Offshorepluss OTD 2015

KRAFLA

MARIA

SNORRE 2040

MIKKEL SØR

ROBINSON

PIL & BUE SKARFJELL

WRIGHT

JOHAN SVERDRUP

ZIDANE GARANTIANA KING LEAR

SNILEHORN

BUTCH HALL

WHITE

LUNO 2 ALFA SENTRAL

ROBERTS

JOHAN CASTBERG

CLARKE

HOD

WALKER

TRESTAKK

kan få fart på industrien igjen EVANS GREEN

milliardprosjekter ASTERIX

VETTE

WOOD

NORGES MEST LESTE OLJEMAGASIN

Offshore+ fra Offshore.no nr. 2/2015

Noe å tenke på for deg som har mye å tenke på.

Eurocard er mer enn et globalt betalingsmiddel.

Vi forenkler også bedriftens betalingsløsninger for at du skal spare tid og penger. Tiden du får til overs kan du bruke til viktige ting, som å tenke ut planer for fremtiden.

Les mer om hvordan vi kan hjelpe deg på eurocard.no

La verden forandres.

Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 fra 22,96 % til 33,87 % (33,87 % hvis årsavgift kr 645). Kredittkostnad kr 1.441–2.086.

Passion is everything

Inspecta er en ledende internasjonal leverandør av inspeksjonstjenester, testing, teknisk rådgivning, labtjenester og sertifisering. Vi leverer sikkerhet, tillit og bærekraftig miljø.

Inspecta er et selskap i vekst og vi fortsetter å styrke våre avdelinger. Vi er på jakt etter kompetente medarbeidere som vil være med og jobbe for et tryggere og sikrere samfunn.

WHAT YOU NEED WHERE YOU NEED IT WHEN YOU NEED IT

YOUR PARTNER IN TUBING AND CASING +47 51 69 58 00 post@petcontubulars.com www.petcontubulars.com

Hytorc Norge AS

THE FUTURE IS NOW:

NO REACTION ARM Hytorc – inventor of Hydraulic Torque Tools. No1 since 1968.

THE FUTURE IS HERE: Bolting without reaction arms is the future – and it’s here. The danger of pinching points is eliminated.

Welcome to our stand B-2304.

The brand new J-Gun 2.0.

Utgiver Offshore.no Betavest AS Hovedkontor Krinkelkroken 1, Postboks 7240, 5020 Bergen redaksjonen@offshore.no Ansvarlig redaktør Erlend Keilen ek@offshore.no RedakTØR John Økland jo@offshore.no

INNHOLD 12

64

22

68

Rekordmange rigger til kai

Kø av rigger som kjemper om kontraktene

26

- Må bli lettere å flytte rigger

30

Disse 21 feltene kan være redningen

De ansetter når andre sparker

Nervøse V&M-selskaper skjelver

78

Selskapene som tjener minst må kutte igjen

82

Stinn brakke på OTD2015

38

84

56

88

10 pengemaskiner - 10 tapssluk på norsk sokkel

Nå må du tenke nytt når du søker jobb

6 | Offshore+

Hvordan ser OTD-utstillerene på fremtiden?

Tid for ny teknologi

Redaksjon Glenn Stangeland gs@offshore.no Ane Madsen am@offshore.no Susanne Rislå Andersen sra@maritime.no Gerhard Flaaten gf@maritime.no Layout og design Krisedesign www.krisedesign.no Annonser salg@offshore.no foto forside Marit Hommedal - Statoil Trykkeri Merkur-Trykk AS www.merkurtrykk.no

LEDER John Økland redaktør John

Økland

Den opplagte og unødvendige aksjesaken

N

år man skal være et uavhengig kontrollorgan er det én ting som teller; tillit. Partene som blir vurdert må ikke kunne reise spørsmål om koblinger, motiver eller personlig gevinst hos motparten.

I vår avslørte likevel Offshore.no og Sysla at minst 26 ansatte i Oljedirektoratet (OD) og Petroleumstilsynet (Ptil) eide Statoil-aksjer for flere millioner kroner.

Det ble tidlig klart at det er i strid med instruksen fra Arbeids- og sosialdepartementet at Ptil-ansatte eier oljeaksjer. Instruksen sier at de ansatte ikke kan ha økonomiske interesser i selskaper tilsynet har kontrollmyndighet over.

I mai ble det kjent at Ptil endrer praksisen for ansatte med slike aksjer. Samtidig søkte tilsynet unntak fra instruksen for åtte ansatte med aksjer.

Heldigvis er tilbakemeldingen fra departementet krystallklar: Ansatte som har tilsynsansvar og

kontakt med selskapene, skal ikke eie aksjer.

Søknaden avslås derfor for seks medarbeidere med slikt ansvar. To ansatte med utelukkende administrative oppgaver får beholde aksjene.

På den ene siden er det bra å få et så klart svar på dette spørsmålet.

På den andre siden er det nesten utrolig at det i det hele tatt skulle være nødvendig å stille.

Ingen har sagt at noen av disse aksjeeierne har gitt fordeler til selskaper de har aksjer i. Men det er ikke det dette handler om.

Det handler om at ingen skal kunne stille spørsmål ved uavhengigheten mellom kontrollorganet og selskapene de skal kontrollere.

Vi mener det derfor at det burde vært åpenbart at oljeaksjer kan eies av mange, men ikke av ansatte i Ptil og OD. Derfor var funnene i undersøkelsene vi gjorde både overraskende, skuffende og viktige.

Offshore+

|7

For a demonstration, call

+47 992 88 423

Imenco is an EPC contractor to the maritime sector providing mechanical and electronic equipment along with bespoke engineering solutions to major oil, subsea and drilling companies worldwide.

imenco.com

IMENCO GUIDEWIRE WINCH SYSTEM

Sheave Cassette 6

 5



4

Anchor

3

Guidepost Extension

2

Guidepost

1

Receptacle

Our winches, sheaves, cassettes, anchors, guideposts, guidepost extensions and receptacles are used in the oil and gas industry worldwide. The Imenco guiding systems are reliable, easy to use and can be modified to suit costumer needs.

commercial@imenco.com

AV I ATION | DI V ING | ENGINEERING & DE V ELOPMENT | LIF TING & H A NDLING | SUBSE A | WORK SHOP

Sheave

8

Winch

Guide Frame

Imenco supply complete subsea guiding systems

For further information call us on +47 992 88 423, or email

7

I V ER SENSKOGEN.NO

For a demonstration, call

+47 977 33 784

Imenco is an EPC contractor to the maritime sector providing mechanical and electronic equipment along with bespoke engineering solutions to major oil, subsea and drilling companies worldwide.

imenco.com

RETROFIT ANODE SYSTEMS The Piranha™ range is intended for plate mounting use. Available in two standard ranges, 10-35mm and 35-54mm.

The Humboldt™ range is made for easy installation onto bolts or rods as a radial mount. The design is based on the principle of torquing the clamp to adequate tension.

IMENCO CAN EASILY MAKE CUSTOM BUILT SOLUTIONS. The main advantages offered by both the Piranha™ and Humboldt™ anode clamps are ease of operation and reduced vessel time during installation.

For further information call us on +47 977 33 784, or email commercial@imenco.com AV I ATION | DI V ING | ENGINEERING & DE V ELOPMENT | LIF TING & ENGINEERING | SUBSE A | WORK SHOP

NOW IN EX-APPROVED VERSIONS!

EL

EC

TR

OL YZ

ER

TY

PIC

AL

AR

RA

NG

EM

EN

DE LG LETE ?

T 690

?

T/R -1

220

?

SC

P-1

Ty

pic

ally

4M

od

ule

sx

18

Ce

lls

NSE Gruppen tilbyr følgende i sitt tjenestespekter Enterpriser på stillas- og overflatetjenester Hovedsakelig på rigger, samt bygg og anlegg.

Bemanning og utleie av personell Rensing og modifikasjon av ventilasjonsanlegg både onshore og offshore.

Vi leverer multidisipline tjenester og produkter til bygg, anlegg, marine, og offshoreindustrien.

COMPLETION happens together Overflatebehandling Vi utfører overflatebehandling og rengjøringsoppdrag for tung-industri, skipsindustri og annen industri.

Alle typer oppdrag on- og offshore, samt bygg og anlegg.

Noen eksempler på hva vi kan tilby av overflatebehandling.

• • • • • • •

Alle typer av industribygg og verkstedhaller Alt innen maritim overflatebehandling Rigger Tankanlegg og bunkersstasjoner Vannkraft Fasadevask Fjerning av grafitti

Vi har investert i noe av det mest avanserte innen overflatebehandling med vann. Crawler er en mekanisk robot som er drevet med luft, magneter og vann. Den fjerner belegg med UHT opp til 2800 bar.

Ingen rengjøring er nødvendig etterpå, da overflaten er klar for videre behandling.

Ingen utslipp av støv eller vann, da dette samles opp og filtreres.

Vi har løsninger for både stål og aluminium.

www.nsegruppen.no

20 책r siden

s책 mange rigger var uten jobb Rigganalytiker i Clarksons Platou Securities, Anders Bergland.

12 | Offshore+

I løpet av denne høsten vil rekordmange rigger ligge ledige på norsk sokkel. Vi må tilbake til 1995 for å finne en liknende riggkrise.

Tekst John

Økland Foto Npf

U

tnyttelsesgraden av riggene på norsk sokkel viser med klare tall hva riggbransjen kjemper med nå.

Ingen nye kontrakter deles ut og riggene ruller av kontrakt en etter en.

Rammer oljeselskapene De siste årene, og i gode tider, har riggutnyttelsen lagt på 100 prosent.

Nå nærmer vi oss 80 prosent.

– Det er selvfølgelig dramatisk at flåteutnyttelsen er på vei mot 1995-nivå, men konsekvensene kan på sikt bli mest dramatisk for oljeselskapene.

– Med et vedvarende svakt riggmarked vil de dårligste riggene antagelig bli cold stacked eller skrapet, mens de beste og mest moderne riggene vil forlate norsk sokkel hvis de får mulighet. På generelt grunnlag er NCS-rigger høyere spekket enn andre og burde ha en fordel vis a vis disse når de konkurrerer om kontrakter. Hvis dette skulle materialisere seg vil det fort kunne oppstå en situasjon hvor det blir mangel på rigger og vi går fra et overskudds-scenario til underskudd med en kraftig økning i ratene som en følgeeffekt, utdyper han.

Kø av rigger til kai Akkurat nå er situasjonen på norsk sokkel slik:

Det sier Anders Bergland, rigganalytiker i Clarksons Platou Securities.

Ni rigger ligger til kai uten inntekt – ytterligere tre er på vei til kai i løpet av høsten. I tillegg vil syv rigger gå av kontrakt neste år.

Han mener trenden vi ser nå vil slå tilbake på dem som vil ha rigg om noen år.

Løsningen blir at riggene ligger til kai, med ulik status. »

Offshore+

| 13

»

De riggene som er mest sannsynlige til å få nytt arbeid kjapt, holder høy bemanning som er klar til rask oppstart – såkalt warm stacking.

Tror man det vil ta noe lenger tid å få riggen på rate igjen blir riggen cold stacked. Da er det minimumsbemanning som gjelder, for å spare penger.

Hvis riggen er gammel og usannsynlig til å få kontrakt på kan den bli skrapet, eller solgt.

– Da vi ikke ser den store endringen i etterspørselen de neste 6-12 månedene er det mest opplagte scenario at vi vil få en økning i skraping eller cold stacking. Vi tror ikke enheter som er cold stacked vil bli reaktivert med de reaktiveringsprisene vi har sett historisk, sier Bergland.

Flest flytere som sliter Det er flyte-riggene som trekker ned utnyttelsesgraden, i kraft av de syv riggene som ligger til kai og to som går av kontrakt i høst. Men nå starter problemene for de oppjekkebare også.

Maersk Guardian har nemlig gått fra boring av en letebrønn for Premier Oil til Fredrikshavn og opplag.

De eldste overlever neppe Hele riggbransjen står nå overfor store utfordringer knyttet til hva de skal gjøre med riggene som går av kontrakt.

Spesielt vanskelig er det å bestemme seg for hva man skal gjøre med rigger som må inn til omfattende klassinger. Å bruke 100 millioner dollar for å holde riggen i godkjent stand for norsk sokkel – uten kontrakt for videre arbeid – er gambling.

– Det er vanskelig å si hvem som må skrape først, men hvis man ser på listen over rigger som kan bli ledige i nærmeste fremtid så er de fleste selskapene eksponert med gamle rigger. Hvis disse riggene på toppen av det hele skal inn til SPS uten å ha ny kontrakt så tror vi ikke at riggene vil overleve en ny syklus.

En rekke riggselskaper ventes nå å bli tvunget til å ta viktige økonomiske grep for å overleve.

Alternativet er fusjoner og oppkjøp.

– Generelt tror vi at hele industrien kommer til å måtte gjøre noen grep som vil inkludere refinansiering og restrukturering av balansene før vi kommer til å se M&A-aktivitet.

I OPPLAG COSLPioneer – er uten kontrakt etter at Statoil sa opp avtalen i sommer Transocean Searcher – uten kontrakt ligger til kai ved CCB West Venture – uten kontrakt, ligger til kai ved CCB Deepsea Atlantic – ligger kai ved Hanøytangen etter å ha gått av kontrakt med Statoil. Skal bore Johan Sverdrup fra mars neste år West Navigator – ligger i opplag i Fensfjorden uten kontrakt Transocean Spitsbergen – ligger i opplag ved Kristiansund uten kontrakt

14 | Offshore+

NCS - Offshore Drilling Rigs Total Utilization (JU & Floaters) 120% 100% 80% 60% 40% 20%

sep 2006

sep 2009

sep 2012

sep 2006

sep 2009

sep 2012

sep 2015

sep 2003

sep 2003

sep 2000

sep 1997

sep 1994

sep 1991

sep 1988

sep 1985

0%

NCS - Offshore Drilling Rigs Total Utilization (Floaters) 120% 100% 80% 60% 40% 20%

sep 2015

sep 2000

sep 1997

sep 1994

sep 1991

sep 1988

sep 1985

0%

Offshore+

| 15

LEAVE YOUR HYDRAULIC CHALLENGES TO US 100 YEARS OF EXPERIENCE IN POWER AND MOTION CONTROL

SERVI LCM (Life Cycle Management), means less risk of technical problems and breakdowns, as well as lower costs for you as a customer. We take responsibility for the planning, development and maintenance of your hydraulic systems.

- Life Cycle Management agreements - Component service and testing - Repair and service of hydraulic cylinders and accumulators - Electrical engineering - Remote monitoring of hydraulic installations - Oil analysis and consulting - in our new laboratory - Cleaning / Flushing of your hydraulic system - Emergency service assignments - Project and maintenance management - Modification and installation

SERVI HYDRANOR post@servi.no T +47 64 97 97 97

24/7 SERVICE 64 97 97 00

www.servi.no

C O AS T CE N TE R BAS E AS

Meeting clients needs

Logistics and Harbour

Yard Services

Technical

Property

Coast Center Base AS • P.Box 55 • N-5347 Ågotnes • +47 56 32 30 00 • post@ccb.no • www.ccb.no

Må selv finne ut hvordan de vil ha betalt

Det norske ber riggselskapene være kreative når de byr på en ny borekontrakt i Alvheim-området.

Tekst OG FOTO John

18 | Offshore+

Økland

– Vi opplever at det er stor konkurranse om kontrakten og håper vi sammen med leverandørene kan få på plass gode løsninger som gir økt effektivitet og lavere kostnadsnivå, sier kommunikasjonsdirektør i Det norske, Rolf Jarle Brøske.

-V

i har bedt riggselskapene komme med tradisjonelle og alternative måter å bli kompensert på. På den måten skal vi finne den beste måten for oss å kontrahere en rigg på i dagens marked.

– Vi ønsker å sikre den beste løsning for partnerne i Alvheim-området og ser det er viktig at vi som oljeselskap og riggselskapene sammen finner modeller som øker effektiviteten og bidrar til å få ned kostnadene på norsk sokkel.

Det sier kommunikasjonsdirektør Rolf Jarle Brøske til Offshore+.

Selv om Brøske ikke vil kommentere mulige alternativer er det naturlig å se for seg avtaler der effektive operasjoner belønnes, mens det vil svi når man ikke leverer.

Skal tildele etterlengtet jobb Oljeselskapet er nå i markedet med en forespørsel på fire brønner i Alvheim-området. Estimert tidsforbruk er 250 dager. I tillegg ligger det inne opsjonsmuligheter i forespørselen.

Opprinnelig var det satt et vindu for oppstart fra 31. august 2016 – 31. desember 2016.

Nå er dette skjøvet frem i tid og snevret inn.

Nytt vindu er 1.desember 2016 til 31.mars 2017.

– Få ned kostnadene De tekniske kravene til riggen passer svært mange rigger på norsk sokkel og med mange enheter i ferd med å gå av kontrakt blir det svært stor konkurranse om jobben. Vinneren kan bli den som finner gode alternativer til tradisjonell betaling i dagrater.

På den måten kan riggselskapet få god lønn når de leverer og oljeselskapet få jobben gjort hurtig og godt.

– God konkurranse Dette er en utvikling av den anskaffelsesprosessen som Det norske startet i vår der oppstartsvinduet er utsatt og snevret inn til fire måneder. Derfor har de allerede fått et godt innblikk i interessen fra riggselskapene.

– Vi opplever at det er stor konkurranse om kontrakten og håper vi sammen med leverandørene kan få på plass gode løsninger som gir økt effektivitet og lavere kostnadsnivå.

Det er ikke avgjort når kontrakten blir tildelt.

Offshore+

| 19

22 | Offshore+

2,8 milliarder

som kan få riggene ut av parkering Etter fullstendig tørke i markedet for nye riggjobber, ser vi nå et lite oppsving.

Kontrakter for 2,8 milliarder kroner er på gang.

Tekst john

N

i rigger ligger nå til kai uten kontrakt og kjemper om to helt ok jobber. Det er også en del småjobber i horisonten på norsk sokkel.

Men dagratene kommer til å bli moderate.

Den største jobben som er i markedet nå er en kontrakt på cirka 470 dager på Vette. Her skal det bores seks brønner med planlagt oppstart mot slutten av 2017. Denne kontrakten vil ventelig være verdt 1,2 milliarder kroner, om man legger siste inngåtte kontrakters rate til grunn.

Videre finnes det en mulighet til å sikre seg fire brønner i Alvheim-området, en avtale på om trent 250 dager, pluss opsjoner. Vindu for oppstart er satt til 1. desember 2016 til 31.mars 2017.

Avtalen kan gi en omsetning på 620 millioner kroner.

Disse tallene er basert på dagrate på 300.000 dollar.

Forventer enda lavere rater Faroe Petroleum Norge har planer om å inngå en kontrakt for en letebrønn i neste år.

økland Foto Harald Pettersen/STATOIL

De har gode kort på hånden, med så mange ledige rigger.

- Vi er i markedet for å leie en semisub til boringen av Brasse-prospektet. Vi opplever at det er stor interesse i markedet, og dersom vi velger å gå videre med planene, vil vi slutte en rigg mot slutten av året, sier managing director Helge Hammer til Offshore+.

- De siste avtalene har ligget på en dagrate rundt 300.000. Er det her dere forventer å ende opp?

- Vi forventer en pris som er en god del lavere enn det.

Flere korte boreprogrammet i sikte I markedet finnes flere jobber, med ulik status.

Lundin skal også være i markedet for en semirigg i Barentshavet. Dette skal dreie seg om en kontrakt på en til tre brønner, pluss opsjoner.

Oppstart mot slutten av 2016. Verdien av den faste delen av kontrakten kan bli 450 millioner kroner.

Kilder i riggmarkedet opplyser videre at ENGIE leter etter en rigg til å bore en brønn i august neste år. Denne vil være verdt 150 millioner kroner.

Andre som snuser på rigg er trolig Total og Repsol.

Disse skal ha oppstart i henholdsvis første og tredje kvartal 2016.

Total-jobben handler om en brønn - verdianslag 150 millioner kroner.

Repsol sjekker muligheten for å bore to brønner, pluss en tredje i opsjon.

Denne kan være verdt 250 millioner kroner.

Dermed er det akkurat nå riggavtaler verdt 2,8 milliarder kroner i spill. Dette tallet kan fort bli mindre om oljeselskapene bruker markedsbalansen til sin fordel.

Parkerte rigger fyller kysten Akkurat nå ligger Transocean Spitsbergen, Transocean Searcher, Transocean Barents, West Navigator og COSLPioneer uten kontrakt. I tillegg er Songa Trym suspendert, Scarabeo 5 likeså.

Videre ligger Deepsea Atlantic på Hanøytangen i påvente av oppstart på Johan Sverdrup-kontrakten riggen vant tidligere i år.

Offshore+

| 23

Flere titalls rigger kjemper om milliardjobben

24 | Offshore+

endelig har rigg selskapene fått en kontrakt å by på. Men det blir enorm kamp om jobben.

Tekst John

E

Økland Foto Statoil

n riggavtale verdt omtrent 1,2 milliarder kroner i dagens marked skal være sendt ut til riggselskapene.

470 dager med boring Jobben det gjelder er på Vette-feltet (tidligere Bream) og forespørselen betyr at riggselskapene nå får muligheten til å sikre seg påfyll i ordrebøkene på norsk sokkel.

Det er sendt ut forespørsel om en rigg til boring av seks brønner på 65 dager hver og to lete/avgrensningsbrønner, som totalt blir en kontrakt på cirka 470 dager.

Gitt en dagrate på 300.000 vil dette gi en omsetning på 141 millioner dollar med dagens kurs.

Mange kan og vil Både semi- og jack up-rigger kan bys inn, da vanndybden på lokasjonen bare er 110 meter.

Etter det Offshore+ forstår ble budrunden lukket

28. august og oppstart er planlagt 4.kvartal 2017.

Ifølge Offshore.no rig data vil 28 rigger i dagens flåte være uten kontrakt 4.kvartal 2017 og dermed potensiell å bli budt inn.

Venter på PUD Tidligere i år ble det kjent at utbyggingsplanen for Vette blir utsatt og leveres innen utgangen av 2015. Den nye PUD-en vil omhandle både Vette, Mackerel og et prospekt kalt Herring.

Kostnadene ved en kombinert utbygging av Bream-området er tidligere beregnet til å bli omtrent 11 milliarder kroner. Dette beløpet er ikke medregnet den flytende produksjonsinnretningen, som er planlagt levert ved en leiekontrakt, ikke ulikt utbyggingsløsningen for Knarr-feltet.

Totale tekniske ressurser i Bream er estimert til 54 millioner fat oljeekvivalenter.

Offshore+

| 25

- Vi må viske ut forskjellene på rigger i Norge og UK Tidligere rigg-sjef mener det er for vanskelig å flytte rigger inn og ut av Norge.

Tekst JOHN

T

ØKLAND Foto Harald Pettersen/Statoil

or Øyvind Oftedal har jobbet i både riggog oljeselskaper i Norge og Aberdeen.

Gjennom lederjobber innen boring og produksjon fra 1983 og sist som direktør for Rowan Norge har han meget gode kunnskaper om forskjeller i regler og kultur på norsk og britisk sokkel.

– Har ikke brukt muligheten tidligere Han mener vi må bruke tidene vi opplever nå til å skape positive endringer i oljeindustrien og viske ut forskjellene mellom norsk og britisk side.

– Vi har gjennom tidene opplevd store svingninger i oljeprisen og det er ikke mer enn cirka 15 år siden den var under 10 dollar fatet, så det er viktig at vi ikke blir helt lammet nå som oljeprisen er ned mot 40 dollar fatet. Jeg føler at vi tidligere ikke har klart å benytte disse “lavaktivitetstidene” til å identifisere og sette i verk tiltak som kan redusere kostnadene betydelig, sier han til Offshore+.

Han er bekymret over kostnadsnivået som gjør at flere felter blir for marginale til at de blir bygget

26 | Offshore+

ut. Spesielt peker han på at borekostnadene, som nå utgjør mer enn 50 prosent av feltutbyggingen.

– Se mot UK Oftedal peker mot UK og mener de gjør flere ting der vi kanskje kan lære av i Norge.

– For mange oljeselskaper på norsk sokkel

vil det være veldig attraktivt å kunne flytte rigger mellom UK og Norge, da mange opererer på begge sider av grensen. Dette for å bedre riggutnyttelsen og oppnå bedre effektivitet og dermed få kostnadene ned. Grunnen til at dette ikke gjøres mer er at kostnadene for å oppnå SUT for en rigg med Safteycase er for store og kan ikke rettferdiggjøres. Erfaring viser

at kostnadene for å gjøre dette for en 10-12 år gammel rigg kommer fort over 100 millioner kroner og riggen må tas ut av operasjon i 3-4 måneder.

Han peker derfor på ett konkret tiltak som bransjen bør ta.

blir tid til å utføre selve jobben innenfor skiftet.

Ledere som burde være mer synlige ute på riggen blir bundet til PC-en for å rapportere og følge opp aksjoner som ofte er lite verdi- og HMSskapende. Her må det forenklinger til, samtidig som en bruker mer tid på holdningsskapende arbeid, sier Oftedal.

– Petroleumstilsynet, HSE (Health and Safety Exececutive), DECC (Department of Energy & Climate Change), operatørselskapene og riggeierne bør sette seg sammen for å se hva som kan endres i håndhevingen av regelverket i Norge for å få dette til.

Han lister opp flere punkter som han mener er spesielt kostnadsdrivende og som bør analyseres, for å se om de norske kravene kan forsvares.

Får ikke gjort jobben I Nordsjøen kan to rigger ligge bare et steinkast fra hverandre.

• • •

Det er like trygt å jobbe om bord på dem begge, men siden de ligger på hver sine side av grensen mellom Norge og UK kan hverdagen knyttet til daglig operasjon være helt ulik.

– Det er selvfølgelig essensielt å ha sikre og pålitelige livbåter uansett hvor riggene jobber, men det er åpenbare og forskjellige krav til disse om riggen jobber i UK eller i Norge, her burde myndighetene bli mer samkjørte.

– Når det gjelder dokumentasjon og papirarbeid knyttet til HMS bør dette også sees på. Jeg mener at byråkratiet knyttet til dette har blitt for stort og tar så mye tid ute på riggene at det ofte ikke

• •

Særnorske krav til livbåtene Særnorske krav til automatisering av boreoperasjonen Særnorske krav knyttet til arbeidsmiljøet Særnorske krav knyttet til kompetanse Særnorske krav knyttet til kraner

Riggflåten på britisk side er en god del eldre og har i mindre grad fått installert det aller nyeste av utstyr som finnes på markedet. Her har

leverandørene gjort en god salgsjobb, uten at det nødvendigvis gir ønsket effekt.

– Mye av utstyret som finnes på mange rigger på NCS er ikke med på å øke riggens effektivitet, men er ofte installert med begrunnelse i forbedret sikkerhet og arbeidsmiljøet samt å automatisere eller fjernstyre operasjonene.

Leverandørindustrien har vært flinke til å selge inn ny teknologi og en kan spørre seg hvorfor der er mer av denne type utstyr på norske rigger sammenlignet med UK. Erfaringene viser at å ettermontere mye av dette utstyret på rigger som ikke i utgangspunktet var designet for dette ofte resulterer i en mindre effektiv rigg og at nedetiden øker.

Unntatt fra denne problemstillingen er rigger som skal jobbe i harde værområder som Barentshavet, hvor man må ha ekstrautstyr som ikke er nødvendig på grunt vann lenger sør.

Må enes om skiftordningene I tillegg til særnorske krav til petroleumsaktivitet trekker flere, blant annet Riggrapporten fra 2012, frem skiftordningene som en kostnadsdriver i Norge. »

Offshore+

| 27

»

Oftedal ivrer for å gjøre det lettere å flytte rigger på til og fra Norge, men ulike turnusregler kompliserer.

– For å muliggjøre at rigger kan flyttes fram og tilbake mellom UK og Norge kommer en ikke utenom å se på dette. Den nåværende ordningen er kanskje den største hindringen for å få dette til. Målet må være å komme fram til en felles ordning på begge sider. De involverte parter må sette seg sammen for å diskutere hvordan dette kan gjøres.

Bør lønnes etter oljeprisen Riggbransjen har hatt noen gode år med full utnyttelse av flåten og høye dagrater. Nå som foten er flyttet bort fra gasspedalen hos oljeselskapene har ratene falt fra 500.000 dollar til 300.000 dollar.

Slike svingninger bør unngås gjennom nye måter å lønne riggene på, mener han.

– Så lenge jeg har vært i bransjen har det vært en stor utfordring å få til en riggrate som ikke bare styres av tilbud og etterspørsel. Dette

28 | Offshore+

ender ofte opp i skyhøye riggrater når aktiviteten er på topp og veldig lave rater når etterspørselen er liten som den er nå. Operatørselskap og riggeiere bør sette seg sammen for å enes om mer langsiktige avtaler og at riggraten blir mer knyttet til oljeprisen i stedet for kun tilbud og etterspørsel. Jeg syns det blir helt feil at rigger som er 30-40 år gamle har de siste årene gått for over 500.000 dollar per dag. I denne sammenheng er langsiktighet og stabilitet nøkkelord.

Det ligger nå åtte rigger i opplag, som nylig var på kontrakt i Norge. Flere ruller snart inn og kontraktene er få.

Tiden nå bør brukes til å rigge seg for oppturen når den kommer.

– Da jeg har erfaring fra amerikanske, norske og engelsk selskaper kommer jeg med en del innspill som bør belyses for å forsøke å redusere borekostnadene i Norge for å holde flest mulig rigger i operasjon samt redusere kostnadene for framtidige boreaktiviteter. Dette for å holde aktivitetsnivået så høgt som mulig samt være forberedt når oljeprisen igjen stiger.

Tor Øyvind Oftedal (født 1955) • • •

•

Utdannet petroleumsingeniør fra UIS 1979 Jobberfaring Phillips, Saga, Norsk Hydro, ConocoPhillips, BG og Rowan Lederjobber innen boring og produksjon fra 1983, direktør for boring i CopNo og BG samt direktør for Rowan i Norge Har hovedsakelig jobbet i Norge, men har jobbet 2 år (2010 – 2012) i Aberdeen som direktør for boring i BG

Beste tradingplattform for andre år på rad Vi har tradingplattformen for å lykkes:

• • • • • •

Handle 8500 produkter verden over Kurtasje på aksjer fra kun 0,04 % Finn tradingmuligheter med teknisk analyse Like enkelt å gå long som short Handle enkelt på mobil og nettbrett Garanterte Stop Loss Ordrer

Prøv en demo på cmcmarkets.no

2014 WINNER

Best Online Trading Platform

CFDer på Aksjer | Indekser | Råvarer | Valuta

WINNER

Best Online Trading Platform

CFDer er marginprodukter som kan innebære en høy risiko for din kapital. Tap kan overstige innskudd.

Google Play er et varemerke av Google Inc..

App Store er et tjenestemerke av Apple Inc.

milliardprosjekter

som kan få fart på industrien igjen Offshore.no har laget denne oversikten over de olje- og gassfeltene som trolig blir bygget ut i løpet av de neste seks årene.

Tekst glenn

30 | Offshore+

stangeland Foto Statoil og bp

Alfa Sentral - Statoil

Garantiana - Total

Grensefunn som planlegges utbygd som en subseatilknytning og en 21 kilometer rørledning til Sleipner T-plattformen, med væskeeksport til Kårstø og gass til Gassled. Statoil har bygget ut Gudrun og vil bygge ut Gina Krog mot Sleipner, men det vil også være kapasitet til å ta imot Alfa Sentral. Feltet er anslått å inneholde rundt 2,25 milliarder kubikkmeter utvinnbar gass.

Anslått å inneholde mellom 35 og 90 millioner fat oljeekvivalenter.

Funnet er etter alt å dømme kommersielt, og da byr området på flere mulige utbyggingsløsninger, men den mest sannsynlige av disse er, etter det Offshore+ kjenner til, en tilknytning til det nybygde Knarr-skipet. Snorre kan være et annet alternativ som vert for en tilknytning.

Asterix - Statoil

Johan Castberg - Statoil

Gassfunn på 17,8 milliarder kubikkmeter i Vøring-bassenget i Norskehavet. Eneste sannsynlige utbyggingsløsning er som en subseatilknytning til infrastrukturen som Statoil bygger på Aasta Hansteen-feltet.

Statoils storfunn, som er anslått å inneholde rundt 500 millioner fat olje, ble i vinter utsatt med et snaut år. Da lisensen offentliggjorde sitt utredningsprogram i februar 2013, var intensjonen å bygge ut feltet med flyter, undervannsbrønner og rørledning til en landbasert oljeterminal. Den gang var investeringskostnadene beregnet til mellom 80 og 90 milliarder kroner.

Astero - StatoilT Flere konsepter er vurdert for funnet som inneholder 21,5 millioner fat olje, blant annet en subseatilknytning til Gjøa eller en løsning med egen flyter. Nå er det imidlertid klart at Statoil og partnerne vil bore én brønn fra eksisterende bunnramme på Fram H-Nord og knytte funnet til Fram og Troll C. Planen er å modne feltutviklingen videre mot en investeringsbeslutning 3. kvartal 2016.

Butch - Centrica Per i dag eksisterer det fire utbyggingsalternativer for Butch: • • • •

Installasjon av en havbunnsinnretning tilknyttet Ula som vertsplattform.

Installasjon av en havbunnsinnretning tilknyttet Gyda som vertsplattform.

Brønnhodeplattform tilknyttet enten Gyda eller Ula som vertsplattform.

Bruk av mobil boreenhet, (Mobile Offshore Drilling and Production Unit).

Funnet, som er anslått å inneholde 27–51 millioner fat oljeekvivalenter, er lokalisert i lisensene 405 og 405B sør i Nordsjøen, omkring 13 kilometer øst for Ula og 18 kilometer nord-øst for Gyda.

Centrica har foreløpig anslått investeringene til å bli på mellom 4 og 8 milliarder kroner.

Siden den gang har oljeprisen falt som en stein og investeringsanslagene steget godt over 100-milliardersmerket. Det betyr lavere inntekter og høyere utgifter. I tillegg ga fjorårets intensive letekampanje i nabolaget magre resultater.

Statoil signaliserte tidlig at løsningen med en landbasert oljeterminal ble for kostbar. På fjorårets kapitalmarkedsdag anslo selskapet mulige besparelser på opptil 2,4 milliarder kroner ved hjelp av standardisering og valg av enklere løsninger på Johan Sverdrup og Johan Castberg. Summen av disse budskapene, gjør det naturlig å anta at Statoil sikter seg inn mot å bygge ut feltet med en flytende produksjonsenhet, en “billigløsning” sammenliknet med den alternative landterminalen.

Og det finnes i all enkelhet bare to måter å styrke Johan Castbergprosjektet på; enten ved å øke inntektene eller ved å senke kostnadene.

Olje- og energiminister Tord Lien har også signalisert at regjeringen vil starte forhandlinger med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for å se på hvordan norske myndigheter kan støtte utbygging av ilandføringsledning og terminal på Veidnes i Nordkapp kommune.

Konseptvalgt ventes nå innen utgangen av 3. kvartal 2016. Forventet investeringsbeslutning skjer i 2017.

» Offshore+

| 31

King Lear - Statoil King Lear- og Julius-funnene, som totalt er anslått å inneholde mellom 84 og 276 millioner fat oljeekvivalenter, hovedsakelig gass, ligger i et av de mest modne områdene på norsk sokkel – bare 20 kilometer nord for Ekofisk. I nord er Gyda nærmeste innretning.

Rettighetshaverne vurderer funnene sammen med hensyn til en optimal utbygging. Både en subseatilknytning og en selvstendig utbygging skal være aktuelt.

Krafla Area - Statoil Fem nye funn kan være nøkkelen til å få bygget ut et gammelt fra 1986. Siden 2011 har Statoil gjort fem funn i Krafla-området i Nordsjøen. Nå vurderer Oljedirektoratet muligheten for en områdeutbygging der også Centricas Frigg Gamma Delta-funn fra 1986 blir med. Det viser dokumenter Offshore+ har fått tilgang til. Det er flere funn og prospekter i området som kan bygges ut, enten i sammenheng eller hver for seg. Rettighetshaverne har i flere år vurdert ulike utbyggingsløsninger for funnene uten at det har materialisert seg i konkrete utbyggingsplaner.

Luno 2 - Lundin Den mest sannsynlige utbyggingsløsningen er å kombinere Luno 2 og Luno 2 North i en subseatilknytning til Edvard Grieg-feltet, som Lundin nå bygger ut på Utsirahøyden i Nordsjøen. Totalt er de to funnene anslått å inneholde mellom 39 og 97 millioner fat oljeekvivalenter.

Maria - Wintershall Utbyggingsplan er levert innfor Maria-feltet i Norskehavet.

Feltet skal bygges ut med to havbunnsinnretninger knyttet til eksisterende infrastruktur på Haltenbanken. Utbyggingen innebærer investeringer på 15,3 milliarder kroner.

Planlagt produksjonsstart er fjerde kvartal 2018, og forventet produksjonsperiode er 23 år. De utvinnbare reservene er på 28,1 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, for det meste olje.

Maria-feltet skal bygges ut med et undervannsanlegg tilknyttet flere vertsplattformer. Utbyggingsløsningen innebærer at brønnstrømmen blir sendt til Kristin-plattformen for prosessering og at den stabiliserte oljen vil bli sendt fra Kristin til Åsgard-feltet for lagring og utskiping med skytteltankere. Gass til gassløft vil komme fra Åsgard B via eksisterende gassrør til Tyrihansfeltet, og vanninjeksjon vil komme fra Heidrun.

32 | Offshore+

Hod - BP BP og Hess må investere i både teknologi, boring og reutvikling av feltet for å få beholde Hod-lisensen i Nordsjøen. Årets lisensforlengelse forutsetter; ny seismikk, ny avgrensningsbrønn og beslutning om innsending av Plan for utbygging og drift (PUD).

Ytterligere lisensforlengelse etter 2021 vil bli besluttet i forbindelse med godkjenningen av PUD. Hod er per i dag en enkel, ubemannet brønnhodeplattform, som fjernstyres fra Valhall 13 kilometer unna. Men alle brønnene på plattformen er stengt i påvente av permanent plugging og fjering. Feltet produserer nå fra brønner boret fra Valhalls flanke sør-plattform. De to eierselskapene har tidligere vurdert å bygge en ny brønnhodeplattform for å sikre utvinning av ressursene i Hod-feltet, men disse planene ble lagt på is i 2013. De har også vurdert å reutvikle feltet ved å gjenbruke den gamle plattformen, men dette alternativet ble ikke funnet økonomisk forsvarlig.

»

Offshore+

| 33

Skarfjell - Wintershall Wintershall og partnerne i lisensen vraker planene om å bygge ut Skarfjell sammen med andre småfunn i området.

Partnerskapet vurderer nå to hovedalternativer for Skarfjell: •

Selvstendig utbygging med ny halvt nedsenkbar innretning for prosessering og eksport med tilhørende subsea­anlegg.

•

Tilknytning til Gjøa­-plattformen med tilhørende subsea­anlegg.

Anbefalt borekonsept er med en halvt nedsenkbar rigg. Basisalternativet innebærer boring av totalt syv brønner, fire olje­og tre vanninjeksjonsbrønner. Per i dag er funnet beregnet å inneholde mellom 100 og 140 millioner fat olje, men Wintershall borer nå Syrah­-brønnen og vil følge opp med Skarfjell Tail i midten av desember.

Resultater herfra vil kunne påvirke valget av utbyggingsløsning.

Wintershall planlegger å ha Skarfjell i produksjon i løpet av 2021 dersom man velger en tilknytning, ett år senere dersom det blir en selvstendig utbygging. Størrelsen på investeringene vil avhenge av hvilken løsning selskapet velger. En tilknytning til Gjøa blir åpenbart rimeligere enn alternativet, men begrenser også fremtidige muligheter for videreutvikling. Valget blir tatt i løpet av 1. kvartal 2016.

Snilehorn - STATOIL Statoil har signalisert at en utbygging mest sannsynlig vil skje via produksjonssystemet på Hyme til Njord, eller som en direkte tilknytning til Njord-plattformen. Draugen skal også bli vurdert som mulig vertsplattform. Funnet inneholder mellom 57 og 101 millioner fat olje og ligger 19 kilometer fra Njord.

Mikkel Sør - Statoil Mikkel Sør består av funnene Gamma og Harepus, fra henholdsvis 2008 og 2009. Den mest sannsynlige utviklingen er en subseatilknytning til infrastrukturen på Mikkel, med transport av brønnstrømmen til Åsgard B for eksport. Utbyggingsplan er ventet innlevert innen utgangen av 2016.

34 | Offshore+

Johan Sverdrup - Statoil Utbyggingsplan er levert for det største oljefunnet på norsk sokkel siden 1980-tallet. Investeringskostnadene for første fase er beregnet til 117 milliarder kroner, men ambisjonen er å utnytte et utfordrende leverandørmarked til å presse prisen under 100 milliarder kroner. Forventet utvinnbare ressurser er anslått til mellom 1,4 og 2,4 milliarder fat oljeekvivalenter.

Oljefeltet Johan Sverdrup er planlagt bygget ut i flere faser og første fase består av fire plattformer bundet sammen med gangbroer samt tre havbunnsbrønnrammer for vanninjeksjon. For full feltsutbygging, inkludert senere faser, er investeringskostnadene beregnet til i størrelsesorden 170-220 milliarder kroner med utvinnbare ressurser på mellom 1,7 og 3,0 milliarder fat oljeekvivalenter.

Ambisjonen er en utvinningsgrad på 70 prosent der det er tatt høyde for avansert teknologi for økt utvinning i fremtidige faser. Utbyggingen i første fase har produksjonskapasitet på i størrelsesorden 315.000 til 380.000 fat pr dag. Planlagt oppstart er sent 2019.

» Offshore+

| 35

Pil og Bue - VNG De to funnene i Norskehavet er anslått å inneholde mellom 80 og 200 millioner fat oljeekvivalenter. I tillegg kommer ressurser som påvises i den pågående borekampanjen, som startet med et mindre funn i Boomerang-prospektet. Totalt skal det bores seks letebrønner i et relativt lite område i løpet av ett års tid.

Per i dag eksisterer det tre mulige utbyggingsalternativer; tieback til Draugen, tie-back til Njord A og selvstendig utbygging.

Resultatene fra de nevnte brønnene vil langt på vei avgjøre hvilket man lander på.

Snorre 2040 - Statoil De to funnene i Norskehavet er anslått å inneholde mellom 80 og 200 millioner fat oljeekvivalenter. I tillegg kommer ressurser som påvises i den pågående borekampanjen, som startet med et mindre funn i Boomerang-prospektet. Totalt skal det bores seks letebrønner i et relativt lite område i løpet av ett års tid.

Per i dag eksisterer det tre mulige utbyggingsalternativer; tieback til Draugen, tie-back til Njord A og selvstendig utbygging.

Resultatene fra de nevnte brønnene vil langt på vei avgjøre hvilket man lander på.

Trestakk - Statoil Oljedirektoratet sendte i april et krasst brev til Statoil der direktoratet understreket at selskapets utsettelser av Trestakkutbyggingen tolkes som brudd på petroleumsloven. Men Statoil akter ikke å endre sine planer selv om disse kolliderer med ønsker og lovtolkninger fra myndighetene.

Stridens kjerne er levetiden til Åsgard A. Oljedirektoratet frykter at nedstenging av installasjonen i praksis vil bety at Trestakkressursene aldri blir utvunnet. Statoil mener at denne frykten langt på vei er ubegrunnet og at det også eksisterer alternativer for en senere utbygging av Trestakk. Ifølge dokumentet Offshore+ har fått tilgang til, mener Statoil at Trestakk kan knyttes til Kristinplattformen dersom levetiden på Åsgard A ikke blir forlenget.

Dette til tross for at Kristin-alternativet ble “screenet ut” i en tidligere fase av prosjektet.

36 | Offshore+

tommeliten Alpha - ConocoPhillips ConocoPhillips planla en eventuell investeringsbeslutning i første halvår av 2016. Men hele prosjektet er nå lagt på is. Det planlagte utbyggingskonseptet var gjenbruk av overbygningen på Huldra, plassert på et nybygd stålunderstell – med rørledning til Ekofisksenteret og eksisterende infrastruktur. Investeringsanslaget var på 17 milliarder kroner.

Vette - Premier Oil Planen var å levere utbygginsplan i løpet av januar 2015, men dette er utsatt med ett år. Her planlegges en undervannsutbygging med brønnene knyttet opp til en Sevan FPSO. Prosessert olje vil bli lagret i Bream FPSO før eksport via skytteltankere. Investeringene er foreløpig beregnet til 11 milliarder kroner, men da kommer leie av FPSO i tillegg. Back til Draugen, tie-back til Njord A og selvstendig utbygging. Resultatene fra de nevnte brønnene vil langt på vei avgjøre hvilket man lander på.

Zidane (Dea Norge) Utbyggingen av Zidane i Norskehavet er foreløpig utsatt. Planen var å bygge ut gassfeltet med en havbunnsramme med tilknytning til Heidrun-plattformen. Der skulle gassen bli prosessert og eksportert videre til markedet gjennom Polarled-rørledningen.

Zidane- og Heidrun-partnerne har vært i forhandlinger om prisen for å bruke den eksisterende infrastrukturen, men så langt ikke kommet frem til en avtale som er “akseptabel for alle parter”.

Investeringene er tidligere anslått å ligge på rundt 12 milliarder kroner.

Kilder: Oljedirektoratet, Offshore.no og selskapenes egne nettsider og presentasjoner.

Balansepris, norske utbyggninger 55,4

Alfa Sentral (2019) Asterix (2024)

64,36

Astero (2018)

27,22

Butch (2019)

55,81

Garantiana (2019)

43,65

Johan Castberg (2023)

58,5

Johan Sverdrup (2020)

39,18

King Lear (2022)

67,79

Krafla Area (2019)

38,14

Luno 2 (2021)

54,25

Maria (2018)

44,72

Mikkel Sør (2018)

50,48

Pil & Bue (2021)

35,04

Skarfjell (2021)

47,27

Snilehorn (2019)

33,61

Trestakk (2020)

54,99

Vette (2020)

62,70

Zidane (2021)

77,81 0

10

20

30

40

50

60

70

80

Offshore+

| 37

De ti største pengemaskinene Regnskapstallene for 2014 er, med få unntak, klare. Her er en oversikt over de ti norske oljeselskapene med best resultater.

Tekst GLENN

1. Statoil Petroleum

90,3 milliarder kroner i resultat før skatt Statoil er operatør for om lag 70 prosent av all oljeog gassproduksjon på norsk kontinentalsokkel.

Dermed er det rett og rimelig at selskapet troner øverst på resultattoppen. Med operatøransvar og store eierandeler i produserende felter som Snorre, Troll, Gullfaks, Oseberg, Åsgard etc. distanserer selskapet konkurrentene både når det kommer til inntekter og resultat. Selv om resultatet er svekket med 50 milliarder sammenliknet med 2013 og nær halvert siden toppåret 2011.

2. Total E&P

22 milliarder kroner i resultat før skatt Har fått mye oppmerksomhet på grunn av problemene på Martin Linge-utbyggingen, som er selskapets største operatørprosjekt siden Frigg.

Men inntektene fra Ekofisk, der Total eier 40 prosent, veier mer enn opp for kostnadene med Linge-utbyggingen. Er også medeier i felt som Snøhvit, Sleipner og Troll. Både omsetning og resultat svekket med rundt 10 milliarder kroner sammenliknet med 2011 og 2012. Likevel fortsatt svært bra resultat målt mot omsetning, 50 prosent.

3. ExxonMobil

13,5 milliarder kroner i resultat før skatt Den amerikanske giganten holder en relativt lav profil på norsk sokkel. Dette på grunn av få operatørskap på produserende felter. Unntakene er Balder, Jotun, Ringhorne og Sigyn. Samtidig

STANGELAND Foto Statoil

sørger Ormen Lange, Snorre og Statfjord for betydelige inntekter. Stabil omsetning siste tre år, men resultatet svekket med 10 milliarder kroner sammenliknet med toppårene 2011 og 2012.

4. AS Norske Shell

12,7 milliarder kroner i resultat før skatt Ormen Lange og Draugen er selskapets viktigste egenopererte eiendeler i Norge. Medeier i Gjøa og Troll med flere. Omsetningen er ned 18 milliarder kroner sammenliknet med 2013. Likevel er resultatet bare svekket med 3,7 milliarder.

5. ConocoPhillips Skandinavia

11,9 milliarder kroner i resultat før skatt Ekofisk er reutviklet og fortsetter å generere store inntekter. I tillegg er selskapet partner på Heidrun og har også mindre andeler i flere produserende felter. Omsetningen er svekket med rundt 7 milliarder kroner og resultatet halvert sammenliknet med toppårene 2011 og 2012.

6. Eni Norge

7,95 milliarder kroner i resultat før skatt Ja, gigantsprekken på Goliat preger regnskapet også i 2014. Men Eni er mer enn Goliat, og selskapet er fortsatt en pengemaskin på norsk sokkel. Primært skyldes dette eierandeler i Ekofisk/Eldfisk, Åsgard og Heidrun. Omsetningen er ned drøye fire milliarder og resultatet svekket med drøye 7 milliarder kroner sammenliknet med toppåret 2011.

7. Engie (tidligere GDF Suez)

5,2 milliarder kroner i resultat før skatt Pengene fortsetter å strømme fra selskapets Gjøa-felt i Nordsjøen. Eier også andeler i Njord og Snøhvit og har også fått produksjon fra Gudrun.

Stabil omsetning (11 milliarder) og resultat (5,2 milliarder) siden 2012.

8. Dong E&P

4,9 milliarder kroner i resultat før skatt Ormen Lange er selskapets viktigste ressurs på norsk sokkel. En redeterminering av eierandelene i feltet førte til at det danske selskapet økte eierandelen sin fra 10,34 til 14,02 prosent i 2013. Dette fører til at Dong leverer sin høyeste omsetning og sitt beste resultat i Norge noensinne.

9. Dea Norge

1,8 milliarder kroner i resultat før skatt Holder relativt lav profil, men lever godt på inntekter fra etablerte felt som Snorre, Snøhvit og Statfjord, samt nyere Knarr og Gjøa. Stabil omsetning på 5 milliarder de siste tre årene, men resultatet er svekket med 1,2 milliarder kroner sammenliknet med selskapets toppår i 2012.

10. Centrica

1,7 milliarder kroner i resultat før skatt Kjøpte seg store inntekter, fra Heimdal, Kvitebjørn og nå også Valemon, med nimilliardersavtalen med Statoil i 2011. Har egne utbygginger på gang, med Butch først i pipelinen.

Kilder: Brønnøysundregisteret, Offshore.no, Oljedirektoratet, selskapenes nettsider.

38 | Offshore+

De ti største pengemaskinene 90,3

Statoil Petroleum

22

Total ExxonMobil

13,5

Shell

12,7

ConocoPhillips

11,9 8

Eni Engie (GDF Suez)

5,2

Dong

4,9

Dea

1,8 1,7

Centrica 0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

10 tapssluk »

Offshore+

| 39

De ti største TAPSSLUKENE Her er de ti oljeselskapene som tapte mest på norsk sokkel i 2014.

1. Talisman Energy

-6,9 milliarder kroner Talisman har levert stygge regnskaper siden 2011 og fortsetter i 2014. Yme har ødelagt og ødelegger fortsatt mye. Samtidig tar selskapet store avskrivninger på Brage, Brynhild og Varg, som følge av “fallende oljepris og lavere reserver”.

2. Lundin Norway

-5,14 milliarder kroner På investeringssiden er Edvard Grieg den store driveren, sammen med svært høy leteaktivitet.

Alvheim, Volund og Gaupe bidrar med produksjon i 2014 – og helt på tampen av året kom også Brynhild i drift. Når Edvard Grieg (4. kvartal 2015) og Johan Sverdrup (2019) kommer i produksjon, blir selskapet trolig blant landets mest lønnsomme.

3. BP Norge

-5,1 milliarder kroner Har fått Valhall-feltet i full drift etter omfattende reutvikling, men ny innsikt om reservoaret gjør at selskapet velger å skrive ned feltets verdi.

Totale nedskrivninger er på 7 milliarder kroner, og ifølge BP skyldes dette først og fremst Valhall.

Befinner seg neppe på denne listen i 2015.

4. Lotos

-2,2 milliarder kroner Lotos har i flere år drevet leting uten inntekter og generert store tap. Kjøpte seg inn i Heimdal- og Vale-feltene i slutten av 2013, men inntektene herfra (772 millioner kroner) veier ikke opp tapene fra Yme og selskapets letevirksomhet.

5. BG Norge

-2,2 milliarder kroner Utbyggingen av Knarr-feltet, som kom i produksjon i mars 2015, ble dyrere enn planlagt og tynger selskapets 2014-resultat. BG har også tatt en betydelig nedskrivning på 1,8 milliarder kroner fra eiendeler på norsk sokkel.

6. Bayerngas

-1,7 milliarder kroner Inntektene fra Oselvar, Trym, Vega og Volve er ikke nok til å dekke kostnadene for utbygging av Ivar Aasen-feltet samt letevirksomhet. En nedskrivning på 500 millioner kroner svekker også resultatet.

7. Tullow Oil

-1,4 milliarder kroner Kjøpte opp leteselskapet Spring Energy i 2012.

Har fortsatt minimalt med inntekter og store leteutgifter.

8. Maersk Oil

-1,2 milliarder kroner Det danske selskapet står fortsatt uten inntekter på norsk sokkel, men har store kostnader knyttet til avgrensningsbrønner på Johan Sverdrup-

feltet. Når inntektene derfra kommer, i 2018, blir selskapet en pengemaskin.

9. Faroe Petroleum

-1 milliard kroner Aktivt leteselskap med gode resultater. Er blant annet partner i Snilehorn-, Butch- og Pil-

funnene. Har tidligere sagt at selskapet primært ønsker å unngå utbyggingsprosjekter. Spesielt Pil er egnet til å generere raske inntekter dersom årets avgrensningsbrønner er vellykkede.

10. Suncor

-1 milliard kroner Hadde sine første inntekter i 2014 – 32 millioner kroner. Det negative resultatet skyldes utgifter til leteboring og en nedskrivning på 459 millioner kroner. Beta Statfjord-funn i Nordsjøen er selskapets viktigste eiendel.

De ti største tapsslukene Talisman Energy

-6,91

Lundin

-5,14

BP Norge

-5,05

Lotos

-2,24

BG Norge

-2,18

Bayerngas

-1,69

Tullow Oil

-1,42

Maersk Oil

-1,18

Faroe Petroleum

-1,01 -1

Suncor 0

-1

-2

-3

-4

-5

-6

-7

Kilder: Brønnøysundregisteret, Offshore.no, Oljedirektoratet, selskapenes nettsider.

40 | Offshore+

Kemppi ARC System 3 Stop guessing – Start knowing With Kemppi ARC System 3 every weld is traceable. The welder, his qualifications, welding procedure, all settings and hardware used. For the first time in the history you can get all the necessary data of the whole welding production process, all planned, all monitored, all documented, all controlled with one single total solution. Everyone involved will know everything essential.

Discover Kemppi in social media:

www.kemppi.com

E  CON

Visit Kemppi at stand E 4024!

 REFIN

OL TR 

E

ALYZ AN

Ekspertene ber myndighetene ta grep Tekst GLENN

42 | Offshore+

STANGELAND Foto Universitetet i Stavanger, BI og NPF

- Den norske skattemodellen er i ferd med å gå ut på dato. En differensiert beskatning vil sørge for mer aktivitet, mer inntekter til staten og sikre tusenvis av arbeidsplasser. Kort sagt; en mer ordinær beskatning for mer ordinært lønnsomme prosjekter.

Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved UiS

-D

en norske skattemodellen er i ferd med å gå ut på dato. Den har fungert veldig bra, men nå er norsk sokkel kommet i en fase der spriket i lønnsomhet er for stort. Det er ikke naturlig å kreve samme skattenivå for Johan Sverdrup og Trestakk. Stadig flere prosjekter, både nye utbygginger og tiltak for økt utvinning, har marginal lønnsomhet i selskapenes vurdering selv om den samfunnsøkonomiske verdien er høy. En differensiert beskatning vil sørge for mer aktivitet, mer inntekter til staten og sikre tusenvis av arbeidsplasser. Kort sagt; en mer ordinær beskatning for mer ordinært lønnsomme prosjekter.

– Hva bør stimuleres?

– Tidskritiske prosjekter som sørger for maksimal utnyttelse av infrastrukturen vi har bygget. I tillegg bør Regjeringen sørge for å finne ordninger som gjør at selskapene finner det verdt å bygge ut funn

– Hvordan kan du være sikker på at vi skal opp igjen?

Dette er en midlertidig konjunkturnedgang, mer enn halvparten av ressursene gjenstår å utvinne, og vi bør utnytte store grunninvesteringer i infrastruktur. Behovet for energi ligger også fast.

som Johan Castberg, Alta og Gohta i Barentshavet, og det med utbyggingsløsninger som sikrer høy utvinningsgrad.

– Har du eksempler på hvordan dette er gjort i andre land?

– Dette er en utfordring som alle land med slike ressurser møter. I UK har man trukket et tydelig skille mellom gamle og nye felt. I tillegg har man forsøkt flere skreddersydde løsninger, noen kanskje i overkant avanserte. Hovedpoenget er at det gjøres – det er flere måter å implementere det på. Men da må man først erkjenne behovet.

– Hvorfor kan vi ikke overlate dette til markedskreftene?

– Det er nå et betydelig fall i aktivitet og mye ledig kapasitet. Kostnadene faller raskt. Ytterligere nedbygging vil ikke bety mye for kostnadsbildet på kort sikt, men tap av kompetanse og ressurser vil gi sterk kostnadsvekst i neste oppgang.

– Hvordan vurderer du effektene av skatteskjerpelsen som ble gjort i 2013?

Det var vel ment som en innstramming da aktiviteten var for høy, men Regjeringen bommet grovt på timingen, og dette har bare forsterket nedgangen. Dette viser at man ikke skal drive skattepolitikk utelukkende basert på konkjunkturendringer.

– Men er ikke nettopp det et argument for å unngå skattelettelser nå?

– Timingen er riktig nå. Ikke først og fremst på grunn av konjunkturnedgangen, men fordi sokkelen er kommet i en ny fase. Dersom en strukturreform uansett må iverksettes, skader det ikke at den i tillegg er godt timet. Det er mange som ikke synes å forstå dynamikken i oljebransjen. Det er store tregheter ettersom prosjektene tar flere år å gjennomføre. Det er relativt høy aktivitet fortsatt fordi selskapene jobber med prosjekter som ble vedtatt for en tid tilbake. For årene 2017 og utover, er man avhengig av nye prosjekter, og her er situasjonen svært usikker med dagens prisbilde.

Offshore+

| 43

- Det er tull å prioritere utbytte i den situasjonen Statoil er nå. Når utbyttet prioriteres og aksjekursen går opp, får direktørene bonus. Det forklarer hvorfor.

Øystein Noreng, professor emeritus ved BI

-J

eg er langt på vei enig med LO. Det er tull å prioritere utbytte i den situasjonen Statoil er nå. Når utbyttet prioriteres og aksjekursen går opp, får direktørene bonus, det forklarer hvorfor.

BI-professoren understreker at spørsmålet om utbytte på ingen måte dekker alle utfordringene knyttet til Statoil.

– Statoil må jo også kutte kostnader og slankes.

– Hva kan staten gjøre med Statoil?

– Staten må utøve et mer aktivt eierskap, men det kan kreve at staten instruerer sine styremedlemmer, hvilket kan være en juridisk nøtt.

– Statoil er jo privatisert og børsnotert. Hvorfor skal staten styre selskapet?

– Statoil styres som et ordinært privat selskap,

44 | Offshore+

hvilket det ikke er. Selskapet har fått store gaver fra den norske stat i form av rettigheter, og har en dominerende stilling i norsk økonomi. Det er meningsløst at staten, som til sammen eier 70 prosent av Statoil gjennom Folketrygdfondet og OED, skal høste utbytte når selskapet har store problemer. Den norske stat trenger ikke penger, men aktivitet. I dag er ikke OED i nærheten av å styre Statoil. Spørsmålet er i stedet om det er Statoil som styrer OED. Staten som eier er ganske passiv og overlater veldig mye til ledelsen, som gjør hva den vil når den ikke blir passet på.

Resultatet er at den meler sin egen kake.

Petoro-verktøyet Noreng mener dessuten at staten bør bruke Petoro, som forvalter Statens direkte andeler på sokkelen, mye mer aktivt enn i dag.

– Petoro er et stort oljeselskap i internasjonal

sammenheng, som kunne vært brukt aktivt ikke minst for å passe på kostnadene, som jo har eksplodert i Statoil. Statoil har 80 prosent av operatøransvaret på sokkelen og dermed også 80 prosent av kostnadsansvaret. Petoro har vært alt for sterkt knyttet til Statoil og burde i stedet kunne velge partnere til utbygging, utvinning og markedsføring etter konkurranse og anbud, i stedet for å være automatisk bundet til Statoil. Her må vi få inn et sterkere element av konkurranse, sier BI-professoren.

Noreng mener at regjeringen ikke forstår alvoret i oljebransjens situasjon: – Regjeringen undervurderer krisen, som mange andre organer, blant andre Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Alle undervurderte jo også risikoen for oljeprisfall.

- Selskapene skjærer kraftig ned på sine investeringsbudsjetter og prioriterer kapitaldisiplin og utbytte. Det oppstår en krig mellom alle vertsland om å beskytte sine prosjekter.

Også på Veslefrikk har Statoil vært nødt til å gå ekstra runder med myndighetene for å forsvare sin beslutning om en midlertidig borestans.

Hans Henrik Ramm, oljeanalytiker

Og BPs forlengelse av Hod-lisensen forutsetter at selskapet leverer en utbyggingsplan innen 2021.

-I

vanskelige tider som nå blir det særlig vanskelig å beskytte tidskritiske prosjekter. Selskapene skjærer kraftig ned på sine investeringsbudsjetter og prioriterer kapitaldisiplin og utbytte. Det oppstår en krig mellom alle vertsland om å beskytte sine prosjekter av alle slag. Mange utnytter sine virkemidler til det ytterste, mange reduserer allerede sine skattebetingelser, noen bruker utilbørlig press og trusler, sier Ramm til Offshore+.

– Det fører til at mange “sniker i køen” og kommer seg foran norske prosjekter. Det vil være veldig naivt om ikke vi beskytter oss selv. Den milde skjerpingen av praksis for bruk av regulatoriske virkemidler er derfor helt på sin plass. Norsk sokkel taper ikke noe konkurranseevne av den grunn, for det er helt sikkert mange nok av andre land som går atskillig hardere til verks.

Her har OED strammet inn På Snorre har departementet nylig forlenget konsesjonstiden til den ene utvinningstillatelsen til slutten av 2016. En videre forlengelse utover dette forutsetter at rettighetshaverne “gjennomfører de nødvendige tiltak for å sikre optimal ressursutnyttelse for Snorre”. Det betyr i klartekst at eierselskapene risikerer å miste Snorre-lisensen dersom de fortsetter å utsette videreutviklingen av feltet og ikke tar avgjørelser som myndighetene vurderer å være i tråd med petroleumsloven.

På Trestakk-feltet mener Oljedirektoratet at Statoils plan om å utsette utbyggingen bryter med petroleumsloven, fordi “verdiskapingen er sårbar for den tekniske og økonomiske levetiden til Åsgard A, og utvinning av ressursene i Trestakk er å anse som tidskritisk”.

Fikk kritikk av Riksrevisjonen Innstrammingen kom etter at Riksrevisjonen kritiserte departementet og Oljedirektoratet for ikke å gjøre nok for å sikre at alle lønnsomme ressurser på norsk sokkel blir produsert.

– For Trestakk har OD gitt beskjed til operatøren Statoil om at videre utsettelse er i strid med petroleumsloven. Det er nær opptil et pålegg om utbygging, så får vi se om det blir siste ordet.

For Veslefrikk har OD reist kritiske spørsmål om avbruddet i boreprogrammet. For det uhyre viktige gigantprosjektet Snorre 2040 og tiltak for de forholdsvis beskjedne resterende ressursene i Hod bruker Departementet sin rett til å nekte lisensforlengelse dersom prosjektene ikke gjennomføres. Det kan ikke komme overraskende på selskapene. De har godtatt de tidligere fastsatte lisensperiodene og har ikke noe krav på forlengelse. Forlengelse har likevel vært vanlig, men også tidligere ofte på gitte »

Offshore+

| 45

»

betingelser eller som ledd i samlede løsninger, sier Ramm.

Tidskritiske ressurser Det er særlig viktig for AS Norge å ta vare på tidskritiske ressurser, det vil si tiltak for økt utvinning, tilknytning av småfelt og så videre, fordi disse vil gå tapt når infrastruktur må stenges ned.

Loven gir også myndighetene mange sterke virkemidler, helt til å pålegge selskapene å gjennomføre prosjekter under trussel om å trekke en lisens tilbake. Disse har tradisjonelt vært brukt med stor forsiktighet, fordi det også er viktig å sikre at norsk sokkel er attraktiv og gir selskapene god avkastning. I praksis er de benyttet mer som et “ris bak speilet” for å fremme viktige prosjekter og tiltak i krysningspunktet mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Helst ville han hatt skattemessige insentiver for andre typer særlig krevende prosjekter, slik britene har hatt gjennom sine produksjonsfradrag.

– Må styrke selskapenes motivasjon Ramm er likevel usikkert på om det økte presset på oljeselskapene er nok til å få prosjektene besluttet.

– Slike insentiver vil virke raskt og kunne gi et godt bidrag til å unngå et videre dypt fall i aktiviteten i leverandørindustrien. Unntatt de begrensede tiltakene med basis i Petroleumsloven har Regjeringen hittil holdt seg passiv til nedgangen i petroleumssektoren, og heller fokusert på omstilling til andre næringer. Noe omstilling er helt på sin plass fordi en viss avgang av arbeidskraft er nødvendig for å dempe kostnadene, men det bør i hvert fall ikke drives lenger enn til nå, siden vi vil få full bruk for kapasiteten i leverandørindustrien når nedgangskonjunkturen er over. Selv om Regjeringen ikke vil bruke skattesystemet til å motvirke konjunktursvingninger, er et skattemessig insentiv for økt utvinning nødvendig uansett, også i mer normale tider. Den bør derfor se på dette som et “no regret”-tiltak som vil virke spesielt godt på det nåværende tidspunktet.

– Til syvende og sist må man vurdere om det blir et minstemål av bedriftsøkonomisk lønnsomhet i prosjektene. Dessuten er det en rekke andre prosjekter for økt utvinning som er sterkt i faresonen. Avstanden mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet kan ofte være stor. Det eneste tiltaket som virkelig vil virke effektivt er et skattemessig insentiv for økt utvinning og andre tidskritiske prosjekter. Bare det vil styrke selskapenes egen motivering til å drive frem tiltak for økt utvinning.

Illustration: : Statoil

– Selskapene har akseptert at de i noen tilfelle må godta lavere, men likevel akseptabel lønn-

somhet for å imøtekomme samfunnsmessige behov. Balansegangen mellom de ulike hensynene kan selvsagt alltid diskuteres.

AF Offshore AeronMollier | T: +47 38327800 | afgruppen.com/offshore | aeron.no

46 | Offshore+

Foto: Morten Borgestad

VI SØKER DEG SOM VIL UTVIDE HORISONTEN Jakten på investeringer i smarte energitiltak, som både kutter kostnader og øker konkurransekraften, er ingen enkel oppgave. Derfor kan det noen ganger være fint å få hjelp.

Enova har alltid vært opptatt av å gi støtte til energi- og klimatiltak. Nå retter vi søkelyset mot energiledelse i transportsektoren, og ønsker å komme i kontakt med virksomheter som vil kartlegge sine muligheter og skape livskraftig forandring.

Bli med og sett fart på grønn transport. Ta kontakt med våre rådgivere på telefon 95 29 80 00, eller les mer på enova.no.

Rene overflater - Rene rør - rent vann

• Korrosjonsfjerning i rør og på overflater • Fjerner SCALE og KALK i rørsystemer • Legionella og bakteriesikring ombord Annonse

• Hvordan holde bokskjølerne rene?

• Fjerner skjell i sjøvannssystemer • Unngå tette vakuumsystemer

www.tros.as

Velkommen til TermoRens Offshore Service AS Rustfrie helsveisede vekslere varer nå så og si evig om man renser med jevne mellomrom.

Produktet ble raskt populært og anerkjent og da fikk også offshore industrien øynene opp for Termorens (Systemrens) som også ble utviklet til gele slik at det også kunne rense overflater for rust. Det første store oppdraget ble utført på Statoils Gudrun plattform hvor overflaterust ble fjernet før plattformen ble tatt i bruk. Flere andre store aktører tok produktene og våre tjenester i bruk og i dag benyttes de fleste store aktørene oss. Siste store prosjekt utført av oss var Statoils nye Troll moduler og Valemon som nå står og skinner på sokkelen. TROS AS har høy fagkompetanse inne overflatebehandling, kjemi, VVS og legionellabekjempelse. Våre medarbeidere har lang fartstid og erfaring innen alle felt og kan hjelpe våre kunder med de fleste problemer innen disse områder.

Thore Andreassen - Grunder TermoRens AS og TROS AS. Jeg ønsker dere velkommen til TROS AS som ble startet våren 2014. Firmaet er en naturlig vidreføring av TermoRens as som ble stiftet i 1994 av undertegnede med formål å rense alle typer rørsystemer for å få tilbake full effekt i varme og kjølesystemer.

Ønsker du mer informasjon så ikke nøl med å kontakte oss.

Vi er ikke lenger enn en telefonsamtale unna og gleder oss til å kunne hjelpe dere å spare store beløp på vedlikehold.

Thore Andreassen CEO / VVS ingeniør

Korrosjon og Scale problematikk løses med miljøvennlige biologisk nedbrytbare produkter.

Termorens GEL kan erstatte sandblåsing, pigging og syrevasking av rustfritt stål som i dag i stor grad benyttes som metoder for å fjerne rust. Alle metoder har store miljømessige bakdeler. Både ved sandblåsing og syrevasking må større områder sperres av og det blir merkbar forurensning. Pigging gir et meget høyt og ofte skadelig lydnivå som krever godt verneutstyr både for de som utfører oppdraget og de i nærheten.

Før og etter rengjøring med Termorens produkt, uten demontering og fjerning av pakninger.

Termorens GEL brukes for rengjøring av malte overflater, hvor det er karbon partikler som ikke vanlig avfettingsvæske fjerner.

Ved bruk av GEL, som er uten giftstoffer, og er miljøvennlig og biologisk nedbrytbar slipper man alt dette. I tillegg er geleen meget enkel i bruk.

2

www.tros.as

Annonse

Termorens rensvæske som er et helt miljøvennlig produkt ble tatt i bruk og har spart våre kunder på land for mange millioner i både energikostnader og ikke minst vedlikeholdskostnader.

Tidligere var det obligatorisk å bytte ut rør, kjeler, radiatorer, beredere, vekslere etc når disse mistet virkningsgraden, men etter at Termorens kom på markedet forlenget en rens produktenes levetid med mange år.

TROS AS har også høy kompetanse innen legionellakontroll.

På land benyttes vi av store aktører som Statsbygg, kommuner og fylkeskommuner, eiendomselskap og mange andre til å forebygge legionellautbrudd i VVS systemer. Flere aktører innen shipping og offshore har også tatt oss i bruk og vi har bland annet levert mange anlegg både til SeaDrill og PGS og andre som alle tar legionellaproblematikken på alvor. Vi kan her tilby rådgivning, kartlegging og oppfølging av fartøyer og plattformer. Vi holder også kurs om hvordan man kan ivareta legionellasikring på beste måte.

Rengjøring av malte overflater, slik at en slipper ny oppmaling Rent innemiljø er også viktig. Renset med Termorens på alle av overflater. som tåler vann.

Termorens fjerner overflater Innvendige korrosjon, spalt korrosjon, og rust knoller og rust effektivt. knoller eff

Deler som har ligget i Termorens bad over natten.

Termorens fjerner også innvendig spalt korrosjon og rustknoller effektivt.

Annonse

Korrosjon fjernet fra rustfrie rør ved påføring av Termorens GEL.

Rustfritt rør, før påføring av Termorens GEL...

...rustfritt rør, etter påføring av Termorens GEL...

Vi har mannskaper som jobber både i inn- og utland.

Her i fra Haugesund.

Innovasjon Norge besøker vår messe stand i Singapore, hvor vi også har kontor, lager og servicepersonell.

www.tros.as

3

Legionella og høye bakterienivåer er et stort problem ombord Mange sliter med alt for høye bakterienivåer uten helt å vite hva man skal gjøre med problemet.

Det finnes mange løsninger, men få gode som klarer å holde bakteriene unna hele tiden.

TROS AS leverer alle typer anlegg for fjerning av bakterier, men når det gjelder å fjerne legionella har metoden anodisk oksidasjon vist seg suveren. Denne metoden ble lansert på det norske markedet i 2008 og ble raskt en suksess. Blandt de som tok denne i bruk umiddelbart var eiendomselskaper, sykehus, skoler, aldershjem, idrettsanlegg ol. som slet med høye nivåer. Resultatene lot ikke vente på seg og i dag er ca 400 anlegg montert i Norge. VVS konsulentene har begynt å beskrive denne typen anlegg av flere grunner. Bakterier fjernes hele døgnet,

Anodix L montert på vanntank ombord i PGS- skipet Ramform Challanger.

Tønsberg sykehusANODIX SIV monterte i april 2010 inn to store Anodix anlegg. leder i TermoRens as er selvfølgelig fornøyd men mener at anlegget fortsatt vil få positive

Organisasjonen for anvendt vitenskapelig forskning TNO i Zeist (NL) som er anerkjent i hele Europa og sammenarbeider med tyske institutter viste seg å være predestinert for undersøkelsen. Der utføres også undersøkelser av produkter fra nasjonale og internasjonale næringsmiddelkonserner.

I overensstemmelse med KIWA ( den hollandske organisasjonen som tilsvarer DVGW – den Tyske forening for gass- og vannbransjen) og med godkjenning av ministeriet for folkehelsen ble de mikrobiologiske undersøkelsene avsluttet i slutten av juni 2000 med beste resultater. På testanlegg TNO Nutrion and Food Recearch i Zeist i Nederland ble tre tanker, hver med 700 liter vann, seriekoblet. Det ble dyrket frem et Legionella innhold på 100 000 bakterier pr milliliter vann. ANODIX ble koblet til i sirkulasjonskretsen og startet.

Testen uføres som følger :

1. Test på Pseudonomas bakterien ved 20 grader C 2. Test på Legionella bakterien ved 23 grader C 3. Test på Legionella bakterien ved 40 grader C

positive er selvfølgelig

Anodix innmontert på ferskvannsystemet ombord. (To stk tanker) mel scale blir de med sirkulasjonen rundt og blir fjernet i Anodix oksidasjonskammeret og nivået vil hele tiden bli holdt på et minimum til

Gå inn på vår nettside for detaljert skjema.

4

Diagram 1 viser at Diagram 2 viser at Diagram 3 viser at alle bakterier blir alle bakterier blir alle bakterier blir drept i løpet av at drept i løpet av drept i løpet av Diagram 1 viser 300 min.

55 allemin. bakterier blir 200 min. drept i løpet av TNO`s instituttets konklusjon : 55 min.

Anodix er et godt alternativ til å drepe legionella bakterier i stedet for å varme vannet til over 60 grader C. Grunnlag for alle utførte tester er oversendt Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo.

PGS og Seadrill tar Legionellaproblemet på alvor.

www.tros.as

Annonse

To stk Anodix L montert på vanntanker på Seadrills West Epsilon plattform.

Anodisk oksidasjon derimot benytter vannets naturlige saltinnhold til å skape litt hypokloritt ved elektrolyse når vannet passerer titan anoden i anlegget. På denne måten hindres også biofilm å feste seg inne på rørveggene og det er i denne biofilmen bakteriene fritt får lov å utvikle TermoRens as har foreløpig ikke markeds- seg. ført seg mot shipping og off shore idustrien, men dette viser seg også å være et Det finnes forskjellige størrelser og de stort marked. Mange sliter med høye bak- fleste får man ferdig montert for en rimeterienivåer og tror at UV løser problemet. lig penge i denne sammenhengen. Altså Det gjør det ikke da slike anlegg ikke har en rimelig forsikring mot legionella. noen virkning videre ut i systemene. man slipper å tilsette kjemikalier eller tungmetaller, enkel installasjon og rimelig og enkel service. Kort sagt en drøm for byggeiere som alltid må ha sitt på det tørre når det gjelder legioellakontroll overfor myndighetene.

VANN – ikke så rent som du tror Om du tror at vannet fra springen er rent, bør du tro omigjen!

NRK satt høsten 2010 fokus på vannkvaliteten i Norge. De fleste tror nemlig at vi har verdens reneste vann fra høye fjell og dype daler i vår vakre natur. Virkeligheten er dessverre helt anerledes. Mer enn 100 år gamle vannledninger gjengrodd med rust, humus og kalk er grunnlaget for den fryktede bakterien legionella og andre ulumsk-heter. Programmet fra NRK

Legionella.

viste dette med all tydlighet og vi må nok bare bekrefte at det dessverre nok er slik.

De senere år har TermoRens AS fått en økende mengde oppdrag med rens av vannledninger hvor det er påvist legionella.

rart de ble overrasket! Slik er det nesten overalt hvor vi er inne å renser.

Legionella?

NEI TAKK!!

Her ser du bildene fra noen anlegg som brukeren på forhånd påsto var ganske rene. Ikke

Anlegg med Jernoksid under rens.

...og Kobberoksid.

Anlegg med oppløste kalkavleiringer.

Annonse Annonse

TERMORENS RENSEVÆSKE – gir varme og kjølesystemer tilbake full effekt

Rensevæske til fjerning av kalk, magetitt, oksider (rust), humus, salt og andre avleiringer.

Produktbeskrivelse:

Vannrør før og etter rens

Termorens er en væske som er biologisk nedbrytbar og ikke inneholder noen giftstoffer.

Væsken er sammensatt av sitronsyre, fosforsyre, inhibitor og vann. Den er en lettblandelig, gulbrun væske uten særegen lukt.

Egenvekt 1,3 og pH 1,5

Bruksanvisning og dosering

Vannrør med humus, oksider og kalk

Rørsystemer som har fått dårlig gjennomstrømning etter tids bruk må renses for å opprettholde sin effekt. Ved å rense med Termorens, løses alle belegg opp og tilbake til væskeform på en enkel måte og anlegget får tilbake full ytelse.

Termorens doseres inn i anlegget med egen pumpe. I varmeanlegg beregn 10 % av anleggets volum.

I kjøleanlegg beregn 15 % av anleggets volum. Rens går raskest ved oppvarming til ca 40 – 60 grader C. Man kan også rense med kald blanding hvor det er iblandet glycol.

Vakuumrør med urinsalter

Når væske er blandet inn sirkuleres denne med anleggets egne pumper.

Pass på å ha alle ventiler åpne så væsken kommer til overalt.

Om man kun vil rense vekslere, enkle varmekurser, enkle radiatorer, spiraler, kondensatorer eller andre ting uten egne sirkulasjon benyttes sirkulasjonspumpe.

Tid for rens avhenger av hvor mye belegg det er i anlegget og på konsistensen av dette. Normalt vil de fleste anlegg ha full effekt tilbake etter kun et døgn. Ved rens av enkeltkomponenter er renseprosessen ofte kun noen få timer.

Anvendelsesområder:

Fast belegg som kalk, rust etc blir omdannet til væskeform som skylles ut av anlegget etter rens. Skyll ut all væske av anlegget etter rens

Effektiv også på glycol-, sjø- og saltvannsbaserte anlegg.

• Varme og kjøleanlegg • Gulvvarme • Kjøletak

• Fyrkjeler og

varmtvannsberedere

• Kondensatorer og Evaporatorer

• Varme og kjølebatterier • Varmepumper

• Kjøling i bil og båtmoterer

TermoRens kan brukes på alle typer plast og metaller uten å skade disse. Den skader ikke pakninger og foringer i anlegget.

Rens av anlegg gir tilbake optimale forhold som sparer penger i form av lavere energiforbruk samt unødvendige og dyre driftstans.

www.tros.as

Diagram som viser utvikling ved rens av varmeveksler.

5

Våre produkter fjerner enkelt kalk, blåskjell og korrosjon i rørsystemer, tanker, sjøvannsinntak og bokskjølere.

• Bokskjølere • Platekjølere • Sjøvanninntak

• Sjøvannsrør • Ferskvannsrør • Delusj sprinkler

• Kjølekondensatorer • Kjøletårn • Vekslere - kjøling og varme

Rør ledninger, kjølere etc. rengjøres enkelt ved dosering av Termorens in i systemet og sirkulasjon fra 6 timer til et døgn. Gjenta prosessen hvis nødvendig. Ved tilførsel av temperatur reduseres virkningstiden. Rust, Scale og avleiringer løses opp og skylles ut av systemet. Termorens fjerner innvendig biofilm og dreper alt av bakterier .

Blåskjell er også et stort problem. Gå inn på vår nettside: www.tros.as og se video som viser hvor enkelt det nå er å fjerne disse i rør.

Urinsalter i vakuumsystemet et mareritt Problemet er kjent og fortrengt, men må tas på alvor. De fleste bryr seg ikke før det er tett og da er det ofte for sent. Mang en båt har gått i dokk for å skifte hovedstammene på skipets vakuumsystemer som har grodd helt igjen. Urinsalt bygger seg opp over tid og ser ut som kalk, men er litt mer porøst.

Den bygger seg opp overalt slik at ventiler til slutt ikke lar seg åpne og papir til slutt henger seg opp og ikke kommer igjennom.

Hva gjør man så når katastrofen er et faktum?

Mange går i dokk og skifter rør. En svært dyr og unødvendig løsning. Med Termorens eller Systemrens kan man på en grei

Indosering av rensevæske.

6

måte rense hele båtens vakuumsystem om belegg har bygget seg opp. Dette gjøres ved å sirkulere rensevæsken som løser urinsaltene helt opp tilbake til væskeform. Man arbeider i soner slik at man ikke blokkerer hele båtens toalettsystem.

Om uhellet er ute på f eks en cruisebåt kan derfor en del av ett dekk renses mens alt annet er i drift. En grei nødløsning.

Med riktig planlegging renser man så resten av anlegget.Rensevæsken som brukes er helt miljøvennlig og tærer ikke på rørvegger, pakninger eller andre komponenter i anlegget.

Etter bruk går den derfor også rett i avløp.

Slange til vakuumtoalett.

Viktig å forebygge For å hindre at slikt skjer er det derfor viktig å forebygge dette ved riktig bruk av seper og riktige kjemikalier for å holde unna slik scale. Vi har utviklet en spesiell sepe som både benyttes til å vaske toalettene og rense rørene. Når man spyler denne ned etter vask fjerner man også litt belegg inne i rørsystemet. Dette er greit å bruke på nye båter. På eldre bygg bør man bruke Termorens Descale. Denne kan doseres inn i anlegget via en pumpe som er styrt på timer eller ved å tilsette Termorens Descale i toalettet når man vasker dette.

Da slipper man slike problemer.

Slik ser det ut når urinsaltene får lov til å bygge seg opp.

www.tros.as

Annonse

Ikke mye kan blir verre på en båt enn at avløpsystemet går tett. Man glemmer lett at urinsalter gradvis bygger seg opp og alltid ender med full stopp og tette toaletter.

Med eget fagpersonell, utstyr og alltid varer på lager mobiliserer vi hurtig og effektivt.

• Høytrykks pumper 68:1 • Høytrykks vaskere m/steam 200 bar • EX sikre Høytrykksmaskiner 0-1200 Bar med opp til 80 liter/min

• • • •

Spinnere EX sikre Avfuktere Sirkulasjonspumper Dyppekar

• • • •

Varmekolber Slanger, flenser og koblinger Varelager for PPE utstyr Mekanisk verksted

TROS

Utstyrslager.

Flushunite 1000 liter pr. min.

Produktnyheter fra TROS

Doserings/ sirkulasjonspumpe.

Annonse

Nyutviklet EX-sikre avfuktere som bedrer økonomi / framdrift og klimatiske forhold innen overflatebehandlingsfaget. Våre avfuktere holder den rel- er så er dette nå mulig å benytte ative fuktighet under 40% uavhengig av værforhold, og dermed unngår at stålet «tørner» før en påfører maling. Dette tilsier tilnærmet Null dødtid på drift.

Som kjent i overflate arbeid så jobbes det ofte i grenseland på duggpunkt problematikken i offshore sammenheng, kontra on-shore hvor avfukter har blitt benyttet i over 30 år. Med våre nyutviklede EX—sikre maskin-

offshore også.

Det er kjent at dette går utover kvalitet på arbeidet som utføres, som igjen gjenspeiler holdbarhet med tanke på garanti tiden en har ovenfor kunde.

På denne måte, er vi av den klare oppfatning at vi kan øke overflate bransjen sitt nivå til det bedre. Vi har bred erfaring med bruk av avfukter.

EX sikre Høytrykk Spylere med et arbeidstrykk på 100-1200 bar, med en vannmengde på 15 til 80 liter/pr/min.

Høytrykk forbehandling med H-Trykk spylere, som kombineres med Termorens GEL og Konsentrat for fjerning av korrosjon.

Dette går ut på at vi punkterer korrosjons punktet med høytrykk vasking, deretter sprøyter en på Termorens GEL som bryter ned korrosjon til reint metal. Deretter nedfersker vi og korrosjon punktet er klar for utbedring, oppmaling.

Innvendig, f.eks oppgradering av korrosjon i tanker, så bruker vi samme prinsippet med Termorens Konsentrat.

www.tros.as

Med dette systemet så kan vi ha kontroll på alle korrosjons typer, Jevn korrosjon, Galvanisk korrosjon, Spaltkorrosjon, Punkt korrosjon (Pitting), Selektiv korrosjon, osv…

Med denne forbehandlingsmetode så unngår en bruk av sandblåsing, sliping, nålepikking.

Et miljøvennlig alternativ hvor arbeidere har en bedre hverdag med tanke på eksponering og belastning.

Vi ivaretar HMS i overflatefaget.

7

Produktnyheter fra TROS Pumpe: TR-JP5 proff

Spesialdesignet pumpe basert på erfaringer fra rens onshore og offshore de siste 21 år.

Pumpen kan leveres spesialdesignet etter behov.

Standar pumpe på uniten er type JP5.

Materialet i rustfri 316.

3 eller 5 kW varmekolbe.

Påmonterte hjul for enkel transport. Fåes kun hos TROS AS.

Stopper lekkasjer uten varme eller verktøy.

Tåler trykk opp til 20 bar og varme opptil 480 grader.

Leveres i størrelsene: 5 x 150 cm og 10 x 450 cm.

Miljøvennlig malingfjerner: Termorens IPS 300

Vi har utviklet en miljøvennlig malingsfjerner til bruk ombord på båter og plattformer. Produktet er til HOCNF - godkjenning og blir registret i NEMS-databasen i løpet av mars/april 2015.

Påført etter 4 timer.

Sluttresultat: ren overflate.

Aquamax doseringspumper

Evolution serien: Den nye måten å tenke rens og doseringspumper på.

På denne måten er pumpen enkel og renslig å ta med seg.

Alle pumpene i EVOLUTION serien er også utstyrt med den nye Powerflux venderen som gjør at man kan styre vannstrømmen i den retning man vil.

Vi har egen produksjon av våre produkter og kompetanse til å håndtere store og små prosjekter, samt produksjon av spesialprodukter på forespørsel.

Vi kan tilby følgende kvalifisert personell: • VVS ingeniører • Kjemi fag personell • Mekanikere

• Overflatebehandlere • FROSIO sertifiserte inspektører • TT personell (tilkomstteknikk)

Våre HOCNF Datablader ligger på NEMS Databasen med produktene: Termorens - SAP nr. 585501 Termorens GEL - SAP nr. 845489 Hovedkontor Skien

Kontor, lager og verksted Bergen

TermoRens Offshore Service AS

Kokstadflaten 29, 5257 Kokstad Tlf: 555 40 534 - post.tros@termorens.no - www.tros.no

Annonse

Alle pumpene i Evolution serien er utstyrt med en spesiell hermetisk kappe (Egen patent) i støtsikkert og rustfritt materiale.

Denne dekker pumpedelen med slanger og hindrer at rester av rensevæske lekker ut og søler til i servicebilen, på lageret etc.

- Jobbsøkere må tenke nytt I et dystert arbeidsmarked, gjelder det nå å se i flere retninger. Mange velger å ta mer utdannelse for å stille sterkere ved jobbsøking.

Tekst ane

-V

i så nedgangen komme, men hadde ikke trodd det skulle skje så raskt.

Det sier Runar Rugtvedt, bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri. Han ser likevel ikke helt mørkt på situasjonen, og mener mulighetene er der – men at arbeidssøkere gjerne må se i flere retninger for å skaffe seg jobb.

For to år siden, høsten 2013, sa Rugtvedt følgende om rekrutteringssituasjonen i et marked som fortsatt var på topp: • Utflating av veksten både for markedet i Norge og internasjonalt.

• Noe mer usikkerhet i bransjen pga. fremtidige olje- og gasspriser, samt skatteskjerpelse på utbygging av nye felt i Norge.

• Ved de store verftene i Norge, preges den langsiktige sysselsettingen noe av at mange store prosjekter til norsk sokkel er satt bort til verft i Asia.

56 | Offshore+

•

•

•

•

madsen Foto Norsk olje og gass

Noen prosjekter skyves på av oljeselskapene både i Norge og internasjonalt. Blant annet har Australia satt bremsene på.

Rekruttering normaliseres, men de fleste er fortsatt på jakt etter personell med «rett kompetanse».

Flere av leverandørselskapene har bygd opp betydelig ressurstilgang internasjonalt, både ved uteetableringer og ved bruk av underleverandører. Gjelder både ingeniører og fagarbeidere.

En del selskaper har en god buffer gjennom innleide ressurser både på fagarbeider og ingeniørsiden.

Solid og stabilt vedlikeholds- og modifikasjons-marked på norsk sokkel.

noen få fagområder det fortsatt rekrutteres til. En viss turn-over vil det også være, folk går av med pensjon og fornyelse må til uansett markedssituasjon, sier Rugtvedt, til offshore+.

Ifølge Rugtvedt opprettholder også de fleste selskapene lærlingeinntaket sitt, selv om noen også har måtte satt stopp der. I juni i år måtte Transocean sette en stopper for lærlingeinntaket, og lærlingene de hadde inne, fikk ikke fast jobb etterpå.

Fornyelse og lærlinger Mye har altså endret seg på to år.

- Det er en tøff tid. Men det vi sier til studentene er at behovet for realfag fortsatt er stort, både innen petroleum og annen industri. Det finnes flere spennende bedrifter som trenger folk. Nå settes det trykk på infrastruktur til nett, vei og jernbane. Også her er det behov for dyktige folk.

- Det vi utfra markedet ser nå, er en betydelig reduksjon i mange selskaper. Samtidig er det

Flere bedrifter velger nå å se til nye næringer, eksempelvis til havbruk.

•

- Mye av teknologien som brukes i olje- og gassnæringen kan komme til nytte i havbruk og andre interessante områder.

Mange bedrifter velger nå å undersøke mulighetene der, sier Runar Rugtvedt, bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri.

- Mye av teknologien som brukes i olje- og gassnæringen kan komme til nytte i havbruk og andre interessante områder. Mange bedrifter velger nå å undersøke mulighetene der, sier Rugtvedt.

Ingeniørene hardt rammet Permitteringer og oppsigelser preger de fleste bedriftene i oljebransjen nå.

Mange studenter velger derfor å ta videre utdanning for å stille sterkere ved jobbsøking.

Flere bygger på med mastergrad og doktorgrad.

- Vi ser en total kompetanseheving i samfunnet, og det er bra. Dette er kompetanse som trengs.

Det store bildet denne gangen er at svært mange ingeniører og ansatte innen administrasjon, IT, finans, og HR har blitt permittert eller oppsagt.

- Det er et tiltak for å redusere utgiftene, slik at bedriftene blir mer konkurransedyktige, sier Rugtvedt.

Innleid arbeidskraft kuttes Svært mange selskaper har hatt innleide, utenlandske arbeidstakere som nå har reist tilbake igjen.

- Flere bedrifter står igjen med en buffer på norske arbeidstakere, men oppsigelsene rammer hardt også for disse, sier Rugtvedt.

Men han har fortsatt tro på at situasjonen vil snu til det bedre.

- Markedet er grunnleggende stort. Nye felt blir bygget ut. Vi er oppe i 90 felt som er i produksjon. Disse skal vedlikeholdes og driftes i flere tiår fremover. Aktivitetsnivået er fortsatt høyt inn mot vår næring. Det vil ta tid, men situasjonen vil normaliseres.

Offshore+

| 57

50 lærlinger stod uten kontrakt – startet ekstra skoleklasser

Store nedbemanninger og lavere aktivitet i oljebransjen merkes på lærlingeinntaket offshore.

Tekst ane

58 | Offshore+

madsen Foto Harald Pettersen/Statoil

» Offshore+

| 59

»

I

vår stod rundt 50 elever uten tilbud om læreplass. Det førte til at opplæringskontoret for oljerelaterte fag (OOF) måtte finne alternative løsninger for de det gjaldt.

- For disse er det beste alternativet å ta VG3 som avsluttes med et fagbrev. Her er det brønnfag med mekaniske kabeloperasjoner som er mest populært, sa Hanne Grethe Kvamsø, daglig leder ved opplæringskontoret for oljerelaterte fag, i juni.

Mangelen på læreplasser har nå ført til oppstart av to ekstra skoleklasser. Ved Stavanger offshore tekniske skole er det startet opp en ekstra klasse på 12 elever i boring. Bergen maritime fagskole har utvidet med en VG3-klasse på ni elever i havbunnsinstallasjoner.

men det var absolutt mer å spille på før. Nedgangstidene er enorme akkurat nå.

Færre søkere De fleste som jobber offshore har fagbrev innenfor de såkalte PEMAL-fagene. Disse har relevans i all annen industri (prosessfag, elektro, mekanisk, automasjon, logistikk).

- De kanskje mest sårbare i dagens situasjon er elever og lærlinger innenfor boring og brønn.

Akkurat nå er det rolig, men det vil snu, sier Thina Hagen, informasjonssjef for arbeidsliv og kompetanse i Norsk olje og gass.

Søkertallene til teknisk fagskole har også gått ned fra 2014 til 2015.

- Dette er ikke noe vi ønsker å gjøre, men et tiltak som er en nødvendighet nå. Vi gjorde det samme i 2010. De resterende 29 elevene som stod uten kontrakt i vår har enten takket nei til tilbud om videre skolegang, eller de har fått andre reelle tilbud. Men de har ikke fått tilbud om lærekontrakter relatert til offshorearbeid som ønsket, sier Kvamsø.

Lite å spille på Det er hovedsakelig elever som har gått brønnteknikk som rammes av dagens situasjon i oljebransjen.

- Vi merket det allerede i fjor. Da sto vi igjen med 30 elever som ikke fikk læreplass. 2013 var toppåret vårt. Da fikk vi plassert alle sammen.

Nå satser vi på at 2017 blir et bedre år for fremtidens lærlinger. Det ser ikke så lyst ut for 2016 heller, sier Kvamsø.

Kvamsø har tatt flere telefoner til ulike selskaper som før har tatt inn lærlinger. Nå er svaret fra mange nei.

- Vi har fått mange telefoner fra fortvilte elever.

Vi gjør vårt ytterste for å hjelpe der vi kan,

60 | Offshore+

Foto: Norsk olje og gass.

- På VG2 brønnteknikk har vi en nedgang på cirka 30 prosent. I år hadde vi 200 søkere, mens tallet var 300 året før. Det er en kraftig nedgang.

Samtidig ser vi at søkertallet til prosessfag er doblet. Det svinger, men det er normalt. Bransjen er ikke død, sa Helge Torkildsen, rektor ved Stavanger offshore tekniske skole (SOTS), om situasjonen i juni.

Corrosion under pipes (CUP) is a major problem in offshore environments due to extreme operating environments and the presence of aggressive corrosive elements.

Shutdo wn!

Meet us at OTD 2015.

Hall C Stand 3002

This is a problem that CAN Technology aims to solve with our Ceramic pipe protector.

CPP is a bowl made of ceramic composite from Belzona Polymeric - which makes it extremely durable and long-lasting.

SWITCHBOARDS, DISTRIBUTION BOARDS & PANELS, DESIGN, ENGINEERING, PRODUCTION COPPER & WIRING PRODUCTION, ENGRAVING

+47 56 16 74 80 | post@mott.no | www.mongstad-tavleteknikk.no

Reduser prosjektkostnadene med 60-80%! n

masjo er infor m r o f n. å OTD stand p gassdeteksjo r å v k ø løs Bes nd 2612 om tråd ll B, Sta

D-42775-2015_1000

GS01 Hydrocarbon IR Detector

Dräger

The

Ha Safety,

Power

to Protect

Your World

www.3M.no/vern

Taking the lead in shaping the world of work Visit us at

OTD (hall B, stand 2808) and

randstad.no

recruitment is our business, together we can strengthen yours

VALUE THROUGH EXPERIENCE

Identifying improvements and implementing sustainable solutions

Akselera has been operating in the Nordic management consulting market since 2006. We are known among our customers as a partner which provides real value and results. During the years we have served more than 100 customers on more than 200 projects on 5 continents.

Akselera has during the last years delivered services to many companies in the oil & gas upstream, oil offshore services and shipping industries.

We have supported these clients with projects in the following service areas: • • • • •

Selection of ERP solutions for maintenance, on-offshore logistics, procurement and finance Implementation of ERP solutions Sourcing and procurement analysis and assistance in selected sourcing processes Business process improvement and harmonization Application Architecture

Let us support you in achieving your strategic objectives and improve your daily operations!

You can easily reach out to us by sending an email to contact@akselera.com For more information about us, visit us at www.akselera.com

64 | Offshore+

Stålsetter seg for bedre tider Olje- og gassindustrien sliter som aldri før. Men det nystartede rekrutterings- og konsulentselskapet Ildne vil rekruttere folk nå; for å stå klare når bransjen er på vei opp igjen.

Tekst ane

madsen Foto CHRISTOFFER MEYER/KIND

I

ldne startet opp i november i fjor, og teller i dag fire partnere i administrasjonen og 10 ansatte. Selskapet retter seg mot norske og internasjonale prosjekter innen olje- og gass, energi, bygg, anlegg og annen landbasert industri. De fire partnerne har til sammen over 60 års erfaring fra bransjen.

- Som aktør i en bransje med sterk konkurranse, er det spesielt viktig å være ryddige overfor kunder og kandidater og holde høy kvalitet i vårt arbeid. Vi arbeider konfidensielt, ryddig og målrettet for å sikre gode løsninger. Vi kvalitetssikrer våre kandidater gjennom intervjuer, referanser, bruk av eget nettverk og sosiale

medier, og bidrar til å spisse kandidatens CV mot relevante oppdrag, sier Aslak Leikvoll Gundersen, daglig leder i Ildne.

Bare et spørsmål om tid Gundersen mener det bare er et tidsspørsmål før situasjonen i olje- og gassbransjen snur. Da skal Ildne stå klare til innsats.

- Markedet innen olje-, gass og den marine industrien har vært mer nedadgående enn forventet. Når selskapene nå drives med minimumsbemanning og lite fleksibilitet, skal det lite til før en må øke bemanningen også innen disse bransjene. »

Offshore+

| 65

Aslak Leikvoll Gundersen, daglig leder i Ildne.

- Vær aktiv, offensiv og ryddig i dine søkeprosesser. Benytt nettverket ditt aktivt, sier Aslak Leikvoll Gundersen.

»

Ifølge Gundersen er det fortsatt behov for dyktige folk med god relevant erfaring i bygg- og anleggsbransjen. Rådgivende ingeniører er det også etterspørsel på. Nøkkelpersonell er etterspurt i flere bransjer, og der gjør Ildne rekrutteringer av fagressurser og ressurser på ledernivå.

- I en oppstartsfase er markedsføring og posisjonering spesielt viktig og tiden er helt riktig i forhold til dette. Selskapet vårt vokser i et fallende marked, men vi må jobbe hardt for hver kontrakt, sier han.

Må synliggjøre kompetansen I disse dager er det få kunder som ringer ned rekrutterings- og konsulentselskapene. Nettverk og kontaktnett er derfor avgjørende for å få tak i riktige folk og for å levere.

66 | Offshore+

- Men dette er også tiden for å synliggjøre vår kompetanse og levere riktig kompetanse når den trengs. Da er det viktig å ha et godt nettverk og tilgang på flinke folk. I tillegg er det en fordel å være aktiv i markedsarbeidet, på sosiale medier, og være der når ting skjer. Det å være ryddig og etterrettelig i arbeidsprosessene, er nok viktigere i disse tider der tilbudet er større enn etterspørselen.

Konsulenter ryker ofte først Flere selskaper kvitter seg med konsulenter først når det kommer til oppsigelser. Har du inntrykk av at dette stemmer?

- På generelt grunnlag er dette korrekt fordi noen bransjer har hatt mye innleide ressurser som har gitt dem stor grad av fleksibilitet. Imidlertid

er det ikke alltid ledige interne ressurser kan dekke opp spesielle stillinger, og da vil fortsatt innleie eller rekruttering være aktuelt. Det er også slik at i usikre tider kan det være riktig å bemanne opp for enkeltprosjekter med innleide ressurser på kort eller mellomlang sikt. Dette for å redusere egen risiko når det er varierende oppdragsmengde.

Hva er dine råd til jobbsøkere som nå skal ut i et tøft marked?

- Få hjelp til å lage et bra CV-grunnlag med et godt sammendrag. Velg dine samarbeidspartnere med omhu og ha alltid kontroll på hvor din CV er presentert. Vær aktiv, offensiv og ryddig i dine søkeprosesser. Benytt nettverket ditt aktivt, sier Gundersen.

Drikkevann offshore AMBIO tilbyr web basert kurs for personell som har ansvar for, eller oppgaver i forbindelser med drikkevann offshore.

Noen av fordelene med dette kurset er;  Tilfredsstiller myndighetenes krav til kompetanse  Alltid oppdatert på gjeldende forskrifter og regelverk  Kostnadsbesparende  Fleksibelt  Tilgang til veiledning og kompetanse, også etter endt kurs!

Vi har i de senere år hatt over 3 500 fornøyde kursdeltagere, de fleste fra rederier, riggselskaper og operatørselskaper. www.ambio.no

Ex protection II 2Gc T4X

High pressure pumps A full range of high pressure, high capacity piston & plunger pumps from 5 to 900 bar from 0,5 to 950 l/min • Central cleaning system • Reverse osmosis • Tank cleaning • Boiler feed • CO2 pumping • DI water misting • Atex certified • Injection Designed and built to ISO 9001 specifications.

Visit us online catpumps.be

Nerver i helspenn før Statoils milliardrush En rekke leverandører innen vedlikehold og modifikasjon (V&M) går en nervepirrende høst i møte.

Tekst John

68 | Offshore+

Økland Foto Statoil

e kjemper om nye rammekontrakter med Statoil – avtaler verdt mange milliarder kroner.

Startet i 2010 Det er helt åpent om Statoil forlenger eksisterende kontrakter eller velger nye leverandører innen V&M. Innen ISO forhandler de med eksisterende aktører om utøvelse av opsjoner.

– For V&M har vi valgt en todelt tilnærming hvor vi har hatt en forespørsel i markedet for nye avtaler. Vi evaluerer denne opp mot gjenværende opsjon på de eksisterende V&M-avtalene, bekrefter Skauby.

– Vi jobber med langsiktighet for både V&M og ISO, og vurderer ulike muligheter for fremtidig kontraktsdekning.

Prosessen med å avklare hvem som får utøvd sine opsjoner pågår for fullt.

Det sier Ola Anders Skauby, pressetalsmann i Statoil.

Bakteppet for den prosessen Statoil jobber med nå er at de i 2010 tildelte en rekke avtaler for denne type tjenester, med varighet på fire år.

Selskapene har fått anbudsdokumenter og levert sine priser tilbake.

Må bli mer effektive og kutte papirflyttere I dagens marked er det ventet at Statoil vil presse hardt for å få vesentlig lavere priser for denne type tjenester.

– For å lykkes med våre mål om varig endring og økt konkurransekraft må vi gjøre dette sammen som bransje. Vi er opptatt av å sammen med leverandørene finne smarte løsninger for å kunne knekke kostnadskurven og sikre forbedret effektivitet. Slik kan vi sammen bygge en bærekraftig industri.

Bruker høsten til å regne Med oppstart på de nye kontraktene neste sommer, vil denne høsten gå med på å evaluere og forhandle.

Tildeling er foreløpig uklart selv om det vil være naturlig å peke mot slutten av året, slik at selskapene har tid å sette seg i stand for fremtidige oppgaver.

Med på kjøpet kom to opsjoner på to år hver.

– Hva vektlegger dere ved tildeling?

Den første opsjonen ble avklart i desember 2013, da Statoil tildelte kontrakter på over 10 milliarder kroner.

Disse løper fra august 2014 til juli 2016. Åpner for nye leverandører Før sommerferien har Statoil gått en ny runde med leverandørene.

– Vi er i en evalueringsprosess nå og kan ikke si noe mer om eksakt tidspunkt for tildeling.

– Gode HMS-resultater og gjennomføringsevne er en overordnet forventning til alle Statoils leverandører. I tillegg vektlegger vi blant annet leveransedyktighet, bedret effektivitet, redusert administrasjon og økt bruk av standardisering.

– Hvilke forventninger har dere til leverandørenes evne til å tilpasse seg markedet?

Offshore+

| 69

To nye jakter V&M-jobbene Både Wood Group og WorleyParsons vil sikre seg en bit av den store V&M-kaken Statoil nå skal dele opp.

Tekst Glenn

Stangeland/John Økland

D

a Statoil tildelte sine rammekontrakter for vedlikehold og modifikasjoner verdt 49 milliarder kroner tilbake i 2010, hentet selskapet inn to nye aktører, Fabricom og Apply Sørco, for å sikre konkurransen mot den etablerte trioen i markedet, Aibel, Aker Solutions og Reinertsen.

hvor vi har hatt en forespørsel i markedet for nye avtaler. Vi evaluerer denne opp mot gjenværende opsjon på de eksisterende V&Mavtalene, sier Skauby.

Opsjoner eller nye avtaler?

Når selskapet nå forbereder et nytt milliardrush, gjentas strategien.

Tiårsavtaler Etter det Offshore+ kjenner til, ønsker Statoil å inngå svært langsiktige avtaler nå som det er kjøpers marked i leverandørindustrien. Flere kilder bekrefter at det denne gang dreier seg om kontrakter på rundt ti år.

Offshore+ vet at minst to nye aktører er med i anbudsprosessen i år, WorleyParsons og Wood Group. Førstnevnte bekrefter sin interesse. Wood Group ønsker ikke å kommentere saken.

Anbudene er levert, og med oppstart av de nye kontraktene neste sommer, vil høsten gå med på å evaluere og forhandle. Tildeling er ventet innen nyttår.

– Med V&M-forespørselen har vi henvendt oss til flere tilbydere enn de som i dag har slike avtaler, bekrefter pressekontakt Ola Anders Skauby i Statoil.

– Vi er i en evalueringsprosess nå og kan ikke si noe mer om eksakt tidspunkt for tildeling, sier Skauby.

Aktørene som kjemper om de langsiktige rammeavtalene er dermed: Aker Solutions Aibel Apply Fabricom Reinertsen Wood Group WorleyParsons – For V&M har vi valgt en todelt tilnærming

70 | Offshore+

Møtte Olje- og energidepartementet Statoil var før sommerferien i møte med Olje- og energidepartementet for å diskutere situasjonen i vedlikehold- og modifikasjonsmarkedet.

Departementet arbeider for at den norskbaserte petroleumsrettede leverandørindustrien gis anledning til å konkurrere om oppdrag på norsk kontinentalsokkel. Dialog med operatører på norsk sokkel om deres aktiviteter inngår i dette arbeidet, derfor møtene i juni med BP og Statoil, skriver OED i en e-post.

www.offshoredays.com #otd2015

ANNUAL OIL AND GAS EX

OTD2015 Stavanger, Norway (20)-21-22 25.000

PROFESSIONAL VISITORS

450

QUALIFYING EXHIBITORS

45

TECHNICAL SESSIONS

2.100 BUSINESS MEETINGS

It’s all about business, sharing knowledge, expanding network alliances and skills. www.offshoredays.com #otd2015

XHIBITION

2 October 2015

FREE

ENTRANCE

EXHIBITORS EXHIBITORS EXHIBITORS

HALL / STAND HALL / STAND HALL / STAND HALL / STAN COMPANY COMPANYHALL / STAND COMPANY COMPANYHALL / STAND COMPANY COMPANY CO 2K TOOLS 2K TOOLS E 4320 AAK AAK C 3506 ABB NORWAY ABB NORWAY C 3106 ACAPO ACAPO B 2904 ACO KJEMI ACO KJEMI C 3200 ADEPTOR ADEPTOR B 2403 ADONIS ADONIS E 4220 ADVANTEC / NTOS ADVANTEC / NTOS B 2508 AF OFFSHOREAF OFFSHORE C 3100 AGA AGA B 2000 AIR LIQUIDE OFFSHORE AIR LIQUIDE OFFSHORE B 2300 AIRFRANCE KLM AIRFRANCE KLM C 3006 AKER SOLUTIONS AKER SOLUTIONS E 4330 ALFA SOLUTION ALFA SOLUTION C 3806 ALFSEN OG GUNDERSON ALFSEN OG GUNDERSON E 4508 ALIAXIS UTILITIES ALIAXIS & INDUSTRY UTILITIES & INDUSTRY B 2800 ALL SEALING SOLUTIONS ALL SEALING SOLUTIONS C 3018 ALTAIR ALTAIR E 4152 ALVØEN ALVØEN B 2910 AMPHENOL AMPHENOL E 4432 ANALYTIC ANALYTIC C 3716 APL PRODUCTION APL PRODUCTION E 4314 AQUA CLEAN AQUA CLEAN C 3110 ARATRON HYDRAULIKK ARATRON HYDRAULIKK E 4408 ARCHER OIL TOOLS ARCHER OIL TOOLS B 2518 ARCTIC EUROPE ARCTIC EUROPE E 4320 ASTRUP ASTRUP C 3800 ATEXOR ATEXOR C 3110 ATLAS COPCOATLAS TOOLSCOPCO TOOLSE 4546 ATPI GRIFFINSTONE ATPI GRIFFINSTONE E 4118 AUTIC SYSTEMAUTIC SYSTEM E 4400 AVIMAR NORWAY AVIMAR NORWAY E 4005 BAATSFJORD BAATSFJORD PORT PORT E 4320 BAATSFJORD BAATSFJORD TOWN TOWN E 4320 BANDAK GROUP BANDAK GROUP B 2610 BARTEC TECHNOR BARTEC TECHNOR B 2514 BD OIL & GAS BD OIL & GAS E 4534 BECHER MASKINERING BECHER MASKINERING B 2022 BEIJER ELECTRONICS BEIJER ELECTRONICSE 4100 BEKAS BEKAS C 3304 BERGEN RUSTFRI BERGEN INDUSTRI RUSTFRI INDUSTRI E 4454 BERGEN TEKNOLOGIOVERFØRING BERGEN TEKNOLOGIOVERFØRING E 4712 BERGSLI-HANTEK BERGSLI-HANTEK E 4012 BESTNET BESTNET E 4314 BESTRA ENGINEERING BESTRA ENGINEERING E 4314 BI STAVANGERBI STAVANGER E 4704 BILFINGER BILFINGER B 2506 BITMAP BITMAP E 4312 BJØRNTOFT MASKINFABRIK BJØRNTOFT MASKINFABRIK E 4414 BMS KUHN STEEL BMS KUHN STEEL E 4402 BNS CONTAINER BNS CONTAINER O 1 BODO PORT BODO PORT E 4320 BODO TOWN AND BODO REGION TOWN AND REGION E 4320 BODYCOTE HARDINGSCENTRUM BODYCOTE HARDINGSCENTRUM E 4138

E C C B C B E B C B B C E C E B C E B E C E C E B E C C E E E E E E B B E B E C E E E E E E B E E E O E E E

4320 BONDURA TECHNOLOGY E 4018 FEMW E 4314 BONDURA TECHNOLOGY E 4018 FEMW E 3506 BOSCH REXROTH E 4412 FERGUSON NORGE BOSCH REXROTH E 4412 FERGUSON NORGE B 2908 B 3106 BRAMMER/LØNNE SCANDINAVIA SCANDINAVIA B 2604 FERRAL COMPONENTS E 4416 BRAMMER/LØNNE B 2604 FERRAL COMPONENTS E 2904 BREVINI E 4108 FESTO E 4562 BREVINI E 4108 FESTO E 3200 BRING B 2014 FIBERWORKS FIBERWORKS B 2928 BRING B 2014 B 2403 BUFAB NORGEBUFAB / BULTEN STAINLESS 4156 FIMAMEC C 3112 NORGE / BULTEN ESTAINLESS E 4156 FIMAMEC C 4220 BYBERG C 3508 FINLAND OFFSHORE PAVILION 3110 BYBERG C 3508 FINLAND OFFSHORE C PAVILION C 2508 BÖHLER UDDEHOLM FJERO B 2114 BÖHLER UDDEHOLM E 4260 E 4260 FJERO B 3100 CAD QUALITY CAD QUALITY E 4252 FJORD LINE FJORD LINE E 4010 E 4252 E 2000 CAMERON B 2804 FLARE INTERNUSA CAMERON B 2804 FLARE INTERNUSA E 4248 E 2300 CAN C 3002 FLOWTEC B 2805 CAN C 3002 FLOWTEC B 3006 CANAL DIGITAL E 4112 FLUID CONTROL B 2708 CANAL DIGITAL E 4112 FLUID CONTROL B 4330 CARL STAHL CARL STAHL B 2806 FLUX GROUP FLUX GROUP B 2100 B 2806 B 3806 CASTROL OFFSHORE FMC TECHNOLOGIES CASTROL OFFSHORE C 3012 C 3012 FMC TECHNOLOGIES B 2314 B 4508 CAVERION E 4416 FOCUS SECURITY E 454 CAVERION E 4416 FOCUS SECURITY E 2800 CAVOTEC NORGE B 2400 FOSS B 2930 CAVOTEC NORGE B 2400 FOSS B 3018 CEGAL E 4446 FRAM KJÆTTINGFABRIKKEN B 2512 CEGAL E 4446 FRAM KJÆTTINGFABRIKKEN B 4152 CENTRIC E 4004 FRANZEFOSS FRANZEFOSS GJENVINNING GJENVINNING B 2115 CENTRIC E 4004 B 2910 CERTEX B 2116 FUCHS LUBRICANTS 4164 CERTEX B 2116 FUCHS NORWAY LUBRICANTS E NORWAY E 4432 COLLY COMPONENTS FUGRO SURVEY C 3400 COLLY COMPONENTS E 4524 E 4524 FUGRO SURVEY C 3716 COMPOSITE PLUS FURMANITE FURMANITE E 4428 COMPOSITE PLUS E 4314 E 4314 E 4314 CONTESTO CONTESTO E 4560 FUTURUM E 4320 E 4560 FUTURUM E 3110 CS ACCOMMODATION GATEWAYSTAINLESS CS ACCOMMODATIONB 2114 B 2114 GATEWAYSTAINLESS E 4126 E 4408 DACON C 3000 GEARTECH GEARTECH E 4440 DACON C 3000 E 2518 DANISH MARINE & OFFSHORE B 2114 C 3520 DANISH MARINE GROUP & OFFSHORE GROUP BGIGANT 2114 ARBEIDSPLASS GIGANT ARBEIDSPLASS C 4320 DANSK SMEDEDANSK & MASKINTEKNIK B 2114 GJENSIDIGE GJENSIDIGE E 4510 SMEDE & MASKINTEKNIK B 2114 E 3800 DATA RESPONS B 2714 GLAMOX INTERNATIONAL E 4110 DATA RESPONS GLAMOX INTERNATIONAL E B 2714 3110 DECK ENGINEERING GLAVA B 2320 GLAVA B DECK ENGINEERING E 4314 E 4314 4546 DEPRO B 2202 GLENAIR E 4134 GLENAIR E DEPRO B 2202 4118 DHL E 4348 GLOBAL GRAVITY B 2114 GLOBAL GRAVITY B DHL E 4348 4400 DIAB C 3408 GOODTECH GOODTECH B 2306 B DIAB C 3408 4005 DIALIGHT EUROPE GOODTECH PRODUCTS E 4242 GOODTECH PRODUCTS E DIALIGHT EUROPE E 4332 E 4332 4320 DNV GL E 4606 GRANBERG GRANBERG B 2018 B DNV GL E 4606 4320 DRÄGER SAFETY NORGE B 2612 GREATER STAVANGER GREATER STAVANGERE 4140 E DRÄGER SAFETY NORGE B 2612 2610 DSTI - DYNAMIC SEALING TECH. E 421 GREENFORCE GREENFORCE E 4314 E DSTI - DYNAMIC SEALING TECH. E 421 2514 DUNLOP HIFLEX B 2810 GUNNEBO ANJA INDUSTRIER E 4234 GUNNEBO ANJA INDUSTRIER E DUNLOP HIFLEX B 2810 4534 E INNOVATIONE INNOVATION C 3104 H.M. ALBRETSEN E 4206 H.M.VERKTØYSIKRING ALBRETSEN VERKTØYSIKRING E C 3104 2022 EDRMEDESO EDRMEDESO B 2520 HABIA CABLE HABIA CABLE E 4230 E B 2520 4100 ELFA DISTRELEC B 2404 HAGENS SPRING GROUP B 2114 HAGENS SPRING GROUP B ELFA DISTRELEC B 2404 3304 ELLINGSEN NOR INSTRUMENTS B 2706 HALVORSEN POWER SYSTEM C 3808 HALVORSEN POWER SYSTEM C ELLINGSEN NOR INSTRUMENTS B 2706 4454 ELTECO B 2006 HAMATEC C 3102 HAMATEC C ELTECO B 2006 4712 ELTEK B 2724 HAMILTON PEOPLE HAMILTON PEOPLE C 3318 C ELTEK B 2724 4012 EMERSON PROCESS MANAGEMENT E 4148 HAMMERFESTHAMMERFEST PORT PORT E 4320 E EMERSON PROCESS MANAGEMENT E 4148 4314 ENGINEERING ENGINEERING SYSTEMS E 4318 HAMMERFESTHAMMERFEST TOWN TOWN E 4320 E SYSTEMS E 4318 4314 ENTEH ENGINEERING HAMPIDJAN HAMPIDJAN B 2710 B ENTEH ENGINEERINGE 4314 E 4314 4704 ENTERPRISE ESTONIA HANSEN PROTECTION HANSEN PROTECTIONC 3112 C ENTERPRISE ESTONIAE 4314 E 4314 2506 EPIM B 2704 HAPRO ELECTRONICS HAPRO ELECTRONICSB 2010 B EPIM B 2704 4312 E-PROFIIL E 4314 HARALD PIHL HARALD NORGE PIHL NORGEE 4344 E E-PROFIIL E 4314 4414 EPSCO NORGEEPSCO NORGE E 4434 HARDBANDINGHARDBANDING SOLUTION E 4226 SOLUTION E E 4434 4402 ERVIK E 4504 HARDING E 4220 HARDING E ERVIK E 4504 1ESTANC E 4314 HBC-RADIOMATIC NORGE C 3024 HBC-RADIOMATIC NORGE C ESTANC E 4314 4320 EUREKA PUMPS B 2004 HBM NORGE HBM NORGE E 4228 E EUREKA PUMPS B 2004 4320 EXOVA C 3302 HEAD ENERGYHEAD ENERGY C 3202 C EXOVA C 3302 4138 EX-TECH B 2118 EX-TECH B 2118 HEAD ENERGYHEAD MULTICONTROL ENERGY MULTICONTROL C 3202 C

431 HE 290 HE 44 HE 456 HE 292 HE 311 HE 311 HE 211 HF 40 HI 424 HIP 280 HM 270 HO 210 HO 231 HO 454 HT 293 HY 251 HY 211 HY 416 HY 340 HY 44 HY 432 HØ 412 IBD 44 ICR 352 IDE 451 IK 411 IKM 232 ILF 413 IME 211 IND 230 INF 424 INN 20 INS 414 INV 431 IQU 42 ITE 420 ITE 42 ITL 211 JA 380 JA 310 JA 331 JE 432 JE 432 JO 271 JS 311 JU 20 K. 434 KA 42 KA 42 KE 302 KE 42 KIR 320 KIR 320 KL

ND HALL / STAND HALL / STAND HALL / STAND HA OMPANY COMPANYHALL / STAND COMPANY COMPANYHALL / STAND COMPANY COMPANYHALL / STAND COMPANY COMPAN

HEATEX NORWAY B 2024 KNM HYDRAULIKK E 4546 E 14 EATEX NORWAY B 2024 KNM HYDRAULIKK HEATMASTERS C 3110 KOJA OY E 08 EATMASTERS C 3110 KOJA OY E 4320 HELKAMA BICA C 3108 KONEPAJA HÄKKINENE 4222 E 416 ELKAMA BICA C 3108 KONEPAJA HÄKKINEN HELLERMANNTYTON B 2504 B 2504 KONGSBERG DEVOTEK E 62 ELLERMANNTYTON KONGSBERG DEVOTEK E 4530 HELLESØY VERFT E 422 KONGSBERG MPV E 28 ELLESØY VERFT E 422 KONGSBERG MPV E 4302 HENDRIK E 4354 KPMG E 12 ENDRIK VEDER GROUPVEDER GROUP E 4354 KPMG E 4304 HETRONIC NORGE C 3710 C 3710 E 10 ETRONIC NORGE KSB NORGE KSB NORGE E 4146 E 4310 KUEHNE + NAGEL B F14DANYKO HF DANYKO E 4310 KUEHNE + NAGEL B 2206 HI FLO C 3112 KUMERA C 010 FLO C 3112 KUMERA C 3110 HIPAQ B 2114 KUMERA MACHINERYC 3110 C 248 PAQ B 2114 KUMERA MACHINERY E 4436 KUNNSKAPSPARKEN E 05 ANALYSEHMS ANALYSE MS E 4436 KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND EHELGELAND 4320 HOBRÉ INSTRUMENTS E 4128 E 08 INSTRUMENTS OBRÉ E 4128 KVINNHERAD KVINNHERAD E 4220 HOLBERG TRAVEL C 3004 C 3004 KYMAR E 00 OLBERG TRAVEL KYMAR E 4306 HOLTE INDUSTRI E 4422 KYVIK INDUSTRIVAREHUSET C 14 INDUSTRI OLTE E 4422 KYVIK INDUSTRIVAREHUSET C 3722 HTS MASKINTEKNIKKC 3804 C 3804 LANDAX E 4 MASKINTEKNIKK TS LANDAX E 4114 HYCOM B 2606 LAST MILE COMMUNICATION C 30 YCOM B 2606 LAST MILE COMMUNICATION C 3308 HYDAC C 3712 LAST MILE COMMUNICATION E 12 YDAC C 3712 LAST MILE COMMUNICATION E 4448 HYDRATECH INDUSTRIES B 2114 B 15 YDRATECH INDUSTRIES B 2114 LEE COMPANYLEE COMPANY B 2310 HYDROSCAND C 3718 C 64 YDROSCAND C 3718 LEINE & LINDELEINE & LINDE C 3204 HYTECH GROUP E 4246 LEKANG MASKIN C 00 YTECH GROUP E 4246 LEKANG MASKIN C 3600 HYTORC NORGE B 2304 E 428 YTORC NORGE B 2304 LESJØFORS LESJØFORS E 4254 HØINES MARKING C 3406 LEXOW E 20 ØINES MARKING C 3406 LEXOW E 4456 IBD-PORT TO NEW MARKETS E 4416 LTH-BAAS E 26 D-PORT TO NEW MARKETS E 4416 LTH-BAAS E 4314 B 2106 LUMINELL E 440 R NORWAY ICR NORWAY B 2106 LUMINELL E 4154 IDENTEC SOLUTIONS BNORWAY B 2200 MACARTNEY NORGE E 4518 E 20 ENTEC SOLUTIONS NORWAY 2200 MACARTNEY NORGE C 3206 MACGREGOR NORWAYB 2608 B 10 NORWAY IK NORWAY C 3206 MACGREGOR NORWAY IKM LABORATORIUM C 3314 C 3314 MAGNUM OFFSHORE EPRODUCTS E MAGNUM OFFSHORE PRODUCTS 4224 10 LABORATORIUM M ILF-TECON ENGINEERING C 3008 MAGYARMET FINOMÖNTÖDE E MAGYARMET FINOMÖNTÖDE E 4120 20 F-TECON ENGINEERING C 3008 IMENCO C 3706 MANPOWER GROUP C 3016 C MANPOWER GROUP 34 ENCO C 3706 INDØKS E 4720 MARITIM SERVICE E 4220 E MARITIM SERVICE 14 DØKS E 4720 INFRA RED VISION C 3510 C 3510 MARLOG B MARLOG B 2302 06 RED VISION FRA INNOVA E 4516 MARWIN B MARWIN B 2916 242 NOVA E 4516 INSPECTA C 3514 MASKIN & LASERTEKNIK C MASKIN & LASERTEKNIK C 3402 018 SPECTA C 3514 INVENTUM ROGALAND OG STÅL E 4202 MASOC LATVIA E MASOC LATVIA E 4420 40 VENTUM ROGALAND TRE OG STÅL ETRE 4202 IQUBES B 2902 MATEK-SAMSON C MATEK-SAMSON REGULERING REGULERING C 3020 14 UBES B 2902 ITEC AS WATERJET AND RESATOEWATERJET E 4264 MECTRO E MECTRO E 4502 234 EC AS AND RESATO 4264 E 4536 MEDCO BEDRIFTSHELSETJENESTE E MEDCO BEDRIFTSHELSETJENESTE E 4300 206 ELLIGENCE ITELLIGENCE E 4536 ITL E 4122 MENTO E MENTO E 4342 230 L E 4122 E 4538 METALLPRODUKSJONE 4336 E METALLPRODUKSJON 14 METALLJAKTA METALL AKTA E 4538 JAMES WALKER NORGE B 2526 MINTRA TRAININGPORTAL E MINTRA TRAININGPORTAL E 4104 08 WALKER AMES NORGE B 2526 JAUDA E 4420 E MIRMORAX MIRMORAX E 4128 02 AUDA E 4420 JERGO B 2912 MODULE C MODULE SOLUTIONS & SOLUTIONS SYSTEMS C& SYSTEMS 3320 18 ERGO B 2912 JETPAK E 4532 MOSS ISOLASJONSSERVICE C MOSS ISOLASJONSSERVICE C 3112 20 ETPAK E 4532 JOHN DAHLE SKIPSHANDEL E 4430 MOSSEREGIONENS C MOSSEREGIONENS NÆRINGSUTV.NÆRINGSUTV. C 3112 20 DAHLE SKIPSHANDEL OHN E 4430 JS COCK C 3500 MULTI SOLUTIONS E 4544 E MULTI SOLUTIONS S10COCK C 3500 JUMO E 4144 MUNDAL SUBSEA C 3408 C MUNDAL SUBSEA 12 UMO E 4144 K. LUND OFFSHORE B 2722 B 2722 E MUNIO LMS MUNIO LMS E 4566 010 LUND OFFSHORE KAEFER ENERGY E 4244 E MØLLERODDENMØLLERODDEN E 4556 44 AEFER ENERGY E 4244 KARDEX NORGE E 4564 E NARVIK PORT NARVIK PORT E 4320 226 ARDEX NORGE E 4564 KELLY E 4014 TOWN AND REGION E NARVIK TOWN NARVIK AND REGION E 4320 220 ELLY E 4014 KEMPPI E 4024 NATIONAL INSTRUMENTS E NATIONAL INSTRUMENTS E 4166 24 EMPPI E 4024 KIRKENES PORT E 4320 E NDT-SERVICE NDT-SERVICE E 4106 228 RKENES PORT E 4320 KIRKENES TOWN E 4320 NELLEMANN SURVEYC 3708 C NELLEMANN SURVEY 02 RKENES TOWN E 4320 NEMKO E 4512 02 KLÜBER NORDIC LUBRICATIONC NORDIC C 3310 NEMKO E LÜBER LUBRICATION 3310

4546 NITO E 4702 NITO E 4702 POLYMERIC SOLUTIONS POLYMERIC 4320 NORDIC CRANE B 2402 NORDIC CRANE B 2402 PREZIOSO LINJEBYGG PREZIOSO 4222 NORDIC FLANGES E 4126 E 4126 NORDIC FLANGES PROCESS PARTNER PROCESS P 4530 NORDSJØRITTET E 4716 NORDSJØRITTET E 4716 PRODAN PRODAN 4302 NORNER E 4526 NORNER E 4526 PROPLAN PROPLAN 4304 NORSE TECHNOLOGYE 4522 E 4522 NORSE TECHNOLOGY PROSERV PROSERV 4146 TEC E 4350 E 4350 NORSECRAFT NORSECRAFT TEC PROSESSMETALL PROSESSM 2206 NORSK GJENVINNING C 3602 NORSK GJENVINNING INDUSTRI CINDUSTRI 3602 PSO PSO 3110 NORSK PETROLEUMSFORENING E 4708 NORSK PETROLEUMSFORENING E 4708 PUMP TECH PUMP TEC 3110 E 4444 NORSK STÅL NORSK STÅL E 4444 QINTERRA QINTERRA 4320 NORSKE BACKER B 2510 NORSKE BACKER B 2510 RA SOLUTIONSRA SOLUTI 4220 NORTH WELLE CLUSTER E 4320 NORTH NORWAY WELLNORWAY CLUSTER 4320 RADØY BEMANNING RADØY BE 4306 NORWEGIAN OFFSHORE E 4020 NORWEGIAN OFFSHORE RENTAL E RENTAL 4020 RADØYGRUPPEN RADØYGRU 3722 NORWEGIAN SUBSEAE 4458 E 4458 NORWEGIAN SUBSEA RANDSTAD NORWAY RANDSTAD 4114 B 2924 NSE GRUPPENNSE GRUPPEN B 2924 REAL MARINE REAL MAR 3308 NÆRINGSFORENINGEN NÆRINGSFORENINGEN I STAVANGER -I STAVANGER - REGION STAVANGER REGION ST 4448 REGIONEN E 4726 REGIONEN E 4726 REINS MASKINERING REINS MAS 2310 B 2112 OCEANEERINGOCEANEERING B 2112 RENDER RENDER 3204 C 3312 ODDA PLAST ODDA PLAST C 3312 RESATO HIGH RESATO PRESSURE HI 3600 OEM AUTOMATIC E 4346 OEM AUTOMATIC E 4346 RKT GROUP RKT GROUP 4254 OERLIKON SURFACE SOLUTIONS E 4558 OERLIKON SURFACE SOLUTIONS E 4558 ROADSCANNERS NORWA ROADSCAN 4456 OFFSHORE DENMARKB 2114 B 2114 OFFSHORE DENMARK ROCKWOOL TECHNICAL ROCKWOOL 4314 OFFSHORE B 2026 OFFSHORE MEDIA GROUPMEDIA GROUP B 2026 ROLFSEN & JUELL ROLFSEN & 4154 E 4326 OFFSHORE.NOOFFSHORE.NO E 4326 ROMACO RENTAL ROMACO R 4518 E 4334 OFFSHORE.NOOFFSHORE.NO E 4334 ROSEN EUROPE ROSEN EU 2608 OIL & GAS CLUSTER HELGELAND E 4320 OIL & GAS CLUSTER HELGELAND E 4320 ROTEK ROTEK 4224 OLIMB OFFSHORE C 3112 C 3112 OLIMB OFFSHORE ROUGHNECK ROUGHNEC 4120 OLVONDO INDUSTRIES B 2712 OLVONDO INDUSTRIES B 2712 ROXTEC ROXTEC 3016 OME INTROL / KOSO KENT INTROL B 2012 OME / KOSO KENT B 2012 RS COMPONENTS RS COMPO 4220 OMNI B 2914 OMNI B 2914 R-TASO R-TASO 2302 ONECO B 2316 ONECO B 2316 RUMAG SKILT RUMAG OG REKLAM SK 2916 ONIX B 2900 ONIX B 2900 RØDE KORS FØRSTEHJEL RØDE KORS 3402 ONNINEN B 2016 ONNINEN B 2016 SA EQUIP SA EQUIP 4420 ONSITETECHN. TREATMENT TECHN. E 4320 ONSITE TREATMENT E 4320 SAFE OCEAN SERVICE SAFE OCEA 3020 ORDNETT C 3022 ORDNETT C 3022 SANDE GÅRD SANDE GÅ 4502 ORIGO SOLUTIONS B 2004 B 2004 ORIGO SOLUTIONS SANDNESSJOEN PORT SANDNESS 4300 OTECH CONSORTIUM E 4410 E 4410 OTECH CONSORTIUM SANDNESSJOEN TOWN SANDNESS 4342 B 2002 OTTO OLSEN OTTO OLSEN B 2002 SCALE PROTECTION SCALE PRO 4336 PALLEGROSSISTEN C 3504 C 3504 PALLEGROSSISTEN SCANA SKARPENORD SCANA SK 4104 PARKER HANNIFIN B 2312 B 2312 PARKER HANNIFIN SCANDINAVIAN FITTINGS SCANDINA 4128 PARKER MARITIME B 2312 B 2312 PARKER MARITIME SCANEL INTERNATIONAL SCANEL IN 3320 PATENTSTYRET B 2020 PATENTSTYRET B 2020 SCANMATIC SCANMATI 3112 C 3502 PDS PROTEK PDS PROTEK C 3502 SCORE SCORE 3112 PEIRON C 3110 PEIRON C 3110 SCOUT CCTV SCOUT CCT 4544 PENLINK E 4212 PENLINK E 4212 SDU SDU 3408 PEPPERL+FUCHS C 3714 PEPPERL+FUCHS C 3714 SEAHOW MERITAITO SEAHOW M 4566 E 4500 PERMASCANDPERMASCAND E 4500 SEAL WELD PRO SEAL WELD 4556 PHOENIX CONTACT B 2008 B 2008 PHOENIX CONTACT SEAPRO SEAPRO 4320 PIPELINER B 2600 PIPELINER B 2600 SEASHORE TECHNOLOGY SEASHORE 4320 B 2120 PIPEOTECH PIPEOTECH B 2120 SEC SEC 4166 PKP MACHINING C 3110 PKP MACHINING C 3110 SERVI GROUP SERVI GRO 4106 PLEXX B 2906 PLEXX B 2906 SEW-EURODRIVE SEW-EURO 3708 PMC SWEDRIVE E 4250 PMC SWEDRIVE E 4250 SHARP CENTER STAVANG SHARP CE POLARBASE AS - NORSEA AS - NORSEA E 4320 SIEMENS 4512 POLARBASE E 4320 SIEMENS

EXHIBITORS / STAND

COMPANY

HALL / STAND

E 4702 B 2402 E 4126 E 4716 E 4526 E 4522 E 4350 C 3602 E 4708 E 4444 B 2510 E 4320 E 4020 E 4458 B 2924 GER E 4726 B 2112 C 3312 E 4346 E 4558 B 2114 B 2026 E 4326 E 4334 E 4320 C 3112 B 2712 B 2012 B 2914 B 2316 B 2900 B 2016 E 4320 C 3022 B 2004 E 4410 B 2002 C 3504 B 2312 B 2312 B 2020 C 3502 C 3110 E 4212 C 3714 E 4500 B 2008 B 2600 B 2120 C 3110 B 2906 E 4250 E 4320

POLYMERIC SOLUTIONS E PREZIOSO LINJEBYGG B PROCESS PARTNER B PRODAN B PROPLAN E PROSERV E PROSESSMETALL B PSO B PUMP TECH E QINTERRA E RA SOLUTIONS C RADØY BEMANNING E RADØYGRUPPEN B RANDSTAD NORWAY B REAL MARINE B REGION STAVANGER E REINS MASKINERING E RENDER C RESATO HIGH PRESSURE TECH.E RKT GROUP E ROADSCANNERS NORWAY E ROCKWOOL TECHNICAL E ROLFSEN & JUELL B ROMACO RENTAL E ROSEN EUROPE E ROTEK E ROUGHNECK E ROXTEC E RS COMPONENTS E R-TASO E RUMAG SKILT OG REKLAME E RØDE KORS FØRSTEHJELP E SA EQUIP E SAFE OCEAN SERVICE E SANDE GÅRD E SANDNESSJOEN PORT E SANDNESSJOEN TOWN E SCALE PROTECTION E SCANA SKARPENORD E SCANDINAVIAN FITTINGS E SCANEL INTERNATIONAL B SCANMATIC B SCORE B SCOUT CCTV B SDU E SEAHOW MERITAITO E SEAL WELD PRO E SEAPRO E SEASHORE TECHNOLOGY E SEC E SERVI GROUP E SEW-EURODRIVE C SHARP CENTER STAVANGER E SIEMENS B

4408 2322 2920 2114 4258 4006 2308 2528 4210 4320 3014 4170 2922 2808 2926 4722-4724 4220 3010 4210 4416 4320 4340 2110 4136 4443 4442 4240 4554 4150 4416 4316 4706 4514 4546 4352 4320 4320 4320 4256 4550 2114 2602 2104 2122 4320 4320 4308 4314 4320 4132 4158 3802 4122 2524

COMPANY

HALL / STAND

SILCOTEK SILMOR SIMPLIFY 3D SIVILINGENIØR J.F. KNUDTZEN SKYDDA NORGE SMC NETWORK SNAEUROPE SOFTWARE INNOVATION SOLAR NORGE SOLUDYNE SOLVING SONTUM FIRE & SAFETY SOTRA PIPING SP TECHNICAL RESEARCH INSTITUTE OF SWEDEN SP TOOLS SPE INTERNATIONAL SPRINGTECH LTD SR GROUP STAHL-SYBERG STALATUBE STAMINA HELSE STAVANGER ENGINEERING STEELDONE GROUP STEEL-KAMET OY STENA RECYCLING STORK DRIVES STORVIK & CO STORVIK SUBSEA EASTNET SUBSEA HARDANGER SUMITOMO CORP. EUROPE SUN-AIR OF SCANDINAVIA SVAFAS T&G ELEKTRO T.D. WILLIAMSON TALLINN ELECTRICAL ENGI. TDC TEAM FINLAND TEKNA TEKNISK UKEBLAD TEKNOLAB TEKNOLOGISK INSTITUTT TERBERG SCANDINAVIA TERMORENS OFFSHORE SER. TESS TESTLAB TEVOLOKOMO THERMOTECH TINGSTAD TOOLS TORGY MEK. INDUSTRI TORMATIC TOYOTA MATERIAL HANDLING

E E E E C E E B B C C B E

4232 4420 4452 4162 3518 4116 4552 2702 2720 3720 3110 2004 4454

E B B E C B E E E E E E E E E B E E B E E E E E C E E E E B E B E E E B C C B E

4528 2102 2028 4404 3306 2500 4126 4324 4548 4416 4416 4406 4022 4320 4142 2802 4540 4000 2114 4262 4102 4424 4314 4168 3316 4700 4002 4232 4506 2032 4450 2700 4320 4416 4008 2108 3606 3516 2728 4418

COMPANY

HALL / STAND

TR FASTENINGS NORGE E TRAINOR E TRANBERG B TRANSMARK SUBSEA B TRELLEBORG B TROLEX ENGINEERING E TTP SEALS B TYROLIT E UCI ROAD WORLD CHAMPIONSHIPS BERGEN 2017 E UNITEAM VEST O UNIVERN SOLUTIONS B UPSTREAM OIL & GAS NEWS E UTVIKLING.ORG KOMPETANSE E UW-ELAST C VADSO PORT E VADSO TOWN E VAHTERUS B VALTAVALO E VANGDAL REGNSKAP /UNI MICRO E VARDO PORT E VARDO PROMOR E VARDO TOWN E VENTISTÅL AS E VEST NÆRINGSRÅD E VIA EGENCIA E VICTOR - DST B VICTORIA C VIKEN TEKNOLOGINETTVERK C VIKOM E VILLIAM PETERSEN TANDHJULSFABRIKEN HORSENS B VINJE INDUSTRI C VINK NORWAY B VISION IO E VÅGEN E WAGO NORGE B WELDMAN E WENAAS - KWINTET NORGE B WESTERN CONSTRUCTIONS E WINDING TECHNOLOGY E WIRE TECH C WÜRTH INDUSTRI NORGE C WÄRTSILÄ NORWAY B XAIT B X-CONTROLS E XYLEM C YARA PRAXAIR B YOKE INDUSTRIAL CORP. E ZENIT ENGINEERING E ZIRCON GROUP E ÅGOTNES SVEIS E

4520 4236 2500 2204 2716 4212 2502 4214 4714 2 2522 4718 4300 3702 4320 4320 2024 4320 4322 4320 4320 4320 4124 4710 4208 2114 3704 3112 4420 2114 3300 2726 4204 4016 2406 4314 2318 4026 4130 3700 3512 2918 2718 4200 3114 2516 4160 4220 4314 4454

HALL B 2000

2004

2002

2006

2008

2014

2012

2010

2016

2020

2018

2024

2022

2026

2028

2118

2120

2032

Score A/S

Intelligent Valve Managemen t™

2102

2108

www.score-group.com

2104

2100

2112

2506

2702

2704

2403

2606

2908

2322

2406

2712

2716

2528

2610

2612

2726

2728

2808

2810

2724

2722 2806

YOU ARE HERE

2914

2720

2718

2714 2805

2912

2910

2526 2524

2522 2608

2804

2906

2520

2518 2516

2514

2802

2904

2512

2604

2708

2706 2800

2510 2508

2710

2700

2320

2404

2318

2504

2602

2122

LOUNGE AREA

2316

2312

2306 2402

2600

2902

2314

2310

2308 2304

2502

2116 2206

2400

2500

2900

2115

2114

2204

2202

2302 2300

HALL B

2110

2106 2200

2916

2918

2920

2922

2930

2928

2926

2924

PRESS ROOM

REGISTRATION AREA

CAFE Lift

HALL C 3000

3004

3002

3100

3102

3006 3008

3802

3114

3400

3206

3308 3306

3304 3804

3112

3204

3302

3024

3022

3020

3110

3202

3300

3018

3108 3106

3200

3016

3014

3012

3104

3800

HALL C

3010

3310 3312

LOUNGE AREA

3316

3318

3406

3408

3314

3320

3402

3806 3508

3502 3500

3808

3504

3706

3708

3710

3518

3604

3606

3716

3718

4022

4024

3520

3602

3704

3702

3516 3514

3512

3600

3700

3510

3506

3712

3714

3720

3722

CAFE

HALL E

4002

4000

4100

4102

4004 4005

4104

4106

4006

4108

4010 4012

4008

4110

4016

4014

4112 4114 4116 4118

4120

4018

4020

4122 4124

4128

4130

4026

4134

4132

4136 4138

4126 4170

4168

4166

4164

4200

4202 4204 4206 4208

4264

4262 4260

4258

4162

4210 4256

4160

4158

4212

4154

4156

4214

4216

4152

4218 4220

4254 4252

4250

4248

HALL E

4352 4350

4348

4316

4458

4500

4402 4456

4404 4454

4502 4504 4506

4566 4564 4562 4560 4558

4224

4226 4228

4144

4140

4142

4230

4318

4242

4232

4234

4322

4236

4240

4324

4326

4330

4320 4342

4344 4400

4146

4244

4314

4346

4148

4222

4246

4300 4302 4304 4306 4308 4310 4312 4354

4150

4340

4338

4332

4336

4406 4452

4408

4410

4412

4414

4450

4448

4446

4444

4416

4420 4442

4508 4556

LOUNGE AREA

4606

4510

4512

4514

4516

4518

4554

4552

4550

4548

4546

4708

4522

4524

4544

4428

4528

4430

4530

4532

4540 4538 4536

4534

4526

4542

ORGANIZATION PARK 4710

4712

4714

4716

4718

4720 4722

REGISTRATION

SERVICE CENTER

MAIN CAFE LOCATED ON FIRST FLOOR

4426

4424

4440 4436 4434 4432

4520

ORGANIZATION PARK 4700 4702 4704 4706

4422

4418

4443

4724 4726

4728

4730 4732

4734

4736

4738

#OTD2015 www.offshoredays.com

De tjener minst – nå skal de skvises på nytt bAKGRUNN: De siste fem årene har de jobbet på spreng, men endt opp med meget beskjedne driftsmarginer.

Likevel må de bli enda billigere.

Tekst John

78 | Offshore+

Økland Foto Statoil

Driftsmargin V&M OG ISO Bilfinger Industrier

-7,9

Aker Solutions MMO

-5

Fabricom

Tall fra sist registrerte regnskap

-1,1

Prezioso Linjebygg AS

-0,4

Reinertsen

3

Kaefer Energy

3

Aibel

3,1

Apply Sørco

4,5

Beerenberg

10,5 -8

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

10

Offshore+ har gått gjennom de siste regnskapene til de selskapene som vant kontraktene i 2010.

S

tatoil er nå i gang med å dele ut nye kontrakter innen vedlikehold og modifikasjon (V&M) og isolering, stillas og overflatebehandling (ISO).

Dersom Statoil fortsetter sin strategi med å be om lavere priser i størrelsesorden 20-30 prosent, vil konkurransen bli knallhard og døren kan åpnes for nye aktører.

Tildelingen ender uansett med store utfordringer for aktørene i dette markedet.

Spørsmålene er mange denne høsten – de mest sentrale er:

Milliardrushet i 2010 Det skapte stor jubel da Statoil i 2010 inngikk avtaler verdt 49 milliarder kroner innen V&M. I tillegg kom ISO-avtaler for totalt 12 milliarder kroner, opsjoner inkludert.

• • • •

Da regnskapene fra vinnerselskapene tikket inn i årene etter viste det seg at jubelen hadde satt seg fast i halsen.

Omsetningen hos selskapene var god – fortjenesten liten. Med driftsmarginer på 4-6 prosent har de ikke mye å gå på – og nå må de vise at de kan levere enda billigere, eller «mer effektivt» som det heter.

Må kutte 30 prosent Selskapene som fikk disse rammeavtalene får altså en kjempejobb med å oppfylle Statoils krav om høyere effektivitet og lavere kostnader.

Hvordan skal de eksisterende leverandørene klare å kutte prisene drastisk?

Vil nye spillere komme inn på markedet?

Hva skjer om Statoil åpner døren for enda flere aktører?

Hva skjer med dem som mister kontraktene?

type selskaper ikke forbedres. Heller motsatt.

Offshore+ har også snakket med bransjekilder som skisserer lengre avtaler, opp til 10 år, noe som er naturlig med tanke på at selskapene nå er desperate etter oppdrag.

Skulle det bli tildelt vesentlige avtaler på 10 år er det bare å kalle inn til allmøte og si at oppsigelsen kommer i posten til de fleste ansatte, for dem som ikke får kontraktene.

Så viktig er det spillet som nå pågår.

Da avtalene ble tildelt i 2010 hentet Statoil inn to nye aktører.

Nå forhandler de både med de fem som sitter på V&M-porteføljen i dag og nye aktører som har meldt sin interesse for ferske avtaler.

Offshore+ vet at både Wood Group og WorleyParsons ønsker en bit av kaken.

Lange og billige kontrakter Det er derfor ventet at prisene blir presset så lavt som mulig og margin-situasjonen for denne

Offshore+

| 79

LØFTEUTSTYR OG WIRETEKNIKK Leading supplier of lifting and mooring equipment and related services, to the shipping and offshore industry As a leading supplier of lifting and mooring equipment in Norway, we welcome you to visit us at OTD in Stavanger in

Hall B, Stand 2806 Carl Stahl Norway is accredited Enterprise of Competence and representative for world leading manufacturers of steel wire ropes and products.

Please feel free contact us on - sales@carlstahl.no if you want to set up a meeting with us.

We are looking forward seeing you!

Bergen – Oslo – Stavanger – Kristiansund – Hammerfest - - Honningsvåg www.carlstahl.no – carlstahl@carlstahl.no – + 47 55 92 63 60

ALTA — BERGEN — OSLO — BUDAPEST

Din tryggeste vei til tannbehandling i inn– og utlandet

Spar opptil 70% på tannbehandling i Budapest! Gratis flybillett!

Vi kan som eneste tannklinikk i Norge tilby behandling i utlandet med første konsultasjon, garanti og oppfølging i Oslo, Bergen og Alta

Krone, MK Implantat med krone

Eurodent

Eurodent

Privat tannlege

i Norge

Budapest

i Norge

4 095,-

2 500,-

ca. 5 840,-

fra 15 500,-

fra 9 050,-

ca. 23 000,-

SLIK BESTILLER DU TANNLEGETUR TIL BUDAPEST

Til alle som jobber i oljebransjen

Morten Hernæs

Dro til Budapest for tannbehandling Etter mange år hos flere tannleger med varierende resultat var jeg lei av å få dårlig behandling samt at prisen sto til resultatet. I tillegg hadde jeg ekstrem tannlegeskrekk som og var med på å gjøre meg motstander av den behandling jeg hadde fått.

Jeg trålte internett etter tannleger som kunne bistå mer enn det andre kunne og endte opp med Eurodent.

Etter dette ble det gjort avtale om at jeg skulle ha en time for gjennomgang hos i Oslo. Med en gang jeg kom inn døren hos Eurodent følte jeg en ro jeg aldri før hadde opplevd.

Skrekken for tannleger forsvant med en gang tannlegen viste seg å være en hyggelig, velstelt og erfaren mann. Eurodent i sin helhet ble valgt på mange grunnlag, men service, pris, erfarenhet fra tannlegene samt atmosfære i lokalene.

Det som ble gjort i Oslo var for min del å trekke 5 tenner, samt rengjøre for tannstein. Det ble gjort bevis for at jeg hadde periodontitt, tannkjøttsykdom.

Behandlingen ble gjort i løpet av 6-8 uker og resultatet var enestående.

WWW. EURODENT. NO

T LF: 45 26 88 00

For min hverdag før dette skjedde var mye hodepine, smerter i munn, tenner og tannkjøtt men etter at behandlingen hos Eurodent var over her i Oslo ble det redusert totalt med smerter. Dette var mer enn noen kan drømme om. I tillegg så jeg prismessig at behandlingen hos Eurodent hadde ikke gjort meg blakk, noe norske tannleger hadde gjort.

Når turen til Budapest ble bestemt så var vi spente på hvordan mottagelse og behandling ville bli. Vi kunne

lagt alle bekymringer igjen hjemme fordi man blir møtt på flyplassen av representanter fra Eurodent Ungarn.

Vi ble kjørt til hotellet, en kort tur innom der hvor behandlingen skulle skje. Jeg må få si at når alle bekymringer kunne legges igjen hjemme så er dette faktisk tilfelle.

For et mer serviceminded personale, hyggelige tannleger samt lyse lokaler gjorde at jeg trivdes fra første stund.

Jeg, som pasient var personalets eneste sjef og de kunne ikke få gjort nok for at behandlingen aldri skulle bli smertefull. Og det skjedde og jeg må rose personalet og spesielt tannlegen som gjorde jobben med mine tenner for et veldig godt resultat.

Her vil jeg si at når man snakker om tannturisme så er det absolutt å anbefale. I mitt tilfelle ble turen til Budapest et vellykket valg som har gjort min hverdag mye mer behagelig, uten smerter av noe slag, tenner jeg kan være stolt av. Og ikke minst: Tannhygienen har forbedret seg 100 %.

Ta turen til Budapest hvis du vil oppleve storslåtte bygninger, teater, Donau samt byens lengste og tyngste bygning: Parlamentet. Denne bygning er det mest storslåtte som jeg har opplevd samt at rundtomliggende daler og skrenter finnes arkitektur man her hjemme aldri vil få. Eurodent er det eneste, beste og ikke minst et rimelig alternativ for å få riktig og god tannbehandling.

Mvh. Morten Hernæs 1860 Trøgstad

Trekker fulle hus selv i magre tider - Vi fortsetter å være oljeleverandørenes foretrukne messe fordi vi er den mest effektive.

Tekst OG FOTO john

82 | Offshore+

økland

- Det handler om at hele bransjen er nødt til å tenke kostnadseffektivt og være til stede på de møteplassene som gir mest tilbake for pengene og tiden man bruker.

O

rdene kommer fra OTD-general Peter N. Keilen, som samler olje-Norge til årets største oljemesse i Stavanger 20. til 22.oktober.

Nok en gang er OTD utsolgt, nå med 450 utstillere.

- Mest for pengene - Dette handler ikke om at man er trofast mot OTD og det vi arrangerer. Det handler om at hele bransjen er nødt til å tenke kostnadseffektivt og være til stede på de møteplassene som gir mest tilbake for pengene og tiden man bruker, sier Keilen.

Han legger listen høyt i konkurranse med store oljemesser både i Norge og utlandet.

- Vårt fokus som arrangør har alltid vært å være den mest effektive oljemessen i hele verden, sier han.

To tettpakkede dager Keilen peker på at messen strekker seg over to dager med fullt program fra morgen til kveld.

Det innebærer møteplasser både i form av utstillingene, det faglige innholdet og nettverksarrangementene.

- Det vil alltid være et sterkt fokus på å legge til rette for at leverandørene får presentere sine

produkter og i disse dager handler det spesielt om å sikre seg fremtidige kontrakter. Vi mener vi er unike siden vi er mest effektive, gjør det på få dager og til en vesentlig lavere kostnad enn andre messer.

Med sterkt fallende oljepris og nødvendige kostnadskutt møter leverandørene, som preger OTD, store utfordringer. Men også nye dører åpner seg for dem som våger å åpne disse.

Ny tid – nye muligheter - Markedet er i stor endring nå, ingen tvil om det. Operatørene, altså oljeselskapene, jakter smartere og mer effektive løsninger – det gjør de nå i direktekontakt med spesialistene. Dette er trekk vi ikke har sett i samme grad før og som danner rammen for en ny tid med store muligheter for mange. Spesialleverandørene får her en mulighet de ikke har hatt før og som kanskje aldri kommer igjen.

Peter N. Keilen tror OTD2015 vil trekke til seg 30.000 besøkende også i år, kanskje nettopp fordi svært mange må finne mulighetene i markedet gjennom mer aktiv markedsføring og nettverksbygging.

- Hele bransjen ser nå etter smartere og bedre løsninger. For dem som mener de har dette er tiden overmoden for å tre frem med dette – mulighetene for å gjøre butikk på en god idé er i alle fall svært gode akkurat nå.

Nøkkelopplysninger om OTD2015 Stavanger • Norges største årlige oljemesse • Arrangeres for 17.gang • 25 til 30.000 forventede besøkende • 450 utstillere • 2500 til 3000 studenter/ nyutdannede deltar • 2000 møter mellom tilbyder og innkjøper • 40 til 45 arrangementer • 28 land er representert • Arrangeres annen hvert år i Stavanger/Bergen • Partnerskap med SPE - verdens største ingeniørorganisasjon (står bak OE, OTC Houston, OTC Rio mfl.)

• Arrangør: Offshore Media Group (OMG) Tid og sted • (20)-21-22 oktober 2015 • Stavanger Forum, Stavanger, Norge Fakta om besøkende • 23 % Operational & Maintenance • 21 % Engineering/Projects • 18 % Drilling & Well • 15 % Oil & Gas Development • 10 % Students • 9 % Subsea

Offshore+

| 83

Halvparten taper gjerne penger i noen år … hvis det betyr at de beholder de beste folkene 52 prosent av selskapene som stiller ut på OTD sier de er villig til å gå med minus et par år, slik at de beholder kompetansen i bedriften til oppturen kommer.

Tekst John

E

Økland

n fersk undersøkelse blant de 450 utstillerne på Offshore Technology Days (OTD) viser at selskapene forventer svake 2015-tall, noe bedring 2016 og økt aktivitetsnivå etter dette.

Dette samsvarer også med at flertallet, 58 prosent, tror aktivitetsnivået tar seg opp igjen i tidsrommet 2016-2018.

- Flater ut i 2016 Bremsen i oljen startet for alvor i 2014, men får full effekt inneværende år.

En av to tape gjerne penger Det har som kjent vært kuttet ti-tusenvis av ansatte i oljebransjen siden våren 2014. Mange selskaper gjør dette med visshet om at det snur en eller annen gang og at de da må ansette på nytt.

58 prosent i undersøkelsen sier de forventer svarere omsetning i 2015 enn i 2014 - nesten like mange tror på svakere driftsresultat også.

Samtidig kan det virke som bransjen forventer at det flater ut neste år. 80 prosent tror på bedre eller stabil omsetning i 2016 sammenliknet med 2015.

84 | Offshore+

Alle, 99 prosent, tror markedet snur innen 2020.

Det kan fort bli en kamp om hodene - og dermed budrunder om de beste.

52 prosent sier at de heller vil gå med minus noen år for å beholde kompetansen. 48 mener bunnlinjen nå er viktigst.

Hjelp fra myndighetene og lønnsjusteringer En del selskaper har hatt avstemminger om de ansatte er villig til å gå ned 10-20 prosent i lønn for å unngå oppsigelser. Noen har også innført dette.

I vår undersøkelse sier 20 prosent at kollektiv nedjustering har vært et tema i deres bedrift.

I så sterke nedgangstider som vi opplever nå, ser man ofte mot myndighetene og venter på hjelp derfra. Leverandørene på OTD er splittet i synet på regjeringens innsats og betydning.

54 prosent mener de er fraværende - 40 prosent mener det ikke er regjerningens oppgave å hjelpe oljen.

Hvordan forventer ditt selskap at omsetningen i 2015 blir, sammenliknet med 2014?

Hvordan forventer ditt selskap at driftsoverskuddet blir i 2015, sammenliknet med 2014?

Hvordan forventer ditt selskap at omsetningen blir i 2016, sammenliknet med 2015?

Hvordan forventer ditt selskap at driftsoverskuddet blir i 2016, sammenliknet med 2015?

Bedre

21%

Stabil

21% 58%

Svakere

Bedre

16% 30%

Stabil

54%

Svakere

Bedre

40%

Stabil

40%

Svakere

20%

35%

Bedre

44%

Stabil Svakere

21%

Offshore+

| 85

Er det nødvendig å kutte 20-30 prosent, slik vi ser på norsk sokkel nå?

Er ditt selskap villig til å drive med minus et par år for å beholde kompetansen til markedet bedrer seg igjen?

Har kollektiv nedjustering av lønn vært et tema i ditt selskap?

Hvilken oppfatning har ditt selskap av regjeringens innsats for oljebransjen i den situasjonen vi har nå?

Når forventer dere at aktivitetsnivået tar seg opp igjen?

Delvis. Det vi opplever nå er en nødvendig korrigering, men det kuttes litt for mye Ja, det er helt nødvendig at vi blir opptil 30 prosent billigere

7% 9%

Nei, kuttene er altfor store.

52%

Ja, det blir fort dyrt å hente dem tilbake

48%

Nei, vi driver for å skape overskudd til eierne nå

20%

Ja

80%

Nei

54%

De er fraværende

40%

Det er ikke regjeringens oppgave å hjelpe oss Meget bra

6%

58%

2016-2018

41%

2018-2020 Etter 2020

86 | Offshore+

85%

1%

FFM® Full Flow Maintenance

THE NEW VALVE CONCEPT: All moving parts / complete trim can be replaced with flow in the pipeline.

No shut down of production No need for dismantling the valve from the pipeline No risk during the operation No need for external assistance No yard stay

Visit us at OTD2015. Hall E Stand 4302

www.kmpv.no

DISCOVER THE MOST EFFICIENT ALTERNATIVE FOR POWER TOOL SURFACE TREATMENT IN EXPLOSIVE ATMOSPHERES R.U.S.T.™ – The pneumatic sparkless spot repair tool • No large preparation schemes to conduct, grab the tool and do the job!

• Excellent visibility – creates virtually no dust or moister-fog even in small confined spaces.

• Ideal to smooth sharp edges and welds, making it easy to build up the right coating thickness.

• Easy and safe to operate and will effectively remove paint, rust, scale and salt contaminations on the surface.

Total weight:

less than 10 kg

SAPEG AS offers a wide range of wear solutions for various industrial purposes.

R.U.S.T. ™ is certified as category 2 equipment for use in zone 1 for explosive atmospheres according to ATEX 94/9/EC/ directive and the harmonized European Standards EN 13463-1 and EN 13463-5

SAPEG AS. Kvenildmyra 9, N-7072 HEIMDAL, Norway.

E-mail: firmapost@sapeg.no.

www.sapeg.no

Krisen åpner nye dører Oljeprisen er mer enn halvert siste året. Oljeselskapene kutter i både investeringer og drift. Daglig tikker det inn nyheter om selskaper som nedbemanner. Det er status i norsk oljeindustri.

Tekst GLENN

M

en teknologiselskapet Proserv opplever også at krisen åpner dører som før var stengt.

- Historisk sett har det vært vanskelig for oss å komme inn i store leveranser, fordi det har vært styrt av større rammekontrakter. Derfor har vi, i mange tilfeller, ikke blitt invitert til å levere anbud. Det vi ser nå er at flere store aktører har et større ønske om å få tilgang til teknologien og de innovative løsningene vi har utviklet over flere år, sier Tore Erntsen, direktør for subseaforskning og utvikling i Proserv.

88 | Offshore+

STANGELAND Foto Navn

Selskapet har ambisjoner om å være “den største minste leverandøren innenfor energisektoren” og ser nå at ny teknologi kommer raskere og mer effektivt ut i markedet.

- Det sørger for at kunden får mer innovative og gode løsning, og på sikt er det en god ting.

Selvsagt er det kjedelig med lavere oljepris og større utfordringer, men det bringer også noe godt med seg. Spesielt for et lite selskap som oss, som har utviklet god teknologi over flere år, sier Erntsen.

Selskapet er etablert med filialer i 11 land, og i

Norge har Proserv rundt 130 ansatte fordelt i to byer, Trondheim og Stavanger.

Stavanger-kontoret er delt opp i fire avdelinger, produksjonsavdeling, undervannstjenester, tredjepart salg, og utleie og service, mens Proserv Trondheim er det globale forskningssenteret for undervannstjenester, spesielt innenfor kontrollsystemer og kommunikasjon. Hele avdelingen i Trondheim er bygd opp rundt forskningstjenester og leverer studier innenfor undervannstjenester til oljeselskaper i Norge og resten av verden.

www.john-dahle.no • Kvalitet og sikkerhet • Høy kvalitet for ekstreme miljøer • Innebygde sikkerhetsfunksjoner • Lang levetid

“EZ Check”-krok Patentert trepunkts målesystem

Pal-system

Unikt patentert dobbelt pal-system, designet og produsert av Tiger

Kjettingstopper

• Høyere MBL enn kjettingen • Justerbar endestopper

Møt oss i hall E, stand 4430

Opplagsregisteret

BOURBON OFFSHORE Navn på skip: Bourbon Pearl (Konstruksjonsskip) Ligger i opplag: Aegean Sea Admin. (per 11. mars 2015)

DEEP SEA SUPPLY

FARSTAD

Navn på skip: Sea Trout (PSV) Ligger i opplag: West Agder (per 06. juni 2015)

Navn på skip: Far Server (PSV) Ligger i opplag: Aberdeen (per 11. juni 2015)

BOURBON OFFSHORE

FARSTAD

Navn på skip: Bourbon Clear (PSV) Ligger i opplag: Le Plateau (per 18. april 2015)

Navn på skip: Far Spica (PSV)

ISLAND OFFSHORE

EIDE MARINE

Navn på skip: Island Duke (PSV) Ligger i opplag: Lisbon (per 11. mars 2015)

Navn på skip: Eide Traveler (PSV) Ligger i opplag: Hordaland (per 11. juni 2015)

NOR SUPPLY

COG OFFSHORE

Navn på skip: NSO Champion (PSV) Ligger i opplag: Liepāja (per 21. februar 2015)

Navn på skip: Grimshader (PSV) Ligger i opplag: Rogaland (per 11. juni 2015)

ATLANTIC OFFSHORE

MYKLEBUSTHAUG

Navn på skip: Ocean Scout (PSV) Ligger i opplag: Hordaland (per 11. juni 2015)

Navn på skip: Dina Alliance (PSV) Ligger i opplag: Hordaland (per 11. juni 2015)

MØKSTER

ISLAND OFFSHORE

Navn på skip: Strilborg (Beredskapsskip) Ligger i opplag: Stavanger (per 11. juni 2015)

Navn på skip: Island Duchess (PSV)

DEEPOCEAN SHIPPING

MÆRSK SUPPLY

Navn på skip: Northern Wave (PSV) Ligger i opplag: Rogaland (per 11. juni 2015)

Navn på skip: Mærsk Shipper (AHTS) Ligger i opplag: Scotland (per 11. juni 2015)

90 | Offshore+

NOR SUPPLY

UKSNØY OG CO AS

Navn på skip: NSO Spirit (PSV) Ligger i opplag: Hordaland (per 16. undef. 2014)

Navn på skip: Geo Barents (Seismikk)

REM OFFSHORE

NEPTUNE OFFSHORE

Navn på skip: Rem Provider (PSV) Ligger i opplag: Møre og Romsdal (per 11. april 2015)

Navn på skip: Neptune Naiad (Seismikk) Ligger i opplag: Møre og Romsdal (per 11. undef. 2013)

DOF

EIDESVIK

Navn på skip: Skandi Fjord (PSV)

Navn på skip: Vantage (Seismikk) Ligger i opplag: Hordaland (per 15. november 2014)

EIDESVIK

GOLDEN ENERGY OFFSHORE

Navn på skip: Viking Nereus (PSV) Ligger i opplag: Hordaland (per 11. juni 2015)

Navn på skip: Blue King (PSV) Ligger i opplag: Møre og Romsdal (per 15. mai 2015)

MÆRSK SUPPLY

ATLANTIC OFFSHORE

Navn på skip: Mærsk Tackler (AHTS) Ligger i opplag: Crete Admin. (per 14. aug. 2015)

Navn på skip: Ocean Surf (PSV) Ligger i opplag: Hordaland (per 18. juni 2015)

NOR SUPPLY

EIDESVIK

Navn på skip: NSO Fortune (PSV) Ligger i opplag: Hordaland (per 11. juni 2015)

Navn på skip: Viking Fighter (PSV) Ligger i opplag: Hordaland (per 24. august 2015)

REM OFFSHORE

MARITIM MANAGEMENT

Navn på skip: Rem Star (PSV) Ligger i opplag: Møre og Romsdal (per 11. juni 2015)

Navn på skip: Sigma (Seismikk) Ligger i opplag: Rogaland (per 01. juni 2015)

MØKSTER

EIDESVIK

Navn på skip: Stril Commander (AHTS)

Navn på skip: Viking II (Seismikk)

Offshore+

| 91

MARITIM MANAGEMENT

PGS

Navn på skip: Artemis Atlantic (Seismikk) Ligger i opplag: Rogaland (per 06. juni 2015)

Navn på skip: Falcon Explorer (Seismikk) Ligger i opplag: West Agder (per 06. juni 2015)

MARITIM MANAGEMENT

PGS

Navn på skip: Artemis Angler (Seismikk) Ligger i opplag: Rogaland (per 15. november 2014)

Navn på skip: Ocean Explorer (Seismikk) Ligger i opplag: West Agder (per 26. juni 2015)

ISLAND OFFSHORE

TROMS OFFSHORE

Navn på skip: Island Dawn (PSV) Ligger i opplag: Møre og Romsdal (per 21. juni 2015)

Navn på skip: Troms Mira (PSV) Ligger i opplag: City of Edinburgh (per 03. juli 2015)

BOURBON OFFSHORE NORWAY

TROMS OFFSHORE

Navn på skip: Bourbon Opale (PSV) Ligger i opplag: Freeport (per 01. juni 2015)

Navn på skip: Troms Hera (PSV) Ligger i opplag: City of Edinburgh (per 12. juli 2015)

SOLSTAD OFFSHORE

VESTLAND OFFSHORE

Navn på skip: Normand Skipper (PSV) Ligger i opplag: Rogaland (per 22. juni 2015)

Navn på skip: Vestland Cygnus (PSV)

SOLSTAD OFFSHORE

TROMS OFFSHORE

Navn på skip: Normand Vester (PSV) Ligger i opplag: Rogaland (per 28. juli 2015)

Navn på skip: Troms Hera (PSV) Ligger i opplag: City of Edinburgh (per 12. juli 2015)

WORLD WIDE SUPPLY

BOURBON OFFSHORE (midlertidig byttet ut med Bourbon Mistral)

Navn på skip: World Diamond (PSV)

Navn på skip: Bourbon Rainbow (PSV) Ligger i opplag: Møre og Romsdal (per 14. juli 2015)

WORLD WIDE SUPPLY

MAERSK OFFSHORE

Navn på skip: World Pearl (PSV)

Navn på skip: Maersk Assister (AHTS) Ligger i opplag: NDR (per 10. juli 2015)

92 | Offshore+

MAERSK OFFSHORE

MAERSK

Navn på skip: Maersk Advancer (AHTS) Ligger i opplag: NDR (per 10. juli 2015)

Navn på skip: Maersk Tracer (AHTS) Ligger i opplag: Crete Admin. (per 12. sep. 2015)

DEEP SEA SUPPLY

ISLAND OFFSHORE

Navn på skip: Sea Angler (PSV) Ligger i opplag: Walvis Bay (per 22. juli 2015)

Navn på skip: Island Express (PSV) Ligger i opplag: Møre og Romsdal (per 16. sep. 2015)

REM OFFSHORE (har foreløpig oppdrag ut september)

VIKING SUPPLY SHIPS

Navn på skip: Rem Vision (PSV)

Navn på skip: Nanna Viking (PSV)

SIEM OFFSHORE

VIKING SUPPLY SHIPS

Navn på skip: Siem Diamond (AHTS) Ligger i opplag: Aust-Agder (per 28. juli 2015)

Navn på skip: Idun Viking (PSV)

POLARCUS

VIKING SUPPLY SHIPS

Navn på skip: Polarcus Nadia (Seismikk) Ligger i opplag: Amsterdam (per 15. mai 2015)

Navn på skip: Frigg Viking (PSV)

DEEP SEA SUPPLY

HAVILA SHIPPING

Navn på skip: Sea Falcon (PSV) Ligger i opplag: West Agder (per 20. august 2015)

Navn på skip: Havila Mars (AHTS)

DEEP SEA SUPPLY

HAVILA SHIPPING

Navn på skip: Sea Springer (PSV) Ligger i opplag: West Agder (per 27. sep. 2015)

Navn på skip: Havila Neptune (AHTS)

SEABIRD

SEATRANS / EMGS

Navn på skip: Munin Explorer (Seismikk) Ligger i opplag: Freeport (per 19. sep. 2015)

Navn på skip: EM Leader (Seismikk)

Offshore+

| 93

- Opplagstallene vil dobles Rederinæringen tror markedet vil gå fra vondt til verre.

Tekst og foto

-D

et er tøffe tider for mange maritime bedrifter, spesielt innen offshore. Dette vil gå fra vondt til verre i løpet av høsten og vi ser dessverre få lyspunkter i 2016. Maritime virksomheter

94 | Offshore+

Susanne Rislå Andersen

utgjør en av våre største næringer, så dette vil slå rett inn i norsk økonomi, sier Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

- Markedet forverres En undersøkelse utført av rederiforbundet i høst,

viser at 2 av 3 rederier mener markedsutviklingen har vært negativ siden januar 2015.

Et kraftig fall i oljeprisen, lav økonomisk vekst og en reduksjon av olje- og gassaktiviteten har preget året. Særlig har rigg og offshoreselskapene opplevd en kraftig aktivitetsbrems og en helt ny markedssituasjon.

fakta •

•

•

Dette vil gå fra vondt til verre i løpet av høsten Samtlige riggselskap og 9 av 10 offshore servicerederier mener at markedet er forverret, og over halvparten forventer at situasjonen vil forverres ytterligere utover høsten, og i første halvår 2016.

- Det kraftige omslaget i næringen har kommet langt raskere og mot et helt annet internasjonalt bakteppe enn de fleste så for seg for et år siden.

Dette slår nå kraftig inn i den maritime klyngen og verftene her hjemme, som hovedsakelig har sine leveranser til offshorerederiene, sier Henriksen.

Ifølge rederforbundet, så gjør rederiene det de kan for å tilpasse seg de svært krevende markedene; ved å kutte kostnader gjennom oppsigelser og permitteringer, legge skip i opplag, og utsette leveranser av nye skip.

Dobler skip i opplag Minst 8 fartøy er ifølge Opplagsregisteret til Maritime.no varslet inn i opplagsbøyene, mens et fåtall skip er solgt ut av opplag til andre markeder eller opphugging. I oktober var det nærmere 50 skip i opplag.

Dette tallet vil i følge konjunkturundersøkelsen dobles ved slutten av året.

Norges Rederiforbund har i dag nærmere 150 medlemmer.

Selskapene har 1800 skip og rigger i Norge og utlandet.

Maritim næring skaper verdier for 175 milliarder i året og sysselsetter 110 000 personer.

Rederiene alene skaper verdier for 100 milliarder kroner.

Undersøkelsen ble avsluttet 31. august 2015. 111 selskap har svart på undersøkelsen.

Nedbemanning Den svake markedsutviklingen og flere fartøy i opplag slår også direkte inn på bemanningssituasjonen til selskapene.

Konjunkturundersøkelsen viser at 30 rederier planlegger permitteringer og oppsigelser av sjøfolk og landansatte, og flere av offshorerederiene har allerede varslet oppsigelser.

Rederiforbundet maner til at regjeringen skal bidra til aktivitetsnivået på sokkelen: - Nå er det viktig at regjeringen gjør det den kan for å opprettholde et så jevnt aktivitetsnivå på norsk sokkel som mulig, ettersom dette er en viktig driver for betydelige deler av den maritime verdikjeden, sier Henriksen.

Offshore+

| 95

Georg Nygaard hos Norwegian Hull Club prøver å være tidlig på ballen når rederiene begynner å snakke om opplag.

- Opplag er ikke det det var Det er en langt mer omfattende prosess å legge et moderne offshore-skip i opplag, enn tankskipene som fylte fjordene på 70-tallet.

Tekst og foto Gerhard

96 | Offshore+

Flaaten

- Når det ikke er noen vei utenom opplag, ønsker vi å hjelpe kunden med å redusere risikoen mest mulig. Redusert risiko kompenseres med lavere premie, som det for tiden naturligvis er stort fokus på, sier Georg Nygaard.

-O

- Dyrest å få skipene i drift igjen Mens rederikontoret jobber opp mot forsikringsog klasseselskap for å klargjøre det formelle rundt skipet for opplag, gjør den tekniske avdelingen de nødvendige forberedelsene ombord, i samarbeid med skipets besetning.

pplag er ikke det det engang var, sier Georg Nygaard hos Norwegian Hull Club (NHC).

Han viser til at de nye offshore service-skipene og boreskipene er spekket med elektronikk og avansert, teknologisk utstyr.

Forsikringsselskap som NHC er en av mange aktører som involveres før eller når beslutningen om å legge et skip eller en rigg i opplag skal tas.

Det er en betydelig mer komplisert operasjon å legge disse i opplag enn det var da tankskip fylte fjordene under oljekrisen på 70-tallet.

- Jo mer sofistikerte skipene er, desto dyrere blir det å legge dem i opplag, sier Nygaard.

I tillegg har markedet for disse fartøyene vært svært godt de siste årene.

- Man må ha en god plan. Opplag er ikke noe blivende sted, og det er store verdier som skal passes på til den dagen det skal startes opp igjen, sier Møkster.

I dag ligger rundt 50 offshore-skip i opplag rundt Nordsjøen, som følge av det dramatiske fallet i oljeprisen og påfølgende aktivitetsfall.

- Det gjør at dette er segmenter hvor verken vi eller eier har særlig erfaring med opplag de siste år, og vi ønsker å bidra så godt vi kan i en vanskelig situasjon, sier Nygaard.

Den tankegangen setter forsikringsselskapene pris på.

Med spot-rater under det som trengs for å gå i null (såkalt “break even”), er opplag med redusert mannskap om bord ett av verktøyene rederiene eller befraktere kan bruke for å få ned utgiftene.

Mer komplisert enn tidligere NHC forsikrer over 60 boreskip og rigger på verdensbasis som er uten arbeid. I tillegg kommer en rekke offshore-service skip.

- Vi antar det er noen som ikke har gitt oss beskjed ennå, slik at det virkelige tallet er noe høyere, sier Nygaard.

- Krever planlegging Simon Møkster Shipping er ett av rederiene som både har lagt skip i opplag og tatt dem ut igjen de siste månedene.

Forrige gang rederiet gjorde dette i tilnærmet samme omfang var i 1986 og 1987.

- Den gang var fartøyene mye enklere, og enklere å legge i opplag. I dag kreves mer forberedelser og planlegging, sier administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i Stavanger-rederiet.

- Den største kostnaden er faktisk ofte knyttet til når man skal få skipene i operasjon igjen, sier Nygaard hos NHC. Mange hensyn å ta For dem dreier det seg om håndtering av risiko når disse legges i opplag.

- Når det ikke er noen vei utenom opplag, ønsker vi å hjelpe kunden med å redusere risikoen mest mulig. Redusert risiko kompenseres med lavere premie, som det for tiden naturligvis er stort fokus på, sier Nygaard. »

Offshore+

| 97

Stril Odin ungikk opplagsbøyene, og er på seks måneders kontrakt på britisk sokkel. Foto: Selskapets hjemmeside.

»

Dette er noen av punktene som avgjør eventuell endring i premie:

uvedkommende tar seg om bord og stjeler eller skader utstyr og skip.

•

Skip i opplag har ofte åpne luker hvor sjøvann kan trenge inn og forårsake skade, samt at dersom fortøyningen slites av vil skipet drive og øke faren for kollisjon når det ikke er folk om bord.

• • •

Valg av sted for å legge skipet eller riggen i opplag Å sørge for at det blir skikkelig bevoktet Best mulige forhåndsregler i forhold til brannsikkerhet og vanninntrenging At rutiner for vedlikehold etableres og følges for å holde verditap på skip og utstyr til et minimum

Melder fra til klasseselskap Disse punktene er også samtlige av klasseselskapene opptatt av, selv om de har forskjellige systemer for hva som skjer når et skip legges i opplagsbøyene.

Hos DNV GL må det gis skriftlig beskjed om skifte om fartøyets operasjonelle status når skipet skal legges i opplag i minst tre måneder.

Risikofylt Klasseselskapet ser en del risiko forbundet med å ha skip i opplag, ved at opplagsområder ofte er i nærheten av havneområder med tilsvarende risiko for å bli truffet av andre fartøy, eller at

98 | Offshore+

Skip i opplag ligger ofte i rekke. Dersom brann skulle oppstå vil dette kunne spre seg til de andre opplagskipene.

Ut fra opplagsbøyene Skal et skip ut av opplagsbøyene kommer også klasseselskapet inn i bildet.

- Dette kalles recommissioning. Da må vi sikre at alt fungerer. Her går det en grense på 12 måneder. Dersom et skip har vært i opplag i mindre enn 12 måneder vil vi ta opp klassejobben der den ble avsluttet. Dersom et skip har vært i opplag i mer enn 12 måneder er det en mer omfattende prosess å få skipet i operasjon igjen, sier kommunikasjonssjef Eva Halvorsen hos DNV GL.

Air duct heaters Resistors

Immersion heaters Flow heaters Resistors

Control cabinets

Norske Backer AS | norskebacker.no | marked@norskebacker.no | + 47 62 82 88 28

• • • • • •

Development Engineering Simulation Manufacturing Testing Documentation

Har du hørt om “sysselsettingskontrakt”?

Stril Odin skulle egentlig i opplagsbøyene. Så innførte Møkster-direktøren et nytt begrep på huset, og reduserte antallet oppsigelser fra 70 ned mot 30.

Tekst Gerhard

I

mai i år besluttet Stavanger-rederiet Simon Møkster Shipping å legge supplyskipet Stril Odin i opplagsbøyene, etter at skipet hadde blødd penger i spot-markedet siden januar.

- Planen var å legge henne i opplag fra 1. juli, og vi gikk i gang med å redusere bemanningen, sier Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i rederiet.

- Samtidig jobbet vi for å finne oppdrag som kunne gjøre det fornuftig å beholde båten i markedet, sier hun.

Innførte nytt begrep på huset Det klarte de.

Opprinnelig fikk 70 ansatte i det familieeide rederiet oppsigelsesvarsel i mai.

100 | Offshore+

Flaaten Foto Simon Mølster Rederi

I løpet av juli og august ble mange av dem trukket tilbake. I dag ser det ut som de klarer å begrense antallet avskjedigelser til 30, selv om Møkster understreker at dette tallet ikke er hugget i stein.

- Slik klarer vi å holde folkene sysselsatt. Vi vil se om det er liv laga å kjøre denne typen kontrakter. Det siste vi vil er å si opp folk, og det er kostnader knyttet til å ha båter i opplag også, sier Møkster.

Forklaringen?

To skip i opplag I januar var også ankerhåndteringsskipet Stril Commander innom opplagsbøyene.

- Jeg har innført et nytt begrep her på huset: “Sysselsettingskontrakt”, sier Møkster.

- Siste vi vil er å si opp Til Stril Odin har rederiet skaffet en kontrakt på seks måeder pluss opsjoner med Chevron-team på britisk sokkel.

Kontrakten betaler litt i underkant av det rederiet trenger for å dekke driftskostnadene.

- Den har operert i spot-markedet siden. Det er ingen som tjener penger der nå, så det er en avveiing hele veien om vi skal være der, sier Møkster, som jobber med å finne nye “sysselsettingskontrakter”.

Simon Møkster Shipping • •

•

- Det siste vi vil er å si opp folk og det er kostnader knyttet til å ha båter i opplag også.

• • •

Eies 100 prosent av Møksterfamilien Flåten er på 23 skip innen plattformforsyning, ankerhåndtering, beredskap og subsea.

Ifølge hjemmesiden får de et nytt plattformforsyningsskip levert i januar 2016.

Rederiet har omlag 450 ansatte i NOR-flåten.

Hovedkontoret ligger i Stavanger.

Virkeområdet er hovdsakelig i Nordsjøen og Barentshavet.

Offshore+

| 101

(17)-18.-19. november 2015 Stavanger Forum Stavanger

BUSINESS OPPORTUNITIES IN A NEGATIVE TREND

www.operatorsconference.no

www.big-gruppen.com

DET ER NOE STORT MED KYVIK. Kyvik er deleier i BIG-gruppen – et samarbeid mellom lokalt sterke foretak med mer enn 40 fagforhandlere og lagre i Norge og Sverige. Det gir deg direkte fordeler.

Store innkjøpsvolum gir konkurransedyktige priser, og våre nære kontakter med velkjente leverandører rundt om i verden gjør at vi kan forsyne ditt foretak med det beste bransjen kan tilby.

KYVIK – EN ORDENTLIG FAGFORRETNING Kyvik Industrivarehuset as – en fagforretning med tradisjoner. Kyvik er stiftet i 1866 og ledes nå av 5. generasjon Kyvik. Vi har hovedkontor i Haugesund med avdelinger i Bergen og Stavanger. Vi er en totalleverandør til industrien og lagerfører ca 8.000 artikler, men det kan fort bli 8.001 hvis kunden har andre behov.

SORTIMENT Kyvik er en fullsortiments industrileverandør. Vår 100 årige historie som skipshandler har lært oss å skaffe det som trengs men vi lagerfører ett bredt utvalg innen personlig verneutstyr, arbeidstøy, hansker, vernesko, tape, lim, slip, papir, el.verktøy, håndverktøy og rekvisita.

HAUGESUND

Møllerveien 22 5525 Haugesund Tlf: 52 70 90 40 Fax: 52 70 90 41 haugesund@kyvik.no www.kyvik.no

BERGEN

Liamyrane 6 5132 Nyborg Tlf: 55 19 90 70 Fax: 55 19 90 71 bergen@kyvik.no www.kyvik.no

STAVANGER

Fabrikkveien 18 4033 Stavanger Tlf: 51 81 72 50 Fax: 51 81 72 99 stavanger@kyvik.no www.kyvik.no

350 Exhibitors 25.000 Visitors 10.000 sq.m. exhibition area 2.000 Students Free entrance

BOOK YOUR OTD2016 STAND TODAY!

WE ARE THE

ANNUAL OIL, GAS AND ENERGY EXHIBITION

www.offshoredays.com/2016

(18)-19-20 OCTOBER 2016 SOTRA ARENA, BERGEN

CONTINENTAL SHELF

www.offshoredays.com/2016