Offshorepluss Jobbmagasinet 2014

NORGES MEST LESTE OLJEMAGASIN

Offshore+ fra Offshore.no nr. 2/2014

Oljelønningene som får folk til å rase:

65.400 Tjener

i måneden

TAKE A STEP TOWARDS A FUTURE IN ENGINEERING

Inspecta

TRUST & QUALITY

SET YOUR FOOTPRINT FOR THE FUTURE

Inspecta 1,400 experts We operate in 3

segments

Industrial segments Real estate, infra and construction Services and trade

JOIN US TODAY! We deliver leading-edge expertise in areas as failure investigations, condition and lifetime assessments, design verification and project risk management.

We bring safety, trust and environmental sustainability to Northern Europe!

TRUST & QUALITY

www. inspecta.no/karriere

POSITIONED TO

DELIVER

We have the tools and the market position to deliver to you an exciting career path today. Currently, we are looking for:

• • • •

Business Risk Advisor Senior Project Manager Project Technical Manager IMR Disicpline Lead

• • • •

ROV Manager Structural Senior Engineer Proposal Lead Discipline Lead SURF

For more information, please go to:

www.dofsubsea.com

NORGES MEST LESTE OLJEMAGASIN

Offshore+ fra Offshore.no nr. 2/2014

Oljelønningene som får folk til å rase:

65.400 Tjener

i måneden

Norges mest leste oljemagasin.

Offshore+ kan også leses med egen app i App Store og i nettleser.

offshorepluss.no

Offshore+ 2/2014 | innhold

10

32

Innhold

22

10

VRAKET MILLIONLØNN I STATOIL Fikk nok av pengejaget i oljen.

32

HVORDAN KOMMER DU DEG INN I OLJEN? Velg rett utdanning.

14

GIKK FRA TOPPJOBB For å planlegge bryllup.

34

STUDENTEN SOM BLE KOREA-DIREKTØR Skulle bare tolke noen dokumenter.

18

DE MENTE HUN VAR EN DUST Sluttet i oljeservice for å stå på ski.

40

HEVDET DE KUNNE SPARE 1.000 MILLIARDER Rapporten som endte i skuffen.

22

ALLE DRØMMER OM STATOIL-JOBB 10.000 studenter har talt.

48

DELER OLJEÅRET I TO Halvparten offshore - halvparten på land.

28

FAKTA SOM KVELER DISKUSJONEN Så mye tjener oljearbeiderne.

Offshore+ | 5

BERGEN MARITIME videregående skole & maritime fagskole

Hydraulikkkompetanse Avgjørende for driften offshore

HYDRAULIKKOPPLÆRING • Basiskurs • CETOP nivå 1 • CETOP nivå 2 Begrens nedetid pga. manglende kompetanse

Norske offshoreinstallasjoner er full av moderne hydraulisk utstyr, som er virksomhetskritisk.

www.BergenMaritime.no

Offshore+ 2/2014 | LEDER

Utgiver Offshore.no AS www.offshore.no Hovedkontor Solheimsviken 18, 5058 solheimsviken tel: +47 55 20 72 00 fax: +47 55 20 72 01 redaksjonen@offshore.no

Rapporter for søppelspannet Hvis noen spør om du vil spare 1.000 milliarder bør du i alle fall gidde å svare.

Ansvarlig redaktør Erlend Keilen ek@offshore.no

redaktør john økland

RedakTØR John Økland jo@offshore.no Redaksjon Glenn Stangeland gs@offshore.no Ane Madsen am@offshore.no

O

ljebransjen er stinn av eksperter som skriver rapporter om både det ene og andre. Med varierende kvalitet og presisjonsnivå. Den er også fullspekket med problemstillinger ingen gjør noe med.

Olje- og energidepartementet sier at den er ”ferdig behandlet”.

Det meste får skure og gå.

På godt norsk; de bestilte en rapport, leste gjennom trykksaken og hev den i søppelspannet.

Hvorfor er det godtatt at prosjekter sprekker, mye olje aldri blir tatt opp og dyre rapporter krølles uten engang å diskuteres?

Sjur Vågen sv@offshore.no Layout og design Krisedesign www.krisedesign.no Annonser salg@offshore.no foto forside Statoil Trykkeri Merkur-Trykk AS www.merkurtrykk.no

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

I dette magasinet kan du lese om Riggrapporten, laget av en ekspertgruppe oppnevnt av Olje- og energidepartementet, som lanserte en rekke tiltak for å bedre lønnsomheten i oljebransjen.

Lenger arbeidstid og nye sikkerhetsregler var forslag som kom på bordet. Rapporten pekte på at 2-4-turnusen og særnorske sikkerhetskrav driver kostnadene for boring og brønn opp. Norske kostnader ligger i gjennomsnitt 40 prosent høyere enn de britiske.

De ble stor ståhei i fagforeningene da det i det hele tatt ble tatt opp som tema at skiftordningene kan være en faktor å se på. Om det lar seg gjøre å spare 1.000 milliarder kroner tror jeg er heller tvilsomt. Det jeg er langt sikrere på er at jeg er sjokkert over hvor denne rapporten ender og hva vi sitter igjen med.

Det finnes ingen oppsummering eller vurdering av rapporten.

Uavhengig av hva man måtte mene om kvaliteten på rapporten, innholdet og forslagene blir det totalt meningsløst å ta imot den uten at det blir fremmet noen formelle forslag til saker som kan føre til endringer. Målet må jo være at norsk oljebransje skal bli enda mer konkurransedyktig. Da påligger det et ansvar hos norske myndigheter å, i det minste, vurdere om noen av innspillene kan være en god idé.

Ellers er jo rapporter som denne sløseri med dine og mine penger.

Hvilket signal gir dette til unge som skal inn i bransjen? At viljen til endring er fraværende? Eller enda verre; viljen til å diskutere mulige endringer for å bli bedre er lik null?

Det er på tide med noen unge, uredde og nytenkende personligheter i Olje- og energidepartementet.

Noen som krever valuta for pengene de, til nå, har svidd av uten mål og mening.

Offshore+ | 7

Serviceselskap for industri og skip:

Tar verkstedet med dit jobben er

Goltens er kjent verden over som et serviceselskap for industri, skip og vannkraft.

Med basis i tradisjoner som mekanisk verksted, betjener selskapets 1300 medarbeidere kunder innenfor kjerneområdene overhaling av dieselmotorer, påplassmaskinering og green technology.

– Vi rykker ut både for å håndtere det uforutsette og for å løse store, kompliserte oppgaver til avtalt tid og budsjett, sier Finn Moe. Han er daglig leder av Oslo-­‐kontoret som er én av 23 stasjoner i selskapet.

Store, tunge eller driftskritiske komponenter kan vanskelig

demonteres og fraktes til verksted.

– Derfor tar vi verkstedet med ut dit oppgaven er, forklarer Moe.

goltens er trolig det mest kjente varemerket innenfor skipsservice i verden. rask service, løsningsorientering og tung kompetanse kjennetegner virksomheten. Brorparten av oppgavene goltens løser er ute hos kunden, som på denne dieselmotoren.

oss å levere rask og

løsningsorientert service, sier salgs-­‐ og markedssjef

Owe Brøsholen.

Innenfor forretningsområdet Green technology, konstruerer og leverer Goltens løsninger for rensing av ballastvann så

Green Technology ikke organismer dumpes i fremmede farvann.

Oppgaver om bord kan gjelde overhaling og reparasjon av dieselmotorer eller være innenfor Ledende på maskinering selskapets nye satsingsområde: Green technology. Bakgrunnen for Påplassmaskinering (In-­‐Situ Machining) er kun én kjernevirksomhet. ”Avretting” og ”sliping” er andre begreper for forretningsområdet. nysatsingen er at IMO (International Maritime Organisation) i 2016 kommer med forskrift om rensing av ballastvann så organismer ikke Typiske arbeidsområder hvor Goltens blir kontaktet er maskinering dumpes i fremmede farvann. Goltens ingeniører lager 3D-­‐tegninger av fundamenter, aksler og veivaksler, flange facing, linjeboring, oppretting av kranfundamenter og lignende. av rensesystemene som arbeidsgrunnlag for produksjon og installasjon i regi av sine kolleger.

Mobiliserer for kundene Goltens håndterer også andre 3D-­‐konstruksjonsoppgaver.

Selskapet fikk nylig i oppdrag å bruke 3D-­‐skanning – Disse serviceområdene krever som regel at til å kartlegge forholdene om bord i et skip vi utvikler spesialtilpasset verktøy for hvert Tre forretningsområder med for lav kjølekapasitet. Goltens utførte full prosjekt, sier Moe, og fortsetter: – I vår bransje er leveringstid og presisjon viktig.

3D-­‐scanning av skipets maskin-­‐ og pumperom.

Diesel e ngine Feltservice: installasjon og Scanningen ble i neste omgang konvertert til Under slagordet “Around the world, around allignment, reparasjon og overhaling av de fleste isometriske tegninger som grunnlag for produksjon the clock 24 hours” forsøker vi alltid raskt typer medium speed-­‐motorer på markedet. av samtlige rør i Goltens verksted. å mobilisere nødvendig servicepersonell og verktøy for kundene våre.

In-­‐situ machining (PåPlassmaskinering): Enhetene Goltens håndterer kan ikke, kompressor, maskinering av fundamenter, som en bil, leveres på verksted for avhenting

linjeboring, veivakslinger, varmebehandling uken etter. Derfor går Goltens om bord (fjerne hard spots) av akslinger, flenser og med mannskap, arbeidsplaner og utstyr. anleggsflater.

Ved driftsstans er det uhyre viktig at

fartøy og utstyr i hundremillionersklassen Green technology: komplett

snarest mulig kommer tilbake i full behovsanalyse, konstruksjon o g installasjon av operasjon. ballastvannrensning, samt engineering av rør og Strømsveien 195-197, 0668 OSLO – Enkelte skip har dagbøter i fundamenter. tlf. 22 88 39 30 e-post: oslo@goltens.com millionklassen. Da gjelder det for www.goltens.no

Ta karrieren din et steg videre AGR er et globalt oljeserviceselskap med ansatte tilknyttet spennende prosjekter verden over. Vi har boret mer enn 500 brønner på seks kontinenter og utført over 1000 reservoarstudier på fem år.

Bli en del av vårt erfarne team og bidra til flere fantastiske resultater!

Se våre ledige stillinger

agr.com/karriere

Gudmund

Tormod

Leder reservoarteknologi

Boreleder

Boreingeniør

Kjersti

25 års erfaring

23 års erfaring

3 års erfaring

Pioneering Achievements www.agr.com

Gav opp oljen.

Fra SkrugarD Tamara Kuklina var med da Statoil oppdaget Skrugard i Barenshavet.

Men lykken måtte hun ut av oljeindustrien for å finne.

Tekst Glenn Stangeland Foto STATOIL OG Glenn Stangeland

D

et er 1. april 2011. Klokken er 11.58 når meldingen tikker inn i redaksjoner over hele Norge. Statoil har funnet olje i Barentshavet. Mye olje.

området og en av de viktigste letehendelsene på norsk sokkel de siste ti årene.”

ingeniør for Statoil i Harstad får Tamara Kuklina oppleve oppturen på nært hold.

Skrev Statoil.

“Funnet er et gjennombrudd i dette uutforskede

Det var ingen aprilspøk. Og som petroleums-

- Det var kjekt. Fantastisk stemning på avdelingen, på kontoret og i hele Statoil. Funnet betydde mye for hele landsdelen, sier hun.

10 | Offshore+

Offshore+ 2/2014 | Vraket millionlønn i Statoil

..til brødbiten

Senere ble det nok en letesuksess, på Havisprospektet, og de to funnene ble etterhvert til Johan Castberg. Totalt mellom 400 og 600 millioner fat olje. Verdt opptil 410 milliarder kroner. Bedre blir det knapt i denne industrien.

Et nytt levebrød Tre år senere. Hun har valgt bort karriere, tilbud om millionlønn og offshoreturnus, faglige utfordringer; kort sagt alt som oljen har å friste med.

For å jobbe med mat. Først hos det økologiske bakeriet Jakob´s Brød i Stavanger, så gjennom sitt eget selskap - Snackeriet.

- Det produserer jeg sunnere, økologiske alternativer til tradisjonell snacks. Produktene selges »

Offshore+ | 11

Vraket millionlønn i Statoil | Offshore+ 2/2014

» på sommerkafé Verano, marked i Sentrum,

Jakob’s Brød kafé, Fisketorget, Bar Bache og Melkebaren i Sandnes, og jeg håper å få dem inn i flere lokale butikker som ser verdien i økologiske og sunne varer. Hovedproduktet i Snackeriet er Brødbiten – et bra alternativ til chillinøtter og potetgull. Det er allerede flere puber og barer som har meldt interesse, sier hun entusiastisk.

Rekruttert fra Russland Historien om det uvanlige karrierevalget starter i 2007. Tamara Kuklina er 23 år gammel. Hun har fullført en master i matematikk ved Universitetet i Novosibirsk. Dit kommer også Schlumberger. For å rekruttere de beste. Snart er Novosibirsk byttet ut med Bergen.

- Det var spennende, men bare jobb, jobb, jobb.

Slik er kulturen i Schlumberger. Lange dager og stort trykk.

Etter ett år er det nok. Hun slutter. Får jobb i det lille selskapet Logtek. Flytter til Stavanger.

Mandag til fredag, åtte til fire. Fritiden fylles med kultur og reiseopplevelser. Her får hun sitt første møte med Maijazz og Kammermusikkfestivalen.

Musikken engasjerer, og Tamara engasjerer seg.

- Jeg tenkte; her vil jeg jobbe.

Drømmejobb i Statoil Og i mars 2010 går drømmen i oppfyllelse. Fast jobb som petroleumsingeniør i Harstad. Perfekt balanse mellom arbeid og fritid og mellom arbeid på land og offshore. Hun får være med på Skrugard- og Havisfunnene. Tidens opptur i Barentshavet. Millioner av fat. Milliarder av kroner. De faglige utfordringene står i kø.

- Det var så gøy. Jeg elsket festivalene og friheten som preget menneskene. Men jeg kunne ikke tillate meg å tenke på å skaffe meg en slik frihet selv.

Men hun savner Stavanger og kulturen. Og mørketiden sliter på kroppen. Der fødes tanken om å bryte ut.

Så møter hun også Statoil. Som innleid fra Logtek. Hun liker selskapet umiddelbart. Folkene og mulighetene.

- Jeg følte mer og mer at folk var altfor opptatt av penger. Spesielt på turene offshore. Jeg gikk lei.

Folk rekker ikke å nyte livet. Jeg har ikke familie »

“

Jeg følte mer og mer at folk var altfor opptatt av penger.

Spesielt på turene offshore. Jeg gikk lei. Folk rekker ikke å nyte livet.

Tamara Kuklina, daglig leder i Snackeriet.

» og ikke ansvar for andre enn meg selv. Det vil

ikke være noen krise om jeg mister leiligheten og lønnen. Ja, jeg må nok kutte ned på reisingen, men hadde samtidig sett at backpackere som reiste billig var minst like lykkelige som gjestene på et luksushotell. Kort sagt; lønnen var ikke lenger nok til å holde meg i jobben.

Friheten Hun overføres til Stavanger, og får kulturen, vennene og musikkmiljøet tilbake. Men ideen om frihet nekter å dø. Hun får permanent oppholdstillatelse, og står dermed fritt til å gjøre hva hun vil. Tidligere har hun fått bli i Norge fordi hun er spesialist. Nå kan ingen fortelle hva hun skal gjøre.

12 | Offshore+

I januar 2013 sier hun opp jobben i Statoil. Noen synes hun er gal. Andre sier at de har tenkt det samme, men ikke våget. Noen blir inspirert.

- Jeg ville ikke sitte foran PC-en hele dagen. Jeg ville møte og ta vare på folk. Jeg søkte jobber som lærer og som barnehageassistent og innen catering. Men det var vanskelig. Folk skjønte ikke hvorfor jeg ville jobbe der. Fra Statoil til servering, liksom. Heldigvis hadde jeg et bra nettverk i matbransjen gjennom festivalene.

Interessen for økologisk bakverk har hun fått dyrke som ansatt hos Jakob´s Brød i Stavanger.

Men nå har hun altså tatt steget helt ut og blitt sin egen sjef.

Friheten er større, men lønningsposen mindre.

- Jeg er heldig som har lite lån på leiligheten. Og jeg kan fortsatt reise, bare billigere. Jeg tjener nok til å ha det veldig bra. Trenger jeg mer penger, jobber jeg mer. På denne måten styrer jeg selv livet mitt, sier hun og ler.

Men er hun lykkeligere?

- Ja, absolutt! Jeg har truffet så mange nye interessante mennesker. I denne jobben er det så lett til å få folk til å smile. Du bare gir dem det de vil ha, så blir de glade. Slik er det ikke i oljen. Jeg har funnet det livet jeg vil.

NSE Gruppen tilbyr følgende i sitt tjenestespekter Enterpriser på stillas- og overflatetjenester Hovedsakelig på rigger, samt bygg og anlegg.

Bemanning og utleie av personell Rensing og modifikasjon av ventilasjonsanlegg både onshore og offshore.

Vi leverer multidisipline tjenester og produkter til bygg, anlegg, marine, og offshoreindustrien.

COMPLETION happens together Overflatebehandling Vi utfører overflatebehandling og rengjøringsoppdrag for tung-industri, skipsindustri og annen industri.

Alle typer oppdrag on- og offshore, samt bygg og anlegg.

Noen eksempler på hva vi kan tilby av overflatebehandling.

• • • • • • •

Alle typer av industribygg og verkstedhaller Alt innen maritim overflatebehandling Rigger Tankanlegg og bunkersstasjoner Vannkraft Fasadevask Fjerning av grafitti

Vi har investert i noe av det mest avanserte innen overflatebehandling med vann. Crawler er en mekanisk robot som er drevet med luft, magneter og vann. Den fjerner belegg med UHT opp til 2800 bar.

Ingen rengjøring er nødvendig etterpå, da overflaten er klar for videre behandling.

Ingen utslipp av støv eller vann, da dette samles opp og filtreres.

Vi har løsninger for både stål og aluminium.

www.nsegruppen.no

Gav opp oljen.

Bryllupsplanleggeren Thomas Bendiksen Dahlberg gikk fra toppjobb i oljebransjen til bryllupsplanlegging. – Jeg hoppet i det uten redningsvest.

Tekst Sjur Vågen Foto Linn Landmark og Bryllupspakken.no

S

lående utsikt, landlige omgivelser og skjermet fra bystøy. Praktfulle Villa Skjoldnes ligger nydelig plassert rett utenfor Nesttun i Bergen. Bryllupslokalet til Thomas Bendiksen Dahlberg er som skapt for romantiske tilstelninger.

Den smilende bergenseren valser frem og tilbake i et av selskapsrommene i andre etasje. Flytter på bestikk. Setter blomster på plass. Her er det perfeksjon som gjelder.

14 | Offshore+

- Dette er fortet mitt. Her skal jeg og Villa Skjoldnes guide parene gjennom den beste dagen i livet deres, sier bryllupsplanleggeren.

Men Dahlberg har ikke alltid hatt bryllupsplanlegging som sitt levebrød. For bare noen måneder siden var han salgssjef for Frydenbø Industri AS. Der begynte han i 2007 til tross for at han ikke hadde ingeniørutdannelse. Dahlberg viste seg å være en habil selger som tilnærmet produktforståelse på kort tid. Han steg raskt i

gradene, og fikk en key account manager-rolle i selskapet i 2012. I overkant av et halvt år senere takket han ja til tilbudet om å bli salgssjef, men etter bare ni måneder avsluttet han Frydenbøkapittelet. Nå skulle han satse fullt på å bli bryllupsplanlegger.

- Frydenbø er et trygt og godt konsern med en god eier og styreleder, men det var nå eller aldri.

Jeg satset hus og hjem - jeg hoppet i det uten redningsvest.

Offshore+ 2/2014 | Gikk fra toppjobb

Navn Thomas Bendiksen Dahlberg Bosatt Bergen Alder 38 Aktuell Sluttet som salgssjef i Frydenbø Industri AS for å bli bryllupsplanlegger.

Jobbet i oljebransjen fra 2007 til 2013.

Dahlberg forteller at han tok med seg mye fra salgsjobben inn i den nye hverdagen. Særlig koordinering og presentasjoner har vist seg å være nyttig.

- Jeg lærte veldig mye, men spesielt de to punktene har vært greit å ta med seg videre. Både koordinering og presentasjoner er en stor del av det jeg holder på med. Det er viktig å ha som bryllupsplanlegger.

Eventyret tok til i 2009 da søsteren hans skulle gifte seg. Thomas ble spurt om han kunne være toastmaster. Han hadde ingen erfaring fra dette tidligere, men bestemte seg for å takke ja.

Tilbakemeldingene var utelukkende positive, og Dahlberg gikk i tenkeboksen.

- Bryllup er det jo hele året, men er det virkelig et marked for dette her, spurte jeg meg selv.

Han måtte prøve dette en gang til. Jubileums-

festen til Frydenbø stod for tur, og Thomas var leid inn for anledningen.

– Det var et stort press. Alle kollegaene mine fulgte med på hva jeg gjorde, men det gikk veldig bra. Da begynte jeg for alvor å vurdere om dette var noe jeg kunne holde på med.

Nå ville bryllupsplanleggeren få det ut i verden.

Etter flere sene kvelder var www.bryllupspakken. no på plass. Ikke lenger etter var han å finne på »

Offshore+ | 15

Gikk fra toppjobb | Offshore+ 2/2014

“

- Jeg måtte få ut det kreative i meg. Hverdagen begynte å bli litt ensidig. Ting gikk litt i det samme sporet.

Thomas Bendiksen Dahlberg, bryllupsplanlegger.

» Facebook, men foretaket spredde seg kanskje aller mest via word of mouth.

- Plutselig begynte mange å ringe. Jeg skjønte egentlig ingenting. Herifra gikk ting bare oppover. Det første året hadde jeg seks bryllup, tolv det andre og 22 det tredje.

- Var det alltid planen å bli bryllupsplanlegger?

- Nei. Jeg kunne aldri sett for meg selv som det for et par år siden. Det er mange som ler av det ennå. Spesielt barndomsvenner og kompiser fra militæret.

Plutselig nådde han punktet der det ikke var mulig å sjonglere mellom to jobber. Han sa opp i Frydenbø Industri. Nå skulle alt satses på det nye kapittelet i livet. Dahlberg begynte å tenke på hvordan han kunne ekspandere. Hvordan han kunne tilby kundene best mulig service hele året.

- Bryllup er veldig sesongbasert. De fleste gifter seg om sommeren eller våren. Jeg måtte komme på noe som gjorde at jeg hadde noe å tilby hele året.

Løsningen ble å sende par til utlandet. Gjennom Bryllupspakken er det mulig å gifte seg i Monaco, Frankrike, Danmark, Hawaii, Italia og Mallorca, men likevel sliter han med å fylle opp månedene.

Thomas avbryter, strekker hånden ut og henter noe opp fra baggen som står på det trebrune gulvet. Han flytter tallerkenen på bordet og

16 | Offshore+

erstatter den med et magasin. ”Ekte Bryllup” er det nye satsingsområdet. Magasinet hadde lansering 20. mars, er det første av sitt slag i Bergen og har til nå hatt 9.000 lesere.

- Målet er å treffe tradisjonene i byen. Det er for å gi andre mennesker inspirasjon, tanker og ideer rundt det å gifte seg. Magasinet er laget med alle samarbeidspartnerne mine.

Dahlberg ramser opp utallige grunner til hvorfor han landet på bryllupsplanlegging. Den dresskledde bergenseren er ivrig. Avviser at han gjorde det for pengenes skyld. Nevner aldri hvorfor folk skal gifte seg hos han, men hvorfor det er en så nydelig ting å gjøre.

– Det er så fascinerende når to mennesker gifter seg. At det kommer til det punktet at de sier ”ja” til hverandre. Det er så inspirerende med glade mennesker.

Den kreative sjelen bryr seg ikke om at han har valgt et kvinnedominerende yrke. Det blir ikke ofret en tanke. Snarere tvert imot. Han ser på det som en stor fordel å være mann.

- Det er ingen konkurrenter, sier han med et blink i øyet.

- Hvilke fordeler har du?

- Jeg vet egentlig ikke. En del av jobben er å sette seg inn i både mannen og kvinnen sin rolle. Jeg mener selv at jeg forstår begge kjønnene godt.

Det er viktig å ha en god forståelse for hvordan

de ønsker dagen deres skal være.

Thomas er usikker på hva fremtiden bringer.

Usikker på om bryllupseventyret varer livet ut eller om han går over på en annen sti. Han angrer likevel ikke et sekund på karriereskiftet.

- Jeg måtte få ut det kreative i meg. Hverdagen begynte å bli litt ensidig. Ting gikk litt i det samme sporet. Jeg kunne aldri sittet på kontoret på Frydenbø nå og tenkt ”Hvorfor gjorde jeg det aldri?”

- Hvilken jobb liker du best?

- Det er umulig å sammenligne. Eller, kanskje.

Nei. Det går ikke. Jeg fikk en skikkelig god utdannelse i oljebransjen, noe jeg er utrolig takknemlig for. Samtidig trives jeg veldig som bryllupsplanlegger.

- Kommer du noen gang tilbake til oljebransjen?

- Det kan godt være. Jeg har forhåpentligvis ikke brent noen broer, så det er mulig. Jeg tar en dag om gangen.

Nå ser han mest frem til å gifte seg selv. Han vet ikke når eller hvor, men en ting er i alle fall sikkert; da får noen andre ansvaret for planleggingen.

– Så lenge jeg får giftet meg med bruden og har bryllupsnatten for meg selv, kan en bryllupsplanlegger ta seg av resten.

Join the world leader in offshore accommodation

Experienced marine crew Prosafe is the world’s leading owner and operator of semi-submersible accommodation vessels. With 11 vessels in the fleet and four advanced DP3 new builds under construction, we are recruiting for experienced STCW certified marine ranks across all disciplines.

If you would like to join our growing organisation, apply at www.prosafe.com

Gav opp oljen.

Navn Hanne Elisabeth Bowitz Bosatt Haukeliseter Alder 35, men har vært 29 i mange år.

Aktuell Sluttet i Schlumberger for å bli arrangements- og markedsansvarlig på Haukeliseter. Jobber nå som bestyrer.

Jobbet i oljebransjen fra 2008 til 2012.

18 | Offshore+

Offshore+ 2/2014 | De mente hun var en dust

– Dette er drømmen min Etter en seiltur til Jan Mayen bestemte Hanne E. Bowitz seg for å gjøre noe nytt. Nå lever hun av hobbyen på Haukeli.

Tekst Sjur Vågen Foto Hans Olav Næss

D

et er hvitt.

Snø så langt øyet rekker.

Utenfor vinduet suser to kitere frem og tilbake.

Oppå den ene haugen etter den andre. Noen går på ski. Trosser de harde vindkastene som synger i treverket på Haukeliseter fjellstue. Inne sitter ni stykk og slurper i seg nypresset kaffe. Speider utover det uendelige landskapet. Det er vinter i drømmeland. Hanne E. Bowitz har det som plommen i egget i sitt nye hjem og arbeidsplass.

– Dette er drømmen min. Livet er for kort til å sitte inne på et kontor hele dagen. Noen sier at det kan være ødeleggende å jobbe med hobbyen sin, men slik er det ikke for meg. Dette er den gøyeste jobben jeg noensinne har hatt.

Friluftsliv har alltid vært en stor hobby for Rogalendingen, men det var ikke før januar 2013 hun begynte å ha den som levebrød. Som jurist med spesialisering i internasjonal kontraktsrett, begynte hun karrieren som husadvokat for Schlumberger. Bowitz var den eneste norske juristen giganten hadde på verdensbasis, så hun var mye involvert med norsk lov og norsk sokkel.

for WesternGeco sin flåte på verdensbasis. Hun beskriver arbeidet som fantastisk, men at det gav lite fritid.

– Jeg jobbet med folk fra hele verden. Det var enormt gøy.

Etter hvert flyttet hun tilbake til Stavanger og Schlumberger, men denne gang skulle det ikke vare så lenge. Elleve måneder tok det før hun bestemte seg for å gjøre noe helt nytt. En seilbåttur til Jan Mayen var katalysatoren for å følge drømmen.

– Vi seilte fra Rogaland, og på turen fikk jeg mye tid til å tenke. Det var noe som dette jeg ville bruke livet mitt på. Ikke sitte inne på et kontor. Jeg ville være ute på tur. Det har nok ligget bak i hodet en stund, men det var denne turen som trigget det. Rett etter hjemkomst kom jeg over den ledige stillingen på Haukeliseter.

I utgangspunktet trodde jeg aldri at de kom til å ansette en jurist som arrangements- og markedsansvarlig, men åtte uker senere var jeg på plass.

– Arbeidet varierte veldig mye. Juridisk sett var det en veldig spennende jobb, men enormt tidskrevende.

Tilbakemeldingene var ikke få da Bowitz begynte i den nye jobben. Noen mente at hun hadde fått for god tid til å tenke på seilturen. Andre mente hun var en dust. Venner og familie tenkte annerledes.

Etter litt over to år gikk hun videre til å jobbe med shipping i London. Der hadde hun ansvaret

– Mange var positivt overrasket. Noen var til og med litt misunnelige for at jeg turte å følge »

Offshore+ | 19

De mente hun var en dust | Offshore+ 2/2014

» drømmen min. Det er i alle fall det de sier.

Det rister kanskje på hodet for alt jeg vet. For mange er det nok helt utenkelig å bo her, men for meg er dette himmelriket på jord.

– Var dette noe du hadde tenkt på lenge?

– Tja. Det har nok ligget i bakhodet en stund.

I underbevisstheten. Da jeg kjøpte ny seilbåt, gikk det opp for meg at jeg kunne reise. At det faktisk var ingenting som holdt meg igjen.

I tillegg har jeg alltid hatt enorm sans for Den Norske Turistforening, DNT, og har vært medlem der siden jeg var liten.

– I tillegg går det mye tid til hvordan vi skal gå videre. Både med Haukeliseters profil og arrangementene våre.

Men alt er ikke fryd og gammen. Hanne forteller at det er flere utfordringer knyttet til jobben. Spesielt siden alle de ansatte bor sammen.

– Det som på en vanlig arbeidsplass kan være en liten konflikt, kan fort bli store ting her.

Det er viktig å følge opp alle de ansatte.

– Hva var det som fristet med å gjøre noe annet?

Likevel presiserer hun at stemningen mellom de ansatte er veldig god. Bowitz forteller at alle bor i kollektiv, men at hun har egen leilighet.

– At det å gå på tur var en del av jobben. Det er helt fantastisk. Jeg trenger bare ta på skoene, så er jeg ute i naturen.

– Det er utrolig flotte folk som jobber her. Man finner alltid noen å gå på tur med. Det er stor takhøyde, og folk er sosiale når de vil.

Etter ett år trådde Bowitz inn i en ny stilling på Haukeliseter fjellstue. Hun tok over som bestyrer, og ifølge rogalendingen er arbeidet veldig variert og fleksibelt.

– Hvordan er det å bo på Haukeli?

– Jeg har en gjeng veldig dyktige kollegaer som tar seg av driften av det daglige arbeidet, men jeg har kontrollen over det administrative og økonomiske arbeidet.

20 | Offshore+

– Det er jo veldig spesielt. Vår eneste nabo er brøytestasjonen. Du kan gjerne sammenligne det med å jobbe på båt eller rigg. Den store forskjellen er at der er du på skift, mens her er du på jobb hele tiden. Samtidig er det viktig å få et lite pusterom av og til. Da reiser jeg til leiligheten min i Røldal.

Til tross for at det er store forskjeller mellom jobben, forteller Bowitz at hun har tatt med seg mye fra oljebransjen og inn i stillingen som bestyrer på Haukeliseter.

– Jeg får brukt faget mitt. Kontrakter skal inngås her også. Krisehåndtering har jeg også jobbet en del med tidligere. Selv om det er i mye mindre skala her, kan følgene bli store.

Hun trekker spesielt frem erfaringene fra HMS-arbeid som nyttige.

– HMS og internkontroll en stor del av driften vår. Både internt i bedriften slik at de ansatte har en trygg arbeidshverdag, men også i forhold til arrangementer og gjester. Det går mye tid til å vurdere risikoen på forhånd. At folk har riktig utstyr med seg, og så videre.

Bestyreren utelukker ikke en retur til oljebransjen i fremtiden. Hun innrømmer at hun savner oljelønningene, men presiserer at hun stortrives på Haukeliseter.

– Så lenge jeg holder meg unna Norrønna sine hjemmesider, er det ikke så mye å bruke penger på her oppe. Jeg er enormt dårlig på langtidsplanlegging. Med meg skjer ting litt på impuls, men først vil jeg høste fruktene av det jeg har fått til her oppe.

www.presis.no

Randstad Engineering

Randstad is a part of the Randstad Group, the world’s second largest supplier in Recruitment and Hire of consultant services. As a Global Supplier of Technical Consultancy Solutions with operations in 45 countries worldwide we aim to be a strategic business partner for all of our clients in Norway.

Randstad Engineering specializes within the Oil & Gas and Energy sector in Norway, offering quality-staffing solutions for technical professional positions, on a contract or permanent basis. We recruit for positions throughout the full project cycle from concept design through to maintenance (Multi-Disciplinary Engineering).

Working as an engineering consultant with Randstad Engineering, you would be able to join and work for challenging projects in Norway and internationally.

FOR MORE INFORMATION OR FOR AN INFORMAL DISCUSSION ON CURRENT AND UPCOMING OPPORTUNITIES CONTACT OUR MANAGEMENT TEAM OR VISIT US AT RANDSTAD.NO BERGEN

OSLO

STAVANGER

COUNTRY MANAGER

Tor Førde

Ketil Mosland

Edita Vejzovic

Bjørn Martin Klokkernes

tor.forde@randstad.no

ketil.mosland@randstad.no

edita.vejzovic@randstad.no

bjorn.martin.klokkernes@randstad.no

+47 480 04 826

+ 47 940 12 882

+47 908 22 102

+47 951 40 815

Vil jobbe hos gigantene Men lønnen er ikke viktigst.

Tekst JOHN ØKLAND Foto HARALD PETTERSEN / STATOIL OG FMC

Oljens historie: Begynnelsen

Gjennom millioner av år ble det dannet store mengder organisk materiale på jordas overflate. Deler av materialet ble begravd sammen med slam og leire.

Millioner av år med høy temperatur og trykk gjorde at det organiske materialet ble dannet til olje og gass.

22 | Offshore+

400 mill - 2 mill år siden

De store kontinentene beveger seg på jordskorpa. For rundt 400 millioner år siden begynte en kollisjon mellom de amerikanske og de skandinaviske landområdene.

1752

Biskop Pontoppidan var forut sin tid i boken ”Det Første Forsøg på Norges Naturlige Historie” fra 1752. ”Nordsøens Fedme er næst den Salthed en mærkverdig Egenskab… Det er ventlelig at i Havet, ligesom på Jorden,utgyde sig her og der nogle rindende Olie-Bekke ellerStrømme av Petroleo, Naphta, Svovel, Sten-Kul-Fedme og andre bitumieuse og alieagtige Safter”.

Offshore+ 2/2014 | Alle drømmer om Statoil-jobb

N

orske oljebedrifter er for mange en drømmearbeidsplass. Det viser Universums studentundersøkelse.

10.000 studenter fra 29 universiteter og høyskoler topper listene med Statoil og Aker Solutions når de setter opp sin toppliste.

Olje og bank Fortsatt drømmer flest vordende ingeniører seg til Statoil og Aker Solutions og det er norske arbeidsgivere som dominerer topplisten. Økonomistudentene ønsker seg også til Statoil, men kan også tenke seg en karriere i Norges største bank, DNB, eller i et av de store, internasjonale revisjons- og konsulentbyråene.

For IT-studentene er det fortsatt Google som er drømmen, med Microsoft og norske Bekk Consulting hakk i hæl.

- At det er stabilt i toppen, tyder på at disse arbeidsgiverne har en tydelig profil som studentene gjenkjenner og setter pris på. For mindre aktører som også kjemper om talentene, gjelder det å skille seg ut og målrette kommunikasjonen mot sin målgruppe. Alle kan ikke jobbe for Statoil og de fleste studentene har mer enn én

drømmearbeidsgiver, sier Universums Marketing Manager, Karine Jebsen.

Topp 10 Økonomi

Ser at det kuttes Studentundersøkelsen kartlegger også studentenes karrieremål og hva som er viktig når de velger seg hvilke arbeidsgivere de vil jobbe for.

En trygg arbeidssituasjon har blitt viktigere igjen og er på nivå med i 2009 da finanskrisen traff Europa.

1. Statoil 2. DNB 3. EY (Ernst & Young) 4. PwC (PricewaterhouseCoopers) 5. Aker Solutions 6. Deloitte 7. KPMG 8. McKinsey & Company 9. Innovasjon Norge 10. Norges Bank

- Selv om Norge har sluppet unna finanskrisen og norsk arbeidsmarked generelt er trygt, har nok studentene lagt merke til at det er varslet nedskjæringer hos flere store, norske aktører, sier Jebsen.

Når det gjelder hva som teller i valg av drømmearbeidsgiver, blir de menneskelige faktorene viktigere. Studentene ønsker seg ledere som vil støtte deres utvikling, et godt og vennlig arbeidsmiljø og en arbeidsgiver som respekterer sine ansatte.

- Høy lønn legges mindre vekt på, men blir kanskje tatt som en selvfølge?, avslutter Jebsen.

Topp 10 Teknologi 1. Statoil 2. Aker Solutions 3. Kongsberg Gruppen 4. Multiconsult 5. SINTEF 6. Norconsult 7. Statkraft 8. Subsea 7 9. Rambøll 10. COWI

Topp 10 IT 1. Google 2. Microsoft 3. Bekk Consulting 4. Statoil 5. Funcom 6. IBM 7. Capgemini 8. EVRY 9. Accenture 10. Finn.no

Kilder: OLF.no og Norsk Oljemuseum

»

1859 - Grunnlaget

Verdens første oljebrønn, 21 meter dyp, ble boret av Edwin Drake i Titusville, ennnsylvania.

Grunnlaget for den moderne petroleumsindustrien ble lagt.

1958 - Liten tro på norsk sokkel

I et brev til Utenriksdepar tementet i februar 1958 skrev Norges Geologiske Undersøkelse : «Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.»

1959 - Gass i Groningen

Etter å ha boret 200 tørre letebrønner på land i den nederlandske provinsen Groningen, snudde lykken seg natten 14. august for Nederlandse Aardolie Matschappij (NAM). 10.000 fot under bakken trengte boret seg gjennom en hard bergar tog inn i en geologisk formasjon med store mengder gass. Et gjennombrudd for Nordsjøen.

Offshore+ | 23

Se flere hundre SPENNENDE jobber innen olje- og gass på Offshore.no/jobb

Vi hjelper deg å finne de beste hodene: Henrik Svanæs, SERMEDIA, Oslo, Telefon: +47 48 29 83 67 E-post: henrik@sermedia.no

SERMEDIA

THE EXHIBITIONS 16TH CONSECUTIVE YEAR

Bergen (14)-15-16 October 2014

Free registration at www.offshoredays.com

Så mye tjener de i oljen Oljelønningene fortsetter å øke. Nå er snittlønnen 65.400 i måneden.

Tekst GLENN STANGELAND Foto Norsk olje og gass

26 | Offshore+

Offshore+ 2/2014 | Lønnen øker med 5,7 prosent

H

eltidsansatte i olje- og gassutvinning hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på 65 400 kroner per 1. oktober 2013. Det er en økning på 3.500 kroner, eller 5,7 prosent, mer enn på samme tidspunkt året før.

5,7 prosent mer enn på samme tidspunkt i 2012.

Yrkesgruppen omfatter blant annet ingeniører og teknikere. Til sammenligning hadde ansatte i akademiske yrker en månedslønn på 71.900 kroner. Dette var 3.100 kroner eller 4,5 prosent mer i samme periode.

Operatører og sjåfører får mest Den største yrkesgruppen i oljesektoren er operatører og sjåfører, hvor vi blant annet finner boredekksarbeidere, prosessteknikere og maskinoperatører. Denne yrkesgruppen hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 58.600 kroner, en økning på 3.400 kroner eller 6,4 prosent fra året før.

I denne yrkesgruppen finner vi sivilingeniører, siviløkonomer og geologer.

Ansatte i høgskoleyrker hadde en månedslønn på 63.300 kroner. Dette var 3.400 kroner eller

Det er Statistisk Sentralbyrå som har utarbeidet oversikten. Statistikken bygger på et utvalg av virksomheter i olje- og gassutvinning og bergverksdrift med til sammen 54.163 heltidsansatte. Vektegrunnlaget til lønnsstatistikken for olje- og gassutvinning og bergverksdrift utgjorde 64 700 ansatte per oktober 2013, ifølge Virksomhets- og foretaksregisteret.

Olje- og gassutvinning og bergverksdrift, etter næring og yrke. Kroner og prosentvis endring

Olje- og gassutvinning og bergverksdrift Av dette Lederyrker Akademiske yrker Høgskoleyrker Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Håndverkere o.l.

Operatører og sjåfører Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenesteyting Av dette Lederyrker Administrerende direktører Akademiske yrker Høgskoleyrker Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Håndverkere o.l.

Operatører og sjåfører

Månedslønn (kr) 2013 2012 63800 60200

Endring i % 6

Avtalt månedslønn (kr) Endring i % 2013 2012 5,3 53700 51000

94800 68700 59600 42900 53100 42400 52100

100700 71800 63100 46200 55000 44900 55500

6,2 4,5 5,9 7,7 3,6 5,9 6,5

79900 62000 52300 39500 41000 34600 39900

83800 64300 55000 42300 42700 36800 42100

4,9 3,7 5,2 7,1 4,1 6,4 5,5

61900

65400

5,7

52100

54700

5

96700 132600 68800 59900 43500 54300 42900 55100

102300 161100 71900 63300 46800 56200 45600 58600

5,8 21,5 4,5 5,7 7,6 3,5 6,3 6,4

81200 116400 62000 52400 39900 41500 34500 41100

84700 126700 64300 55100 42700 43200 36800 43300

4,3 8,8 3,7 5,2 7 4,1 6,7 5,4

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Offshore+ | 27

Tallet som får

det til å koke!

Tekst Glenn Stangeland Foto Tom Haga / Norsk olje og gass

"På tide med juleferie i Offshore.no." "Ja takk, den lønna kunne jeg også ha tenkt meg, men det er nok ikke et riktig gjennomsnitt dette her gitt……"

"Den lønnen kan umulig være gjennomsnitt... muligens blant Statoilansatte…." "Er så drita lei disse reportasjene her som feilaktig informerer om lønnen offshore." "Å herrefred, eg e lei av sånn "se og hør/misunnelses" journalistikk….." “Jøss, den månedslønna der har jeg aldri sett, kanskje mannen min får etterbetalt nå.” “Kanskje på tide å skifte batterier i kalkulatorene hos Statistisk sentralbyrå…” “Hvor i helvete tar dei tallene fra?” “Provoserende mangelfull artikkel.” “Dere burde også legge ut mørketallene, som for eksempel ISO-gruppene, som en sammenligning.”

Oljens historie: 1962 - På frierferd

Det amerikanske oljeselskapet Phillips søkte om tillatelse til å gjøre geologiske undersøkelser av havområdene utenfor Norge.

Andre oljeselskap fulgte raskt etter. Norske myndigheter valgte klokelig nok å ikke gå inn i forhandlinger med enkeltselskap om rettigheter på norsk sokkel. Det gjorde derimot Danmark.

28 | Offshore+

1963 - Norge tar grep

31. mai ble “Norges statshøyhet over norsk kontinentalsokkel for utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster” proklamert.

1965 - Sokkelen delt

I mars ble det inngått avtale mellom Norge og Storbritannia om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet. Desember samme år ble det inngått en tilsvarende avtale med Danmark.

Offshore+ 2/2014 | Fakta som kveler diskusjonen

D i månedslønn.

ette er et knippe reaksjoner hentet fra Facebook og e-post etter vi publiserte en artikkel om Statistisk sentralbyrå sine lønnstall fra oljeindustrien, der tittelen var “Tjener 65.400 i måneden”.

Som journalist er det sjelden at man opplever at leserne går i fistel. Men nevn ordet “snittlønn”, så skal du ha takk. Vi har derfor tatt den klare utfordringen deres og spurt Harald Lunde i SSB hvordan de har kommet fram til det åpenbart omstridte tallet.

- Hvilke selskaper og ansatte er med i undersøkelsen?

- Vi har fulltelling hos alle de store foretakene og har i tillegg med 50 prosent av de mellomstore og 20 prosent av de små. Dette betyr at våre statistikker omfatter en stor del av oljenæringen. Totalt sett har vi med om lag 55.000 av de ansatte i næringen, sier Lunde.

- Får dere med leverandørindustrien i statistikken?

forhandlinger å gjøre direkte.

- Er dette den mest representative lønnsstatistikken for oljebransjen?

- Ja. Vi er de eneste som henter inn tall for næringen på denne måten. Grunnlaget for denne statistikken utgjør også grunnlaget for lønnsforhandlingene på området.

- Stoler dere på at foretakene gir dere riktige tall? At de ikke gir dere for høye lønnstall slik at de selv kommer bedre ut i lønnsforhandlingene?

- Det er alltid en fare for å få feil tall, men vi har gode kontrollmuligheter, blant annet via ligningen, og er ikke mer bekymret i oljebransjen enn i andre næringer. Vi kan ikke verifisere lønnen til over 50.000 individer, men er sikre på at dataene er representative for næringen som helhet.

- Hva tenker du om engasjementet rundt disse tallene?

- Hva med dem som beskylder tallene for å være partsinnlegg i lønnsforhandlingene?

- Vi har ikke mottatt den typen reaksjoner som dere forteller om. Vi vet at vi publiserer statistikken etter noen store yrkesgrupper, og at det er veldig store lønnsforskjeller fra de som tjener mest, for eksempel ledere og direktører med 160.000 kroner i måneden, til håndverkere, operatører og kontor og kundeservice, som ligger på rundt 45.000 i måneden. Husk også at det er relativt store uregelmessige tillegg og bonuser i bransjen som inngår i den samlede månedslønna. I våre tabeller er det også mulig å se på tall for den avtalte månedslønna

- Det stemmer ikke. Byrået er en fullstendig objektiv instans. Statistikkloven pålegger oss både rettigheter og plikter i statistikkproduksjonen, og vi har ikke noe med lønns-

- Når man måler et snitt, vil det alltid være en hale i begge ender. Vi tar gjerne imot innspill på hvordan vi kan gjøre statistikken bedre for forskjellige yrkesgrupper.

- Disse tallene omfatter de selskapene som er næringsplassert i kategorien “olje- og gassutvinning og bergverksdrift” i Brønnøysundregisteret. I statistikken deler vi næringen i to deler, olje- og gassutvinning og bergverksdrift. Oljeserviceselskaper kommer i stor grad inn under førstnevnte, sammen med utvinningsselskapene.

Kilder: OLF.no og Norsk Oljemuseum

»

1966 - Første rigg til Norge

Det halvt nedsenkbare borefartøyet “Ocean Traveler” ble slept fra New Orleans til Norge. Fartøyet begynte å bore for Esso den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, ca. 180 km sørvest for Stavanger. I løpet av 84 dager ble det boret ned til en dybde av 3.015 meter.

1969 - Vi fant, vi fant!

Lille julaften 1969 informerer Phillips norske myndigheter om funnet av Ekofisk – ett av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs. Phillips hadde egentlig ikke lyst til å bore flere brønner på norsk sokkel, men måtte uansett betale dyr leie for riggen “Ocean Viking”.

1971 - Den første oljen

Oljeproduksjonen fra Ekofisk-feltet startet. Norge ble for alvor en oljenasjon. Gassen ble sendt i rør til Tyskland fra 1977, og feltet ble en døråpner for de store gassmengdene fra Norge som senere skulle finne veien til de europeiske markedene.

Offshore+ | 29

fun facts | Offshore+ 2/2014

…i 2012 var det 24.000 offshoreansatte i Norge.

22 prosent av disse jobbet innen oljeservice og plattformboring. …1 av 10 offshoreansatte er kvinner. Fra 2000 til 2012 økte andelen fra 10,6 til 12,5 prosent. …offshorekvinnene hadde enten veldig høy eller veldig lav utdanning. 24 prosent har høyere utdanning - 25 prosent kun grunnskole.

…1 av 10 offshoreansatte har utenlands landsbakgrunn. Fra 2000 til 2012 har antall nasjoner steget fra 69 til 103.

Visste du at

…Bergen kommune har flest offshoreansatte. Stavanger, Karmøy og Sandnes følger deretter.

…subsea og operatørselskapene har dem med høyest utdanning. Forpleining lavest. …halvparten av alle offshoreansatte i 2012 har fagbrev som høyeste utdanning.

Mer enn halvparten har fagbrev inn TIPfagene. …26 prosent av dem med fagbrev Kjemiprosess er over 55 år. Innen de syv bore- og brønnfagene er det klar overvekt av yngre arbeidstakere. …det trengs 870 nye offshoreansatte hvert eneste år. Operatørene står for den største delen av disse - en tredel.

…gjennomsnittlig kontantlønn i 2012 var 774.000 kroner.

Operatørene tjente mest - 920.000 kroner. …offshoreansatte med høyere utdanning eller teknisk fagskole tjente 900.000. ansatte med fagbrev, inkludert dem på lærlinglønn tjente 760.000 kroner.

Kilde: Iris - Offshoreansatte, hvem er det? Hvor mange må ertsattes i årene fremover?

30 | Offshore+

safetec.no abs-group.com safetec-group.com

A leading provider of risk management Safetec represents a vital and dynamic company composed of skilled people with a strong passion for their work.

The mission of Safetec is to serve the public interest as well as the needs of our clients by promoting the security of life and property and preserving the natural environment.

With an integrated approach to technical, human and organisational aspects, Safetec is a full range supplier of services within risk, reliability and emergency preparedness.

Safetec is a part of ABS Group, with offices in 35 countries and more than 2000 employees worldwide.

Safetec is continuously recruiting personnel to ensure competence and capacity in accordance with the market’s demand for our services.

Velg rett utdanning for oljen Hvordan gjør du deg attraktiv i landets største og viktigste industri?

Tekst GLENN STANGELAND OG JOHN ØKLAND Foto Norsk olje og gass

32 | Offshore+

Offshore+ 2/2014 | Hvordan kommer du deg inn i oljen?

S

vært mange utdanningsveier kan føre til en jobb i olje- og gassindustrien. Videregående skoler, høyskoler og universitet over hele landet tilbyr et mangfold av spennende studieretninger.

Yrkesfag Er du av den mer praktiske typen og har lyst til å komme deg ut i arbeid i olje- og gassindustrien så snart som mulig, bør du se nærmere på de yrkesfaglige studieprogrammene.

En mulighet er for eksempel å ta videregående kurs 1 (VG1) i Teknikk og industriell produksjon (TIP). Faget er en sammenstilling av de fagene som før het grunnkurs mekaniske fag og grunnkurs i kjemi- og prosessfaget. TIP og elektro-faget er svært sentrale fag for deg som ønsker å sikte deg inn mot olje- og gassindustrien gjennom en yrkesfaglig utdanning.

Etter TIP kan du for eksempelsøke deg inn på VG2 Brønnteknikk eller VG2 Kjemiprosess etterfulgt av to års læretid i bedrift. Ønsker du en elektrofaglig utdanning, kan veien gå gjennom VG 2 Automasjon til læretid i bedrift og i faget fjernstyre undervannsoperasjoner. En læretid innen olje- og gassindustrien er kanskje et av de lureste valgene du kan ta om du har lyst på en spennende jobb i bransjen. Mannsdominert, sier du? Ja, før. Nå har jentene skjønt at de også kan bidra med noe i disse fagene. Høyteknologiske løsninger de siste årene har gjort jobbene offshore

fysisk lettere enn tidligere. Dessuten er det slik at mange av arbeidsplassene er på land.

Studieforberedende Hvis du ønsker en teoretisk vei til industrien, velger du studieforberedende utdanningsprogrammer.

Al- og teknologifagene er svært sentrale for framtidens jobbmarked. Om du velger fag innenfor programområdet realfag, kan du komme langt.Viktigst av alt – hold fast på matematikken og velg teoretisk matematikk på VG1.

Etter å ha tatt fagutdanning eller valgt et mer teoretisk studieforberedende løp, velger mange å ta høyere utdanning. Flere av studiene som er relevante for olje- og gassindustrien, finner du innenfor matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag – de såkalte MNT-fagene.

Vær obs på at veien inn til høyskoler og universitet er forskjellig for de som har fagbrev og de som velger studiekompetanse. Hvilke faglige opptakskrav som gjelder, finner du på www.vilbli.no eller ved å kontakte det lærestedet som er mest aktuelt for deg.

Bachelorgrad Velger du å utdanne deg på høyskole eller universitet, er det vanlig å ta 60 studiepoeng hvert år. Laveste grad er bachelorgrad, som det tar tre år (180 studiepoeng) å gjennomføre.

Et bachelorprogram skal inneholde inntil

30 studiepoeng innføringsemne medregnet ex.phil. og 90 studiepoeng med spesialisering (1 1/2 års studium). Alle, eller deler av, de siste 60 studiepoengene kan velges fra andre fag.

Et fullført bachelorprogram fører fram til bachelorgrad.

Mastergrad Etter fullført bachelorgrad kan du gå videre på et masterprogram, som er et toårig fordypningsstudium. Mastergraden innebærer to år med videre studium innenfor det faget du har spesialisert deg i. Studiet er normalt satt sammen av en kursdel på 60 studiepoeng og en masteroppgave på 60 studiepoeng. Enkelte utdanningssteder, som for eksempel NTNU og UiS, tilbyr en femårig mastergrad i flere fag, deriblant geo- og petroleumsfag.

Mastergraden kvalifiserer til å kunne søke opptak til et treårig doktorgradsstudium (Phd) ved ulike institusjoner i inn- og utland.

Har du høyere utdanning med real- eller teknologifag trygt plassert nederst i sekken, er du blant dem som stiller sterkest på framtidens arbeidsmarked. Da vil olje- og gassindustrien og de fleste andre næringer i landet ha et stort behov for akkurat deg.

Du gjør valgene. Spør og grav hos både lærere, rådgivere, foreldre, venner og søsken. Det finnes mange utdanningsretninger å velge – og garantert en utfordrende og spennende jobb for deg også.

Offshore+ | 33

Ansatte tolk, fikk Korea-direktør - Vi fant gull da vi lette etter gråstein.

Tekst Glenn Stangeland Foto Jon Ingemundsen / Stavanger Aftenblad

D

a Øglænd System i 2002 trengte noen til å oversette koreanske dokumenter til norsk, fant de studenten Jeong Ho Lee ved Universitetet i Stavanger.

Men selskapet fikk mer enn de hadde regnet med og to år etter at han ble hyret inn som oversetter, tok Jeong Ho Lee over som direktør for selskapets satsing i Korea.

- Han viste seg å være både faglig dyktig og en svært likandes kar. I tillegg kom det etterhvert fram at han hadde et solid kontaktnett i Korea, som sønn av en tidligere toppleder ved Daewooverftet. Da ble det klart at vi hadde funnet gull

da vi lette etter gråstein, sier konsernsjef Geir Austigard i Øglænd System til Offshore+.

- Med sine lokale kontakter og kjennskap til markedet og kulturen, har han betydd alt for oss i Korea.

Sikret kontrakter for 200 mill.

Mannen, som for ti år siden ble hyret inn som tolk, er nå blitt administrerende direktør for Øglænd System i Korea. Der har han 40 mann i arbeid, en årlig omsetning på rundt 200 millioner kroner og gigantverftene Samsung, Hyundai og DSME på kundelisten. Og mer er i vente. I fjor sikret nemlig selskapet seg

kontrakter med bruttoverdi på rundt 200 millioner kroner i Korea, blant annet til prosjekter som Shell Prelude, BP Quad, BP Clair Ridge, Inpex Ichthys FPSO og Inpex Ichthys CPH. - Nøkkelen til suksess har vært å levere på tid. Koreanske verft ligger langt framme i utviklingen og er vant til å drive mange prosjekter samtidig. Derfor har leveranser til rett tid vært høyt prioritert. For at vi skal være i stand til å møte kundenes krav, har vi et lager verdt over 60 millioner kroner og en leverandørkjede som omfatter produksjon i Norge, Malaysia, Kina og lokale koreanske underleverandører, sier Jeong Ho Lee til

Oljens historie: 1972 - Staten tok grep

Samtidig med opprettelsen av Statoil 14. Juni 1972 vedtok Stortinget opprettelsen av Statens oljedirektorat. Stortinget vedtok også ”De ti oljebud” – grunnsteinene i den framtidige oljepolitikken.

34 | Offshore+

De ti oljebud

Det politiske Norge så viktigheten av en nasjonal oljepolitikk, og i juni 1972 vedtok et enstemmig Storting grunnsteinene i den fremtidige oljepolitikken:

1.

2.

3.

4.

All virksomhet på norsk sokkel skulle foregå under nasjonal styring og kontroll.

Petroleumsfunnene skulle utnyttes slik at Norge ble selvforsynt med råolje.

Det skulle utvikles ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i petroleum.

Ny oljeindustri måtte ta hensyn til eksisterende virksomhet og til natur- og miljøvern.

5. Brenning av gass på norsk sokkel kunne bare aksepteres for kortere perioder.

Offshore+ 2/2014 | Studenten som ble Korea-direktør

Offshore+.

- For oss har etableringen i Korea vært en fantastisk reise, og vi oppfordrer flere leverandører til å ta samme steg. Norske selskaper er gode nok, og da er det bedre å ta markeder ute enn å sitte hjemme og vente på å bli overkjørt. Det er viktig å forstå kulturen i det landet man skal etablere seg i. I Korea kan det for eksempel være nyttig å vite at administrerende direktør og ledelse ved de store skipsverftene oftest kler seg i samme kjeledress som dem som jobber i produksjonen. Eller at arbeiderne ikke bruker arbeidsbord, men foretrekker å gjøre arbeidet rett på gulvet. Men

viktigst av alt; man må sette av tid til å bygge relasjoner og skape tillit og lokal tilhørighet.

Uten dette vil man aldri lykkes i Korea.

Tidoblet leveransene Øglænd System utvikler, produserer og markedsfører opphengsystemer, kabelbaner og kabelstiger til olje & gass, infrastruktur, skipsindustri, vindkraft, vannbehandling og renromsindustri. Selskapet er spredt over hele verden, med datterselskaper i 10 land og kunder i mer enn 40 land.

- For oss lå mye av nøkkelen til suksess i Korea i å kunne tilby totale løsninger i stedet for bare

enkeltprodukter. Til prosjektet Sevan Piranema omsatte Øglænd System cirka 80 dollar per tonn topsides. Til Goliat-prosjektet omsatte vi rundt 10 ganger mer per tonn. Systemene våre bidro utvilsomt til kostnadsreduksjon for kunden, spesielt gjennom vektbesparelse på flere hundre tonn. Samtidig kunne verftet kutte i antallet underleverandører og heller velge en fiks ferdig totalpakke. Vi liker å sammenlikne oss med Ikea. Hyllevarer satt inn i systemer som reduserer installasjonstiden, maksimerer plassutnyttelse og samtidig gir vektreduksjon, lang levetid og økt sikkerhet, sier Austigard.

Kilder: OLF.no og Norsk Oljemuseum

»

6. Petroleum fra norsk sokkel skulle som hovedregel ilandføres i Norge. Det kunne gjøres unntak for tilfeller hvor samfunnspolitiske hensyn ga grunnlag for en annen løsning.

7. Staten skulle engasjere seg på alle plan av oljevirksomheten. Myndighetene skulle dessuten medvirke til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk integrert miljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.

8. Det skulle opprettes et statlig oljeselskap til å ivareta statens forretnings-messige interesser.

Selskapet burde ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.

9. Oljeutvinning nord for 62. breddegrad måtte foregå slik at den tilfredsstilte de ærlige samfunnspolitiske forhold i landsdelen.

10. Norske petroleumsfunn i større omfang ville stille norsk utenrikspolitikk overfor nye utfordringer.

Offshore+ | 35

- Utfordrende å unngå stolleken Når selskapene skal ansette tusenvis av riggarbeidere.

Tekst Ane Madsen Foto HARALD PETTERSEN / STATOIL

Oljens historie: 1973 - Oljekrise

Oljeproduserende land i OPEC satte i oktober i gang boikott av land som støttet Israel i Yom Kippur-krigen.

I oktober økte oljeprisen med 70 prosent, etterfulgt av en ny økning på 130 prosent i desember. Før krisen lå oljeprisen på rundt $ 2,8 dollar per fat.

36 | Offshore+

1974 - En gigant blir funnet

Statfjordfeltet påvist. Feltet ligger hovedsakelig på norsk, men også delvis på britisk sokkel.

1977 - Bravoutblåsningen

22. april 1977 kom den første ukontrollerte utblåsingen på norsk sokkel - Bravoutblåsningen på blokk 2/4 på Ekofisk-feltet.

Utblåsningen fikk enorm internasjonal oppmerksomhet, og la grunnlaget for de strenge miljøkravene på norsk sokkel.

Offshore+ 2/2014 | Finnes det nok gode folk?

M

Vil bruke Ullrigg Han mener ulike muligheter for økt opplæring på land på kartlegges i større grad.

Hvor kommer disse arbeidstakerne fra, og hvordan skal selskapene få tak i folk med erfaring uten å «stjele» ansatte fra andre?

– En mulighet er å kombinere Ullrigg med simulatorordninger. Det kan løse en del floker, sier han. Rederiforbundet jobber nå med å lage en oversikt over tilgjengelig simulatorkapasitet i Norge.

er enn ti nye borerigger skal settes i drift på norsk sokkel de nærmeste år, og i den forbindelse må bransjen rekruttere mellom 2.000 og 3.000 nye ansatte.

Dette spørsmålet stiller Jørn Sund-Henriksen, direktør for kompetanse og rekruttering i Norges Rederiforbund.

- Riktig nok er ikke alle disse stillingene like krevende å rekruttere til. De fleste nye analyser peker på en noe roligere vekst som gir oss et par år ekstra å rekruttere på. Vi har også noe internasjonal vekst. Men det er ikke tvil om at det må flere tusen nye offshoreansatte til for å bemanne riggene, i tillegg til mannskap til tredjepartsleverandører, ledelse på land, servicepersonell, kurs- og treningskapasitet, sier Sund-Henriksen.

Mangler erfaring For det mangler virkelig ikke på folk som vil ha disse jobbene. Utfordringen ligger i å få tak i folk med erfaring. Når det gjelder boring og brønn, er flaskehalsene mange.

Blant dem er for få stillinger til lærlinger.

– Vi burde hatt betydelig flere lærlingestillinger. I tillegg er det en del logistikkmessige forhold som antall lugarer og helikopterseter som begrenser mulighetene for trening offshore på eksisterende operasjoner. Så er det dessverre sånn at arbeidstidsordningene begrenser hastighet og effektivitet på opplæring av personell til høyere stillinger. Manglende ordninger for godkjenning av utenlandsk fagopplæring er også problematisk, mener Sund-Henriksen.

- Sammen med Norsk olje og gass har vi tatt kontakt med Ullrigg om potensiell trening på deres landbaserte testrigg. Her må vi få gang på prosessen, sier Sund-Henriksen. En annen utfordring er at de fleste riggene krever maritime sertifikater, uten å gi sertifikatopptjening, - Vi må rekruttere folk som har dette på plass. Vi seiler ikke nok til å kunne tjene opp disse selv.

Leker stolleken Nye selskaper som ikke har rigger fra før, byr også på utfordringer.

- Selskaper kan ikke lære opp folk før riggen er på plass. Innen 2017 er vi oppe i 50 enheter.

Veksten i antall rigger på sokkelen frem mot 2016 er stor. Rundt 700 personer skal være på plass innen 2015. Å få tak i folk med erfaring og kompetanse, blir utfordrende for riggrederiene.

Dersom vi ikke gjør noe, kan vi ende opp med at det blir tomt for folk, og at vi stjeler folk fra hverandre ved å leke stolleken.

Men alt er ikke bare mørkt.

- Vi har solide opplæringsprogrammer hvor det ikke tas snarveier. Ja visst, makrobildet er utfordrende, men jeg har foreløpig ikke sett eksempler på rigger eller skip som ikke seiler på grunn av manglene mannskap, sier Jørn Sund-Henriksen.

Kilder: OLF.no og Norsk Oljemuseum

»

Fagforeningene

Fagforeningene Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) som var en frittstående organisasjon og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) tilknyttet LO ble etablert.

1978 - Streik

Før 1978 var det få arbeidskonflikter i Nordsjøen. I årene som fulgte gikk oljearbeiderne til streik langt oftere enn andre yrkesgrupper. En del av streikene var reaksjoner på dårlige arbeidsforhold og autoritær arbeidsledelse. Andre var knyttet til lønns- og tariffspørsmål. Mange av dem resulterte i store lønnstillegg – særlig på begynnelsen av 1980-tallet.

Offshore+ | 37

Kan utdanne tre ganger så mange Samarbeid mellom skole og oljebransjen kan gi flere riggarbeidere.

Tekst OG Foto JOHN ØKLAND

Å

skaffe tusenvis av riggarbeidere er en av de store utfordringene på norsk sokkel i dag.

Bransjen må stjele fra hverandre, fordi det rett og slett ikke er nok personell med riktig formell utdannelse.

- Flere studieplasser - Næringen må samarbeide med det offentlige og utdanningsinstitusjonene, slik at vi får flere studieplasser, sier Jørgen Eriksen, avdelingsleder petroleum ved Bergen maritime fagskole.

Det er mange flaskehalser for å øke antall folk innen boring og brønn.

Behov for flere studieplasser Eriksen forteller at det er mulig å ta inn mange flere på VG2 Brønnteknikk enn det skolen gjør i dag. Det offentlige har måtte begrense seg til 46 plasser på vår skole fordi det ikke er garanti for flere læreplasser.

Oljens historie: 1979 - Juvelen i kronen

Den første av de tre store betongplattformene på Statfjord-feltet startet å produsere olje. Det amerikanske selskapet Mobil var operatør for feltet fram til 1987 da Statoil overtok. Statfjordfeltet ble kalt ”juvelen i kronen” i den norske oljevirksomheten på grunn av sin enorme størrelse. Feltet er fortsatt verdens største oljefelt til havs.

38 | Offshore+

1980 - Alexander L. Kielland-katastrofen

27. mars 1980 kl. 18.30 kantret hotellfartøyet “Alexander Kielland” på Edda-feltet i Ekofisk-området. Den største ulykken i norsk oljehistorie var et faktum. Ulykken vekket myndighetene og bransjen, og i årene som fulgte utviklet norsk olje- og gassvirksomhet seg til å bli blant de ledende i verden på sikkerhet. En av de fem bæresøylene på Alexander Kielland brøt tvert av på grunn av utmattingsbrudd i et stålstag. Ulykken var en av de verste i norgeshistorien. I alt 123 av de 212 menneskene om bord omkom.

Offshore+ 2/2014 | 190 søkere på 46 plasser

- Vi fikk inn 190 søkere på disse plassene og man måtte ha svært høye karakterer for å komme inn. Det forteller oss at interessen og konkurransen er stor. I tillegg vet vi at det er underskudd på denne type arbeidskraft i oljen nå. Vi kan ikke utdanne flere uten tilgang på læreplasser.

Det er politisk vilje til å opprette flere skoleplasser.

Forutsetningen er at bransjen må ta imot lærlinger slik at disse får fagbrev.

- Vi utdanner også en stor gruppe som tar VG2 brønnteknikk gjennom vår kursvirksomhet og

dette er gjerne en gruppe som har vært i jobb noen år. De går opp som privatister i alle fag og kan deretter søke seg inn i bransjen. De aller fleste har et relevant fagbrev fra tidligere. Her er det ingen begrensninger på hvor mange vi kan ta opp. Det må fylles på i bunn og nye krefter må få slippe til offshore når de er kvalifisert, understreker han.

Bergen maritime fagskole har unike simuleringsfasiliteter, hvor det er mulig å gjøre svært virkelighetsnær simuleringer av boreoperasjoner.

De mest avanserte simulatorfasilitetene brukes på studenter på fagskolen og ledig kapasitet leies ut til oljeselskapene. De som har mest nytte av slik trening er gjerne borepersonell med flere år erfaring.

Etter noen års praksis offshore vil disse personene være kvalifisert til å gjennomføre teknisk fagskole - petroleum.

- Vi ser også at det er økende etterspørsel etter team trening hvor det trenes på samspill i teamet ved å simulere vanskelige hendelser og teste hvordan gruppen løser problemene i fellesskap.

Simulatortrening er vesentlig billigere enn å trene offshore og så er det jo helt ufarlig å gjøre feil i en simulator, sier Jørgen Eriksen.

- Mer fokus på simulatortrening En av løsningene som er skissert av mange er økt opplæring på land med simulatortrening.

Kilder: OLF.no og Norsk Oljemuseum

»

Oljeboring i nord

I 1980 tillot regjeringen oljeleting nord for 62. breddegrad, som var et politisk stridstema gjennom hele 1970-tallet.

1981 - Funn i Norskehavet

Det første funnet av petroleum på Haltenbanken, Midgard-feltet (del av Åsgard) ble oppdaget. Haltenbanken ligger i Norskehavet utenfor midt-Norge, og er med årene blitt et viktig område for norsk petroleumsvirksomhet.

Det første feltene ble funnet i 1981.

1984 - Snøhvit

Snøhvitfeltet i Barentshavet ble funnet. Stortinget vedtok å etablere Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten til havs. Statoils eierandeler i en rekke felt ble overført fra Statoil til en egen konto i Finansdepartementet.

Offshore+ | 39

Riggrapporten lagt i skuffen Slik skulle vi spare 1.000 milliarder. Så ble det stille.

Tekst GLENN STANGELAND Foto Ole Jørgen Bratland / STATOIL

40 | Offshore+

Offshore+ 2/2014 | Hevdet de kunne spare 1.000 milliarder

Offshore+ | 41

Âť

D

»

en såkalte riggrapporten skapte rabalder da den ble publisert for snaue to år siden. Mest fordi den identifiserte 2-4-turnusen og særnorske sikkerhetskrav som en kostnadsdriver innen boring og brønn.

Men til tross for heftige debatter og store ord; lite har skjedd.

- Ingen oppsummering eller vurdering Nå bekrefter Olje- og energidepartementet at rapporten er ferdigbehandlet.

- Saken har ingen videre formell prosess og er derfor ferdig behandlet. Det foreligger ingen oppsummering eller vurdering av rapporten eller uttalelsene fra vår side, opplyser kom-

munikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i Olje- og energidepartementet til Offshore+.

Riggrapporten ble utarbeidet av en ekspertgruppe oppnevnt av OED og ledet av Eivind Reiten. Lenger arbeidstid og nye regler for sikkerhet kunne, ifølge rapporten, potensielt spare olje-bransjen for 1000 milliarder kroner.

“politisk ledelsesansvar for å gi tilstrekkelig tyngde i arbeidet med å følge opp de ulike tiltakene som er foreslått”. Det kan de åpenbart se langt etter.

- Ekspertgruppens innstilling og høringsuttalelsene har vært og er viktige innspill for departementet, sier Smith-Isaksen.

- Vi er ikke kjent med at OED har ferdigbehandlet denne rapporten uten konklusjon eller oppsummering. Tvert i mot så registrerte vi at denne rapporten ble spesifikt nevnt i den nye regjeringens erklæring høsten 2013.

Vi forutsetter at denne rapporten blir fulgt opp og at myndighetene tar initiativ til å få gjennomført de mange gode anbefalingene som rapporten gir, sier informasjonssjef Maiken Ree i Norsk olje og gass til Offshore+.

Etterlyste politisk ledelse I sitt høringssvar etterlyste Norsk olje og gass

LO så rødt Det mest kontroversielle innholdet i rapporten

Nå havner den i skuffen. Åpenbart uten at en eneste krone er spart.

Oljens historie: 1986 - Ga gass

Stortinget vedtok utbygging av gassfeltene Sleipner Øst og Troll. Vedtaket var med på å underbygge at Norge var i ferd med å bygge seg opp som gassnasjon, og at vi etter hvert ville bli en av de viktigste energieksportørene til det europeiske markedet. I dag blir norsk gass eksportert til alle de store konsumentlandene i Vest-Europa.

42 | Offshore+

1987 - Operatørskifte

Statoil overtok som operatør på Statfjordfeltet etter flere års politisk strid og drakamp med tidligere operatør Mobil. Operatørskiftet ble svært vellykket på grunn av et godt samarbeid mellom de to selskapene. Statfjord ble særdeles viktig for Statoil i den videre utviklingen av selskapet som operatør på norsk sokkel og internasjonalt.

Offshore+ 2/2014 | Hevdet de kunne spare 1.000 milliarder

“

Arbeidstidsordningene er en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, så det er utenfor myndighetenes kontroll.

Håkon Smith-Isaksen, kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet

var utvilsomt forslaget om å endre rotasjonsordningene fra 2-4 til 2-3 og dermed gi offshorearbeiderne en arbeidsuke på 33,6 timer. Med 2-2-rotasjon i Storbritannia og 2-4 i Norge, ble forskjellen regnet ut til 32.000 dollar per dag.

Endring til 2-3 i Norge vil halvere dette tallet. På et helt år vil kostnaden kuttes med 35 millioner kroner per rigg. Med riggflåten i 2015 som grunnlag, kan det spares to milliarder kroner per år, ifølge rapporten.

Dette fikk fagforeningene til å steile. LO sin representant i utvalget, Frode Alfheim, valgte å trekke seg ut før arbeidet var fullført, blant annet fordi ekspertgruppen “valgte å gå inn i og ta stiling til innholdet i tariffavtalene og endring i HMS-regelverket.”

“Utvalget presenterer et regnestykke på at en 2/3 vil redusere behovet for nyrekruttering. Det er en påstand som tilsvarer at hvis alle dagtidsansatte fikk økt sin arbeidstid fra 37,5 til 43,5 timer per uke, ville tilgangen til arbeidskraft øke. Det er både sant og uinteressant. (…) LO finner det formålsløst å gå nærmere inn i denne beregningen. Arbeidstiden offshore er avtalt i tariffavtalen, det er partene i avtalen som forvalter den”, skrev LO i sitt høringsinnspill.

Brønnkostnadene stiger fortsatt Tidligere i år adresserte oljedirektør Bente Nyland nok en gang problemet med galopperende kostnader innen boring og brønn.

myndighetenes kontroll. Riggratene styres selvsagt av markedet, og høy aktivitet på norsk sokkel har gitt oss mange funn, men også presset prisene opp. Men vi må ha lov til å spørre hvorfor ikke disse hypermoderne riggene klarer å være mer effektive. Er det for mye planlegging? For komplekse brønner? For mye monopol blant leverandørene? Det synes unektelig litt rart ut når en vinterisert rigg som er klargjort for Barentshavet brukes til plugging av gamle brønner i Nordsjøen, sier Nyland til Offshore+.

- Var det grunn til å forvente mer av riggrapporten?

- Etter min mening; nei.

- Arbeidstidsordningene er en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, så det er utenfor

Kilder: OLF.no og Norsk Oljemuseum

»

1988 - Dyrt på land

Den nye delen av Mongstad-raffineriet ble åpnet etter fire år med bygging og ombygging av det gamle raffineriet Arve Johnsen måtte gå av som Statoilsjef etter store budsjettoverskridelser. Hvert år kommer båter inn til Mongstad med rundt 190 millioner fat med råolje.

1991 - Havari

23. august havarerte betongunderstellet til Sleipner A-plattformen under pålagt prøvenedsenking i Gandsfjorden ved Stavanger. Ulykken skyldtes en konstruksjonsfeil. Ingen personer omkom i ulykken. Norwegian Contractors (NC) bygde et nytt understell som ble ferdig i tide slik at produksjonen kunne starte til planlagt tid to år senere.

Ny avgift

CO2-avgiften ble innført. Siden den gang har oljeindustrien satt i gang en rekke tiltak for å redusere utslippene fra produksjonen på sokkelen.

Offshore+ | 43

Oljens historie: 1996 - Stormakt

Gassleveransene fra Troll startet opp. Sammen med leveransene fra Sleipner som startet tre år tidligere ble Norge en stormakt i det europeiske gassmarkedet og tok posisjonen som nest største gasseksportør til Europa etter Russland.

44 | Offshore+

1997 - Det siste store

Det siste store gassfunnet på norsk sokkel, Ormen Lange. Feltet ble funnet 120 kilometer fra land og på havdyp mellom 850 og 1100 meter. Dette gjorde at ingeniørene måtte komme opp med helt nye løsninger for å gjøre utbyggingen mulig.

1999 - Fersk industri på museum

I 1999 fikk Norge og Stavanger et eget museum tilegnet olje- og gassnæringen. Oljemuseet dokumenterer og stiller ut olje- og gasshistorien – både bragdene og utfordringene – slik at folk flest kan få både opplevelser og innsikt i industriens og samfunnets håndtering av Norges viktigste næringsvirksomhet.

Offshore+ 2/2014 | Må lete tidlig etter oljestudentene

For sent å jakte på universitet Rekrutteringsjaget på universiteter og høgskoler gavner ikke industrien som helhet, mener hodejeger.

Tekst ane madsen og JOHN ØKLAND Foto NAVN

-D

et er et kjent problem at selskapene “stjeler” folk fra hverandre i denne bransjen. Vi ønsket å se mer på hvilke muligheter som finnes for å rekruttere folk på andre måter. Vi kom frem til at det må mer informasjon inn til elevene på videregående skole, særlig første året, før de bestemmer seg for studieretningsfag. Og på universitetet er det altfor sent. Da har studentene bestemt seg for hva de skal bli og gjerne kommet i kontakt med aktuelle selskaper.

Det sier Erik Falk Hansen, som rekrutterer ledere og spesialister innen oljeindustrien gjennom sitt eget selskap, OG-S. OG-S har gjennomført en undersøkelse blant elever fra Sandnes og Stavanger som går første året på videregående og som dermed fortsatt ikke har valgt sine studieretningsfag.

366 elever svarte på undersøkelsen som hadde til hensikt å finne ut hvor mye elevene visste

om industrien og hvilke planer de har for videre studier og jobb. 72 elever svarte at de ikke hadde foretatt sitt veivalg, og det er de sistnevnte Falk Hansen mener representerer de største mulighetene.

- Undersøkelsen viser at mange ikke har bestemt seg for hva de vil gjøre videre, hvilken utdannelse de skal ta. Her kan det være mye å hente, sier han.

Kilder: OLF.no og Norsk Oljemuseum

»

Salg og deling

Saga Petroleum kjøpes opp av Norsk Hydro. Etter forhandlinger mellom Norsk Hydro og Statoil, som var en betydelig aksjonær i Saga, overtok Statoil deler av Sagas eierandeler på norsk sokkel.

Produksjonen fra Åsgardfeltet startet opp. Åsgard produserer både olje og gass. Gassrørledningen fra Åsgard til Kårstø i Nord-Rogaland knytter midt-norsk sokkel sammen med gassinfrastrukturen lengre sør og styrker Norges forsyningsevne og fleksibilitet i forhold til markedene i Europa.

2000 - Toppen nådd

Norsk sokkel nådde produksjonstoppen for olje. Myndighetene laget en ordning som gjorde det attraktivt for nye selskaper å satse på norsk sokkel. Bakgrunnen var at myndighetene ville ha økt leteaktivitet.

Offshore+ | 45

Vet lite om oljen Norske studenter har langt fra imponerende kjennskap til Norges viktigste industri.

Tekst JOHN ØKLAND

K

unnskapsnivået til norske studenter når det handler om oljebransjen er lav.

Det viser en spørreundersøkelse av 366 elever utført av OG-S AS ved videregående skoler i Stavanger og Sandnes.

Intervjuene viser blant annet at to av tre hadde ikke hørt om bransjeorganiasjonen Norsk olje og gass. Men dette er langt fra det mest

oppsiktsvekkende. For på utfordringen om å nevne fem oljerelaterte selskaper kommer svært mange til kort. Bare 210 kunne navngi fire eller fem selskaper.

på samme spørsmål. Ikke overraskende var det Statoil de fleste hadde hørt om. De var milevis foran andre aktører som Shell og ConocoPhillips.

Andre kjente var BP, Aker Solutions og GDF.

I spørsmålet om Norsk olje og gass var det god balanse mellom gutter og jenter. Men når det kom til å kunnskap om selskaper, sviktet jentene. 41 prosent av jentene klarte fire eller fem navn - 72 prosent av guttene svarte rett

Hva vil så de samme studentene gjøre etter studiene? Om lag en tredel vil jobbe som ingeniør i oljen. I tillegg vil 36 av de 42 som har valgt finans, jobbe i et oljeskap eller innen oljeservice.

Oljens historie: 2001 - Går på børs

Statoil børsnoteres etter at Stortinget året før hadde vedtatt delprivatisering av selskapet og salg av noe av statens egne eierandeler (SDØE) til selskapet. Selskapet noteres på Oslo Børs og på børsen i New York 18. Juni.

46 | Offshore+

2004 - Myndigheter splittes

1. januar 2004 ble sikkerhets- og kontrollfunksjonene skilt ut fra Oljedirektoratet for å sikre uavhengighet fra ressurs- og produksjonssiden. Petroleumstilsynet ble et selvstendig tilsynsorgan med ansvar for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet på norsk sokkel.

2005 - En historie tar slutt

Nedbyggingen av Frigg-feltet startet. Frigg var det første store gassfeltet i produksjon på norsk sokkel, og hadde plattformer både i Norge og Storbritannia. Grenselinjen mellom de to landene gikk på gangbroen mellom plattformene.

Offshore+ 2/2014 | Har ikke hørt om viktige selskaper

Har du hørt om en organisasjon kalt Norsk olje og gass?

Kan du navnet på fem oljerealterte bedrifter i Stavanger?

250

250

200 150

68

210

150

148

100 50

200

218

112

106

80

50

Ja

102 72

Nei Kvinner

Menn

156

138

100

54 4 til 5

3 til 0

Totalt

Kvinner

Menn

Totalt

Hvilke fem oljerelaterte selskaper i Stavanger kan du navnet på?

Hvilke jobbønsker har du etter studiene?

400

140

350 300 250 200 150 100 50

120 100 80 60 40 20 366 150 144 Statoil GDF ABB

72

54

54

Shell Subsea 7 Exxon

42

30

30

24

Conoco Baker Halliburton

24

21

20

BP Total IKM

120

18 Aker SLB

72

Oljeingeniør Advokat Bonde

60

42 Vet ikke Research

24

22

18

16

Helse-sektoren Arkitekt

15 Finans Lærer

Datagrunnlag: OG-S AS

Kilder: OLF.no og Norsk Oljemuseum

2007 - Produksjonsstart og fusjon

Produksjonen fra gassfeltene Ormen Lange og Snøhvit starter opp. Statoil og petroleumsdelen av Norsk Hydro fusjonerte til ett selskap under det foreløpige navnet StatoilHydro. I 2009 ga olje- og energiministeren beskjed om ”at staten på selskapets generalforsamling kun vil stemme for forslag til navn der Statoil inngår, enten alene eller som den dominerende delen av et nytt navn”.

Gassfeltet Ormen Lange blir åpnet. Ormen Lange er Europas tredje største gassfelt, og har verdens største gassbrønner. Rørledningen som tar gassen fra Norge til England er verdens lengste undersjøiske rørledning.

2011 - Jubileum og nye storfunn

Norge feirer 40 år som produsent av olje og gass.

Næringen er landets viktigste næring og sysselsetter direkte og indirekte 250.000 mennesker over hele landet. Funnene Johan Sverdrup og Skrugard revitaliserer leting både i Nordsjøen og Barentshavet.

Offshore+ | 47

Halve året offshore – halve på land Lav bemanning offshore, mye styres fra land, og Total vil innføre et nytt arbeidsmønster knyttet til driften av Martin Linge-feltet i Nordsjøen.

Tekst Ane Madsen Foto Total Norge

D

et nye mønsteret innebærer at driftsteknikere i feltets driftsorganisasjon jobber et halvt år på land, fra selskapets nye onshore-senter, og et halvt år offshore.

komplekst til å kunne utvikles. Siden da har den teknologiske utviklingen kommet langt, og Total tenker nå nytt på flere områder for å løse utfordringene.

– Ingen andre selskaper har denne kombinasjonsordningen på norsk sokkel. Vi legger opp til å følge tariffavtaler offshore og bransjeavtaler på land. Det er en ny måte å tenke på, vi går et skritt videre. Vi har jevnlige møter med fagforeningene, og de er tett inne i diskusjonene.

Vårt inntrykk er at de som skal drive feltet er positive til å arbeide slik, sier personalsjef i Total E&P Norge, Tine Svanes.

Lav bemanning Blant annet ønsker operatøren å holde en svært lav bemanning på rundt 18 -19 personer under normal drift.

Snart 40 år har gått siden Martin Linge-funnet ble gjort i Nordsjøen. Den gang var funnet for

48 | Offshore+

– Dette må sees i sammenheng med en kampanjebasert vedlikeholdsstrategi. Vi legger opp til å ha en basis bemanning på rundt 18 personer på plattformen. Hver sjette uke kommer rundt 40 personer offshore for å utføre planlagt vedlikeholdsarbeid. I periodene mellom vil det altså være en vesentlig mindre, men effektiv bemanning,

sier Ole Bengt Hegreberg, ansvarlig for driftsforberedelser og oppstart av Martin Linge-feltet.

Administrasjon fra land De administrative stillingene for driften av feltet kommer til å være plassert på land, i Totals nye Onshore Operations Centre som er under bygging ved selskapets kontorlokaler i Dusavik. Operasjonssenteret med en grunnflate på 900 kvadratmeter inneholder det sentrale kontrollrommet samt øvrige rom for gruppen som skal tilstandsovervåke utstyr. Et logistikksenter skal også på plass. Det nye bygget skal stå klart på forsommeren.

En simulator for opptrening av personell skal være klar første halvdel av 2015.

Offshore+ 2/2014 | Deler oljeåret i to

– Målet er at den nye bemanningsløsningen skal skape økt samhandling, og at vi skal kunne ta raskere og bedre beslutninger, sier Hegreberg.

Over 900 søkere Total er nå i gang med å få på plass organisasjonen som skal drive Martin Linge. Plattformsjefer og andre nøkkelpersoner er alt ansatt. En stor rekrutteringskampanje sørget for at selskapet fikk over 900 søkere til 36 offshorestillinger, hovedsakelig driftsteknikere, instrumentteknikere, mekanikere, og elektrikere.

Total har fått gode tilbakemeldinger på sin nye driftsfilosofi.

– Vi får tilbakemeldinger på at den nye ordningen

virker spennende og bra. Folk er positive til å jobbe en rotasjon mellom land og offshore. Vi er nødt til å ha en kontinuerlig trening på disse, i tillegg til å bygge et team mellom de som jobber på land og til havs. Det gjøres best ved å rotere folk. I offshoreperioden jobber de ansatte en vanlig 2-4-ordning. På land følger de en skiftordning på linje med annen landbasert, døgnkontinuerlig virksomhet , forklarer Svanes.

Martin Linge, og setter sammen erfarent og nytt personell som har den kompetansen selskapet nå trenger.

– Vi har samlet en del av de erfarne medarbeiderne våre, som blant annet jobbet på Frigg hvor vi var operatør. Sammen med nye krefter i driftsteamet så vi på hvilken kultur vi vil vi skape for å lykkes som team Hva var det som var bra da, hva kunne vært bedre?, spør Ole Bengt Hegreberg.

Kombinerer erfaring og nytenkning Per i dag har ikke Total E&P Norge andre bemannede felt som selskapet er operatør for på norsk sokkel. Men selskapet har erfaring som en betydningsfull operatør fra Frigg-feltet i Nordsjøen, som ble nedstengt i 2004. Selskapet bygger nå opp en helt ny organisasjon for drift av

Offshore+ | 49

Her har vi hentet ingeniørene 6.000 flere utenlandske ingeniører og sivilingeniører på fire år.

Tekst Ane Madsen Foto Aker Solutions

A

ntall utenlandske ingeniører i Norge har økt med 3.533 fra 2008 til 2012. I samme periode har antall ikke-norske sivilingeniører økt med 2.410 personer.

Det kommer fram i en undersøkelse som SSB har utført på oppdrag fra Magasinet Tekna.

Skiller seg ut Sverige, Polen og Spania er blant landene som skiller seg ut. Et stort antall ingeniører herfra er blitt rekruttert til Norge. Antall svenske ingeniører i Norge var 804 i 2012 mens antall sivilingeniører var 635 samme år.

I 2008 var det 37 spanske ingeniører i Norge, mens antallet hadde økt til 118 i 2012.

Også fra Island har det kommet betydelig flere arbeidstakere til Norge for å jobbe som

50 | Offshore+

ingeniører og sivilingeniører. I 2008 var antall islandske ingeniører 40, og 24 sivilingeniører. I 2012 økte tallene til henholdsvis 150 og 98. Det er en økning på 275 prosent for ingeniørene og over 308 prosent for sivilingeniørene.

Tøffe økonomiske tider I 2012 var det 598 polske ingeniører og 248 polske sivilingeniører i Norge. Det er en økning på over 109 og 101 prosent fra 2008.

– Vi har ikke analysert hvorfor det kommer flere fra noen land enn andre, men polsk arbeidskraft har vi tradisjonelt hatt mye av i Norge. Tradisjonelt var det mest håndverkere, nå kommer også akademikere i større grad. Island, Spania og Portugal har alle vært gjennom svært tøffe økonomiske tider, og da er det naturlig at mange akademikere ser ut over landegrensene etter de beste jobbene, sier president i Tekna,

Lise Lyngsnes Randeberg.

– Fortsatt stor etterspørsel Etterspørselen, særlig etter sivilingeniører, ser heller ikke ut til å avta med det første. Tekna ser at det fortsatt er stor rift etter disse, selv om trykket er noe lavere enn for et par år siden.

Nesten alle nyutdannete sivilingeniører har jobb noen måneder etter avsluttede masterstudier, og hele 80 prosent hadde jobbtilbud før studiene var over, viser Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse – Et mønster de siste årene er at selskapene i større grad skjerper konkurransen om kandidatene mens de fortsatt er i studier.

Samtidig ser vi at mange selskaper, blant annet innen bygg og olje/offshore, også ser over landegrensene etter kompetent arbeidskraft, sier Randeberg.

Offshore+ 2/2014 | Arbeiderne vi ikke kunne klart oss uten

Sverige Ingeniører 2008: 584 Ingeniører 2012: 804 Sivilingeniører 2008: 426 Sivilingeniører 2012: 635

nederland Ingeniører 2008: 186 Ingeniører 2012: 209 Sivilingeniører 2008: 100 Sivilingeniører 2012: 161

ROMANIA Ingeniører 2008: 97 Ingeniører 2012: 167 Sivilingeniører 2008: 47 Sivilingeniører 2012: 96

PAKISTAN Ingeniører 2008: 67 Ingeniører 2012: 122 Sivilingeniører 2008: 17 Sivilingeniører 2012: 64

STORBRITANNIA Ingeniører 2008: 509 Ingeniører 2012: 624 Sivilingeniører 2008: 309 Sivilingeniører 2012: 483

BOSNIA-HERCEGOVINA Ingeniører 2008: 217 Ingeniører 2012: 279 Sivilingeniører 2008: 77 Sivilingeniører 2012: 95

FILIPPINENE Ingeniører 2008: 149 Ingeniører 2012: 239 Sivilingeniører 2008: 52 Sivilingeniører 2012: 40

PORTUGAL Ingeniører 2008: 33 Ingeniører 2012: 117 Sivilingeniører 2008: 19 Sivilingeniører 2012: 59

TYSKLAND Ingeniører 2008: 318 Ingeniører 2012: 460 Sivilingeniører 2008: 301 Sivilingeniører 2012: 435

IRAK Ingeniører 2008: 64 Ingeniører 2012: 123 Sivilingeniører 2008: 16 Sivilingeniører 2012: 33

POLEN Ingeniører 2008: 286 Ingeniører 2012: 598 Sivilingeniører 2008: 123 Sivilingeniører 2012: 248

LITAUEN Ingeniører 2008: 33 Ingeniører 2012: 110 Sivilingeniører 2008: 8 Sivilingeniører 2012: 55

DANMARK Ingeniører 2008: 298 Ingeniører 2012: 392 Sivilingeniører 2008: 182 Sivilingeniører 2012: 253

VENEZUELA Ingeniører 2008: 55 Ingeniører 2012: 111 Sivilingeniører 2008: 23 Sivilingeniører 2012: 66

INDIA Ingeniører 2008: 329 Ingeniører 2012: 551 Sivilingeniører 2008: 107 Sivilingeniører 2012: 245

FINLAND Ingeniører 2008: 76 Ingeniører 2012: 95 Sivilingeniører 2008: 39 Sivilingeniører 2012: 38

Iran Ingeniører 2008: 222 Ingeniører 2012: 374 Sivilingeniører 2008: 100 Sivilingeniører 2012: 227

AUSTRALIA Ingeniører 2008: 36 Ingeniører 2012: 69 Sivilingeniører 2008: 36 Sivilingeniører 2012: 53

frankrike Ingeniører 2008: 139 Ingeniører 2012: 213 Sivilingeniører 2008: 150 Sivilingeniører 2012: 269

USA Ingeniører 2008: 119 Ingeniører 2012: 183 Sivilingeniører 2008: 116 Sivilingeniører 2012: 153

SPANIA Ingeniører 2008: 37 Ingeniører 2012: 118 Sivilingeniører 2008: 26 Sivilingeniører 2012: 88

CANADA Ingeniører 2008: 34 Ingeniører 2012: 53 Sivilingeniører 2008: 28 Sivilingeniører 2012: 55

russland Ingeniører 2008: 165 Ingeniører 2012: 315 Sivilingeniører 2008: 109 Sivilingeniører 2012: 212

VIETNAM Ingeniører 2008: 216 Ingeniører 2012: 255 Sivilingeniører 2008: 61 Sivilingeniører 2012: 77

ITALIA Ingeniører 2008: 48 Ingeniører 2012: 79 Sivilingeniører 2008: 49 Sivilingeniører 2012: 98

NIGERIA Ingeniører 2008: 26 Ingeniører 2012: 70 Sivilingeniører 2008: 12 Sivilingeniører 2012: 37

kina Ingeniører 2008: 107 Ingeniører 2012: 261 Sivilingeniører 2008: 108 Sivilingeniører 2012: 214

ISLAND Ingeniører 2008: 40 Ingeniører 2012: 150 Sivilingeniører 2008: 24 Sivilingeniører 2012: 98

SRI LANKA Ingeniører 2008: 159 Ingeniører 2012: 200 Sivilingeniører 2008: 28 Sivilingeniører 2012: 29

indonesia Ingeniører 2008: 18 Ingeniører 2012: 61 Sivilingeniører 2008: 12 Sivilingeniører 2012: 37

Offshore+ | 51

Livet i oljen Mange lurer på hvordan hverdagen er offshore. Krossli Drilling tar ofte bilder og har delt noen med oss. På Instagram kan du sjekke @KrossliDrilling for flere.

Foto Øystein Krossli

52 | Offshore+

Offshore+ 2/2014 | Livet offshore

Offshore+ | 53

54 | Offshore+

Offshore+ 2/2014 | Livet offshore

Offshore+ | 55

56 | Offshore+

Offshore+ 2/2014 | Livet offshore

Offshore+ | 57

Livet offshore | Offshore+ 2/2014

58 | Offshore+

FOR JAMES, SAFETY DOESN’T HAPPEN

BY ACCIDENT.

Safety matters. Especially when you’re developing the regulatory framework for a country’s entire oil and gas industry. James Brown and his team at DNV GL are working closely with the authorities in Brunei to establish robust regulations that meet complex challenges. Our expertise covers the entire oil and gas value chain, drawing upon deep international experience and local expertise to provide technical advice that makes a real difference. We take a broader view on the sector and work relentlessly to ensure that every part we play impacts upon the bigger picture.

SAFER, SMARTER, GREENER

Following the recent merger between DNV and GL, we are 16,000 employees worldwide, dedicated to enabling businesses to meet their challenges in a safer, smarter and greener way; in the oil and gas, energy, maritime and other industries.

We play our part in the bigger picture by taking a broader view.

Discover how at dnvgl.com

Photo: Shutterstock

Det fins mer mellom himmel og jord.

Bli med oss å finne det.

Det fins mer olje og gass på norsk sokkel enn mange tror.

Derfor leter vi videre. Vår søken etter ny innsikt og vilje til å utfordre etablerte sannheter, er det som har ledet oss til Edvard Grieg-funnet, og Johan Sverdrup.

Til å peke ut veien videre trenger vi erfarne hoder, som fordomsfritt utfordrer det bestående, gjør det umulige mulig, og bidrar til ny kunnskap som kan lede oss mot ambisjonen vår; å finne det neste store feltet på norsk sokkel.

Vi er ute etter kloke hoder som vet hva de kan, og som har erfart at de lærer enda mer ved å dele kunnskapen sin med oss andre.

Ledige stillinger: www.lundin-norway.no