OPPDAL:365 by OPPDAL:365

OPPDAL:365 VINTER 02/2014

DOVREGUBBEN

PUCK

NAKEN

Fjellkar fra vest møter nytt landskap i sør. Han lot seg overbevise.

Løkkehockey er så populært at 33 minus ikke skremmer utøverne bort fra isen.

Det knyttes sterkt kameratskap på nitti varmegrader i en liten badstu.

GULL Når du endelig får betaling for tålmodig ventetid i form av puddersnø. 3 OPPDAL:365 / 01-2014

Saltdalshytta markedsavd 2013

Et Et smart smart valg! valg!

SMART er en og enklere hytteserie for for degdeg somsom ikkeikke trenger de tusen valgmulighetene våre andre serier gir, gir, men somsom SMART er rimeligere en rimeligere og enklere hytteserie trenger de tusen valgmulighetene våre andre serier men likevel ønsker tryggheten og kvaliteten somsom harhar bidratt til åtilgjøre Saltdalshytta til Norges mest populære hytter. AlleAlle SMART-modellene likevel ønsker tryggheten og kvaliteten bidratt å gjøre Saltdalshytta til Norges mest populære hytter. SMART-modellene harhar et romslig hemsloft i hele hyttas lengde, og kan leveres i både moderne og tradisjonell utførelse. HerHer ser ser du SMART 48,48, somsom harhar et et et romslig hemsloft i hele hyttas lengde, og kan leveres i både moderne og tradisjonell utførelse. du SMART 2 BRA på 61,4 m2 m og2 et på 27,9 m 2. m Hytta harhar en meget gjennomtenkt planløsning og kan innredes med totalt firefire soverom. BRA på 61,4 oghemsloft et hemsloft på 27,9 . Hytta en meget gjennomtenkt planløsning og kan innredes med totalt soverom.

OPPDAL:365 / 01-2014

Se bilder flere bilder fra SMART Se flere fra SMART 48 på48 på

www.saltdalshytta.no www.saltdalshytta.no

På Oppdal vi igang å bygge Smart hytter i samarbeid På Oppdal er vierigang medmed å bygge flereflere Smart hytter i samarbeid medmed Nordheim Naturstein og flere andre lokale entreprenører. På Gjetberget i Nordheim Naturstein og flere andre lokale entreprenører. På Gjetberget i Gjevilvassdalen selges det nøkkelferdige hytter fra1.980.000,kr. 1.980.000,Gjevilvassdalen selges det nøkkelferdige hytter inkl.inkl. tomttomt fra kr. Kontakt vår selger Kenneth Ekroll på telefon 9766 991166 for mer informasjon! Kontakt vår selger Kenneth Ekroll på telefon 97 99 for11 mer informasjon!

www.saltdalshytta.no www.saltdalshytta.no

F OTO : I N GV I L D S U O R Z A SV E A N | A N N I K EN Z A HL F U RU N E S

B EN N E T T |

P P O

T S S E E Å Å R R S S E E G G NNOORR

MATOPPLEVELSER MATOPPLEVELSER

AKTIVITETER AKTIVITETER

STEMNING STEMNING

KONFERANSE? KONFERANSE?FIRMATUR? FIRMATUR?MØTE? MØTE?

Gjør Gjørdet dettiltilenenminneverdig minneverdigopplevelse. opplevelse.Kontakt Kontaktoss ossfor foretetskredde skredders 6

OPPDAL:365 / 01-2014

L A D P & VELVÆRE SPASPA & VELVÆRE

KULTUR KULTUR

rsydd oppleggheidi@oppdalkonferanse.no! heidi@oppdalkonferanse.no! ede rsydd opplegg

VIEWPOINT SNØHETTA VIEWPOINT SNØHETTA

OPPDAL:365 / 01-2014

diephoto designer.de2

D D E E T T S S E E T T Ø Ø M M E E T T SS

OPPDAL:365 / 01-2014

Bli med i 2014!

enern enern.com

ern

ERN

enern enern Turrenn i Norges vakreste seterdal! Løypa starter på Grøtsetra og går innover Gjevilvassdalen og inn til Gjevilvasshytta. Derfra går turen framover dalen, via Grøtsetra og helt frem til Oppdal sentrum.

FJE

SKIENERN SKIENERN

SYKKELENERN

FJE

Dato: 1. mars 2014 Aktiv/turklasse: 42 km Ungdom/trimklasse: 13 km Påmelding: åpnet Foto: Martin i. Dalen

RANDOENERN Norges største randorenn – for alle! Dette er et toppturrenn, med en løype som passer for alle som har ski med stålkant, men randoneutstyr er å foretrekke. Løypa går i et spenstig fjellterreng fra Vognild, med mål i sentrum.

enern RANDOENERN

1400 moh. 1200 1000 800 600

16 km

ene

ener

Dato: 22. mars 2014 Aktiv/turklasse: 15,5 km, og 10 km. Trimklasse: 3 km. Påmelding: Åpnet

enern

enern Norges vakreste sykkelritt! 3 ulike løypealternativ for Sykkelenern, hvor alle har start og mål i Oppdal sentrum. Den lengste løypa, 70 km, går innover Vinstradalen, og videre i vakkert høyfjellsterreng med topp-punkt på 1341 moh.

Foto: Ivar Fjeldseth SYKKELENERN

SKI

SYKKELENERN SYKKELENERN

.com

ERN

SKIENERN

SYKKELENERN

ern

enern

Dato: 9. august 2014 Aktiv/turklasse: 70 km og 42 km Trimklasse: 25 km Påmelding: Fra og med 1. april 2014

enern FJELLENERN

Foto: Martin I. Dalen

FJELLENERN Norges flotteste oppløp for hele familien! Løypa starter i Oppdal sentrum og går opp mot Stølen/Ådalen, før den tar siste bratte bakken opp til toppen av Hovden. Her kan en nyte utsikten mot hele Trollheimen. Mål på toppen av Hovden, med mulighet for gondolbane ned igjen.

enern FJELLENERN

1200 moh. 1000 800 600 400

9 km

Dato: 13. september 2014 Aktiv/turklasse: 8 km Trimklasse: 7/8 km Påmelding: Fra og med 1. juni 2014

Foto: B. Setrom

www.enern.com

OPPDAL:365 / 01-2014

SKI

Foto: Head

EKTE VINTERGLEDE! START VINTEREN HOS NORGES STØRSTE SPORTSKJEDE

GRØSETH SPORT AS Dovreveien 12, 7340 Oppdal. Tlf. 72 42 16 90

LEDENDE FAGHANDEL INNEN IKT

VITNETT - regionens ledende faghandel innen IKT

r edbånd fo r b r e G g VItnett by e. astboend f g o k l o hyttef

! SPØR OSS

•

Fiber på hytta, i abonnementet inngår TV-grunnpakke og

bredbånd. Fordelaktig pris - spør oss!

• Butikken har nytteprodukter for hytta, fra tradisjonelt IKT-utstyr til strømstyringsprodukter. • Verkstedet bistår deg, om det er feil på utstyr eller det er programvarefeil og virus.

11 OPPDAL:365 / 01-2014 www.vitnett.no | tlf: 72 42 44 44 | Inge Krokanns vei 11 | 7340 OPPDAL | www.facebook.com/vitnett

OPPDAL:365

OPPDAL:365 / 01-2014

Intro: Jeg tok en lykketest på internett for ikke lenge siden. Resultatet viste at jeg ikke var takknemlig nok. Testen anbefalte meg å skrive liste over ting i hverdagen jeg burde vise takknemmelighet for. Dette er en slik liste: 1: Jeg bruker tjue minutter fra jeg forlater huset om morgenen, til jeg er kommet meg på jobb. Da har jeg i tillegg vært innom barnehagen som ligger 200 meter fra boligen, og levert to morgengretne unger. Ergo: Jeg slipper å stå opp før hanen galer for å rekke å komme tidsnok på jobb til kl. 08.00, og uten å måtte hamre i rattet av utrettelig trafikkø i et udødelig morgerush som finnes i mer urbane strøk. 2: Jeg kan gå i store, varme vintersko, dunjakke og ulltrøye uten at folk tror man er på vei til nordpolekspedisjon. Ergo: Jeg trenger sjeldent å børste støvet av upraktiske støvletter, iskald, men trendy parkas og blusen med tidsriktige knapper på. Jeg glir rett inn i mengden blant Oppdals befolkning med komfortable og varme klær. 3: Jeg slipper å skryte på meg ski in/ski out. Fra yttertrappa hjemme kan jeg ta på meg skiene og vips, er jeg på tur. Etter en times gåing befinner jeg meg plutselig 1300 meter over havet og kan glede meg til morsom skikjøring på vei hjem igjen. Ergo: Jeg trenger ikke bil for å komme meg på fjellet. Jeg bor på fjellet. 4: Når kulda har festet sitt jerngrep, fyrer jeg med ved hugget fra egen skog. Ekte, tørr og knitrende bjørkekubber gir lun varme i ei gammel tømmerkasse av hus. Ergo: Å unnslippe maset om tomme vedlager allerede i slutten av desember, er jo også en bekymring mindre i en travel hverdag. 5: Å kunne oppleve store artister, nasjonalballetten og verdenspre- mierer på scenen og i kinoen i Oppdals storstue. Ergo: Makrosamfunnet kommer ofte på besøk til bygda vår og gir oss fjellfolk kulturelt påfyll og inspirasjon. 6: Når mars-april ikke betyr vår, men den fineste tiden av året. Når vinteren er på sitt vakreste, når fjellet inviterer til fest, når kropp og ski takker ja til tilbudet. Når nesen er full av fregner og man ikke kan vente til neste tur. Ergo: Å slippe å begynne å glede seg på sommer før påska er over. Som meren kommer sjeldent før juni uansett hvor du bor i Norges land. 7: Å tilberede en hjortestek i ovnen samtidig som jeg forklarer ungene at dette kjøttet er fra dyret som bestefar skjøt under høstjakta. Ergo: Kortreist mat med en genuin historie er bedre enn svenskehandel og maksi-supermarked. 8: Å kunne skrive en slik liste med hverdagstrivialiteter som er (nokså) selvsagte og virkelighetsnære for oss oppdalinger. Ergo: Jeg er så utrolig takknemmelig for at jeg valgte å flytte hjem igjen til hjembygda. 9: Å ikke bo lengre unna byen, enn at muligheten til å kunne ta seg en pause fra plattformsko, dun, fleece, snøkav og kulde, er innen rekkevidde. Ergo: Oppdal er ikke perifert, det er alltid en by i nærheten hvor du finne ut at livet på landet er det aller enkleste. I upåklagelig omgivelser kaster Frikk Kristiansen seg utfor i Paradis. Foto: Martin I. Dalen

Red Margrete Blokhus

OPPDAL:365 / 01-2014

OPPDAL:365 I redaksjonen:

MARGRETE V. BLOKHUS Redaktør

MARTIN I. DALEN Fotograf

KRISTIN RIISE AD og annonseansvarlig

SILJE KRISTIN GRANUM I redaksjonen

Gode medarbeidere: TERJE STORLI – Fra Storlidalen, oppvokst med ski på beina og frisk fjelluft i nesen. Fremdeles en aktiv kar, som har oppdalsrekorden i antall kveldsturer på Storhornet. I denne utgaven er han blitt overbevist om at Dovrefjell er innertier.

sOLVEIG HÅVIMB – Ei ekte friluftsjente som liker de lange turene innover vidder og fjell. Når hun får komme seg til fjells fungerer oppdalsjenta aller best. Les om «Solveig Rike» på side 24.

Unni Skoglund – Frilanser bosatt i Trondheim. Vår faste matspaltist. I denne utgaven har hun dratt til fjells for å få smake på lokale råvarer.

TRYGVE SANDE I redaksjonen

ODIN SANDE I redaksjonen

GERD METTE DRABLØS I redaksjonen

Anna Ervik Johnsen – Tilflyttet ressurs fra Kristiansund. Hun flyttet til Oppdal pga jobbtilbud, og jobber som arkitekt i Troll Arkitekter. Hun er i aktiv jente som i tillegg til å klatre topper og sykle krasse stier, også har engasjert seg i Oppdals framtid og vært ivrig bidragsyter i Masterplanarbeidet i Oppdal. Og så kan hun skrive! Sjekk saken på side 88. JULIE KILLINGBERG – Ei jente fra Oppdal med mye energi og spenstige ideer. Når hun ikke leser til en eksamen, farter hun mye rundt i naturen, både med og uten klatretau. Les om Julies møte med scootergeniet Elias Ishoel på side 50.

MAY BRITT Mæhle – Vi elsker denne jenta for hennes kreative ideer! Hun er vår faste kartillustratør og hvilke illustrasjoner hun har gitt oss. Denne gangen har hun tegnet Dovrefjell som du kan se på side 26.

GRAFISK UTFORMING Kry Kommunikasjon v/Kristin Riise COVER Kjører Gaute Silseth gjør en rodeo 540 hard reach under GSI-13, Oppdal. Fotograf Martin I. Dalen INNHOLD OPPDAL:365 er et frittstående produkt og publiseres av OPPDAL:365 AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger. PAPIR Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. Trykk - Kroonpress

TORE MEIRIK –Journalist i Fri Flyt, hvor han oppdaterer landets befolkning på skinyheter. Hans hjerte ligger likevel nærmest ishockey, som du kan lese på side 76. Dessuten har han vært på et legendarisk badstuebesøk.

OPPDAL:365 / 01-2014

IC E C OL A B EL

MARTINE HÅRSTAD – Ei sprek oppdalsjente som er glad i langrennssløyper, heisen og toppturene. Til tross for iherdige forsøk på å lære seg backflip, har hun erkjent at hun ikke blir noen god parkrotte. Men å skrive om GSI det klarte hun!

541

787 Printed matter

KONTAKTINFORMASJON OPPDAL:365 AS, Oppdal Næringshus, Inge Krokannsvei 9, 7340 Oppdal. Tlf. 950 22 478 Epost: post@oppdal365.no / www.oppdal365.no / www.facebook.com/oppdal365 Tidligere utgivelser av OPPDAL:365 finner du på ISSUU.com/oppdal365 Takk til: Alle våre annonsører, Marit Grøtte i Tindeøkonomi, Tina Lihaug Selbæk, Øyvind Storli Hoel, NRK avd. Skavlan, Spisbar, Badstumannfolka, damene på KID for fremragende publisering av sommerutgaven, Endre og Elisabeth Hals, Sverre Stensheim, Gaute Silseth, familien Strand, Elias Ishoel, Ane Hoel og Sindre Rynning Hansen, Randi Horghagen, Oppdal Høkk og Håkki, Bortistu, Erlend Viken, Erlend Sande, Oppdal Kurs- og konferanse, Line Angell, Sigrun Bjørndalsæter for kanelsnurrer, Tore Bjørndalsæter og Håkon Inge Blokhus for tålmodig å ha tatt hånd om barn, hus og dyr. Og selvfølgelig en stor takk til alle dere lesere som har gitt oss bøttevis med ros og gode innspill!

BO BO MIDT MIDT II SENTRUM SENTRUM

NYVOLD NYVOLD PARK PARK

15 15nye nyeleiligheter leiligheterferdigstilles ferdigstilles november november2014 2014

Oppdal

FANTASTISK FANTASTISKBELIGGENHET BELIGGENHET

NYVOLD NYVOLDPARK, PARK,bestående beståendeav avtotalt totalt15 15leiligheter leilighetermed med garasjekjeller garasjekjellerog ogheis, heis,ligger liggersentralt sentraltlike likeved vedRådhuset, Rådhuset, sørvest sørvestfor forDomus Domuskjøpesenter kjøpesentermed meddagligvare, dagligvare,vinmonopol, vinmonopol, apotek apotekog ogmange mangeandre andreﬁﬁne neforretninger. forretninger.Kort Kortavstand avstandererdet det også ogsåtiltiløvrige øvrigekjøpesenter, kjøpesenter,bank, bank,jernbane, jernbane,barnehage, barnehage,skole, skole, bibliotek, bibliotek,kulturhus, kulturhus,golfbane, golfbane,idrettsanlegg, idrettsanlegg,svømmehall svømmehallog og skisenter. skisenter. PROSJEKTET, PROSJEKTET,ererallerede alleredeigangsatt. igangsatt.Leilighetene Leiligheteneererfra fra 59 59m² m²tiltil73 73m², m²,og oghver hverleilighet leilighethar harparkering parkeringog ogstor storbod bodi i garasjekjeller, garasjekjeller,med medbåreheis båreheistiltilalle alleplan. plan. Prosjektet Prosjektetererplanlagt planlagtferdigstilt ferdigstilti inovember november2014. 2014.

FANTASTISK FANTASTISKFINANSIERING FINANSIERING

80% 80%av avkjøpesummen kjøpesummenkan kanfifinansieres nansieresmed medHusbanklån, Husbanklån, med medflflytende ytenderente rentep.t. p.t.2,1%. 2,1%.Unik Unikmulighet mulighetfor forunge unge kjøpere kjøperesom somogså ogsåkan kanfåfåstartlån startlånog ogderved dervedfullfi fullfinansiere nansierehele hele boligkjøpet. boligkjøpet.Som Somsenior seniorfår fårdu duogså ogsåHusbanklån. Husbanklån. Det Deter er«førstemann «førstemanntiltilmølla» mølla»prinsippet, prinsippet, så såta takontakt kontaktsnarest! snarest!

Interessert? Interessert? Kontakt Kontaktoss oss på påtlf: tlf:909 90920 20960 960 / 01-2014

OPPDAL:365 www.marion-eiendom.no www.marion-eiendom.no

LES BART: UTENDØRS

18: Hvitt gull Når tonnevis av snø dumper ned. 24: Overbevist En vinter på Dovrefjell og uforglem-

melige opplevelser. 39: Månen er min Slå av hodelykta og bli med på måneskinnstur. 44: Lever for svev GSI inviterer til fest igjen. 50: Den store junioren Et talent uten sidestykke i scootercross. 76. Elitespillere Løkkehockey er den nye folkeidretten.

Tettere på

36: Skikongen En legende i skisporten. 56: Visjonæren Han lager verdens mest

moderne ski. 62: Blodsbånd Familiebedrift og sesongarbeidere. 70: Svette menn Manndomsprat på 90 varmegrader. 67: Spellemann Når fela blir levebrød. 94. Utenfra Oppdal - så rart. Totalrenoverte bestemors hus.

ARKITEKTUR

88: Gode kompromisser

APPETITT 82: Lukt av troll og smak av himmel Treretters til fjells. 86: FYRRIGE SPANJOLER God vin til godt lam.

OPPDAL:365 / 01-2014

OPPDAL:365 OPPDAL ER STEDET som på en unik måte kombinerer sportslig aktivitet og rå naturopplevelse med historie og kultur. Her finner du spenning og frihet, fantastisk action og klassiske friluftsopplevelser. OPPDAL:365 formidler øyeblikkene du kan få i vår fantastiske bygd. Magasinet er annonsebasert, og for å fortsette å markedsføre bygda vår, er vi avhengig av våre gode annonsører!

Utgiver: OPPDAL:365 AS Opplag: 16 000 Utgivelser: Vinter/sommer Distribusjon: Midt-Norge Målgruppe: Aktive mennesker i alle aldre ANNONSEKONTAKT: Kristin Riise Mobil: 938 34 693 E-post: annonse@oppdal365.no

VÅRE ANNONSØRER 1-2014: 7 Blåner

Tlf.: 979 966 33

7blaaner.no

Aunasenteret

Tlf.: 957 82 839

aunasenteret.no

Enern

Tlf.: 948 65 313

enern.com

Fiona Sølvsmie

Tlf.: 976 52 004

Galleri Mali

Tlf.: 482 59 557

Grøseth Sport AS

Tlf.: 72 42 16 90

gsport.no

Hagen Bygg

Tlf.: 911 56 118

hagenbygg.no

Heimdal Eiendom

Tlf.: 72 40 40 30

heimdaleiendom.no

High Point Intersport

Tlf.: 72 42 16 37

KK-prosjektet

Tlf.: 73 60 50 80

hightpoint.no intersport.no

Bygg og Anlegg AS

kortreisthåndverker.no

Kulturhuset

Tlf.: 72 40 15 00

oppdalkulturhus.no

Marion Eiendom

Tlf.: 909 20 960

marion-eiendom.no

Melhus Bil Trondheim Tlf.: 73 20 25 00

melhusbil.no

Onkel Pudder Skishop Tlf.: 483 13 100

onkelpudder.no

Onkel Pudder Restaurang Tlf.: 970 45 000 onkelpudder.no Oppdalsbanken

Tlf.: 72 40 40 40

oppdalsbanken.no

Oppdalsten

Tlf.: 72 40 00 80

oppdalsten.no

OVS

Tlf.: 72 40 00 10

oppdal.vgs.no

Pulssenteret

Tlf.: 911 40 160

pulsoppdal.no

Rindalshytter

Tlf.: 71 66 41 40

rindalshytter.no

Saltdalshytta

Tlf.: 979 96 611

saltdalshytta.no

Skifer Hotel

Tlf.: 73 60 50 80

skiferhotel.no

Skysstasjon

Tlf.: 72 40 04 70

oppdal.com

SMN1

Tlf.: 07300

smn.no

Spisbar

Tlf.: 452 52 111

spisbar.no

Vikinglaft

Tlf.: 72 42 00 62

vikinglaft.no

Vitnett

Tlf.: 72 42 44 44

vitnett.no

Vognill Boligområde Tlf.: 909 77 469

vognillboligområde.no

VPG

Tlf.: 72 42 37 61

vpg.no

Torgsentret

Tlf.: 909 99 646

facebook.com/

TorgsenteretOppdal

OPPDAL:365 / 01-2014

GRATIS

Oppdal har 200 km med preppede langrennsløyper. Værsågod!

NYHET: kunstsnøanlegg Kåsen 2,5 km langrennsløyper til skøyting og klassisk OPPDAL:365 / 01-2014

SKISPORETS VENNER www.skisporet.no/oppdal

Oppdal Turistkontor O. Skasliensvei 24, 7340 Oppdal Tlf.: 72 40 04 70 www.oppdal.com

OPPDAL:365 / 01-2014

Den lokale helten Peder Haugmo Hoel leker seg i Paradis, Hovden Oppdal.

OPPDAL:365 / 01-2014

PUDDER

HVITT GULL Vi snakker om den fjærlette puddersnøen, som du både synker ned i og flyter oppå. tekst: TRYGVE SANDE FOTO: Martin i. dalen og Tore Meirik

OPPDAL:365 / 01-2014

Skogskjøring og jomfrusnø, kan det bli bedre? Peder Haugmo Hoel, Hovden Oppdal.

en første snøen. Ikke de første fnuggene, store og fuktige, som kleber seg til de seige, gule løvene som resignerte tidlig i oktober. De som kommer, men går like fort. Nei, den ordentlige snøen. Du som liker å kjøre på ski vet hva vi snakker om. Den du lengter etter hele den stadig mørkere høsten. De solbrune leggene som blir blekere, sykkelformen som blir dårligere fordi det er for mørkt og for bløtt, den irriterende stabile sønnavinden som er håpløst trøstesløs fordi det sjeldent kommer nedbør og kulde fra sør. Vi titter mot nordvest, kjenner følelsen, husker feelingen, den gode sitringen, smaken av ekte vare. Kanskje kjøper du deg nye ski eller goggles for å dempe abstinensene, og for å være klar når det skjer? Uten at det hjelper det spor, tvert imot. Det er selvfølgelig månedsvis igjen enda.

OPPDAL:365 / 01-2014

Den første snøen. Vi snakker selvsagt ikke om det marginale kunstsnølaget som lar deg skjære dine første svinger for sesongen. Det hjelper selvsagt. Det demper lengselen, og du kjenner at skiløperen i deg våkner til liv igjen. Men det er ikke den vi snakker om. Vi snakker om den ekte varen. Den som kun vårherre kan levere. Det hvite gullet. Når du kikker på værmeldinga og skjønner at nå skjer det! Innen det første døgnet vil det dumpe ned. Ikke

Disclaimer Puddersnøen kan være like livsfarlig som den er forlokkende! Oppdal:365 vil anbefale at du nærmer deg den med forsiktighet. Skred tar liv. Velger du å kjøre utenfor preparerte løyper er det på eget ansvar, og du kan ikke regne med hjelp fra hverken skipatrulje eller andre. All lagdelt snø som er brattere enn 30 grader bør anses som skredfarlig. De første dagene etter et kraftig snøfall som det beskrives her, er snøen som regel på sitt mest ustabile. De første par dagene etter et snøfall bør du derfor holde deg unna de bratte områdene. Fordi den ikke blir oppkjørt i samme grad, er snøen du finner på topptur som regel enda mer ustabil enn den du finner i tilknytning til heisannlegget. Pudderkåthet etter snøfall kan virke sterkt reduserende på fornuften. Pass på å ikke bli for revet med, så lever du til neste snøfall!

Det hvite gullet. Når du kikker på værmeldinga og skjønner at nå skjer det!

ti centi, ikke tretti heller, men over halvmeteren. Du skjønner hva vi snakker om, gjør du ikke? Det første skikkelige dumpet, det med seriøs puddersnø, halvmeteren som legger seg oppå førjulssnøens såle. Et uvær med fronter så sterke at oslofolka ikke hadde vært langt i fra unntakstilstand, men såpass vanlig her oppe at brøytemannskapene skjønner at de må sette opp ei ekstra døgnvakt. Fascinert kikker du ut gjennom vinduet, hiver innpå ei skive til i vedovnen, hører vinden røske tak i huset og kjenner

Ola Reidar Nyrnes er fra Lom, men har en tendens til å dukke opp i Oppdal når det blåser fra nordvest og bøtter ned snø. Som på dette bildet fra et ikke så hemmelig sted ved Vangslia. Foto: Tore Meirik.

OPPDAL:365 / 01-2014

at nå er det like før. Så våkner du opp. Det er helt stille. Dagen er kommet. Ute er alt hvitt. Nordvesten har feid over bygda, lagt igjen tonnevis med snø. Pensjonistnaboen er alt ute med snøfreseren, noen unger forsøker seg på engler i snøen, men forsvinner leende i dyngen av lett snø. Ekte snø. Den aller første pudderdagen. Halleluja. Som lar deg dra bortenfor løypene på ordentlig. Du bestiger fjelltopper som det endelig har blitt nok snø på. Eller du traverserer ut til frikjøringsområdene, de du når fra heisen. Du drar ned gogglesene du kjøpte i ren desperasjon og kjenner den småreligiøse følelsen bre seg kraftig over hele kroppen. Du kjører tur etter tur, og gir deg ikke før fjellsida ser ut som en nypløyd åker. Vi snakker om den fjærlette puddersnøen, som du både synker ned i og flyter oppå. Den du vet bare er til låns, som vil forsvinne med væromslaget til mildere temperaturer og økt vind. Og det er ikke sikkert det blir flere slike unike pudderdager denne vinteren. Men helt sikkert er det at nettopp denne dagen ble akkurat slik du brukte halve vinteren på å glede deg til. Og garantert vil komme til å drømme om helt til neste gang kong vinter bestemmer seg for å foredle mengder av hvitt gull igjen.

OPPDAL:365 / 01-2014

Vi snakker om den ekte varen. Den som kun vårherre kan levere.

Espen Bergh cruiser i løssnøen i Hovden, Oppdal.

OPPDAL:365 / 01-2014

Terje og hundene, Ikkuma og Primus, i solnedgang pĂĽ Vetlskrymten (1961moh) med Storskrymten (1985moh) bak til venstre, Breheimen og Jotunheimen til hĂ¸yre.

OPPDAL:365 / 01-2014

LANGTUR

tekst & bilder: Solveig Håvimb og Terje storli

Når to mennesker med felles lidenskap for fjell og natur møtes, dannes et godt utgangspunkt for nærmere bekjentskap. Parallelle motsetninger som kan høste kunnskap og opplevelser fra hverandre.

en ene med forkjærlighet for tinder og bratte fjell i den vestre delen av Trollheimen, mens den andre sverger til Dovrefjells langstrakte vidder og majestetiske topper. Solveig ønsket å vise Terje sitt Dovrefjell. Men hun gruet seg til det, siden han hadde gitt uttrykk for at dette fjellområdet var lite utfordrende og beskrev det som en tundralignende topografi. Ville hun klare å overbevise Terje om at grenselandet i sørlige del av kommunen, var en eventyrverden han ennå ikke hadde oppdaget? Solveig Håvimb og Terje Storli fikk uforglemmelige turminner vinteren 2013. På sporet av fjellet Solveig har bestemt seg til tross for Terjes bastante meninger. Hun ringer Oppdal Bygdeallmenning for å høre om Jervbua er ledig. Ei lita fjellhytte som kan leies av OBA og ligger perfekt til inne i fjellheimen. Selvfølgelig er den ledig, det er lite folk som ferdes der inne så tidlig på vinteren. Solveig forbereder og pakker ett par dager i forveien, og bekymrer seg over Terjes uttalelser om sine fjellskisko - som var trange

OPPDAL:365 / 01-2014

ILLUSTRASJON: MAY BRITT MÆHLE

Ikkuma hjelper sin eier innover Åmotsdalsflyin mot Åmotsdalshytta som skimtes i front av Drugshøi (1957moh) vestre del av Snøhetta og Larseggen til høyre.

Det er ingen spor av hverken ski eller snøskuter, kun reinsdyrtråkk og ett og annet fjellrevspor. og kalde, skulle legge en demper på turgleden. Hun kontakter derfor en god turkompis, med utstyr for turer i slike omgivelser, og får låne hans ekspedisjonssko - lik hennes egne. Riktignok var skoene to - tre nummer for store, men med noen lag hjemmestrikka ”ullhøssø” skulle nok skoene kunne tilpasses og holde føtter varme. Ryggsekker pakkes, hunder klargjøres, men pulken settes igjen hjemme da de store snømengdene fremdeles har latt vente på seg. God mat for både to- og firbeinte og en haug med varme klær havner i to store ryggsekker. Det er fredag 11.januar, og helga skal tilbringes i ”Solveigs rike”. Ettermiddagen kommer, og ingen i turfølget er kjent for å holde seg innenfor det planlagte tidsskjemaet. Den vanlige veien opp til Blåbrakka på Sæterfjellet er stengt grunnet flere issvuller over veien, så vi får tillatelse til å kjøre anleggsveien opp til brakka. Det går sånn akkurat. Plutselig er det blitt godt utpå ettermiddagen når vi parkerer og går ut av bilen. Det er kaldt, og sno som river i kinna. De to hundene og utstyr lastes ut, og vi er klare til å starte oppover bakkene. Føret er trått, lite snø og en del grus langs veien opp til avlstasjonen for fjellreven. Ved Kvennbekkhøa får hundene ferten av reinsdyr og vil ut av kurs, som fører til at Terje får ufrivillig nærkontakt med lyng og snø. Noen ukvemsord foreligger, men passer ikke inn i teksten her. Det må en runde til med streng disiplin for å få de inn på rett kjøl igjen. Sakte, men sikkert, tråkker vi innover på det trege føret. Det er ingen spor av hverken ski eller snøskuter, kun reinsdyrtråkk og ett og annet fjellrevspor. Solveig begynner å få følelsen av å komme til fjells. NAVIGASJON Når vi runder av stigningen opp fra Blåbrakka, og det bærer nedover mot

Tverråa blir det et utfordrende føre med mye stein og is, og med hunder som er ivrige i front, er det nesten med livet som innsats vi forserer dette avblåste og varierende terrenget. Lyset svinner i det vi passerer hyttene inne ved Tjønnglupen, og vi slår på hodelyktene. Synet av dronning Snøhetta og hennes undersåtter i det vi kommer opp Tjønnglupegga, i blåtimens eventyrlige lys, tar pusten fra oss begge. Tross i at Solveig skal være relativt godt kjent i området er det ikke alltid like lett å navigere i mørket, men med GPS og klart vær kom vi frem til Jervbua etter omtrent tre og en halv times ferd og en sveip ikke langt fra Ytste Åmotsdalshytten. Terje er sliten og noe bekymret for at nøkkelen vi fikk låne er riktig, og om vi overhode kommer oss inn i bua. Selvsagt passet nøkkelen, og vi kunne endelig gå inn i den sjarmerende bua. Solveig avfeier at oppfyring er forbeholdt mannen, og tar kjapt hånd om det pyrotekniske. Uansett en noe enkel oppgave; det var bare å hive inn ei fyrstikk i den klargjorte vedovnen… Bua er lita og blir fort varm. Ute er det minus tjueto, og der har hundene rullet seg sammen med snuten godt gjemt inne i den pelsdekte halen. Vi tar på tørre klær og gjør klar en god kveldsmat til noen runder av kortspillet Idiot, før vi slitne trøytnar av i soveposen. Over taket på den forfrosne Jervbua flimrer nordlyset. Frihet uten dekning Lyset fra sola på skyfri himmel bryter inn mellom isrosene på ruta lørdagsmorgen. En fantastisk dag venter, med knirkende januarsnø og en liten sno rundt ”næva”. Solveig tripper rastløs inne i hytta, mens Terje steker egg og bacon til frokost. Vi planlegger Storskrymten som mål for dagen. Det lakker og lir utpå formiddagen før vi har fortært frokosten og spenner

OPPDAL:365 / 01-2014

på oss skia. Det er fortsatt kaldt og føret like trått. Spensttreningen som vi ikke tok, og heller ikke var nødvendig da snøen gir etter og det er null respons i frasparket i den frosne, kornede snøen. Vi går oppover langs Urdvassbekken, og bak Gråhøin. Siden dagene er korte, ser vi at det kommer til å bli mørkt lenge før vi kommer opp på Skrymten. Vi setter oss et nytt og noe lettere mål - Grytkollen (1836moh). Sola skinner fortsatt da vi ankommer toppen. Den svette ullskjorta byttes ut med ei tørr ei, og dunjakka tas på - utsikten med solnedgang og blåtimen skal nytes før returen til Jervbua. Man kan bare forestille seg og la seg imponere av folket før i tiden som ikke hadde hodelykter, et kjekt hjelpemiddel vi har, som gjør turen ned igjen til en lek. Likevel må vi passe oss for kvasse steiner som ligger rett under snøen nå tidlig i sesongen, da det er lett å ødelegge både ski, og i verste fall knær og albuer. Den herlige Jervbua er fortsatt god og varm ved tilbakekomst i kveldingen. Slaraffenliv i ullongs og lue, selv under middagen, nytes i den øde og stille fjellheimen. Det er befriende å være borte fra mobildekn-

men med hunder og det allerede beskrevne føret gikk det ikke fort nedover, dog det gikk framover og vi kommer etterhvert inn på sporet vårt fra fredag når vi runder Tythøkollen. Hundene får god driv når de får følge sporet, trolig husker de all reinen de så på tur innover, og igjen blir det spennende når vi bekker nedover fra Kvennbekkhøa, forbi ”fjellrevfarmen” og ned mot Blåbrakka. Endelig velberget ned til bilen og Solveig serveres sitt høydepunkt for hele helga - Terje var fornøyd med turen og imponert over Dovrefjell! Det var ikke så enkelt, flatt og kjedelig som han hadde forestilt seg. I bilen på tur nedover anleggsveien har Solveig allerede begynt å planlegge neste tur i sitt stille sinn, og smiler mens hun kveler en sliten gjesp. Salmesang Det blir mange turer på ulike topper utover vinteren, noen bestiger vi på randoski, andre på fjellski. Tiden går fort og det nærmer seg plutselig påske. Solveig ønsker seg bort fra det vanlige ”påskekaoset” i Oppdal, og har allerede i

Den svette ullskjorta byttes ut med ei tørr ei, og dunjakka tas på utsikten med solnedgang og blåtimen skal nytes før returen til Jervbua. ing og tilgjengelighet. Tenner pusses ute under stjerneklar himmel, det er nesten så spyttet fryser før det treffer bakken. Dagen har vært så flott at man sovner med et smil om munnen. Midt i smørøyet Søndagsmorgen er lik lørdagsmorgen - sol, kaldt, isroser på ruta - en ny og vakker dag vekker oss opp fra varme soveposer. Vi kunne gjerne vært lengre på Jervbua, men det venter ny uke - helga går så alt for fort! Dagen skal likevel benyttes, vi setter 1901 som et ”mellommål” før vi vender tilbake til sivilisasjonen. 1901 er en topp uten navn, derfor har den fått navn etter meter over havet, men den kalles også Storbreen da den har en stor bre på østre side. Sekker pakkes og hytta vaskes, vi takker så pent for oss for denne gang. Vi går opp langs Lyftingfonnsbekken og mellom Harekollen og Lyftingfonnskollen, runder den ene toppen av Namnlauskollen, og giver løs på den siste stigningen opp til 1901. Her er det ei fantastisk skue i alle retninger - Rondane, Trollheimen, Hurrungane i Jotunheimen, og ikke minst Snøhetta - hvor sola kryper bak mens vi varmer oss i dens siste stråler. Skulle så gjerne skrevet at vi hadde god fart nedover Langglupen,

OPPDAL:365 / 01-2014

god tid før påske booket Jervbua og begynner så smått og nevne sine planer for påskeuka til Terje - hvor han selvfølgelig er inkludert. Heldigvis er han enig. Det tok oss to timer denne gangen å komme til Jervbua fra Sæterfjellet. Ikke bare var føret vesentlig bedre, men også hundene var i storform. Denne gangen fikk de dra den godt opplastete pulken med oss bakpå den igjen. Innover den langstrakte landskapet dukket plutselig hundrevis av reinsdyr i lang, lang rekke foran oss og hundene ble desto mer ivrige og spreke. Villrein i fullt firsprang er litt av et syn! I utgangspunktet hadde vi planlagt å tilbringe dagene sammen med venneparet Karita Solvik og Gaute Heggvold. Men grunnet løpetid på tisper og pågående hannhunder var det enklest å endre planene. Gaute og Karita hadde bygd en snøsofa hvor de satt å nøt påskesola da vi ankom Jervbua, og vi hadde noen hyggelige timer der før de pakket og dro hjemover til folkehavet i bøgda. Dagene er lengre på denne siden av vinteren, og det kunne ikke bli stort bedre vær enn det var denne påska - sol, sol og atter sol, kaldt (!!), glimrende føre og ikke minst, måneskinn! Livet er jammen godt å leve når man får oppleve slike fenomener.

1: Vetlskrymten og Grytkollen (1836moh) fra Gråhøin, i januarlys. 2: Solveig i foten av Storskrymten, godt inne på Lesjasiden. Påskesola tar godt i kinna. 3: Isroser i morgensola på vinduet i Jervbua, etter nok ei natt med under 20 blå. 4: Vakkert lys før daggry, mot Snøhetta (2286moh) og månen over Larstind (2108moh).

OPPDAL:365 / 01-2014

Solveig på Midttoppen av Snøhetta (2278moh) med fjellsiden hun overvant året før bak til høyre for skia, Store Langvasstind (2085moh). Det er godt å kjenne at man lever på dager som dette.

Vi hadde kvittet oss med vintertrøttheten siden januar og var nå flinkere til å komme oss opp om morgenen. Vi smurte niste og kom oss ut i rett tid (altså, det som er rett tid i vår forstand…). Nå skulle Terje få bestige Storskrymten for første gang, Solveig hadde vært der flere ganger tidligere. Det ble planlagt ”rundttur”, så vi gikk innover Flyin mot Åmotsdalshytta, passerte den etter et lite besøk der, videre over Åmotsdalsvatnet, opp igjennom dalen mellom Skulan og Midtkollen/Drugshøi. Når vi kom til foten av Storskrymten formante Terje at ”det er nå litt kjedelig med disse lange partiene i fjellet her i området”. Solveig bet det i seg og tenkte stille ”bare vent til vi skal begynne oppover mot toppen av Skrymten du”. En sliten storlidaling måtte selvfølgelig få god drahjelp av turkompis Primus siste biten opp til toppen. Men selv en storlidaling med innbitt patriotisme til vestfjella i Oppdal blir fasinert av skuet fra Storskrymten (1985moh). I alle retninger, og ikke minst til hans område - hvor høye og kvasse topper kjemper om tronen. Etter ei god stund oppe på toppen i herlig påskevær,

OPPDAL:365 / 01-2014

kjører vi ned baksiden av fjellet og ned til Istjønna. Her bestemmer vi oss for å ta med oss Vetlskrymten (1961moh) også, mens vi er i god stim, ikke så ulik Dovreekspressen har vi selv følelsen av. Her oppe får vi på nytt beskue en flott solnedgang før vi starter på turen mot Jervbua. Da skulle plutselig vestkantgutten ha en finger med i spillet om rutevalget nedover, og dermed tok returen noe lengre tid enn nødvendig. Turvalget falt for langt sør-øst, og begrunnes i ettertid med utsikt til Snøhetta, noe som burde vært unngått, da vi måtte følge en del kupert terreng ned over Gråhøin, og endte med en noe kjedelig tur over Langvatnet og til slutt over Såttjønna, før vi var tilbake på hytta igjen. Solveigs forslag om å følge Krokåtbekken ned til Urdvassbekken, og videre ned til Jervbua er selvsagt fasit. Feil trasèvalg blir fort glemt når det fyres i ovnen, og en nyter hver sin medbragte pilsner fra sekken, mens en god elgstek tilberedes på kokeblusset. Kveldsmørket har falt på, og ute har to fornøyde polarhunder rullet seg sammen for natten. Månen ruller over Snøhetta-massivet og kaster

Terje i ferd med å tape enda en runde med Yatzy. Rødfargen i ansiktet skyldes selvsagt ikke sola, men innbitt yatzy vinnerinnstinkt.

spektakulære virkninger inne i den ville fjellheimen, mens det nynnes på en salme fra Solveig mens hun tilbereder desserten. Avhengighet Morgenen på selveste påskeaften er like strålende vakker som dagen før, og Terje skal få sitt første møte med Dronning Snøhetta. Gradestokken viser minus tjue og det er kald sno. Vi har ikke gått lange biten før et par lag med ull må av, temperaturen stiger fort når vi kommer ut fra kuldedraget nede i dalen. Det kjennes i kroppen at vi hadde en lang tur på Langfredag, i det vi starter stigningen opp Larstælet og ryggen av Midttoppen av Snøhetta. Det er lite snø og hardt føre. Vi har kortfeller under skia, og det er tydelig at de som er vant til bratte fjell og brede skifeller som går lengden ut, har drøye forventninger til fjellski og korte feller sine egenskaper på

høyfjells skareføre. Det kan med en mild beskrivelse si at det var like før skia fikk vendereis ned til Åmotsdalen uten skiløper. Men frustrasjonen faller fort fra når vi kommer opp på Midttoppen og kan skue ut over Vestoppen, Stortoppen og Peder Langdalstind/Hettpiggen, samt se alle de omkringliggende toppene. Solveig blir stående taus en stund og bivåner Langvasstind, der hun for bare et halvt år i forveien fikk nærkontakt med fjellet, og en ufin steinblokk eskorterte henne 100 meter ned i ura. Transporten videre gikk med Luftambulansen og et lengre opphold på sykehuset. Men det stopper ikke Solveig for å ferdes i fjellet, for med trekkhunder som ekstra inspirasjon gikk rekovalens i høytempo. Derfor kan hun stå å se på overmannen denne dagen, dog ydmyk, men ikke verre enn at hun neste sommer vil prøve samme ruta igjen. Fra Midttoppen på Snøhetta er det enkelt å ta seg over til Stortoppen, og dette gjør vi denne dagen. Dessverre er ikke vi de første på denne toppen, og kommer man på Snøhettas stortopp ser man Forsvarets spor i høyfjellet, da det er flere bygninger her, brukt i forbindelse med samband og telekommunikasjon. Men utsikten til fjellheimen rundt er upåklagelig på en dag som denne, og vi bruker godt over en time på fordøyelsen av inntrykket her oppe denne dagen. Føret ned fra Midttoppen igjen appellerer ikke til en utopisk opplevelse, men Terje velger likevel å prøve ut gammel, rusten telemarkteknikk. Det blir noe stakkato, mens Solveig finner det mest komfortabelt få gå ned steinura. Når vi kommer ned i Larstelet igjen, er det bare å nyte nedkjøringen (hvis nyte er et uttrykk man kan benyttes på fjellski?) til Jervbua. Og der disker vi opp til ny middag til trette bein og brennende kinn, etterfulgt av noen få runder kortspill. Når man er i høyfjellet over flere dager har Ole Lukkøye for vane å komme innom stadig tidligere, og bremser partyfaktoren denne påskeaften. Vi våkner 1. påskedag og eventyret skal skrive sitt siste kapittel. Dessverre. Når vi pakker utstyret i pulken denne dagen har også været skiftet slik karakter at det føles ikke så trist å forlate de hvite viddene. Med vissheten om at fjellene består, aner vi at det ikke er lenge til neste gang vi skal møtes her inne. Fjellene og vi to. Og om noen fremdeles skulle lure: Joda, Terje ble overbevist!

OPPDAL:365 / 01-2014

u k t o mt

NEDOVER- OG BORTOVERSKI

1: Vรถlkl V-Werks Katana kr. 7 599,-

4: Salomon X-Race KR 5 995,-

2: Dynafit Cho Oyo kr. 8 999,-

5: Vรถlkl Nunataq kr. 6 999,-

3: Atomic Cloud D2 73 KR 4 995,-

6: Nordica DM Spitfire Pro Evo kr. 7 999,-

Skiene er levert av G-Sport, Intersport, Sport 1, Onkel Pudder og VPG

OPPDAL:365 / 01-2014

7: Head ISupershape Magnum GW PR Pro kr. 6 499,8: Madshus Redline Carbon Skate kr. 6 499, 9: Fisher Crown kr. 2 899,-

Rom og skikort fra kr. 775-, pr. pers. i dobbeltrom

SkiferSki Velkommen!

Booking: tlf 73 60 50 80 post@skiferhotel.no www.skiferhotel.no OPPDAL:365 / 01-2014

I mer enn 150 år har vi vært samarbeidspartner for næringslivet i Oppdal. Trygghet, soliditet og kompetanse er sentrale stikkord – men for oss er nærheten aller viktigst. Lokale avgjørelser som lønner seg. Der du er. - OSS BRY OSS!

Ønsker du et kundemøte? Send sms med kodeord OSSBRYOSS til 2242. 36

OPPDAL:365 / 01-2014

Følg oss på facebook

AUNASENTERET, OPPDAL

OPPDALS

STØRSTE SPORTSBUTIKK OPPDAL:365 / 01-2014

OPPDAL:365

JUBILANTEN

Han bærer et kongsnavn med rette, Sverre Stensheim. I høst fylte han 80 år. Han er med andre ord fortsatt suverent seig. tekst: Gerd Mette Drabløs FOTO: Martin I. DAlen

are det å vinne et skirenn er imponerende. At Sverre Stensheim vant femmila i selveste Holmenkollen i `59 var en bragd. Det råeste er at han repeterte bragden både i `60 og `61. Ingen siden har gjort det samme. I tretten år var Kollenkongen med på å prege norsk langrennssport. I 1956 tok han sin første NM-medalje, i 1969 sin siste. Sverre kom fra et bureisingsbruk på Nerskogen. Skulle han komme seg til skolen og ned til bygda var skiene det eneste fremkomstmiddelet på vinters tid. I all slags vær, i all slags føre. Seigheten Sverre er kjent for fødtes her. - Treningen den gang sammenlignet med nåtidens er ikke så ulik. Forskjellen er at vi måtte tråkke egne spor, før vi kunne begynne å trene utholdenhet og teknikk, forteller jubilanten Stensheim. Sambygdinger fulgte spent med på radiosendingene når Sverre sto klar til start i Kollen, VM eller OL. Det var ingen selvfølge at gutten fra Nerskogen skulle hamle opp med de sterke finnene med Eero Kolehmainen i spissen, eller enkelt skulle slå de andre nordmennene som Harald Grønningen, Hallgeir Brenden og Magnar Lundemo. – Jeg husker vi fikk slå på radioen i sløydtimen. For oss guttene var Sverre en ekte helt og vi fulgte spent med. Det var tremil i NM 1960, Sverre vant og det var et stort øyeblikk i kjelleren på gamle Fjellvang skole, husker tidligere elev ved realskolen Tore Fagerhaug.

Hvem: Sverre Stensheim f. 31.10.1933. Oppvokst på Sørlia gard på Nerskogen, utøver på landslaget i langrenn, representerte idrettslaget Snøhetta. Er bosatt i Vikhammer, Malvik kommune Skimerke: Fischer, tidligere Landsem Meritter: Norgesmester på 30 km i 1959 og 1960 9 sølvmedaljer i NM Vant 5 mila i Holmenkollen tre år på rad; 1959 – 1961 Vant 5 mila i Lahtispelen i 1962

Vi forstår denne opplevelsen. Bygdefolket fikk for alltid en skihelt å trykke til brystet. For ettertiden er det viktig at bragdene finnes omtalt. Det er derfor vi i Oppdal ønsker å markere en slik hedersmann. Sverre ble i høst utnevnt av Oppdal kommune til Oppdalsambassadør. Stensheim ventet ikke med å avgjøre løpene sine i siste bakke eller på oppløpet. Nei, vi har fått høre at han dro fra alle etter et par mil, og måtte vente mange minutter før nestemann passerte målstreken. Han drev ikke med taktisk spill overfor sine konkurrenter. Med karakteristisk lett og fin stil, ikledt nikkers, hjemmestrikkede ullsokker og topplue fløy han ærlig gjennom Oslomarka på sine Landsemski. Han avgjorde løpene sine med seig utholdenhet, dro sakte, men sikkert fra i motbakkene, og økte utover i løpet. «Vis dem ryggen», ble Petter Northug oppfordret fra sin bestefars fang. Mon tro om det er nettopp Stensheim som har opphavet til dette uttrykket. Sverre Stensheim har satt sitt avtrykk i den nasjonale skihistorien. 52 år er gått siden han gikk inn til sin siste femmilsseier i nasjonalarenaen. Ingen har tuktet hans trippel. Sverre troner fremdeles øverst blant femmilskongene. Nettopp det er vel noe å bryne seg på for selveste Northugen? OPPDAL:365 gratulerer Sverre med 80-årsjubileet!

OL i Squaw Valley i 1960 ble Stensheim nr. 10 på 50 km, og nr. 20 på 30 km OL 1964 i Innsbruck ble det 11. plass på 30 km og 5. plass på 50 km Deltok i fire verdensmesterskap (1954, 1958, 1962 og 1966 ) Beste plasseringen er 11. plass i Zakopane i 1962 Er tildelt Morgenbladets Gullmedalje i 1959, Holmenkollmedaljen i 1960 Æresmedlem i Snøhetta IL Utnevnt til Oppdalsambassadør 2013 Kilde: Wikipedia

OPPDAL:365 / 01-2014

WWW.DYNAFIT.COM

Trevor HunT 1 sT descenT February 19 TH 2013 unnamed peak squamisH, briTisH columbia

TLT6 PERFORMANCE CLIMB ANYWHERE. SKI ANYTHING. Competence Center: Tøft Terreng Oslo / VPG Oppdal / Reser Molde / Tromsø Sport Tromsø / Platou Sport Bergen / Intersport Sogndal Test Center:

Intersport Filefjell / Sportsbua Trondheim / Skandinavisk Høyfjellsutstyr Hemsedal / Intersport Beitostølen / G-Sport Volda Volda Sporten Havna Mo i Rana / Elektrosport Lyngen / Hardhaus Sport Sykkylven / Norsk Gåsehud / Kristiansund / G-Sport Ørsta

Shop in Shop:

Reser Molde /Tøft Terreng Oslo / VPG Oppdal / Tromsø Sport Tromsø / Platou Sport Bergen / Intersport Sogndal

OPPDAL:365 / 01-2014

Importør:

BY NIGHT

Når fullmånen melder sin ankomst i januar og februar, lokker vertinna på gjevilvasshytta med lys og varme. Måneskinnsturene har blitt et samlingspunkt som lyser opp de mørke vintermånedene.

tekst: GERD METTE DRABLØS FOtO: MARTIN I. DALEN

år fullmånen melder sin ankomst i januar og februar, lokker vertinna på Gjevilvasshytta med lys og varme. Måneskinnsturene har blitt et samlingspunkt som lyser opp de mørke vintermånedene. Da Randi Horghagen (51) tok over som vertinne på Gjevilvasshytta, gikk det ikke lang tid før det ble aktivitet utenfor ordinær sesong på turisthytta som er drevet av Trondhjems turistforening (TT). Randi elsker vinteren i Gjevilvassdalen. Hun forteller om det spesielle lyset i dalen. Når det er fullmåne og klarvær trenger man slett ikke hodelykt for å ta seg frem på ski. Kombinasjonen av den rause og vennlige vertinna, og en turglad omgangskrets har ført til at måneskinnstur har blitt et begrep i Oppdal. Nå nærmest valfarter oppdalingene til løypene de vinterkveldene Randi

OPPDAL:365 / 01-2014

Kaffe, kakao, raffelkaku og kanelsnurr. Det er det som er m책neskinnskosten.

OPPDAL:365 / 01-2014

Randi Horghagen ønsker gjestene velkommen med hjemmebakt kanelsnurr og et ekte smil.

inviterer til måneskinnsfest. Turfolket tar det litt roligere disse kveldene. Ingenting trenger å haste sånn når man glir innover et sølvglitrende landskap. Tiden kan gjerne ta en pause, mens man kjenner den kalde vinterlufta bite litt i kinnene når dalen åpner seg og utsikten mot blå fjell under en himmel stappfull av stjerner. Uansett hvor i verden man befinner seg, så er fullmånekvelder helt magiske. Og Gjevilvassdalen i fullmåne er noe for seg selv. De som har opplevd det, vet hvor godt månen lyser opp dalen disse kveldene. Kari Sæther (66) og mannen Jon (75) gleder seg til hver måneskinnstur. De har vært med siden starten for over 10 år siden. Sånn i sjutida tar aktiviteten i Gjevilvassosen seg opp. Det kommer flere biler som parkerer, og ut kommer folk godt påkledd for en tur ut i vinterkvelden. Blide ansikter spenner på seg skia. Det bokstavelig talt koker av turglede og forventning av folk som kommer for å sikre seg en turopplevelse i det naturlige måneskinnet. Men kommer klarværet til å holde ut kvelden? For Kari og Jon må eventuelle sydenturer om

OPPDAL:365 / 01-2014

på det magiske klokkeslettet klatrer månen det siste fjellet og viser seg stor og lys på himmelen

Det trengs ikke hodelykt på slike kvelder. Turgåere er på vei hjem mot Gjevilvassosen.

vinteren plottes inn etter månefasene. Disse kveldsturene til Gjevilvasshytta kommer først. – Randi etterlyser oss dersom vi ikke dukker opp, så det er klart vi kommer. Det er av ren lyst, sier Kari. Klarværet og kulda gjør skiføret trått, det knirker fra stavtakene. Men det gjør ingenting, vi tillater oss ikke å ha det travelt når naturen spiller på lag. Når røyklukta av bjørkveden kan kjennes i den siste bakken, nærmer enda et høydepunkt seg. Vinduene lyser opp hytta, og Randi har satt ut et par lykter på trappa. Langs hytteveggen fylles det opp med ski. Randi minnes den kvelden hun skjønte at disse turene begynte å bli kjent. Hun hadde gjort klart det meste, og satt i peisestua sammen med Solveig Torve, Inger og Erling Ishoel da en av de første gjestene kom inn og sa;”no må dåkk tåk og hiv dåkk ront!”. Da skjønte Randi at det var mye folk i løypene. Etter den gangen måtte det bli selvbetjening i spisesalen for å ta unna alle gjestene. Kaffe, kakao, raffelkaku og kanelsnurr. Det er det som er måneskinnskosten. – På det meste har det vært 150 personer innom hytta, men det normale ligger mellom 70 og 100 personer som går måneskinnstur. Det er så

OPPDAL:365 / 01-2014

trivelig å åpne hytta disse kveldene, som er utenom åpningstid, for å ta imot så mange turglade personer. Dette gjør jeg for gjestene mine. Denne opplevelsen deler vi, og den har stor verdi, sier Randi. Og hun vet å sette pris på gjestene sine. Hun har vært vertinne siden 2000, og det virker som disse lyse vinterkveldene er rene påfyllet. Randi forteller om en gang biskop i Nidaros Tor Singsås kom innom og tvilte på at det ble noe måne, for det var allerede begynt å bli sent. Månen kommer opp over Raudhovden klokka kvart over ni, var svaret biskopen fikk. – Jeg sier ifra når gjestene må gjøre seg klare til å gå hjemover. Det er først på hjemturen månen kommer skikkelig opp. Denne kvelden blir også vi oppfordret til å forlate turisthytta. Og riktignok, på det magiske klokkeslettet klatrer månen det siste fjellet og viser seg stor og lys på himmelen. I klarvær som denne kvelden er det full klaff. Det er ikke ei hodelykt å se, bare strålende fornøyde turfolk som har sikret seg en av vinterens store opplevelser. En skikkelig bonuskveld. Og Randi som har invitert til måneskinnstur, kjenner at hun har klart det nok en gang. – Månen er min, utbryter Randi. Og hun deler gladelig.

SKIUTLEIE skIshop skiservice bar restaurant afterski

SKi in / ski out - vangslia Tlf.: 483 13 100 - E-mail: post@onkelpudder.no - www.onkelpudder.no Tlf restaurant: 970 45 000 - E-mail: restaurant@onkelpudder.no

OPPDAL:365 / 01-2014

LEVER

Luftig. Gaute Silseth knaller på og tar en Rodeo 540 Japan.

Jubelbrølet fra tusen tilskuere får til og med O2-snapperne som passerer med Skiener-startnummer på brystet til å se opp fra skituppene sine idet de passerer Hovden. For 25 meter over bakken, omtrent på høyde med heiswiren, henger en amerikansk landslagskjører i OL-grenen slopestyle opp ned. For andre gang på samme luftferd.

tekst: MARTINE HÅRSTAD FOTO: MARTIN I. DALEN

OPPDAL:365 / 01-2014

Tric akk

HOPPSIDEISI

R FOR SVEVET

cky. Sw 1260 Japan er avansert, men Gaute Silseth vet kurat hva han driver med.

Høyde. Akrobatikk i flatt lys av Joss Christensen med Flat 360 Tail.

renaen er Hovden alpinanlegg, og anledningen er gjennomføringen av historiens første Gaute Silseth Invitational (GSI). Nærmere forklart er GSI en freeski big air-konkurranse startet av Gaute Silseth, tidligere elev ved Oppdal Skigymnas. En konkurranse som går over to dager, og består av akrobatiske svev med ski på beina, gjennomført på et gigantisk hopp. Silseth forteller at hoppet i Hovden var rundt åtte meter høyt, og hadde en lengde på 100 meter, fra hoppets start til landingens slutt. Med andre ord, et hopp for de aller dristigste, og ikke minst aller dyktigste. Kun seksten utøvere ble invitert til å konkurrere om de 10 000 blanke US dollarene som var førstepremien. Oppdal som lekeplass Invitational-konkurranser startet av meritterte jibbere er ikke noe nytt fenomen, og en av de mest kjente europeiske konkurransene ble startet av Jon Olsson, fra lille Mora i Sverige. Så hvorfor skulle det ikke være mulig å gjennomføre en slik konkurranse for Gaute Silseth fra Batnfjordsøra? – Ideen tok form da jeg og en vennegjeng satt i bilen på tur til Oppdal like før jul. Snøen hadde akkurat lagt seg, og vi jobbet iherdig med julestemningen da ei venninne stilte meg et utslagsgivende spørsmål – hvorfor har ikke du din egen konkurranse?

Monster. Hoppet er tolv meter høyt og er ikke for pyser. 720 Nose, Gaute Silset.

Jeg hadde ikke noe godt svar å komme med, og en høylytt, men kreativ diskusjon preget dermed resten av bilturen. Jeg visste at jeg hadde lyst til å skape noe, og ufordringen med å snekre sammen en konkurranse tiltalte meg i høyeste grad. En annen som også tente på ideen fra første stund, og ble en viktig støttespiller gjennom hele prosessen var Kristoffer Gorset Bodin. Han ble min høyre hånd, og uten dette samarbeidet ville nok ikke GSI blitt en realitet. Men etter mange, og lange dager med planlegging var endelig arrangementdrømmen blitt til virkelighet. Når det kommer til hvorfor Silseth valgte nettopp Oppdal, og Hovden som arena, er svaret klart: – Å legge konkurransen til Oppdal falt helt naturlig for meg. Oppdal har vært min lekeplass siden jeg var 3-4 år gammel, da familien gikk til anskaffelse av ei hytte i Drivdalen. Hytta har vært flittig brukt opp igjennom årene, og da jeg var 15 år bestemte jeg meg for å flytte til Oppdal for å starte på skigymnaset. Toppklasse For å kunne gjennomføre slike konkurranser er det særdeles viktig å ha gode samarbeidspartnere, og for Silseth og Bodin ble Oppdal Skisenter, VPG og Skifer Hotel av stor betydning. – Vi fikk noen utrolig flotte samarbeidspartnere som hadde troen på vår

OPPDAL:365 / 01-2014

Navn: Gaute Silseth Alder: 22 år Hjemsted: Batnfjordsøra Hjemmeanlegg: Oppdal Antall år på ski: 19 Sivilstatus: Singel Meritter: 1. pl. Corupt X-games wild card 1. pl. Kumi jama 1. pl. X-elements 1. pl. PK Hunder Invitational 1. pl. Jon Olsson Invitational video qualification 1. pl. Corupt X-games wild card 1. pl. Norwegian Open Big air 1. pl. Gol SlopeStyle 1. pl. Rødde Freeride Challenge 2. pl. Andri Ambhul Invitational 2. pl. Norwefian Open slopestyle 2. pl. King of style video qualification 2. pl. Hemsedal Big Air 4. pl. Frostgun Invitational 5. pl. Andreas Håtveit backyard battle 5. pl. Frostgun Invitational 7. pl. Austian Open 8. pl. SFR Tour 15. pl. Austrian Open 16. pl. Euro X-games Best trick Mercedes Benz rail jam

Dugnadsånd. Uten lokale sponsorer og ildsjeler hadde ikke GSI vært mulig å gjennomføre. Oppdal Jibbeklubb var engasjert både under forberedelsene, og hadde mye jobb med finjusteringene. Marius Røhjell, som også plutselig ble kastet inn på deltakerlista, tar spaden fatt for å få alt klart til konkurransen. Instrukser. Jibbelinja ved Oppdal Videregående skole hjalp under GSI, og her forklarer lærer Teodor Hagen sine elever hva som trenger å gjøres. Hestekrefter. Det trengs store forflytninger av snø for å lage monster big-jump. Frode Norbeck sitter ved roret i tråkkemaskina, mens dugnadsgjengen kaster skygger fra hoppkanten.

OPPDAL:365 / 01-2014

idé, noe vi er evig takknemlige for. Kjørerne ble innlosjert på Skifer Hotel, og sammen med Oppdal skisenter bygde vi det gigantiske hoppet, og en fin arena som tilrettela for en fantastisk konkurranse. Kristoffer og jeg hadde store forventninger, og hadde siktet høyt. Noe jeg mener er utslagsgivende for å lykkes, samtidig som det også er viktig være seg bevisst på fallhøyden. Du vil ikke sikte så høyt at du ikke tåler fallet, hvis det skulle komme. Så med dette i bakhodet, følte vi at vi fikk vi til en god balansegang, mellom store tanker og reelle mål, forteller Silseth. Værgudene spilte på lag og ga optimale forhold under arrangementet i vinterferieuka. Det var duket for topp stemning både blant kjørere og publikum. Anne Riise var på plass i Hovden sammen med hele familien. – Det var kjempekult å være tilskuer på GSI. Det syntes også resten av familien, både lillebror på fem år og storesøster på 15 år. Med andre ord et supert arrangement for både store og små. Det burde absolutt ha vært flere slike arrangementer i bygda og jeg ble glad da jeg hørte at GSI også arrangeres i år, smiler hun. – Konkurransedagene ble helt fantastiske, vi var overveldet over oppslutningen fra publikum, og ikke minst nivået på kjøringen. Jeg vil påstå at vi kan skilte med noe av den beste kjøringen sett i en norsk konkurranse noensinne, hevder GSI-verten. Prestasjonene kjørerne viste var med andre ord i toppklasse, og den som kjørte aller best og kunne innkassere premiepotten, var Mikkel Jøraandstad. Men det var ikke bare konkurransen i seg selg som var viktig for arrangørene. De var like opptatt av utøverne skulle trives og kose seg i Oppdal. – Vi spilte curling og var i Villmarksleiren hvor vi hadde teambuilding, noe kjørerne uttrykte stor glede over. I tillegg hadde vi en rail-jam nede i sentrum for litt yngre kjørere. GSI-utøveren Vebjørn Svorkmo skryter av arrangementet og gir Silseth og Bodin Kristoffersen skryt for gjennomføringen. – Det var den morsomste konkurransen jeg noen gang har kjørt, hvor vi fikk servert publikum mye rå hopping. Men også opplegget vi fikk tilrettelagt på kveldstid var bra, og skapte et godt og sosialt samhold i utøvergruppa. Hoppkiosk Når GSI 2014 går av stabelen er ennå ikke fastsatt, men ifølge Silseth har de flere nye ideer til konkurransen, selv om han føler det er tidlig å si noe helt konkret i denne fasen av planleggingen. – Det vi har lyst til, er å bygge et enda større hopp og en finere arena. Det er der vi ser at vi har størst utviklingspotensial. Jeg har også en litt morsom idé om å lage en kiosk eller lignende

OPPDAL:365 / 01-2014

inne i kulen på hoppet, det tror jeg hadde vært kult, smiler Silseth. Navn på kjørere til GSI 2014 har han ikke lyst til avsløre nåværende tidspunkt. – Utøverlista vil komme ut på nett etter hvert. De vil bli droppet i grupper på to og to, eller tre og tre. Det er bare å glede seg, vi har store planer i år også. På spørsmål om hvorfor folk bør komme å se på GSI, nevner Silseth flere grunner. – Folk bør komme å se på GSI fordi det er noe av den beste big air-kjøringen du får sett i Europa. Det vi holder på med er spektakulært og morsomt å se på. Det vil bli god stemning med musikk, og salg av mat og effekter. Vi vil prøve å skape rammer slik at folk kan kose seg i bakken med et bra show krydret med masse liv og røre. Vi garanterer et ordentlig folkeliv! Jubelbrølet etter Joss Christensens ferd over heiswiren stilna da GSI var over, men til vinteren kommer det tilbake. Enda høyere, både i decibel og antall meter over wiren.

Kunst. Oscar Wester flyr i lufta og skaper øyeblikk ut av en 900 Japan.

OPPDAL:365 / 01-2014

1: Bjørn dæhlie jacket relay kr 1 499,2: Missing Link charly thermo jakets KR. 1999,3: Swix Star XC kr 1 499,4: Arcteryx Rush Jacket kr. 5 299,5: Norrøna Narvik kr 3 799,6: Arcteryx Singer Bib kr 4 999,7: swix Gunde hat kr 299,-

Produktene er levert av G-Sport, Intersport, Sport 1, Onkel Pudder og VPG

OPPDAL:365 / 01-2014

Foto: Magnus Kvick / KviXPhoto

Good news

Hvem: Elias Ishoel (15) Hva: Råskap på snøscooter

Elias Ishoel satser hardt og svever høyt. Til tross for sin unge alder har han rukket å bli både norsk, nordisk og europeisk mester i scootercross.

OPPDAL:365 / 01-2014

Råtass´n

Den store junioren tekst: JULIE KILLINGBERG

vinter konkurrerer han mot fem år eldre og mer erfarne scooterkjørere. Fordi Norges Motorsportforbund ba ham om det. Så god er Elias Ishoel. I scootersirkuset omtales han som gullgutten. Han har alltid slengt seg på de eldre. Pappa kjøpte scooter til storebror, men det var minstemann som begynte å bruke den. Da storebror Martinus dro i startsnora holdt treåringen Elias inn gassen og scooteren fortsatte en solid runde rundt på jordet før gutten kræsja inn i bilen til mamma. Det var første scooterturen sin det. Siden har han bare holdt inn gassen og kjørt på. På stua hjemme til mor Barbro og far Hans Petter begynner snart hylla hvor pokalene Elias har vunnet, å bli for lita. Tumleplass – Målet er å komme til USA og vinne der. X-Games og AMA Supercross, fastslår Elias (15) ubeskjedent. Likevel er Elias ingen selvgod klyse med trang til å by på seg selv. Han har bare satt seg et mål og om det lyder umulig, blir det desto mer stas dersom han lykkes. Etter at Elias så suverent viste ryggen til sine konkurrenter hele fjorårssesongen, ble han av Norges Motorsportforbund anbefalt å gå opp en aldersklasse. Derfor kjører femtenåringen denne sesongen med større motor og skal krangle med de større guttene om pallplasseringene både i Norge, Norden og ute i Europa. Dessuten er han tatt inn på landslaget. Han gleder seg. – Men det er stor forskjell på akse og fart, når størrelsen på scooteren vokser. Derfor blir det spennende å se hva jeg kan få til i

OPPDAL:365 / 01-2014

vinter, konstaterer Elias. Han sitter ved kjøkkenbordet. Er ikke så glad i å prate om seg selv, men de smale øynene hans ivrer likevel når han får prate om sporten sin. Innimellom smiler han sjarmerende, og konstant fikler han med et eller annet. - Elias må alltid fikle med noe, sier Barbro og legger til: - Han sitter sjeldent i ro, men han er egentlig veldig ordentlig og grei. Eller, han er ganske flink til å erte søsteren sin, bare for å få henne sint. Gjemmer sakene hennes, låser bildøra når hun skal sette seg inn i bilen. En ekte prettstekk, som vi kaller det på oppdaling, utdyper Barbro mens hun smiler bort mot Elias. Sønnen nøyer seg med å se litt lur ut. Han har en beskjeden fremtreden. Svarer kort, men nikker og smiler. Det er en varm atmosfære i det stille, lune huset like ved scootermekka. Et steinkast unna ligger lekeplassen. Banen som gjør Elias til en stadig bedre kjører. Her trener han nesten hver eneste dag gjennom hele vinteren. Egen tråkkemaskin tilgjengelig gjør det mulig å bygge hopp parallelt med at ferdighetsnivået til Elias stadig blir bedre. Flombelysning gir også mulighet til å trene godt etter at mørket har langt seg på ettermiddagene. I over 40 år er det blitt kjørt scootere her på Egga. Her har de lekende alltid blitt hilst velkommen, og ingen har vært sure på dem noen gang. Hjemgården blir på folkemunne, og i scootermiljøet på Oppdal omtalt som et eget rike. Stedet har vært et eldorado for snøscooterkjøring i flere generasjoner. Hans Petter og brødreflokken på til sammen fire, har alle vært ihuga scooter-

– det er stor forskjell på akse og fart når størrelsen på scooteren vokser. kjørere med området rundt gårdstunet som tumleplass. Den eldre garde stiller nå villig opp som mekanikere, sjåfører, mentorer og andre arbeidsoppgaver som kreves når minstemann er stjerne i scooterløypa. - Hele familien er inkludert i aktiviteten, sier Elias og fortsetter: Det må nesten til når det satses så hardt, med konkurranser omtrent hver helg gjennom hele vinteren. Energibunt Scootercross er en idrett som krever mye utholdende styrke, høy konsentrasjon og taktiske avgjørelser. Med en toppfart på 130km/t på scootere som kan veie opp mot 220 kg skal du helst vite hva du driver med. - Det er viktig med godt beskyttelsesutstyr påpeker Elias, som lovpriser et strengt regelverk. Utøverne må ha beskyttelse, de må ha godkjent scooter, og de må følge reglene for løpet. Konkurransene foregår i «hit» på tjue minutter pluss to runder. Når tjue minutter er løpt ut, er det to runder med full spiker. Førstemann! - Det er store hopp og krappe svinger. En tøff sport for de som liker fart og svev, sier Elias som nå konkurrer mot kjørere fra 17 år og oppover. Det er kjørere som har kvalifisert seg til å kjøre i klassene «Pro Stock» og «Pro Open». De må kunne vise til resultater, ha vist ryggen til de andre. Og her kjøres det ordentlig fort. - Sporten er hard mot kroppen. Man må være sterk både fysisk og psykisk. Jeg må trene mye, for å være sterk nok til å holde ut lange

OPPDAL:365 / 01-2014

konkurransedager med kvalifiseringer og finaler, men også for å være fokusert og våken i hodet til å ta de riktige avgjørelsene i konkurranse. Det handler om å trene nok til å finne kontroll på scooteren og vite hvor grensen går, forteller han. Selv om sporten er tøff, er ikke Elias redd når han står på startstreken. Da er han i bobla! Han har ingen plan akkurat. Ingen strategi før løpet. Strategien legges underveis når han vet hvordan han ligger an. Da først kan han planlegge

Foto: Martin I. Dalen Det er barske takter i verkstedet på hjemgården Egga.

forbikjøringer og detaljerte sporvalg. Men på startstreken, da er det bare det intense fokuset som gjelder. Fokuset på at nå, nå skal det skje! Med en mage full av riktig næring, og instinktet på plass er han klar for å vinne. I de to siste sesongene har Elias sitt sterkeste våpen vært å komme først ut ved start. Da har han oversikten og ikke minst overtaket på konkurrentene. Det er ikke sjelden overtaket har vært så sterkt at han til og med har kunnet ta seg tid til å se seg litt bak. Bare vente, litt. Det er ikke vanlig i

motorsport. Uavbrutt de to siste årene har Elias hatt begge føttene godt plantet på pallen i konkurransene han har stilt opp på, og flere ganger vært helt overlegen sine konkurrenter. Merittlista er lang, men målsetningene er enda større. Drømmene. Han har en indre drivkraft og et stort rom for utfoldelse. Han han alltid satt seg sine egne mål, og har ikke hatt behov for noe større forbilde. Det

OPPDAL:365 / 01-2014

Foto: Magnus Brattbakk Det spruter godt når Elias gasser på i utgangen av en sving fra Midtnorsk Mesterskap i Oppdal.

som motiverer er først og fremst hans egne resultater. Derfor er ikke mamma særlig bekymret heller. Hun ser at sønnen har kontroll.

NNK OPPDAL Ble etablert i 1985. Har 10 aktive kjørere fra 12 år og oppover. Har godkjent treningsbane i Egga, med svært gode forhold da klubben har egen tråkkemaskin som prepper banen foran hver trening. Felles trening tirsdag, torsdag, fredag og søndag gjennom vinteren. De aktive i klubben deltar i Midt-Norsk cup, hvor løpssesongen starter i januar. 9 løp som arrangeres fra Valdres i sør til Hattfjelldalen i nord. NNK Oppdal arrangerer sine løp ved anlegget i Moa (5km nord for Oppdal v/Kolo Veidekke). Her har de i samarbeid med Oppdal Motocrossklubb i sommer oppgradert klubbhuset, og satt opp et stort verksted, med dusj og garderober. Klubben kjennetegnes av godt miljø, og engasjerte medlemmer. Klubben har tidligere stått for store arrangement som VM i scootercross 3 år på rad – med stor suksess. Klubben har tidligere kjørere som Håkon Ishoel, Stein Kristian Strand, Steffen Øyamo Ekrann med blant annet pallplasseringer i NM, deltagelse i EM og VM.

Bestemor Pauline Ishoel Mine venninner undres hvordan jeg klarer å hvile middag med sånn motorstøy like utenfor huset mitt. Men jeg er blitt så godt vant, i over 40 år er det blitt kjørt scooter her i Egga. Elias syntes det var en god ide å ta i fart og hoppe over hustaket mitt. Jeg syntes det var litt nifst å se på, men det er jo trivelig at ungdommen har det artig her og at det er liv rundt husa.

OPPDAL:365 / 01-2014

SULTEN Elias har alltid vært spretten. På barneskolen var han den som stod på gulvet og tok salto. Gutten var full av energi og påfunn. Han var heller ikke gamle karen da han hoppa ned fra hustaket og landa på trampolina. Mor Barbro er kommet inn på stua og forteller at yngstesønnen egentlig ikke har gjort så mye galt, men så har han da fått lov til det meste, innrømmer hun. Før hun fortsetter med historien om da han ble hengende i den fire meter høye garasjeporten. - Nei, det var da en gang han hengte seg opp i garasjeporten da. Alle de store gutta gjorde det, det var liksom litt kult å holde seg fast i porten på den store scooterhallen da den ble heist opp. Liten og uredd som han var så slapp han ikke taket slik som de andre, og han ble hengende helt i toppen. Heldigvis så sprang storebror Martinus fram og tok ham imot da han falt, og han slapp relativt billig unna med litt skrubbsår i ansiktet. Allerede som 11-åring fikk han være med på konkurranser. Talentet kom raskt til syne. Elias rasket med seg det som var av pallplasseringer i sin aldersklasse. På det første løpet vant han alle tre hitene. Han fortsatte å vinne alle konkurransene denne sesongen så nær som en andreplass i Midtnorsk Mesterskap. Videre fikk han være med i NM i «gjesteklassa» i 2010. Her ble det andreplass. Senere ble det seier i Midtnorsk sammenlagt hvert eneste år. I 2011 vant han Svensk Mesterskap i scootercross. Som den ledende scooternasjonen i Europa, har nabolandet langt større konkurranse. Seieren var stor. Året etter, vinteren 2012 tar han andreplassen i Nordisk Mesterskap/Europamesterskapet (EM), og året etter står han øverst på pallen. Gutten har fått teften. Gull smaker godt, og Elias er sulten på mer. Mulig det er flere som nå gleder seg over at gullgutten rykker opp en aldersklasse. Junior skal bli stor.

Bestevenn Erlend Hagen Elias ser jo ut som verdens snilleste gutt, men når han gikk i sjuende ble han kalt inn til rektor flere ganger i uka. Elias er jo en sportsmann og er derfor den mest ordentlige i kompisgjengen når det kommer til festing. Likevel er han en damemagnet og er full av overraskelser. Det er aldri kjedelig rundt Elias. Dessuten har han verdens snilleste foreldre som alltid stiller opp – og Hans Petter må være verdens råeste far!

Lærer Matias Barkhall På skolen er han en veldig likandes fyr. Han oppfører seg bra, men finner stadig på noe småsprell. Jeg husker spesielt godt en mattetime jeg skulle begynne undervisninga. Klassen smilte lurt. Det bredte seg en latter i hele rommet, men jeg skjønte ingen ting. Det viste seg at det var Elias som satt under pulten og gjorde seg til. Han er litt klassens klovn til tider, men det skal legges til at han er veldig skoleflink. En oppegående gutt! Alltid trivelig å ha med å gjøre.

7 KM TIL SENTRUM GANG/SYKKELVEI

BARNEHAGE BARNESKOLE

Vognill boligområde

• 60 store tomter • Landlig • Fantastisk utsikt 180 o • Barnevennlig område • Gå-avstand (500 m) til barnehage og barneskole • 7 km til Oppdal sentrum, gang og sykkelvei • Opparbeidet lekeplasser og friområde • Midt i Oppdals rando mekka ”ski inn ski out” • Turmuligheter for rando, stisykling, langrenn og gåturer • Nærhet til Vangslia, Grøtsætra og Gjevilvassdalen • Like ved preparerte langrennspor • Lysløype i nærområdet • Vognillbua som grendas treffpunkt

www.vognillboligomrade.no OPPDAL:365 / 01-2014

Ekte håndverk tar tid og krever presisjon. Endre Hals har ski i grafikkpressa og følger nøye med på klokka for å kunne oppnå best resultat.

OPPDAL:365 / 01-2014

Håndverker´n

VISJONÆREN tekst: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

Dette er skimakeren som ikke nøyer seg med å lage ski. Endre Hals vil forandre verden.

an klør seg i skjegget med ru og grove fingerspisser. Han tenker. Plutselig gjør kroppen helomvending og stillheten i rommer brytes: - Nei! Vi gjør det sånn. Se her, dette blir bra! John Løkkhaug følger kommandoen til Endre, raskt og effektivt så støvskyen eksploderer rundt dem. Sammen bærer de skia over til skipressa hvor trekjerne, epoxy, gummi, karbonfiber, såle, stålkanter og grafikk herdes til den formen skimakerne har bestemt. Ulike komponenter som skal bli til skikjørerens beste våpen. Tålmodighet og presisjon. Å lage ski er ekte håndverk. Det utveksles erfaring og kunnskap inne på skiverkstedet i det store fjøset, i den lille grenda Lønset, på den vakre gården Øver Lønset. Skimaker Endre Hals (33) er ikke lenger gründer. Han er blitt læremester. Kjerne Det hele startet med en diplomoppgave, en avvisende kommentar fra en høgskolelektor og ei brukket ski. I diplomoppgaven «Snøflakmetoden» som Endre leverte ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2003, gjorde han rede for sin ide om å utvikle et konsept for skreddersydde ski. En forretningside om å konstruere frikjøringsski som var tilpasset hver enkelt etter preferanser, høyde, vekt og lengde. Da lektoren ved høgskolen

ble presentert dette fikk Endre følgende til svar: - Skal du lage ski? Det synes jeg du kan gi opp med det samme. Julsundingen valgte å fortsette. Til tross for at den første skien Endre lagte i 2004, knakk i to da han testet den på snø, var noe trigget. Han pønsket og bannet. Forkastet tegninger og skrotet testski. Han feilet, men prøvde igjen. Stadig kom han nærmere formelen. Parallelt utarbeidet han tekniske målinger som ble, og fremdeles er, benyttet av skimagasinet Fri Flyt sine årlige skitester. Arbeidet ga oppsiktsvekkende resultater. Svingradius og skias fleks stemte ikke overens, samtidig ble det avdekket store variasjoner mellom hver enkelt skipar. Ett par like ski viste seg plutselig å ikke være det likevel. Troen på å gjøre ski til håndverk igjen, ble forsterket av de utallige målingene Endre foretok av testskiene. Endelig i 2008 var Prog Custom Skis et faktum og Endre var alene i verden om å lage ski på denne måten. - En fyr fra landet skulle fortelle folket i Oslogryta at deres måte å tenke kanskje var moden for nye tanker. Det er klart jeg møtte motgang. Dessuten er jeg nokså treig til å lære og ble kanskje sett på som en svak student. At jeg lykkes var en stor personlig seier for meg, innrømmer Endre. John er gått for dagen. Skia ligger fremdeles i pressa, det tar tid å lage god kunst. Endre forflytter seg innover i det gamle tømmerfjøset i en

OPPDAL:365 / 01-2014

Fakta: Endre Hals fra Julsundet utenfor Molde. Er den eneste i Norge som produserer alpinski og en av få i verden som lager skreddersydde ski fra bunnen av Er utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og leverte i 2006 diplomoppgaven «Ski etter snøflakmetoden». Her påpekte han at verden er i forandring og at all handel slik vi kjenner den i dag, vil stå overfor endringer Er hjernen bak Fri Flyt sine systematiske målinger som skimagasinet benytter i sine årlige skitester I 2007 kom han og kona Elisabeth Hals flyttende til Oppdal hvor han startet skifabrikk i det gamle fjøset på gården Øver Lønset Etablerte i 2008 sitt eget skimerke Prog Custom Skis Ved hjelp av et selvutviklet program kan kunden selv påvirke sluttproduktet gjennom egne preferanser, høyde og vekt I vinter lanseres et nytt skimerke EVI, hvor produksjonen er effektivisert, men likevel er kundepåvirket Endre Hals ble tildelt Norges Bondelags Askeladdprisen i 2010 og Norsk Forms pris for unge designere i 2013

Råmaterialet er oppstilt i kjerneverkstedet, hvor treplankene til slutt blir til skikjørernes beste våpen i snøen.

OPPDAL:365 / 01-2014

1: Det trengs nøyaktighet og perfeksjonisme når Endre freser ut skias profil.2: Endre sjekker at den nye hjemmesida til EVI fungerer. Custom-konseptet er fremdeles sentral hvor kunden (som oftest) alltid har rett og kan sende inn bestilling på sin drømmeski. 3: John Løkkhaug og Endre kan smile over sluttproduktet av enda ei ny, unik Prog-ski. Den eneste av sitt slag i verden med eget navn, utseende og egne mål, tilpasset og medvirket av kunden som har bestilt skiparet.

eim av sagflis og lim. Den innvendige konstruksjonen fortoner seg som en labyrint. Rom etter rom, trapper og dører i en forvirrende logikk. Kjerneverkstedet, komposittverkstedet, freserommet, presserommet, grafikkrommet. Fjøset har fått tilvekst av nye rom parallelt som nye produksjonsbehov har oppstått. Nede i første etasjen stopper Endre, et trettitalls ski står oppreist ved den grove steinmuren. Han begynner å rydde. - Vi hadde to kriterier da jeg og samboeren min Elisabeth skulle finne et sted hvor jeg kunne bygge opp produksjonen. Det måtte finnes et godt skimiljø, skikkelige fjell og det burde ha en skiheis som hadde åpent midt i uka. Voss, Hemsedal og Stryn var alternativer vi lurte på, men vi falt pladask da vi kom over denne gården i 2007. Vi skjønte at Øver Lønset var en vital bit som kunne bygges inn i skimakerprosjektet vårt, og bygge opp under den historien vi ønsket å fortelle. Skiproduksjon i et fjøs, i et lite grendesamfunn, omkranset av bratte fjell er godteri for journalister og fotografer, smiler Endre. Elisabeth som har styrt økonomien i Prog har satt av lite på posten markedsføring i budsjettet . Nasjonal og internasjonal presse har valfartet til Lønset og gitt svært god gratisreklame. Radius Endre har laget system ved muren. Skia som ikke får æren av å stå i samlingen hans, flyttes vekk. Han smiler og tar frem to brede planker hvor grafikken NOT FOR SALE skriker knallgult imot ham. - Det er ofte jeg tar frem gamle ski og tenker; hvordan kunne jeg gjøre noe sånt. Samtidig er en slik gjennomgang i gammelt rot nyttig, ofte kan jeg finne smarte løsninger som underveis er blitt glemt. Det er lett å vikle seg inn i vanskelige teknikker og glemme de elementære, bra tingene.

Prog er ikke bare et skimerke som tilbyr eget design og unik oppbygging av hver enkelt ski til hver enkelt skikjører. Det er også en ideologi. - Den industrielle revolusjon ga oss byer og butikksystemet. Når vi trenger varer må vi på butikken og den er plassert hvor det finnes folk. Jeg mener at dette leddet er helt unødvendig. Ved å bruke internett som en arena hvor produsent og forbruker kan møtes, forenkles og forkortes produksjonssystemet. Slik vil ikke butikken sitte igjen med fortjenesten, men produsenten og forbrukeren. Skimakeren har plutselig begynt å snakke fortere og det ivrer i øynene. Det er visjonæren som smiler bak skjegget og gestikulerer med arbeidsnevene. Prog Skis finnes ikke i en eneste butikk. Skimerket har ikke en gang en hjemmeside. Denne måtte nemlig taes ned fra verdensveven da etterspørselen fra kunder som ønsket å bestille, ble større enn Endre rakk å produsere. - Når kunder kontakter meg bestiller de noe unikt. Jeg lager en ski hvor kunden selv har definert sitt behov. Hele produksjonsprosessen blir en dialog mellom meg og forbrukeren, gjennom at han kommer hit, vi sender epost eller prater i telefon. Verden kommer til å foreta en prinsipiell endring i produksjonsmønsteret. Jeg er helt sikkert på at om femti år er butikksystemet forvitret og at vi har fjernet alle leddene som en vare i dag må igjennom, før den ender opp til forbrukeren. Han trekker pusten, klyver raske trinn opp den bratte, gamle trappa som tidligere har stått inne i våningshuset. Inn ei svingdør og deretter inn til freserommet. Stopper opp ved flerbladsaga, stryker vekk litt støv fra den, før han fortsetter: - Egentlig er den moderne verdens svakhet at det er blitt for enkelt å snakke sammen. På tvers av landegrensene kommuniserer vi nye ideer

OPPDAL:365 / 01-2014

Å lage verdens mest moderne ski, krever også testing utendørs. Her er Endre i Hovden vinteren 2012 for å teste ulike prototyper av EVI.

OPPDAL:365 / 01-2014

Over: Endre tar sats og dropper utfor på baksida av Paradis, Hovden. Til høyre: Frikjører Frikk Kristiansen fra Otta klyver gladelig noen høydemeter i dyp snø for å kjøre ned igjen på ski fra EVI.

og tanker, og blir nokså kjapt enige om felles løsninger. Den som har mest makt får definere disse. Dette utelater dynamikken som oppstår når ulike folk med forskjellig kultur finner løsninger på egenhånd. Under den kalde krigen kom verden seg på månen, gjennom konkurransen mellom blokkene øst og vest. Jeg tror neppe verden hadde vært kapabel til dette i dag, holder Endre fast. Han mener at hans suksess er tuftet på flere ting. - At jeg kom meg ut av byen og bort fra utviklermiljøet. Samtidig har jeg en slakk læringskurve, det gjør at jeg ofte reindyrker gode ideer som andre avfeier som dårlige. Spenn Uten å markedsføre seg er det blitt produsert femti par ski i året signert Endre Hals. I 2009 ønsket den profesjonelle frikjørerstjernen Eric Hjorleifson at skimakeren skulle lage prototypen av skimerket 4FRNT sin modell Renegade. Senere snakket kanadieren varmt om skia han hadde fått laget seg hos skimakeren. Deretter troppet ukemagasinet D2 opp på gården og lagde en sak som gjorde seg svært bra på trykk. Da smalt det. Ryktet spredte seg og etterspørselen økte fortere enn Endre klarte å produsere. Til slutt måtte han og Elisabeth foreta noen valg. - Vi bestemte oss for at vi ville satse. Elisabeth var helt enig i at produksjonen skulle utvides og forbedres, og det var viktig. Vi er to om dette og hadde ikke hun stilt seg bak denne strategien, så ville det blitt vanskelig å fortsette, innrømmer Endre. I 2011 stoppet produksjonen av Prog nærmest opp. Samboerparet som nå hadde blitt ektepar, hadde da bestemt seg for å utarbeide kapittel to i forretningsplanen. Løsningen ble et nytt skimerke i tillegg til Prog, som lanseres denne vinteren . - EVI er en mer rasjonell måte å lage ski på, med en helt ny produksjonsteknikk. I stedet for ett par ski om dagen, vil vi nå kunne produsere førti par per dag. Fremdeles skal kundene være aktive ved å definere grunnformene til skia gjennom sosiale medier og andre kanaler, men vi vil nå lage serier og modeller. Likevel vil ikke verdens mest moderne ski kunne kjøpes i butikk, stadfester Endre. Han står lent mot to slitte, grove gulvbord som er limt sammen og er like lang som skimakeren selv. Han stikker nesen sin bort på dem. Også de er en del av gårdshistorien. Gulvplankene som kyrne en gang har stått på skal bli til ei kjellerdør, og Endre er fascinert av

at treet fremdeles lukter så sterkt av fjøs, hundre år etter at det har stått kyr på dem. Prog er ikke historie, men vil leve like sterkt ved siden av EVI. De to skimerkene skal utfylle hverandre. For å kunne øke kapasiteten behøvde også Endre noen som kunne utfylle ham selv. - John ansatte jeg for over ett år siden. Siste tilskudd i staben fant jeg i en tilflyttende båtbygger fra Asker, Henrik Ottersen. Jeg er jo et kritisk petimeter av en fyr, og det er utfordrende å delegere ansvar og oppfordre gutta til initiativ, mens jeg helst vil puste dem i øret og kontrollere hva de gjør. Men vi er blitt et arbeidslag som jobber godt og effektivt sammen, og som endelig kan legge utbygging av fabrikken, testing av utallige metoder og teknikker bak oss, og nå produsere ski som folket ønsker seg. Bredde Lyset fra vinduene i trønderlåna kaster glans over den mørke gårdsplassen. Bortsett fra snøen som knitrer under skoene, så er det helt stille. Endre stopper på ett av trinnene i den solide trappa som fører inn til huset. Ser kjapt utover konturene av fjellene og grenda si, før han tar av seg skoene og går inn. Inne venter Elisabeth og døtrene Ellinor (3) og Astri (1). Barne-tv utkonkurrerer pappa hos de to små som er ferdig med middagen etter en barnehagedag. Elisabeth jobber hos et regnskapsbyrå i Oppdal, samtidig som hun også er tungt involvert i Prog og EVI. Dagene er travle, men her inne hersker ettermiddagsroen. - Vet du hva, Elisabeth? Hva om vi kunne ha sendt ski ut til verden gjennom underjordiske rør. Da hadde vi ikke trengt Posten en gang. Det hadde vært rasjonelt det. Elisabeth smiler, mens hun holder ettåringen på fanget i sofaen. Hun er godt vant til spenstige tanker. I høst fikk de endelig betaling for vågale ideer og sprek satsing. Norsk Forms pris for unge designere gikk nemlig til Endre og hans konsept. - Vi reiste nedover til Oslo mer for en avslappende weekend med god avkopling. Endre var helt sikker på at han ikke kom til å vinne. Han var som en Ivo-Caprino-figur da han tok imot prisen og holdt takketalen, forteller Elisabeth mens Endre romsterer på kjøkkenet. Visjonæren roper mot stua og idyllen i sofaen: - Du, jeg har ett par ski i pressa. Da fortjener jeg vel en øl til middagen?

OPPDAL:365 / 01-2014

Sterke familiebĂĽnd utgjĂ¸r fundamentene til en solid familiebedrift. F.v Stein Kristian, Terje og Bjarne Strand.

OPPDAL:365 / 01-2014

I TYKT OG TYNT

BLODSBÅND Når danskene leier seg skiutstyr hos Onkel Pudder vet de færreste av dem at både far og sønn bak disken har stilt til start i verdens tøffeste utforløype.

OPPDAL:365 / 01-2014

Joda, Strand-karene kan skryte av lang skikarriere og ha kjørt den råeste utforløypa i verden. Men alle tre er enige om at den råeste av de fire er ho mor sjøl, Gerd.

tekst: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

amilien på fire som står i hallen ved inngangspartiet i skishopen orienterer seg mot Bjarne Strand (67) som står smilende i forkant av hyllemeter med skiutstyr. De pynter litt på språket sitt for å gjøre seg mer forståelig . - Det skal vi ordne. Det ser ut for at det blir en skikkelig fin dag i heisen, gi meg skostørrelsene deres så skal vi finne støvler dere kan prøve, svarer Bjarne kvikt, mens han manøvrer seg mellom dansker, støvler og ski. Sønnene Terje (40) og Stein Kristian (34) har kommet til for å få familien klare til skibakken. Onkel Pudder er en ekte familiebedrift. Livsstil Men tilbake til Die Streif. Kitzbühel. Verdens tøffeste utforløype. Du må være litt mer enn gjennomsnittlig god på ski for å få kunne stille til start i de berømte Hahnenkammrennene. Bjarne var god nok første gang i 1967, samme år som det tradisjonelle rennet ble innlemmet i Verdenscupen i alpint. I fem år fikk Bjarne muligheten til å delta i de beryktede rennene i den østeriske alpebyen og kjørte alle disiplinene; utfor, slalåm og kombinasjon. Topplasseringene uteble, men Bjarne var aldri langt unna de beste. Stein Kristian kastet seg ut fra start i den tre kilometer lange løypa i 2002. - Selvsagt er utfor i Kitzbühel noe av det råeste og mest tekniske man kan kjøre innen alpint. Løypa er spektakulær og man oppnår stor hastighet. Men det mest spesielle er kanskje folkebrølet fra tilskuerne. Til tross for lufta som bråker inne i hjelmen mens man kjører, hørte jeg faktisk folket underveis i løpet, forteller Stein Kristian. Kjetil Andre Aamodt tok andreplassen, Stein Kristian tapte sekunder etter ei rask åpning, og endte langt bak på resultatlista. - Erfaringene både jeg og fatter`n tok med oss fra å kjøre med eliten, preger bedriften vår. Vi har grunnleggende gode kunnskaper om ski og skikjøring, spesielt innen racingmiljøet. Vi er svært bevisste på hva vi selger og hva vi anbefaler til kunden. I 1975 var Bjarnes karriere over. Konkurranseskia ble lagt på hylla sammen med utallige pokaler fra nasjonale og internasjonale renn og han måtte skaffe seg et levebrød. Oppdal hadde på denne tiden seilt opp som en av landets beste skidestinasjoner og hva var mer naturlig for Bjarne enn å åpne skishop. - Først åpnet fatter`n skishop i Hovden i 1975, noen år senere flyttet han butikken til Vangslia. Pappa skjønte at det var marked for skiutleie, salg av

OPPDAL:365 / 01-2014

skiutstyr og skiinstruksjon også her i bygda, forteller Terje. På trakteren renner ei jevn kaffestråle ned i en godt brukt kolbe i andre etasjen på Onkel Pudder. Lukten av pause brer seg, Terje er godt i gang med første brødskiva og Stein Kristian kommer slentrene og tar plass i sofaen som er plassert i butikkavdelingen. Gjennom de rause vindusflatene klatrer sola så vidt Almannberget, fremdeles søvnig så tidlig på vinteren. Den jevne duren fra Solheisen som ligger et steinkast unna, trenger seg inn i lokalet. Danskene er kommet seg på en av stolene og er klare for en heldag i Vangslia. Lyset og lyden av vinter. Siden den gang Bjarne fikk sin forretningside har skishop vært en essensiell del av familien Strand sin livsstil. - Med mutter`n som kollega overtok de også etterhvert gartnerdriften etter mine besteforeldre. Slik sørget de for å bli skikkelige sesongarbeidere, smiler Terje mens han skjenker seg kaffe. Veksttid Skishop var noe Oppdal trengte. Det ble travle år for de to småbarnsforeldrene på 1980-tallet og sønnene vokste opp med Vangslia som lekegrind. - Det var helt uunngåelig at vi ikke skulle bli over snittet interessert i ski. Vi har vokst opp i skibakken, skishopen i Vangslia ble som et hjem for oss. Vi ble herjet med av heismannskapene, drakk kakao i kroa og lekte blant slalåmstøvler, ski og staver. Når vi hadde husert nok inne ble vi sendt ut i bakken. Jeg husker barndommen som kun stas, men det måtte jo være litt slitsomt for mutter`n og fatter`n å ha oss med på jobb, sier Stein Kristian mens han skjærer seg ei osteskive. Terje legger til at de tidlig lærte seg at de måtte hjelpe til i skishopen, og smiler når han tenker på at han som trettenåring ble sendt ut for å instruere skiteknikk til kunder i bakken. Guttene vokste etter hvert ut av barndomsredet. Utfartstrangen tok Terje til New Zealand hvor han jobbet som skiinstruktør og senere til USA hvor han var lærer ved et skigymnas . Stein Kristian fikk sju år i alpinsirkuset hvor han kjørte World Cup og Europacup, men da skikarrieren var over ble han stadig mer deltakende i drifta i Vangslia og i gartneriet. - Jeg sluttet på ski av ulike årsaker. For det første prøvde jeg ut snøscootercross og fant at denne konkurranseformen mye mer attraktiv. Jeg var ikke lenger gira nok til å satse for å bli bedre i alpint. En annen grunn var at jeg var lei hele systemet hos Norges Skiforbund og kameraderikulturen i systemet. Selv om det virker mye bedre nå, manglet landslaget gode trenere. Aksel Lund Svindal, Lasse Kjus og Kjetil Andre Aamodt har unike talent

Foto: Ketil Jacobsen

uavhengig om de har et gjennomført team bak seg, eller ikke. Dessuten var jeg lei 250 reisedøgn i året, forklarer Stein Kristian. Samtidig vokste også skishopen seg ut av lokalene til Oppdal Skisenter. Terje kom tilbake til hjembygda og forsto at han nå sto overfor et veiskille. - Jeg ble dratt inn i familiebedriften, men ikke motvillig. Røttene fra barndommen var vanskelig å skille seg fra og jeg kjente at det var dette jeg ville, forklarer Terje. Husmannsplass Dermed startet prosessen med nybygget. Arkitekt Amund Grimstad tegnet bygget som ligger på tuftene etter husmannsplassen til Bjarnes gammeltante. Ekteskap med en møring gjorde at plassen forsvant ut av slekta, mens tilfeldigheter skulle altså føre til at stedet kom tilbake til familien Strand. Onkel Pudder sto innflytningsklart på høstparten i 2009 og rommer både skiverksted, sportsbutikk, skiutleie og restaurant. Og tomta er en av de beste i by`n. - Se på denne utsikten da! Her har vi lang solgang og som oftest er temperaturen her i Vangslia et par grader varmere enn andre steder i bygda. Vi ligger midt i alpinsmørøyet, men her er også et godt utgangspunkt for fine turer på langrenn eller fjellski, smiler Bjarne som har kommet opp i andreetasjen. Han forsvinner like fort som han kom, når han hører det er kunder nede i verkstedet. - Innenfor våre vegger skal vi kunne tilby alt det du trenger for en fullverdig dag i skibakken. Det vi kan tilby våre kunder er kunnskapen vi har fått gjennom vår lange erfaring både som aktive utøvere og drift av skishop i snart førti år. Så har vi solgt ut den biten vi ikke har så mye peiling på, smiler Stein Kristian. Oppdal Restaurantdrift A/S kjøpte tredjeetasjen hvor de drifter mat og servering. Matriark Hjertet til Onkel Pudder er verkstedet. Her tilbys ski all den omsorg og pleie de kan trenge, i Midt-Norges mest avanserte skiverksted. - Det ser ut for at folk har skjønt at de må ta vare på skiene sine, konstaterer Terje. Skal plankene yte optimalt i bakken bør sålens struktur, og kantenes vinkler og finish være tilpasset bruksområdet til den som skal kjøre på skiene. Den store prepperoboten som ruver inne på verkstedet, mates med ski og programmeres etter de behovene skisålen skulle trenge. Samtidig må bindingene monteres presist og skistøvlenes passform sitte komfortabelt på foten. Skiservice er et fag som Strandgutta tar på høyeste alvor. - I høysesongen tar vi nettene til hjelp for å bli ferdig med skiene som blir satt inn for en service her, humrer Terje. Og timene med overtid lar seg sjeldent avspasere, men den problemstillingen tar brødrene forholdsvis lett på. - Stiller du spørsmålet til de hjemme får du nok et annet svar, legger Terje kjapt til, mens Stein Kristian nikker bekreftende. Det ikke alltid enkelt å følge høytider og ferier som er oppsatt i barnehage eller skole når man driver som selvstendig næringsdrivende. Terje har tre barn og Stein Kristian to, og begge innrømmer at de kommer til kort på hjemmebane. Men i verkstedet er det orden i rekkene. Her skal det jobbes fort, men likevel nøyaktig for å oppnå korrekt resultat og da må ting ha sin faste plass. Stein Kristian kikker på klokka, pausen har vært lang nok. Familiebedriften Strand ruller videre, de eldste har trukket seg noe tilbake, men er fremdeles aktiv både i Onkel Pudder og i gartneriet. - At vi som familie også er kolleger fungere utrolig bra. Jeg tror ikke vi har kranglet en gang med fatter`n, konstaterer Stein Kristian og ser bort på storebroren som er enig. - Vi har kanskje rom nok til alles meninger og da blir det som oftest bra. Vi jobber mest, prater mindre. Og det er nokså effektivt, supplerer Terje. På spørsmålet om hvem som er sjefen, kommer det kontant fra begge: - Det er mutter`n det.

STUDERE I OPPDAL?

- søknadsfrist 1. mars!

Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Bygg- og anleggsteknikk Studiespesialisering Elektrofag

_________ www.oppdal.vgs.no

www.oppdal.vgs.no OPPDAL:365 / 01-2014

7 3

9 10

6 11

HOLD DEG VARM PÅ HENDA!

1: Johaug Kollen Thermo KR. 749,- Interport

5: Swix Svindal Signature Pro Giant Slalom

9: Arcteryx Alpha SV Glove

2: Hestra Female Winter Kr 499,- Sport 1 Oppdal

6: Haglöfs Expetition Mitten

10: Black Diamond Punisher

3: Hestra Gauntlet Kr 495,- Onkel Pudder

7: Roeckl Tobias Angerer

11: Norrøna Narvik Dri1 Glove

4: Swix Svindal Signature Pro Downhill

8: Lillsport Legend Gold

12: HESTRA GLOVES JAMHILL

kr. 1799,- Onkel Pudder

Jr kr. 1799,- Onkel Pudder

kr. 1199,- G-sport

kr. 599,- Intersport

kr. 699,- Intersport

Produktene er levert av G-Sport, Intersport, Sport 1, Onkel Pudder og VPG

OPPDAL:365 / 01-2014

kr. 1999,- VPG

kr. 799,- VPG

kr. 699,-

Kr. 599,-

FOTO: Ingvil Skeie Ljones

GEHØR

SPELLEMANN Erlend Viken fikk med seg livsviktig ballast fra barndomsbygda. Lidenskapen til felemusikken. Nå bor han i storbøgda Oslo og lever av musikken.

OPPDAL:365 / 01-2014

Martin I. Dalen

Julia Naglestad/NRK

1: Erlend Viken fant tonen med selveste Steven van Zandt i NRK-programmet Lindmo. 2: I hjembygda har han et spennende samarbeidsprosjekt med Sol i Skuggeskog. 3: Erlend begynte tidlig 책 spille og lever i dag av musikken.

OPPDAL:365 / 01-2014

tekst: ODIN SANDE

ange skvatt i sofaen da oppdalsmusikeren Erlend Viken dukket opp på tv-skjermen sammen med Springsteengitarist og Lilyhammer-skuespiller Steven van Zandt i høst. Viken bidro da den amerikanske stjerna fremførte musikken fra Lilyhammer på talkshowet Lindmo på NRK. Viken forteller at det eksklusive oppdraget kom brått på: – Jeg ble ringt opp dagen før programmet skulle spilles inn og ble spurt om jeg kunne stille opp. De to andre musikerne og jeg fikk sendt låten på lydfil så vi fikk lært oss gangen i den. Van Zandt kom like før sending, så den eneste felles øvinga vi fikk var fem minutters lydprøve, så var det rett på lufta, forteller 29-åringen. Turnehistorier fra E-street band eller planlegging av nye musikalske prosjekter ble det likevel ikke tid til. Van Zandt er en travel mann og dro like raskt som han kom, men han var godt fornøyd med oppdalingens felespill, og det ble selvfølgelig knipset bilder til fotoalbumet. Leken og lyttende Det er neppe tilfeldig at Viken ble ringt opp for å stille på kort varsel. Han trives godt med å ta ting på sparket og er ikke avhengig av nitidig innstudering av musikken. – Etter hvert som jeg har blitt mer trygg på meg selv som musiker tør jeg å stole på at det jeg skaper i øyeblikket holder mål. Jeg forsøker å ha en leken tilnærming til musikken. Noter har jeg aldri vært spesielt glad i – det er selvsagt et glimrende verktøy for å lære lange og kompliserte klassiske stykker, men innenfor det jeg driver med klarer jeg meg for det meste uten. Framfor å stirre på notebladet, er felevirtuosen mer opptatt av å lytte på det medmusikantene gjør. – Styrken min som musiker er nok gehøret, samt evnen til å høre på de andre og forsøke å spille noe som passer inn i helheten. Mange har vist seg å verdsette disse egenskapene. Oppdalsmusikeren har medvirket i en rekke prosjekter, der fellesnevneren ofte er nyskapende innfallsvinkler til folkemusikken eller kombinasjoner med andre sjangre, enten han danner musikalsk bakteppe til den akrobatiske dansegruppa Frikar, spiller slåtter i duo med Aslak Brimi, akkompagnerer visesang med Aasmund Nordstoga eller driver presist ensemblespill med superspelemannslaget Majorstuen. Musikalsk oppvekst – Jeg begynte å spille som seks-åring. Det var mye felemusikk hjemme hos oss, både far min og storesøstrene mine spilte. Jeg skulle gjøre det samme som dem. Vi var mange på samme alder som holdt på, og de første årene var jeg nok med mest for det sosiale. Først i 12-årsalderen begynte jeg å ta musikken på alvor og forsto at jeg kunne bli god til dette. Jeg begynte å spille etter låter på radioen, i alle slags sjangre. Kameraten min Andreas Bjørkås var like ivrig, og vi pushet hverandre framover. På noen få måneder hadde jeg kommet opp på et helt annet nivå. Etter ungdomsskolen bar det til Vinstra på musikklinje sammen med flere andre

oppdalinger, og deretter til Norges musikkhøgskole i Oslo. Avhengig av variasjon – Du må øve mye for å bli god. I studietida kunne jeg være oppe i femseks timer hver dag. I slike perioder blir du gira av framgangen og tenker nesten ikke over hvor mye arbeid du legger ned. Etter hvert kommer en opp på et teknisk nivå der en klarer å uttrykke det en ønsker. Nå for tida blir det ikke så mange timer med ren terping, det går mer på å forberede meg til konserter og innspillinger. Med opp til 200 spillejobber på et år holder jeg meg i trening. Noen favorittsjanger klarer han ikke å utpeke. – Jeg trives med å gjøre mye forskjellig og blir lei hvis jeg må holde på for lenge med det samme. Akkurat nå er det aller mest stas med mitt eget prosjekt, Vikinj trio, der jeg har med meg en på cello og en på akustisk og elektrisk gitar. Vi spiller mine komposisjoner og fela står i sentrum. Samtidig ville jeg ikke vært foruten de andre prosjektene, der rollen mer er å være medspiller og fylle ut det de andre gjør. Bluegrass med norske folketoner Earlybird stringband har vært en av Vikens hovedgesjefter de siste årene. Med utgangspunkt i den amerikanske bluegrass-sjangeren drar de inn inspirasjon fra både årgangspop og -rock og norsk folkemusikk. På den siste plata, ”Lassofolk”, rendyrker de uttrykket med norske tradisjonsåter arrangert for bluegrassinstrumenter. Høsten 2013 turnerte de i USA. Blant høydepunktene var møter bak scenen med legender som Del McCoury og Bobby Hicks. Hicks var i sin tid medlem i bandet til Bill Monroe, av mange regnet som selve grunnleggeren av bluegrass-sjangeren. – Jeg kom i snakk med Hicks før han skulle spille konsert på en festival. Jeg nevnte at jeg hadde med ei hardingfele, bygd av oppdalingen Bård Riise Hoel, som han kanskje kunne være interessert i å prøve. Det var han absolutt, og vi avtalte å møtes etter konserten. Han likte fela godt, og jeg spilte også litt for han. Mulig jeg var innom noen oppdals-slåtter til og med, jeg husker ikke helt, smiler Viken. Allsidige oppdalsmusikere Selv om han er vant til å spille med større navn, setter han pris på å samarbeide med musikere i hjembygda. Intervjuet blir gjort i anledning en helgevisitt i hjembygda for å spille i kulturhuset med Sol i skuggeskog. Viken spiller på den kritikerroste debutplata deres og er med på konserter så sant han har tid. – Det er en fin musikergjeng her, med allsidige folk som behersker ulike instrumenter og sjangre. Det er alltid artig å komme hjem og delta i samarbeidsprosjekter som Nordowers-konsertene. Trives som frilansmusiker – Det har gått bra å leve av musikken, selv om det selvsagt krever både selvdisiplin og en viss økonomisk ryddighet. Jeg er så heldig at jeg har mer enn nok av forespørsler og oppdrag. Så lenge jeg trives så godt som jeg gjør nå, kommer jeg til å fortsette med dette.

Alder: 29. Fra: Viken, Oppdal . Bor: Oslo. Instrumenter: Fele, hardingfele. Spiller med: Earlybird stringband, Frikar, Aasmund Nordstoga, Majorstuen, Aslak Brimi, Sol i skuggeskog, Erlend Ropstad. Plateutgivelser med: Earlybird stringband, Aslak O. Brimi, vinteren 2014 med Vikinj trio. Vinner av: Introfolk (årets unge folkemusiker) 2012, 3. plass landskappleiken 2013, Statens kunstnerstipend 2011. Nominert til Spellemannsprisen 2011.

OPPDAL:365 / 01-2014

Slik har en gjeng svette, nakne menn mĂ¸ttes hver lĂ¸rdag kveld siden 1962. Bak fra venstre: Ivar Hindseth, Haldor Myran, Ingebrigt Vognild, Harald Vognild og Ola Furunes.

OPPDAL:365 / 01-2014

Ingen steder knyttes det så sterke bånd mellom menn, som når de møtes uten klær på seks kvadratmeter i 90 varmegrader Hver lørdag i femti år

tekst: TORE MEIRIK FOTO: Martin i. dalen

vette er væske som skilles ut når kroppen mener temperaturen er i høyeste laget. Formålet er å kjøle ned legemet. De salte dråpene samles i kroppens takrennelignende formasjoner, for eksempel rumpesprekken og omegn, og renner derfra og inn i treverket på benkene i badstua på Midtbygda skole. Hver lørdag siden 1962. – Vi har krympa litt. Ingen av oss sitter på den øverste benken lenger. Der oppe er det for varmt, forteller Ivar Hindseth (73). I dag står ti mannfolk på lista over gjengen som er alene om å bruke badstua på Midtbygda skole, syv kilometer vest for Oppdal sentrum. – Vi starta på ei tid da det ikke var dusj på alle gårdene i bygda. Vi spilte fotball og tok badstu etterpå. Jentene på fredager, og gutta på lørdager. Vi måtte hit for å få vaska oss, og nå har det blitt en tradisjon. I starten var vi over 30 mann, og vi holdt på hele ettermiddagen. I dag er det lenge siden damene hadde fredagsbadstu, men alle vi har vært med siden starten, sier Haldor Myran, som ikke er mer enn 69 år på strømpelesten. Skolebygget med badstua sto ferdig i 1962, og i 2015 skal Midtbygda skole totalrenoveres. Gutta tror det betyr slutten på tradisjonen med badstu hver lørdag. Selv om Ola Furunes (70) har vondt for å se for seg at de finner på

OPPDAL:365 / 01-2014

noe annet når badstua jevnes med jorda, så ønsker han nye badstubadere hjertelig velkommen på lørdager klokka seks. – Dette er ingen lukket avdeling vet du, sier han. – Hvor mange verdensproblemer har dere løst i badstua? – Ingen, sier Haldor. – Å, det er mange. I hvert fall ute i dusjen, kommer det fra Ingebrigt Vognild (60). – Det er jo så sosialt kan du skjønne, sier Ola. Karene vil ikke uten videre innrømme at de utgjør en slags maskulin versjon av en syklubb, men at skravla går er det ingen tvil om. Og det har den gjort 2659 lørdager på rad. Skuddår inkludert. – Nå skal jeg hjem til kona som har laga pizza. Og en kald øl. Vi er såpass voksne vi at vi slipper å be damene om fri for å ta badstu. De har liksom skjønt at det er dette vi bruker lørdagsettermiddagene på, sier Ivar mens han kler på seg etter kveldens seanse. Inne i dusjen, hvor Ingebrigt er i gang med gulvvasken kun iført sin svarte underbukse (det var hans tur denne lørdagen), ropes det: – Si fra at hvis det skal komme noen nye, så er det best hvis de har lite hår!

Gammel-karanj

- Det var tettere mellom klĂŚrne i garderoben i 1962. Ikke bare fordi de var flere karer i badstua, men ogsĂĽ fordi garderoben var mye mindre den gangen. Men badstua er prikk lik den dag i dag. SĂĽ lenge det varer.

OPPDAL:365 / 01-2014

1 2

1: - Dusjen vaskes hver gang karene bruker den, etter en nøye utregna badstuvaktliste. Selv om dusjen er langt nyere enn selve badstua, så har kommunens folk bestemt at dusjen skal muligens rives og bygges på nytt, sammen med resten av Midtbygda skole. Badstuas fremtid er høyst usikker.

2: - Det er kanskje like greit at vaskedama Merete skriver lapp, og ikke møter opp selv når gutta er på plass, kun iført seg selv. Eller var det motsatt?

OPPDAL:365 / 01-2014

Karene vil ikke uten videre innrømme at de utgjør en slags maskulin versjon av en syklubb, men at skravla går er det ingen tvil om.

Galleri Mali & Fionas Sølvsmie Velkommen til Verksted og galleri Midt i sentrum OPPDAL:365 / 01-2014

Brakkesamling før sirkuset bryter løs på isen. En kald tirsdagskveld i januar.

OPPDAL:365 / 01-2014

Håkkilaget

tekst: TORE MEIRIK FOTO: MARTIN I. DALEN

Elitespillere Oppdal Høkk & Håkki er Oppdals klart beste ishockeylag. Og de eneste.

OPPDAL:365 / 01-2014

Marius Møbius er adjunkt med opprykk, eksverdensmester i telemark, og en av Oppdal Høkk og Håkkis ivrigste spillere. Han er ikke i tvil om at spillerne på New York Rangers i framtida kommer til å trene med OHH-drakt.

an sto på knærne på isen med begge henda rundt privatdelene og gaula opp i lufta som en stukken gris. Med smekkfull måne i bakgrunnen, hockeysveis på hodet og et ul som fikk de tightskledde jentene på Oppdal treningssenter til å stoppe opp på tredemøllene sine, var det fort gjort å tro at Olav var i ferd med å forvandles til en ulv denne januarkvelden. Men det var han ikke. Og jeg burde vel strengt tatt skåna han for å avsløre navnet hans her. Det sportslige nivået er svært høyt i Oppdal Høkk og Håkki. På ei gjennomsnittlig trening har over halvparten av deltagerne vært i verdenstoppen i telemarkskjøring på 90-tallet. I tillegg er en deltager både cup- og seriemester i fotball, en er europamester i elvepadling, en deltager (han har riktignok bare vært med en gang) er både verdens- og olympisk mester i alpint, og et par av spillerne er i norgestoppen i utforsykling. Ved en anledning deltok til og med et søskenpar som var nokså meritterte ishockeyspillere, men de var så gode at moroa ble litt begrensa for resten av laget. Oppdal Høkk og Håkki (OHH) er elite-løkkehockeyavdelinga under Oppdal Hockey- og Skøyteklubb, og Oppdals eneste ishockeylag (så vidt vi

OPPDAL:365 / 01-2014

vet). Klubben så dagens lys i 2011. Skøyteaktivitet har det vært i varierende grad i Oppdal siden 80-tallet. I 1982 var det NM i lengde på det som i dag er kunstgressbane. Ut over 2000-tallet økte interessen for ishockey, og hver høst siden 2005 har et utvalg ildsjeler laget isflate på dugnad. Banen ligger like ved Oppdal treningssenter. – Løkkehockeyen slik den foregår i dag kom i gang da jeg kom hjem fra lærerstudier i Elverum og fikk jobb som vaktmester i kommunen. Da kunne jeg legge is i arbeidstida, forteller leder i OHH, Teodor Hagen. Men ustabil funksjon på kommunens vannrør, og næringslivets ønsker om å bruke området til andre formål (blant annet parkeringsplasser), gjorde at behovet for en formalisering av løkkehockeyspillinga måtte til. Dermed ble Oppdal Høkk & Håkki etablert. For å favne litt bredere ble navnet Oppdal Hockey og Skøyteklubb. – Vi måtte etablere klubben for å ha en organisasjon folk og instanser kunne forholde seg til, og for å beskytte interessene våre. Vi snakker tross alt om toppidrett av ypperste merke, sier Hagen. Løkkehockeytreningene går av stabelen to ganger i uka, men sporten er så populær, også blant hytteoppdalinger, at det arrangeres bonushockey

En dag i januar 2009 møtte tre spillere opp og spilte ishockey i tjue minutter i

33 minusgrader.

1: Stemninga ser kanskje god ut, men på dette bildet hagler både skjellsord og mer avanserte former for muntlig slåssing. Akkurat slik det skal være på trening med OHH. 2: Owe Christian Ishoel er en av Oppdal Høkk & Håkkis aller beste spillere, men her møter han isen etter et ublidt møte med en annen spiller. 3: Skøytebua er Oppdal Høkk & Håkkis svar på Brakka på Lerkendal. Men utsikten fra skøytebua er tøffere, og den har enda flere historier sittende i veggene. 3

OPPDAL:365 / 01-2014

nesten hver uke. I jula er det julehockey, og for første gang i fjor: påskehockey. – En kald vår, kombinert med mye is gjorde at fjorårssesongen ble halvannen måned lenger enn gammelrekorden. Vi spilte til midten av april, og tidligere hadde vi bare så vidt spilt i mars måned. Det var rørende å se hvor høyt interessen holdt seg utover våren, forteller Teodor. En annen rekord verdt å nevne er kulderekorden. En dag i januar 2009 møtte tre spillere opp og spilte ishockey i tjue minutter i 33 minusgrader. – Vi måtte gi oss da tærne var i ferd med å falle av fordi vi måtte ut i snøen og hente en puck som bomma på mål, forteller en av klubbens ivrigste, Marius Møbius (42). Han er, i likhet med de fleste andre i klubben, verdensmester i telemarkskjøring fra 90-tallet. Nå underviser trondheimeren i historie på Oppdal videregående skole innimellom slagene på hockeybanen. Møbius har vært med på alle opp- og… Vel, det er egentlig bare oppturer i Oppdal Høkk & Håkki. – Vi har spilt to kamper og ei turnering. En gang vant vi og en gang spilte vi uavgjort på bortebane mot Brundalen Bandits fra Trondheim. De hadde ikke særlig mye å stille opp med. En av jentene på Oppdal Høkk & Håkki klarte å knekke kølla til en av trondheimerne i en helt fair duell, så de var et par hakk for små for oss, selv med fullt hockeyutstyr. Men vi måtte ta til takke med andreplassen i Oppdal Løkkehockey Invitational i 2013, fordi vinnerlaget var et rent profflag fra Trondheim, byen som er hockeynorges svar på Quebec, forteller Møbius. 4

ogsÅ , r æ l popu å s r, aT er e g n e n i t l spor ppda o ckeY e o t h t y s th onu b s blan e r ange r r a ke. det u r e en hv t s e n

– Hvorfor er hockeyen i Oppdal så populær? – Tja, jeg tror kanskje tonen oss spillere imellom virker litt avskrekkende. Vi vil jo være inkluderende, og gi et tilbud til alle. Og det klarer vi, for det er såpass stor nivåforskjell at alle passer inn. Du trenger bare skøyter, kølle og helst en hjelm. For å si det sånn: Nivået er så høyt at de fleste kan være med på elitelaget uansett hvor mye hockey de har spilt. – Hva med slåssing? – Det er lov, men kun oralt. Vi berømmer og oppfordrer til avansert ordkløyveri, men voldsomme fysiske sammenstøt, både lovlige og ulovlige, kan vi ikke tillate. Det ville rett og slett ført til alt for stort frafall. Ikke fordi folk ikke ønsker slåssing, men fordi skadefrekvensen ville blitt alt for stor. Det skal ikke være så voldsomt alvorlig dette her vet du. – Mener du virkelig det? At det ikke er alvor? – Det mener jeg selvsagt ikke. – Hva betyr «høkk»? – Det har noe med å hoppe på ski og gjøre. De fleste av oss liker godt skikjøring. Vi bor jo tross alt i Oppdal. Klubbsjef Teodor Hagen er ingen lettrørt type, men når han ser tilbake på alt OHH har fått til de siste årene innrømmer han at tårene presser på bak øya. Seieren mot Brundalen Bandits på bortebane, er høydepunktet. Sammen med OL-sølvet i fjor. – Vi møtte et trondheimslag med flere eks-spillere fra TIK (Trondheim Ishockeyklubb, nå konkurs, journ anm.) i finalen, og tapte med et nødskrik. Vandrepokalen står på Sportsbua i Fjordgata nå, men til vinteren skal den hjem. Det lover jeg, sier han. Teodors øyne glitrer når han legger til: – Det er ikke mulig å unngå å bli rørt når jeg tenker på alt vi har oppnådd. Hehe.

Men hva var det egentlig som skjedde med han som gaula som en varulv med et fast (egentlig litt løst) grep rundt forplantningsutstyret sitt? Jo, det var han 4: Per Erik Vognild er ekte oppdaling, men han har flytta til det oppdalingene kaller hovedbygda (Oslo) for å være alpintrener. Men når han er hjemme står hockey selvsagt som sto i veien for en puck som, uten at det var med overlegg, kom i nokså høy på programmet. Her jaktes han på av Joakim Lønset. fart i lyskehøyde og bomma på lysken. Til treninga uka etter hadde han kjøpt seg susp. 5: Noen ganger er det så mange spillere på treninga at de gamle, gule vestene må fram. Og i motsetning til hva meldinga på bøtta sier, er det gratis å være med.

OPPDAL:365 / 01-2014

MOT bidrar til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø.

Derfor støtter vi MOT

Holdningsskapende er organisasjoner fortjen oppmerksomhet t en samfunnsengasjer SpareBank 1 SMN er er, els de kundeopplev bank som gjennom go med å bygge og gaver og stipender er OTs arbeid for og begeistre regionen. M r vår oppmerksomhet. med ungdom fortjene å skje. Sammen får vi ting til

OPPDAL:365 / 01-2014

1: En røykebadstu som har vært brukt i mange generasjoner brukes nå til å røyke 4-500 lammelår i sesongen. 2: Mørt skal kjøttet være, fra utegående og lokale lam. Men den største smakshemmeligeten på lammelårene ligger i

røyken. 3: Mat skal ikke bare smake godt, det skal også se appetittvekkende ut, og det gjør i høyeste grad badsturøkt lammelår med rotgrønnsaker og cherrytomater.

OPPDAL:365 / 01-2014

FURKUNNmat

tekst: UNNI SKOGLUND FOTO: Martin I. DALEN

Lukt av troll og smak av himmel I det vi kommer inn i hjertet av Trollheimen åpenbarer fjellgarden Bortistu seg. Hit lokkes vi for å teste en lokal og unik klassiker: Badsturøkt lammelår.

elt siden sist på 1800-tallet har tilreisende søkt til Bortistu for kost og losji. Men selve gården er enda mye eldre, der den slynger seg oppover lia. Den eldste delen av hovedbygningen er datert til 1648. Røkebadstua, hvor lammelårene får den spesielle smaken sin, er fra slutten av 1700-tallet. Steinar Furnes driver Bortistu sammen med kona Siri Mette. Nå viser han vei til den unike badstua. − Det er flere som har prøvd å gjenskape smaken på lammelårene våre i moderne badstuer, men det fungerer ikke. Det er noe helt spesielt med en røkbadstu som har vært i bruk i flere hundre år, sier han og åpner døra til det aller helligste. Lukt av vilt, skog og troll velter mot oss. Vegger og tak er kullsvarte og i taket er det en rekke kroker for å henge lammelårene på. − Vi fyrer hardt med einer og bjørk i fem-seks timer. Etterpå henger lammelårene her i et døgn. Hver sesong røker vi 4-500 lammelår på dette måten, sier Steinar. HELLIGE råvarer Det er mange bygninger på gården, og etter en demonstrasjon av badstua tar vi turen inn i hovedbygget - fjøset. Her er buskap byttet ut med selskapslokale og gourmetkjøkken. Under bryllup, dekker de ofte langbord til 100 personer. Gjødselkjelleren er tømt og innredet til en intim lounge. Kjøkkenet er ikke stort, men effektivt ifølge kokk Lars Ivar Sessaker og kjøkkensjef Lene Berg. De to skramler med kasseroller og er i ferd med å fyre opp spon i steikepanna da vi kommer inn. − Dette er en spesiell røykespon som vi blant annet bruker når vi skal lettrøyke laks, sier Lars Ivar. De er i ferd med å tilberede en treretters og salmalaksen er første rett ut.

Noen sekunder etter at sponen har flammet opp kveles flammene og steikepanna føres inn i ovnen hvor laksen venter. Der får røyken fritt spillerom til å sette smak og lukt på fisken. Selv om fisken de serverer denne dagen er fra Vestlandet, er Bortistu sitt fokus på kortreiste råvarer stort. Lammene er oppvokst i regionen, og mest mulig av grønnsaker hentes også lokalt. Periodevis serverer de også fisk fra Trollheimen. – Vi tilsetter egne vrier og finesser til de lokale råvarene. Det skal være en opplevelse å spise hos oss, sier kokk Lars Ivar Sesaker. Vi følger han og kjøkkensjef Lene mens de med trente hender parallelt forbereder de tre rettene. Cherrytomater karamelliseres og bakes med urter. Flatbrød steikes, Rørosrømmen får selskap av pepperrot og blir til en herlig krem. Rotgrønnsaker kuttes og stekes. Himmelske smaker Så er det tid for å smake hva Bortistu har å by på. Måltidet blir en nytelse! Laksen i forretten smelter i munnen og det syltynne flatbrødet med hint av kajennepepper er en herlig kontrast. Når hovedretten med det badsturøkte lammet bringes til bordet er smaksløkenes nysgjerrighet allerede pirret. Lammet er saftig og mørt, mens røyksmaken trer akkurat passe fram. Tomatene har fått en egen sødme og de ulike smakene spiller opp mot hverandre og danser med smaksløkene – salt og søtt og etterdønninger av røkt. Vi er allerede ganske gode og mette når desserten melder sin ankomst, men vi lar ikke en fristelse som Fjellets Tiramisu gå fra oss. Den lokale varianten skuffer ikke. Frisk smak av blåbær og bringebær blandet med mascarponeost og Baileys – knallgodt! Etterpå er vi mette og salige. Lar blikket hvile på de naturskjønne omgivelsene utenfor vinduet, de majestetiske fjellene som kaster et årvåkent blikk over gårdstunet, mens vi fordøyer opplevelsen. Å komme til Bortistu bød på en tur utenfor allfarvei. Den gastronomiske opplevelsen gjorde turen verdt det!

OPPDAL:365 / 01-2014

1: Salmalaksen er mør som smør og kommer med en liten røyksmak - en herlig opplevelse rett og slett. 2: Den lokale varianten av tiramisu har et mangfold av søte smaker.

OPPDAL:365 / 01-2014

3: Kjøkkensjef Lene Berg og kokk Lars Ivar Sesaker har lang erfaring. Den bruker de til sette sammen smaker de vet er gode.

FORRETT: Hjemmerøket, lun salmalaks

Hovedrett: BaDSturøkt lammelår

Dessert: Fjellets tiramisu

Legg laks til lettgraving i ca en times tid. 100g salt 100g sukker

Stek lammelåret til 70 grader kjernetemperatur på ca. 120-150 grader.

Ca 30p, (1 del = 7dl) 1 del kremostebase 1 del fløte 1/2 del Rørosrømme 150g sukker 1 vaniljestang 8 eggeplommer 2 bokser mascarpone Fingerkjeks Baileys Kaffe Sjokolade og bær til pynt

Skyll av fisken. Del den så opp i ønskede stykker. Legg fisken på et fat og sett dette i ovnen. Tenn på spon, og la det brenne godt ut. Slukk flammen, og plasser sponet i ovnen sammen med fisken. La dette stå i 45-60 min. før du tar ut sponet. Stek så fisken på 50 grader til 44 grader kjernetemperatur. Server gjerne med salat, frisk olje, ørretrogn og hjemmelaget flatbrød.

Pepperrot rømme: 1dl rømme Revet pepperrot, etter smak. Denne er veldig sterk, og smaken vil komme etter hvert. Salt og pepper. Pisk dette sammen for hånd, eller med mikser, til rømmen får en luftig konsistens.

Serveres med rotgrønnsaker, bakte cherrytomater, kryddersjy, blomkålkrem og kokt Mandelpotet fra Oppdal.

Blomkålkrem 6 porsjoner Skrell og kutt en blomkål 1/2 selleri Salt og pepper Smør og fløte Trøffelolje Kok blomkålet mørt i smør og fløte. Når dette er mørt, sil av fløtesmeten, og sett denne til siden. Kjør blomkål med stavmikser, og spe på med smeten til det blir en glatt og fast konsistens. Smak til med salt, pepper og trøffelolje.

Fakta om Bortistu og badsturøkt lammelår Bortistu gjestegård driver med selskap, kurs og konferanse og ligger innerst i Storlidalen, fire mil fra Oppdal sentrum. Vinterstid tar vertskapet Siri Mette og Steinar Furnes også imot kaffetørste skiturister. Det er eierne og tidligere vertskap Inger Marie og Leif Helmersen som utviklet fremgangsmåten for å røyke lammelår i badstu, der de tidligere tørket malt til maltølbrygging. Håndverks-

Pisk sammen eggeplommer, sukker og utskrapet vaniljestang. Tilsett så mascarpone, pisk dette sammen. Tilsett kremostebase og rømme. Spe på med fløte til det blir en fast og myk krem. Sprøyt opp i pene glass. Dypp fingerkjeks i ønsket mengde kaffe og baileys, sett fingerkjeksen i glassene. La stå kaldt i ca. én time før servering.

prosessen har vært møysommelig for å oppnå en balansert, mild og unik røk/ kryddersmak, aroma og mørhet. Oppskriften er en godt bevart hemmelighet. Lammelårene kommer fra lam som har gått på sommerbeite i Trollheimen og omegn. De ligger på rundt 2,5 kg, og kjøttet lettsaltes før det røykes i Bortistu sin gamle røkbadstu. Les mer på bortistu.no

OPPDAL:365 / 01-2014

Line Angell, vinentusiast og vinskribent. Holder vinkurs og vinsmaking for bedrifter og andre små og store grupper. Jobber som salgssjef ved Skifer Hotel Oppdal.

Cosecha eller Vendimia: årgang Bodega: Vingård, vinhus eller en vinkjeller Tinto: Rød Blanco: Hvit Rosado: Rosé Cava: Musserende vin produsert etter tradisjonell metode Viña: Vinmark Vino de mesa: Bordvin Vino jóven: Ung vin

Fyrrige spanjoler V

indistriktet Rioja er for mange synonymt med spansk vin. Ofte legger viner fra Rioja beslag på mer enn halvparten av landets totale hylleplass. Når lammesesongen er i gang, vender mange av oss nesen mot vinmonopolets spanske avdeling. Med god grunn; de fløyelsmyke eikepregede vinene fra Rioja egner seg ofte spesielt godt som følge i glasset når årets lam står på menyen. barÓN de ley Barón de Ley ble grunnlagt i 1985 av en liten gruppe ambisiøse vinmakere fra området som ønsket å satse på vinproduksjon etter franske tradisjoner slik som i Bordeaux. Den første vinen fra Barón De Ley ble sluppet på markedet i 1990, og har siden den gang spist markedsandeler og posisjonert seg som en spennende leverandør av spansk kvalitetsvin. Barón De Ley-Gruppen eier blant annet bodegaene Barón De Ley og El Coto de Rioja i Rioja, Bodegas Máximo i La Mancha og Finca Museum i Cigales. Barón De Ley ligger ved et restaurert Benediktiner-kloster fra 1500-tallet på nordsiden av elven Ebro, like inntil Navarra. Klosteret er res-

taurert og benyttes nå til representasjon og produksjonsfasilitetene er nye og svært moderne. For eksempel har man kapasitet til å tappe 8 000 flasker vin i timen, og de har moderne lagringslokaler for 15 000 eikefat og 4,5 millioner flasker. Området er meget gunstig for vindyrking både klimatisk og med hensyn til jordsmonn. I jordas dypere lag finner man leire, mens jordas overflate er dekket av steiner som holder på solvarmen og holder plantene varme om natten. Mye sol og lite nedbør gir et godt utgangspunkt for fyldige viner med konsentrerte aromaer. Barón De Ley startet med 90 hektar med vinstokker. I dag er totalt 350 hektar beplantet, hvor hoveddruen er den for området tradisjonelle Tempranillo, mens noe er reservert franske Cabernet Sauvignon, som fortsatt regnes som eksperimentell i Rioja. Med dispensasjon fra spanske myndigheter startet Barón De Ley å benytte opptil 20% Cabernet Sauvignon i sin vinproduksjon. Vingården er delt opp i flere parseller, som alle blir behandlet individuelt, og alle parsellene blir høstet for hånd hver for seg når druene har en optimal balanse mellom sukker og syre. Kun de beste druene oppnår kategorien Barón, og det lages kun Reserva og Gran Reserva viner.

3455001 (kat 3) barón de ley reserva, barón de ley, rioja, spania, kr.157,50 Dyp og tett rød på farge. Flott duft av mørke skogsbær, krydder og lær. Konsentrert og veldig harmonisk vin med flotte syrer, behagelige eikearomaer og delikate tanniner. Lang ettersmak. En veldig anvendelig vin til retter av stekt eller grillet lam. Den er også god alene som hyggevin for den som liker litt kraftfulle viner. Lagret i 20 måneder på amerikanske eikefat. Drikkes nå eller innen 5 år. druetyper: 100 % Tempranillo 3377901 (kat. 6) barón de ley Gran reserva 2007, barón de ley, rioja, spania kr. 216,90 Intens rød farge, noe utviklet kant. Krydret duft av modne mørke frukter og vanilje. Silkemyk og delikat på smak med kryddertoner, røde bær, tobakk og dadler. Elegant og lang ettersmak. Lagret på nye amerikanske eikefat i 24 måneder. Flott til fyldige retter av lam, okse, and og vilt, samt ostebord med modne oster. druetyper: 90 %Tempranillo. 10% Cabernet Sauvignon 631301 Coto de Imaz 2008, el Coto, rioja, spania, kr.149,50 Dyp rød på farge. Dufter av røde bær, vanilje og tobakk. Mykt anslag med aromaer av syltede frukter og krydder. Lang ettersmak. Lagret i 16 måneder på amerikanske eikefat. Drikkes nå eller lagres videre i inntil 10 år. druetyper: 100 % Tempranillo

OPPDAL:365 / 01-2014

u k t o mt

2 3

6 4

Velgjort

1: KARSLE PIP Tobakkspipene fra Småbruket Pipemakeri er håndlaget av Jon Aalbu etter gamle tradisjonelle arbeidsteknikker. Kan fåes kjøpt på besøksgården Småbruket i Lønset eller på www.smabruket.no. 2-3: GLASSDANS Vigdis Helmersen vokste opp i Storlidalen, reiste til Bornholm i Danmark og utdannet seg til glassblåser. Hun har vært med i en rekke utstillinger og har verksted og galleri i Kragerø. Glasskunsten hennes kan du få kjøpt hos Fionas Sølvsmie, Oppdal.

4: BOKVERK Isklatrefører for Oppdal & Sunndal er boka som gir deg komplett oversikt over isklatremulighetene i området Dovrefjell til kystnære ismonstre i nedre Sunndal og Litjdalen. Boka gir deg all nødvendig informasjon for å kunne utnytte klatredagene i området maksimalt. Det er bilder med inntegnede ruter for alle fosser, og selvsagt beskrivelser av både hvordan du finner fram til fossene, og hvordan du kommer deg hjem igjen. Fåes kjøpt på utvalgte sportsbutikker og på www. vpg.no.

5: GODT FOR ØRET Det kritikerroste debutalbumet ”Livet” ble sluppet i høst. På denne plata har oppdalstrioen Sol i skuggeskog satt nydelig musikk til Finn Sandums sterke tekster. Albumet byr på varme og akustiske viser med dype røtter i folkemusikken. 6: SPIKKJIPÆSJ Etter gammel oppskrift fra Oppdal fylt med urter fra egen urtehage. Kjøpes på Domus eller bestilles gjennom www.smabruket.no.

OPPDAL:365 / 01-2014

1948

2013

OPPDAL:365 / 01-2014

HUS I ARV

tekst: AnNA Ervik Johnsen FOTO: Martin I. DALEN

ode ompromisser

Det var ingen åpenbar løsning for Ane Hoel og Sindre Rynning Hansen å flytte til Oppdal. Men den gamle lensmannsboligen Ospe overtalte dem til å bli.

En glad gjeng som endelig har fått litt sofatid; Erik (2), Sindre, Ane og Ragna (4).

tter ti måneder var oppdalsjenta og bærumsnerden overbevist. Det var akkurat her de skulle være. Huset som Anes besteforeldre Ragna og Oddmund Hoel kunne flytte inn til i 1949, er nå hjem til fire. Arkitekt Sigrid Follestad fra Trondheim har tegnet Ospe, som skiller seg ut fra annen boligarkitektur i Oppdal. Lensmannsboligen ligger med sine klassisistiske trekk, verdig, enkel og myndig oppe på en voll ved Riksveg 70. Streng og nærmest introvert utvendig, varm og åpen innvendig. Friluftsjente møter datanerd I 2007 møttes bærumnerden og oppdalsjenta på klatretur på Ekne. Sindre var, eller er, en hardbarka PC-gutt. Som liten fikk han riktig nok ski på beina, og ble sendt opp i det lokale skitrekket Skuibakken. – Jeg fikk helt skrekken. Det var ikke noe for meg. Og uansett var det en skikkelig drittbakke. Og bærumsgutten ble desto mer overbevist om at data var livet. Likevel skulle han etter hvert utvide interessefeltet sitt. Konfirmasjonpengene ble brukt på cross-sykkel, og heldigvis for Ane og Sindre begynte han i studietida å klatre. 500 km lenger nord vokste Ane opp med friluftsliv på programmet og sesongkort i lomma. – Da vi gikk på barneskolen hadde vi fri to dager i uka, og disse brukte vi heisen. Så det ble en del skikjøring. Sommerstid ble skia gjerne bytta ut med klatresko. Så møttes motsetningene altså. På den tida bodde begge to i Trondheim. Sindre var ferdigutdanna kybingeniør fra NTNU, mens Ane var utdanna

jurist fra Universitetet i Tromsø. Med lange og spesialiserte utdanninger var det naturlig å bli i trønderhovedstaden. Ane som politiadvokat og Sindre som designer og programmerer av oljeboringssystemer for Stavangerbaserte National Oilwell Varco. Klatreturen på Ekne skulle etter hvert resultere i familieforøkelse, og bestemor Ragna ble oldemor til lille Ragna. Helgene ble tilbrakt i Oppdal. Ane ville hjem til familie og friluftsliv, mens Sindre kunne lokkes med ny og fet motocrossbane. – Jeg husker første gangen Sindre skulle være med meg til Oppdal. Det var vinter og det lå an til ei skikkelig knallhelg. Vi var snart framme og Sindre sier «Dette går ikke. Det hadde vært så mye bedre å brukt helga foran pc’n». Men Oppdal var ikke så ille likevel. Dårlig stemning i bilen ble til topp stemning, også på hjemmebane. Etter et par år viste det seg at Ane og Sindre skulle ut i foreldrepermisjon for andre gang. Ane lengtet hjem og fikk Sindre med på et «prøveår» i Oppdal. Generasjonsbolig Bestemor Ragna gikk bort i 2009. Lennsmannsboligen stod tom, og Sindre, høygravide Ane og lille Ragna på ett år, var på utkikk etter et sted å bo for «prøveåret» sitt. - Det hadde vært diskutert flere ganger hva vi skulle gjøre med huset etter bestemor og bestefar. For meg tilhørte huset fortsatt dem og det var aldeles ikke riktig å flytte inn dit, forteller Ane. Likevel etter flere mislykkede forsøk på å finne seg et dugelig sted å bo endte de opp i lennsmannsboligen. - Vi gjorde det for å beholde huset i familien, legger Sindre til.

OPPDAL:365 / 01-2014

1: Kjøkkenet uten overskap framhever ytterligere det lyse, romslige preget som er gjennomgående i hele huset. 2: Det lange spisebordet har god plass i stua som er åpnet opp mot kjøkkenet. 3: Den opprinnelige trappa fra 1949 skaper en staselig vertikal forbindelse mellom etasjene. 4: Soverommene ligger samlet som perler på en snor.

OPPDAL:365 / 01-2014

Ragna Hoel fikk oppleve mange endringer i løpet av sine 60 år i lennsmannsboligen. Ektemannen Oddmund flytta i 1949 lensmannskontoret inn i vestenden av huset. I andre etasje og på kvisten leide de ut hybler. Et stort, moderne hus med finurlige løsninger som matsjakter og serveringsskap ga rom for Ragna å servere og ta vare på både familie og hybelgjester. På 60-tallet ble hyblene i andre etasje gjort om til kontor for sjefen i Oppdal Elektrisitetsverk. I 1975 starta bestefar Oddmund advokatpraksis i det tidligere lensmannskontoret. Få år etter fikk andre etasje nok en gang gjennomgå før foreldrene til Ane og storesøster Ragnhild kunne flytte inn. Bare noen måneder senere ble Ane født. Tredjegenerasjons advokat fikk sine to første leveår i huset hos bestemor og bestefar, før foreldrene tok henne og Ragnhild med, og flytta videre til familiegården Stengjerdet. - Jeg har et helt spesielt forhold til bestemor. Jeg er født i huset hennes, vokst opp sammen med henne og har hatt mange gode år og minner med henne helt til hun døde 99 år gammel. Huset tilhører fortsatt bestemor og hun dukker opp i huset og tankene mine hver eneste dag, sier Ane.

Lensmannslooken Da Ane og Sindre hadde bestemt seg ble det tid for nødoppussing. Etter 140 liter maling og noen vegg-til-vegg-tepper fattigere kunne familien på snart fire flytte inn til jul. Familie og foreldre som nærmeste nabo gjorde tilværelsen som småbarnsforeldre med hektiske jobber og mye reising, lettere. Sindre fikk ski på beina igjen og syntes ikke det var like

OPPDAL:365 / 01-2014

1: Kvisten har gitt god plass nerding og oljeboringssystemer. Slik kan Sindre arbeide fra Oppdal, mens arbeidsgiveren sitter i Stavanger. 2: Familien har tatt vare på gamle møbler og gjenstander, som myker opp det ellers stramme interiøret. 3: I andre etasje har familien nok en stue med god boltreplass til store og små. 4: På badet har Sindre og Ane oppgradert betydelig fra besteforeldrenes standard.

avskrekkende som først antatt. Det nærmet seg ei ny jul og begge var overbevist, de ville bli i lensmansboligen. Huset måtte totalrenoveres både utvendig og innvendig. Det var mye som måtte planlegges og mange avgjørelser som måtte tas. Blant annet ble det bestemt at advokatkontoret hvor Anes far Harald Hoel fortsatt drev praksis, måtte

OPPDAL:365 / 01-2014

flytte ut. Oppdalsjenta liker det gamle og tradisjonelle, mens bærumsgutten ønsket seg lyse, rene flater. Samtidig hadde de et hus med sin egen identitet og historie. Her måtte de komme til kompromiss. Og det har Ane og Sindre mestret med stil. Veldig lite hadde vært gjort med boligen siden den ble bygd i 1948. Det var kaldt, trekkfullt, taket lekket og boligen fungerte ikke optimalt for familien slik som den var. 35 dører og vinduer måtte skiftes ut. Det måtte etterisoleres, kles på nytt, dreneres og legges nytt tak. Eksteriørt har Ane og Sindre likevel greid å bevare husets identitet og myndige lensmannslook. Knappe, enkle detaljer og vindusformatene gjør at man kan se igjen tida huset var bygd i. Framdriften i det relativt omfattende prosjektet har gått veldig fint. Ane forteller om entreprenør Olaf Solberg som har gjort en grundig og god jobb med huset som hans far Olav Solberg var med å sette opp i sin tid. Kråkene fryser Behov og preferanser endrer seg i løpet av 60 år. Lensmannsboligens struktur har likevel latt seg transformere til et godt og funksjonelt hjem for en moderne barnefamilie med litt spesielle interesser. God takhøyde har gitt rom for nødvendige tekniske oppgraderinger, samtidig som himlingen fortsatt ligger godt over standarden som man stort

sett møter i dagens boliger. Ragnas sjakter for mat og klær gjorde jobben med tekniske føringer til en lek. Sindre blir entusiastisk når vi følger sjakta ned i kjelleren hvor all teknikken gjemmer seg. Her har besteforeldrenes vedfyrte badstue fått vært vitne til en imponerende energiteknologisk oppgradering. Vedovn og utsvetta trebenker er bytta ut med gråvannsvarmeveksler, to 150 meter dype grunnvannsbrønner og varmepumpe. Gjenvinning av gråvann er foreløpig både ukjent og lite brukt, og varmepumpa måtte bestilles fra Sveits, men dette er bagateller for en teknofreak fra Bærum. Den tidligere badstua rommer energibesparende tiltak for de spesielt interesserte, Sindre og Ane har gjort virkelighet av tanken sin om å forbruke minst mulig energi i en hverdag hvor vi tradisjonelt fyrer for kråka og skyller enorme mengder varme ut i sluken. Lune kontraster Utallige dører og vegger er fjerna og har bidratt til et mangfold av romlige situasjoner. Stua ligger i åpen forbindelse med kjøkkenet. En stuevegg er tatt ned og har gitt utsikt både sørover og vestover fra det fire meter lange spisestuebordet, laget av brødrene Brødrene Bjørndalsæter. Et varmt og tradisjonelt innslag blant lyse og rene flater. Et stort bord for en liten familie, som gir rom for at de kan samle både besteforeldre, tanter og onkler rundt samme bord. Alle overflater er stort sett bytta ut, men i stua er panelet fra 1948 tatt vare på. Trepanelet med messingknapper minner om husets

---------------------------------

Laft Stavlaft Spesielle bygg Grove materialer og bygningstømmer Trekonstruksjoner Taktorv

----------------------------------

historie og gir personlighet til rommet. En stor åpen trapp, binder etasjene sammen. Det opprinnelige rekkverket, som er vaska rent for maling og slik naturlig fått en rustikk overflate, slynger seg oppover fra første etasje til kvisten. Nok et varmende element som kommer til sin rett på en ren bakgrunn. På kvisten kommer datanerden igjen til syne. Husets tradisjon for å romme arbeidsplasser er videreført. De siste hyblene måtte vike for oljeboringssystemer og er åpna opp til en stor luftig kvist. Små glugger er erstattet med nye, store takvindu. Her er Sindre installert med hjemmekontoret sitt, som for et utrent øye ligner mest på et avdelingskontor for NASA eller en hardcore gamingstasjon. Mellom hovedetasjen og kvisten ligger soverommene organisert rundt trapp og loftstue. Fra hovedsoverommet når en Anes yndlingsrom i huset, badet. Langt forbi standarden Ragna og Oddmund hadde, godt utstyrt med både dobbeldusj og frittstående badekar, som kan gi en opplevelse av luksus i et ellers flott men nøkternt hjem. – Vi har brukt utrolig mye tid på dette rommet. Men tydeligvis vel anvendt tid. Til jul 2012 kunne familien endelig flytte inn i lensmannsboligen igjen. – Det ligger masse fritid og dugnadsarbeid i huset. Men det viste seg jo også å være trivelig. Vi har lært masse underveis, sier Ane mens Sindre ivrig peker på boka «Energisparende tiltak i småhus». – Vi trenger ikke lenger en palle ved i måneden, kommer det smilende fra siden.

Vi håndlafter hyttedrømmen!

Ospe lever videre Med Ane i advokatpraksis hos pappa Harald Hoel og Sindre med hjemmekontor på kvisten ligger det til rette for at lensmannsboligen skal få romme enda flere generasjoner og historier i årene som kommer. Etter å ha ploga ned barnebakken i Vangslia et par ganger er den vettskremte gutten fra Skuibakken borte. Med gode nerver har han i voksen alder både tatt rails og fått neven i terrengparken. – Jeg har fått gått og kjørt mye med folk som er gode på ski. Det har alt å si når en kommer tilflyttende at folk inkluderer deg. Og Ane kan meddele at progresjonen har vært stor, mens hun smiler lurt. – Noen ganger er jeg bekymra for at han skal kjøre fra meg. Vikinglaft AS, Industriveien , 7340 OPPDAL Telefon: 72 42 00 62 www.vikinglaft.no OPPDAL:365 / 01-2014

Utenfra: Oppdal – så rart – Nordmenn kjører på ski på en helt annen måte. Vi ser dem bare nede ved liften, når vi kommer til skianlegget på morgenen. I bakken er det bare noen dansker og oss, sier min venn Alvaro fra Göteborg. Han har vært på vinterferie med familien i Oppdal. Det har hans kollega Rikard også. – Det var vel typ oss, egentlig. Vi så nesten ingen hele uka, sier han. Dermed begynner enda en av samtalene om hvorfor det er som det er i Oppdal, om hva som kunne vært potensialet og hvor synd, men kanskje også egentlig bra, det er at ikke flere har oppdaget akkurat dette spesielle skistedet. Sau, folkemusikere og de som synes Orkelsjøen er himmel på jord får ha meg unnskyldt, men for meg er Oppdal primært et skisted. I sin tid flyttet jeg hit for å gå på skigymnaset, selv om det het Oppdal videregående skole. Målet var å bli skikjører. I motsetning til de fleste andre på den tida, visste jeg allerede at all skikjøring av verdi foregikk utenfor de preparerte løypene. Det het offpist eller løssnø. Freeride var ikke oppfunnet. Frikjøring var alpintrening uten røde og blå staur. Det var det nærmeste de lokale alpinistene kom, den virkelige friheten ute i løssnøen var forbeholdt oss hybelboende elever på friluftslivlinja. Hvis det var bra forhold kjørte vi i Vestsida i Hovden. Vi oppdaget Paradiset, et av de få stedene som hadde et navn fra før. Ellers satt vi egne våre egne navn, Nirvana, Eivind-renna (senere Pessrenna), NTHI-henget (senere NTNU). I helgene kom det noen studenter fra Trondheim og en og annen Oslo-kar med dyre goretexklær, men det ble ikke laget flere spor enn at et snøfall kunne vare i dagevis. Dette høres sikkert flott ut, men sannheten er også at vi kjørte veldig sakte. På gjennomført ubrukelig utstyr. Det var smale ski, vinglete lærstøvler, kabelbindinger som gikk i stykker. Det kunne ikke blitt stort verre, men vi mente det var sånn det skulle være. Med dobbelt stavisett bykset vi ut av snøen for å skifte retning på skiene. Absolutt all energi og balanse gikk med til å holde seg på beina og få en viss flyt i kjøringa. Hopp var det dermed best å unngå, og de få triksene som ble gjort er sånt som åtteåringer gjør nå. Det håpløse utstyret førte også til at vi fikk en helt egen balanse på ski. Ramler gjør vi aldri, og det kan gå flere sesonger mellom hver gang vi får skikkelig bakvekt. Oppdalingene syntes nok vi var noen raringer, men vi var i alle fall ikke turister. Det uttales med dobbel r og er ingen hedersbetegnelse. Uttrykket turrista, brukes helst om folk som ikke vet hva de driver med og generelt er i veien. Så jeg nevner ikke noe om det til min svenske venner.

Erlend Sande (42) er ansvarlig redaktør i Fri Flyt AS, som gir ut skimagasinet Fri Flyt. Han har familie i Oppdal og sesongkort hver vinter.

Vi snakker heller om at anlegget er det samme, men at alt likevel har forandret seg. Skiene er tre ganger så brede. Det finnes hjørnesteinsbedrifter i bygda basert på skikjøring utenfor preparerte løyper. OL-håpene kjører twintipski, ikke alpint. Skal du få førstespor ned Paradiset, må du stå opp tidlig og gå opp med feller, og selv da risikerer du å bli forbikjørt av en lokal helt som tar backflip utfor skrenten du svinger deg rundt. – Vi har ikke noen steder som Oppdal i Sverige, sier Alvaro. – Ikke her i Norge heller, sier jeg. Sunnmørsalpene har mer spektakulære omgivelser. Trysil og Åre er proffere på de fleste vis. Men Oppdal har de brede solvendte løypene, det åpne landskapet, den lett tilgjengelige løssnøen, følelsen av å være på tur med alpinski, de beste marsdagene du kan tenke deg. Og så folkene da. Oppdalingene sjøl, noen ganske få turrista og en trofast skare av oss som er et eller annet midt i mellom.

OPPDAL:365 / 01-2014

RUTH´S SPORT OG MOTE

vinter13-14:Layout 1 11/8/13 11:20 AM Page 1

CICELIA KLÆR OG GAVER

BRILLEHUSET SYNSAM

CATCH

SPISBAR

Visste du at vi leverer catering? Fra vår innholdsrike meny kan du selv velge akkurat det som passer deg og ditt selskap! Smørbrødbuffét, gryterett eller skreddersydd tapaspakke? Vi leverer det du ønsker på døra! Ta kontakt for et uforpliktende tilbud! Følg oss på facebook.com/Spisbar Tlf. 452 52 111 spisbar@oppdal.com OPPDAL:365 / 01-2014

PULSSENTRET har installert Activo som er markedsledende på pulsstyringssystemer i treningsbransjen. Dette for å optimalisere effekten av din trening. • Viser pulsen og % av din makspuls • Virtual trainer som viser løypeprofil og veileder i forhold til pulssone • Smartbelt og egen Activo app til mobil hvor puls og % av makspuls registreres og all treningssdata lagres.

HYTTEMEDLEMSKAP:

200,- PR MND.

TREN SÅ MYE DU VIL!

15%

RABATT PÅ ALLE VARER HOS INTERSPORT SOM MEDLEM AV PULSSENTRET!

Olav Granheim Avd.leder/ Olav Granheim

Eiendomsmegler, MNEF Avd.leder/ Olav Granheim mob. 953 04 030 MNEF Eiendomsmegler, Olav Granheim Avd.leder/ mob. 953 04 030 Avd.leder/ Eiendomsmegler, MNEF Eiendomsmegler, mob. 953 04 030 MNEF mob. 953 04 030

Iris Jona Hervik Saksbehandler Iris Jona Hervik

mob. 909 76 737 Saksbehandler Iris Hervik mob.Jona 909 76 737 Iris Jona Hervik Saksbehandler Saksbehandler mob. 909 76 737 mob. 909 76 737

SELGE BOLIG? SELGE BOLIG? SELGE SELGE BOLIG? BOLIG?

Skal du selge bolig eller hytte på Oppdal? Skal du selge bolig eller hytte på Oppdal? Vi har god lokalkunnskap og bred erfaring med salg av alle Skal dugod selge bolig eller hytte på Oppdal? Vi har lokalkunnskap og bred erfaring med salg av alle typer i og eller rundt hytte Oppdal. har kontor i sentrum av Skaleiendommer du selge bolig påViOppdal? Vityper har eiendommer god lokalkunnskap ogOppdal. bred erfaring med salg av alle i og rundt Vi har kontor i sentrum av Oppdal, med vår samarbeidspartner Vi har sammen god lokalkunnskap og bred erfaring Oppdalsbanken, med salg av alle typer eiendommer og rundt Oppdal. Vi har kontor i sentrum av Oppdal, sammen imed vår samarbeidspartner Oppdalsbanken, med gateadresse O. iSkasliens 15. Vi har kontor i sentrum av typer eiendommer og rundt veg Oppdal. Oppdal, sammen med vår samarbeidspartner Oppdalsbanken, med gateadresse O. Skasliens veg 15. Oppdal, sammen med vår samarbeidspartner Oppdalsbanken, med gateadresse O. Skasliens veg 15. med gateadresse O. Skasliens veg 15.

OPPDAL:365

Bjarne Brattbakk Eiendomsmegler, MNEF Bjarne Brattbakk

mob. 468 19 300 MNEF Eiendomsmegler, Bjarne mob. 468Brattbakk 19 300 Bjarne Brattbakk Eiendomsmegler, MNEF Eiendomsmegler, mob. 468 19 300 MNEF mob. 468 19 300

––VI VI HAR HAR LOKALKUNNSKAP! LOKALKUNNSKAP! ––VI HAR LOKALKUNNSKAP! De flHAR este velger oss VI LOKALKUNNSKAP!

De fleste velger oss Våre to meglere har til sammen over 10 års erfaring med salg av De fleste velger oss Våre to meglere har til sammen over 10 års erfaring med salg av eiendommer, og haross drevet med dette i Oppdal siden 2006. De fleste De fleste velger Våre to meglere til sammen over i10 års erfaring med De salgfleste av eiendommer, og har drevet med dette Oppdal siden 2006. som boligeiendom hjelp av megler oss. av Våreselger to meglere har til ved sammen over 10 årsi Oppdal, erfaringvelger med salg eiendommer, og har drevetved medhjelp dette Oppdal isiden 2006. De floss. este som selger boligeiendom avi megler Oppdal, velger Vår målsetningog er har å være FOLKELIG, RYDDIG og OFFENSIV. eiendommer, drevet med dette i Oppdal siden 2006. De fleste som boligeiendom hjelp avRYDDIG megler og i Oppdal, velger oss. Vår selger målsetning er å væreved FOLKELIG, OFFENSIV. som selger boligeiendom ved hjelp av megler i Oppdal, velger oss. Vår målsetning er å være FOLKELIG, RYDDIG og OFFENSIV. Vår målsetning er å være FOLKELIG, RYDDIG og OFFENSIV.

Ring oss i dag på 72 40 40 30 for et godt tilbud Ring oss i dag på 72 40 40 30 for et godt tilbud eller gå inn på www.heimdaleiendom.no Ring oss inn i dag 72 40 40 30 for et godt tilbud eller påpå www.heimdaleiendom.no Ring gå oss i dag på 72 40 40 30 for et godt tilbud

www.rindalshytter.no

Stølåkran

OP PDAL

Vi legger nå ut 7 prosjekterte LANGHUS for salg sentralt i Oppdal • Fritidsboliger i to etg med egen tomt ved Gamle Kongevei i Stølen • Gode muligheter for individuelle tilpasninger av den enkelte enhet

TELEFON: 71 66 41 40 E-POST: RINDALSHYTTER@RINDALSHYTTER.NO OPPDAL:365 / 01-2014

www.kortreisthåndverker.no En oversikt over alle håndverkere i Oppdal - samlet på en plass!

Start planleggingen med huskatalog fra IDEHUS!

Vi tilpasser ditt bygg etter behov og hjelper deg med hele byggeprosessen fra start til mål. • Totalentreprenør - enklere for deg • Kun ansatte med fagbrev - et trygt valg Kontakt oss for mer informasjon: E-post: post@hagenbygg.no www.hagenbygg.no

OPPDAL:365

Opplevelseshuset i sentrum Smakebiter fra vinterens rikholdige meny

22. des: Stephen Brandt-Hansen

BAD

Nytt vårt deilige bad m/sklie, barnebasseng, varmebad, boblebad med mere

KINO

Ta med familien på en spennende film i en av våre to topp moderne kinosaler

KAFE

6. februar: Doktor Proktors Prompepulver

GALLERI 15. mars: Øystein Sunde

KULTUR

BIBLIOTEK

Fra de lokale til de store nasjonale artistene får du i kulturhuset gjennom en vintersesong

Billetter og fullstendig program: www.oppdalkulturhus.no Tlf.: 72 40 15 00

21. mars: Klypa OPPDAL:365 / 01-2014

101

Henry Ford skapte

ORIGINALEN I ettertiden har alle prøvd å kopiere den Henry Ford, (30.07.1863 – 07.04.1947) var grunnleggeren av Ford Motor Company og en av de første som benyttet seg av samlebånd som produksjonsmetode for å lage rimelige biler. Denne metoden revolusjonerte ikke bare industriell produksjon, men hadde også enorm innflytelse på moderne kultur i denne perioden som mange sosialteoretikere kaller «fordismen». (Foto: wikipedia) T-Ford 1917 model Den første Model T som ble redesignet kom i 1917, som vist her, men Henry Ford ferdigproduserte sin første Ford Model T allerede i 1908. (Foto: The Henry Ford collection and Ford Motor Company)

originale 100% Ford

Nye Ford Kuga

383.900,-

KONTAKT OSS:

ÅPNINGSTIDER:

Melhus Bil Trondheim AS Kvenildmyra 3 • 7072 Heimdal

Man-fre: 8.00-18.00 Lør: 10.00-15.00

Tlf. 73 20 25 00 • post@melhusbil.no OPPDAL:365 / 01-2014 102 www.melhusbil.no

VERKSTED: Man-fre: 7.30-16.30