor ledelse, stabsfunksjoner og det som selskapet har kalt indirekte stillinger.

Prosessen starter umiddelbart, og selskapet legger opp til at oppsigelsesperioden skal starte 1. april. Det skal ikke være aktuelt å tilby sluttpakker.

- Dette er sterkt beklagelig både for bedriften og de ansatte, sier konserntillitsvalgt Momir Repaja til Offshore+.

V&M var trøsten Han er spesielt skuffet over hvor raskt markedet har endret seg for aktører som Aibel.

- Først gikk mange nybygg til Asia, men da fikk vi trøst i at det skulle være nok arbeid innen rammeavtalene for vedlikehold og modifikasjon.

Så kom beskjeden fra Statoil som gjør at vi nå opplever dette. Vi sitter frustert tilbake - som spørsmålstegn.

Etter sjokkbeskjeden fra Statoil i januar, har mange gått og ventet på konsekvensene. Nå har de ansatte fått et tall å forholde seg til.

- Vi har visst at det kom til å bli reduksjoner en stund nå, men det var først i dag det kom et tall på det. De ansatte tar dette med fatning, men det er klart det ikke er lett for dem dette berører. Mange unge og nyetablerte har kanskje nettopp fått jobb her, og så skjer dette.

– En stor mulighet Som en motsetning til Aibel finner vi Reinertsen.

Milliardkutt rammer hardt | Nå kutter oljebransjen

“

Aktivitetsnivået på sokkelen flater ut, men på lengre sikt forventer vi at V&M-markedet vil ta seg opp igjen i Norge.

Cathrine Gjertsen, kommunikasjonssjef i Aker Solutions.

– Vi ser på dette som en stor mulighet for oss. Vi skal vise at vi både er effektive og konkurransedyktige, sier Geir Suul, direktør for forretningsutvikling i Reinertsen.

– Vi øker vår internasjonale satsing i dette segmentet. Vi har etablert V&M-kontorer i Storbritannia, Brunei, Malaysia og Canada. Der forventer vi økt aktivitet fremover.

Suul mener at det er flere måter å se på Statoils budsjettkutt og sier at Reinertsen mener at det ligger flere muligheter i kuttet. Han trekker frem effektivisering og kostnadsbesparelser som viktige punkt, men presiserer at Statoil også må bidra for å komme best mulig ut av situasjonen.

Utfordring Gjertsen forteller at det høye kostnadsnivået er et utfordring for olje- og gassbransjen globalt.

Hun legger til at Aker jobber sammen med både kunder og leverandører for å øke effektiviteten, men samtidig få ned kostnadsnivået.

– Statoil skal innføre et målesystem der blant annet effektivitet, produktivitet og forutsigbarhet skal måles. Da får vi en konkret tilbakemelding på om de ulike selskapene presterer eller ikke.

– Vi jobber proaktivt sammen med kunder og leverandører for å forbedre driften, kostnadseffektiviteten og lønnsomheten. Vi ser for eksempel på hvordan vi kan forbedre prosesser, standardisere løsninger, dele og implementere god praksis, hente stordriftsfordeler og mer.

Suul sier det ikke er aktuelt med kutt hos Reinertsen.

– Det blir ikke noen kutt her. Det er fortsatt mange oppgaver som skal gjennomføres på sokkelen. Vi tror at med å vise Statoil at de kan regne med oss, får vi flere oppgaver i fremtiden.

– Markedet vil ta seg opp igjen En annen stor spiller er Aker Solutions. De tror at nedgangen i markedet bare er midlertidig.

– Aktivitetsnivået på sokkelen flater ut, men på lengre sikt forventer vi at V&M-markedet vil ta seg opp igjen i Norge. Det vil på sikt være økt behov både for vedlikehold og fjerning av installasjoner, sier Cathrine Gjertsen, kommunikasjonssjef i Aker Solutions.

Gjertsen mener at bildet i Norge er sammensatt.

Hun forteller at med færre kontraktstildelinger, utsettelser av prosjekter og økt konkurranse flater aktivitetsnivået i vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet ut.

I mellomtiden har Aker rettet øynene mot utlandet.

Utelukker bemanningskutt Aker Solutions kommer heller ikke til å kutte.

Snarere tvert imot.

– Vi har rekruttert flere tusen nye ansatte i løpet av de siste to årene og har behov for å hente inn ytterligere kompetanse i tiden fremover.

Vi justerer jevnlig kapasitet og kompetanse til arbeidsoppgavene våre, men vi har i dag ingen planer om å redusere antall faste ansatte.

Positive til Statoils modifikasjonskutt Statoil kutter blant annet for å gjøre mer av jobbene selv. De er musikk i ørene til fagforeningene.

– Jeg mener det er klart best økonomisk for Statoil å gjøre mer arbeid med egne ansatte.

Dette støtter jeg 100 prosent, sier Terje Enes, leder for SAFE Sokkel.

Kostnadsreduksjon Enes får støtte fra Per Steinar Stamnes i IE Statoil. Han mener at det var på tide at

oljeselskapet gjorde tiltak for å redusere kostnadene. Videre forteller han at effektivitetsnivået har vært for dårlig, og at dette er en gylden mulighet til å utfordre leverandørene på utførelsestid.

– Vi har eksempler på at oppgaver eller prosjekt som har tatt én uke, egentlig kunne blitt gjort på tre dager. Det i seg selv er jo en voldsom kostnadsreduksjon. Frem til nå har leverandørene hatt mye makt på ressursbruk og oppgaver. Det kan medføre at de sender rekninger på ting som er helt på trynet, sier Stamnes.

– Mange av leverandørene fakturerer med svært høye timepriser. Dette er lite kostnadseffektivt, sier Enes.

Langsiktig Stamnes forteller at kostnadsbesparelsene ikke kom som en bombe. Det har vært et tema som hyppig har vært tatt opp og drøftet hos IE-Statoil.

Han mener at det bør stilles sterke krav hele tiden slik at arbeidsdagen blir utnyttet.

– Vi skal utfordre leverandørsiden slik at de ikke kan gjøre som de vil. Dette har vært et diskusjonstema hos oss i hele 2012 og 2013. Vi har bare ikke satt i gang før nå.

Han mener selskapet har gjort lurt i å rette øynene mot fremtiden.

– Det er viktig for både oss og Statoil at dette er langsiktig. Dette er en mulighet for oss å bevare arbeidsplasser langt inn i fremtiden. Det er viktig å høre på arbeidstaker-siden.

Enes tenker i samme bane.

– Kutt fra leverandørene og la egne ansatte gjøre mer. Det er mer lønnsomt for Statoil.

Offshore+ 35

- Markedet skal halveres Spår drastisk fall i vedlikehold og modifikasjoner.

Tekst Glenn Stangeland Foto HARALD PETTERSEN / STATOIL

S

tatoil gjør dramatiske kutt i sine budsjetter for vedlikehold og modifikasjoner på norsk sokkel.

Selskapet informerte i januar sine viktigste leverandører om et kutt på mellom 20 og 30 prosent allerede i inneværende år.

Det rammer den norske leverandørindustrien hardt.

Og dette kan være starten på en lang nedtur for selskapene som har levd godt av å vedlikeholde og modifisere norske plattformer og landanlegg.

Fra 112 til 54 milliarder kroner Ifølge prognoser fra Econ Oil and Gas, gjengitt i Norsk olje og gass sin konjunkturrapport, vil investeringene i felt i drift på norsk sokkel falle fra 112 milliarder kroner i 2013 til 54 milliarder kroner i 2018, i reelle tall. Dette dreier seg altså om investeringer i alle felt som allerede produserer.

- Vi forventer en betydelig nedgang i modifikasjonsmarkedet i årene fram mot 2018. De gamle feltene begynner å bli ferdig ombygd, og når

36 Offshore+

du først har gjort den jobben, så vil modifikasjonsarbeidet gå vesentlig ned. Vi snakker i praksis om et generasjonsskifte på norsk sokkel, før og etter modifikasjonene, sier direktør Frian Årsnes i Econ Oil and Gas til Offshore+.

- Må unngå etterslep på vedlikehold Norsk Industri ser med bekymring på utviklingen i et marked der norske selskaper har hatt tilnærmet monopol på grunn av sine geografiske fordeler.

Ingen vekst Til tross for at de totale investeringene på norsk sokkel vil holde seg relativt stabilt rundt 200 milliarder kroner, spår Årsnes tøffere tider for mange av leverandørene.

- Da utbyggingskontraktene forsvant til utlandet, sa oljeselskapene at vedlikehold og modifikasjon ville sørge for mer enn nok arbeid for de norske leverandørene. Men når oljeselskapene nå skal spare penger, ser vi ikke det jevne trykket og den veksten vi håpet på.

Vi ser at små og mellomstore prosjekter blir stoppet, enten permanent eller utsatt, og det forsterker utfordringen med å opprettholde et bra nivå på leverandørindustrien. Vi er opptatt av at oljeselskapene ikke drar i håndbrekket. Et etterslep på vedlikehold og modifikasjoner vil ikke være bra når man i tillegg skal bygge ut store felt som Johan Sverdrup og Johan Castberg i årene som kommer, sier bransjesjef Runar Rugtvedt i Norsk Industri til Offshore+.

- Når feltutbyggingene har vært fraværende eller i stor grad er blitt utført utenlands, har bedriftene likevel levd godt på en del modifikasjons- og vedlikeholdsprosjekter. Siden tidlig 2000 har vi hatt en kontinuerlig vekst både innen modifikasjoner og feltutbygginger.

Nå har vi et flatt letenivå og et relativt flatt feltutbyggingsnivå, mens investeringer i felt i drift vil falle. Det dreier seg altså ikke nødvendigvis om et fravær av aktivitet, men et fravær av et voksende markedet. Leverandørindustrien er blitt vant til store ekspansjonsmuligheter, og for dem kan nok dette oppleves som en ganske en kraftig innstramming, sier han.

- Samtidig vet vi at det vil være rundt 90 felt i drift på norsk sokkel, så dette vil fortsatt være et stort og stabilt marked der norske leverandører har store geografiske fortrinn.

Bratt nedtur til 2018 | NĂĽ kutter oljebransjen

Ifølge prognoser fra Econ Oil and Gas, vil investeringene i felt i drift pü norsk sokkel falle fra 112 milliarder kroner i 2013 til 54 milliarder kroner i 2018.

Offshore+ 37

AIBEL Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10%

Slik gikk det med de 20 største

5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

AKER SOLUTIONS MMO Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10%

Det er store forskjeller blant i lønnsomheten blant selskapene med flest ansatte i norsk oljeindustri.

Tekst JOHN ØKLAND Foto Harald Pettersen / STATOIL

5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

FMC KONGSBERG SUBSEA Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0%

E

n gjennomgang av de 100 største leverandørselskapene på norsk sokkel, målt i antall ansatte, viser at de beste kan le hele veien til banken. Samtidig er det mange som sitter med hodet mellom hendene over regningsbunken.

Jubel i ´09 – skuffelse i ´12 I samarbeid med International Research Institute of Stavanger (IRIS) har Offshore+ sett på omsetning og driftsresultat til de 100 store leverandørselskapene i oljen. Hovedtrekkene er at de aller feste selskapene hadde best utvikling fra 2008 til 2009, mens mange opplevde fallende marginer fra 2011 til 2012.

Selskapene som ved utgangen av 2013 hadde flest ansatte var:

-5% 2008

2009

2010

2011

2012

AKER SUBSEA Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

NATIONAL OILWELL VARCO Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

Selskap Aibel Aker Solutions MMO FMC Kongsberg subsea Aker Subsea National Oilwell Varco Rolls-Royce Marine Halliburton Kongsberg Maritime Schlumberger Norge Bilfinger Industrier Norge Adecco Solutions AS Nexans Norway Aker MH AS Kværner Stord Baker Hughes Beerenberg Corp.

Archer Subsea 7 Norway Transocean Offshore (North Sea) ESS Support Services

Bransje Nybygg, vedlikehold og modifikasjon Nybygg, vedlikehold og modifikasjon Subsea Subsea Utstyrs- og systemleverandør Utstyrs- og systemleverandør Oljeservice Utstyrs- og systemleverandør Oljeservice Nybygg, vedlikehold og modifikasjon Driftsstøtte Utstyrs- og systemleverandør Utstyrs- og systmleverandør Nybygg, vedlikehold og modifikasjon Oljeservice Nybygg, vedlikehold og modifikasjon Oljeservice Subsea Riggdrift Driftsstøtte

Antall ansatte 4703 4003 3551 2776 2717 2476 2062 1940 1908 1842 1826 1688 1606 1545 1507 1392 1275 1210 1136 1087

25% 10%

Blant disse er det to selskaper som siden 2007 har holdt en oppsiktsvekkende god lønnsomhet på driften. Både Baker Hughes og National Oilwell Varco har levert marginer himmelhøyt over snittet.

5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

2007 Endr. 2008 Endr. 2009 Endr. 2010 Endr. 2011 Endr. 2012 Baker Hughes 20,27% 2,95% 23,23% 1,21% 24,43% -3,02% 20,21% -1,68% 18,53% -2,63% 15,89% National Oilwell Varco 15,59% 5,40% 20,99% 0,93% 21,92% -0,46% 20,53% 2,81% 23,34% -3,15% 20,19% Tabellen viser årlig driftsmargin og årlig endring i driftsmargin. Kilde: Brønnøysundregistrene

38 Offshore+

Lønner det seg å være stor? | ØKONOMIEN I OLJEN

ROLLS-ROYCE MARINE Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

HALLIBURTON Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

KONGSBERG MARITIME Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15%

Solgte for 438 milliarder kroner Når det gjelder omsetningstallene blant de 20 største de siste fem årene, viser den at milliardene har rent inn for samtlige selskaper. Her kan det være fornuftig å huske på at ikke alle disse selskapene har hatt omsetning i hele perioden og at vårt utvalg fortsatt er de 20 største selskapene målt i antall ansatte. Med andre ord finnes det sannsynligvis selskaper med færre ansatte enn i vårt utvalg, men med omsetning som kunne fortjent en topp 20-plass.

10% 5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

Topp 20-selskapene omsatte for 438 milliarder kroner.

SCHLUMBERGER

TOPP 20 - OMSETNING Rolls-Royce Marine 52 465 161 FMC Kongsberg subsea 44 662 826 Aibel 38 210 081 Aker Subsea 31 807 392 Aker Solutions MMO 30 584 059 Aker MH AS 30 347 644 Nexans Norway 26 425 000 Kongsberg Maritime 25 944 109 Schlumberger Norge 25 617 163 Halliburton 22 611 729 Baker Hughes 19 818 637 National Oilwell Varco 17 822 049 Transocean Offshore (North Sea) 16 578 274 Kværner Stord 15 639 806 Archer 13 663 669 Bilfinger Industrier Norge 8 423 129 Beerenberg Corp.

7 172 033 ESS Support Services 6 079 988 Subsea 7 Norway 2 608 774 Adecco Solutions AS 1 957 315

TOPP 10 - DRIFTSMARGIN 2012 DOF SJØ AS Odfjell Maritime Services Westerngeco As Bourbon Offshore Norway As National Oilwell Varco Frank Mohn Fusa As Knutsen Oas Shipping Technip Norge As Vard Electro As Simon Møkster Shipping

74,10 % 45,40 % 25,09 % 21,43 % 20,19 % 19,65 % 18,90 % 17,06 % 16,74 % 15,99 %

Listen er basert på innleverte og godkjente 2012-tall. Trekker vi ut kun tall for dette året, stikker andre selskaper seg frem med svært hyggelige driftsmarginer. Forklaringene kan være mange, men her er topp 10-listen over de med høyest driftsmargin i 2012.

Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

20% 10% 5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

BILFINGER Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

Offshore+ 39

ADECCO SOLUTIONS AS Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -20% 2008

2009

2010

2011

2012

NEXANS NORWAY Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5%

Avlyser oljefesten for halve bransjen

0%

- Statistikken lyver og fakta er at 50 prosent av selskapene sliter.

-5%

Tekst og Foto JOHN ØKLAND

2008

2009

2010

2011

2012

AKER MH Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

KVÆRNER STORD Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -20% 2008

2009

2010

2011

2012

BAKER HUGHES Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

25% 10% 5% 0% -5% 2008

40 Offshore+

2009

2010

2011

2012

E

n oversikt over de 100 største oljerelaterte selskapene målt i antall ansatte viser tilsynelatende at pengene flommer inn over bedriftene. Slik er det ikke.

- Kjenner seg ikke igjen I samarbeid med International Research Institute of Stavanger (Iris) har Offshore+ sett gjennom de fem siste regnskapene til de 100 største selskapene i oljen i Norge. Topplisten gir, ved første øyekast inntrykk av det bare har vært jubeldager i oljen.

Men har champagnekorken smelt i taket hos alle?

- Du kan jo spørre dem som jobber innen lavmarginsegmenter som for eksempel ISObransjen. Jeg tror ikke de vil kjenne seg igjen i ordbruk som gullalder eller olje-fest, sier innkjøpsekspert Atle Sundøy i konsulentselskapet Inventura til Offshore+.

- Sannheten er at statistikken lyver og 50 prosent av selskapene sliter, mens den andre halvdelen gjør det bra. Gjennomsnittet blir dermed ok – men sier for lite om forskjellene i oljen, understreker han.

innen ISO de siste årene. Da Statoil i 2010 delte ut ISO-avtaler for til sammen 12 milliarder, var det mange som trodde fremtiden var skrevet i gull. Det viste seg å være alt annet enn rett.

Mens gjennomsnittlig driftsresultat var mellom 6 og 8 prosent blant de 20 største selskapene, ble ISO-avtalene et økonomisk mareritt for flere.

Verst ble det for Kaefer Energy som så alle piler peke nedover.

DRIFTSMARGIN BLANT DE STØRSTE ISO-AKTØRENE Beerenberg

Kaefer

BIS Industrier

Linjebygg

Snitt blant de største

15% 10% 5% 0% -5%

2008

2009

2010

2011

2012

Driftsmargin fra 2008 til 2012 blant store ISO-aktører.

Det er ikke uten grunn at Sundøy trekker frem ISO-aktørene som eksempel på et undersegment som ikke har fått tatt del i oljefesten.

Januar 2013 ble da også avtalene for Mongstad og Statfjord avviklet. Oppdraget på Mongstad ble gitt til STS, mens Beerenberg fikk Statfjord.

Sistnevnte selskap er skiller seg ut fra de andre ved at de har klart å skape større marginer av mer arbeid.

Kontrakter ble mareritt Oversikten som Offshore+ presenterer viser nemlig med all tydelig hva som har vært bildet

- Må jobbe hele natten - Vi har sett at det ikke bare er store variasjoner innad i oljen, men også per segment. Det koker

- Store forskjeller | økonomien i oljen

BEERENBERG Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

ARCHER Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -5% 2008

- Halvparten av leverandørene i oljen har slett ikke opplevd noen fest de siste årene, påpeker innkjøpsekspert Atle Sundøy i Inventura.

2009

2010

2011

2012

SUBSEA 7 NORWAY/NORSK AVDELING Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10%

egentlig ned til hvorvidt man har en ledelse som evner å ta de rette valgene til rett tid. Ofte vil dette handle om å ta kontroll når varekostnaden øker i takt med økt arbeidsmengde. Det kan også handle om logistikk, lønnspolitikk og muligheten for å ha en skalerbar organisasjon.

Sundøy har blitt vant til å se at mange tar på seg oppdrag som medfører at marginene krymper, i stedet for å gjøre butikken bedre.

- Det er helt rett at mange har økt omsetningen sin – og det ganske kraftig. Men de har ikke evnet å hente ut gevinsten. Det hjelper lite om det går til himmels om du må jobbe hele natten for å rette feilene dine, minner han om. Sundøy går langt i å antyde at de som sliter i dag vil få det enda tøffere de neste årene. For nå har Statoil og de andre operatørene fokus på kostnadskutt.

90 prosent av disse oljeselskapenes kostnad er innkjøp fra leverandørene omtalt i vår oversikt.

Forventer store endringer - Fremtiden vil bli krevende og det er ikke sikkert vi vil ha så mange leverandører som nå. Her blir det oppkjøp, fusjoner, nedleggelser, avviklinger av forretningsområder og konkurser. Det er duket for en omstrukturering i hele bransjen, varsler eksperten. Det store spørsmålet er hvordan leverandørindustrien skal møte en ny

hverdag med stor vekt på å holde kostnadene nede og finne gode standardløsninger til Statoil og andre.

5% 0% -5%

Vil ha slutt på sutring De etter hvert så legendariske Asia-kontraktene til Statoil er bare starten på den nye hverdagen i oljen her hjemme, mener han. De store internasjonale aktørene vil ha mer av markedet i Norge og oljeselskapene på norsk sokkel vil kjøpe der de får det billigst.

- De som har satt seg i godstolen og sutrer over Asia-kontraktene kommer ikke til å gjøre det bra. Statoil vil fortsette å gi kontrakter til utlandet - de har ikke noe ansvar for å holde norsk industri i gang. Det har næringslivet selv et ansvar for. Man må heller bruke tiden på seg selv og ikke drive med utregninger som skal bevise at Statoil gjør feil.

Sundøys poeng er at utenlandske aktører lærer fort og det handler om å våkne før det er for sent.

- Vi må våge å tenke nytt og de som ser mulighetene vil vinne. Husk da Boklöv-stilen kom til hoppsporten; han motbeviste at det bare var én måte å hoppe på ski på. Så nå er tiden for å tenke utenfor boksen og være med på å endre bransjen. De som leverer på dette vil får det bra – de som ikke skjønner det, vil ikke overleve.

2008

2009

2010

2011

2012

TRANSOCEAN NORWAY OPERATIONS AS Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -15% 2008

2009

2010

2011

2012

ESS SUPPORT SERVICES Driftsmargin i %

Gjennomsnitt i oljen

15% 10% 5% 0% -5% 2008

2009

2010

2011

2012

Offshore+ 41

42 Offshore+

Under halvparten betalte skatt | oljeselskapenes økonomi

Rettighetshaver/ operatør

Slik fungerer pengemaskinen At oljen sikrer AS Norge astronomiske inntekter, er kjent for de fleste. Men hvor kommer egentlig pengene fra?

Tekst Glenn Stangeland Foto Harald Pettersen / Statoil

395,5 milliarder kroner Smak litt på det tallet. De færreste av oss er i stand til å begripe omfanget.

Det dreier seg altså om 75.000 kroner per nordmann. Altså omtrent nok til å kjøpe en 2004-modell Volkswagen Golf med 100.000 i kilometerstand til alle, ung som gammel. Om det skulle være av interesse.

Så store er altså inntektene fra petroleumsvirksomheten i Norge i 2012. Og uten disse pengene ville landet vårt hatt et underskudd i hundremilliardersklassen. Dermed skulle man også tro at det var interessant å vite hvor pengene kom fra.

Dette er en del av en ønsket og vellykket politikk de siste ti årene der selskapene blant annet kan få dekket letekostnader selv om de ikke har inntekter å fradragsføre dem mot. Litt vel teknisk, men slik er det nå engang. Hensikten har vært å få flere selskaper inn på norsk sokkel for å sikre maksimal leteaktivitet og produksjon.

Det har man klart.

Avgifter CO2-, NOX- og arealavgiftene sto for fire milliarder av inntektene. Selvfølgelig peanøtter i denne sammenhengen, men likevel nok til et par VW Golf-er.

De to førstnevnte ble innført i henholdsvis 1991 og 1999, og hadde til hensikt å redusere utslippet av de respektive stoffene. Vellykket? Vel, det er en annen sak.

Her er et forsøk på å forklare nettopp det.

Inntektene kommer hovedsakelig fra fire kilder; skatt, avgifter, direkte eierskap i felt og infrastruktur samt utbytte fra Statoil.

Skatt Dette er hovedinntekten fra norsk olje og gass. I 2012 var bidraget til fellesskapet på 227,7 milliarder kroner. Synes du skattetrekket ditt på 39 prosent fra arbeidsgiver er for mye? Oljeselskapene betaler det dobbelte. 28 prosent pluss en særskatt på 50 prosent på grunn av den ekstraordinære lønnsomheten. Totalt 78 prosent.

Tro likevel ikke at alle oljeselskapene sitter med et sugerør ned i undergrunnen og håver inn tusenlapper. Faktisk var det bare 26 av 64 som betalte skatt i 2012. Resten tok mer penger ut av skattekassen enn de puttet inn.

Eierskap i felt og infrastruktur SDØE - Statens direkte økonomiske engasjement.

Enkelt skal det i hvert fall ikke være. Men altså; Staten eier andeler i oljefelter og infrastruktur akkurat som et hvilket som helst annet oljeselskap. Disse forvaltes av Petoro, som ikke har ansvar for å drifte feltene, men i stedet har ambisjon om å være en aktiv og krevende partner. Derfor er et relativt lite selskap målt i antallet ansatte. Men tilsvarende stort i bidrag til felleskassen - 146,9 milliarder kroner i 2012.

Utbytte fra Statoil Selv om mange mener at det ikke ser sånn ut, så eier Tord Lien og de fortsatt 67 prosent av landets største oljeselskap. Og Helge Lund tar vare på aksjonærene sine. Så når Statoil tjener penger, så tjener du og jeg penger. I 2012 overførte Lund 14,4 milliarder kroner til kontoen vår.

Sum myndighet

Petoro AS 146 929 996 Statoil ASA 114 361 457 ExxonMobil Expl. and Prod. Norway AS2) 32 517 725 Total E & P Norge AS 27 646 632 ConocoPhillips Skandinavia AS 15 436 034 Marathon Oil Norge AS 13 689 053 A/S Norske Shell 10 341 612 Eni Norge AS 9 264 035 Solveig Gas Norway AS 3 097 146 GDF SUEZ E&P Norge AS 2 707 073 DONG E&P Norge AS 2 642 755 Lundin Norway AS 2 323 280 Centrica Energi NUF 1 852 737 Idemitsu Petroleum Norge AS 1 437 624 Enterprise Oil Norge AS 1 179 842 RWE-DEA Norge AS 916 706 Silex Gas Norway AS 869 556 Njord Gas Infrastructure AS 569 316 Infragas Norge AS 487 678 Talisman Energy Norge AS 403 140 Norsea Gas AS 228 751 Chevron Norge AS 187 193 Core Energy AS 176 068 Faroe Petroleum Norge AS 157 583 BP Norge AS 33 305 Repsol Exploración SA 4 854 Bayerngas Produksjon Norge AS 4 779 Norpipe Oil AS 311 Noreco Norway AS 2 Lukoil Oil Company RN Nordic Oil AS E&P Holding AS -7 985 Petrolia Norway AS -11 919 Hess Norge AS -12 791 Stratum Energy AS -13 773 Explora Petroleum AS -14 519 Bayerngas Norge AS -18 710 4Sea Energy AS -22 762 Norske AEDC AS -26 715 Brigde Energy Norge AS -38 891 Capricorn Norge AS -47 810 Lotos Expl. and Prod. Norge AS -50 878 Dana Petroleum Norway AS2) -77 620 Tullow Oil (Bream) Norge AS -79 993 Fortis Petroleum Norway AS -84 686 Valiant Petroleum Norge AS -108 028 Skagen 44 AS -113 336 Concedo ASA -122 270 Edison International Norway Branch NUF -137 362 Skeie Energy AS -156 575 Svenska Petroleum Exploration AS -191 267 Repsol Exploration Norge AS -229 425 PGNiG Norway AS -230 237 VNG Norge AS -252 258 Nexen Exploration Norge AS -268 927 Premier Oil Norge AS -328 388 Suncor Energy Norge AS -354 802 E.ON E&P Norge AS -365 272 Front Exploration AS -379 675 Tullow Oil Norge AS -464 900 Rocksource ASA -518 272 Norwegian Energy Company ASA -523 194 North Energy ASA -540 156 BG Norge AS -589 625 OMV(Norge) AS -646 001 Wintershall Norge AS -662 887 Maersk Oil Norway AS -707 208 Det Norske Oljeselskap ASA -1 429 916 EnQuest Norge AS

Sum

379 637 208

Offshore+ 43

OIL & GAS

For demanding conditions

NDM has long and extensive experience in delivering equipment for the oil and gas segment. We have specialized in custom built mechanical equipment ranging from winches, BOP cranes and bulk loading stations on to skidding equipment and other handling equipment.

www.ndm.no

Bulk loading stations

Special reels/ concept development

Riser gantry cranes

BOP Cranes

Handling and skidding systems

A-Frames

Umbilical winches

Drill floor winches

Active Heave Compensated winches

Constant tension winches

Spooling systems for cable

Spooling systems for umbilical

Address: Ulvenvegen 34, N-5200 Os, Norway

Phone: +47 56 30 32 80

Fax: +47 56 30 32 82

E-mail: office@ndm.no

Styring av proporsjonalventiler WAGO sin nye analogmodul 750-632 gjør det enklere å styre proporsjonalventiler uten å måtte bruke ekstra forsterkerboks. Modulen har 2 stk. PWM styrte strømutganger for inntil 2 ampere. Modulene benyttes i flere oppsett, enten det er 2 ventiler unipolar eller bipolar.

Modulen støtter bl.a.: - Justerbar ditherfrekvens - Zero offset - Start og stop ramper - Skalering - Tilbakemelding på strøm i spolekretsen - Ferdige funksjonsblokker for WAGO eller Siemens PLS - Jog mode Modulen er marine sertifisert for bruk om bord på skip.

Leting og produksjon skal ned | rIGG FÅR SVI

- Gullalderen kan være over Peter Hermanrud, aksjestrateg i meglerhuset Swedbank First Securities, spår skifergass-boom og lavere riggrater.

Tekst og foto Ane Madsen

S

ammen med Kristoffer Stensrud, porteføljeforvalter for Skagen Kon-Tiki, deler Hermanrud sine forventinger for aksjeåret 2014.

- Jeg tenker spesielt på Norge og norske aksjer.

I og med at oljen nå har fått nye konkurrenter, kan vi ikke se bort fra at gullalderen kan være over for Norge og Stavanger. Skifergassen blir kanskje den viktigste energikilden på sikt. Den er billigere enn oljen og det er en trussel på lang sikt, sier Hermanrud.

Fallende riggrater Han mener vi kan være sikre på at det siste tiåret ikke gjentar seg med det første.

- Oljeselskapene tjener mer penger, men bruker også mer på letevirksomhet. Offshore-markedet vil stagnere, og da er en fortsettelse av gullalderen vanskelig å se for seg.

Hermanrud spår også at riggratene vil falle når antall rigger vokser med 30 prosent innen de neste tre årene.

Når det gjelder Statoil, mener han at aksjene kan stige, selv om oljeprisen muligens synker.

- Det er ikke sikkert det er verdt å betale 650.000 dollar dagen for å leie en rigg, eller at

2-4 rotasjonsordningen opprettholdes for de som jobber offshore. Dette er langsiktige trusler. Når det gjelder bildet på kort sikt, er den økonomiske veksten viktigere. Nå tar skiferoljen og skifergassen rundt 1,8 prosent av markedet.

Men vi skal ikke se bort fra at det stiger til mer enn det dobbelte i løpet av de to neste årene.

For aksjeåret 2013 spådde Hermanrud enstagnasjon i offshore leting og produksjon. Han ser for seg en ytterligere nedgang i løpet av 2014.

Peter Hermanruds aksjeanbefalinger for 2014: • • •

SalMar (SALM) ABG Sundal Collier Holding (ASC) Norsk Hydro (NHY)

Kristoffer Stensrud aksjetips for 2014: •

Kapital blir mangelen - Statoil knuser oil service-indeksen. Nå har vi hatt mangel på kapasitet, på petroleumsingeniører, rigger, seismikkbåter og så videre.

Plutselig er det kapital som blir mangelen, og vi kan risikere at selskapene ikke vil prestere fordi at de mangler avkastning. Selskapene kan begynne å konkurrere for mye med hverandre nå når kapasiteten er i ferd med å stige igjen, sier han.

•

- Oljeservice skuffer på inntjening og ratene faller, men kursene stiger med oljeprisen og tro på 2015-16. Det kan prege aksjemarkedet i 2014.

Oljeprisen snitter 115 dollar, og ender over 120 dollar, spår han.

•

•

•

•

Archer. Ennå ikke gitt potensialet.

Ekstrem lav prising i forhold til salg og bok. Mislykkede oppkjøp.

Goodtech: Fortsatt lavt vurdert. Salg av hovedaktiviteten mislykket i 2013.

Siem Offshore: markedet 20 prosent bedre i 2013, samme bedring i 2014.

Nettoverdier på 16 NOK aksjen. Triggere for omprising. Strukturendring i bransjen, utbyttepolitikk.

Blir i porteføljen i 2014.

Frontline: Svære reserver i produkt og tørrlastkontraheringer. Sannsynligvis strukturendringer i 2014. Vi har blitt belønnet med kursdobling og Avance Gas-aksjer.

REC Silicon: Fin utvikling. Vil gevinsten gå til paneler eller polysilicon? Strukturert riktig, aktive eiere.

REC Solar

Offshore+ 45

NORGES MEST LESTE OLJEMAGASIN

OFFSHORE+ FRA OFFSHORE.NO NR. 1/2014

+

=

+

NOK

=

% ?

+

NOK

RIGGSUBSEAVERFTVEDLIKEHOLDSEISMIKKLOGISTIKK

Ingen tjener mer enn han!

OFFSHORE+ kan n책 lastes ned fra App Store.

%

Kompliserte utbygginger på bunn | subsea er for dyrt

Mads Andersen, Cameron.

- Vi koster altfor mye, men tjener for lite Nå håper subsea-toppen å selge mer hyllevare.

Tekst John Økland Foto Sjur Vågen

A

ktiveten på norsk sokkel er verdensledende når det kommer til ny teknologi. Det samme er prisnivået. Men hvor blir pengene av?

Koster å utvikle Økte priser viser nødvendigvis ikke igjen i bunnlinjen til leverandørene.

- Vi koster altfor mye, men tjener for lite.

Slik konkluderte Camerons sjef i Norge, Mads Andersen under NPFs feltutviklingskonferanse i Bergen.

virksomhet i en årrekke, leder han nå Cameron i Norge. De eier 60 prosent i Onesubsea, Schlumberger resten. Andersen har dermed godt innsyn i teknologiutviklingen og utfordringene i subseamarkedet.

spesielt ansvar for å tenke litt lenger fremover enn en liten operatør som kanskje bare har en liten «pytt» de skal tømme. Statoil er lett å kritisere, men de tar veldig godt ansvar for å tenke langsiktig.

- Det er ikke noe i vår industri eller våre prosesser som er blitt veldig mye dårligere eller dyrere. Det er noe underliggende som driver kostnadene og det en voldsom økning i kompleksitet og løsninger er blitt mye mer avanserte. Det vi har i dag likner ikke på det vi hadde for 20 år siden.

Med det tenker han på at oljegiganten ofte må ta høyde for at det for eksempel skal være mulig å koble på nye funn som enda ikke er gjort i sine subsea-utbygginger.

- Prisen på subseabrønner har gått opp, samtidig er fortjenesten moderat for de selskapene som leverer. Det er dette motsetningsforholdet jeg ønsker å påpeke, sier han.

Skal flytte grenser I Norge er naturlig nok vesentlig deler av et subsea-selskapets omsetning drevet av omsetningen til Statoil. De har riktig nok jobbet hardt for standardisering blant annet rundt sine fast track-prosjekter. Men ofte er utfordringen fra Statoil til leverandørene å utvikle ny teknologi som skyver grensene for olje- og gassproduksjon på norsk sokkel.

- Mye mer avansert Etter å vært sjef for Aker Solutions sin subsea-

Andersen mener dette bør de fortsette med.

- Ja og av veldig gode grunner! Statoil har et

Andersen utdyper sitt sitat overfor Offshore+ med å si at det skjer stadig mer avanserte operasjoner skjer subsea, men at dette koster å utvikle.

Hyllevare er mye billigere På den andre siden skulle han gjerne sett at det var mulig å selge mer hyllevarer av subseautstyr.

Det vil innebære at subsea-selskapene kan standardisere sine produkter i lang større grad og unngå dyre skreddersømmer på absolutt alle leveranser.

- Hvis oljeselskapene kan bruke en leverandørs hyllevare er det helt klart mye, mye billigere. Du finner ikke ett oljeselskap som nøyer seg bare med det. Men der de kan anvende det er det veldig mye rimeligere.

Offshore+ 47

Utbyggingene som forsvant To av tre tilknytninger er ute. Den siste står i fare.

Tekst Glenn Stangeland illustrasjon statoil

D

a Statoil for et år siden leverte utbyggingsplan for Aasta Hansteen-feltet og Polarled var flere utbyggingsprosjekter tegnet inn langs den 480 kilometer lange rørledningen til Nyhamna.

•

• •

Zidane skulle knyttes til Heidrun og eksportere gassen gjennom det nye røret Linnorm skulle gjøre det samme via Draugen Et eget rør mellom Polarled og Kristinplattformen skulle knytte ny infrastruktur opp mot eksisterende infrastruktur på Haltenbanken, Åsgard Transport

Ett år senere er Linnorm og Kristin gasseksport skrinlagt, mens Zidane fortsatt er i det blå. Nye skatteregler og usikkerhet i gassmarkedet får skylden.

Marginalt prosjekt Polarled er avhengig av at Aasta Hansteen realiseres, og motsatt. De to prosjektene er i stor grad skilt økonomisk, men ifølge utbyggingsplanen er tariffen i Polarledanleggene, som skal dekke investeringene, tatt med i økonomiberegningene for gass-utbyggingen.

Ifølge Statoil skal volumgrunn-laget for endelig fastsettelse av tariff i Polarled besluttes av myndighetene i løpet av 2016.

Gigantutbyggingen i Norskehavet er allerede definert som et marginalt prosjekt, men ifølge

48 Offshore+

Oljedirektoratet kan Polarled fortsatt forsvares fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

- Beregninger viser at Polarled er lønnsom gitt at det påvises gass i forventede mengder i enkelte av prospektene i området rundt Aasta Hansteen, sier Oljedirektoratets direktør for nordområdene, Ingrid Sølvberg, til Offshore+.

Ifølge utbyggingsplanen har man identifisert flere prospekter i lisens 218. Snefrid Nord skal være det mest lovende. Asterix-funnet, 80 kilometer fra Aasta Hansteen, vurderes av operatøren som aktuell for tilknytning til innretningen. Hvitveis-funnet er også en mulig fremtidig kandidat for innfasing.

OD forventer Zidane-plan i 2014 I tillegg venter OD at RWE Dea vil levere utbyggingsplan for Zidane i løpet av 2013.

Prosjektet ble hardt rammet av de økte skattesatsene som ble innført i fjor, men Olje-og energidepartementet ønsker å gi gassfeltet dispensasjon fra regelverket.

På nyåret ble det også klart at Statoil, Petoro og GDF Suez vraker Kristin gasseksportprosjekt på grunn av høye investeringskostnader og volumrisiko.

- Investeringer i grenrøret fra Kristin-feltet utgjør en liten andel av de totale investeringene i Polarled. OD vil bemerke at det fortsatt vil bli lagt

til rette for framtidig tilknytting av grenrøret fra Kristin-feltet og at det kan tas opp igjen senere dersom det er ressursmessig grunnlag for det, sier Sølvberg.

Ifølge PUD er nåverdien av Aasta Hansteen beregnet til 11,1 milliarder kroner. Det inkluderer funnene Luva, Haklang og Snefrid Sør. Utbyggingen har en balansepris på 164 øre per standard kubikkmeter gass, ifølge operatørens økonomiske analyse. Totale investeringer for Aasta Hansteen er estimert til 30,8 milliarder kroner, mens for Polarled er tallet 24,7 milliarder.

- Påvirkes ikke - Når det gjelder KGEP-prosjektet (Kristin Gas Export Pipeline) som ble avsluttet, representerte dette mindre enn fem prosent av volumbasisen for Polarled. Lønnsomheten i Polarled påvirkes ikke av at vi avsluttet dette tilknytningsprosjektet. Økonomien i KGEP-prosjektet isolert sett var derimot ikke lengre var god nok, og det var grunnen til at vi avsluttet nå. Dette for å unngå ytterlige kostnader siden de store komponentene til infrastruktur nå skulle produseres, sier informasjonssjef Morten Eek i Statoil.

Han opplyser videre at Statoil skal bore to letebrønner for å kunne påvise tilleggsressurser for Aasta Hansteen-plattformen og Polarledrørledningen i 2015.

Usikkert gassmarked skaper problemer | Skattesmell for nye felt

Prosjekt

50 Offshore+

Valemon

Sprekker med 2,6 milliarder | 300 mann til korea

Korea består første Statoil-test Valemon sprekker, men Statoil fritar Samsung for skyld.

Tekst Glenn Stangeland Foto Eva Sleire / statoil

S

tatoil nærmer seg innspurten av Valemonprosjektet. For første gang bygger selskapet et plattformdekk i Sør-Korea. Og erfaringen så langt er god.

- Vi er rimelig godt fornøyd med framdriften.

Vi har ligget noe etter skjema på deler av prosjekteringen, der Technip og Agility Group bistår Samsung, og på noen av underleveransene.

Men vi har tatt grep for å ta igjen det tapte og er fortsatt i rute til å klare vår overordnede målsetting om produksjon innen utgangen av 2014, sier Trond Bokn, Statoils prosjektdirektør for Valemon anleggsutbygging.

annet av krav som er spesifikke for Statoil. Vi må huske på at Valemon bare står for 2 prosent av totalomsetningen til verftet, og da er det viktig for oss å være til stede og sikre de detaljene som vi vet er spesielle for vårt prosjekt.

Valemon er også første gang Statoil har tildelt en EPC-kontrakt (prosjektering, innkjøp og bygging) for et plattformdekk til et koreansk verft.

- Vi gjør oss mange erfaringer som vi tar med oss tilbake for å forbedre våre kommende prosjekt.

Dette går blant annet på hvordan vi følger opp og hvordan vi samhandler best med vår leverandør.

2,6 milliarder kroner over Tidsplanen ser altså ut til å holde, men samtidig har prislappen steget fra 19,4 til 22 milliarder kroner. Prosjektdirektøren fritar likevel Samsung og Korea for skyld i den sammenhengen.

Dersom byggingen av Valemon-dekket går bra, vil det bli et foreløpig bevis på at Statoil tok et greit valg da også kontraktene for Aasta Hansteen, Mariner og Gina Krog ble sendt til Korea.

- På rørledning og anlegg er det bare små variasjoner fra anslagene i utbyggingsplanen. Økningen skyldes hovedsakelig modifikasjoner på Heimdal-plattformen, kompensasjon til Huldra-lisensen for å få tatt over Huldrapipe, merarbeid på riggen West Elara samt en ekstra injeksjonsbrønn på grunn av nye retningslinjer, sier han.

I motsatt fall, står kritikerne klare.

- Har manglende kjennskap til Norsok vært et problem for byggingen av Valemon-topsiden?

- Samsung har bygget både Skarv og skrogene til Gjøa og Kristin, så det har ikke vært noe problem i selve byggingen av dekket. I prosjekteringen har det vært behov for mer oppfølging, blant

Enorm aktivitet i Korea I årene framover skal selskapet nemlig bygge mer i Asia.

Mye mer: •

Lagerskip til Mariner og Heidrun hos Samsung.

•

To kategori J-rigger hos Samsung.

•

Dekket til Mariner og Gina Krog hos DSME.

•

Plattformdekk og skrog til Aasta Hansteen hos Hyundai.

•

Hos DSME bygges også fire kategori D-rigger for Songa Offshore. Disse er designet av og skal jobbe for Statoil, men eies av Songa.

•

SMOE skal levere dekket til Ivar Aasen, der Det Norske er operatør og Statoil er partner.

•

Samsung skal bygge Martin Linge-dekket, der Total er operatør og Statoil partner.

•

I tillegg jobber Hyundai fortsatt med Goliat FPSO, der Eni er operatør og Statoil partner.

- Det er stor interesse for Valemon-prosjektet, spesielt fordi Statoil etterhvert har en svært stor eksponering mot Korea. Faktisk kommer Korea til å bli blant våre 3-4 største utenlandskontorer i perioder de neste årene, sier Bokn.

- Hvor mange ansatte må dere ha i Korea for å følge opp alle disse prosjektene?

- Vi vil flytte rundt 300 medarbeidere til Korea for å følge opp alle prosjektene våre, i tillegg til lokalt innleide. For eksempel bruker vi rundt 20 lokalt innleide på administrasjon, dokumentasjon og inspeksjon på Valemon, og noen av disse vil vi nok ta med videre til de neste prosjektene.

Planen er at topsiden skal fraktes fra Korea på forsommeren. Etter om lag halvannen måned vil den være på plass på feltet i Nordsjøen, og tungløftfartøyet Saipem 7000 vil da heise dekket opp på understellet i ett løft.

Offshore+ 51

Prosjekt

52 Offshore+

GOLIAT

- Blir ikke klar som planlagt | Allerede 7,6 milliarder dyrere

Slakter Goliat Industrikilder melder om kaotiske tilstander og spår nye utsettelser og overskridelser.

Tekst Glenn Stangeland Foto ENI NORGE

U

tbyggingen av Barentshavets første oljefelt, Goliat, nærmer seg innspurten, men prosjektet går ikke på skinner.

«Limited capacity, competence, experience and general knowledge on Norwegian regulations/ NORSOK with our FPSO EPC contractor.»

Offshore+ har vært i kontakt med flere uavhengige industrikilder som mener byggingen av flyteren ved Hyundai-verftet i Korea er ute av kontroll.

– Vi har en god dialog med Hyundai-verftet, og Eni Norge har etablert et sterkt site team på verftet for å sikre etterlevelse av relevante krav, svarer Wulff.

- Det er kaos. Eni fjerner nå systematisk personell med Norsok-kompetanse og erstatter dem med folk uten denne kompetansen, hovedsakelig italienere. Det har blitt sagt i møter her nede at de må bruke sunn fornuft fremfor Norsok.

Dokumentasjonsproblemer Manglende kjennskap til Norsok, fører også til at dokumentasjon er en av hovedutfordringene i innspurten av prosjektet. Petroleumstilsynet har registrert “mangelfull samhandling og koordinering i faseovergangene mellom design, bygging, ferdigstilling og uttesting”.

Det sier en industrikilde til Offshore+.

Men påstanden avvises av kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.

- Goliat FPSO skal leveres i henhold til alle relevante standarder og norsk regelverk. Vi har dyktige medarbeidere på plass som bidrar til dette, sier han.

Har sprukket med 7,6 mrd.

Goliat har allerede sprukket med 7,6 milliarder kroner, og hadde ved siste oppdatering en totalkostnad på 38,5 milliarder kroner. Ifølge Eni Norge er kostnadsøkningen i hovedsak knyttet til en økning i markedspriser, lengre leveringstid for utstyrspakker og høyere råvarekostnader grunnet sterkt press i leverandørmarkedet.

Men flere kilder vi har snakket med og som har tett kjennskap til prosjektet, mener manglende kunnskaper og erfaring med Norsok er det aller største problemet.

- Det virker rett og slett som om Hyundai ikke tar innover seg viktigheten av å følge norske krav, sier en kilde.

I en presentasjon som Eni har holdt for Petroleumstilsynet, bekrefter selskapet utfordringen;

- Ptil har også i tidligere tilsyn med Goliatprosjektet identifisert utfordringer med at underleverandører ikke har hatt god nok kjennskap til norsk regelverk og de kravene som stilles for utbygging og drift på norsk sokkel. Dette setter da ekstra krav til operatørs styring av prosjektet og oppfølging av under-leverandører, sier pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet til Offshore+.

- Vi opplever at Eni tar snarveier for å bli ferdig.

Nå tilpasses dokumentasjonen til norske krav, men ikke det ferdige produktet. Det er galskap, sier én av kildene Offshore+ har vært i kontakt med.

- Engineeringen var såvidt påbegynt ved byggestart. Det har prosjektet slitt med hele veien.

Kontraktsstrategien har gitt for mye makt til Hyundai og fungerer derfor dårlig. Når deg gjelder prosjektoppfølging og forståelse for Norsok, er svikten betydelig, sier én.

- Da prosjektet fremdeles er under utbygging, er det for tidlig å trekke konklusjoner på dette området, svarer Wulff på disse påstandene.

Spår nye utsettelser Samtlige av industrikildene vi har vært i kontakt med i arbeidet med denne artikkelen mener det er umulig for Eni å få Goliat i produksjon i løpet av 2014 som planlagt.

- Det er mulig Goliat seiler fra Korea i mai, men da er den ikke klar for norsk sokkel, sier én kilde.

- Det gjenstår minst ett års arbeid, sier en annen.

Eni Norge kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen.

- Ambisjonen er fremdeles at Goliat skal starte produksjonen mot slutten av 2014. Det er satt inn økt bemanning og innført nattskift for å sikre fremdrift, sier Wulff.

- Våre kilder hevder at Goliat umulig kan bli levert på tid og samtidig etterkomme norske krav.

Kommentar?

- Teorien stemmer ikke med praksis, sier en annen.

- Vi går ikke på akkord med regelverket. Goliat FPSO skal leveres i henhold til norske krav.

- For mye makt til Hyundai Flere av kildene vi har snakket med mener at Goliat-utbyggingen har bommet på flere av de kritiske faktorene som Oljedirektoratet identifiserte som årsaker til de store sprekkene i sin “Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel”; tidligfasearbeid, prekvalifisering av kontraktører, kontraktsstrategi og prosjektoppfølging.

- Er det blitt vurdert å fullføre prosjektet ved et verft i Europa på veien fra Korea til Norge?

- Vår ambisjon er at Goliat skal ferdigstilles ved verftet i Sør-Korea.

Ingen av industrikildene som Offshore+ har snakket med ønsker å stå fram med navn, og alle uttalelser er gitt med forbehold om anonymitet.

Offshore+ 53

NÅ KAN ALLE VÆRE OLJEEKSPERTER Detaljert oversikt over alle rigger, felt og prosjekter koblet opp mot leverandører og nyheter fra norsk sokkel.

Nye tjenester: Regn om alle relevante enheter med Offshore.no sin nye Unit Converter. Flere tjenester lanseres i september.

Se flere hundre SPENNENDE jobber innen olje- og gass på Offshore.no/jobb

Vi hjelper deg å finne de beste hodene: Henrik Svanæs, SERMEDIA, Oslo, Telefon: +47 48 29 83 67 E-post: henrik@sermedia.no

SERMEDIA

NORGES MEST LESTE OLJEMAGASIN

OFFSHORE+ FRA OFFSHORE.NO NR. 1/2014

+

=

+

NOK

=

% ?

RIGGSUBSEAVERFTVEDLIKEHOLDSEISMIKKLOGISTIKK

Ingen tjener mer enn han!

Norges mest leste oljemagasin.

Offshore+ kan ogs책 leses med egen app i App Store og i nettleser.

offshorepluss.no

+

NOK

%