OPPDAL:365 vinter 2016

VINTER 2016

GRATIS

VI GIR DEG DE BESTE ØYEBLIKKENE FRA OPPDAL! ALPINISTENE banker staur i HOVDEN, mens banksjefen spenner på seg LANGRENNSKIA fra hytta si på NERSKOGEN. I BRUDETAPPENE møtes is, jern og entusiaster, samtidig som Oppdal sitt nye MØTESTED åpner for nye smaker og behag.

Tålmodig setter FELEMAKEREN siste hånd på verket før han titter ut. NORDLYSET flakker rytmeløst over FJELLHEIMEN. 3 OPPDAL:365 / VINTER-16

4

OPPDAL:365 / VINTER-16

BORTISTU | OPPDAL KULTURHUS | IMI STØLEN | SKIFER HOTEL

liv@oppdalkonferanse.no

5 OPPDAL:365 / VINTER-16 www.oppdalkonferanse.no

Aurora 994

Saltdalshytta:365

RF Markedsavd 051115

Både Oppdal og Saltdalshytta er naturlige førstevalg for deg som ønsker å få mer ut av fritiden, både sommer og vinter. Sjekk ut våre nye visningshytter i området, og ta kontakt for mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg med å gjøre hyttedrømmen til virkelighet!

6

OPPDAL:365 / VINTER-16

Visningshytte Gjetberget

Visningshytte Åsen

På Gjetberget i Oppdal har vi en flott Aurora SMART 170 visningshytte, og du er hjertelig velkommen på besøk.

I Gisnadalen, på grensa til Oppdal, har vi en koselig SMART 48 visningshytte. Velkommen på besøk til Åsen Hyttegrend!

Saltdalshytta avd. Midt-Norge Ved vårt regionkontor i Trondheim finner du Bård Lie, som mer enn gjerne hjelper deg med dine hytteplaner.

Telefon: 97 99 66 35 · Epost: lie@saltdalshytta.no Adresse: Sluppenveien 12E, 7037 Trondheim

www.saltdalshytta.no

OPPDAL:365 / VINTER-16

7

Nasjonalmuseet

IKKE BARE TRADISJONELL SKIFER! Vi leverer også 22 000 m2 skifer til Nasjonalmuseet.

Skal du ha skifer og trenger inspirasjon se: www.oppdalsten.no

Arkitekt: Kleihues+Schwerk. Kilde: Statsbygg

GOD ENERGI I ALLE ROM Autorisert installatør tilknyttet Norgeseliten, - tar oppdrag innen: • Elektriske installasjoner • El-kontroll • Enøk • Varmestyring • Alarmanlegg • Lysstyring • Tele- og datanettverk krk.no | 72 42 80 00 | installasjon@krk.no 8

OPPDAL:365 / VINTER-16

Rom og skikort fra kr. 795-, pr. pers. i dobbeltrom

SkiferSki Ta skibussen til Oppdal www.skibussen.no

Booking: tlf 73 60 50 80 post@skiferhotel.no www.skiferhotel.no

OPPDAL:365 / VINTER-16

9

Intro:

Hva er det med oppdalinger og dugnad?

Det meste som er bra i Oppdal har sitt opphav i en dugnadsgjeng. Det er arrangementer både av det sportslige, underholdende og musikalske slaget. Det er korstevner, norgesmesterskap, skytterstevner, hundeutstillinger, sykkelritt, skirenn, maraton, fotballcup, scootercross og curlingmesterskap. Og dette er bare et lite utvalg av hva som trekker deltakere fra land og strand hit. Bak enhver deltaker står et team av dugnadsfolk.

Oppdal blir pulserende og synlig, ikke gjenglemt og forlatt - slik mindre tettsteder ofte blir.

Lille Oppdal har et mylder av lag og foreninger som ønsker deltakere velkommen i hopetall til ulike arrangementer. En voldsom dugnadsinnsats rigges nærmest månedlig blant oppdalinger. Oppdal settes på kartet og gode arrangementer er god markedsføring. Folk ønsker seg tilbake til steder man føler seg velkommen. Det er enkel logikk.

– I love dugnad, sa en nyinnflyttet canadier da den tredje dugnaden på kort tid var gjennomført i nabolagets barnehage. For ham var dugnad en fin måte å bli kjent med nye folk. Dugnad er et sosialt fenomen som de færreste av oss roper hurra over. Det er sjeldent det passer inn i ukeplanen.

Når vi først er kommet til avtalt tid og sted, innser vi likevel at det er helt innafor å bruke en ettermiddag eller en søndag på dugnadsarbeid.

Dugnad gir et unikt fellesskap, man jobber mot et felles mål. Om det er å forsyne saft og bananer til deltakerne under Skienern, stå portvakt under storslalåmrenn i heisen eller passe på at isen er glatt nok i curlinghallen.

Jeg tror ikke oppdalinger er mer positivt innstilt på å jobbe i frivillighetens tegn enn andre folk. Neppe. Det er bare det at når oppdalinger først stiller til dugnad er det med et voldsomt pågangsmot og stor gjennomføringskraft. Det er unikt. Oppdalinger gleder seg over å skape noe - i fellesskap.

I hver bygd og by finnes ildsjeler. De som aldri slutter å engasjere seg eller mister gleden over å gjøre andre glad. Det unike i Oppdal er at ildsjelene er fascinerende mange. Gang etter gang imponerer de deltakere og tilreisende med sin dugnadskraft.

Både arrangementene i seg selv - og tilreisende som vender tilbake til bygda i egen regi, gir varme i sengene på Skifer, penger i kassa på Domus og gjør bartenderne på Spisbar svette. Handel- og reiselivsstanden burde gi roser til dugnadsfolket. En takk for at de gjør Oppdal til et attraktivt sted å reise til. En destinasjon er først tiltrekkende når “Hva skjer”-programmet er travelt. Vi mennesker liker å være der det skjer. Det er også enkel logikk.

Dugnadsviljen er en del av identiteten vår i Oppdal. Dugnadsfolket fører an - fremover.

10

OPPDAL:365 / VINTER-16

Red. Margrete V. Blokhus

Photo: Michael Müller, KME

chuGach GOrE-TEx® GLOVE

YOTEI GOrE-TEx® KNIT M JacKET

YOTEI GOrE-TEx® KNIT M paNT

hOKKaIDO SKI

BEaST 14 BINDING

Khion Morgenstemning ved Stropla.

Great riGidity and power transfer Foto: Martin I. Dalen meet unbeatable walkinG performance

Competence Center: Intersport Beitostølen, VPG Oppdal, Oslo Sportslager Oslo, Intersport Sogndal, Platou Sport Bergen, Reser Molde, Tromsø Sport Tromsø Test Center: Skandinavisk Høyfjellsutstyr Hemsedal, Intersport Åndalsnes, Hotell Aak Romsdalen, Intersport Beitostølen, Intersport Filefjell, VPG Oppdal, G-Sport Asker, G-Sport Ørsta/Volda, Intersport Sogndal, Reser Molde, Sportshuset Mo i Rana, Elektrosport Lyngseidet, Tromsø Outdoor Tromsø Shop in Shop: VPG Oppdal, Intersport Sogndal Sogndal, Tromsø Sport Tromsø, Reser Molde, Platou Sport Ålesund, Intersport Beitostølen, Skandinavisk Høyfjellsutstyr Trondheim

OPPDAL:365 / VINTER-16 www.7blaner.no

11

Offisiell leverandør til Norges Skiforbund Randonee

OPPDAL:365 I redaksjonen:

MARGRETE V. BLOKHUS Redaktør

MARTIN I. DALEN Fotograf

KRISTIN RIISE AD

SILJE KRISTIN GRANUM I redaksjonen

TRYGVE SANDE I redaksjonen

ODIN SANDE I redaksjonen

GERD METTE DRABLØS I redaksjonen

Bidragsytere:

SIRI BJØRGEN Skribent

MAY BRITT BLIKKEN MÆHLE Illustratør

TORE MEIRIK Skribent

KETIL JACOBSEN Fotograf

UNNI SKOGLUND Skribent

MARIT GRØTTE Coatch

VIL DU JOBBE SAMMEN MED OSS?

Vi er stadig på jakt etter gode ideer og impulser. Kanskje kan du bli en av oss. Kan du skrive eller fotografere, ta kontakt på epost: margrete@oppdal365.no FRANK VOGNILD Skribent

SONDRE KVAMBEKK Skribent

VÅRE ANNONSØRER VINTER 2016: 7 Blåner 7blaaner.no Admento admento.no Aunasenteret aunasenteret.no Enern enern.com Hagenbygg hagenbygg.no Hyttetomta.no hyttetomta.no Klæ Opp Kraflaget krk.no Kurs og Konferanse oppdalkonferanse.no Lev Vakkert levvakkert@oppdal.com

Møller Bil Nasjonalparken Næringshage Norheim Natursten Norrøn Laft Oppdal Kommune Oppdal kulturhus Oppdalsbanken Oppdal Sten Oppdal kulturhus

IC E C OL A B

N

O

RD

EL

GRAFISK UTFORMING: Kristin Riise, OPPDAL:365 TRYKKERI: Panzer Trykk COVER: Kari Øyre Slind. Fotograf Martin I. Dalen INNHOLD: OPPDAL:365 er et frittstående produkt og publiseres av OPPDAL:365 AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger.

PAPIR: Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. Trykk - PANZERTRYKK KONTAKTINFORMASJON: OPPDAL:365 AS, Oppdal Næringshus, Inge Krokannsvei 9, 7340 Oppdal. Tlf. 950 22 478.

Epost: post@oppdal365.no / www.oppdal365.no / www.facebook.com/oppdal365 541

OPPDAL:365 / VINTER-16

nasjonalparkhagen.no norheimnatursten.no norronlaft.no oppdal.kommune.no oppdalkulturhus.no oppdalsbanken.no oppdalsten.no oppdalkulturhus.no

Opplev Oppdal opplevoppdal.no OVS oppdal.vgs.no Rindalshytter rindalshytta.no Saltdalshytta saltdalshytta.no Skifer Hotel skiferhotel.no Torgsentret TurappOppdal turapp.no/oppdal VPG vpg.no

Tidligere utgivelser av OPPDAL:365 finner du på ISSUU.com/oppdal365. www.oppdal365.no

787

Printed matter

12

mollerbil.no

Takk til: Alle våre annonsører. Dere gjør god markedsføring av Oppdal mulig!

For øvrig en stor takk til alle våre lesere og den responsen dere gir oss.

Besteforeldre og kjærester som løser opp i ukelogikken, 7Blåner for lagerplass, Oppdal Kursog konferanseprosjekt, Erik Sæther, Espen Graff, Janette Hargin, Terje Gunnesmæl, Kyrre Riise, Aksel Lund Svindal, Ragnhild Mowinckel, Oppdal Fjellturgruppe, Henrik Haukland, Kristiane Bekkestad, Emilie Larsen Bakke, Jakob Drøpping, Geir Plassen, Ivar Innerdal, Stein Bugge, Olav Svartøien, Gro Helene Dahlen Røsten, Tone Stenkløv, Miriam Nilsen Morken, Lise Sjåk Bræk, Adelino Borges, Gina Schønheyder, Ane Hoel, Sindre Rynning Hansen, Gaute Slettom og Kari Øyre Slind.

NORRØN LAFT – norronlaft.no –

FORVENT DET BESTE - Solid håndverk og gode løsninger -

OPPDAL:365 / VINTER-16

13

ET INNOVASJONSMILJØ I VEKST Vi vil høre mer om DIN idé.

Besøk oss på nasjonalparkhagen.no

14

OPPDAL:365 / VINTER-16

SKIFER SOM INTERIØR Skifer har mange bruksområder, både inne og ute. Har du en ìde har vi lang erfaring og løser det meste. Gå inn på nettsiden vår og la

deg inspirere med mange gode ideer til skifer som interiør.

Ta kontakt i dag! Gratis befaring!

Laftekompaniet

Laftekompaniet Laftekompaniet

norheimnatursten.no Tlf.: 454 12 500

OPPDAL:365 / VINTER-16

15

TEKST: MARGRETE BLOKHUS FOTO: MARTIN I.DALEN

NÅR LIVET ER BEST UTE

Gleden er aller størst når du kan dele den med noen. Det gjelder også turgleden.

Nettopp derfor har Oppdal Fjellturgruppe invitert med seg folk på tur i 25 år.

Du trenger ikke være medlem i Oppdal Fjellturgruppe for å bli med på tur. Fjellturgruppa arrangerer turer hele året med Oppdal og regionen som utgangspunkt.

16

OPPDAL:365 / VINTER-16

TIL FJELLS

OPPDAL:365 / VINTER-16

17

–VI MÅ SNART HA PAUSE, DETTE ER JO INGEN MILITÆRLEIR!

HANNE LØVRØD GRANHEIM

D

et er lørdag i midten av april. Påska er vel blåst og fjellet er tømt for blide turister med appelsin og kvikklunsj.

Vinteren har nådd sitt klimaks, naturen gjør seg klar for ei ny årstid. Det betyr likevel ikke at skisesongen er over. Tvert i mot - det er nå de fineste skiturene kan oppleves. Derfor er oppmøtet stort på parkeringsplassen i Osen i Gjevilvassdalen denne morgenen. Et mylder av ski, feller, solkrem, sekker og turbekledning i alle regnbuens farger. Noen slitte røde fjellanorakker signaliserer røttene til Fjellturgruppa. Noen skjuler en gjesp, mens andre hopper forsiktig opp og ned for å holde varmen i den rå morgenlufta.

Snart er 28 personer klare til å spenne på seg skia.

Varden på det mindre besøkte Nonsfjellet kan vente seg storinnrykk og muligens rekordmange signaturer i sin vardebok i dag. Det er først noen timer senere.

Stemninga er god til tross for at det snart er gått tre timer siden starten i Osen. Den vedvarende, men slakke motbakken til varden er snart unnagjort.

18

OPPDAL:365 / VINTER-16

INGEN MILITÆRLEIR Gruppa snor seg oppover lia på vestsida av Gjevilvatnet. Skifolk i alle aldre, ulik fysikk og kondisjon. Noen puster tyngre enn andre, noen

I friluft smaker maten best. Kaffelukta brer seg innover Storbekkdalen og livet er godt å leve.

klager over for store kvantum av spist påskemarsipan, mens andre bare har pakket for tung sekk.

Her er noen som kan krysse av for samtlige av årets turer i Fjellturgruppas regi, mens andre er debutanter i gruppa. Turleder Johan Rolvsjord viser vei gjennom bjørkeskogen, og kontrollerer tempoet i front.

– Vi må snart ha pause, dette er jo ingen militærleir, roper Hanne Løvrød Granheim slik at alle i turfølge kan høre henne, ti minutter etter at turen har startet.

Det rolige tempoet fortsetter, fellene glir over fast snø, dekket av et tynt lag av krystaller etter nattens frost. De fleste er likevel bekymret over skiføret under returen. Sola klarer ikke å bryte gjennom det tynne skylaget på himmelen, likevel er været mildt og gir en risiko for gjennomslagsføre utover dagen. Da kan turen ned fra toppen bli lang nok. Etter nye ti minutter innvilger turleder Rolvsjord ønsket fra Hanne om pause.

Hansker, luer og jakker pakkes ned i sekken.

Vannflasker taes ut. Kroppene er varme av april, motbakke og ski i bevegelse.

TERAPI PÅ SKI Anorakkgjengen danner fortropp etter pausen. De fleste er pensjonister, men har det likevel mer travelt med å komme seg til topps enn de øvrige. Resten av gruppa holder ikke følge, prioriteten er det sosiale til fordel for tempo. Skogrensa passeres og det blir strekk i gruppa. Vetlhornet passeres og Storhornet ruver majestetisk over turfølget. Midt-Norges mest besøkte fjelltopp ser overraskende annerledes ut fra denne retningen. Anorakkene holder stødig kurs mot Storbekkdalen. De andre følger etter. Terrenget er skrått, etappen mellom skogen og dalen er lang. Gnagsår forbindes, noen lurer til seg en sjokoladebit. Det prates om vær og vind, turer som er gjennomført og turmål det drømmes om.

Utover det snakkes det om livet. Småsnakk mellom turvenner blir arena for å løse eller diskutere de større og mindre spørsmålene. Uansett sinnstemning, sorg eller glede, denne gjengen vet at den beste terapi er å komme seg ut.

PANORAMALUNSJ Anorakkene og turlederen stopper opp ved munningen av Storbekkdalen. Det er tid for langpause.

Jakker, votter, luer, sitteunderlag og termoser og nistepakker blir tatt frem fra sekkene. Ved 1000 meter over havet byr fremdeles april på skarp og kald luft, det er like greit å pakke på seg dun og ull. For-

OPPDAL:365 / VINTER-16

19

bausende nok holder anorakkene på sitt, uten å dra på seg et ekstraplagg i trendy farger. Kaffelukta brer seg innover dalen, mer eller mindre avansert nistemat nytes med fantastisk utsikt over Gjevilvassdalen og Trollheimen.

– Og hvilke fjelltopper er det vi kan se herfra da? spør Grete Marta Steinsheim og dermed er fjellquizen i gang.

Noen mer sikker enn andre på hvilke topper som kan sees, andre er lydhøre og mindre kjent i Trollheimen. På tvers av generasjoner utveksles det erfaringer, geografisk kunnskap og gode turhistorier. Til inspirasjon og motivasjon for nye turmål. Essensen i Fjellturgruppa.

1

TURKRYDDER Allerede etter skoggrensa var passert begynte det å ryktes at Eggknekkarlauget skulle verve nye medlemmer under lunsjen. Gledespreder og initiativtaker Hanne hadde tre egg med seg i sekken, og kunne varsle om medlemsopptak.

– DETTE ER GRUNNEN TIL AT JEG ER MED FJELLTURGRUPPA PÅ TUR. JEG KOMMER MEG DIT JEG VANLIGVIS IKKE FERDES PÅ EGEN HÅND.

HÅKON FLATEN HÅKER

– Uten å ha den fulle oversikt, tror jeg at Eggknekkarlauget nå teller nærmere 100 turglade personer. Det er to kriterier for å bli tatt opp som medlem. Én - jeg må ha vært på tur med ved-kommende, og to - medlemmet må tillate at seremonien blir foreviget og bildet blir publisert på sosiale medier. Derfor spør jeg deg Marta Ishol og Hallgeir Brattset, vil dere være med i Eggknekkarlauget?

Hanne har de kokte eggene klare og får bekreftende ja fra begge kanditatene. Deretter knekker både Marta og Hallgeir eggene mot pannen, til latter og begeistring fra tilskuerne. Et turkrydder som er med å sette sin spiss på turopplevelsen. Eller som Hanne selv kaller det: – Bare tull og tøys og eggerøre, men morsomt!

Anorakkene pakker sekken, en stille oppfordring som resten av turfølget oppfatter. Støle muskler settes i bevegelse, kalde fingre griper tak rundt skistavene, mens blikket går innover dalen. Hvor er Nonsfjellet?

UTFORDRER GRENSESNITTET Anorakkene viser vei med Storhornet og Storbekkhøa på hver side av dalen. Turfølget har retning sørover, mot Storlidalen. Sola titter endelig frem og det er helt vindstille innover flata. I enden av dalen lurer motbakkene. Terrenget gir ingen indikasjon på hvor dagens turmål befinner seg.

Nonsfjellet holder seg fremdeles i skjul.

– Dette er grunnen til at jeg er med Fjellturgruppa på tur.

20

OPPDAL:365 / VINTER-16

2

3 1: Marta Ishol tar stolt i mot tilbudet om å bli medlem i Eggknekkarlauget.

Til gjengjeld får hun egg til lunsj. Håkon Flaten Håker gliser godt av opptrinnet.

2: Eggknekkarlauget er bare eggrøre, mener grunnlegger Hanne Løvrød Granheim.

Her blir Hallgeir Brattset vervet som nytt medlem under panoramalunsjen.

3: Nonsfjellet er gulltopp i Oppdal Topptrim 2015, og mange bruker anledningen til å klippe i topptrimkortet sitt.

Jeg kommer meg dit jeg vanligvis ikke ferdes på egen hånd. Det blir jo til at man går på de faste, vante skiturene. Det er bra å utfordre sitt eget geografiske grensesnitt, smiler Håkon Flaten Håker som har tatt med kona og dattera denne dagen.

Fridtjof Nansen, Liv Arnesen, Roald Amundsen og Cecilie Skog har jevn og taktfast flyt opp motbakkene. De norske eventyrerne som pryder de fleste fjellskiene til turfølget forserer motbakkene i sikk-sakk, og med antydning til klabb under fellene. Høydemetre vinnes sakte, men sikkert.

NYE VITAMINER Plutselig dukker Storlidalen opp i synsranden.

Den langstrakte dalen hvor de høyreiste fjella varsler om en annen topografi enn Trollheimen. Et geografisk steg nærmere kystens mer markante, spisse og brattere fjellheim. Turfølget setter nesen vestover, Nonsfjellet kan nå skimtes. Så kommer beskjeden som er rene vitamininnsprøytinga for de fleste.

– Nå er det kun 1400 meter igjen til toppen. Ikke høydemeter altså, men i avstand, roper Rolvsjord. Humøret stiger i gruppa, enkelte må ta noen

Det myldrer godt på toppen av Nonsfjellet denne dagen.

OPPDAL:365 / VINTER-16

21

hvileskjær før de fortsetter mot toppen, andre holder stødig kurs i jevnt tempo. Noen går alene, andre i tospann, flere i grupper. Det er rom nok til både å være sosial eller stille.

GULLTOPP Nonsfjellet er anonymt. Det er verken majestetisk eller puslete. Varden dukker opp som en mellomstasjon på strekningen fra Storhornet til Snydda.

Men toppen er ikke beskjeden på utsikten den tilbyr. Et 360 graders utsiktspunkt hvor man kan sitte lenge å la seg fascinere av storslått landskap.

Turfølget nøyer seg med kortere tid, men lar seg likevel imponere. Parallelt med klesskifte, selfier

22

OPPDAL:365 / VINTER-16

og signering i vardeboka. Nonsfjellet er også gulltopp i Topptrim Oppdal i 2015, derfor er mange ivrige på å få registrert seg ved varden.

– Jeg er takknemmelig for hver tur jeg får delta på. Vi har vært med i Fjellturgruppa siden starten for 25 år siden, og kan se tilbake på mange fine turopplevelser. Det er gledelig å se at nye generasjoner er ivrige. Nå har vi pensjonistene dannet undergrupper til Fjellturgruppa som kalles Allværsdamene og 65+, hvor vi tilpasser lengden på turene etter alderen. Så blir vi med Fjellturgruppa på de turene vi vet vi klarer å henge med på, forteller Liv Winger Lyssandtræ.

ENDORFINER I LØSE LUFTA Fellene er revet av skia. Det er klar for retur. I ulike stilarter, positurer og nivå av eleganse bærer det nedover mot Storbekkdalen igjen. Noen sverger på å ploge trygt ned, mens andre tar krysningsvarianten ned bakkene. De som valgte randoneeski for anledningen legger seg frempå og cruiser nedover fra toppen, men blir raskt bremset av trått skiføre. Men det spiller ingen rolle. Det er ikke nedkjøringen denne gjengen jakter på. Før man slipper seg helt ned i dalen og deretter den lange,

slakke transportetappen ned mot parkeringsplassen, er det tid for dagens siste pause. Termosen tømmes, sjokoladebitene forsvinner. Alle er enige om at det har vært en fin lørdag. Man angrer aldri på at man har vært på tur. Endorfinene henger løst i fjellsida. Sola gløtter frem igjen.

Allsangen runger i fjellheimen, høytidelig og uhøytidelig på samme tid - akkurat som i Fjellturgruppa Oppdal: – Här är gudagott att vara. O, vad livet dock är skönt.

Turprogram: Sjekk turprogrammet til Oppdal Fjellturgruppe på Facebook eller oppdal.com

Admento er en komplett partner innenfor lønnsomhet – regnskap, inkasso o med stabilt økende oppdragsmengde. Admento har totalt 70 medarbeidere omsetning i 2011 på ca. 55 millioner kroner. Orkanger kontoret har de siste å For mer informasjon om Admento: www.admento.no

AutORISeRt RegNSKApS KJAPPE HODER, ARBeIdSSted ORKANgeR

AKTIV FRITID

Admento er i stadig utvikling og søker nå etter både autoriserte regnskapsfø og regnskapsførere til vårt kontor på Orkanger. Vi ønsker engasjerte og akt arbeidere som vil arbeide i et faglig utviklende miljø med fokus på kvalitet og Som medarbeider hos Admento er du en del av et team som bidrar til verdisk for våre kunder.

Stillingene som Autorisert regnskapsfører og Regnskapsfører er allsidig interessante, med arbeidsoppgaver tett opp mot våre kunder. Du får ansvar f kundeportefølje med oppgaver innen regnskap, fakturering og årsoppgjør. Ad søker etter både autoriserte regnskapsførere og regnskapsførere. Ønskede egenskaper: • Kunde- og serviceorientert • Gode kommunikative evner • Analytisk og nøyaktig

• Økonomisk innsikt og forståelse • Strukturert og resultatorientert • Ansvarsbevisst og beslutningsdyktig

En komplett partner innen lønnsomhet – regnskap, inkasso og rådgivning.

De fleste vardebesøkene i regi Fjellturgruppa foreviges med en “flyger”.

Molde - Orkanger - Løkken Verk - Sunndalsøra - Oppdal - Trondheim OPPDAL:365 / VINTER-16

admento.no 23

TEKST: SONDRE KVAMBEKK FOTO: MARTIN I. DALEN

Iskalde dager i Oppdal Isklatring? Er ikke det livsfarlig da?

D

et er nok den gjengse oppfatning hvermannsen har om denne aktiviteten, der du henger kun etter isøksene og med stegjernstuppene penetrert dypt inn i kong vinters mesterverk av det som på sommeren bruser ned fra høye klipper.

Når det treffer bakken reflekterer sola de fuktige dråpene som igjen skaper en fargerik regnbue. Nå er det tidlig i januar, og jeg har reist til Oppdal i håp om å finne fosser og vannsig som forhåpentligvis har frosset til is.

I SÆRKLASSE Oppdal, Drivdalen og Sunndalen har etter hvert blitt attraktive destinasjoner for is- og alpinklatrere vinterstid. Ikke bare for lokale røvere. Selv folk fra fjerne land og kontinenter frekventerer dette området for å oppsøke klatremål i særklasse. Høyden over havet, terrenget og et tørt og kaldt klima vinterstid er faktorer som en isklatrer vet gir gode forhold for denne typen aktivitet.

Om du tar deg en tur innom den lokale friluftsbutikken er det ikke tilfeldig at den tjukkeste boka de selger, er isklatreføreren for dette området.

Så til spørsmålet om aktiviteten er farlig. Nesten all utendørs aktivitet inneholder en viss grad av risiko. Isklatring skiller seg ikke særskilt mye fra tradisjonell fjellklatring, men man bør i likhet med skikjøring i bratt lende kjenne til værhistorikk. Hvordan har temperaturen vært de siste dagene? Jevn temperatur over tid er alltid gunstig, og som nybegynner klatrer man sjelden på fosser

24

OPPDAL:365 / VINTER-16

SETT UTENFRA

Kong Vinters mesterverk gir fantastiske muligheter til den som kan svinge isøksa.

OPPDAL:365 / VINTER-16

25

der isen bare løsner uten forvarsel. Ta det helt med ro. Dette er en fascinerende aktivitet som byr på spenning og flotte opplevelser. Ta kontakt med lokale fjellførere eller aktører som tilbyr nybegynnerkurs i isklatring.

KLASSIKEREN BRUDETRUSA Anyways… Etter å ha tilbrakt nyttårsaften på Skifer Hotel møtte jeg min gode venn og klatrepartner Julian Johannes Hehir som hadde kjørt hele veien fra Hamar. Det skulle ikke mer til enn å nevne ordet isklatring i en bisetning, før han hoppet inn i bilen med pikkpakket og satte kursen mot fjellet, til Oppdal så klart. Vi er begge friluftslivsstudenter med base i Sogndal, og etter noen fantastiske klatreopplevelser i Oppdal forrige vinter var vi nå gira på å støte på med mer. Julian kunne nesten ikke vente med å svinge isøksene og plassere den første isskruen.

I Drivdalen finner man trolig landets sikreste forhold for isklatring med relativt kort innmarsj fra nærmeste bilvei. Superklassikerne Kongsvollfossen (Skålbekken) og Tøftfossen (Grubbekken) ble besøkt og sendt i fjor, derfor ville vi nå teste ut klassiker nr. 3 - Brudetrusa. Denne fossen ligger kun et steinkast fra E6, omtrent to kilometer sør for Nestavollan. Vi trengte ikke en gang å pakke sekken på grunn av at innmarsjen var såpass kort. Tross relativt varmt vær de siste dagene kjentes isen god ut. Dersom temperaturene ligger rundt 0 grader blir isen ofte fin og smørmyk, noe som gjør klatringen mer beleilig.

Klatringen innfridde begges forventninger, showet var i gang, både for oss og for forbipasserende trailere og bilister som hadde nokså god innsikt opp mot der vi hang og koste oss denne dagen.

Man skal både ha fokus og mangel på høydeskrekk når man klatrer is. Julian Johannes Hehir forserer Brudetappene greit.

26

OPPDAL:365 / VINTER-16

STØTEMAT På kvelden stakk vi en tur bortom klatrefeltet Ishol for å gå noen kortere ruter med mixklatring og drytooling. Det vil si klatring med stegjern og isøkser delvis eller kun på bar klippe. Høres merkelig ut for mange, men det gir klatreopplevelsen en helt ny dimensjon ved

bruk av slike tekniske verktøy. Det snødde kraftig denne kvelden, så det var på hengende håret at ikke bilen ble nedsnødd. Ironisk nok presterte vi å kjøre rett inn i en annen snøfonn etter at vi hadde klart å komme oss ut fra grøftekanten der vi opprinnelig stod parkert. Heldigvis er folk i Oppdal svært hjelpsomme, en lokal bonde var ikke vond å be da vi pent spurte om hjelp til å taue oss opp fra fonna. Etter en lang dag med spenning, frysing og mestring var det godt å komme inn i varmen og diske opp med litt støtemat. Når man er på tur med Julian blir det sjelden den tradisjonelle klatrekosten i form av tunfisk, brokkoli og pasta. I stedet blir det oftest i kategorien indrefilet, franske oster og velsmakende vin. Skal man prestere i fossen må man prestere på kjøkkenet også, sier han.

SNØREKJØRING Neste dag våknet vi til et voldsomt snøvær. Ryktene jeg hadde hørt om at Oppdal gjerne blir kalt for fokksnøbygda ble avfeid på stedet. Egentlig burde vi vel ha vært en tur oppe i skitrekket og pumpet pudder, men vi tenkte som så at pudderdager får vi nok flere av. I stedet kjørte vi til Bekken gård på sørsida av Driva. Herfra stampet vi i meterdjup snø noen hundre meter til vi fant et nordvendt fossefall som lokalt kalles for Hårek.

Jeg firte Julian ned i juvet, men fikk etter hvert beskjed om at det var altfor vått under dagens forhold. Dermed ble det bailing og tur tilbake til bilen.

Man kan ikke alltid lykkes, men fornuften seiret høyt denne dagen. I stedet ble det snørekjøring på ski etter bilen på vei tilbake, noe som hjalp på humøret.

KATEDRAL AV FJELL OG IS Siste dagen i Oppdal ville vi sjekke ut forholdene på Brudetappene langsmed Ristjønnbekken i Drivdalen. På avstand så isen blå og fin ut, og kamerat og fotograf Martin I. Dalen ville gjerne bli med oss for å ta noen kule bilder. Etter noen høydemeter med trasking i skog og ur nådde vi til slutt fossefallet. For en spektakulær plass! Ikke nok med at ispillaren var enestående og mektig. Man kunne også gå bak selve fossen. Det var som å besøke en enorm katedral av fjell og is. Et minne for livet!

Dette var en perfekt avslutning på vår visitt i Oppdal for denne gangen.

Mammaen til fotografen disket opp med deilig middag på kvelden, samtidig hadde de lånt ut annekset sitt til oss hele helgen. Som askerbøring møter jeg sjelden slik gjestfrihet og hjerterom, kombinert med uforglemmelige og helt unike naturopplevelser. Fornøyde kunne jeg og Julian reise sørover igjen, vel vitende om at vi garantert kommer tilbake til Oppdal neste år!

OPPDAL:365 / VINTER-16

27

28

OPPDAL:365 / VINTER-16

OPPDAL:365 / VINTER-16

29

Oppdal har en av de mest attraktive landslinjene i alpint.

30

OPPDAL:365 / VINTER-16

ELITEN

TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

STJERNEFABRIKKEN Oppdal skigymnas har fostret førsteklasses alpinister i fire tiår og har en stolt medaljehistorie å vise til. Landslinja i alpint står høyt på lista når morgendagens skihelter skal velge videregående skole. Til felles har de ett mål: Å bli best på ski.

–T

enk teknikk og fokuser på å jobbe fremover, roper trener Ole Anders Frønes.

Elevene nikker og slår utålmodig stavene sammen. Det er tydelig at de har hørt alt dette før. Likevel er det ingen andre som snakker.

De står like ved toppen av Hovden og gjennomgår dagens opplegg.

Elevene er ferdig med oppvarmingsrundene, nå er de klare for treningsøkten. Dagen er fremdeles ung, men sola steiker allerede. Troppen har det det travelt med å få gjort unna treningen før solskinnet ødelegger føret. Disse skikjørerne ser ikke etter pudder og finvær, fokuset ligger utelukket på rask snø og god sikt.

– Dersom vi står ved en av løypemodellene og vinker, er det fordi vi skal filme dere, tilføyer Frønes.

Elevene nikker bekreftende og samtlige har blikket fokusert nedover.

Det er lørdag, og helgeturistene strømmer til anlegget. Det ser ikke ut til at troppen registrere den stadig økende folkemengden. Lørdag og helg er ikke synonymt med fri for disse elevene. De har dedikert tiden sin på å bli så gode som mulig på ski.

FØRSTEMANN UT Elevene står i samlet tropp på toppen, og roper hverandre ut fra start.

– KOM IGJEN!!

OPPDAL:365 / VINTER-16

31

l.

Oppda men i å drøm jakte p mmefr a, for å ne har reist la ngt hje Kristia

32

OPPDAL:365 / VINTER-16

Løypa er delt inn i flere korte seksjoner.

Nedenfor toppen av bratthenget står flere trenere samlet, og klokker inn løperne en etter en. Frønes står på start og slenger ut instrukser til løperne.

– Du må ha kontakt med underlaget før du passerer porten!

Det går hardt for seg i løypa, og en av elevene kræsjer og lander på hodet. Han blør fra nesen, og får beskjed om å sette seg litt.

– Dere holder igjen for mye. Det blir for omstendig, er kontrabeskjeden fra Frønes.

Listen med landslagsalpinister som startet sin alpinkarriere ved Oppdal videregående skole (OVS) er lang. Mest kjent nå er selvfølgelig Aksel Lund Svindal, som allerede har oppnådd internasjonal legendestatus, Ragnhild Mowinckel er også i ferd med å bite seg fast i den absolutte verdenstoppen. De nåværende elevene er neste generasjon ut. Og skal vi tro trener Hallgeir Vognild er dette kullet blant de sterkeste som har vært i Oppdal.

HYBELLIVET En av de som har reist lengst for å jakte på alpindrømmen, er Henrik Haukland (18). Han kommer fra Sætermoen i Troms. OPPDAL:365 har fått lov til å komme på hjemmebesøk hos den unge alpinisten.

Forventningene når du skal besøke en 18 år gammel gutt som bor 840 kilometer i luftlinje fra sitt hjemsted, er å bli møtt av et endeløst kaos av Grandiosa-esker og Colabokser. Slik er det ikke hos Henrik.

– Pappa er på besøk her nå, men det er ikke han som har ryddet. Han kom i natt. Mamma var her forrige helg, etter det har det sett ganske bra ut her. Den lille kjellerleiligheten bærer lite preg av at det bor en ambisiøs alpinist der. Det lille bordet er fylt opp av skolebøker og kjøkkenet og stua er ryddet og plettfri. Kjelleren er delt inn i to leiligheter, og Henrik

2 fra stjernefabrikken:

Aksel Lund Svindal (33), elev ved OVS fra 1998-2001:

Ragnhild Mowinckel (23), elev ved OVS fra 2008-2012:

– Der jeg vokste opp, kjørte jeg på ski tre dager i uka og så mye jeg kunne i helgene. Men det var et stykke å kjøre og det ble kun et par timer om dagen.

I Oppdal kunne jeg kjøre på ski hver dag. Jeg hadde bra klassekamerater som også kjørte mye på ski.

Samtidig er det en generell entusiasme rundt alpint i Oppdal, noe som skaper et godt miljø med mange bra trenere. I tillegg var det også bra å kunne kombinere skole på OVS med full satsing på alpint.

– Oppdal la grunnlaget for mye av mine sterkeste egenskaper som skiløper. De tre årene var helt fantastiske og jeg angrer aldri ett sekund på at jeg startet ved OVS. Samholdet og miljøet er fortsatt noe av det jeg savner. Alt er lagt tilrette for at man skal bli god, med enkel tilgang på bakker og treningsfasiliteter. Trenerne har stor kompetanse rent skiteknisk, men enda viktigere er kommunikasjonen mellom utøver og trenere. Kunne jeg vært elev ved OVS på nytt, ville jeg absolutt det!

OPPDAL:365 / VINTER-16

33

Oppdal Alpin Elite På folkemunne kalles topp-idrettssatsingen ved Oppdal videregående skole (OVS) for Oppdal skigymnas. Det hele startet med opprettelsen av landslinje i alpint som skolen fikk i 1976. I dag er det formelle navnet Oppdal Alpin Elite.

Oppdal Alpin Elite har 30 plasser fordelt over 4 år. Opptak skjer basert på idrettsprestasjoner, fysiske tester og skoleresultat. I år er det 28 utøvere og 3 trenere ved skolen.

Alpinistene utgjør 1/3 av elevene på idrettsfag.

Toppidrettstilbudet Spissa toppidrett ble etablert i 2009 som et samarbeid mellom Olympiatoppen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. OVS er den eneste skolen i fylket som har et toppidrettstilbud i alpint, og det er knyttet til programområde idrettsfag.

Universitetslaget ( etabl 2015 ) er en del av toppidrettsstrategien. Her tilbys det plasser for studenter fra hele landet og målet er å etablere et lag på 16 utøvere. Universitetslaget blir et mellomtrinn før eventuell plass ved Skiforbundet sine Europa-cuplag eller World-cuplag.

1: Det er blodig alvor og full konsentrasjon på trening i Hovden. 2: Elevene ved Oppdal Alpin Elite fyller store deler av dagen med varierte former for trening. Gamle dekk kan fint brukes. 3: Henrik er sterk også uten ski. Her løfter han tungt i benkpress.

1

2

3

34

OPPDAL:365 / VINTER-16

bor alene i sin.

– Det er veldig greit å bo for seg selv. Det er fint å ha et sted der du kan være litt alene. Vi er mye sammen med de andre på gruppen, derfor er det deilig å ha sin egen plass. Det er nødvendig å få noen timer for seg selv.

Da Henrik var liten, bodde han i Narvik i en gate som gikk rett ut i skibakken.

– Når pappa kom hjem fra jobb, hoppet vi rett i skistøvlene og staket bort i bakken.

JAKTER PÅ FULL KLAFF Og det var der det begynte. Selv om denne sulten etter å lykkes, ikke kom før han ble eldre.

– Jeg syntes ikke aktiv kjøring var så kult før. Jeg likte best å drive i skogen å trikse på hopp og sånn.

Men så begynte jeg å konkurrere litt. Det var det å møte alle folkene og det sosiale på kveldstid som var gøy. Jeg tror det var det som gjorde at jeg fortsatte på ski. Det at vi hadde det så sosialt på turer.

Henrik legger ikke skjul på at det er takket være sine foreldre at han er her.

– Pappa er like ivrig som meg, og mamma hjelper til med det hun kan. De vil at jeg skal lykkes, og legger mye tid og penger i dette.

– Men du bor jo veldig langt borte fra dem?

– Ja. Men jeg har et godt lag rundt meg, derfor blir

det uproblematisk. Trenerne og løperne i Oppdal er min familie. Jeg setter desto mer pris på de gangene jeg møter foreldrene mine nå. Hadde jeg bodd hjemme hadde jeg jo vært på farten uansett.

DET MENTALE PÅ PLASS Henrik er brukbart fornøyd med fjorårets sesong til tross for at han hadde et kne som kranglet litt.

– Jeg begynte å kjøre bra rett før kneet slo seg vrangt. Jeg begynte å få bort litt konkurransenerver og var litt mer mentalt på. I stedet for at nervøsiteten tok overhånd, klarte jeg å tenke at jeg var god nok til å kunne prestere. Med det mentale på plass ble skikjøringen også bedre. Det er ikke mange dager du får full klaff, men det er nettopp de dagene vi lever for.

Henrik har håp om å hevde seg denne sesongen, og målet er å prege FIS-rennene som er i

OPPDAL:365 / VINTER-16

35

Norge, og ikke bare være fyll på resultatlistene. Beste resultat Henrik nådde i fjor var en 11. plass i et FIS-renn, mens medelev Timon Haugan tok en sterk prestasjon med en 5. plass i senior NM. – Timon er jo veldig god. Han hevder seg i toppen. For meg er han en ren inspirasjon, for at vi kan være flere løpere i Oppdal som kan kjempe i toppen når Timon er ferdig ved OVS neste år. Å opprettholde ryktet til OVS som et av de beste skigymnasene i Norge, er viktig for meg.

DUGNAD MED TRAKTORDEKK Henrik er saklig og voksen, og hans dedikasjon til drømmen om å bli best på ski, er tydelig. Selv om han har reist langt hjemmefra for å komme hit, er det tydelig at mulighetene Oppdal gir ham, overgår alt annet.

– Jeg gikk på en skole jeg ikke var helt fornøyd med, derfor lette jeg etter andre alternativ.

Oppdal var det som passet meg best. Jeg trives særdeles godt! Jeg vil bli så god jeg kan og bruke muligheten jeg har til å komme meg dit. Her har jeg det jeg trenger. Gode treningsmuligheter og treningskompiser. Jeg har fine hverdager. Mye trening og mye fritid. Og mye ski!

– Hvordan går det med matlagingen?

– Det går veldig bra. Vi er flinke til å samarbeide og lager mye mat sammen, og så har vi en avtale med Smak & Behag slik at vi kan spise der.

– Hva med sunn mat?

– Eh…tja. Ikke hver dag. Om vi har god tid så blir det litt sunt.

Henrik skal videre på trening. De skal ut på det han kaller dugnad, nemlig rulling av gamle traktordekk med innlagte pushups, før styrketreningen venter i idrettshallen.

Selv om de konkurrerer mot hverandre i bakken, er det tette bånd mellom elevene ved OVS.

36

OPPDAL:365 / VINTER-16

BUNNSOLID STYRKE Kristiane Bekkestad er også blant de som har reist langt for å følge drømmen sin. 17-åringen kommer fra Ål i Hallingdal. Hun har stått på ski siden hun var lita jente og konkurrert siden hun var elleve. Fjoråret var Kristianes første år i Oppdal og i likhet med de andre ved Alpin Elite, er motivasjonen å bli så god som mulig.

Vi møter henne i styrkerommet for en liten treningsøkt. En leddbåndsskade fra fjorårssesongen forfølger henne.

– Jeg sliter med å få nok vinkel på skiene mine.

Det som ofte skjer etter en skade er at du går på en mental smell.

Hun fester et bånd rundt et stativ, og slipper seg nesten helt ned på bakken.

– Jeg må gjøre dette sytten ganger på hver side.

Når hun setter i gang med øvelsene drukner ansiktsuttrykket i konsentrasjon. Hun snakker ikke lenger. Etter noen repetisjoner tar hun en runde rundt i styrkerommet, rister litt på beina og slår seg på låret. Hun smiler igjen og vitser litt om de

tunge vektene på knebøystativet. Vitsen slår ikke an. Jenta fra Ål er bunnsolid og tar flere pullups enn en gjennomsnittlig mann.

OBLIGATORISK FISKEMIDDAG Etter styrkeøkta blir vi med til Kristianes krypinn. Hun står på kjøkkenet sitt i den lille hybelen og tilbereder en laksemiddag. Her bor hun sammen med sin barndomsvenninne fra Ål som hun flyttet sammen med til Oppdal.

– Det er ikke helt frivillig at vi spiser fisk. Vi spiser den samme fiskemiddagen hver gang, fordi det er den eneste vi liker, smiler jentene.

De er langt fra hjemme. Å reise kollektivt tar ni lange timer. Kristiane innrømmer at overgangen fra å bo hjemme til å stå på egne ben i Oppdal, var stor.

– Det var veldig gøy, men veldig slitsom også.

Spesielt de første fire månedene. Du skal komme til et nytt sted, du skal lære deg å vaske klær og holde hybelen fin. Du skal finne rutiner og du må fikse alt selv. Den hektiske starten i Oppdal, ga ikke Kristiane så mye tid til å lengte hjem.

Bare når klesvasken eller skolearbeidet hopet seg opp, gikk tankene til mor og far hjemme i Ål.

– Jeg rakk ikke tenke så mye på at jeg skulle flytte hit, før jeg plutselig sto jeg her og tenkte «hva har jeg gjort».

ALLE VIL BLI GODE Det har gått et år siden hun flyttet, og selv om det ligger langt inne å innrømme det, så har Oppdal blitt «hjemme» for den unge jenta.

– Jeg har ikke så stort behov for å reise hjem lenger. Selv om jeg ikke helt tør å si det så har dette nesten blitt mer «hjemme» enn hjemme.

Jeg har blitt så glad i Oppdal, ting har falt på plass her. Det er her jeg bor nå og jeg trives veldig godt. Jeg vil alltid ha et veldig nært forhold til Oppdal.

Det var ikke tilfeldig at det var her hun havnet, og det gode ryktet var en avgjørende faktor.

– Da jeg begynte å se på skigymnaser var det jo noen som var nærmere Ål, men så var Hovedlandsrennet her oppe. Oppdal Skigymnas har et godt rykte på seg, derfor tenkte jeg at dette må jeg sjekke ut. Så det endte med at en gjeng fra Ål dro hit sammen for å sjekke ut Oppdal. Jeg syntes det virket veldig bra, så jeg gikk for det.

Oppdal er kjent for å være et seriøst sted. Alle vil bli gode.

OPPDAL ER 100% Selv om hun er seriøs i satsingen sin, mener hun det er viktig å opprettholde en balanse slik at gleden ved å trene og konkurrere ikke kveles.

– Man skal fortsatt ha det gøy, det gjelder å finne det riktige balansepunktet. Mister man gleden med det man driver med, blir man heller ikke bedre. Min måte å koble av på er å invitere

Henrik er disiplinert og lar ikke hybelen sin fylles opp av rot. I tillegg til ski og trening, tar lekser opp mye av hans tid.

folk på kortspill eller spill. Også leser jeg bøker.

Klassemiljøet er i følge Kristiane svært godt, hun har fått en bonusfamilie. En travel familie som gjør det meste sammen, og er mye på farten land og strand for å stå mest mulig på ski.

For stadig å bli bedre.

– En vanlig dag på Oppdal er tre timer på skolen, deretter dra på seg skiutstyret for å kjøre noen timer i Hovden. Ned å preppe ski og få ting unnagjort. Så er det å lage mat og vaske hybel. Det er jo det kjipeste. Så er det å sitte med lekser eller trene barmark.

Og ambisjonene har hun klart for seg.

– Min drøm er å stå på toppen av pallen med et gull i World Cup. Det er motivasjonen.

Oppdal er et sted hvor du kan gå 100% inn for nettopp det.

Tunge løft for den som vil bli aller best. Kristiane gyver løs på vektene i styrkerommet.

OPPDAL:365 / VINTER-16

37

OPPDALENG

TEKST: FRANK VOGNILD, TORE MEIRIK OG TRYGVE SANDE ILLUSTRASJON: MAY-BRITT BLIKKEN MÆHLE

S.O.S.IOLEKTEN En oppdaling opplever noe kult, og sier: «Ånei, det var mildt itri».

Alle kompisene nikker og er enige.

Men hva var det han egentlig sa?

S

iden en gang på 80-tallet har en nokså spesiell sosiolekt utviklet seg i Oppdal, og til tross for at den kan være krevende å forstå - mye på grunn av utstrakt ironi og dobbeltironi, har språket funnet veien helt til Hallingdal, Chamonix, Norddalen og spaltene i oslopressen.

OL-deltagerne fra Sotsji, Øystein Bråten og Andreas Håtveit - begge fra Hallingdal, forstår sosiolekten. Den franske alpintreneren Fabien Mazuir har blitt forvekslet med innfødt oppdaling og motorsykkelprofil André Villa sa i sportsmagasinet Ultrasport en gang at noe var gært. Og skriver du i9 på facebookveggen til Aksel Lund Svindal, da skjønner han hva du mener, uavhengig om han har vunnet verdenscupen sammenlagt eller røket akillessena.

For den interne humorens del refereres her en samtale ført via walkie-

38

OPPDAL:365 / VINTER-16

talkie mellom Fabien Mazuir fra Chamonix - som aldri har bodd i Oppdal, men har fått norsk introdusert av oppdalingen Per Erik Vognild - og en skitrener fra Narvik: Narviksk trener: – Du Fab, du e oppdaling, ikkje sant?

Fab: - Ånei.

Fegt, gært, i tri, ånei, og mildt er blant de mest brukte uttrykkene, i tillegg til en slags rauting som skrives sånn: Jeeeeeeeeeee.

Vi har gjort et helhjertet forsøk på å finne opprinnelsen til sosiolekten.

Men dette har ikke vært lett. Om en del av de folka vi prata med hadde problemer med å innrømme at de bruker sosiolekten fortsatt, eller om historien og ungdomstida var fortrengt, vites ikke med sikkerhet.

Det vi fant ut var: 1. Sosiolekten har ingenting med en lokal sportsbutikk å gjøre, selv om det har blitt hevdet i lokalpressen.

2. Bruken av jeeeee knytter seg til ei historie (den opprinnelige?) som kan fortelle at en av grunnleggerne av sosiolekten som i sin tid bodde i et lite hus bak nåværende Rådhuset, gikk ut på trappa på morgenkvisten, tok et realt grep om rumpeballene, akkompagnert av det nevnte uttrykket.

3. I tri, og noe mindre brukte «i ni» oppsto sannsynligvis i forbindelse med et bruktbilkjøp i Midtre Gauldal sent på 80-tallet. Dette stemmer visst heller ikke.

Mer korrekt er det at en del av begrepene dukket opp i forbindelse med spilling på videosjappa Con Con på 80-tallet (der Grillkroa ligger i dag), noen dukka opp i et selvlaget radioprogram som et par karer spilte inn på kassett, og minst ett stammer fra Statskanalens værmelding (ja; mildt).

FEGT (adv.): Stammer fra det svenske ordet for feig, men brukes så ofte ironisk eller dobbelironisk at konteksten er avgjørende for betydningen. Kan oftest oversettes til tøft, men fegt kan også brukes som et forsterkende ord, slik at man kan si at noe er bare fegt, men også fegt tøft. Eks.: “ E traff ei feg dame i hælga!” Han traff med andre ord ei sykt bra dame.

FEG (adj.): Adjektivformen av fegt. Brukes i tilnærmet samme betydning, men står da til et substantiv eller pronomen.

FEGEN (subst.): En som har gjort eller gjør noe fegt. Kan brukes om begge kjønn, også dyr. Så fremt det da ikke blir brukt ironisk, for da har man gjort noe dumt over tid.

FEGSKAP (adv.): Å gjøre noe fegt eller noe som er fegt. Så fremt det da ikke blir brukt ironisk, for da er man mer en klabbskalle.

FEGSKAPNESS (adv.): Noe som er fegt over tid.

Dette er det vi har funnet ut. Og i et forsøk på å forklare hva dette egentlig er, her er en av Norges merkeligste ordlister: ITRI 1. [i3] (adv.): Et slags adverb med forsterkende funksjon, i utgangspunktet tre ganger så mye, men brukes så ofte ironisk eller dobbelironisk at konteksten er avgjørende for betydningen. Kan ofte forklares som at noe er opphøyd i 3 – altså tre ganger så tøft for eksempel.

Eks.: “Hanj kjaur i tri!”. Dette betyr ikke at han kjørte i 3 km/h eller i 3 km., men at han kjørte fegt fort.

2. [I tri][ (interj.) Et frittstående kraftutrykk hakket svakere (obs, dobbel betyding) enn i ni.

INI 1. [i9], (adv.): Samme betydning som itri, men siden det er 9 i stedet for 3, og brukes svært ofte ironisk, brukes dette ofte som et noe svakere (merk at svak her kan ha dobbel betydning - se lenger ned) uttrykk.

2. [I ni] (interjeksjon - uttalt med lang i) Et frittstående kraftutrykk hakket mindre svakt (obs, dobbel betyding) enn i tri.

FEGBØGDA (subst.): Oppdal GÆRT (adv.): Betyr i utgangspunktet trasig/ ekkelt/ ubehagelig/ dårlig, men brukes ofte ironisk eller dobbelironisk, slik at konteksten er avgjørende for betydningen. Kan oftest oversettes til tøft. Merk at gært brukes noe sjeldnere med ironi enn fegt.

GÆR (adj.) Adjektivformen av gært. Brukes i tilnærmet samme betydning, men står da til et substantiv eller pronomen.

GÆREN (subst.): En som har gjort eller gjør noe gært. Kan brukes om begge kjønn, også dyr. Men merk at gæren brukes ganske ofte ironisk, og en gir ofte folk som driter seg ut betegnelsen gæren.

GÆRSKAP (adv.): Å gjøre noe gært eller noe som er gært.

GÆRSKAPNESS (adverb): Noe som er gært over tid.

OPPDAL:365 / VINTER-16

39

MILDT (adv.): Noe som er fegt tøft. Brukes ofte ironisk eller dobbelironisk, slik at konteksten er avgjørende for betydningen, men ikke like ofte ironisk som gært og fegt. Brukes kun uironisk hvis det er snakk om vær (men ikke alltid, f. eks. ved sprengkulde, vil en oppdaling komme til å utbryte: “Åh, mildt ut sjølsagt!”).

Eks.: “ Fegt mildt føre oppi heisen no.” Betyr ikke at det er varmegrader og slushføre, men at det var fegt bra skiføre itri.

MILD (adj.): Adjektivformen av mildt. Brukes i tilnærmet samme betydning, altså f.eks om noe eller noen som ikke er tam, men står da til et substantiv eller pronomen.

MILDERNESS (subst.): Tilstand hvor noe er mildt. Brukes ofte om store prestasjoner. Kan også brukes som en slags begeistret kommentar dersom du ser fegskap utført.

Eks.: “ Å milderness itri”.

MILDSKAP (subst.): Tilstand hvor noe er mildt, gjerne over noe tid. Kan ofte blandes med fegskap, og det med rette.

TRÆG (adj.): Som trægt brukes også dette ironisk. Altså for å beskrive noe eller noen som er rask, evt sterk/tøff/rå.

TRÆGEN (subst.): En som er veldig rask. F.eks. en som kjører fegt fort på ski.

SVAKT (adv.): Brukes kun ironisk eller dobbelironisk. Betyr bra/ sterkt/ tøft, eventuelt det motsatte. Kontekst er avgjørende for å forstå betydningen. Eks.: “Svakt mæ folk i kulturhuset i går, menne e!” Da var det med andre ord stinn brakke.

SVAK (adj.): Som svakt brukes også dette ironisk eller dobbeltironisk. Altså for å beskrive noe eller noen som er tøff, sterk eller god - eller evt absolutt ikke noen av delene..

SVAKEN (subst.): En som er sterk. Kan brukes om mennesker, dyr og prestasjoner.

SYND (adv.): Veldig bra.

MILDSKAPNESS (subst.): Samme betydning som mildskap, men brukes kun når det er snakk om noe som er ekstra fegt.

TRÆGT (adv.): Brukes kun ironisk. Betyr i utgangspunktet veldig raskt, kan evt også bety sterkt/tøft/rått.

40

OPPDAL:365 / VINTER-16

ÅNEI (interjeksjon): Brukes gjerne ironisk eller trippelironisk, slik at ånei er et gledesutbrudd. Kan også brukes som en bekreftelse, gjerne hvis man er fegt enig i en påstand –eller motsatt ved ironi.

Eks.: “ Ska du på fæst i hælga?” “ Å nei!” Det betyr at han/hun skal fegt ute

Ta Geir Plasssens test i Oppdalsslang: http://quiz2.start.no/146859

Lytt på en oppdaling: https://goo.gl/hx33BT

på galeien. For å forsterke utsagnet kan man også si: “Å nei, får dæ ska itj e!”

LÅGTALER (subst.): Høyttaler.

DÆÆÆR (adv.): I denne betydningen betyr ordet «dææær» ikke at du skal snu deg å se på noe fegt eller svakt mildt, men at noen har gjort noe dumt og blir gjort oppmerksom på det. Kan godt være deg selv som påpeker en tabbe du selv gjør også. Derfor må det uttales med litt irritasjon og sammenbitte tenner.

JEEEEEEEEE (interjeksjon): Brukes for å uttrykke sterke følelser.

Lyden skal komme fra nede i halsen, hodet legges noe på skakke og munnen må være skjev. Lyden blir betegnet som en slags rauting.

LITE (adv.): Brukes ofte ironisk om mengde, slik at det altså betyr mye. Brukes gjerne som gradsadverb i kombinasjon med fegt, gært eller mildt.

Eks.: Lite gært på Spisbar i går sjølsagt.” Betyr ikke at det var kjedelig på utestedet Spisbar i går, men at det var svakt bra, eller fegt bra om du vil.

PESKARETA (interjeksjon, kan også nyttes som subst.): Allsidig uttrykk som gjerne brukes for å uttrykke en eller annen form for følelse. Dette noe mystiske ordet ble omfavnet etter at noen tagget den kryptiske ytringen “peskareta oppi ræva” på veggen i den gamle undergangen ved Torgkjøkkenet. Noen mener også at dette er et uttrykk som passer til alt. Så sliter du med å finne på noe å si under en samtale , så kan du alltid si «Peskareta». Er også fint å bruke i stedet for banneord. Det mistenkes at den opprinnelige betydningen er noe sånt som «peska`re ta». Samme som kraftuttrykket «piskadausen». Men i en kombinasjon av skrivefeil og svakt dårlig lesing ble dette til « Peskareta». Men dette er bare en teori.

BRÆLGANJ (interjeksjon): Kraftutrykk - også med et allsidig bruksområde.

OPPDAL

- det gode liv i ei attraktiv fjellbygd Kommunen vår er stor, faktisk like stor i areal som Vestfold fylke.

Rundt 6800 innbyggere bor i Oppdal, et regionsenter i vekst.

Folketallet er økende, men vi har plass til flere!

Som innbygger i Oppdal har du kort vei til naturen. I fjellområdene Trollheimen og Dovrefjell, som omkranser bygda, vil du finne ro og fred i vakker natur.

I Oppdal sentrum, eller Auna som vi oppdalinger sier, finner du store kjøpesentre og spesialbutikker i fleng. Og du behøver ikke gå langt til nærmeste kafe. Byturen behøver du ikke tenke på!

Oppdal kulturhus er bygdas storstue, med stort badeanlegg, bibliotek og aktuell scene.

I Oppdal kommune fokuserer vi på å yte innbyggerne gode tjenester og service i toppklasse. Servicetorget i Rådhuset gir deg svar på alt som gjelder kommunens tjenester - og mer til!

Jeg ønsker deg velkommen til å velge Oppdal som ditt nye hjemsted!

Med vennlig hilsen Kirsti Welander Ordfører

OPPDAL KOMMUNE

www.oppdal.kommune.no OPPDAL:365 / VINTER-16

41

LYSTHUS I STAVLAFT

42

K ATALO G: S E ND SMS ME D KO D E O RD RI NDA L T I L 2 0 0 7 • 7 1 6 6 4 1 4 0 • WWW. RI NDA LSHYT T E R. NO

R I NDALS H Y TTE R @ R I NDALS HYT T E R. NO / VINTER-16 OPPDAL:365

ENKELT Å FINNE DRØMMETOMTA I OPPDAL OG RENNEBU MED HYTTEPORTALEN HYTTETOMTA.NO

Hyttetomta Oppdal & Rennebu er et banebrytende prosjekt som samler grunneiere i Midt-Norges største hytteområde. Dette er starten på noe bra - vi gleder oss til fortsettelsen!

HYTTEFELT: MJUKEN ÅSEN HYTTEGREND GJETBERGET KÅSENGET FLÅSÆTERENGET MINILDALSÅSEN

SØRØYAN OPPDALSTOPPEN GULAKERTUNET GORSETTUNET GULAKERLØKKJA FAGERHAUGTOPPEN

www.hyttetomta.no

OPPDALSLIA LUNDLIA OPPISTU BØASÆTER HYTTEGREND STORTRØLIA KVAMSLIA NEDRE

OPPDAL:365 / VINTER-16

43

Hytta er folks andre hjem.

Et sted man kan jobbe fra, et fristed fra kontorlandskap og bylarm. I Oppdal finnes mange som pendler mellom hytta og byen. Noen trives derimot så godt på fjellet at de velger å bli værende.

Stein Bugge vet å sette pris på lett tilgjengelige skiløyper rett utenfor hytteveggen på Nerskogen.

44

OPPDAL:365 / VINTER-16

FLEKSIBEL

TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

STEIN BUGGE Alder: 54 Yrke: Banksjef og konseptutvikler i Sparbank 1 SMN og styreleder i Enern AS Bosted: Trondheim

Her er styret samlet for å legge strategier for kommende arrangementer.

– Hvem benytter seg av hytta på Nerskogen?

– Hele familien, altså jeg, kona mi og mine tre barn i alderen 23 til 29.

Barna mine er, i likhet med meg, veldig glad i ski og tur. I vinterhalvåret bruker vi hytta nesten hver helg og jeg er jo mye i Oppdal i forbindelse med jobb. Styret i Enern består av både folk fra Oppdal og Trondheim, men alle som sitter i styret har en eller annen tilknytting til Oppdal. Ofte legger vi styremøte her på fredager.

– Hva kom først, Enern eller hytta?

– Hytta kom først, den kjøpte vi i 1999. Grunnen til at vi valgte hytte her var Trollheimen og terrenget rundt. Hele pakken egentlig. Jeg har bestandig vært fascinert over området. Vi har sommerhytte i Romsdalen, og da kjører vi forbi Oppdal på turen dit. Man ikke unngå å legge merke til de fantastiske flotte fjellene og terrenget som er her.

I ungdomsårene dro vi på turer til Oppdal, sto på alpint og gikk på skiturer, derfor har jeg mange gode minner herfra. Jeg har veldig sansen for ski. Heldigvis har mine barn arvet denne interessen. Styreledervervet i Enern har jeg kun hatt ett år.

– Hvorfor styreverv i Oppdal?

– For to år siden når jeg begynte å jobbe i Sparebank 1. Forbindelsen opp mot Eneren er ganske åpenbar. Jeg synes det er et utrolig interessant styreverv. Samtidig er det utfordrende fordi sportstrendene stadig skifter, og vi som arrangør må være god til å omstille oss og fange opp dette. Eksempelvis var Enern den første store

arrangøren som innførte fjellmaraton i år. I denne bransjen må man alltid tenke nytt. Det nytter ikke å tro at deltagerne kommer til deg og ditt arrangement helt uten videre.

– Hvorfor engasjerer du deg slik?

– Jeg jobber med sport, helse og fritid hos Sparebank 1. Et interessefelt jeg selv også er opptatt av. Jeg har selv drevet aktivt med friidrett. Det er noe uforløst her i Oppdal. Vi har ringvirkningsanalyser som viser at en syklist som kommer hit legger igjen over 2000 kroner, noe som er ganske mye penger. På Fjellenern fikk vi Strindheim Ski til å legge treningssamling her med 150 voksne og barn. Jeg vil forsøke å påvirke slik at dette blir en tankegang Oppdal har overfor trenings- og arrangementsturisme. Vi må tenke nytt. Der synes jeg vi har mye å gå på. Det gleder meg at E6 er lagt om, det skaper nye muligheter. Drømmen min er at start og mål under Sykkelenern 2016, foregår foran Aunasenteret. Da får arrangementet den plassen det fortjener, og blir en del av bybildet. Dette kommer til å bli veldig viktig for oss.

– Hvorfor jobber du så mye fra hytta?

– Det er fantastisk å sitte der. Med tilgang til internett, er det jo ingen som merker om jeg sitter på hytta og jobber. Jeg får konsentrert meg bedre, fordi det er stille og rolig og omgivelsene er så herlige. En fridag på hytta innebærer at jeg står tidligst opp av alle. Da sitter jeg på verandaen og nyter en kopp kaffe mens jeg bare sanser alt rundt meg, før jeg lager frokost til resten av familien. Utpå formiddagen kommer vi oss ut på tur, før dagen avsluttes med en bedre middag og kortspill.

OPPDAL:365 / VINTER-16

45

– Hvorfor har du hytte på Oppdal?

– Jeg har nær tilknytning til Oppdal. Jeg er født her, og det er et treffpunkt for slekt og gode venner, derfor var det egentlig ikke noe annet alternativ når jeg og kona Erna Therese Widerøe (36) skulle bygge hytte. Det var et steg mot å komme hjem.

Dessuten vil jeg gjerne at døtrene skal få samme forholdet som jeg har til bygda. Og de har blitt skikkelig oppdalsentusiaster. De spør på mandag, hvor mange dager det er til vi skal til Oppdal igjen. Og de vil ikke dra hjem på søndagene.

Nora Olava (5) ble praktisk talt nærmest født i heisen i Vangslia, og Othelie (7) er døpt i kirken Marit på Vang.

Oppdal er et perfekt helårssted for hytteliv. Skimulighetene på vinteren er Norges beste, i alle fall om man er lokalkjent, og turmulighetene på sommeren er uendelige. Spesielt takket være turbøkene til Jon Strand, vår sjekkliste for familieturer.

Beliggenheten til vår hytte på Stenan, gir unik tilgang både til skibakkene, samtidig et perfekt utgangspunkt for turterreng i barmarksesongen. Vi er her hver helg vi ikke MÅ være i byen. I tillegg til ferier. Har ikke regnet på antall døgn, men kanskje rundt 100 i året.

– Når bygde dere hytta?

– I 2007. På det tidspunktet hadde vi egentlig ikke planer om å bygge hytte, men når vi fikk tak i den unike tomta, var

46

OPPDAL:365 / VINTER-16

Foto: Privat

OLAV SVARTØIEN Alder: 47 Yrke: Byråleder HK Reklamebyrå Bosted: Trondheim

Olav prøver å holde hytta som fristed og jobbe minst mulig når han er der.

det ingen vei tilbake.

Vi lot oss inspirere av gårder både i Storlidalen og hjemgården min på Lønset, derfor bygde vi ei tømmerlån basert på lokale håndverkstradisjoner. Utvendig har hytta et tradisjonelt utseende, mens løsningene og interiøret innvendig har et mer moderne uttrykk.

– Hvordan blir det en god dag på hytta?

– Ofte har vi besøk av gode venner, slik blir det mye folk og liv. Som regel starter dagen med en lang, sen frokost, før vi drar ut på ski eller tur. Vi er stort sett ute hele dagen, avslutter med god middag, deretter en luggum vin når ungene er i seng. Jeg prøver å jobbe minst mulig når jeg er på hytta. Hytta er en av de få plassene hvor jeg ikke tenker på jobb. Det er befriende. Likevel kan vi legge til en

En drømmedag for Olav er en dag med pudderkjøring i heisen i Oppdal.

Foto: Privat

ekstra dag til helga, fredag eller mandag for å jobbe derfra. I feriene blir det også en del jobbing, men jeg prøver beholde hytta som et fristed fra jobb.

– Hva er det som er så fint med Oppdal som hyttested?

– Naturen. Og oppdalingene. Det er mye som ikke perfekt på Oppdal, men kjenner man bygda og oppdalingene, er det verdens fineste sted. Oppdal er ujålete, rolig og aktiv, omtrent som oppdalingene sjøl.

Dessuten er det en ny generasjon med entusiasme og etableringsmot, noe som tilfører Oppdal nye verdier.

– Hvilke tilbud benytter dere, eller hva skulle vært annerledes?

– Foruten skianlegget, er badeanlegget og kinoen populær. Mathallen Smak

& Behag er et positivt tilskudd, og overgår alternativet i Trondheim både i tilbud og service. Mulighetene for lokal matkultur er unik i Oppdal, det har et stort potensiale for utvikling. Samtidig håper jeg Torbjørn Orkelbog får realisert planene for aktivitetspark i Åmotsdalen snarlig!

– Hva er din beste hytteopplevelse?

– Hver gang det har dumpa så mye snø at jeg må starte fresen for å komme ut, tar på pudderplankene for å skli over til Vangslia. En hel dag i djupsnøen, bare avbrutt av en lunsj på Onkel Pudder, og afterski og middag med gode venner på kvelden.

Da er Oppdal på sitt aller aller beste!

OPPDAL:365 / VINTER-16

47

GRO HELENE DAHLEN RØSTEN Alder: 40 år Yrke: Psykiater ved St. Olavs Hospital Bosted: Valgte bolig i Oppdal i stedet for hytte. Bor sammen med ektemannen Hans Erik Røsten og sønnene Fredrik (7), Håkon (10) og Elias (12).

Fra huset har familien utsikt over hele Oppdal, og Gro Helene nyter hvert minutt av sine dager hjemme i Oppdal.

– Hvordan havnet dere her i Oppdal?

– Vi flyttet fra Lillehammer. En koselig by hvor vi trodde vi skulle trives, men etterhvert ble savnet etter fjell og besteforeldre for stort.

Derfor ble vi enige om å flytte til Oppdal, hjembygda mi. Det til tross for at vi visste at min jobb kom til å bli et problem. Jeg er sykehuslege, og da holdt jeg på med videreutdanning innen psykiatri.

– Du er ikke villig til å gi opp drømmen for en enklere hverdag?

– Jeg brenner for jobben min, og stortrives med de faglige utfordringene og fagmiljøet ved et universitetssykehus. Hadde det ikke vært for det, ville prisen vært for høy. Det blir likevel mye på Hans Erik som er hjemme. Det er jo litt utradisjonelt at damene forlater hjemmet. Jeg har fått flere utfordrende spørsmål fra folk her i Oppdal enn jeg har fått fra kolleger. Oppdalinger kan stille spørsmål ved det at det er mammaen som reiser ut. Jeg tror ikke det blir stilt sånne spørsmål når det er fedrene som reiser ut. Det er mer vanlig at fedre pendler, og det er kanskje mer akseptert i et tradisjonelt miljø.

Det er klart at jeg tidvis får litt dårlig samvittighet. Jeg er veldig heldig med Hans Erik. Han tar børen hjemme. Han ser nok hvor viktig det er at jeg har en jobb som jeg trives med.

– Var det aktuelt å bo i Trondheim og kjøpe seg hytte i Oppdal?

– Jeg kunne kanskje ha vurdert det, men for Hans Erik er det helt uaktuelt å bo i by. Han må ha fjell og natur på trappa. Han jobber som kommunelege på Berkåk. Da vi kom til Oppdal i 2009, startet jeg straks å pendle til Trondheim.

I sju måneder. Minstemann var bare ett år og det ble for tøft. Derfor begynte jeg å jobbe som fastlege på Berkåk, men jeg er ingen allmennpraktiker. Etter to og et halvt år bestemte jeg meg for å fullføre spesialistutdanningen. I 2012 startet jeg pendlerlivet igjen, og ble ferdig legespesialist i psykiatri i november i fjor.

– Hva må du ofre?

– Jeg har måttet gi fra meg kontrollen på hjemmebane, der er det Hans Erik som er sjef. Mitt kontrollbehov er egentlig stort, men har innsett at hjemmebanen har jeg måtte gi slipp på. Partneren velger tidvis andre løsninger enn det som ville vært naturlig for meg, da må man forsøke å innfinne seg med at det alltid finnes flere veier til Rom. Dessuten er det sårt som mor å ikke få delta i alt av det hverdagslige med barna, eksempelvis lekser, treninger og de daglige verbale gullkornene.

Min pendlertilværelse hadde aldri fungert uten at Hans Erik hadde tatt roret hjemme. Selv om også han har noen heftige hverdager med sin 100% stilling som fastlege, samtidig som han skal holde styr på tre aktive gutter som tidvis har tre ulike treninger på en dag. Da kommer mine foreldre inn som reddende engler med et åpent reservehjem på Auna. De gir syke barn pleie og omsorg, de stiller som sjåfører og serverer middag når tiden ikke strekker til for oss. Alle sorte hull i familielogistikken dekkes av mine foreldre, og vi må ha full oversikt over deres fravær fra bygda.

Samtidig ofrer jeg nok også mye av det sosiale. De dagene jeg dagpendler er det verken tid eller krefter til annet enn familie, mat og kanskje en tilstjålet, sen kveldstrening.

Selv om pendlingen har sin pris, føles valget riktig. Kombinasjonen med å jobbe som overlege i psykiatri, samtidig å få bo i Oppdal med sin unike natur og med besteforeldre i nærheten, er en vinnerkombinasjon for meg. I min jobb møter jeg ofte folk som vil ha alt, hvor jeg tidvis bidrar til

48

OPPDAL:365 / VINTER-16

realitetsorientering opp mot hva som er mulig.

Ironisk nok streber jeg selv etter å få veldig mye.

– Hvordan pendler du?

– Jeg tar toget. Med en 80% stilling jobber jeg tre dager i Trondheim og en dag her i Oppdal.

St. Olavs har faktisk skreddersydd mine arbeidstider etter togavgangene. Men nå innstiller NSB det toget jeg returnerer med, derfor må jeg nå bo i Trondheim fra mandag til onsdag fra desember. Dersom det hadde eksistert et godt togtilbud, ville det ikke by på store problemer å kombinere et liv i Oppdal med jobb i Trondheim. Om man ser på togtilbudet nordover fra Trondheim, er det fantastisk. Jeg tror det går omtrent 20 avganger i døgnet. Mens sørover går det kun tre.

– Hva gir Oppdal deg og din familie?

– Vi er alle fem svært glade i alle skiaktiviteter, og vi har tre aktive gutter som må “luftes” daglig. Hans Erik er glad i jakt og fiske, mens jeg er glad i å trene ute. De beste øyeblikkene våre er treningsturene ute. Jeg kan ha på meg joggesko på trappa hjemme, og være på toppen av Svarthaugen på 20 minutter. Det gir en enorm lykkerus. Nettopp derfor er det verdt å bo her.

Det tar 20 minutter fra trappa til toppen av Svarthaugen. Å ha naturen lett tilgjengelig var en av grunnen til at de bosatte seg i Oppdal.

OPPDAL:365 / VINTER-16

49

II

Felemakeren I et beskjedent kjellerrom på åtte kvadratmeter forvandler felemaker Ivar Innerdal (81) emner av gran, lønn og ibenholt til klangfulle strengeinstrumenter.

TEKST: ODIN SANDE FOTO: MARTIN I.DALEN

I

over 40 år har reparasjon og bygging av feler vært hobbyen til elektrikeren, musikeren, komponisten og musikklæreren fra Oppdal.

Det hele startet med at han fikk forært ei defekt fele fra onkelen på 60-tallet. Uten forkunnskaper i faget gikk han i gang med å reparere fela og fikk den i spillbar stand. Arbeidet ga mersmak, snart ble det flere reparasjoner og etter hvert egne feler bygd fra grunnen av. Fra 1974, da han lagde sin første, har det blitt 16 egne, mens han har satt i stand 114, mange fra det en kan kalle vrak, til fullt spillbare instrumenter. For hver av disse har han gjort nøyaktige notater for å kunne gå tilbake og finne ut hva han gjorde på de som ble spesielt gode. I tillegg har det opp gjennom årene blitt utallige større og mindre reparasjoner.

SELVLÆRT EKSPERT På kontoret hjemme i Konvallvegen har han hengende tre av felene han har bygd selv, den ene er ei rikt utsmykket hardingfele som blant annet er dekorert med 400 perlemor-biter som hver og én må formes og felles inn i treverket. I tillegg er lokk og bunn dekorert med et sirlig rosemønster, som Ivar i sin tid tegnet av ei fele lagd av den lokale treskjæreren og kunstneren Sivert Fossheim.

– Det var svært tidkrevende - jeg vil tro det gikk rundt 600 arbeidstimer på denne, mens jeg regner 2-300 på ei vanlig fele, så

50

OPPDAL:365 / VINTER-16

NEVEHENDT

VERKSTEDET: Det enkle lokalet innbyr ikke til annet enn full konsentrasjon og fokus. Her lager Ivar Innerdal felekunst.

OPPDAL:365 / VINTER-16

51

dette ble nok den første og siste hardingfela.

– Har du fått opplæring i faget?

–Nei, jeg er selvlært. Jeg har først og fremst brukt bøker for å skaffe meg kunnskapen, sammen med praktisk erfaring, prøving og feiling.

Vi blir med ned i kjelleren der Ivar har verkstedet sitt. I det lille og ellers enkelt innredde rommet er veggene, skap og skuffer fulle av forskjellige håndverktøy - ulike jern, sager, tenger, høvler og maler, for å nevne noen få.

Felebygging er stort sett håndarbeid fra ende til annen, og metodene i faget har vært nærmest uforandret i flere århundrer.

GUARNERI OG STRADIVARI Ivar forklarer prosessen fra tre til musikkinstrument. Det er ikke hvilke som helst materialer som duger til fioliner: – Lokk, sider og bunn er av europeisk gran og lønn, mens gripebrett og stengeholder er av mer eksotiske, harde treslag som teak og ibenholt.

Lokket er spesielt viktig - det må være lett og stivt for å overføre vibrasjonene fra buestrøket mot strengene. Grana fra Tyrol er hentet fra spesielt utvalgte trær - eksperter med årelang erfaring går rundt i skogen og kakker på stammene for å finne de som gir best resonans.

Røttene på de utvalgte trærne blir skadet slik at de dør og harpiksen går ned til røttene. Deretter kan treet felles og deles opp i passende emner, før det må tørkes i flere år for at det skal være klart til å brukes i instrumenter.

Han begynner byggingen med sargen, sidene på fiolinen. Tynne stykker av lønn fuktes, varmes og bøyes rundt en form som sørger for den riktige størrelsen og fasongen.

Ivar viser meg de to formene han bruker. De er merket henholdsvis Guarneri og Stradivari, laget etter mål fra de legendariske italienske fiolinmakerne på 1700-tallet. Guarneri-modellen, kjent her til lands blant annet fordi Arve Tellefsen spiller på en av originalene, har en litt større kropp og gir en anelse dypere tone. Det er den som er mest vanlig å ta utgangspunkt i nå for tida, forklarer Ivar.

Når sidene er klare, formes bunn og lokk og limes på sidene.

– Mange tror de er presset for å få den hvelvede formen, men de er høvlet og tynnet ut fra et emne på rundt en centimeter til den endelige tykkelsen på noen få millimeter, forteller han og viser fram et egenkonstruert måleinstrument som avleser tykkelsen på lokket.

Målet for dette møysommelige arbeidet er at lokk og bunn skal ha en egenklang på en bestemt frekvens, helst med tre halvtoners mellomrom.

– Jeg prøver å få til Fiss for bunnen og E for lokket, forklarer Ivar og tar opp en bunn han har liggende på arbeidsbordet, holder den inntil øret

52

OPPDAL:365 / VINTER-16

1

2

og banker på den. Blir dette forholdet feil, kan du få noen svake toner i instrumentet.

RIK KLANG Lydhullenes form og plassering vil også påvirke lyden, og foruten rett plassering må en passe på så en ikke glipper med saga, da kan en ødelegge hele lokket.

Når kroppen er ferdig gjenstår det å lage halsen og snekka - altså hodet på fiolinen der strengene festes.

– Her har jeg stort sett kjøpt halvfabrikkerte emner, men jeg må fortsatt forme, tilpasse og montere halsen til felekroppen.

– Hva slags klang ønsker du i felene dine?

– Ei god fele har varm og kraftig klang som bærer godt i rommet, og rikt med over- og undertoner, ellers blir den «tørr» å høre på. Men klangen er også en smakssak, den perfekte fela for meg trenger ikke være den du liker best.

Til tross for at de gamle mesterne er inspirasjonen, er ikke Ivar redd for å bruke mer moderne metoder der det er mer praktisk og ikke går ut

over lyden.

– Det eneste elektriske verktøyet jeg bruker er en fres til å lage sporene for de løvtynne kantlistene i lokket, i stedet for gamlemåten med skjærejern og skalpell. Mens jeg før måtte bruke mange kvelder, er denne prosessen nå gjort unna på ti minutter.

En annen moderne vri er limet han bruker i sammenføyningene. Tradisjonelt brukes animalsk lim, kokt av hud og bein fra dyr. Dette må varmes opp før bruk og stivner nesten umiddelbart, derfor har man svært kort tid på seg til å få på plass stykkene som skal limes sammen.

– Jeg bruker dette, sier Ivar og tar fram en svært ordinært utseende flaske med Casco trelim, det samme som bygningssnekkere bruker på langt grovere trearbeider.

– Jeg tynner det ut med vann så limfugen ikke blir alt for sterk. Det hender nemlig rett som det er at lokket på fiolinen må opp for reparasjoner, eller for å gjøre justeringer på lokk eller bunn slik at resonansen forbedres. Tre er et levende materiale og tonen i fiolinen kan forandres gjennom årene.

Ofte til det bedre. Men noen ganger kan reso-

1: TRADISJONSTRO: Felebygging krever et rikt utvalg av verktøy, de fleste har forandret seg lite siden de berømte felemakerne Stradivari og Guarneris tid.

2: HÅNDVERK: Bunnen på fela tynnes og formes med små spesialhøvler. 3: TÅLMODIGHET: Gran, perlemor og ibenholt kombinert med 600 arbeidstimer. Det ferdige resultatet er ei komplett hardingfele. 400 biter med perlemor er felt inn i granlokket og rosemønsteret er møysommelig avtegnet fra ei fele bygd av sambygdingen Sivert Fossheim.

3

nansen i lokk og bunn endre seg på en slik måte at de vibrerer dårligere sammen, slik at tonen blir mindre rik og kraftig. Da er det ingen vei utenom å åpne lokket og justere på platene med små høvler og slipepapir.

SJU LAG LAKK Og mens den tradisjonelle lakken er oljelakk som pensles på, bruker Ivar celluloselakk og sprøyte.

– Det er enklere å få til et godt resultat, jeg er sikker på at Stradivari ville brukt slik lakk hvis det hadde eksistert på hans tid!

Sju lag lakk må til, og mellom hvert lag må det pusses med fint slipepapir. Dessuten må lakklagene være svært tynne, blir lakken for tykk vil den kvele tonen i fela.

– Hva er drivkraften for å bruke alle timene her nede i verkstedet?

– Det er resultatet det fører fram mot, klangen i det ferdige instrumentet. Det er en utrolig spenning når du setter på strenger og stemmer opp ei ny fele for første gang - du hører umiddelbart

om du har lykkes.

– Hva skal til for å bli en god felemaker?

– Jo, det er tre ting: Tålmod, tålmod og tålmod, kommer det raskt med et smil. I tillegg trenger du nok en god dose nøyaktighet. Det er også en fordel å være musikalsk, for eksempel når en skal lytte på egenklangen i lokk og bunnplate.

Det siste kan det neppe skorte på hos Ivar, han har komponert over 70 slåtter og var i en mannsalder musikklærer både på fiolin og trekkspill ved musikkskolene i Oppdal og Rennebu. Å velge mellom hva som gir ham mest - å spille på eller bygge feler, det blir umulig for Ivar å svare på: – Det er like artig begge deler.

Den tid- og nøyaktighetskrevende hobbyen er nok ikke for hvem som helst, men Ivar har hatt flere innom verkstedet som han har lært opp eller gitt råd og tips. Kanskje er det noen som kan ta opp arven og videreføre det tradisjonsrike håndverket.

– Karl Bekken, tømrer til daglig, satt ved siden av meg her en hel vinter og arbeidet på ei fele. Du skulle ikke tro at de grove arbeidsnevene kunne få til noe så smått og detaljert, men det ble riktig bra. Han har fortsatt med det og laget flere instrumenter.

Selv merker den ellers så vitale og virksomme 81-åringen at han ikke er noen ungdom - hendene er ikke riktig stø nok lenger til å tegne detaljerte mønster som på hardingfela, og han har i det siste vært plaget med grå stær, noe som har satt nye feleprosjekter på vent en tid. Men felebygging er en lidenskap det ikke er lett å kvitte seg med: – Jeg skal snart få satt inn ny linse i øyet. Blir synet bra igjen, skal du se at jeg bestiller materialer til ei ny fele.

OPPDAL:365 / VINTER-16

53

DAMEKLÆR SKO BRILLER SMYKKER INTERIØR RESTAURANT & PUB

DET DU HAR LYST PÅ!

KJØPESENTERET MED BEST SERVICE

RUTH´S SPORT OG MOTE

- MIDT I SENTRUM,

CICELIA KLÆR OG GAVER

VELKOMMEN!

BRILLEHUSET SYNSAM ZAVANNA

www.spisbar.no tlf. 452 52 111 spisbar@oppdal.com

SPISBAR

Mat, underholdning, aktiviteter - vi setter sammen en pakke som møter dine ønsker!

Ta kontakt for et tilbud!

54

OPPDAL:365 / VINTER-16

OPPDRAGELSE

TEKST: TORE MEIRIK FOTO: MARTIN I. DALEN

Uteliv på kveldstid Kakaoen du drikker lenge etter leggetid midt i uka smaker ekstra godt når du har vært på kveldskjøring først.

F

rostrøyken fra ungenes munn kommer ut i takt med latteren. Kinnene deres er rosa idet de hopper av t-krokheisen i Vangslia og sikter på Midtløypa. Veien dit går gjennom mørket. Eller; de gule lysene fra løypa gjør at småtassene ser akkurat nok til at de kan kjøre avslappa, og at pappa ser frostrøyken i motlyset. Storesøster kjører et par meter foran lillebror.

Heldigvis vet jeg at mamma hjemme er i full gang med vaffelog kakaoproduksjon, for det er lenge etter leggetid, og skole i morgen. Dermed kommer vi hjem uten å behøve å bruke tid på å lage kveldsmat, og jeg vet at det skal serveres mat som er

OPPDAL:365 / VINTER-16

55

Kveldskjøring hvis du tør: • Kveldskjøring arrangeres to dager i uka i Vangslia, med oppstart etter nyttår.

• Kveldskjøringa er inkludert i dagskort.

Eget kveldskort koster 200 kroner for voksne og 150 for barn.

• Tre og en halv løype i Vangslia er åpen på kveldskjøring: Midtløypa, Lysløypa og halve Pomaløypa (terrengparken).

• De kveldsåpne løypene har grønn og blå vanskegrad.

• Alle de kveldsåpne løypene har kunstsnøanlegg, som sikrer gode snøforhold.

• Nederst i bekkdalen i Vangslia (Skjørdøla) er det mulighet for fin pudderkjøring med hodelykt ved gode snøforhold.

KVELDSFØRE: Nypreppa snø er supre skiforhold i mørke og vindstille vinterkvelder.

– HVEM KAN NEKTE UNGENE SINE Å DRIVE MED UTELIV MIDT I UKA FØR DE FYLLER 10?

PAPPA TORE

populær.

– Pappa, er det der biler?

Seks år gamle Erlend ser på hjembygda si der nede. Oppdal sentrum –Auna som det heterviser seg fram i by night-postkortversjon. Bilene på E6 og riksvei 70 er hvite og røde lys som suser av gårde.

– Jepp, sier jeg, og spør om ungene visste at det var så mange lys i Fegbøgda (hva Fegbøgda er?

Se side 37).

– Jaaaaaaa pappa, svarer Maria (9) utålmodig.

Hun vil heller kjøre ski.

Snøen er nypreppa og gir både god glid og godt feste i svingene. I utkanten av løypa er det akkurat nok lys til at vi kan hoppe og herje litt i snøkanten tråkkemaskina har laget - en slags form for offpistekjøring. Om kvelden. Midt i uka.

Med pudder til nederst på anklene (eventuelt midt på leggen hvis du er 128 centimeter høy).

Til høyre for oss er slalåmklubben i full gang

56

OPPDAL:365 / VINTER-16

med å banke staur - eller trene slalåm som det heter på bokmål. I den vesle lysløypa har ikke tråkkemaskina vært, noe som betyr pudder til nederst på leggen! Og en perfekt kant å hoppe ut, i sporet fra heisen til Midtløypa. Erlend og Maria finner masse små hopp og kuler, og mengden frostrøyk øker. Men jeg ser den ikke, for farten er såpass høy nå.

I terrengparken på den andre siden av heisen har driftige Oppdal Freeski spandert nye lys på skisenteret. Dermed sikrer de seg gode kveldstreningsforhold, og selv om bare en brøkdel av bakken er belyst - foreløpig - så byr hoppene og railsene på enda mer moro. Vi passer oss for de store jentene og guttene som hopper på kjempehoppene selv om det er fullstendig mørkt idet de når toppen av svevkurven. Innimellom bruker vi kulene, landingene og alle de andre elementene til å skaffe oss enda mer moro. Men så er tiden inne for det vi ikke skal fortelle mamma.

– Sjokolademuffins, sier Erlend.

FORTJENT: Kakao og søtt bakverk hører med på kveldskjøring. Både på kroa og etter skikjøringa.

OPPDAL BY NIGHT: Mange mener mye om utelivstilbudet i Oppdal. Denne varianten er det lite å utsette på.

– Blåbær, sier Maria.

Akkurat som i bakkene er det nesten folketomt inne på kafeen i Vangslia, men de har likevel kakao på kanna og muffins på disken. Utenfor vinduet ser vi Oppdal by Night langt der nede, og inne ser vi to små fjes nokså innsausa med krem. Fattern må av med skistøvlene for å døyve smertene i beina - altså de som hører med skikjøring - og jeg satser egentlig på at kidsa skal innstille seg på å avslutte skikvelden så fort kakaoen og muffinsen er fortært.

– Pappa, kan vi ut igjen? Det var så artig i parken!

Erlend har ikke engang spist hele muffinsen, så pappa får bare tvinge føttene sine på plass, og så er det på´n igjen.

Den store fordelen med kveldskjøring er lite folk kombinert med nypreppa løyper. Dermed er det fortsatt cordfløyel overalt, og følelsen av å skjære over rillene tråkkemaskina har laga, blir enda mer intens når mørket gjør at oppmerksomheten slipper å se annet enn Oppdal by Night.

Kidsa fortsetter å logge laps som det heter på fagspråket og betyr kjøre mange runder. Vanligvis skulle de vært i seng for en time siden, men hvem kan nekte ungene sine å drive med uteliv midt i uka før de fyller 10?

En time senere sov de som steiner med magene sine fulle av vafler, rømme, syltetøy, kakao og planer om ny runde med kveldskjøring dagen etter.

OPPDAL:365 / VINTER-16

57

Teamet bak

58

OPPDAL:365 / VINTER-16

Et stort team av oppdalinger står parat til å ta i mot våre besøkende. Hyttebeboeren, vennegjengen, fjellvandreren, idrettslaget eller dagturisten.

Vi ønsker dere alle velkommen til Oppdal!

BEREDT!

TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I.DALEN

Fra venstre og litt hulter til bulter: Bjørn Størvold,Leif Sletvold, Kurt Nordheim OPPDAL E-VERK, Svein Erik Mellemsæter, Geir Hundset, Tore Myran NORRØN LAFT, Knut-Atle Kristiansen, Terje Vognild SPORT 1 OPPDAL, Gunnar Nylende, Tom Erik Norheim, Mette Flotten, Edmundas Jokubauskas NORHEIM NATURSTEN, Harald Haugan EXPERT OPPDAL, Gjøran Grønvik, Anne Berit Dahlen, Nils Erik Sandblost, Tormod Grytdal VITNETT, Barbro Aune, Kirsti Norbeck LEV VAKKERT, Ola Tor Vagnildhaug, Gunn Olsen, Jon Gauterud OPPDALSBANKEN, Anne Riise, Astrid Gisnås MATCH OPPDAL, Tik Thyve TT THAI MAT CATERING, Knut Sneve, Terje Asla NYVOLD INSTALLASJON, Terje Volden INTERSPORT, Ole Dalen COBRA MANAGEMENT, Anita Kleven, Per Morten Kleven, Rune Fossum, Rafeh Fazeli KLEVEN BYGG, Lisa Gotheim, Natalie Lønset TILBORDS, Annebjørg Volden CICELIA KLÆR OG GAVER, Åshild Jacobsen TOTAL AUTOSERVICE, Jan Bredeveien NASJONALPARKEN NÆRINGSHAGE, Gunnar Grøseth G-SPORT Sandra Jörgensen, Tina Lihaug, Magnus D. Flå SPISBAR, Hilmar Ludvik Nilsen LUDVIKS KJØKKEN, Inger Berit Nilsen BARETTA CAFE, Arne Helgetun, Torkild Svorkmo-Lundberg OPPDAL VIDEREGÅENDE SKOLE, Svein Erik Morseth, Eli Grete Nisja, Halvor Rolvsjord OPPDAL KOMMUNE, Sophie Elnan Flatval SEF INTERIØRARKITEKTUR, Kyrre Riise, Gjermund Langø TROLL ARKITEKTER, Rønnaug Nyrnes OPPLEVELSESDESIGNEREN, Ole og Anne Halseth HALSETLØKKA CAMPING, Gunnveig Schønheyder, Johnny Johansen OPPDAL BOOKING, Marit Grøtte TINDE ØKONOMI, Mastaneh Jansepar PEPPES PIZZA, Dennis Duc Ngyen TIMEOUT SPORTSBAR, Marianne Løkkheim, Guri Hokseng, Gunn Ersvik, Inge Lauritzen OPPDAL KULTURHUS, Birgit Vognild, Vibeke Myran, Erik Sæther, Liis Tensing, Yi Pengchen SKIFER HOTEL, Terje Reitan,Rune Træthaug, Petter Sandhaugen, Bente Furnes, Andrè Hansen AMBULANSE MIDT-NORGE HF, Anne Stine Mathisen CONTRAST ADVENTURE, Flemming Vatne OPPLEV OPPDAL, Siri Hoseth, Gudrun Magnusdottir PULSSENTERET, Lillian Fossum, Adelino Borges SMAK & BEHAG, Shervin Rezaie, Geir Stenkløv OPPDAL LENSMANNSKONTOR, Janette Hargin ENERN

OPPDAL:365 / VINTER-16

59

Kirsten Grønset (53) Yrke: Daglig leder, LEV VAKKERT

Rune Leknes (44) Yrke: Baker/Konditor, OPPDAL BAKERI

Hennes ekspertise er interiør og service. Trenger du et godt råd om innredning til hytta eller huset, stikker du innom hennes butikk.

– Vi ønsker å være gode på service og ofte får vi spørsmål som dreier seg om andre områder enn interiør. For eksempel hvor man skal legge turen.

I fjor var det en snøfattig vinter og da ble vi nokså gode på å formidle alternativ til de tradisjonelle skiaktivitetene. Vi forsøker alltid å gi et positivt bilde av bygda vår. Vi vil hjelpe våre kunder til å finne interiør til hytta eller leiligheten, og gi gode råd i forhold til det. Samtidig er vi bevisste på at vi er ei servicenæring, derfor passer vi på å gi mye av oss selv.

Han har bakt brød til butikker, og kaker til jul og bursdager siden han var 16. Alt dette gjør han, mens resten av bygda sover.

– Det er klart det er en spesiell livsstil - når vi leverer bakst til dagligvarebutikker rundt i Oppdal slik som vi gjør, så må vi opp i “rett” tid.

Vi har mye bestillinger fra turister og hyttefolk på julebakst og kaker til bursdager og den slags. Jeg synes det er bra at små plasser klarer å bevare de små fagene. Selv om vi ikke blir regnet som noe småskalaprodusent, så er vi jo det. Vi bidrar med lokal bakst og bevarer håndverket. Vi setter sammen en kransekake ring for ring og sprøyter for hånd.

Merihsenay Kidane Gebrezgi (Senay) (35) Yrke: Butikkmedarbeider, DOMUS

Marianne Løkkheim (27) Yrke: Badevert, OPPDAL KULTURHUS

Han er den som møter deg med et ekte smil. Alltid. I sin rolle som “ansiktet utad” gjør han en glimrende jobb. Senay kom til Norge fra Eritrea i mars 2010, og flyttet til Oppdal august samme år. I 2011 hadde han praksis på Domus noe som endte i fast jobb i kassa for den blide oppdalingen.

– Jeg spurte meg selv hvorfor jeg jobbet her. Du må spørre kunden om han er fornøyd. Er han det, så er det min gevinst. Da sover jeg godt. Folk er jo forskjellige, men om det kommer kunder som ser litt nedfor ut, er det veldig flott om jeg lokket frem et smil. Det er nok for meg.

Hun går i shorts på jobb selv om graderstokken viser 20 minusgrader. Fra stolen sin holder hun et øye med alle badenymfene som besøker badeanlegget. Ansvaret hviler på henne. For det er Mariannes jobb å sørge for at gjestene er trygge i vannet.

– Selv om det er et stort ansvar, så må jeg jo være blid og imøtekommende. Min oppgave er å være vertskap, mer enn jeg er badevakt. Veldig mange turister og hyttefolk benytter seg av badeanlegget, og det er helger og ferier vi lever av. Jeg trives godt fordi jeg får møte utrolig mange trivelige folk og dagene er varierte.

60

OPPDAL:365 / VINTER-16

Svein Erik Mellemsæter (46) Yrke: Daglig leder, NORRØN LAFT

Erik Sæther (52) Yrke: Hotelldirektør, SKIFER HOTEL

En nevenyttig tømrer som sørger for å oppfylle hyttedrømmen i Oppdal.

Han vet å sette pris på alle nye, positive tiltak i bygda, nettopp fordi disse er med på å generere etterspørsel, trivsel og trafikk.

– Vår bedrift er helt avhengige av at folk vil til Oppdal. Samtidig er det viktig for oss at de som ønsker å bygge hytte her, får levert kvalitet fra A til Å. Dessuten at hyttefolket trives så godt her at de bruker hytta ofte og er gode ambassadører. Vi som håndverksbedrift er også avhengig av at alle andre i næringslivet i Oppdal ønsker positiv utvikling, er fremoverlente og offensive.

Erik er motoren i reiselivet i Oppdal. Han er opptatt av samarbeid og lyser av entusiasme når temaet bringes på bane. Det er ingen tvil om at hotelldirektøren vet hva han snakker om.

– Du reiser ikke til Oppdal for å bo på et hotellrom, du reiser til Oppdal for å oppleve noe. Derfor er vi helt avhengige av at resten av næringskjeden har et attraktivt tilbud innen ski, sykkel og vandring. God service og kompetanse i alle ledd, også i handelsnæringa. Totalverdien er utrolig viktig, Oppdal som fellesskap må fungere. Det har det vært jobbet mye med de siste årene og vi synes resultatet er en fryd.

Frode Norbech (39) Yrke: Ansatt i OPPDAL SKISENTER

Sandra Jörgensen (25) Yrke: Servitør/Bartender, SPISBAR

Frode er det vi kaller en potet som kan brukes til alt. Han sørger for at vi har nypreparerte løyper hver dag, og et parktilbud som er forbeholdt de aller tøffeste.

– Vi gjør det vi kan for å opprettholde et godt tilbud i vinterdestinasjonen Oppdal. Et godt team jobber døgnet rundt for å kunne tilby et best mulig heisprodukt. Folk er godt fornøyd med våre preparerte løyper og en bra terrengpark. Vi gjør alt vi kan for å få det bra - i Norges største alpinanlegg!

Sandra er en reser bak kaffemaskinen. Hun tapper øl som en proff og lager drinker som kan føre til sterk hodepine dagen derpå. Hun sørger for at ingen drar sultne eller tørste hjem.

– I min jobb er jeg egentlig kun meg selv. Jeg er bevisst på å smile og være blid, i min jobb møter jeg utrolig mange hyggelige folk - derfor er ikke det noe problem. På nattestid kan det selvsagt være litt utfordrende, men man lærer seg likevel å håndtere ulike situasjoner. Opprinnelig kommer jeg fra Helsingborg i Sverige. Til tross for at jeg ikke er et friluftsmenneske, trives jeg utrolig godt med og bo å jobbe i Oppdal. Det er mange trivelige folk som både bor - og reiser hit.

OPPDAL:365 / VINTER-16

61

STRIKKEDILLA

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

Gründere, forfattere, kollegaer og venninner. For Tone Stenkløv (t.v.) og Miriam Nilsen Morken er hobbyen livet.

HOBBYGRüNDERNE Å strikke er ikke det vanskelig da?

– Vi er opptatt av at ting skal være enkelt å lage. Underveis skal man både føle mestring og en glede ved å skape noe. Legger man lista for høyt oppnår man ingen av delene.

Tone Stenkløv (43) og Miriam Nilsen Morken (55) er gründere innen håndarbeid. Oppdalsduoen har solgt over 40 000 norske bøker, og er oversatt til seks ulike språk. I høst lanserte de sin tredje bok, Førjulstid.

– Vårt mål er å inspirere en bred leserskare. Vi mener at håndarbeid verken skal koste særlig mye eller trenge stort av utstyr. Håndarbeid trenger tålmodighet, mens utstyret kan være alt fra synål til motorsag, konstaterer Tone.

SKAPERGLEDE På bordet ligger strikketøyet. Luer og votter i forskjellige mønstre.

Garnnøster i spreke farger og strikkepinner. Miriam og Tone tester farger opp mot hverandre, leker seg med rosa og oransje, lurer på om grå eller grønt kunne vært fint å blande med. De diskuterer og blir enige. Pakker garnnøstene sirlig ned i en stilig gråpose, legger ved produktoppskrifter. Utviklingen av materialpakker er helt i startgropa, enn så lenge er det kun den lokale husfliden som selger pakkene.

– Folk i dag er vante til lettvintheten. Mange synes også det er vanskelig å sette sammen garntyper, farger og finne oppskrifter på produkter. Det ønsker vi å gjøre noe med. Med våre materialpakker gjør vi det enkelt å kunne strikke seg et ullprodukt. Alt du trenger ligger nede i pakka, bortsett fra strikkepinner. Det blir som Husflidens Toro. Eneste ingrediensen du trenger å tilsette er tid, smiler Miriam.

Enn så lenge er det nisser, tøfler, engler, luer og votter som kan kjøpes som materialpakker. Sortimentet vil alltid ha noen basisprodukter i

62

OPPDAL:365 / VINTER-16

tillegg til produkter som varierer mellom årstider og høytider. Konseptet har fått navnet PIE Design. I tillegg til produktutviklingen av mønster og materialpakker, ønsker duoen å tilby kreative kvelder der deltakerne får kjenne på skaperglede.

TILLIT Tone og Miriam har alltid vært interessert i håndarbeid. Helt siden barndommen. Den genuine kreativiteten er verken påtatt eller konstruert. Den sitter rett og slett i fingerspissene hos dem begge. Og nå er hobbyen blitt en stor del av livet. Det drikkes kaffe i kaffekopper med søt blomsterdekor, det spises smultringer og kanelsnurrer som ikke er kjøpt på butikken. Tone og Miriam tar seg likevel ikke tid til lange pauser. De har det travelt som misjonærer av håndarbeid. I sine bøkene tar de for seg ulike teknikker. Søm, hekling og strikking. Hvordan pynte enkelt, men dekorativt. Siden første boka, Julegleder kom i 2008 har det gått slag i slag for duoen. I 2010 fikk de fornyet tillit fra forlaget Cappelen Damm, og ga ut boka Vårgleder.

– Det meste inspirerer oss og gir grobunn for kreativitet og gode ideer.

Vi er alltid på leting etter nye materialer, nye kombinasjoner og nye teknikker. Om det er ute i naturen eller inne på garnbutikken. Ser vi noe som har et potensiale, tar vi ofte bilder med telefonen slik at ideen ikke går i glemmeboka, smiler Miriam.

DREAM BIG Det meste er testet og kvalitetssikret opp til flere ganger, før det blir vurdert som redaksjonelt stoff. I Førjulstid har plastperlene fått sin renessanse.

Pie Design Tone Stenkløv og Miriam Nilsen Morken er forfattere innen hobbysjangeren.

• Boka Julegleder (2008) solgte 40 000 eksemplarer og ble utgitt på seks språk.

• Oppfølgeren Vårgleder kom i 2010, mens Førjulstid ble lansert høsten 2015.

• Pie Design er varekonseptet, hvor det foreløpig selges materialpakker og enkeltprodukter.

– De fleste barn har kjennskap til de små, firkantete plastperlene. Morsom hobby, samtidig som den har gitt støvsugeren en ny mening.

Vi oppdaget at plastperlene passet perfekt som dekor. Eksempelvis på kranser, på juletreet eller som frittstående borddekor. Noen timer med perling har det derfor blitt, forteller Miriam.

Uten felles produksjonslokale, sender de ofte bilder av prosjektene til hverandre. Her blir bildetjenesten Snap-chat brukt flittig som effektiv kommunikasjonsmiddel. Til tross for at suksessen har vært stor, tar damene et steg av gangen. I første omgang er nå åpning av nettbutikk første mål. På sikt kan man kanskje håper at Oppdal sentrum får et nytt tilskudd, med kortreiste varer og ekte håndarbeid. Fargerik og raus i ull, filt og perler. En liten butikk fylt med strikk, sjel og sjarm. Både Tone og Miram tenner straks på ideen. Samstemmig utbryter de: – Hadde ikke det vært gøy?

Votter og luer i salig blanding av farger og mønster.

OPPDAL:365 / VINTER-16

63

Visuelt:

64

OPPDAL:365 / VINTER-16

FOTO: Martin I. Dalen

Aurora Polaris lyssetter Skaret ei marsnatt i 2015.

OPPDAL:365 / VINTER-16

65

Påsketur på Dovrefjell med toppen av Søndre Knutshø som mål.

66

OPPDAL:365 / VINTER-16

Hvor ble det av brødskiva med brunost?

Alltid viktig ĂĽ skrive seg inn i vardeboka.

OPPDAL:365 / VINTER-16

67

Rock´n roll med Vebjørn Svorkmo.

Skibooms med attitude: (f.v) Ingebrigt Killingberg, Sveinung Jacobsen, Erik Naess og Erlend Hagen.

Lekegrind i nærmiljøet. Erlend Hagen sklir over rekkverket til bestemor.

68

OPPDAL:365 / VINTER-16

Sveinung Jacobsen pumper pudder p책 en perfekt kveld i Oppdal.

OPPDAL:365 / VINTER-16

69

START-UP – Jeg har fått viktig hjelp med etableringen. Koblingen til Innovasjon Norge fikk meg til Silicon Valley og nå lanserer vi spill!

Eric Holten Haugen, Stikkmen

SPIN-OFF – Næringshagen fikk oss til å vektlegge forretningskonseptet i mye større grad enn vi selv ville ha gjort.

Det har vist seg å bli en suksess.

Harald Halmøy, Smak og Behag

NETTVERK – Gjennom Næringshagen har vi fått tilgang til midler fra Innovasjon Norge, kompetanse fra SINTEF og kontakt med nye partnere.

Sveinung Kosberg, Brentkledning.no

ETABLERE ELLER VIDEREUTVIKLE? Ta kontakt med Tina, Erik, Ragnhild, Silje, Jan eller Rønnaug.

Vi vil høre med om DIN idé.

Besøk oss på nasjonalparkhagen.no

70

OPPDAL:365 / VINTER-16

op

pl ev op

pd a

l.n o

NORGES RÅESTE

OPPDAL:365 / VINTER-16

71

72

OPPDAL:365 / VINTER-16

OVER DØRSTOKKEN

Lises oppdalshjem − Å komme inn her føltes som å komme hjem. Det var en sterk følelse, så jeg var ikke i tvil om at dette var riktig sted, sier Lise Sjåk Bræk. I 20 år har hun leid fritidsbolig på Oppdal.

Gården er mer hjem enn hjemme.

TEKST: UNNI SKOGLUND FOTO: MARTIN I. DALEN

H

østløvet rasler under fotsålene våre når vi trasker over tunet på Bjerkaker gård noen minutter inn i Drivdalen.

Vi har kurs mot et tømmerhus med rødmalte vindusrammer. På trappa står tekstildesigner Lise Sjåk Bræk og ønsker velkommen med åpne armer. Historien hennes med huset går tilbake til midten av 90-tallet. Hun hadde ”skilt seg fra ei hytte i Budalen” som hun selv uttrykker det, og ønsket å finne et nytt sted for rekreasjon. − Jeg var nyforelsket og hadde en romantisk forestilling om at vi kunne finne et gammelt skolebygg å pusse opp. Jeg trodde jo jeg hadde funnet en snekkerkyndig mann, sier hun med et smil.

OPPDAL:365 / VINTER-16

73

EGENDESIGN: Huset fra 1863 er nennsomt restaurert og innredet med personlighet. Gulveteppet i hallen stammer fra Lises Norwegian Heritage-kolleksjon.

74

OPPDAL:365 / VINTER-16

Hun sikter til sin livsledsaker gjennom mer enn to tiår: Steinar Westin. Men professoren i sosialmedisin er langt mer opptatt av fagfeltet sitt enn å restaurere hus, og heldigvis fant de et som var nyrestaurert. Det var en bekjent av Lise som ringte og fortalte om tømmerbygget fra 1863 som byggmester og restauratør Olaf Solberg akkurat var ferdig med å sette i stand.

De tok kontakt og fikk komme å se.

På forhånd hadde hun ikke noe annet forhold til Oppdal enn at hun hadde kjørt E6 gjennom bygda mange ganger. Men da hun kom opp i fjellsiden og kunne skue utover fjellene ble inntrykket et annet. − Jeg er opprinnelig et østlandsmenneske, men jeg er rykket opp med roten mange ganger.

Blant annet bodde jeg i Ålesund fra jeg var 9 til jeg ble 18 år, men familien på farsiden min er fra Sjåk. Da jeg kom til Oppdal skjønte jeg for alvor at det bor et dalamenneske i meg, sier hun og tilføyer: − Jeg ble rett og slett rørt. Alt klaffet med både huset, området og kjærligheten, sier Lise og viser vei inn i første etasje.

ALLTID BLÅ HIMMEL Vel innenfor dørene åpner hallen seg opp. Det blåmalte rommet strekker seg helt opp til taket i etasjen over, hvor himlingen har hvitmalte skyer og en kompassrose. Her er himmelen alltid blå. − Egentlig ønsket jeg meg noen engleromper mellom skyene, men det ble visst for mye for maleren jeg hadde leid inn, sier hun lattermildt.

En diger lysekrone med store, hvite stearinlys henger i kjetting som er festet i kompassrosa.

Opprinnelig lyste den ned på nonnene i et fransk kloster. Siden tok den turen til en antikvitetshandler på Selje. Derfra var det en bekjent av Lise som brakte den til Bjerkaker gård.

På veggene henger kinesiske håndmalte pergamenter. En afrikansk trefugl har også funnet sin plass. På gulvet ligger et gulvteppe hun har designet selv til sin Norwegian Heritagekolleksjon. Og under et speil med utskjæringer

− EGENTLIG ØNSKET JEG MEG NOEN ENGLEROMPER MELLOM SKYENE, MED DET BLE VISST FOR MYE FOR MALEREN JEG HADDE LEID INN.

LISE SJÅK BRÆK

står en kiste som har gått i arv i hennes familie, på kvinnesiden, helt siden 1776.

Rommet framstår både som bibliotek og oppholdsrom samtidig som den naturlig nok også er et trafikknutepunkt. Hallen har kjøkkenet på sin høyre side og stua på sin venstre. Alle rommene har hun fått satt sitt preg på. Og det til tross for at de ikke eier.

LIVSLANG LEIEAVTALE I utgangspunktet skulle huset bare leies ut i fem år. Paret ønsket egentlig noe mer langsiktig, men siden følelsene for huset var så umiddelbart sterke, takket de ja. Da de fem årene hadde gått skulle huseier likevel ikke flytte tilbake, så da kunne leieforholdet fortsette, til leietakernes høylytte jubel.

De er her flere helger hver måned. Og da Steinar hadde forskningsfri fra jobben bodde de her et helt år. − Jeg har lagt ned mye tid i innredningen, og

har selvfølgelig blitt sterkt knyttet til huset, derfor føles det godt at vi nå har en avtale om å få leie her så lenge vi er oppegående. Vi har utviklet et nært vennskap med eieren og kona hans. Vi bidrar inn i hverandres jobbing og behov. De har vært med meg rundt når jeg har hatt utstillinger, og hjulpet til med montering. Og så koker jeg middag til alle når det er arbeidsfolk på gården under potetopptaking, forklarer hun.

Utenfor vinduene strekker ei stor rogn de nakne greinene sine utover. Skuer man mot venstre ser man ut av gårdstunet og til de staute fjellene. Der ser vi Almannberget med sin stoiske ro. I natt har det fått snødryss på toppene. − Selv om jeg bor i Trondheim føler jeg meg mer hjemme i Oppdal enn noe annet sted, slår Lise fast.

Om Lise Sjåk Bræk :

Om Bjerkaker gård:

Tekstilkunstner utdannet fra Statens håndverks- og kunstindustriskole. Har designet alt fra sengetøy til gulvtepper og dekketøy, mye av dette med basis i norsk mønstertradisjon. De siste 20 årene har hun spesielt markert seg med sine fargerike festdrakter som bygger på norske drakttradisjoner. I tillegg til å produsere drakter på bestilling er draktene hennes ettertraktet på utstillinger både her til lands og i utlandet. Annenhver høst arrangerer hun dessuten utstilling, sammen med kunstnervenner, i låven på Bjerkaker.

Midt på 1980-tallet startet Olaf Solberg restaureringen av gården Bjerkaker i Båggåstronda. Den gangen hadde gården, som er fra 1880-tallet, seks bygninger. I dag er alle hus, bortsett fra en gammel låve, ferdig restaurert. I tillegg er gården tilført 10 gamle nyrestaurerte hus og representerer nå et klassisk langtun i sør-trøndersk byggeskikk. Donalistuggu, som tidligere sto i Oppdal sentrum, er det største av husene på tunet.

OPPDAL:365 / VINTER-16

75

FRA HEMSEDAL TIL KINA: Hallen har husets eneste synlige tømmervegg. På den henger et speil Lise kjøpte i Hemsedal og malte selv. Kista har gått i arv mellom kvinnene i hennes slekt helt siden 1776. Nå er den fylt med vakre, kinesiske tekstiler.

76

OPPDAL:365 / VINTER-16

FARGEGLAD: Uten Bjerkaker med sine gamle hus hadde jeg nok ikke endt opp med å skape festdrakter basert på folkedraktstradisjonen, sier husfruen. På kjøkkenet har hun blant mye annet en god samling med trønderkeramikk. På stua og det romslige soverommet spiller fargeglade tekstiler en viktig rolle.

MØNSTER OG FRODIGHET Hun har brukt tid på både overflatene og innredningen inne i huset. Vegger har blitt malt og marmorert, møbler har kommet og gått. − På et sted som dette blir det naturlig å blande gammelt og nytt. Jeg har jaktet mye på ting og møbler som kommer fra tiårene mellom 1850 og 1880. Men så er det klart at en moderne lenestol eller sofa kan by på en fristende komfort. Men det nye som kommer inn må ha materialer og dimensjoner som står til stedet, slår hun fast.

Innredningen har vært en langsom prosess. Hun er ikke av den rastløse typen som ønsker endringer hele tiden, men i blant modner en tanke og man ser et møbel eller en gjenstand som kan by på forbedringer. Mønster og frodighet har vokst fram steg for steg. − Det sto en del møbler her da vi kom inn som leietakere, men det meste har vi bært ut. En del byttet vi med annet som vi fant i stabbburene.

Flere møbler har vi slipt ned og satte inn med honningvoks eller malt for at det skulle gjenvinne sin fordums prakt. I tillegg har vi kjøpt en del selv opp gjennom årene. Stort sett gamle ting, alt fra lamper til biblioteksstiger.

Hun forteller at hun opp gjennom årene langsomt har satt sammen ting som kanskje egentlig ikke passer sammen. − Men så synes jeg det blir ganske spennende til

slutt! Det er litt som et Kjell Nupen-bilde. Det ender opp med å bli noe ganske annet enn det begynte som. Den prosessen fascinerer meg.

HÅNDARBEID GJENNOM ÅRHUNDRER På stua står en stor klebersteinsovn, en såkalt lysovn. Opprinnelig sto den på kjøkkenet, men den ble flyttet til stua da eieren restaurerte huset.

Mangt et broderi og klesplagg har i tidligere tider blitt jobbet fram i lyset fra flammene. Den gangen da levende lys var det eneste man hadde til rådighet.

I dag er huset ”up to date” med blant annet varmekabler i gulvene. Men det skapes fortsatt håndverk her. I andreetasjen over stua har Lise et rom hvor hun jobber fram sine ideer. Ikke hele kreasjoner, det gjør hun i atelieret i Trondheim, men her på Bjerkaker kan hun tegne ut ideer og holde på med ”prekkel” som hun selv kaller det.

I denne etasjen fins også to gjesterom, hovedsoverom og to bad. Hovedsoverommet er faktisk så stort at det rommer både sofakrok og arbeidsplass.

Akkurat nå sitter Steinar å jobber her. Midt mellom ærverdige gamle gjenstander og frodige tekstiler. Kanskje har han også interesse for

innredning? − Jeg er ingen pådriver, men hver eneste dag nyter jeg interiøret som Lise har skapt! svarer ektemannen.

Tekstilene er framtredende i flere av rommene.

For det er som designeren selv sier: Det er mye man kan gjøre med tekstil! På Bjerkaker ser vi tydelige eksempler på at inntrykket av et rom kan formes med hjelp av tekstiler.

Innredningen har også mange innslag av folkekunst fra andre deler av verden. Her er gjenstander og bilder med ulike kulturuttrykk.

Både afrikansk primitiv kunst og malte bilder og vakre treskjæringer fra Kina. Det har fått plass sammen med gamle norske kister og samtidskunst. Miksen blir personlig og egenartet, for som husfruen selv sier: − Jeg strunter i konvensjonene! Livet gir ingen garantier, derfor må man passe på at ikke alt man gjør er framtidige investeringer, avslutter Lise Sjåk Bræk.

OPPDAL:365 / VINTER-16

77

5

PROGRAMOMRÅDER INNEN:

STUDIESPESIALISERING • IDRETTSFAG • YRKESFAG

www.oppdal.vgs.no 78

OPPDAL:365 / VINTER-16

BULDRING

TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

MØTTE VEGGEN I OPPDAL

«Kom igjen, ikke gi deg!» Jeg klamrer meg fast for harde livet i det som blir kalt den grønne puppen. Jeg befinner meg to meter over bakkenivå, i Oppdals egen kalkfylte buldrehule.

OPPDAL:365 / VINTER-16

79

N

edenfor står en fem-seks entusiastiske menn som jeg aldri før har snakket med, og heier på meg. Vis a vis henger tannlegen i dramatisk positur og mumler ting som ikke passer seg på trykk. Han er ikke sint, bare litt skuffet. På høyttaleren roper Øystein Greni på Oslos fineste dame, og når han endelig tier stille kan du høre lyden av bowlingkjegler som faller i det fjerne. Bare en helt vanlig tirsdagskveld i downtown Oppdal.

Så, hvordan havnet jeg her?

FOBI Min samboer og jeg kan aldri mer bo på et sted uten buldrerom. Det har vi nemlig prøvd. Det gikk ut over både hans psykiske helse og mine møbler. Min Gordon Setter og min samboer krever omtrent den samme mengde mosjon, men det er bare en av dem jeg kan feste et GPS halsbånd på og slippe løs i fjellet. Med en viss skepsis for konseptet, var et slags kompromiss at også jeg endte opp i buldrerommet. Jeg hadde sett for meg at alle som ikke var eksperter ble ledd ut på sidelinja, så jeg var ikke klar for å en sosial arena første gangen jeg kom dit. Men tanken på å leke i en klatrevegg fristet likevel.

For det er jo begrenset hvor trivelig det er å gå i skogen med bikkja som er like mørkredd som meg, på mørke, kalde høstkvelder. Dessuten lider jeg av treningssenterfobi. Det er noe med settingen. Jeg skjønner ikke hva som er frem og bak på apparatene, og entusiastiske damer i ne-

80

OPPDAL:365 / VINTER-16

Buldrerommet finner du i andre etasje på Oppdal Bowling, ved Kåsbrua.

Rommet er åpent når bowlinga er åpen.

HVA S K alt so AL TIL: E t m tre ngs fo par klatre sk r en ø kt i bu o og en h eia ldreh allen. gjeng er

ontighst som skriker «la det svinge la det rock`n roll!» skremmer meg. Høy techno musikk, taktfast aerobic og speil på alle kanter gjør meg utilpass og litt sjøsjuk, og dessuten har jeg et par dårlige erfaringer fra gruppetrening. En innadvendt buldreøkt hørtes med andre ord ut som et glimrende alternativ.

KURERT OG FRELST Min samboer forsikret meg om at publikumseffekten neppe kom til å bli et problem, siden han sjelden hadde møtt andre mennesker der. Godt tenkte jeg, og gikk litt nølende ut i garasjen for å grave opp mine ti år gamle klatresko. Når vi kom dit trodde jeg først hele vårt forhold var basert på en enorm misforståelse. Parkeringsplassen vrimlet av folk med bowlesko, og lyset fra vinduene blinket hysterisk. Var det bowling - og ikke buldring - min samboer ikke kunne leve uten? Jeg så det for meg. Livet som bowlingfruen. Heldigvis svinget han unna hallen i første etasje, og inn en anonym dør til høyre. Men det var noe som ikke stemte. Speilet på veggen i trappeoppgangen klirret faretruende, og fjerne technorytmer sprengte seg ut fra rommet med jerndøra.

«Det høres kanskje ut som det er noen der», ymtet jeg frem og stanset nølende midt i trappen.

«Slutt å tull, jeg har aldri møtt en levende sjel der inne» fnøs min samboer og løp opp trappen så kalken sprutet.

1-0 til meg. Der inne var det full buldrefest. En muskelmann med Gigant 300 skjorte var godt i gang med sine ørtogførti pullups, en polakk i glinsende baris hang opp ned i veggen, og (å nei) en dame i neontights satt i lotusstilling på tjukkasen. Syremusikken dundret i veggene, og jeg kjente trangen til å storme ut. Men det var for sent. Min samboer hadde allerede spunnet seg opp i veggen, og nå spratt han bokstavelig talt veggimellom.

Jeg ble stående å se på de fargerike takene og lure desperat på hva det var meningen jeg skulle gjøre. Skoene var på, jakka var av og jeg hadde allerede stått og fiplet med telefonen lenge nok. Det fantes ikke flere unnskyldninger. Jeg prøvde å slentre så nonchalant som mulig bort mot veggen, hvor jeg ble stående å kjenne på takene. Jeg sto slik i kanskje ti minutter og

latet som jeg memorerte ruten slik jeg har har sett folk gjøre på film. Døren gikk opp og inn veltet enda en gjeng med buldriser (eget uttrykk for middelaldrende buldreentusiaster). Great, tenkte jeg og lot det stå til. Prøvende og unektelig lite elegant lot jeg armene og beina finne tak i veggen. Her hang jeg et par sekunder før jeg falt sammen som en potetsekk på tjukkasen. En av de nyankomne mennene kom joggende bort og ropte «bra, men prøv å sette ditt venstre bein opp hit, og len deg ut slik». Og så var det gjort. Jeg var kurert og frelst på en og samme gang.

INGEN GADGETS Hele konseptet med buldring er jo ganske rett frem. Det er en vegg på kanskje fire meter, hvor det er skrudd klatreruter i forskjellige vanskelighetsgrader. Gulvet er dekket av en diger tjukkas som tålmodig tar imot deg dersom du skulle falle. Du er altså ikke sikret med tau, slik som i en klatrevegg. Du trenger ingen gadgets bortsett fra kanskje et par klatresko, og så kan du avansere med litt kalk etterhvert. Og det er egentlig det. For som en kompis en gang sa «klatring er jo jævla enkelt. Det er bare å holde seg fast.» Utfordringene ligger i bevegelsene. Og det er ikke nødvendigvis styrken, men kreativiteten som er avgjørende. Som å danse på en måte.

Selv om jeg er smertelig klar over at det jeg driver med minner mer om bryting enn dans. Det hele er en deilig kompott av observasjon, prøving, feiling og til slutt mestring.

Og i det lille, internasjonale buldrerommet finnes det alltid en hjelpende hånd. I tillegg til alt annet. Entusiastiske fremmede, eksotiske utlendinger, lokale helter og importerte kjærester. Gamle folk, unge folk, pappaer i permisjon, mammaer i permisjon, spebarn og ikke minst, eksperter og amatører side om side. Det er en arena for alle. Det er noe vanvittig tilfredsstillende ved å bevege seg fritt rundt i en fargerik klatrevegg med kalk på buksa, træler i hendene og obligatoriske tjukkaspause hvert tredje minutt.

Dessuten er jeg et steg nærmere drømmen om finslipt gluteus maximus og minimale grevinneheng - til fordel for et snev av feminine biceps. Takket være den gode tjukkasen i det lille støvete buldrerommet i Oppdal.

OPPDAL:365 / VINTER-16

81

1

2

3

4 1. Oppdal har fått en ny møteplass. Mathallen består av matbutikken Smak & Behag og bakeriet SPRØ. 2. Her ønsker bakerne Gina Schønheyder og Florian Fedderke. 3. Siden oppstarten har Oppdal fått en ny merkevare; kanelsnurrer hos SPRØ. 4. Det er rått, godt og ekte. I ferskvaredisken til Smak & Behag får du kortreist kvalitet.

82

OPPDAL:365 / VINTER-16

MATHALL

TEKST: UNNI SKOGLUND FOTO: KETIL JACOBSEN

Kortreist og smakfullt To langveisfarende har gått i bresjen for å gi oppdalingene kortreist mat. Adelino og Gina byr på smakfulle opplevelser.

D

et er langt, smalt og litt loddent. Et steinkast fra de mest sentrale lokalisasjonene, og det er fullt av både kjente og uvante lukter og smaker. Og ikke minst: det er kødannelse både rundt lunsjtider og på ettermiddagstid. Vi snakker selvsagt om Oppdals ferske mathall: Gourmetbutikken Smak & Behag og Bakeriet SPRØ. − Vi merker at mange oppdalinger har stor bevissthet rundt mat. De ønsker å kjøpe lokale produkter og de ønsker å lære mer om gode råvarer og tilberedningsmetoder, sier Adelino De Almeida Borges.

Butikksjefen og kokken Adelino, som så mange kjente fra ferskvaredisken på Coop, har tatt med seg sitt lune smil og store hjerte når han nå styrer tømmene på Smak & Behag. Han er i sitt rette element.

God mat er en lidenskap for han. − Å åpne denne butikken er en drøm som har gått i oppfyllelse, sier portugiseren mens han ivrig viser vei rundt i lokalet.

PIRRER OG FRISTER Her finner vi fisk, kjøtt og andre delikatesser som både frister og pirrer fantasi og nysgjerrighet: geitramssaft, blåbærgele fra Røros med pepper og einebær, hermetiserte plommer, meieriprodukter fra Tingvoll, krydrede oljer, gomme fra Bortistu, nypoteter fra Sunndal eller spekekjøtt fra Oppdal Spekemat.

I et varmeskap på disken står lunsjrettene klare: Limousine kjøttgryte, fiskegrateng med kveite, torsk og sei, hjemmelagde fiskekaker...

De gode luktene sniker seg inn i nesa og får magen til å rumle sultent. Det er bare å la seg rive med og friste. − Vi ønsker å tilby mat som er produsert så lokalt som mulig. Det finnes mange småskalaprodusenter som lager supre produkter! Gode råvarer er alfa omega for å ha en god opplevelse rundt middagsbordet, sier Adelino.

Han synes det er en stor glede å kunne veilede kundene, både når det gjelder sammensetningen av ulike råvarer, samtidig hvordan

kundene kan tilberede råvarene for et best mulig måltid.

Det lokalproduserte limousine-kjøttet er et av butikkens trekkplastre. Det kommer fra Oppdal, fra en gård hvor dyrene får vandre inn og ut av fjøset som de selv lyster, året i gjennom. − Det kjennes på smaken at disse dyrene har levd gode liv, mener Adelino og fortsetter: − Kjøttet er lyst, mørt, marmorert og smakfullt. Dette er en helt fantastisk råvare og har fått slakteriets beste kvalifisering.

Han snakker med ekte entusiasme og hilser på kjente i øst og i vest, mens han viser rundt.

Utgangspunktet for Oppdals ferske mathall var at Oppdal Spekemat ville etablere butikk hvor de i tillegg til egne produkter ønsket å selge lokallaga mat.

LODDENT OG STILIG Men tilbake til det lange, smale og litt lodne: Lokalet som før huset Fagmøbler er forvandlet til det ugjenkjennelige. Interiørarkitekt Sophie Elnan Flatval har boltret seg i det store lokalet. Myke saueskinn, i grått og svart, henger ned fra stenger i taket. De lodne skinnene deler det store rommet opp i soner, samtidig som det gir lokalet karakter. Store lamper i vekselvis rødt og gult sprer lys i kroker og kriker.

På Bakeriet SPRØ har det blitt plass til mange kafébord, og man kan sitte og nyte fersk bakverk og god kaffe mens man observerer bakerne i aksjon.

På Smak & Behag er det røft og staselig på samme tid. Tøffe, gråmønstrede keramikkfliser er brukt både på deler av gulvene og veggene. Disken og kjøkkenskapene er det treskjærerverkstedet Brødrene Bjørndalsæter som står bak. De er bunnsolide med en tydelig følelse av kvalitet og stil. Når det gjelder utformingen på den unike vareutstillingen, har arbeidsjernet Adelino selv vært aktiv i prosessen.

OPPDAL:365 / VINTER-16

83

- GODE RÅVARER ER ALFA OMEGA FOR Å HA EN GOD OPPLEVELSE RUNDT MIDDAGSBORDET. ADELINO BORGES

Adelino De Almeida Borges er Smak & Behag sitt ansikt utad. Hans misjon er å bringe nye smaker og matvarer til Oppdal.

84

OPPDAL:365 / VINTER-16

Smak & Behag:

Daglig leder er Adelino De Almeida Borges. Han kom til Oppdal fra Portugal i 2008 da Nortura trengte slaktere.

Paul Håker, Harald Halmøy og Ingard Langseth eier butikken sammen med Adelino. I tillegg har de seks til syv ansatte.

Bakeriet Sprø:

Gina Schønheyder er daglig leder og eier. Hun møtte sin ektemann, Jon Erik Schønheyder i Minnesota, og sammen flyttet de til Oppdal, hjemstedet hans, i 2005. Gina har 2 bakere og flere ansatte til å betjene kundene.

1

500 kvadratmeter fyller de to konseptene. De åpnet 19. juni og allerede tidlig høst nådde de planlagt inntjening for 2015.

GAMMELDAGS BAKEHÅNDVERK I bakeriet SPRØ sin del av det store rommet har det foregått hektisk bakeaktivitet helt siden kl. 06.00. Gina Schønheyder er fra Jamaica og tok veien om Minnesota, før hun havnet i Oppdal. Karibien har få baketradisjoner, men det hindret ikke Gina i å starte et steinovnsbakeri. − Jeg synes det er så spennende med baking. Det kribler i magen når jeg baker, for det er mange momenter som må klaffe, sier Gina.

I flere år jobbet hun i et steinovnsbakeri i Minnesota. Det var der, ved grensen til Canada, at hun ble introdusert for både bakekultur og kaffekultur. Det å starte sitt eget bakeri, med kaffedrikker i mange varianter, begynte hun å planlegge allerede for et par år siden. Da hun gjennom lokalavisa fikk vite om planene til Oppdal spekemat, tok hun kontakt. De fant ut at de sammen kunne skape noe enda bedre, enn hver for seg. Dermed delte de det åpne lokalet mellom seg.

SPRØ er et håndverksbakeri, noe som innebærer at det aller meste av bakinga gjøres på gammelmåten – med menneskemuskler. Det er kun eltinga de får maskinhjelp til. Alle brødene langtidshever over natta, og baksten er uten tilsetningsstoffer.

Stikkord er langtidsheving, surdeig, håndverk, steinovn og bakeglede. − Etter å ha bodd en del år i Oppdal så begynte jeg å tenke på at

2

3 1: Interiøret er røft og solid, og en opplevelse i seg selv. 2: Ikke akkurat kneip. 3: Blinde kyr kan også produsere førsteklasses ost.

OPPDAL:365 / VINTER-16

85

− JEG SYNES DET ER SÅ SPENNENDE MED BAKING. DET ER MANGE MOMENTER SOM MÅ KLAFFE. GINA SCHØNHEYDER

et håndverksbakeri kunne være et fint supplement til alle friluftsaktivitetene som mye av næringslivet er bygd opp rundt. Jeg tenkte at dette kanskje var en nisje jeg kunne fylle, sier Gina.

STOR ETTERSPØRSEL Det kan vi allerede slå fast at hun har klart. Det er ikke bare matproduktene fra lokalprodusenter hos Smak & Behag som har fått bein å gå på. God, fersk bakst, selger bokstavelig talt som varmt hvetebrød. − Det har blitt helt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Jeg tenkte at det skulle være meg bak disken og en baker i tillegg. Men etterspørselen er så stor at nå er vi fem til seks personer på vakt hver dag, forteller Gina.

Foreløpig har hun ikke rukket å bake i det nye bakeriet selv. Men hun har heldigvis dyktige bakere å lene seg på. I sommer har hun hatt hjelp av Florian Fedderke fra Tyskland og Florent Riou fra Frankrike som begge har med seg solide håndverkstradisjoner. Hjelpen har hun funnet gjennom andre kjente bakerier og gjennom nettportaler for håndverksbakere.

I forkant av oppstarten satte hun seg grundig inn i faget. Det begynte med et helgekurs hos bakeverdenens gourmet – Morten Schakenda.

Deretter hospiterte hun på hans sagnomsuste bakeri på Lom. − Der lærte jeg hva bakst betyr for nordmenn, og hvordan bakekulturen har utviklet seg, sier Gina.

I tillegg besøkte hun bakemesser i både Tyskland og Frankrike, og bakeriet som The Wee Boulangerie i Edinburgh og GAIL’s Artisan Bakery i London, før hun bestemte seg for hva slags konsept hun ville satse på.

Utenfor vinduet svinger biler ut og inn av park-

86

OPPDAL:365 / VINTER-16

ØVERST: Endelig har Gina Schønheyder fått realisert drømmen om sitt eget bakeri. I Midt-Norges beste mathall! OVER: Knask - folket er ikke i tvil; kortreist mat vil vi ha.

eringa. Innenfor står nystekte bakverk på rad og rekke og lokker. Fra kaffemaskinen hører vi stadig det freser i melk som steames. En kaffelatte her og en cappuccino der. Det er en uomtvistelig sannhet at god kaffe og godt bakverk går godt i lag.

HVERDAGSLUKSUS Gina tror hun vet hvorfor hun lykkes: − Bakverk er en kunst og en lidenskap for meg. Bakst er mye mer enn magefyll! Det er hva vi kaller affordable luxury. Det er en luksus de aller fleste kan unne seg, mener hun og fortsetter: − Det samme gjelder kaffen. Vi bruker de beste kaffebønnene vi fant tak i, Jacu fra et brenneri i Ålesund.

Så kommer plutselig en av de ansatte og stjeler Gina bort fra intervjuet. Det er lunsjtid og så travelt at alle hender må være flittige.

Vi nyter en kanelsnurr og en kaffekopp før vi sier farvel til Oppdals nye mathall. Eller vent litt. Farvel er det absolutt ikke, for vi er allerede hekta. På nye og gamle smaker: oppdageren i oss er vekket, og nytelsesdyret har fått et nytt hjem. Gina og Adelino har åpnet øynene og smakssansene våre for det lokale og smakfulle. Vi kommer garantert tilbake igjen og igjen. Derfor sier vi et høylytt: På gjensyn!

Foto: Martin Innerdal Dalen

Vi kjenner Oppdal.

Oppdalsbanken gir deg mer enn finansiering.

Vi er fullt oppdatert på hva som skjer i hyttebygda Oppdal. Vi kjenner elektrikerne, rørleggerne, snekkerne. Vi vet hvor den fineste skiløypa går, hvor du kan dra på tur med ungene – eller når du best kan få øye på moskusen.

Vår lokalkunnskap er din fordel.

OPPDAL:365 / VINTER-16

87

SKJENK

TEKST OG FOTO: MARTIN I. DALEN

ØL ER IKKE LENGER (BARE) PILS Juristen og ingeniøren brygger sitt eget øl i kjelleren i den gamle lensmannsgården.

A

ne Hoel og Sindre Rynning Hansen er samboere og de er småbarnsforeldre. Etter at huset var totalrenovert, ble det kjedelig for ingeniøren. Det vil si Sindre. Han forsvant til stadighet ned i kjelleren - og ble der lenge. Timesvis. Ane innså etterhvert at ingeniøren var i ferd med å bygge sitt eget helautomatiske bryggeri. Et resultat av en trang til å skape systemer, uten å være lidenskapelig opptatt av øl. I høst lanserte paret sitt hjemmelagde ølbrygg og solgte ut 27 kasser øl på tre timer. Da var det tomt. Øl er den nye vinen.

GRUNDIG TIL VERKS – Egentlig startet det på Hotell Larssen i Trondheim. Vi var en gjeng studenter som brygget vin på hybelhotellet. 25 liter i uka produserte vi på det meste. Vi brukte saft og gjær. For tre-fire år siden besøkte jeg min gamle studiekamerat fra den tiden, han bor i Stavanger og kunne fortelle at han hadde begynt å brygge øl. Da jeg reiste hjem til Oppdal hadde jeg ett mål i hodet: Lage det mest tekniske bryggeriet, og produsere det beste ølet, forteller Sindre.

På nettbutikken Ebay handlet han det meste av nødvendig utstyr, resten fikk han tak i hos den lokale VVS-butikken. Fremdeles har han kjelleren full av deler som han ikke fikk bruk for under byggeprosessen. For ingeniøren ble prosjektet som en voksenmanns lekegrind med uendelig mange byggeklosser.

– Ambisjonen var at alt jeg trengte å gjøre for å brygge var å trykke på én knapp. Det har jeg nesten klart, bryggeriet er helautomatisk og all kodingen til programmeringen har jeg gjort på egenhånd, forklarer Sindre.

STATUSBRYGG Øl er verdens mest konsumerte drikke, rett etter vann og te som tar henholdsvis første- og andreplassen. Noe viktig har likevel skjedd i ølets historie de siste fem årene. Øl er ikke lenger verken særlig gubbete, harry eller billig. Øl er ikke lenger bare øl. Den norske Bryggeriforening har opplevd et stor økning i sine medlemstall de siste tiårene, fra 11 i 2006 til 99 i 2015.

Minst 130 mikrobryggerier er registrert i Brønnøysundregistrene. Tilbake i kjelleren dufter søtlig vørter. I en av de tre 150 liters tankene står kornet og

88

OPPDAL:365 / VINTER-16

godgjør seg. Meskingen skaper sukkerarter, og når man fjerner kornet sitter man igjen med vørter. Denne kokes en drøy time. Samtidig tilsettes humle for smak og lukt, i tillegg er den konserverende. Deretter kjøles vørteren raskt ned til cirka 20 grader før den overføres til gjæringskar, og man tilsetter deretter gjæren. Det finnes ulike typer gjær. Disse “spiser” sukkeret man skapte i meskingen. Avfallet fra gjæren blir til CO2 og alkohol.

– Vi har prøvet og feilet underveis, helt til vi har funnet de smakene som er “våre”. Vi får også god hjelp og rådgiving fra den lokale ølkjenneren Tore Bjørndalseter. Han har lært oss mye om smak, forteller Sindre.

SMAK AV SNØHETTA Mandag er fast bryggedag i kjelleren. Da lukter det øl i hele huset.

– Ventilasjonen fører også lukta ut, derfor lukter det nok øl i nabolaget på mandagskveldene, smiler Ane. Siden oppstarten har drøye 2000 liter øl blitt produsert i hjemmebryggeriet. Det meste er konsumert av gode venner, mens 200 liter ble solgt under høstens Fjell- og Fårikålfestival. Nye 300 liter med øl er klare til det lokale julemarkedet på Fagerhaug.

– Vi hentet også ned snø fra selveste Snøhetta i fjor vinter og brukte den som ingrediens i en av ølsortene. En ekte råvare, selv om det var mest en gimmick, konstaterer Ane. I tre kjøleskap som står i kjelleren, har Sindre renset innholdet, montert egen termostat, samtidig som han har satt inn ei glødelampe. Overgjæret øl dannes ved at ølet gjærer ved temperaturer mellom 15-20 grader. Gjæra flyter opp og legger seg på toppen av brygget under gjæringsprosessen eller fermenteringen.

– Hvor lenge ølet står er litt avhengig av hvilke type øl man setter. Men etter et par uker kan vi vanligvis flaske opp ølet, sier Ane. Hobbyen fikk store dimensjoner. Større enn trebarnsforeldrene egentlig klarer å gjøre plass til - tidsmessig. Enn så lenge brer den gjenkjennelige lukta seg utover nabolaget, hver mandag. For en ting er sikkert: Folket vil ha lokalt øl.

1

2

3

4 1: Sindre Rynning Hansen har bygget et helautomatisk bryggeri i kjelleren. 2: En viktig ingrediens under brygging er lett tone og løs latter. Ane og Sindre er både samboere og hobbykolleger. 3: Gjærkulturen forberedes før den tilsettes i gjæringskaret sammen med vørteren 4: Maltet korn kjøpes fra Bakkebrygg i Trondheim. Det går med adskillige kilo til 100 liter øl.

OPPDAL:365 / VINTER-16

89

Da Oppdal var i gr책tt/hvitt:

90

OPPDAL:365 / VINTER-16

Oppdal Curlingklubb startet i 1954 som landets første, etter initiativ fra bestyrer Erik Schønheyder på Opdal Turisthotel (sees i bakgrunnen). De første som som drev med curling i Norge, skal ha vært skotter på besøk hos Lady Arbuthnot i Sunndal. Oppdal Curlingklubb lever i beste velgående den dag i dag, og er landets mest aktive med ca. 400 medlemmer og lag i toppen av både junior- og seniorklassene. I tillegg har curling blitt populært blant firmagrupper som besøker Oppdal. Godt over 1000 personer deltar i slike arrangement hver sesong.

Foto: Cornelius Jacobsen. Kilde: Lars Gisnås; “100 år i Oppdal”

OPPDAL:365 / VINTER-16

91

Gaute Slettom med en hale av løs snø.

Sunndalsfjella i bakgrunnen.

92

OPPDAL:365 / VINTER-16

AVSPASERING

MAGI TEKS

T: TR

YGVE SA

NDE

FOTO : MA

RTIN

I.DAL

EN

– Ok, jeg slipper meg først utom!

Det er bratt og uoversiktlig helt øverst. Vi kikker ned gjennom den smale åpninga i toppskavlen.

Den vi kom opp igjennom.

V

i vet egentlig hvordan forholdene er nedenfor, og at de er gode.

Men det er alltid litt psykende å slippe seg utfor et slikt blindt parti. Geir Plassen har vært ute en vinterdag før, og tar ansvar.

Sekunder senere ser vi ham suse ut på det slakkere partiet nedenfor i store, flotte svinger. Snøen er perfekt.

EN VANLIG TIRSDAG Klokka har akkurat passert middag på toppen av Åbittind i Sunndal, og det på en helt vanlig tirsdag i mars. Med på turen er som nevnt Geir, foruten Gaute Slettom, Martin I. Dalen og under-

OPPDAL:365 / VINTER-16

93

Harde fakta om Åbittind: 1357 moh Høydemeter: 850 Startsted: En drøy time fra Oppdal parkerer du i Trolltindveien, ovafor Jordalsgrenda.

Sunndalsfjella byr på skiopplevelser i verdensklasse, helt i nærheten av Oppdal.

Tid t/r: 3-4 timer Spesielle faremomenter: Bratt toppheng med hengeskavl. Kun mulig å komme opp på selve toppryggen under gode og stabile forhold.

På tur opp ryggen mot Åbittind

94

OPPDAL:365 / VINTER-16

ETTER NOEN MAGRE SNØMÅNEDER HAR VI MINNET OSS SELV PÅ MULIGHETEN. Å KUNNE BRYTE UT AV RUTINENE, OG GRIPE DAGEN.

tegnede. Men, vent litt - hva har hendt? Skulle vi ikke egentlig ha vært på jobb?

Jo, vi skulle vel det. Sittende ved kontorpulten vel vitende om sjeldne gode forhold, er noe en gjør ofte nok. Det var dette det handlet om, interessen for ski og friluftsliv, og sjansen til å få dyrket disse hobbyene. Det å ha muligheten til en litt fleksibel jobb, komme seg unna en solskinnsdag med stabil og fin snø, når forholdene er optimale. I en travel og hektisk hverdag følger det meste rutiner. Men etter noen magre snømåneder har vi minnet oss selv på muligheten. Å kunne bryte ut av rutinene, og gripe dagen.

IKKE NOE STRESS En god skitur starter helst i rett tid. Men så skal jo barna på skole og barnehage først. Nabo Geir svinger innom igjen etter å ha levert de yngste på barnehagen. Jeg står klar utenfor garasjen med ski, tursekk, skistøvler og en termokopp med kaffe, etter å ha sendt eldstemann vel avsted til skolen på sykkel. Stemninga er god, musikken i bilen er riktig soundtrack til dagen, og kaffen er besk. Himmelen er vinterblå, og vi kjenner oss glade for å ha prioritert en tur i dag. Ikke minst for faktisk ha muligheten til å gjøre det.

Fra Oppdal sentrum kjører vi vestover ned Sunndalen. I morgenlyset ser vi heftige skilinjer

OPPDAL:365 / VINTER-16

95

Over: Utsikt mot Dronninga, Kongen og Hovsnebba. Til venstre: Gaute Slettom sjekker etter om det er gode landingsforhold.

og kvasse fjell på begge sider av dalen. Men de får stå urørte denne gang, vi skal lenger utover, forbi et morgentravelt Sunndalsøra, og videre gjennom Øksendalstunnelen.

Halvannen time etter avreise parkerer vi bilen på oppstillingsplassen øverst i Trolltindveien opp fra Jordalsgrenda. Denne bomveien har gjort både Trolltind og Åbittind mer tilgjengelige. Et par sunndalinger har valgt å utnytte dagen på samme måte som oss, og er allerede på tur oppover mot Trolltind. Vi skal likevel velge den - etter min mening - enda finere nabotoppen.

På turen oppover kjenner vi en kald sno utafra, og vinden har begynt å ta tak i snøen.

Likevel er den lite vindpåvirket enda, og virker både stabil og fin å kjøre på ski i. Geir jobber med snøobservasjon for NVE, og sjekker snøkvaliteten flere ganger på tur oppover.

Siden fotograf Martin er med, blir det også satt av tid til å ta noen bilder. Vi har det jo heller ikke travelt. Vi har siktet oss inn på å komme hjem til fire, det er derfor ikke noe stress.

GJENNOM SKAVLEN Når vi nærmer oss øverste del av ryggformasjonen, blir vi spente på forholdene oppunder toppen. Er det åpning i skavlen, slik at vi kan komme oss helt til topps? Når vi kommer nærmere innpå ser vi at det finnes en trygg vei opp. Den snirkler seg mellom noen steinblokker, deretter gjennom ei spalte uten toppskavl, som er et par-tre meter brei. Men her blir det bratt. Skiene havner på sekken, og vi kaver oss oppover den bratte

96

OPPDAL:365 / VINTER-16

Til høyre: Gaute Slettom på tur opp gjennom åpninga i toppskavlen. Under: Geir Plassen suser ned det bratte toppartiet.

snøen med både hender og føtter. Geir er lettbeint, mens Gaute og jeg kaver litt mer opp siste biten. Når vi får basket oss over kanten er utsikten en flott belønning. Vi står på grensa mellom Sunndal og Nesset, og har formidabel utsikt mot Øksendalen, mot to fjorder, og mot Romsdalfjell.

Etter en bedre matpakkelønsj (selv den enkleste brødskive smaker godt på toppen), blir utstyret kneppet på, og vi tar oppstilling rundt åpninga i skavlen. Vi holder oss unna overhenget på skavlen, og titter ned glenna. Det ser bratt ut herfra.

- Vil du først? spør Gaute.

- Nei, trenger ikke det, svarer jeg.

Det er blindt og bratt. Men Geir benytter sjansen.

Og etter at han har kjørt både fort og stilrent ut på det flatere partiet og tatt oppstilling der, er det min tur. Jeg slipper meg også utfor litt til side for Geirs spor, snøen er forutsigbar og deilig å kjøre i. Skiene skjærer store svinger under meg. Det er den gode følelsen av god snø og artig skiterreng.

I TIDE Gaute følger også på. Han lager en stilig hale av løs snø som hvirvles opp når han setter trykk i svingene. Snøen har begynt å bli litt vindpåvirka, men vi rekker å nyte den når den er både myk, trygg og forutsigbar.

Etter terreng og forhold, veksler vi på å kjøre én og én eller samtidig med litt god avstand. Vi stopper på noen utvalgte punkter for at fotografen også skal bli fornøyd. Det blir likevel ikke så mange, Martin er også gira på å få nyte snøen.

Til slutt er det bare å peke skiene, få med seg farta over flata forbi Varghaugen, og helt ned til bilen.

Vel nede ved bilen igjen er vi glade og fornøyde.

En er alltid det etter en slik tur. Naturopplevelsen, den gode følelsen når en kjører ned igjen, kameratskapet på tur oppover. Det er et stykke hverdagsmagi. En blir mett i sinnet på en god måte.

– VI KJENNER OSS GLADE FOR Å HA PRIORITERT EN TUR I DAG. IKKE MINST FOR FAKTISK HA MULIGHETEN TIL Å GJØRE DET.

I bilen tilbake lover vi oss selv og hverandre å passe på å gjøre dette oftere. Men vi vet jo innerst inne at de fleste dager er hverdager, og at vi ikke har anledning til å gjøre dette ofte nok...

OPPDAL:365 / VINTER-16

97

Bortoverski?

Nedoverski?

Eller bare grille pølser?

Start turen her: turapp.no/oppdal

OPPDAL Appen som anbefaler turer for både ekstreme råtasser og de søte under én meter.

Alt på samme app.

98

OPPDAL:365 / VINTER-16

g.no

www.hagenbyg

HAGENBYGG; fra fundamentering til ferdig prosjekt.

VI TAR HÅND OM GRUNNMUR´N!

• Komplett byggesøknadsbehandling • Totalentreprenør • Fundamentering • Våtromsarbeid • Tømrerarbeid

Vi benytter Nordic Fundamenteringsløsninger til hus og hytter

www.grunnmur.com OPPDAL:365 / VINTER-16

99

Dameklær i str 34-56

UNDERTØY VESKER SMYKKER SKO

Klær til damer som tør!

M: 99 12 28 87 AUNEVEIEN 4, 7340 OPPDAL

Gave-idéer, matprodukter, møbler, interiør, tepper, stoff og gardiner.

Tlf.: 455 06 002 levvakkert@oppdal.com OPPDAL:365 / VINTER-16 100 Instagram: @levvakkertoppdal

DIN MALER TIL TAK OG VEGGER Jarno van Malsen, Ulsberg, 7397 Rennebu Tlf.: 948 56 836 E-post: malingogmurpussjvm@hotmail.no

Opplevelseshuset i sentrum KAFE

GALLERI

NYHET: KLATREVEGG I BADEANLEGGET

BAD

Nytt vårt deilige bad m/sklie, barnebasseng, varmebad, boblebad med mere

BIBLIOTEK

KINO

Ta med familien på en spennende film i en av våre to topp moderne kinosaler

Smakebiter fra vinterens rikholdige meny

16. januar AN EVENING WITH NORDIC TENORS

6. februar ANDERS JEKTVIK

12. februar KVELI/RÅNES/BREMSETH: Hipp hipp hipp

6. mars 2016 FORTROLIGE SAMTALER (regi: Liv Ullmann)

Billetter og fullstendig program: www.oppdalkulturhus.no Tlf.: 72 40 15 00 10. mars INGRID BJØRNOV OG ØYSTEIN SUNDE

10. april INGEBJØRG BRATLAND

30. april ABBA-SHOW

OPPDAL:365 / VINTER-16

101

Sitter som quattro® hele veien til Oppdal

Audi quattro® Audi quattro® er et intelligent firehjulsdriftssystem som hele tiden fordeler kraften til hjulene ettersom det føler veiunderlaget. Derfor får du stabilt veigrep, overlegen kjøredynamikk og kattemyk respons – selv i de tøffeste traséene på de norske vinterveiene.

Drivstofforbruk 0,47 - 1,33 l/mil ved blandet kjøring. CO2-utslipp 122 - 310 g/km.

102

OPPDAL:365 / VINTER-16

Bil Trondheim Ingvald Ystgaardsvei 19-21 7047 Trondheim Tlf: 24 03 17 00 www.mollerbil.no