Winter 2015 by OPPDAL:365

OPPDAL:365 V I N T E R 2 0 1 4 / 1 5

GRATIS

ensom fisker ute på isen skuer tilbake på sitt eget liv. På toppen av Hovden sitter en erfaren heiskar og mener han har verdens beste jobb. I Vangslia går Eldrebølgen, mens et ungt talent terper porttrening i utforløypa. Tradisjonskost venter på heltene som har vært ute, mens steinbua på Storhornet skuer utover bygda. Vi har fanget øyeblikkene i Oppdal.

NYHET! NYHET!

RUSTIK navnet Saltdalshyttas tradisjonelle hyttemodeller. kan leveres i flere utførelser, tilpasset byggested din RUSTIK erer navnet påpå Saltdalshyttas tradisjonelle hyttemodeller. DeDe kan leveres i flere utførelser, tilpasset byggested ogog din personlige smak. Velg mellom laftepanel, villmarkspanel eller stående låvepanel, hytta ekstra særpreg med stavlaft-dekor personlige smak. Velg mellom laftepanel, villmarkspanel eller stående låvepanel, ogog gigi hytta ekstra særpreg med stavlaft-dekor vindusomramming signert Trekultur, som vist bildet over. Felles alle modellene vakre detaljer gjennomført ogog vindusomramming signert OsOs Trekultur, som vist påpå bildet over. Felles forfor alle modellene erer vakre detaljer ogog etet gjennomført design som tåler tidens tann.SeSe våre nettsider mer informasjon om 530A Jotunheimen resten RUSTIK-serien. design som tåler tidens tann. våre nettsider forfor mer informasjon om 530A Jotunheimen ogog resten avav RUSTIK-serien. 4

OPPDAL:365 / 01-2015

530AJOTUNHEIMEN JOTUNHEIMEN 530A

Ved vårt regionkontor i Trondheim finner Asbjørn Ved vårt regionkontor i Trondheim finner dudu Asbjørn Havnen Ole Christian Eidhammer, som gjerne Havnen ogog Ole Christian Eidhammer, som gjerne hjelper deg veien egen hytte. kontakt hjelper deg påpå veien tiltil egen hytte. TaTa kontakt forfor hyggelig uforpliktende hytteprat! enen hyggelig ogog uforpliktende hytteprat! Asbjørn Havnen Asbjørn Havnen Tlf Tlf 97 97 99 99 66 66 35 35

www.saltdalshytta.no www.saltdalshytta.no

Chri Eidhammer OleOle Chri Eidhammer Tlf.Tlf. 97 97 99 99 66 66 33 33

OPPDAL:365 / 01-2015

F OTO : I N GV I L D S U O R Z A SV E A N | A N N I K EN Z A HL F U RU N E S B EN N E T T |

P P O N

MATOPPLEVELSER

S E Å R S E G R O

AKTIVITETER

STEMNING

KONFERANSE? FIRMATUR? MØTE?

Gjør det til en minneverdig opplevelse. Kontakt oss for et skredde r 6

OPPDAL:365 / 01-2015

L A D P SPA VELVÆRE SPA && VELVÆRE

KULTUR KULTUR

ersydd rsyddopplegg oppleggheidi@oppdalkonferanse.no! heidi@oppdalkonferanse.no!

VIEWPOINT SNØHETTA VIEWPOINT SNØHETTA

diephoto designer.de2

diepho todesigner.de2

D D E E T T S S E E T T Ø Ø M M E E T T S

Stolt bidragsyter. OPPDAL SKISTADION: Bygdas nye stolthet, Oppdal Skistadion. Kilometervis med flotte langrenns-spor, lysløype, standplass og et effektiv kunstsnøanlegg sikrer skiglede for hele familien.

Oppdal Alpint og Oppdal Freeski: Alpint og Freeski fremhever idrettsglede blant barn og unge. Klubbene tilbyr optimale treningsforhold, fremstår som en positiv arena for bygdas skitalenter, samtidig som de arrangerer viktige idrettsarrangement i bygda vår.

OPPDAL:365 / 01-2015

LANGRENN: Storlidalen vest i Oppdal byr på fantastisk natur. Ny tråkkemaskin sikrer milevis med langrennspor utover dalen, slik at du og jeg kan nyte naturen på best mulig måte. God tur!

OPPDAL CURLING:

Oppdal er ei bygd med lange tradisjoner for curling. En moderne curlinghall er utgangspunktet for engasjert spill på isen hos folk i alle aldre. Curlingutøvere fra Oppdal presterer på internasjonalt toppnivå og Oppdal Curlingklubb er stolte arrangører av store mesterskap.

En alliansebank i

eika.

Rom og skikort fra kr. 795-, pr. pers. i dobbeltrom

SkiferSki Ta skibussen til Oppdal www.skibussen.no

Booking: tlf 73 60 50 80 post@skiferhotel.no www.skiferhotel.no

OPPDAL:365 / 01-2015

Oppdal - et godt sted å bo Kommunen vår er stor, faktisk like stor i areal som Vestfold fylke. Rundt 6800 innbyggere bor i Oppdal, et regionsenter i vekst. Folketallet er økende, men vi har plass til flere! Som innbygger i Oppdal har du kort vei til naturen. Turmulighetene ligger rett utenfor stuedøra di. I fjellområdene Trollheimen og Dovrefjell, som omkranser bygda, vil du finne ro og fred i vakker natur. I Oppdal sentrum, eller Auna som vi oppdalinger sier, finner du store kjøpesentre og spesialbutikker i fleng. Og du behøver ikke gå langt til nærmeste kafe. Auna har alt du trenger. Byturen behøver du ikke tenke på! Oppdal kulturhus er bygdas storstue. Her finner du et svært godt kinotilbud, og i storsalen er det gjennom året mange store forestillinger med kjente artister og musikere, og Riksteateret har Oppdal blant sine stoppesteder. Kulturhuset har også et stort, fint badeanlegg og bibliotek. I Oppdal kommune fokuserer vi på å yte innbyggerne gode tjenester og service i toppklasse. Servicetorget i Rådhuset gir deg svar på alt som gjelder kommunens tjenester - og mer til! Jeg ønsker deg velkommen til å velge Oppdal som ditt nye hjemsted! Med vennlig hilsen Ordfører Ola Røtvei

www.oppdal.kommune.no 10

OPPDAL:365 / 01-2015

OPPDAL KOMMUNE

TID SAMMEN HyttedrĂ¸mmen starter med ei tomt. Vi har 15 unike utsiktstomter. www.oppdalstoppen.no

OPPDAL:365 / 01-2015

* Blandt landest 10 største regnskapskontor

Mellom fjell, fjord og storby finner du ett av Norges største* kompetansemiljø innen økonomi

En komplett partner innen lønnsomhet – regnskap, inkasso og rådgivning.

Molde - Orkanger - Løkken Verk - Sunndalsøra - Oppdal - Trondheim (Ny!)

www.admento.no

Fﾃｸlg oss pﾃ･ facebook

Vi er UNDERTﾃ郎SPESIALISTEN! OPPDAL:365 / 01-2015

OPPDAL:365

OPPDAL:365 / 01-2015

Intro: Vi jobber mot to datoer i året. Like sikkert som trykkefrist er at det oppstår en lettere kaotisk stemning mellom medarbeiderne i OPPDAL:365. Jammen godt vi ikke lager dagsavis. Tre uker før trykkefrist, smalt det. Fotografens stadig mumlende refreng: “Hva sa jeg, vi skulle startet tidligere”, avvises bastant med tilbakemeldingen: “Det burde du også selv tenkt på!” Denne gangen hadde vi faktisk noe å skylde på: Snøen som aldri falt i fjor. For best mulig resultat må magasinets reportasjer, i alle fall bilder, produseres sesongen i forveien. På blokka hadde vi svære greier på gang. Hele vintersesongen 2013/2014 gikk mens vi håpet på ordentlige snømengder. Etter påske, kanskje var det før, tok vi frem sykkelen, joggeskoene og hagehanskene. Vinteren slik vi kjenner den, kom faktisk ikke. Vi frydet oss over sommerføre med håp om tidlig snøfall kommende høst. Det ble ikke vinter i oktober. I stedet for å produsere saker til vinterutgaven, kunne vi lage knallgode historier til sommerutgaven 2015. Verken redaktør, grafiker, fotograf eller redaksjon var i noen spesiell vintermodus. Derfor smeller det i november. Ting er kaotisk, saker mangler bilder, bilder mangler saker. Det sendes epost og SMS døgnet rundt, uka avsluttes ikke med frihelg. På samme tid følges yr.no med falkeblikk. Herregud, la det komme snø! Lyspunktet blir den enorme responsen på annonsesalget foran denne utgaven. Gode støttespillere er alfa omega, magasinets driftsmidler er basert på annonseinntekter. Målsetningen er å være gode ambassadører for bygda, formidle unike øyeblikk som skapes her. Når bedrifter i Oppdal og omegn gjerne ønsker å annonsere hos oss, da oppfatter vi det som et kompliment. Noen dager etter det smalt får grafikeren satt noen saker. Det ser bra ut. Vi jobber sammen med stort engasjement og takhøyde. Graderstokken viser minus og det legger seg et dryss snø på fjelltoppene. I skiheisen og rundt skistadion produseres kunstsnø. Ikke mye, men akkurat nok til at vi får jukset bittelitt. Vinterbilder blir tatt og de siste sakene skrives. En fotograf fra Storbritannia redder resten. Vi er ydmyke overfor responsen vi får fra annonsører og lesere. Noe som bidrar til å øke våre egne forventninger til vårt produkt. Ønsket er å prestere stadig bedre. Være mer presis, smartere og overraskende enn forrige utgave. Dermed øker presset og gir dynamikk. Det smeller konstruktivt. Kreftene som utløses brukes på å pushe hverandre til å yte bedre. Vi håper det skaper resultat.

Oppdal sentrum i rå novemberkulde. Foto: Martin I. Dalen

Red. Margrete V. Blokhus

OPPDAL:365 / 01-2015

OPPDAL:365 I redaksjonen:

MARGRETE V. BLOKHUS Redaktør

SILJE KRISTIN GRANUM I redaksjonen

MARTIN I. DALEN Fotograf

TRYGVE SANDE I redaksjonen

KRISTIN RIISE AD

ODIN SANDE I redaksjonen

GERD METTE DRABLØS I redaksjonen

Bidragsytere Siri Bjørgen: Jenta fra Lom som plutselig dukket opp på kontoret vårt vinteren 2014, litt rotløs og ikke visste hva hun skulle ta seg til i Oppdal. Hun er blitt vår faste frilansjournalist, hun overrasker stadig med gode tekster, sitater fra sidelinja og et ufravikelig pågangsmot. Talenter, isfiske og vårruller er tema hun er innom i vinterens utgave OPPDAL:365.

JONNY REMMEREIT: “Kanskje skulle man tatt seg en tur ut av smørøyet og beskuet grøttallerkenen fra utsiden.” Jonny Remmereit er Informasjons- og markedssjef i Trondhjems Turistforening og har skrevet i vår faste spalte Utenfra. Her forteller han hvor mye bekjentskapet til Oppdal har betydd, samtidig som han tillater seg å komme med sleivspark.

May-britt Blikken MæhlE: Dama har et øye for detaljer noe hennes finurlige kartskisser i tidligere utgaver av OPPDAL:365, har vist. Der hvor vår grafiske designer ikke har tålmodighet lenger, stepper MayBritt inn. Denne gang utfordret vi henne til å lage en illustrasjon til Tore Meirik sin tekst om den legendariske heiskaren Lars Vognild. Takk!

Kjetil Grimsæth: Er en travel mann som sjonglerer mellom å jobbe offshore, formidle elleville klatrehistorier via sin blogg Olsendriver, være forfatter av barnebøker og redaktør av Norsk Tidsskrift for Alpinklatring. Denne gangen har han kanskje beveget seg ut på ukjent farvann; han har nemlig skrevet en sak om arkitektur.

TORE MEIRIK: Heldigvis setter denne gutten (til tross for at Tore begynner å dra på åra blir han heldigvis aldri voksen) av tid til å levere tekster til oss. Daglig jobber han som redaktør i friflyt.no med hjemmekontor på Oppdal, noe som gir ham tilgang til mye skikjøring gjennom vinteren. Denne integriteten hadde han kanskje ikke så mye bruk for når han intervjuet heiskar Lars Vognild. GRAFISK UTFORMING: Kristin Riise, OPPDAL:365 TRYKKERI: Panzer Trykk COVER: Erik Naess i Vangslia 2014. Fotograf Martin I. Dalen INNHOLD: OPPDAL:365 er et frittstående produkt og publiseres av OPPDAL:365 AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger. PAPIR: Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. Trykk - PANZERTRYKK KONTAKTINFORMASJON: OPPDAL:365 AS, Oppdal Næringshus, Inge Krokannsvei 9, 7340 Oppdal. Tlf. 950 22 478. Epost: post@oppdal365.no / www.oppdal365.no / www.facebook.com/oppdal365

OPPDAL:365 / 01-2015

Tidligere utgivelser av OPPDAL:365 finner du på ISSUU.com/oppdal365. www.oppdal365.no Takk til: Alle våre annonsører, 7 Blåner for lagerplass, OPP-avisa, Marit Grøtte, Oppdal Kurs- og Konferanseprosjekt, Margit Vognild, Mari Heggvoll, Marie Thyve, Jon Strand, Esten Vassli, Erik Naess, Marijan Pecarina, Lars Vognild, Kaja Sandsten, Timon Haugan, Lene Skalleberg, Janette Hargin, Trine Bakke, Eva Spilleth, Husfliden Oppdal, Linda Flatmo, Peder Haugmo Hoel, Kjell Hamar, Stina og Hugo Hermansen, Tore Bjørndalseter, Eva Camilla Brandt, Erlend Sande, Marius Møbius, Somchit Srimart, Oppdalsmuseet, Sigrun Bjørndalseter, Kjell Haugland, engasjerte kolleger på Oppdal Næringshus, OPP, Friele kaffe og Des Ong,

NORRØN LAFT – norronlaft.no –

Forvent det beste - Solid håndverk og gode løsninger -

OPPDAL:365 / 01-2015

UTENDØRS

18: JAKTEN ER DET GODE LIV – Isfisking er ikke bare kalde fingre og lange timer

24: SKIKJØREREN – Få har så stor glede av å kjøre på ski som Erik Naess 32: STORHAUGEN STORLIDALEN – Blir påska litt for hektisk, ta en velfortjent pause med topptur 32: I ALL SLAGS VÆR OG VIND – Eneste fjelltopp i Trollheimen som har steinbu å søke ly i 91: GRAND OLD SKIER – Alder ingen hindring for ekte skiglede

TETTERE PÅ 52: KLÆR FOR FJELLFOLK – Hverdagsbunaden må være enkel og funksjonell

58: MR. HEIS – Når livet dreier seg om å kjøre stolheis i Hovden 42: GOD IMPORT – Flyttet til Oppdal for å nyte fjelluksus i hverdagen

APPETITT 50: MAT I FARTA – Ingen grunn til å gå sulten i Oppdal

64: HEMLÅGGÅ – Gode matkoner er hovedingrediensen i et stykke lokal matkultur 83: ØLREVOLUSJONEN – Det er ikke

ARKITEKTUR 78: HYTTA TIL HERMANSEN – Less is more på hyttefronten Visuelt 84: FOTOGRAFENS BESTE – De beste øyeblikkene i Oppdal FAST 57: 100% EKTE VARE – Garantert lenger nok å be om en pils

kortreist design 72: GOOD NEWS – Unge talenter med klare mål 94: UTENFRA – Når troll blir til perler

OPPDAL:365 / 01-2015

OPPDAL:365 OPPDAL ER STEDET som på en unik måte kombinerer sportslig aktivitet og rå naturopplevelse med historie og variert kultur. Her finner du spenning og frihet, fantastisk action og klassiske friluftsopplevelser. OPPDAL:365 formidler øyeblikkene du kan få i vår fantastiske bygd. Magasinet er annonsebasert, og for å fortsette å markedsføre bygda vår, er vi avhengig av våre gode annonsører!

Utgiver: OPPDAL:365 AS Opplag: 16 000 Utgivelser: Vinter/sommer Distribusjon: Midt-Norge Målgruppe: Aktive mennesker i alle aldre

ANNONSEKONTAKT: Kristin Riise Mobil: 938 34 693 E-post: kristin@oppdal365.no

VÅRE ANNONSØRER 2 -2014:

7 Blåner

Tlf.: 979 966 33

7blaaner.no

Admento

Tlf.: 72 40 49 00

admento.no

Aunasenteret

Tlf.: 957 82 839

aunasenteret.no

Bygg og Anlegg AS

Tlf.: 959 01 090

kortreisthåndverker.no

Enern

Tlf.: 948 65 313

enern.com

Hagen Bygg

Tlf.: 911 56 118

hagenbygg.no

Intersport

Tlf.: 72 42 16 37

intersport.no

Kurs og Konferanse Tlf.: 41 31 82 08

oppdalkonferanse.no

Norheim Naturstein Tlf.: 920 82 404

norheimnatursten.no

Norrøn Laft

Tlf.: 997 42 502

norronlaft.no

O.I.L. Freeski

Tlf.: 930 05 592

oppdalil.no

Oppdal Kommune

Tlf.: 72 40 10 00

oppdal.kommune.no

Oppdal kulturhus

Tlf.: 72 40 15 00

oppdalkulturhus.no

Oppdalsbanken

Tlf.: 72 40 40 40

oppdalsbanken.no

Oppdalsten

Tlf.: 72 40 00 80

oppdalsten.no

Oppdalstoppen 880 AS Tlf.: 458 72 419

oppdalstoppen.no

Opplev Oppdal

Tlf.: 72 40 41 80

opplevoppdal.no

OVS

Tlf.: 72 40 00 10

oppdal.vgs.no

Puls

Tlf.: 46 43 10 10

pulsoppdal.no

Saltdalshytta

Tlf.: 979 96 611

saltdalshytta.no

Sande Hus og Hytter Tlf.: 950 93 400

sande-hytter.no

Skifer Hotel

Tlf.: 73 60 50 80

skiferhotel.no

SMN1

Tlf.: 07300

smn.no

Spisbar

Tlf.: 452 52 111

spisbar.no

Stavåløkkja Hyttefelt Tlf.: 951 88 206 Torgsentret

Tlf.: 909 99 646

Vognill Boligområde Tlf.: 909 77 469

vognillboligområde.no

VPG

vpg.no

Tlf.: 72 42 37 61

OPPDAL:365 / 01-2015

Å skaffe mat fra naturen er den største lykke for Marijan Pecarina.

OPPDAL:365 / 01-2015

ISFISKE

Jakten er det gode liv Isfiske har alltid betydd kalde fingre, bitende tær og utmattende kjedsomhet. Det var før jeg møtte Marijan Pecarina (72). tekst: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

-J

eg kjenner fisken her, sier Pecarina og kaster en neve ost ned i hullet som han har boret. – De liker ost. Mais også. Vinteren står for hell og det nærmer seg midten av april. Jeg og fotografen har avtalt å møte Pecarina i Osen for å bli med på isfiske. Det er mildt i været og skiføret har takket for seg. På isen ligger det ti centimeter med overvann. Fra parkeringsplassen ser vi en enslig fisker ute på isen og antar det er Pecarina som allerede er på plass. Vi spenner på oss skiene, og vasser avgårde mot fiskeren. Han vinker og roper at vi ikke må bli våte på beina. Skaden har allerede skjedd, vi smiler likevel ivrig og nikker begge to. FERSKVARE Mannen i blå varmedress har drevet med isfiske like lenge som han har bodd i Oppdal. 43 år. På de årene har han lært hva Oppdal kan gi ham. – Oppdal er en bygd som byr på de beste råvarene, forklarer han. – Jeg driver med jakt, fiske og bærplukking. I tillegg til dette så dyrker jeg alt av grønnsaker og bær selv. Jeg har skjemt bort barna og barnebarna mine. De vil ikke kjøpe noe på butikken lenger. Et stikk av dårlig samvittighet for min daglige tur i frossendisken skyller over meg, blandet med en snikende beundring. – Ja, men er det sånn at du får fisk hver gang, spør jeg mistroisk.

– Jaja! Jeg må ha skaffet middagen før jeg går hjem. Dessuten holder fisken seg bedre her i vannet enn i fryseren. Man må kjenne vannet. Dette er en fin plass fordi det renner en bekk ned dalføret her. Å fiske eller jakte kan man ikke overlate til tilfeldighetene. Det er kunnskap, sier han mens han skraper is ut fra hullet med nevene. Så langt har fisken latt vente på seg. Pecarina får tid til å skissere opp livet før han fant isen og ble kjent med fisken på fjellet. – Jeg var 18 år da jeg flyktet fra Kroatia og det bråkete Jugoslavia i 1960. Vi var ti søsken, uten strøm eller vann der vi vokste opp. Mor lagde mat på åpen peis. Vi var tretten i familien, bestefar bodde også hos oss, vi delte fire senger. I dag klager alle på at de vil ha eget rom med bad. Jeg hadde ikke sko engang før jeg var 13 år! påpeker Pecarina. Han mellomlandet ett år i Østerrike, før han fulgte sin brors fotspor som førte han til USA og Connecticut. – Der jobbet jeg som kelner fra seks om morgenen til fire om natta, sov to timer, før jeg gjorde det samme om igjen. Etter litt fikk han nok penger til å kjøpe hus og to biler. – Jeg tjente 500 dollar i uken som på den tiden var mye penger. Jeg betalte skolegang til to av mine brødre, og kjøpte meg ny bil hver tiende måned. Hadde faktisk en Cadillac Eldorado med integrert bar, kun til luksus. Den

OPPDAL:365 / 01-2015

– I USA HADDE JEG MER PENGER, MEN HVA SKAL JEG MED PENGER?

brukte jeg den ene dagen i uken jeg hadde fri, smiler Pecarina. I mulighetenes land, giftet han seg med en kvinne som i løpet av ekteskapet arvet en formue. – Folk forandrer seg når de får så masse penger. KARI FRA OPPDAL – Bommet igjen! Jeg er litt ukonsentrert i dag, konstaterer han. Vi er plutselig tilbake på den kalde isen og jakten etter middag. Han peker på en tapebit på stanga, forklarer at han falt på en isklump og

OPPDAL:365 / 01-2015

knakk den. Det napper i stanga igjen, ut kommer antakeligvis gloser på kroatisk. – Skal jeg virkelig ikke få fisk i dag? Han tok bare marken og svømte sin veg. Pecarina kikker forundret ned i hullet. – Livet er godt på Oppdal, eneste minus er at jeg begynner å bli gammel. Pecarina skulle til å fortsette sekvensen om alderdommen, i stedet utbryter han: – Der ble det, mens han slenger en aure opp på isen. Han kaster et kjapt

blikk på fisken før han kaster sluken ned i hullet igjen. – Når du først har tatt en så blir de andre mer hissig, forklarer han ivrig. To minutter etterpå entrer fisk nummer to isen. – Jaja, naboen har katt, mumler Pecarina i det han ser størrelsen på fisken. Han drar opp snøret og forflytter seg seks meter nærmere land, til et annet hull. – Jeg fikk det ikke noe godt når vi arvet alle pengene. Begynte med gambling, arbeidet mindre. Det gav meg ingenting, jeg ble luta lei. Så bestemte vi oss for skilsmisse og slik møtte jeg altså Kari fra Oppdal. Hun savnet hjembygda si og

Marijan Pecarina alene på isen med panorama utsikt mot Gjevilvasskamman.

OPPDAL:365 / 01-2015

â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2026; fiske eller jakte kan man ikke overlate til tilfeldighetene. Det er kunnskap.

OPPDAL:365 / 01-2015

Et godt isbor må til for å få hull på isen. Så er det bare å sette seg til med varme klær, godt fottøy, litt niste og vente på at fangsten biter på.

Endelig napp! Isfisking krever tålmodighet, dermed blir gleden over å få napp desto større.

dermed solgte jeg hus og bil, og sa: Vi drar til Oppdal. De to kom til Norge høsten 1972. Han ler når han forteller at Kari ivrig fortalte om alle de fine høstfargene som finnes i oppdalsnaturen på flyturen til Norge. – Da vi kom til Oppdal hadde det kommet mye snø og alt var hvitt. Jeg kikket på Kari og nikket: Jammen fine farger. Det tok likevel ikke lang tid før han fant seg til rette. Med nye bekjentskaper kom interessen for jakt og fiske. – Jeg gikk rett på butikken og kjøpte 100 sluker. Selgeren ble nokså paff. Jeg fant det jeg lette etter når jeg traff Kari, ble med henne hjem og giftet meg på nytt. I USA hadde jeg mer penger, men hva skal jeg med penger? FISKELYKKE Stillheten senker seg for første gang siden vi ankom isen. – Her er det så grunt at du ser bunnen. Jeg så han nedi der tidligere i dag, sier han og jeg antar at det er en fisk det er snakk om. Både fotografen og jeg kikker entusiastisk ned i hullet i håp om å få et glimt av middagen til Pecarina. Det går ikke lang tid før fisk nummer tre spreller iherdig ved beina våre. – Her, hold stanga mens jeg finner en ferskere mark. Det var ikke et spørsmål, jeg tar lydig imot stanga. Prøver så godt jeg kan å simulere den drevne bevegelsen til Pecarina, men føler meg på langt nær like sikker på at jeg kommer til å gå hjem med middag. – Jeg har aldri fått fisk før, tilstår jeg lavmælt. Pecarina ser lamslått på meg. – Da går vi ikke hjem før du har fått fisk. Jeg skjelver litt på hendene, kjenner på de våte sokkene mine, ser for meg en lang og sulten natt på isen. Etter litt teknikkinstruksjon setter jeg meg på sekken og glor hjelpeløst ned i hullet.

Isborr, pilk, agn og krok. Og en mann som vet nøyaktig hva han gjør. Fisking er kunnskap.

Det rykker plutselig i stanga. Jeg hyler og napper tak i snøret, drar opp en fisk. Jeg klarer ikke slutte å smile. Fotografen har nå fått utdelt sin egen pilk, han står og fisker et stykke lengere borte. Vi blir stående slik en times tid før jeg spør høflig om Pecarina kanskje vil ta over. – Det er ikke noe liv her, forklarer jeg oppgitt. Han tar over og demonstrerer sin overlegenhet momentant. Jeg kommer meg ikke bort til sekken min en gang, før han drar opp en flott aure fra det samme hullet som jeg erklærte dødt for under ett minutt siden. Han forklarer trøstende at fisken har vært vanskelig de siste par årene i Oppdal. – For tre år siden fikk jeg 175 fisk på én sesong på Skarvatnet. Noe er blitt annerledes. Til sammenligning har fangsten kun vært 2,5 kilo på samme sted tidligere i år, forteller han. Pecarina rister litt på hodet å setter en ny mark på kroken. Jeg klarer ikke lenger å ignorere de våte sokkene, og stivfrosne fingrene mine. Jeg kaster et blikk bort på fotografen og ser at også han skjelver taktfast borte på isen. Det er på tide å dra hjem. Pecarina pakker de fem fiskene ned i en pose og gir den til meg. – Her ta dem du. I går lagde jeg 270 sildball, middagen er uansett reddet. Jeg blir her en stund til, skal bare dra opp et par fisk til naboen. Han smiler, drar skinnlua over ørene mens han skuer utover isen. Labber tilbake til standplass. Marijan Pecarina gamblet seg til et rikere liv.

OPPDAL:365 / 01-2015

ERIK NAESS

tekst: TRYGVE SANDE FOTO: MARTIN I. DALEN KOMPLETT: Erik Naess er like god på ski enten det er stål eller snø under dem.

OPPDAL:365 / 01-2015

En voksen fyr med lang jakke kommer susende baklengs på ski mot et stålrekkverk. Han snurrer én og en halv gang før han lander så det gnistrer i stålet, fortsetter å rotere motsatt vei mens han sklir nedover rekkverket. Han hopper elegant av, lander blant en gjeng ivrige tenåringer til begeistrede tilrop uinnvidde vil skjønne lite av.

OPPDAL:365 / 01-2015

PUDDER: Det var ikke for mange slike dager på Oppdal i fjor vinter, men Erik var selvsagt der da også.

et er småbarnsfaren Erik Naess (31) som railer sammen med unge jibbere han i teorien kunne vært faren til. Erik snakker høyt og mye. Ikke fordi han er pratesjuk, men fordi han er så innmari gira.

– Men Erik, det var ikke disse gutta du begynte å kjøre på ski sammen med. Hvor har det blitt av dem? – Nei… Flesteparten lever heldigvis. Men de mista enten litt gnisten eller ble redd. Flere av dem kjører bare når det er pudder og perfekte forhold. Jeg kjører uansett jeg, liker flere typer skikjøring. En av dem har forresten blitt halvlubben og har viet seg til å kjøre posten på ukedagene, og spille alternativ country i helgene. Men han er nå fremdeles litt gira på ski, da. Det er det som er med Erik, han står og venter på første heis sammen med

OPPDAL:365 / 01-2015

– Det kan være litt morsomt å spille golf, men det er egentlig bare ski jeg er skikkelig interessert i.

puddermenigheten når det har kommet fersk snø. Men han er også der når det ikke er nysnø. – Mange på din alder trekkes mot fjellet og topptur, hva med deg? – Jeg tar gjerne en topptur, jeg. Men takker heller ikke nei til å kjøre heis hvis jeg kan. Da rekker jeg 20 turer på tiden én topptur tar. Det handler ikke om slit, men om skikjøring for min del. Jeg synes det er lurest å vente med toppturen til løssnøen er oppkjørt i heisen. – Hva er det beste med skikjøring? – Det er så j... artig. Det blir litt klisje, men det er alltid noe nytt å lære seg. Alltid noe nytt og spennende. Du blir helt oppslukt og tilstede i øyeblikket. Det er så mange typer skikjøring som utfyller hverandre, som

er kule på hvert sitt vis. Været styrer hva som er best å holde på med. Skikjøringa blir en del av personligheta og livserfaringa di og kameratskapene du knytter. Erik tenker seg litt om før han skyter inn: – Også handler det selvsagt om mestringsfølelsen, det å få til noe man har jobba mye for. Erik og samboeren Hege Carlsen har blitt foreldre siden sist vinter. Erik har derfor ikke hatt mulighet til å være på Fonna og kjøre sommerski i år. Hege forteller at han har sett uvanlig mye skifilm med sønnen Petter på fanget i sommer. Det kan være litt morsomt å spille golf, men det er egentlig bare ski jeg er skikkelig interessert i. Av aktiviteter altså. Jeg vil samtidig kunne være en kul pappa og en bra kjæreste.

OPPDAL:365 / 01-2015

– hvis du ikke ser meg i bakken i vinter, er det du som ikke har kommet deg ut!

– Du er ikke en moderne skikjører, en slik jypling som regisserer sin egen karriere på Facebook og Instagram via en Mac, hvorfor ikke? – Jeg har allergi mot data eller noe. Skulle gjerne vært bedre på det, men det er skikjøringa som er kul, for plutselig bruker du halve tida på å filme og styre med sånt. Dessuten er jeg litt motstander av ting som blir for populært og hypa. Alle skal lage film om seg sjøl for tida. – Men du ville jo også bli verdensstjerne med en god skikarriere. Du har riktignok vært mange ganger både på film og i magasiner, du slo likevel aldri helt igjennom?

OPPDAL:365 / 01-2015

– Det er min egen feil. Veldig mange ganger har jeg forlatt filmsessions etter en stund for å få kjørt mer. Også rota jeg bort en del gode konkurransemuligheter ved å være notorisk på å prøve nye triks i finaler jeg kom til. I tillegg har jeg fått stygge skader rett før de to største konkurransene jeg har vært kvalifisert til, da jeg egentlig var i veldig god form. Erik var muligens i sitt livs form da han fikk hofta ut av ledd rett før US Open i 2008. Han var også i veldig god form når han røk framre korsbånd i 2010 (det bakre var allerede røket i 2006).

ERIK NAESS (31) Sivilstand: Samboer med Hege Carlsen, og far til Petter Yrke: Skikjører og barnehageassistent Første skitur: Jula 1984 Skifilmer: Happypro: Humbug Happypro: Norvegia Level 1: Realtime Meritter: 2. plass Slopestars, Åre, 2006 1. plass Exsports Stryn Slopestyle 2004 14. plass Røldal Freeride Challenge, 2014

HJEMMEBANE: Den som nesten alltid er på ski, får også med seg de beste dagene.

STORT: Erik liker store hopp, og tar stort sett konsekvent mer fart enn de andre. Det har han fått kjenne på kroppen noen ganger.

– Du har fått deg noen smeller oppgjennom. Har det vært selvsagt å komme tilbake som skikjører? – Ikke alltid, i alle fall ikke på det nivået jeg håpet og drømte om. Men det har aldri vært aktuelt å slutte med å sette hårete mål, eller slutte som skikjører. Det har aldri vært problem med motivasjonen, selv om terapitrening er ekstremt kjipt. Det er det her jeg vil drive med.

– Hva har formet deg som skikjører? – Oppveksten med en far som var alpintrener, og faktisk aktiv skikjører da jeg ble født. Han var med meg i bakken. Og jeg fant raskt ut at ski ga meg mer enn alle de andre sportene jeg prøvde. Plutselig slår det Erik at faren kanskje sluttet som aktiv skikjører da han selv ble født, og han blir litt tankefull rundt det å ha blitt far sjøl. Jeg prøver å få samtalen tilbake på rett spor: – Du kjørte alpint? – Ja, fram til videregående. Syntes egentlig det var dritartig fram til da. Foreldra mine mente at jeg måtte bestemme meg for om jeg ville satse eller ikke. Jeg var gira på å skli på snø, men begynte kanskje å bli litt lei konkurransealpint, og vurderte faktisk snowboard. Akkurat da kom de første twintipskia. Selv om Erik er et kjent fjes i alle bakkene i Oppdal, ja nesten et landemerke, slår det meg at han, som så mange andre gode skiløpere fra Oppdal, først og fremst er et produkt av storhetstida til Hovden-bakken. Derfor spør jeg Erik: – Hva har bakkene her i Oppdal betydd for deg? – På den tida lå jo terrengparken i Hovden. Det var et sinnsykt gunnerun, med frikjøring på toppen, hucking av fonna, et par bigjumps en måtte dra 720’er på, og så en fet halfpipe og noen sketchy rails. På samme tur. Det var et sinnsykt bra miljø oppi der. Det var ikke bare i heisen vi holdt på heller. Jeg husker en gang fatteren taua oss inn med bil på en step-up vi bygde ved

OPPDAL:365 / 01-2015

Fórkjøkkenet i Industriområdet. Vi måtte ha 80 km/t når vi slapp tauet. Det var en bra session som ikke slutta før Eirik Finseth brakk tanna mot en europall. – Du henger jo som sagt mye med ungdommen nå til dags. Hva med dem, hva slags skikjørere blir de? – Noen har potensiale til å bli akkurat hva de har lyst til. Men det er jo veldig på moten å kjøre twintip akkurat nå, og det skinner igjennom når de slutter på videregående. Da slutter de også på ski.

– Mens nivået i parken har blitt skyhøyt, er det ikke mange som kan kjøre ski lenger.

Det tekniske nivået i parken har blitt sinnsykt høyt. 15-åringer gjør 450 inn på rails, men som skikjørere er de ikke verdt mange kroner. De har vokst opp i parken, og har ikke grunnleggende skiteknikk for å kjøre på ski. Svorkis (Vebjørn Svorkmo, journ. anm.) for eksempel, som er konge i parken, kan ikke kjøre pudder. Mens nivået i parken har blitt skyhøyt, er det ikke så mange som kan kjøre på ski lenger. Nivået i frikjøring går ikke framover på samme måte. Der kan en ringrev som meg fortsatt tukte ungdommen. – Til slutt, hva skjer til vinteren? – I kombinasjon med å være en god far, så må jeg passe på å komme meg ut på ski slik at dørstokkmila ikke blir for lang. Kjøre park med ungdommen, pudder med jevnaldrende og delta i noen frikjøringskonkurranser. Selvsagt må jeg få tatt noen bra bilder og film, så sponsorene gir meg utstyr neste år også. – For å si det sånn; hvis du ikke ser meg i bakken i vinter, er det du som ikke har kommet deg ut!

HØYT: Det trenger ikke være parkhopp eller drømmeføre for at Erik skal dra på.

OPPDAL:365 / 01-2015

Eva Camilla Brandt, Erlend Sande og Marius MĂ¸bius starter turen mot Storhaugen.

OPPDAL:365 / 01-2015

SKITUREN

STORLIDALEN

tekst OG FOTO: ODIN SANDE

Å gå en perfekt topptur trenger verken ta lang tid, være veldig slitsomt eller risikabelt. Vi hadde noen timer ledig og dro til Storhaugen i Storlidalen.

åska i Oppdal er turistnæringas store høydepunkt, men den kan også være litt stressende for oss som bor her. Mye skal gjerne skje på få dager: Skiturer med appelsin og isfiskekonkurranse med ungene. Litt jobb, kanskje en fest eller en konsert, for ikke å glemme at en helst skal treffe kjente som er her på påskeferie. Samtidig skal påska også være tida for de ordentlige, seriøse skiturene. Endelig noen dager fri, dagene er lange, været ofte bra og snødekket er stabilt. Ofte blir ikke tin som planlagt, tida strekker ikke til. KRATT I KLISTERET? Det ser uansett ikke ut til å bli det helt store denne langfredagen. Etter en historisk dårlig snøvinter har jeg langt på vei gitt opp skisesongen. Sykkelen og hagemøblene er funnet fram fra garasjen, drømmen om førstenedkjøringer av renner i Hurrungane eller å sette utfor en eksponert flanke i Sunndalen virker fjern. Skal det i stedet bli køståing og sørpeføre i skianlegget, eller labbing rundt flatene på Grønbakken med lyng og kratt i klisteret? Men noen snakket om at det har kommet litt snø i Storlidalen - skulle vi prøvd en tur likevel, kanskje det ikke er så verst? Broren min Erlend ringer - han og kona Eva har ordnet med barnevakt noen timer, og vår felles kamerat Marius er med. Det er åpenbart ikke dagen for en stortur, flere av oss har andre avtaler på ettermiddagen og vi kommer oss ikke i bilen før

OPPDAL:365 / 01-2015

Eva Camilla Brandt er like pigg etter å ha tatt seg til topps på Storhaugen.

OPPDAL:365 / 01-2015

i ti-tida. Vi svinger av fra Lønset og det tar det ikke lang tid før vi ser de første toppene på vestsida av dalen. Både Sæthøa, Gjerdhøa og Storhaugen ligger lett tilgjengelig. Her er det mulig å gå på ski rett fra bilen og få over 800 høydemeter finfin skikjøring. Jeg regner med at vi er for seint ute og at morgenfriske studenter, eller andre med mye tid og få forpliktelser, allerede er i gang med å sette de første sporene ned fjellsidene. Etter at randonneebølgen for alvor har skylt over bygda, har jeg hørt snakk om at det kan være rene 17. maitoget opp på disse toppene en finværsdag. I dag ser det likevel ut for at vi har dalen for oss selv. Ikke en skiløper å se. Storlidalsveien er smal, parkering er ikke alltid enkelt, men ved Landlaupet er det brøytet opp parkeringsplass der en kan sette fra seg bilen med god samvittighet for en liten slant. Turen starter rett på andre sida av veien. Det har vært kaldt om natta og skaren med et lite nysnødryss bærer godt. Været er lettskyet og temperaturen rundt null.

STORHAUGEN I STORLIDALEN P

Kjør RV 70 mot Sunndalsøra, ta av til Lønset, 22 km fra Oppdal sentrum. Fra dagligvarebutikken på Lønset (her kjøper du sjokolade til turen) tar du av til Storlidalen. Startpunktet for turen har flere alternativ, vi kjørte ca. 7 km fra Lønset til parkeringsplassen Landlaupet. Ta med noen mynter til han som brøyter. Kryss elva, gå i retning bekkdalen mellom Gjerdhøa og Storhaugen. Når skogen begynner å bli tynn, gå i nordlig retning mot eggen som vender ut mot Storlidalen. Følg denne til topps. Du kan kjøre ned igjen samme vei, eller velge den sørvendte sida, mot Gjerdhøa. Vær i så fall obs på toppskavlen som kan være overhengende, finn et egnet sted å starte nedkjøringen. P

NB! Terrenget i denne delen av Storlidalen er bratt og potensielt skredfarlig. Sjekk derfor historikken med tanke på nedbør og vind den siste tida, se varsom.no eller snakk med kjentfolk. Generelt vil føret være mer stabilt på våren. Lengde: 10 km Høydeforskjell: 900 m Tidsbruk opp: Ca 3 timer med pauser

Ferdigheter: Middels til gode Grad - fysisk: Middels

1: Skiene må på sekken opp den bratte eggen. Erlend Sande leder an med kona Eva Camilla Brandt hakk i hæl. 2: Marius, Erlend og Eva gleder seg til 900 høydemeter nedkjøring. 3: Fri Flyt-redaktør Erlend Sande setter utfor i kjent stil.

OPPDAL:365 / 01-2015

– i dag ser det ut til at vi har dalen for oss selv. Ikke en skiløper å se.

Marius Møbius demonstrerer klassisk skiteknikk på perfekt føre.

HAUTE-ROUTE-TERRENG Når vi nærmer oss tregrensa blir terrenget raskt brattere, vi har valget mellom å fortsette inn i bekkdalen som vender mot nabofjellet Gjerdhøa, eller den brattere eggen som vender ut mot dalen. Vi velger den avblåste eggen, tar skiene på sekken og trasker oppover. Det er lett å få bra feste når vi sparker skotuppene inn i snøen, og vi vinner raskt høydemeter. Tempoet er jevnt og rolig. Eva uttalte på forhånd at hun var usikker på motbakkeformen, men har ingenting å frykte og henger lett med. Vi tar kaffepause på en stein oppe i lia. Ser utover dalen og mektige fjell på alle kanter. “Dette er livet” kommenterer jeg nærmest på spøk, responsen er halvt ironiske smil tilbake fra turkameratene. Stille tenker jeg at jeg egentlig mente det helt oppriktig. Stort bedre enn dette blir det ikke. Vi rakler av gårde igjen, kommer opp eggen og går videre langs det flatere partiet mot toppunktet. Med storslått utsikt over hele området, kan vi konkludere med at dette åpenbart ikke er den eneste fine skitoppen vi kunne gått på i dag. – Hadde vi hatt bedre tid, kunne vi gått fra topp til topp, som en “miniHaute Route”, sier Erlend, med referanse til den klassiske flerdagersturen i alpene mellom Chamonix og Zermatt. Den sørvendte sida av fjellet, der vi har tenkt å kjøre ned igjen, består av to “gryter” der øverste del er bratt og med overhengende toppskavl. Vi fortsetter bakover langs skavlen, i god avstand til kanten, til den blir mer avrundet og det er trygt å slippe seg utfor.

OPPDAL:365 / 01-2015

MELLOMEUROPEISK STIL Øverste del er likevel bratt, og de første svingene blir litt nølende. Men føret overrasker. Nedover fjellsida har det lagt seg mer snø enn ruta vi har fulgt på vei opp. Sola har ikke tatt så mye i denne hellinga, og nysnølaget på 10 centimeter fra i går er fortsatt silkemykt og lettsvingt oppå den fastere vårsnøen under. Dette føret er antakelig noe av det enkleste en kan kjøre på - her blir en ikke straffet om en skulle få trykket litt på indre ski eller komme i bakvekt. Marius er ikke plaget med noen av disse tekniske skavankene, der han finslepen som en mellomeuropeisk skilærer setter utfor med klassisk, smal skiføring. Snart slipper hele gjengen på i halvstore storslalåmaktige svinger. Det raske føret og hellingen gjør at farten øker raskt, jeg legger skiene bredt ut og sladder litt for å kontrollere farten. Nede i bekkdalen er det muligheter for små hopp på steiner og skavler, før det blir tettere mellom trærne. Jeg frykter at råtten vårsnø skal tvinge meg ut i trampsvinger, en slags overlevelsesteknikk på ski, der det ikke blir delt ut stilkarakterer. Men nei, kun det øverste laget av skaren, som var fast og fin å gå opp på, har smeltet litt. Vi svinger oss lett mellom bjørkestammene som er akkurat passe spredt så en beholder flyten. Ut av skogen skal det bare noen stavtak til, så er vi ved brua, og få meter senere tilbake ved bilen. Vi oppsummerer turen raskt: Vi kunne ha gått en lengre, brattere og mer spektakulær tur. Men bedre? Neppe.

enern

Bli med i 2015! enern.com

enern enern Turrenn i Norges vakreste seterdal! Løypa starter på Grøtsetra og går innover Gjevilvassdalen og inn til Gjevilvasshytta. Derfra går turen framover dalen, via Grøtsetra og helt frem til Oppdal sentrum.

FJELL

SKIENERN

SYKKELENERN

FJELL

Dato: 28. februar 2015 Aktiv/turklasse: 42 km, 23 km Ungdom: 13 km Trimklasse: 13 km, 23 km Påmelding: åpnet

Foto: Martin i. Dalen

RANDOENERN Norges største randorenn – for alle! Dette er et toppturrenn, med en løype som passer for alle som har ski med stålkant, men randoneutstyr er å foretrekke. Løypa går i et spenstig fjellterreng fra Vognild, med mål i sentrum.

enern RANDOENERN

1400 moh. 1200 1000 800 600

16 km

ene

enern

Dato: 29. mars 2015 Aktiv/turklasse: 15,5 km, og 10 km. Trimklasse: 3 km. Påmelding: Åpnet

enern

ene

enern Norges vakreste sykkelritt! 3 ulike løypealternativ for Sykkelenern, hvor alle har start og mål i Oppdal sentrum. Den lengste løypa, 76 km, går innover Vinstradalen, og videre i vakkert høyfjellsterreng med topp-punkt på 1341 moh. 42 km løypa er en flott runde rundt Svarthaugen.

ene

Foto: Martin i. Dalen SYKKELENERN

SKIEN

SYKKELENERN SYKKELENERN

SKIENERN

SYKKELENERN

com

enern

Dato: 8. august 2015 Aktiv/turklasse: 76 km og 42 km Trimklasse: 25 km Påmelding: Fra og med 1. april 2015

enern FJELLENERN

Foto: Martin I. Dalen

FJELLENERN Norges flotteste oppløp for hele familien! Løypa starter i Oppdal sentrum og går opp mot Stølen/Ådalen, før den tar siste bratte bakken opp til toppen av Hovden. Her kan en nyte utsikten mot hele Trollheimen. Mål på toppen av Hovden, med mulighet for gondolbane ned igjen.

enern FJELLENERN

1200 moh. 1000 800 600 400

9 km

Dato: 12. september 2015 Aktiv/turklasse: 8 km Trimklasse: 7/8 km Påmelding: Fra og med 1. juni 2015

Foto: Martin i. Dalen

www.enern.com - Velkommen til Oppdal!

OPPDAL:365 / 01-2015

SKIEN

TURMÅLET

tekst: Margrete V. Blokhus FOTO: MARTIN I. DALEN

I ALL SLAGS V Da steinbua på Storhornet sto ferdig i 1946, visste dugnadsgjengen lite om at de nettopp hadde bygget en stor turistmagnet.

OPPDAL:365 / 01-2015

torhornet i Oppdal ruver majestetisk vest i bygda. Fjellet uten en markant topp, likevel enkel å få øye på, lett å bli tiltrukket av. Oppdals mest besøkte fjell og et av Midt-Norges mest populære turmål. Snart har hytteprotokollen i steinbua som ligger 1589 meter over havet, samlet 100 000 signaturer. KRONERULLING ”En hytte på Stor-Hornet har lenge vert på tale her i Oppdal. For å kunne realisere denne planen må det penger til. Vi henstiller derfor til alle å yte et bidrag, er takknemmelig så vel for stor som små bidrag.” Slik sto det i innbydelsen som startet kronerullingen for å finansiere steinbua i 1944. Ildsjelene bak ideen var Bård Vassli, Iver Breen og Erik Aalbu. Det ble samlet 380 kroner og i 1945 kunne det krevende arbeidet starte opp. Ildsjelene utgjorde også byggekomiteen. – Målet med å sette opp ei bu på Storhornet var rett og slett for at folk skulle ha et punkt å gå til, for å friste folk til å komme seg helt til topps. Faren min drev gjestgiveri på Breesgård ved foten av Storhornet og så verdien i å legge tilrette aktiviteter for turistene, forteller sønnen Esten Vassli. Fjellet uten et tydelig toppunkt skulle altså få ett. Takåser, taktro og dør ble kjørt opp med hest de nærmere 1000 høydemeterne til toppen. Den 12 kvadratmeter store bua ble oppført i stein.

Storhornet er den eneste fjelltoppen i Trollheimen som kan lokke skigåere med steinbu. I 1951 ble muren foran hytta bygd, i håp om at denne ville dreie vindretningen slik at det ikke la seg ei stor snøfonn foran inngangen. Husk å lukke døra før du kjører ned igjen!

VÆR OG VIND – Jeg har fundert på hvor de hentet steinene fra. Det fantes et steinbrudd lengre ned i lia, men jeg tror ikke hestene har fraktet den tunge lasten derfra og opp. Det er mest nærliggende å tro at de brukte stein de fant ved byggeplassen, sier Vassli. FOLKEHAV I påsken 1946, tirsdag 16.april ble steinbua åpnet. Samme dag hadde dugnadsfolket dratt 150 kilo med bord, benker og vedovn opp med skikjelke til bua. – Turen til steinbua ble raskt populær. I påska pleide vi å ta frem kikkerten for å følge strømmen av folk på tur opp mot toppen. Jeg fikk inntrykk av at turen til Storhornet på vinters tid var et høydepunkt for turistene og inngikk som en del av påsketradisjonen. Gledelig er det at det fremdeles er rene folkehavet å se oppi Hornlia på finværsdager, påpeker Vassli. Per år besøker mellom 2500-3000 personer steinbua. Sesongen 2013/2014 satte rekord med 3800 signaturer. I snart sju tiår har den har gitt mange frosne fingre og tær kjærkommen ly fra bitende vind og minusgrader. Vassli garanterer at bua vil stå minst i sju tiår til. – Så lenge kommende generasjoner forvalter den på en bra måte, tror jeg steinbua blir stående til evig tid, smiler Vassli.

Storhornet Følg RV70 vestover fra Oppdal sentrum. Sving av ved Festa, kjør forbi Joker`n, ta av første avkjørsel til ventre. Følg veien til Breen gård og p-plassen. Start turen bak våningshuset, oppover jordet og gjennom hyttefeltet. Når tregrensa passeres er ruta merket til toppen. Lengde: 12 km Høyde: ca. 1000 m Tid opp: ca. 2,5 t

Ferdigheter: Enkel Fysisk: Middels Ski: Turski, randonee

OPPDAL:365 / 01-2015

Skigymnasiast Børre Voldbakken fra Lillehammer tar trekket opp heisen han selv har vært med å etablere på Vårånnfonna på Storhornet. Den ivrige fotografen til høyre er lokalavisas utsendte Kjell Arve Husby. Foto: Jon Strand, 28. oktober 1982.

Good old days:

Store visjoner Mangel på gode treningsforhold vår og høst, fikk idrettsfag ved Oppdal videregående skole (OVS) til å etablere skiheis ved Storhornet. – Vi hadde et behov for å kunne trene elevene uten å måtte dra til Juvassbreen for å finne snø. Dermed kom ideen om å opprette skitrekk på fonna ved Storhornet hvor det var snøsikkert i begge ender av vintersesongen, forteller Jon Strand, tidligere lærer og trener ved OVS. I 1982 startet arbeidet med å frakte skitrekket opp. 9. september bar 34 elever heiskomponentene opp til fonna. – Det skulle vise seg at det ikke skulle bli enkelt å få skitrekket fra Mobillift Kongsberg. Leveringa av trekket ble først forsinket, deretter var den

OPPDAL:365 / 01-2015

mangelfull. 21. september skulle folk fra Mobillift og Veritas komme å godkjenne skitrekket uten at vi da fikk start på motoren. Noen uker senere kom imidlertid ny motor på plass og dermed kunne glade idrettsfagselever starte trening på fonna, forteller Strand. Det ble flere treninger ukene som fulgte, med blant annet teknisk trening og parallellslalåm. – Fjerde november ryddet vi bort for vinteren, godt fornøyd etter uker med effektiv trening i fint høstvær på fonna. Det andre driftsåret ble det mer ruskete vær og påfølgende tredje år kom det store snømengder. Dette medførte at skitrekket ble begravd. Motoren, trekktauet og andre deler klarte vi å frakte ned, mens stor snøsmelting sommeren og høsten 2014 har ført til at de resterende delene er kommet frem. 25. oktober dro vi derfor opp for å hente det som stod igjen på fonna, sier Strand.

Vognill boligområde

7 KM TIL SENTRUM 7 KM TIL SENTRUM GANG/SYKKELVEI GANG/SYKKELVEI

BARNEHAGE BARNESKOLE BARNEHAGE BARNESKOLE

Vognill

boligområde

Vognill

• BYGGEKLART BOLIGFELT VÅREN 2015 • 2 tomter solgt

boligområde

• Nærhet til skole/barnehage • Garantert køfritt

• Eldorado for alle slags utendørsaktiviteter

• 60 store tomter • Landlig • Fantastisk utsikt 180 o • Barnevennlig område • Gå-avstand (500 m) til barnehage og barneskole • 7 km til Oppdal sentrum, gang og sykkelvei • Opparbeidet lekeplasser og friområde • Midt i Oppdals rando mekka ”ski inn ski out” • Turmuligheter for rando, stisykling, langrenn og gåturer • Nærhet til Vangslia, Grøtsætra og Gjevilvassdalen • Like ved preparerte langrennspor • Lysløype i nærområdet • Vognillbua som grendas treffpunkt

LANDLIG!

www.vognillboligområde.no www.vognillboligomrade.no OPPDAL:365 / 01-2015

INNFLYTTERNE

God import Mange savner å bruke mer av tiden sin i fjellet. Vendepunktet kommer aldri, man blir værende i byen. Disse damene tok sjansen, de flyttet til Oppdal for å kunne gjøre det de liker best. Å leke seg i naturen. tekst: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

OPPDAL:365 / 01-2015

Selger p책 farten, lykkelig sm책barnsmor og erfaren brannmester. Janette Hargin (t.v.), Trine Bakke og Eva Spilleth har funnet seg godt til rette i Oppdal.

OPPDAL:365 / 01-2015

JANETTE HARGIN (38) HVEM: • Tidligere utøver på det svenske alpin- landslaget. Fra 2000-2006 oppnådde hun totalt seks plasseringer blant topp ti i verdenscupen, beste plassering ble en andreplass i kombinasjon i 2001. Satset på frikjøring fra 2007, vant Nord- isk mesterskap i ekstremskikjøring i 2010 og Freeride World Tour i 2011. • Samboer med Erik Martinsen. • Flyttet fra Stockholm, via Trysil. • Jobber som Account Manager i helse- og kosmetikkkonsernet Johnson & Johnson.

– Samtidig er bygda levende hele året i motsetning til Åre og Trysil.

Heisanleggene i Oppdal gir enkel tilgang til en av landets beste lekegrinder for frikjørere. Janette Hargin tar sats i Skarbekkdalen.

OPPDAL:365 / 01-2015

Johnson. Med distrikt fra Sognefjorden til Kirkenes blir det mye reising i midtuke, derfor er det alltid godt å komme hjem til helga. Håpet er likevel at jeg slår mer rot her i Oppdal når det gjelder jobb. Jeg må ut å snakke med folk på ulike arbeidsplasser, fortelle dem at jeg finnes og at jeg vil jobbe i bygda. Med et brennende engasjement når det gjelder Oppdals utvikling som reiselivsdestinasjon, bidrar jeg gjerne til å dra bygda i riktig retning. Man må i tillegg være åpen for litt oppfinnsomhet på et mindre sted, være kreativ for kanskje å kunne skape sin egen arbeidsplass. FORDELEN MED Å BO I OPPDAL?

– Livet går i faser. Perioden hvor storbyen var det optimale, er over. Jeg blir fort mett av byen, den setter raskt begrensninger dersom man er glad i å være ute i naturen. Å bosette seg i Oppdal var et enkelt valg for oss, vi ønsket friluftsaktivitetene lett tilgjengelige, og samtidig ha et bredt tilbud. Jeg liker både heiskjøring, toppturer og langrenn. Svømming er også god trening, badeanlegget er blitt en favoritt. Samtidig er bygda levende hele året i motsetning til Åre og Trysil. Disse destinasjonene går helt i dvale på sommeren, de er rene spøkelsesbyene. Første sommer i Oppdal tenkte jeg: “Hvor kommer alle disse menneskene fra?”. Jeg var i sjokk over at det kunne være så stort besøk utenfor vintersesongen. HAR DU FUNNET DE HEMMELIGE STEDENE?

RELASJON TIL OPPDAL FØR DU FLYTTET HIT?

– Jeg gikk på skigymnaset i Järpen, og for å komme oss til Juvass på skisamlinger, kjørte vi forbi Oppdal. Det var absolutt ikke kjærlighet ved første blikk mellom meg og bygda den gang. Heldigvis kom jeg tilbake noen år senere og oppdaget raskt den ekstreme sjarmen bygda har. FRA STOCKHOLM TIL FJELLET?

– Via Trysil faktisk. Erik som er trysling var engasjert i utviklingen av sportsutstyrsbedriften Sweet Protection på hjemstedet, mens jeg jobbet som event- og aktivitetsmanager på Trysil Mountain Resort. I 2013 fikk Erik seg jobb i Oppdal hos 7 Blåner, og vi bestemte oss for å flytte hit. Jeg lyktes ikke med å finne jobb i bygda, men startet opp som selger i firmaet Johnson &

– Fremdeles følger jeg strømmen, men oppdager nye steder hver eneste skidag. Enten det er nye renner å kjøre, nye fjelltopper eller nye langrennsløyper. Jeg liker godt å løpe i fjellet på sommeren og har virkelig vært på oppdagelsesferd fra juni til november. Stinettet i Oppdal er helt fantastisk og gir muligheten for stor variasjon. Gleder meg til vinteren og flere oppdagelser i oppdalsnaturen. EN PERFEKT DAG SOM OPPDALING?

– Fyller hele døgnet med ski! Vi spiser frokost tidlig, kikker ut på nysnøen som er kommet i løpet av natten, drar opp i heisen og kjører effektivt noen timer. Sikrer at det er igjen nok av dagen slik at jeg rekker en tur på langrenn før jeg setter meg i badstua. Avslutter dagen med mye god mat og tenker at “Her vil jeg bo, her vil jeg være”.

OPPDAL:365 / 01-2015

TRINE BAKKE (39) HVEM: • Tidligere norsk alpinist med bronsemedalje i slalåm VM 1999.

To seire i verdenscuprenn i slalåm, totalt ti pallplasseringer i

verdenscupen, samtlige i slalåm. I samme gren har hun hele

ni NM-gull i tidsrommet 1994-2006.

• Samboer med Rune Kvalsnes, sammen fikk de datteren Astrid

høsten 2014.

• Flyttet fra Trondheim. • Jobber som brannkonstabel i Trøndelag Brann- og rednings

tjeneste i Trondheim.

OPPDAL:365 / 01-2015

FORHOLDET TIL OPPDAL FØR DU FLYTTET HIT?

– Nært og tett. Fra jeg var lita jente pakket foreldrene mine bilen på fredager for å kjøre til Oppdal. Ut av byen, opp til fjellet, ski og bakker. Det ble også en god del treningssamlinger og skirenn her sammen med Freidig Alpin. Da jeg ble fjortis kjøpte foreldrene mine hytte i Storlidalen. For meg var Oppdal det desidert tøffeste stedet å være som jentunge, og husker godt at jeg hadde lyst til å flytte hit. SÅ KOM DU FLYTTENDE?

– Jeg og noen venner leide oss ei leilighet i Oppdal for fire-fem år siden. Vi ville bruke helgene til å leke oss på ski. Gjennom å henge en del i Oppdal fant jeg en kjekk mann her, plutselig var det ingen vits å bo i Trondheim lenger. I 2011 pakket jeg flyttelasset og ble samboer med Rune. Jeg jobber fortsatt som brannkonstabel ved stasjonen i Trondheim, gjennom gunstig turnusarbeid trenger jeg kun å kjøre inn til byen ni turer per måned. TRIVSELSFAKTOREN ER HØY?

– Nå er jeg nettopp blitt mor for første gang og ingenting er bedre enn det. Vi har kjøpt vogn med store hjul og vil forhåpentligvis trille oss gjennom vintersesongen. Selvsagt håper jeg på noen skiturer på egen hånd, satser på at det blir mulig mellom ammetidene med god hjelp fra Rune og besteforeldre. Det er litt av en overgang å skulle tenke på andre enn seg selv før man stikker i heisen eller ut på tur. Likevel er vi heldige i Oppdal, på to timer er det fullt mulig å rekke en fjelltopp med bra skikjøring. Det enkle er ofte det beste. JA, HVA ER DET BESTE MED OPPDAL?

– Det er folkene som bor her. Det er alltid noen å finne på ting med, et godt miljø for den som liker friluftsliv. På vinteren kan man velge og vrake mellom skikjøring i heisanlegget, randonee i fjell- og skogsterreng, isklatring og langrenn. Oppdal har et bredt spenn av aktiviteter hele året og det blir aldri kjedelig. SAVNER DU BYEN?

– Det er alltid noen å finne på ting med, et godt miljø for den som liker friluftsliv.

– Jeg er ofte inn til Trondheim gjennom jobb, men også for å opprettholde kontakten med gamle venner. Da jeg bodde i byen savnet jeg å kunne bruke ettermiddagene og fridagene på fjellet, i Oppdal har jeg dennne muligheten rett utenfor ytterdøra. Man kan bli nokså lei bymarka etter noen år. EN PERFEKT DAG SOM OPPDALING?

– Da kjører vi til Storlidalen, leverer Astrid på hytta til besteforeldrene før vi spenner på oss skia. Turmålet er nok Storhaugen, det er kanonføre og sola skinner. Etterpå koser vi oss sammen som familie, slenger rundt i stillongsen, det brenner i ansiktet av minusgrader og marssol. Til slutt lager Rune en god middag til kvelds. Det beste er at slike dager faktisk er nokså vanlige som oppdaling.

Som jentunge mente Trine Bakke at Oppdal var det tøffeste stedet å være. Det mener hun fortsatt og er endelig blitt oppdaling. Her cruiser hun flanken med utsikt over Oppdal sentrum.

OPPDAL:365 / 01-2015

EVA SPILLETH (36) HVEM: • Glad i fartsfylte utendørsaktiviteter. • Ivrig stisyklist, klatrer og seiler på sommeren. Både heis, langrenn og topptur i vintersesongen. • I 2004 la hun og fire venninner fra kai i Oslo på en firemåneders seiltur til Svalbard. • Samboer med Rune Gundersen, sam - men har de barna Mia (4) og Birk (2). • Flyttet fra Lysaker. • Jobber som brannmester for Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS.

HADDE DU KJENNSKAP TIL OPPDAL FRA TIDLIGERE?

– Min bror studerte i Trondheim og var mye på ski i Oppdal. Hadde et par turer hit sammen med han. Deretter ble jeg sammen med Rune som var fra Melhus og det medførte enda flere turer gjennom og innom Oppdal. I tillegg har svigerinnen min og familien hytte i Skardalen. Videre hadde jeg lest mye om stisykkelmulighetene og kjente til Driva som en fin elv for elvesport. HVORFOR BRYTE OPP FOR Å FLYTTE HIT?

– For å kunne få mulighet til å nyte fjellets mange muligheter også i hverdagen og ikke bare i helgene. Tidligere bodde vi en periode i

OPPDAL:365 / 01-2015

Hemsedal, men flyttet fordi vi syntes det var litt for få jobbmuligheter og begrenset med andre aktivitetsmuligheter. Etter vi stiftet familie ville vi likevel tilbake til fjellet og pekte oss tidlig ut Oppdal. Da jeg fikk tilslag på jobben som brannmester var flytting til fjells igjen blitt en realitet. Mye skal klaffe når man flytter til et mindre sted. Jobbsituasjonen er viktig, vi skulle finne en plass å bo og ungene måtte trives. Derfor leier vi ut huset i Lysaker og har permisjon fra jobbene. Likevel er det veldig mye som begynner å falle på plass for oss nå, jeg tror vi er kommet for å bli.

Etter at Eva Spilleth flyttet til Oppdal kan hun fylle hverdagene med aktivitetene hun savnet i byen.

– Som småbarnsmor er det ideelt å kunne ha lett tilgang til fine turer unnagjort på 1-2 timer.

hus med mange arrangement og aktiviteter. Svømmehallen er gull for store og små. Oppdal kan også by på spennende jobbmuligheter, Rune har for eksempel fått seg jobb ved EVI ski hos skimaker Endre Hals. Et annet viktig moment når vi skulle velge bosted, var at det fantes togforbindelse til stedet vi skulle flytte. Våre foreldre og vi kan enkelt besøke hverandre uten å være avhengig av bilkjøring. DERE ER PÅ UTKIKK ETTER ET STED Å BO?

– Nå leier vi en gammel gårdsbygning utenfor sentrum, trives med god plass både ute og inne. Det er trygt og godt for ungene, og vi har fått et godt forhold til naboene. Likevel er vi selvsagt på jakt etter et salgsobjekt, men venter fremdeles i spenning. Om det blir i sentrum eller mer landlig slik vi bor nå får tiden vise. Vi har to ufravikelige kriterier; utsikt og god plass. EN OPTIMAL VINTERDAG I OPPDAL? HVORFOR ER OPPDAL ATTRAKTIVT SOM BOSTED?

– Jeg mener dette må være en av Norges beste fjelllbygd med et bredt spekter aktiviteter utendørs, kombinert med et godt skole- og kulturtilbud. Som småbarnsmor er det ideelt å kunne ha lett tilgang til fine turer unnagjort på 1-2 timer. Det gjør at man kan nyte fjelluksus i hverdagen og helgene, uten at det går på bekostning av verdifull familietid. Når man i tillegg treffer så mange flotte folk som har felles interesser som oss, gjør det plassen desto mer ideell. Prikken over i´en er jo at sola er fremme hele året i skianlegget. Oppdal har svært gunstige forhold for fjellsykling med et fantastisk stinett og lang sesong som overlappes direkte av vinteren og dens utallige muligheter både med og uten ski. Her finnes gode tilbud som skolegang for ungene ut videregående, et nytt kultur-

– En rolig morgen uten å stresse seg ut av døra. Glede seg til å dra på tur sammen med Rune, eller gode venner. Spenne på seg skia utenfor huset for å traske avgårde mot fjelltoppen Stensesbruna. Komme hjem igjen to timer senere, glad og fornøyd, leke videre sammen med ungene utendørs. Kanskje tar vi en tur til skianlegget Grøtsetra eller aker i bakkene hjemme. Peiskos, god mat og drikke samt planlegging av neste turdag. Vi har bare opplevd en promille av de mulighetene som finnes i området siden vi kom flyttende, jeg gleder meg veldig til en ny sesong med forhåpentligvis masse snø. Vi føler oss heldige som bor i Oppdal - så klart!

OPPDAL:365 / 01-2015

MATGUIDEN

tekst: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

Mat i farta I vinterkulden utenfor Domus svirrer duften av mat i lufta. Duften kommer fra vognen med det blinkende neonskiltet som viser ordet “Welcome”. Inne i vognen står Somchit Srimart og smiler. Ikke påtatt, men varmt og ekte. Jeg banker på ruten, hun åpner raskt. – Hva kan jeg hjelpe deg meg, spør hun, mens hun stabler enda et par smultringer opp i tårnformasjon. – Jeg er ikke veldig flink til å snakke norsk, sier den thailandske damen unnskyldende mens hun rekker meg en smultring. Både vårullene og smultringene lages på det lille kjøkkenet i vognen, de kan ikke sammenlignes med de du kjøper i butikken. Somchit Srimart (56) kommer fra Buriram i det nordøstlige Thailand. Før hun kom til Norge i 2003, jobbet hun som kokk. 25 år i egen bedrift i Bangkok. Så kom hun til Tylldal ved Tynset og måtte finne noe å bruke kokkeferdighetene på. – Her i Oppdal står jeg en måned av gangen. På den kaldeste vinteren tar jeg meg en ferie, men kommer tilbake i februar og helt sikkert til påske. Travle folk haster forbi med lua godt trukket nedover ørene, de går glipp av den gode smaken av smultringene. Selv om det fort blir kaldt i det mobile kjøkkenet, trives Somchit godt i Oppdal. – Mange blir veldig glade når de ser vogna er kommet, de vil ikke at jeg skal slutte, ler hun. Trenger du noe mer å bite i mellom opplevelsene har bygda et bredt utvalg i spisesteder. Kaffen bør du sette deg ned å nyte på den sjarmerende kaffebaren Oss Tållåst, lunsjen tar du på Spisbar som alltid serverer god mat. På Baretta, Klausulen og Grillkroa finner barna fort lekerommet. Skal man treffe de ekte bøgdafolkene eller har lyst på et karbonadesmørbrød med ertestuing er Grøseth Kafeteria det riktige stedet. De samme folkene kan det hende du finner på Bakeriet Kafe, her selges bygdas beste wienerbrød. Har du lyst på pizza bør du besøke Mølla, Peppes eller Grillkroa. Ordentlig fastfood kjøper du selvsagt på Torgkjøkkenet. De beste kjøttkakene finner du på Klausulen og Oppdalsporten. Ønsker du å sette punktum for dagen med en finfin middag drar du likså godt på Skifer Hotel eller fjellstua Kongsvold. Velbekomme!

Somchit Srimart er like sikker som trekkfuglene. Hun drar, men kommer igjen med varme (smultringer).

OPPDAL:365 / 01-2015

Klær for fjellfolk Broderier, trauste farger, vadmel og trange snitt. Bunad er noe annet enn gore-tex, stretch, merinoull og lett dun. Likevel er nasjonaldrakta trendy.

tekst: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

verdagsbunaden i Oppdal er skalljakka gjerne pyntet opp med en fleecegenser, et par dongeri og fancy fritidssko. Sporty og praktisk, passer alle slags vindretninger, type nedbør og potensielle aktiviteter som måtte komme ved å være fjellfolk. Samme tilnærming til klesplagg hadde oppdalinger også på 1700-tallet. Plaggene måtte tåle fysisk arbeid, ha enkel utforming, være solide og holdbare i møte med skiftende vær og årstider. Datidens hverdagsbunad er dagens festbunad. NYTT ORD Oppdalsparet Linda Flatmo og Peder Haugmo Hoel er ikke i tvil: Bunad er stasplagg de er stolte av å bruke. – Jeg føler meg flott i bunad. Det er en fin tradisjon, det er ikke så ofte jeg bruker den derfor blir det ekstra stas å ta bunaden frem fra skapet, påpeker Flatmo. Hun suppleres av samboeren. – Jeg er stolt av bunaden min.

OPPDAL:365 / 01-2015

OPPDALSBUNADEN

Peder Haugmo Hoel har den gamle versjonen av mannsbunaden fra Oppdal. Linda Flatmo bærer bunadskrona som håndverker Sverre Stenløkk har laget til oppdalsbunaden.

OPPDAL:365 / 01-2015

Bunad er et nyord som fikk mening gjennom arbeidet intellektuelle, nasjonalt orienterte miljø la ned ved begynnelsen av 1900-tallet. Ved midten av 1800-tallet samtidig som industrialiseringen skjøt fart, avtok bruken av bondekulturens særegne folkedrakter. Parallelt våknet interessen for disse folkedraktene, utløst ved at nasjonalromantikken nå bredte om seg i Norge. Først etter 2. verdenskrig fikk bunaden et bredt folkelig gjennomslag som fellesbetegnelse for folkedrakter. Hos Husfliden Oppdal syr de flere titalls oppdalsbunader i året. Signe Dragseth er travelt opptatt i systua, hvor hun nå syr på vesten til mannsbunaden. – Bunad er moderne og signaliserer identitet. Det tror jeg er viktig for folk i dag, påpeker Dragseth. Det lå flere års arbeid bak utformingen av damebunaden i Oppdal. Etter 17 år ble bunaden endelig godkjent i 1963 og ble rask en populær bunad. – Vi kan være stolte over at bygda har en fin og ettertraktet bunad, understreker Dragseth. Herrebunaden som først kom i produksjon i 1999, har vakt oppsikt i bunadsmiljøet. – Den får stor oppmerksomhet når vi viser den frem utenfor kommunegrensene. Draktdelene er rekonstruert etter plagg fra et begrenset tidsrom, 1790 til 1820, noe som gjør bunaden svært tidsriktig, forteller Dragseth.

ØVERST: Signe Dragseth ved Husfliden Oppdal ivaretar gamle sømteknikker på systua. NEDERST: Bunadssøm krever tålmodighet og nøyaktighet.

OPPDAL:365 / 01-2015

KOPIER Bunad har flere synonymer. Tradisjon, kultur, arv og historie. Når Dragseth syr bunad til konfirmanter opplever hun ofte en spesiell stemning inne på systua. – Da kommer gjerne flere generasjoner; tenåringen med mor, bestemor, oldemor. For mange er det betydningsfullt å få sydd bunad og det er jeg glad for. Flatmo ville ikke ha bunad når hun skulle konfirmeres, noe hun angret på i ettertid. – Til konfirmasjonen ønsket jeg meg penger i stedet. Etter jeg ble voksen fikk jeg et litt annet perspektiv på det med bunad derfor skaffet jeg meg en for tre år siden. Draktdelene i damebunaden er kopier fra gamle klesfunn. Kvinneskjorta er funnet på den gamle skysstasjonen Gravaune, det samme er bunadssølja. Snittet i vesten er kopiert fra et brokadeliv fra gården Gulaker, mens den fargerike stakken har sin opprinnelse fra den gamle proprietærvesten fra Oppdal. – Vesten fåes i fargene blå, grønn og rød. De samme fargene som finnes i stakken. Rød er absolutt mest brukt, sier Dragseth. Piklua er spesiell og kopiert etter originalen som ble funnet på fjellstua Kongsvold. Den tilhørende veska og messinglåsen baserer seg også på gamle funn. Dragseth løfter på ullstoffet hun har på fanget. Det er mange nålesting som fremdeles gjenstår før vesten er ferdig. – Mye tyder på at jakka i mannsbunaden har sin opprinnelse fra en militæruniform som en eller flere oppdalinger fikk med seg over fra Sverige på midten av 1700-tallet. Det ble stas å bære en slik jakke og dermed ønsket flere å få seg sydd en i samme snitt og lengde. Jakka er kopiert etter funn på gården Stenboeng i Storlidalen. Buksa som fåes i skinn eller vadmel har to opprinnelser. Rosedekor ved kneet stammer fra den gamle skysstasjonen Drivstua i Drivdalen, mens bukse uten dekor kommer fra Stenboeng i Storlidalen. Linskjorta er som dameskjorta fra Gravaune på Lønset. Vesten er den gamle proprietærvesten fra bygda.

– Etter jeg ble voksen fikk jeg et litt annet perspektiv på det med bunad, derfor skaffet jeg meg en for tre år siden. LINDA FLATMO – Det fargerike tørkleet som bæres i halsen var ofte en gave fra kjæresten. Strikkelua er blå med rød kant, mens den er mørkeblå innvendig. Innsida ut ble brukt når man skulle markere sorg, opplyser Dragseth. SPEILER FORTIDEN For Flatmo er ikke bunad bare et stasplagg, den er et selvfølgelig valg ved flere anledninger. – Jeg slipper å tenke på hva jeg skal ha på meg 17.mai, ved dåp, konfirmasjon og bryllup. Bunaden går aldri av moten, det er lettvint å vite hva man skal ha på seg til fest og høytid. Haugmo Hoel har arvet sin bunad. Noe som gjør det desto mer attraktivt å bære bunaden. – Det gjør meg ekstra stolt. Det er spesielt med arvegods. Det var min farfar som først eide bunaden, deretter ble den overlevert til min far og nå er det altså min tur. For Haugmo Hoel er det viktig at bunaden er fra hjemstedet. – Skulle jeg først ha bunad måtte det være oppdalsbunaden. Flatmo er enig og skjønner ikke poenget med at folk “shopper” bunad. – Bunaden man velger bør helst komme fra hjemstedet eller et sted man har en naturlig tilknytning til. Oppdalsbunaden forteller historien om våre forfedre og måten de levde på. Klesdrakten var enkel og praktisk, slik som oppdalingene for tre århundrer måtte være for å kunne bo og leve som fjellfolk. Samtidig forteller den om en samfunn som ikke var preget av stor rikdom. – Draktdelene har verken pompøse eller kompliserte utsmykninger, heller ikke bunadssølvet. Dessuten var de tvunget til å tenke at klærne måtte tilpasses naturen og klimaet de levde i, utdyper Dragseth. Hun kikker bort på damestakken før hun fortsetter: – Samtidig får oppdalsbunaden mye skryt for at den er fargerik. Kanskje er det et uttrykk for bleke årstider og lange vintre, et savn etter farger som omgivelsene manglet store deler av året?

4 1: Linda Flatmo smiler bredt med bunaden på. – Jeg føler meg stolt når jeg tar på meg bunaden. 2: Veska og messinglåsen er kopiert fra gamle funn gjort i Oppdal. 3: Jakka i mannsbunaden har trolig hentet inspirasjonen fra svenske uniformer. 4: Skoene passer kanskje ikke i myrlendt terreng, men til bunad velger man ikke tilfeldig fottøy.

OPPDAL:365 / 01-2015

Vår boligkjøpsguide tar deg gjennom prosessen steg for steg, fra du tenker tanken på å kjøpe bolig til papirene er signert. Tips og råd som gjør det enklere å ta de rette avgjørelsene finner du på ungbolig.no.

Boliglån for unge på 1-2-3-4

OPPDAL:365 / 01-2015

Priseksempel per 10.11.14: Eff. rente 3.50 %, 2 mill., o/25 år, totalt: 2.983.590 kr

Vil du inn på boligmarkedet?

u k t o mt

3 2 1

Velgjort

1: Garantert det varmeste designplagget du kan kjøpe! Elin Bretten strikker luer av ull som moskusen legger fra seg på trær, kvister og kratt. Håndplukket ull blir til fint garn som det blir myke luer av. Og det beste av alt – lua lukter moskus! Kjøpes hos VPG, kr. 1200. 2: Etter endt svangerskapspermisjon ønsket Ingrid Aurora Sagmo å etablere sine egen bedrift rettet mot små prinsesser og prinser. På sin nye nettbutikk finnes hårpynt, smykker, luer og barneklær. Smykker og ørepynt passer også til

de voksne. Mye er håndlaget av Sagmo selv, og vi lar oss absolutt imponere av denne sjarmerende butikken! Smykke kr. 610. Rangle kr. 230. www.prinsesseverden.no 3: Skimaker Endre Hals har startet på kapittel to i gründereventyret. Han håper å sette varige spor med sin nye skiproduksjon EVI Ski. Kjøre pudder med ekte planker i vinter? 975 FRIKK, kr. 7 409. Kjøpes hos www.eviski.com eller VPG. 4: Endelig er den her! Du er ikke ekte oppdaling

før du har blitt kjent med alle oppskriftene i Furkunt! Ei matbok fra Oppdal. Kloke koner har samlet sine beste tips og magiske triks, samt en god porsjon historie i denne matbibelen. Kjøpes hos Notabene Domus Oppdal, kr. 370. 5: Glass på sitt vakreste. Vasen er laget av Benth Owesen, hvor han har eksperimentert med formene. Under bøyeprosessen blir glasset strukket og formene dratt ut, samtidig blir fargene «tynnet» ut og det oppstår nye nyanser. Pris kr. 2 700. www.benthowesen.

OPPDAL:365 / 01-2015

tekst: TORE MEIRIK FOTO: MARTIN I. DALEN ILLUSTRASJON: MAY-BRITT BLIKKEN MÆHLE

Ingen er så interessert i skiheis som Hovden-sjef Lars Vognild. Det starta da faren monterte kjøkkenvifte.

PIZ

GRANDIO A SA IOS D N A GR GRA IOS D N A S GRA IO SA A

PIZZ

SA SA R O O I I G GRA ND NDIO ND GRGA A SA R R G A N D IO SA SA O S O I I G A ND D R A N R A A G / 01-2015 OPPDAL:365 60 N R G A S D G O I R D IO A AN I

PIZZA

HEIS-LARS

ZZA

PIZZA IZ

A IOS

OPPDAL:365 / 01-2015

GRA A ND

PIZZA

D DIOS ND GRAGNDIO GRAN A SA IO R A A S

RAN

PIZZA

2 1. Konge på Hovden. Lars Vognild blir aldri lei utsikta fra toppen. 2. Manometeret på hydraulikkpressa i verkstedet i Hovden brukes når kulelager og gummiringer på heishjulene skal skiftes. 3. Skiheisen kjører miljøvennlig. Gamle kulelager som er blitt brukt i heishjulene skal gjenvinnes, og bli til spiker en gang i framtida. 4. Pauserommet til heismannfolket er prydet av damer - selvsagt uten skiklær.

– det fins andre heiser som er fete, men det er liksom Hovden som er best.

–3

208794. Det er delenummeret på ei gummifôring vi bruker på heismastene. Det er en slitedel, så det er jo ikke så rart jeg husker nummeret fra delekatalogen. Katalogen er på x tettskrevne sider, og inneholder bare de mest brukte delene. Driftsleder er han ikke lenger, for da nye eiere kom inn i Oppdal skisenter for et par år siden, ble hierarkiet i heisen endret. Men ingen kan påstå at Lars Vognild ikke fortjener tittelen Hovden-sjef.

OPPDAL:365 / 01-2015

Liftspotting Han er fullstendig klar over at det er litt sært å huske delenummeret på en av de millioner delene som utgjør en stolheis av typen Poma TSD 4 Telesiege debrayable quatre fra 1988. Nemlig Hovdenexpressen. Puppene strutter og bikinitrusa er trukket godt over hofta på dama som, ifølge teksten under Vi Menn-logoen oppe i høyre hjørne, ikke heter Gudrun. Hun ser med forførerisk blikk ned på fire karer som drikker instant-kaffe av engangskopper i brune engangskopp-holdere. Dette er mekanikere, tråkkemaskinkjørere og heiskarer kledd i blå arbeidsoveraller, lufta er stinn av tobakksrøyk og i askebegeret ligger fuktige porsjoner løs-snus. På veggen henger innrammede godkjenninger fra Veritas, postkort fra Syden med damer på og et lokalavisoppslag med en ivrig rosenborgsupporter som jobber i Oppdal skisenter. Men verken snusen, tobakksrøyken eller postkortet fra Syden stammer fra Lars Vognild. Sannsynligvis heller ikke puppedama på veggen i heiskarenes pauserom. – Bli med her, så skal du få se noe tøft, sier Lars, og spaserer inn i naborommet. – Her kan vi starte og stoppe hvert eneste kanontårn individuelt, og vi kan følge med på temperatur og luftfuktighet. Uten å forlate rommet. Kunstsnøanlegg er skikkelig tøft, men det er ikke sånn at jeg reiser rundt i Europa for å se på snøkanoner liksom. Mannen som har laga facebookgalleriet «Liftspotting», basert på bilder tatt under ferieturer med samboer Elin By, bygde en ni meter lang fungerende stolheis i Lego da han var elleve år. Rett mann på rett plass blir en mild underdrivelse om dagen da Lars begynte i Oppdal skiheiser i 1988. Nå er han 41 år og minst like interessert i heis som den gang. Og bare så det er sagt:

Lars Vognild har jobbet som heiskar i Hovden siden 1988 og er utvilsomt Oppdals mest entusiastiske arbeidstaker.

Liftspotting-galleriet på Facebook er forsynt med grundige og informative bildetekster, inkludert teknisk informasjon om heisene. – Som barn var jeg ei skikkelig pyse, og livredd bråkete maskiner. Jeg turte ikke kjøre heis, og da jeg skulle opereres for brokk som 3-åring måtte sykesøstera bære meg ned til operasjonsstua, for jeg nekta plent å ta heisen. Jeg husker det godt, forteller Lars. Få år senere tilbrakte han likevel store deler av fritida under heisen i Hovden, stirrende opp på det han senere lærte seg heter rullebatteri. Det er hjulene som bærer heiswiren på hver mast. Lars var dypt fascinert av maskineriet. – Jeg kunne stå i timevis og se på hjulene øverst på heismastene. Det gikk fra å være det skumleste jeg visste, til det tøffeste. Heisekspedisjon Da faren til Lars skulle montere kjøkkenvifte – et apparat som skremte vettet av vesle Lars, skjedde det noe. Mannen som skulle bli Oppdals, ja, kanskje Norges, mest skiheis-interesserte mann ble født. – Jeg stakk da fatter´n skulle montere vifta. Men han insisterte på at jeg skulle komme inn da den var ferdig, og da oppdaga jeg at kjøkkenvifta bare suste litt, verken bråkte eller var skummel. Da skjedde det noe. Jeg bråsnudde, og plutselig ble jeg ekstremt interessert i maskiner, spesielt maskiner med deler som snurrer. Både kjøkkenvifter, høytørkmaskiner og skiheiser var midt i blinken, men etter hvert som jeg ble eldre tok skiheis litt over for kjøkkenvifter. Jeg har alltid vært litt sær vet du, sier Lars. Og antyder at noe av det samme skjedde i forhold til damer. 30 år senere har han besøkt nesten alle alpelandene og en drøss alpinanlegg i Norge for å se på skiheiser. Og blitt reineste værprofeten.

– Interessen for vær og værmelding er vel mer en konsekvens av jobben. Vi som driver med skiheis er fullstendig prisgitt været, som styrer så å si alt vi gjør. Men jeg er ikke opptatt av vær på samme måte som heis. På ferie er det nærmest en befrielse å slippe å tenke på været. – Hvor i verden har du vært og sett på skiheiser? – Meribel, Courchevel, Val Thorens, Les Menuires, Serre Chevalier, Alpe d’Huez, Val d’Isere, Tignes, Sestriere/Sauze d’Oulx, Zermatt, Wengen, Hintertux, Laax, Schilthorn og Chamonix. Målet på hver plass er selvfølgelig å få med alle gondoler og stolheisene med utløsbare klemmer i hvert anlegg. Det har jaggumeg blitt noen ekspedisjoner! – Hvilken skiheis er verdens tøffeste? – Hovden i Oppdal selvsagt, sier Lars oppgitt og himler med øynene. Et idiotisk spørsmål egentlig. Men mannen som har vært på liftspottingferie i hvert eneste alpeland unntatt Slovenia skjønner at ikke alle vil forstå selvfølgeligheten slik oppdalinger flest gjør. – Eller, jeg innser jo at det fins andre heiser som er fete, men det er liksom Hovden som er best. Likevel, heisen fra Aiguille du Midi (3842 moh) ved Chamonix i Frankrike og over til Punta Helbronner (3462 moh) i Italia er fet. Spennet er så langt at rullebatteriene henger i egne wirer fra andre fjelltopper. Det er ganske rått! Det var mye snakk om heisen opp på Midi husker jeg, og den er rå den, men den er fortsatt bare en vanlig, bratt gondol. På den sommeråpne Helbronner-heisen gikk vi inn i et lite gondolegg inne i et fjell, kjørte ut av fjellet og over et enormt langt spenn, så inn i et nytt fjell, og derfra var det jaggu et enda lengre spenn! De ser ikke svart på å bygge heis disse franskmennene altså.

OPPDAL:365 / 01-2015

– Vi som driver med skiheis er fullstendig prisgitt været, som styrer så å si alt vi gjør. Gloser fra Tomba Lars´ hverdag i Hovden kan ikke by på like spektakulære dimensjoner som Helbronnerheisen i Frankrike og Italia, men det er noen spennende tall han håndterer i Hovden også: · 3,5 kilometer heiswire på tjukkelse med en falukorv. Vekt: 26 tonn, tåler rundt 200 tonn · Elektrisk motor med 890 hestekrefter. Kan dra 22,5 tonn opp Hovden kontinuerlig hvert sjette minutt · 300 rullebatterihjul · 20 heismaster · 70 stoler eller 16 gondoler om sommeren – Oppdals klart feteste heis. Selv om den er fra 1988, er den slett ikke utdatert. I ´88 var denne heisen det beste som kunne kjøpes for penger, nærmere bestemt 15 millioner kroner. I dag ville den sikkert kosta 40. Hovdenexpressen er mye bedre enn Håkerexpressen i Vangslia, som er samme generasjon, men fra Doppelmayr, sier Lars. – Hva er din fineste opplevelse i Hovden? – Hm… Det må være verdenscuprennet i storslalåm i 1993. – Hvorfor? – Fordi jeg var på jobb og kjørte heis selvsagt! Det var en fantastisk dag vi hadde forberedt oss lenge til. Planen var at Kjetil André Aamodt skulle vinne, og det gjorde han. På morgenkvisten fikk vi en helt uventa snøstorm og måtte stenge heisen, men plutselig klarna været og det ble en nydelig

dag, forteller Lars, som høsta hovdenskryt fra selveste Marc Girardelli og ei ordentlig kule kjeft av beste søreuropeiske merke fra Alberto Tomba. – Jeg satt på toppen og skulle varsle folk at de ikke fikk kjøre rett ned til Trolløyet, men følge Storstugguløypa. Alberto Tomba var en av de som fikk beskjeden, men han ble fly forbanna og gaula noen illsinte gloser etter meg på italiensk. Ordene trengte slett ikke oversettes for at budskapet skulle nå fram. På turen etter så han på meg med det ondeste øyet jeg noen gang har sett, forteller Lars med et bredt smil. For det var nemlig skryt å få den dagen i 1993. Marc Girardelli, alpinlegenden fra Luxembourg, med 46 verdenscupseire, to OL- og elleve VMmedaljer, erklærte etter rennet at Hovden er verdens beste storslalåmbakke. – Kvelden før rennet var faren hans innom mens vi sto og skrudde på Alimaken (t-krokheisen i Hovden, journ. anm.). Han pekte opp på den flombelyste løypa og sa noe som «best giant slalom hill ever» eller noe i den duren. Det var stas, minnes Lars. Det er lenge siden forrige verdenscuprenn i alpin i Oppdal nå. Og det er nok lenge til neste gang. Men det velsmurte samspillet Lars Vognild og Hovdenexpressen, består. – Hadde jeg hatt en annen jobb ville jeg nok sett opp i Hovden på de kalde finværsdagene om vinteren og savna heisen. Ikke for å kjøre ski, men for å kjøre heis. Det er kulere. PS: Lars er også sær når det kommer til sykling. I 2014 hadde han imponerende 7 200 km på sykkelsetet.

3 om Lars:

Hallgeir Vognild, storebror og alpintrener på Oppdal Skigymnas: – Lars kunne irritere på seg en gråstein husker jeg fra oppveksten, men han har blitt mer medgjørlig med åra. Lars er passe lat, men han har tatt skikkelig tak siste året. Han er litt «drillosk» over nerdetrekkene, altså at han vet mye om ting vi andre ikke mener er så viktig å vite så mye om.

OPPDAL:365 / 01-2015

Elin By, samboer og deltager på liftspotting-ferie: – Lars har tatt meg med på mange fine ferieturer og det er vel ingen tvil om at hovedinteressen hans er heis. Jeg har fått mye (u)nyttig informasjon om blant annet master, garasjering, rullebatteri, snøkanonanlegg, heistyper og overhaling av klemmer. Utover heis står også Rosenborg, vær og værvarsel, fjellturer og i det siste sykkel høyt på lista over interesser. En perfekt dag for Lars er fint vær, mye folk oppi Hovden, randoskitur etter jobb og RBK-seier til kvelds.

Øystein Slettom, tråkkemaskinsjåfør og kollega i Hovden: – Hm, Lars lar seg enklest sammenfatte i stikkordsform: · Over snittet heisinteressert · Sær · Rosenborg Ballklubb · McDonalds · Treningsnarkoman · Grandiosa og Vodka Battery som restitusjons- tiltak etter trening, men før plattdans i Osen · Økonomisk · Snøkanoner · Værinteressert – og værsjuk.

Stavåløkkja hyttefelt

NYE

HYTTETOMTER 1000 kvm. Kr. 690 000,-

stavsjøen 7 km stølen - fjellskole

HyttEfELt

• Automatisk bom, vann, avløp, strøm og helårsveg • Lett adkomst • Fantastiske turmuligheter sommer/vinter • Skiløypenett gjennom området

• Svært gode sol- og utsiktsforhold • Etablert område med velfungerende hytteforening

buen utvikling

Ingrid og Kjell J. Braut E-post: buen.utvikling@oppdal.com Tlf.: 951 88 206 / 415 60 522

Ny hyttemodell

Tlf.: 950 93drømmehytte 400 Viwww.sande-hytter.no bygger• din OPPDAL:365 / 01-2015

Matkunst på sitt aller beste. Mari Heggvoll tegner mønster i skrivabrød.

OPPDAL:365 / 01-2015

TRADISJONSMAT

tekst: Margrete V. Blokhus FOTO: MARTIN I. DALEN

Marie Thyve

Margit Vognild

Mari Heggvoll

Hemlåggå De er hovedingrediensen i et stykke lokal matkultur. Våre gamle gårdskoner har stelt mat til arbeidsfolk, kårfolk, mannfolk og unger. Fremdeles serverer de levende tradisjoner basert på enkle råvarer, kunnskap og tålmodighet.

Marie Thyve (74)

Stekeosen ligger tett som tåke inne i eldhuset. Den smurte takka er satt på maks temperatur og brannalarmen yler over hele gårdstunet. Marie Thyve trykker først på varslingsanlegget, åpner deretter vinduet, den friske lufta slår raskt inn i den midlertidige stillheten. HÅNDARBEID – Isterbukku. Hun lar ikke ordet henge lenge i eldhuset som egentlig er et rom i redskapshuset. Det opprinnelige brant ned i 1976, og da et

moderne redskapshus skulle reises krevde Marie at nybygget skulle ha et bakerom. Her har hun ovn med kokegryte, bakebord, elektrisk takke, kjøkkenbenk, komfyr, et gammelt hjørneskap hvor hun holder orden på bakeredskaper, kaffebord og fem ulike stoler. Akkurat passe stort og innholdsrikt skal vi tro kårkjerringa på Æver-Thyve. – Det er grisefett som vi lagret etter høstslaktinga som små boller. Skulle vi steke pleide vi å smøre fettet på jernplatene, senere de elektriske takkene. Grisefettet kunne også brukes som smult, forteller Marie og legger til at hun bare hadde margarin i dag. Isterbukku er ikke lenger lett tilgjengelig. Fra bollen med røra som skal bli til åkåstkaku, fyller hun ei suppeøse og slipper innholdet sakte ned på den varme takka. Sirkler øsa i røra til den er passelig stor. Fyller takka med rundinger av røre som snart blir gyldne.

OPPDAL:365 / 01-2015

– Jeg og svigermor fant tonen gjennom baking, jeg husker så godt hun sa da vi lagde åkåstkaku sammen: Baking er håndarbeid derfor trenger ikke kakene ha lik størrelse, Marie.

– Baking er håndarbeid, derfor trenger ikke kakene ha lik størrelse, Marie. Maries svigermor

BAKERIGATEN Med hvit kjortel og skaut på hode snur Marie baksten som mest ligner pannekaker, rundt på takka med stekespaden i tre, på oppdalsmål kalt “bløkt”. – Åkåstkaku ble brukt som tilleggsmat under kaffepauser. Det var hverdagsmat og ble ikke forbundet med høytid og fest. Så vidt jeg vet er åkåstkaku er oppdalstradisjon, selv om det helt sikkert finnes varianter andre steder i landet. Røra krevde kun et fåtall råvarer, var lettvint å lage og ga mye mat. Den ble servert med det som var lett tilgjengelig; smør og sirup. Marie sjekker temperaturen på takka, satte hun den ikke på maks? Hun er bekymret for at åkåstkaku ikke får den helt riktige fargen. – De skal være brune, ikke gyldne. Når de har en litt spettet brunfarge da er åkåstkaku slik den skal være. I tillegg er det viktig at de er tynne og ikke har tykkelsene til for eksempel ei svele. Fra vinduet i eldhuset kan Marie kikke ned på det som var selve bakerigaten i Oppdal et par generasjoner tilbake. Midtbygda var sentrum i bygda, det fantes klesforretning, meieri, slakteri, kolonial, hotell og tre bakeri i samme nabolag. – Det var en helt annen tid. Baker Orwille Dørum holdt produksjonen gående frem til 1980-tallet. Han var en anstendig og flink mann som alltid kledte seg i bakeruniform, eller dress med slips når han ikke var på jobb, smiler Marie. Kjortelen hun selv alltid må ha på når hun baker, har fulgt henne lenge. – Så lenge at jeg faktisk har måtte sy den ut noen centimeter, ler Marie og spøker med at gamle kjerringer pleier å legge seg ut litt. ANDAKT Stabelen med åkåstkaku vokser, Marie skraper ut siste rest av røra i bollen med slikkepott. Så ber hun til bords, skjenker kaffe og sier som ekte matkoner alltid sier: – Nå må dere spise dere mette altså! Mat binder folk sammen, sønnen Ola og kona Tik kommer lettbedt inn i eldhuset. Tradisjoner og gamle historier fortelles, formidles slik fra eldre generasjon til den påfølgende. Smøret og sirupen smelter når åkåstkaku rulles sammen, klistrer seg på fingre og drypper ned på voksduken på det lille kaffebordet. En kort andektig stemning brer seg, brått avbrutt av Marie som farer ut gjennom døra og etter postbilen. Hun småløper nedover gårdsveien og veiver med armene. – Nei, postdama hadde det travelt i dag. Tenkte Ingeborg kanskje trengte en kaffepause, smiler Marie på tur inn igjen. Kanskje er åkåstkaku hverdagsmat. Ei lettvint røre av enkle råvarer. På Æver-Thyve blir den uansett servert med en stor dose omsorg og engasjement. Sånt blir det høytid av.

OPPDAL:365 / 01-2015

I eldhuset sitt lager Marie Thyve mat som gleder andre.

Åkostkaku 1 liter kulturmelk ¾ liter helmelk 2 ½ dl fløte 1 liter hvetemel 4 dl grynmel 3 ss sukker 1 ts salt 2 ts hjortetakksalt

Åkåst er oppdalsmål for røre. Oppskriften kan godt halveres, men pass på at røra ikke blir for tynn, da vil den flyte utover på takka. Grynmel kan også erstattes av hvetemel. Ingrediensene røres godt sammen. Stekes som små pannekaker på takke eller i stekepanne. Bruk høy temperatur og snu kakene når røra har tørket inn på den ene siden. Kakene skal ha en mørkere brunfarge. Serveres med smør og sirup. Honning og brunost kan også brukes til åkåstkaku.

Åkåstkaku smaker aller best nystekte, med smør og sirup på.

OPPDAL:365 / 01-2015

Det finnes ulike oppskrifter på songraut. Margit Vognild har funnet den hun mener smaker aller best.

Margit Vognild er ikke tung å be når den yngre generasjonen gjerne vil lære seg å koke songraut. Ane Hoel (t.v.), og Ingunn Vognild med Embret, følger nøye med.

- Jeg synes det moderne husholdet er bra og om noen tradisjoner ryker på grunn av det, vil jeg likevel si det er verdt det. Margit Vognild (81) Da Margit Vognild flyttet til gården Utestu ville hun heller gå på ski enn å stå på kjøkkenet. Hun lærte seg likevel kunsten å lage Oppdals festmat nummer én: Songraut. På komfyren står to store kasseroller. De heklede kjøkkengardinene kamuflerer det ruskete været ute, på det brune gulvbelegget står et gammelt syskrin med føtter, på bordet i furu står en stor kassettspiller og bilder av barnebarna er samlet på døra inn til kottet. 27 liter råmelk fra kyrne på nabogården er på god vei til å bli grøten som har vært en viktig ingrediens på kakebord i flere århundrer i Oppdal. STATUS – Gjør du ingenting du? Det var spørsmålet Margit fikk da hun som 25-åring brukte formiddagene til å gå skitur utover Skardalen. Hun hadde nettopp giftet seg med bonden John Vognild, sluttet i sin stilling hos Husfliden Oppdal for å bli gårdskone. Pliktene innhentet henne likevel raskt og det ble mindre tid til å ta frem skiene. Hun fødte fem barn og fant etterhvert sin plass ved kjøkkenbenken. – Jeg likte å stå på kjøkkenet, noe annet var heller ikke et alternativ. Vi dyrket maten vår for å kunne brødfø oss selv, det var lite å få kjøpt. Mannfolka jobba ute, vi kvinnene inne. Jeg synes det moderne husholdet er bra og om noen tradisjoner ryker på grunn av det, vil jeg likevel si det er verdt det. Hun forteller ettertenksomt mens hun rører i den brune suppa som småputrer. Ikke lang tid etter at hun kom til Utestu ba hun nabokona Ingeborg Engelsjord om å lære seg å koke songraut. – Songraut er tidkrevende grøt å lage. Man må påregne en arbeidsdag med koking. Nettopp det at det er så arbeidsomt å tilberede songraut tror jeg har gitt grøten den statusen den har. Mat som serveres under høytid og fest

OPPDAL:365 / 01-2015

skal ikke være snargjort, noe songrauten absolutt er eksempel på, smiler Margit. SPRENGE MELKA Klokka sju denne morgenen startet Margit på det som til slutt blir festgrøt. Kvelden i forveien fikk hun råmelk fra kubonden Sivert Wognild, allerede homogenisert melk kan ikke benyttes. Hun fordelte melken over fire kasseroller og varmet opp. Når melka nådde en temperatur på 37 grader tilsatte hun osteløype i 18 liter melk. – Vi sier at melka sprenges og slik får vi ostebitene i songrauten. Det er svært viktig at melka inneholder riktig temperatur når løypa skal i. Melka vil ikke begynne å koagulere dersom den er for kald, og osten vil bli hard dersom den er for varm når osteløypen tilsettes. Når en time er gått begynner jeg å tilsette osten i den resterende melka som nå må koke. Før osteblandingen øses i den kokende melka skal den skjæres opp til små terninger, forklarer Margit. Hun rører i den fremdeles tynne grøten med en gammel tresleiv, osten som var hvit er blitt brun som resten av melka. Titter på klokka, fire timer er gått siden hun startet. Går bort til den velbrukte kjøkkenmaskina hvor hun heller ei blanding av den uferdige grøten sammen med fløte, opp i hvetemel og rører rundt. Jevninga får hun bruk for mot slutten av koketiden og bidrar til fastheten på grøten. – Man kan bruke maisennamel også, da blir grøten glutenfri og smaker like godt, opplyser hun. Etter fem timer med koking tilsetter hun en kopp risengryn. Hun rører godt slik at gryna ikke setter seg fast på bunnen. Ser nok en gang på klokka, en time igjen, det skal bli godt å få hvilt beina snart.

Songraut smaker best romtemperert og serveres gjerne med vafler. På festbord i Oppdal har songrauten en selvsagt plass.

SMAKEN Fire kasseroller er blitt til en. På drøye seks timer er 27 liter melk blitt til 12 liter grøt. Jevning, sukker og rosiner tilsettes helt mot slutten av koketiden. Margit griper ei teskje, smaker, løfter kasserollen av komfyren. – Songraut serveres best romtemperert. Vafler hører med, men kan også spises uten. Jeg pleier å fryse ned grøten etter den er avkjølt eller gi bort porsjonvis til kjente og kjære. I Oppdal finnes flere måte å lage songraut på, og Margit er ikke av typen som hevder at hennes grøt er den beste. – Karamellsmaken i songrauten min er jeg fornøyd med. Derfor holder jeg oppskriften hemmelig. Men jeg er på ingen måte en ekspert! understreker Margit beskjedent. Hun tar av seg forkleet, pynter litt på det grå håret. Fyller en liten tallerken med rykende varm grøt. Tilbyr en smaksprøve. Songraut kan ikke sammenlignes med noe annet. En særegen smak. Ekte og mektig. En smaksfest som bør fortsette å overleveres mellom generasjoner.

Songraut (oppskrift fra Furkunt, Ei matbok fra Oppdal) 10 l melk 1 ts løplau (osteløype) Kjernene av 5-6 kardemomme 1-2 kopper rosiner 11⁄2-2 kopper sukker (etter smak) Ca. 5 ss hvetemel Sett en tredjedel av melka til koking, legg på lokk. Kan godt koke opp før man har osteløypen i den resterende melka. Kok sakte til den andre melka er løypt. Varm den resterende melka til 37 grader, ha i osteløypen, legg på lokk eller klede, og la det stå lunt i ca. 30 minutt eller til melka er løypt. Ta forsiktig sleiv for sleiv av den løypte melka, skjær osten i biter med kniv og ha disse i melka som koker. Det er svært viktig at melka koker! Ha i kardemomme og la det hele koke godt, men ikke hardt, i 3-4 timer (alt etter hvor fort det koker inn). Ta ca. 5 ydl av væska og avkjøl, dette skal brukes til jevning. Når det har koka i ca. 1 time til, ha i rosiner. Ta den avkjølte væska og visp ut hvetemelet i den den, la jevningen stå å svelle i 10-15 minutter. Visp jevningen opp, ha den og sukkeret i grøten, rør godt mens det koker i 10-15 minutter.

OPPDAL:365 / 01-2015

1. Med hjelp av kammer av bjørkenever tegnes mønster i åkåsten på onnbrøda. I dag brukes også kammer av plastikk. 2. Matkunst på brett for avkjøling. 3. Storproduksjon av skrivabrød på Drivdalen skole. Leivene legges i skrivabrødstabber og er damenes stolthet.

Mari Heggvoll (82) Hun lærte håndverket av sin bestemor. Mari Heggvoll har videreført tradisjonen til sitt barnebarn igjen. Fortsatt er den gamle eldst.

– Interessen for kursene har vært stor. Det er viktig å la folk få prøve seg, slik at de oppdager hvor interessant matkulturen vår er, påpeker Mari.

– Du fikk være med fra du var to år. Jeg satte deg oppå kjøkkenbordet og ga deg flatbrød, slik at du ikke skulle spise opp leivene, smiler Mari og kikker bort på Kristin Heggvoll (30). Konsentrert lager barnebarnet mønster i åkåsten hun har lagt på et onnbrød. Kikker opp noen sekunder for å smile bekreftende til bestemora før hun fester blikket på skrivabrødet igjen. Ute henger månen stor på ettermiddagshimmelen, kaster lys i ny novembersnø som har lagt seg i Drivdalen. Inne på skolekjøkkenet har Mari og Kristin selskap av sju andre kvinner som alle er opptatt med dagens mål: 500 leiver skrivabrød.

Bumerker Hvor mange århundre skrivabrød er blitt servert av matkonene på oppdalsgårdene, er forsamlingen rundt bordet usikker på. Historiker Kjell Haugland fra Oppdal mener at tradisjonskost som songraut og skrivabrød er tilbredt i bygda helt siden middelalderen. – Det finnes få skriftlige kilder som kan gi oss sikre opplysninger. Jeg tror de likevel helt tilbake i middelalderen lagde produkt som lignet på dagens songraut og skrivabrød. Hvetemel og sukker kom for alvor til bygda sammen med de første butikkene i andre halvpart av 1800-tallet. Frem til da må vi regne med at maten var atskillig mindre søt, selv om de ofte brukte honning som søtningsstoff, påpeker Haugland. Før butikkens tid måtte oppdalingene til Trondheim for å handle, noe som tok flere dager med hesteskyss. Selvhushold var derfor helt nødvendig for å kunne skaffe mat nok til alle generasjoner på gården. – Hjemme på gården var det skrivabrød borti hjørneskapet året rundt. Når folk kom innom på besøk så var det ikke nok å by frem en kopp kaffe, det skulle være noe attåt, forteller Mari. Mest vanlig var det likevel at skrivabrød ble servert under høytid og fest. I dag har skrivabrød en naturlig plass som en av de sju bakesortene som lages før jul. – Det blir ikke jul uten at jeg har skrivabrød i hus, smiler Kristin. Gårdskonene la sin ære i at skrivabrødene skulle se fine ut. – Variasjonen av mønstrene er stedsbunden. Mange gårder og grender hadde sine mønster som ble navngitt deretter. Derfor har vi blant annet holsrosa, snøvesrosa, lønsetrosa og bumerksrosa. Andre navn på mønstrene er sprenglekrosa, skrepprosa og kjerkspiret, sier Mari og peker på de ferdige leivene som ligger utover bordet. Det er kun oppfinnsomheten som setter begrensning i hvilket mønster som kan tegnes i åkåsten, selv om de gamle rosene ofte blir brukt. Det viktigste er likevel å gjøre seg flid. – Og her er Kristinrosa.

I fingerspissene For fjerde året på rad møtes Helselaget i Drivdalen til bakedugnad. Baksten blir solgt under den årlige julemessa i november. – Vi pleier å si at her går det ikke unna som varmt hvetebrød, men varmt skrivabrød. Responsen er enorm under julemessa, på et kvarter pleier skrivabrødene å bli utsolgt, forteller Aud Ingrid Aune. Hun iler til bakebordet hvor stadig nye leiver ligger klare til å bli stekt. Stødig på hånda lurer hun dem på stekespaden og opp på stekebrettet, før de føres inn i ovnen. Til tross for effektivitet og konsentrasjon, er damene fra grenda innstilt på at det blir en lang dag. Skrivabrød er nemlig en tålmodighetsprøve med mange vendinger før resultatet er klart. – Skrivabrød består av to etapper. Først skal onnbaksten lages. Røra slippes i stekejern og blir til tynne, gyldne brød. Deretter har man ny røre, åkåst som det kalles på oppdalsmål, oppå onnbaksten. Har på skrivabrød, sier vi om denne prosessen. Med en kam lages ulike mønstre i åkåsten, før brødet stekes ti minutter i stekeovnen. Leivene avkjøles før de legges i skrivabrødstabben, forklarer Mari. Hun smører åkåsten utover, enkelt og uten søl. Det sitter i fingerspissene. Mari er kjent for sitt gode håndverk, og har holdt kurs i blant annet skrivabrød, fetbrød og lefse.

OPPDAL:365 / 01-2015

Mattradisjoner går i arv. Kristin Heggvold (t.h) har vært med bestemor Mari Heggvoll på kjøkkenet siden hun var jentungen.

Bestemor Mari viser med en dårlig skjult stolthet barnebarnets mønster som er blitt oppkalt etter henne. Renessanse Skrivabrødstabben borte ved stekeovnene vokser. Leivene blir stablet i passelig høyde før en ny stabbe blir påbegynt. Gjengen på kjøkkenet diskuterer hvorvidt en renessanse er i emning. – Vi er av den generasjonen hvor arbeidsplassen var på gården. Det var matlaging, vasking, fjøsstell og unger. Det er bra at kvinnfolka er kommet seg i arbeid utenfor hjemmet, sier Inger Lauritzen. Med mindre tid til matlaging, risikerer de gamle matoppskriftene å forsvinne. – Likevel blir kortreist og lokal mat stadig mer populært blant folk. Mat fra bunnen av blir verdsatt, samtidig som en større bevissthet om at fabrikkert mat kanskje ikke er bra for helsa, konstaterer Lise Mæhle. Hun suppleres av Margit Riise som mener at den gamle matkulturen vil få et oppsving. – Som en protest mot det moderne samfunnet hvor alt går så fort. Skrivabrød er alt annet en snargjort. Tålmodighet og flid. Ingen av damene på skolekjøkkenet har det travelt denne novemberdagen. – Min bestemor var ikke så nøye med at det smakte godt, bare det så fint ut. Jeg er kanskje mest opptatt av smaken, sier Mari. De andre kvinnene bryter ut i latter. Et skrivabrød fra Mari både smaker godt og ser pent ut. Den gamle er fortsatt eldst.

– Hjemme på gården var det skrivabrød borti skapet året rundt. Skrivabrød

Mari

(Oppskrift frå Oppdalsmat 1979)

Onnbakst: 1 l fløte 1 l vatn eller melk Ca. 1 l grynmjøl Bland sammen fløte og vann/melk, visp en mel til passe tykk røre. Man må prøve seg frem, da det ikke alltid trengs like tykk røre til alle jern. Øs røren i stekejern og stek fine leiver - avkjøl. Legg de oppå hverandre i stabbe. Skrivabrød-åkåst: 6 dl rømme 6 dl melk 4 ss sukker 1 ts kardemomme 2 ss grynmel Ca. 1 l hvetemel til passe tykk åkåst Ca. 1 ss potetmel

Lag en seig og fin åkåst av rømme, melk, sukker, kardemomme og mel. Ha i et par skjeer rømme eller fløte i åkåsten når den er ferdig, for da blir den hvitere. Legg 10-15 onnbakstleivar på en tretallerken eller ei lita trefjøl, legg ei skje av åkåsten oppå og før det utover med en kam av never eller plastikk. Lag ulike mønstre. Stek på plate i stekeovn – sett plata på øverste rille, full overvarme, svak undervarme, en liten gløtt på ovnsdøra. Når leivene er stekt og avkjølt, legg de i en stabbe med lett press. Legg brødet i tett boks.

OPPDAL:365 / 01-2015

Good news Kaja Marie Sandsten har mange treningstimer bak seg. Det må hun ha for å yte sitt beste.

OPPDAL:365 / 01-2015

De har alle noe til felles; bygdas talenter. Tålmodighet, høy smertegrense, mot og et sterkt ønske om å sprenge grenser!

TALENTER

tekst: SIRI BJØRGEN FOTO: Martin i. dalen

«Man må være utrolig sær for å holde på med dette.»

Kaja Marie Sandsten (17) Langrenn

Som tolvåring ble Kaja Marie Sandsten introdusert for langrenn. I dag er dette hennes store lidenskap, og målet har hun klart for seg. –Jeg vil bli aller best. I skisporet er Petter Northug det store forbildet, mens pappa Kjetil er trener. Hun skjønte at det var langrenn hun skulle drive med da hun som femtenåring sto på fotballbanen og tenkte på hva annet hun kunne brukt tiden sin på. Da bestemte hun seg for at hun ville satse alt på skisporten.

– Før hvert løp, hører jeg på Eminem og låten Lose Yourself, den gjør noe med meg. Det ser ut til å funke, for hun har allerede innkassert en sølvmedalje fra stafett i NM, og en 8. plass i Norgescupen. Så lenge det er gøy er hun innstilt på å fortsette med langrenn, selv om det kreves utrolig mengder jobb for å nå målet. – Du må ha de fysiske forutsetningene for å drive på med langrenn og selvsagt være villig til å legge ned utrolig mye arbeid. Å klare å presse seg ned i kjelleren på hver treningsøkt, samtidig være strukturert og målrettet. Hun går for Team Oppdalsbanken Elite sammen med fem andre unge langrennsløpere. De andre er året eldre enn Sandsten, noe som bekymrer henne med tanke på neste år da lagkameratene flytter fra bygda. De er blitt en sammensveiset gjeng, og er gode venner både i og utenfor sporet. Ambisjonen denne sesongen er å komme inn som topp ti i Norgescupen, mens hun på sikt vil bli så god som hun kan. Gjerne best i verden.

OPPDAL:365 / 01-2015

Timon Haugan g책r p책 skigymnaset i Oppdal og har allerede vunnet Norgescupen i sin klasse. Han skal vinne mer.

OPPDAL:365 / 01-2015

«En dag kommer du til å spørre om autofrafen min»

Timon Haugan (17) ALPINT

Han er fast bestemt på hva han vil, og det finnes ikke noe alternativ for Timon Haugan. – Å vinne verdenscupen i alpint sammenlagt, er definitivt den store drømmen. Han fikk ski på beina som treåring og allerede som sjuåring visste han at han ville bli alpinist. Da var han med storebror på trening, både i bakken og på barmark. Dersom han mistet en trening ble han helt hysterisk. – En dag kommer du til å spørre om autografen min, sa den målbevisste sjuåringen til sin storebror. Han har lagt både fotballen, danseskoene og langrennsskia på hylla. Nå

er det kun alpint han driver med. Han satser hardt på skigymnaset i Oppdal og pilene i karrieren peker kun oppover. Han har allerede vunnet Norgescupen i sin klasse. Totalt har han 18 pallplasseringer i klasse U18 fra sesongen 13/14. Han flyttet fra Støren til Oppdal som treåring, noe han er glad for i dag. Nærhet til anlegg og fantastiske treningsmuligheter er noen av fordelene som han trekker frem. – For en ung alpinist finnes det ikke bedre sted å bo enn nettopp Oppdal.

OPPDAL:365 / 01-2015

Sjarmerende uorden i rekkkene blant ballerinaene ved Lenes Dansesenter.

OPPDAL:365 / 01-2015

«Rosa er en fin farge» Benedicte Nitter

Benedicte Nitter, Eirin Engdal og Rikke Skinderhaug presenterer en lattermild koreografi.

Benedicte (5), Eirin (7) og Rikke (7) PRIMA BALLERINAER

– Jeg skal bli ballettdanser, konstaterer Eirin Engdal (7). Som femåring bestemte moren Laila at hun skulle få begynne på dans, siden dattera kun gikk rundt i ballettklær. – Vi lærer mye, øver på nye ting og leker litt mot slutten, svarer Eirin på spørsmålet om innholdet i de ukentlige treningene. Hun legger forsiktig til at tull og fjas ikke tillates, instruktørene krever at jentene konsentrerer seg. Oppdal er ballettbygda. Hundrevis av elever har lært sine første dansetrinn på Lenes Dansesenter. I 1990 kom Lene Skallberg til fjellbygda

rett fra Operaballetten. Som pensjonert danser ville hun etablere sitt eget dansesenter, og året etter var det en realitet. Det ble et etterlengtet aktivitetstilbud til barn og unge, et godt alternativ til langrenn og alpint. I snart 25 år har Lene og hennes elever gledet resten av Oppdal med ulike danseuttrykk fra scenen; klassisk ballett, moderne, street, jazz og hiphop. Under de årlige forestillingene er besøk fra profesjonelle dansere blitt en tradisjon. Også flere av elevene har i dag yrke som profesjonelle dansere og pedagoger. Rikke Skinderhaug (7) forteller at hun alltid gleder seg til dansetimene. – Lære seg nye danser er morsomt, men det er skummelt å opptre på scena under vårforestillingene, sier Rikke beskjedent. – Jeg skal lære meg Svanesjøen, smiler Eirin. Benedicte Nitter (5) er ikke helt sikker på om hun skal bli ballerina når hun blir voksen. Hun er likevel helt klar på hva som er det beste med ballett: – Å danse i skjørt med rosa tyll.

OPPDAL:365 / 01-2015

3 1: Må ei hytte nødvendigvis koste 2-3 mill? Går det an å tenke alternativt? Kanskje alternativt lønner seg? Drømmen kan faktisk være innen rekkevidde med litt kreative løsninger for de fleste. 2: For Hugo og Stina som begge er hendte med verktøy var det en smal sak å lage sofa og bord. Madrassene har de trekt om selv og kan brukes som gjesteseng. Personlig og tøft ble det også, uten å koste skjorta. 3: Plass til boder og store skap var bare å glemme. Men alt kan festes og henges på kroker og hengere. Og det på null kvadrat.

OPPDAL:365 / 01-2015

KRYPINN

tekst: KJETIL GRIMSÆTH FOTO: MARTIN I. DALEN

HYTTA TIL HERMANSEN Hytte eller koie er en bygning som er oppført for å kunne overnatte i over et kortere tidsrom, opprinnelig som en sesongbolig eller en «arbeiderbolig» i et område det ellers ville ta for lang tid å komme til og fra for å jobbe. (Wikipedia)

ønset står det på skiltet og jeg svinger hardt til høyre sånn midt mellom Oppdal og fjordlandet. Bilen sladder litt i svingen og det drysser hvite krystaller fra trærne. Lønset er en liten grend i starten på Storlidalen som er kjent for prima skiterreng. Når jeg ser skiltet til Storli tenker jeg på bøkene om Tørris – gutten fra Storlidalen, som mamma leste for meg når jeg var liten. I dag er grenda også kjent for skifabrikken som bader i sola der oppe på haugen. Med skiproduksjon blant solsvidd tømmer og hvite tinder har du et bilde som ikke trenger filter på instagram. Men nok om det. Det er ikke derfor jeg er her. Jeg har tatt turen for å titte på randohytta til Stina og Hugo Hermansen. Jeg parkerer ved den lille røde bua på venstre side av vegen. På trappa står Hugo i vintersola. KNAPP KONTO La oss likevel starte ved begynnelsen av hyttedrømmen til Stina og Hugo. I 2011 var de et ganske typisk par for sin generasjon. Nyutdannede, han sivilingeniør, hun sivilarkitekt. Som de fleste av den sorten som har studert i Trondheim var de gira på ski og hadde fått et forhold til Oppdal mens de studerte. Der leide de hytte på vinteren sammen med ski- og klatregira venner. Om somrene titta de innom for å sykle i fjellet og klatre langs elva. Typisk friflytgenerasjon. Med nyrenovert leilighet i Trondheim og fornuftig Saab var det kanskje ikke så sinnsykt mye igjen på kontoen da Hugo og Stina begynte å tenke at det hadde vært fint med ei hytte der oppe blant favorittfjellene. Og drømmer man om noe, så gjelder det å være klar, for plutselig får du det rett i fleisen. En kompis tipsa dem om ei bu på Lønset som skulle

selges. Den var på 22,5 kvadrat og kostet 140.000 kroner. Stina og Hugo var de første han tenkte på da han så den lå ute til salg. Han mente de var såpass «gærne» at den lille bua måtte passe for dem. På visningen hadde ikke megleren en gang giddet å tømme det overfylte askebegeret som rant over på stuebordet. Men mens de andre så sneiper, så Stina og Hugo drømmeplassen. Slik ble de stolte hytteeiere i favorittdalen sin. LITE I VATER Hugo vil gjerne vise meg hele hytta med en gang. Fort gjort tenker jeg, den er jo bitteliten. La oss starte med inngangen. Doble dører holder vinteren ute fra gangen som vitner om våre venners interesser. Randostøvler står til tørk og gore-tex i freshe farger dekorerer veggene. Rett frem er soverommet. Det ser jeg ikke så nøye på selv om Hugo gjerne vil vise meg all lagringsplassen de har under senga. Flere kvadrat, påstår han. Jeg titter inn og prøver å gi respons på alle kvadratene under senga. Men senga til lille Evert er mer fascinerende der han sover i et slags bur oppe på veggen. Det frister å følge varmen inn på kjøkkenet. Ved kjøkkenbordet er det akkurat plass til tre voksne, selv om Hugo mener det går fem. Gjennom vinduet ser de ned mot Lønset og skimter kanten av Dovrefjell i bakgrunnen. Kjøkkenets tak og vegger er i osb-finérplater. Alt er skjevt i den gamle tømmerkassa, så Stina måtte håndskjære alle platene for at de skulle passe. Det eneste de brukte vater til var senga, sofaen og takrenner. Innenfor er stua med hvite vegger, vinduer med utsikt mot Sæthøa, Gjærhøa og Storhaugen og en ovn så klart. Sofaen er samlingspunkt på kveldene og kan brukes som seng for gjester.

OPPDAL:365 / 01-2015

På 22,5 kvadrat sier det seg selv at smarte løsninger må til. Kjøkkenet har akkkurat hva det trenger, og intet mer.

– Om hytta var en båt så ville den vært en kjempesvær båt.

TOP NOTCH – Vi følte oss umiddelbart velkomne i Storlidalen, forteller Hugo. Første dagen på egen hytte kom naboen forbi med traktoren. Hugo hadde akkurat tatt første spadetaket i den uendelige snømassen for å få plass til en container. – Fløtt deg, sa naboen, dette fikser jeg og traktoren min! Og to minutter senere var plassen fri for snø. Hytta ligger nesten som en bompengebu i starten av dalen. Rett ved vegen har man lite privatliv foran hytta. Men det er del av sjarmen når man ferierer i et levende samfunn av hytter, bolighus og gårdsbruk. I tillegg er det lett å få besøk. Venner og bekjente tar ofte turen innom når de er på vei til eller fra skiturer. – I byen kommer aldri folk innom på spontanbesøk. Her skjer det hele tiden, sier Hugo. En annen bra ting er at de kan spasere til butikken. De trenger ikke en gang bil for å reise til hytta. Toget til Oppdal og bussen videre til Lønset. – Renoveringen var litt ”næsty”, sier Stina. Muselort og råtne vegger måtte rives. – Men med 22,5 kvadrat er det begrenset hvor stor jobben kan bli, skyter Hugo inn. Likevel - det ble mye jobb. Da de skulle forsikre hytta havnet de først i høyeste prisklasse, fordi tømmerkasser laftet for hånd med øks per

OPPDAL:365 / 01-2015

Hugo

definisjon er top notch innen hytter. Og innboforsikringen ble automatisk generert til 1,5 millioner. – Skulle vi fått plass til så store verdier i den lille bua, måtte vi ha isolert med tusenlapper, ler Hugo. En telefonsamtale til forsikringsselskapet oppklarte standarden og prisen ble deretter. STORE MINI-TURER Hugo er gira på å vise meg den egentlige grunnen til at de har hytte i Storlidalen. Ordet er en klisjé, men her er det ski-in/ski-out. Håggåberget som ruver rett over hytta har super skikjøring når det har kommet mye snø, og i dag er det pudder for å si det sånn. Lia her er perfekt for miniturer for foreldre som ikke har fulle dager på å realisere seg selv. Oppå brøyteplogen på andre siden av vegen, spenner vi på oss skia og svetter oss opp gjennom lia. Når vi runder kanten og oppdager utsikten mot Oppdal, ringer Stina og sier vaflene er klare. Med bil og bittelitt mer tid kunne det vært fint å kjøre ned Skruvbekken mot Ishoel. Men vi har ingen tid å miste for der nede venter vaflene. Låra blir fort stinne og jeg lever drømmen helt til jeg smeller i hyttedøra. – Lenger ut i dalen finnes det et skitrekk hvor skogsterrenget overfor trekket er veldig bra. Spesielt på kveldstid med hodelykt eller på de dagene med dårlig sikt. Toppturene ligger som perler på snor utover Storlidalen.

1: Hugo Hermansen er nå stolt hytteeier til 22.5 kvm. Men mest er han ute. Her med sønnen Evert. 2: Ei enkel hytte til nedfalls ble hyttedrømmen til to som brettet opp ermene og fikk skikk på skjeve vinkler og lekk tak. Hytta ligger idyllisk til i begynnelsen av Storlidalen. Akkurat der paret ønsket seg hytte. 3-4: Paret har innredet med noe gammelt som er kjøpt brukt, og annet som har vært i familien. 5: Paret Hermansen har brukt mye osb-finérplater som byggemateriale. Platene er relativt billig, lett å skjære i og miljøvennlig.

Okla, Nonsfjellet, Storhaugen. Fine klassikere med mulighet til å variere nedkjøringen. Og det beste; de fleste turene er gjort unna på fire timer her i Storlidalen, forteller Hugo. ROBUST HYGGE Når hobbyen er rando, klatring og sykling trenger man en mer praktisk og robust hytte enn vanlige sofaslitere. Et stort utstyrslager som lett hadde fylt en middels stor garasje etter dagens standard. Hytta på Lønset er mindre enn en gjennomsnittlig garasje. Med så begrenset plass ville de aller fleste fått problemer med å finne en fornuftig logistikk. Stina og Hugo har likevel greid dette, med kompakte løsninger og sans for enkle materialvalg. Paret har fått den hytta de ønsket seg. For summen mange bruker på konebil har våre venner fått seg egen hytte i en av landets beste toppturdestinasjoner. Strøm har de, men ikke innlagt vann. Simpelt vil kanskje noen si. Men

enkelt og bekymringsfritt også. Her er ingen varmtvannstank som kan gå føyken eller rør som kan sprenge. En hytte som de har råd til å beholde, samme hvor dårlig økonomien skulle utvikle seg. – Såkalte folkehytter i dag er jo egentlig fritidsboliger. Vi vokste begge opp med båt. Og om denne hytta var en båt så ville den vært en kjempesvær båt. Her har vi all plassen vi trenger, konkluderer Hugo når vi er tilbake fra Håggåberget. Med vafler i magen og fyr i peisen døser jeg av på sofaen som Hugo selv har snekret. Utenfor venter uendelige meter med nysnø. Hytta er unektelig sjarmerende med en unik og varm atmosfære, samtidig som hele konseptet er robust. Alt man trenger for å leve drømmen er 22,5 kvadrat. Jeg får lyst til å flytte inn på permanent basis.

OPPDAL:365 / 01-2015

RUTH´S SPORT OG MOTE

vinter14-15:Layout 1 30/10/14 11:07 Page 1

CICELIA KLÆR OG GAVER

BRILLEHUSET SYNSAM

Visste du at vi leverer catering? Fra vår innholdsrike meny kan du selv velge akkurat det som passer deg og ditt selskap! Smørbrødbuffét, gryterett eller skreddersydd tapaspakke? Vi leverer det du ønsker på døra! Ta kontakt for et uforpliktende tilbud! 84

OPPDAL:365 / 01-2015

ZAVANNA

SPISBAR

www.spisbar.no spisbar@oppdal.com Tlf. 452 52 111

KOS-supinj

tekst: TORE BJØRNDALSETER

Ølrevolusjonen Ber du mannen i gata om å definere øl vil du i de fleste tilfeller få beskrivelsen av en pils eller lager; et lyst og lett øl med mildt innslag av humle.

ilsen har vært kjerneproduktet hos norske bryggerier, et produkt som har fulgt den gamle “Renhetsloven av 1857” (opprinnelig utsprunget fra den tyske “Reinheitsgebot av 1516”). Loven sa at ølet skal inneholde byggmalt, humle og vann. Loven hadde ikke til hensikt å sikre godt øl, men at hvete, rug og havre ikke skulle nyttes. Mange norske bryggerier følger fortsatt denne “loven” selv om den ble avskaffet i 1994. Amerikanerene startet sin ølrevolusjon på 1970-tallet og har i dag over 3000 bryggerier. Disse står for i overkant av 10% av omsetningen, men har 50% av de ansatte innen bryggenæringen! Stadig flere øltyper finner vei til norske glass og i dag kan vi velge mellom 700 ulike sorter hos Vinmonopolet. Samtidig har utvalget i butikkhylllene økt betraktelig.

Ringnes - Polaris Baltisk Porter 7% - varenr.: 1704902 Dette ølet ble vinner av en konkurranse hvor førstepremien var produksjon hos Ringnes. Selv om det altså ikke er Ringnes som står bak dette produktet skal de ha heder for at de bidrar til fokus på nye, spennende brygg og at de faktisk klarte å omstille produksjonslinjen sin til denne typen brygging. FUNFACTS: Siden 2004 har Vinmonopolet doblet omsetningen av sterkøl fra 705.000 liter til 1,8 mill. liter i 2013. Til oktober 2014 er det solgt 1,3 mill. liter, noe som er 30% mer enn samme periode i fjor.

De senere årene har også industribryggeriene her hjemme fått konkurranse. I dag er det fem norske bryggerier som skiller seg ut; Nøgne Ø, Haandbryggeriet, Kinn, Ægir og Lervig. Disse har satt en ny standard for norsk håndverksbrygging og har flere ganger utmerket seg internasjonalt. Flere nykommere har i tillegg klart å etablere seg på et meget høyt nivå og den norske ølscenen har aldri vært så spennende og av så høy kvalitet som den er nå. Mange hoteller og konferansesteder tilbyr nå kurs i ølsmaking, gjerne som en aperitif før middag. Dersom du ønsker å utforske ølets verden kan dette være en fin introduksjon.

Borgo/Dogfish Head - My Antonia 7,5% - varenr.: 434401 Dersom du er av dem som foretrekker pils, vil denne være en grensesprenger. Et mesterverk fra italienske Birra del Borgo og amerikanske Dogfish Head. Sammenlign denne med en Carlsberg og du skjønner raskt hvor god en pils virkelig kan være.

“

BrewDog - Punk IPA 5,6% - varenr.: 1566602 Dette ølet gir mest kvalitet pr krone hos Vinmonopolet. Punk IPA var det første ølet fra BrewDog og har blitt en internasjonal suksess. Det skotske bryggeriet ble grunnlagt i 2007 og har hatt en eventyrlig vekst. De mer alkoholsterke stoutene Dog A (15,1%) og Tokyo (18,2% og 16,5%) er blant verdens beste i sin kategori.

— Du er ikke en skikkelig nasjon hvis du ikke har øl og et flyselskap. Det hjelper hvis du har et slags fotballag og atomvåpen, men øl må du i det minste ha. Frank Zappa(1940 – 1993), amerikansk komponist og musiker

OPPDAL:365 / 01-2015

Visuelt:

VINTERKÅPE: Naturen har satt pauseknappen på nede ved Driva sin elvebredd. FOTO: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / 01-2015

HERSKETEKNIKK: Moskus fyker sammen i sl책sskamp p책 Dovrefjell. FOTO: Des Ong

OPPDAL:365 / 01-2015

SPOR: Vinteren dreier seg om 책 lage egne skispor. Ensom skig책er p책 Dovrefjell. FOTO: Des Ong

OPPDAL:365 / 01-2015

Din veg Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjende, ut i det blå. Dette er din veg berre du skal gå han. Og det er uråd å snu. Og ikkje varda du vegen du hell. Og vinden stryk ut ditt far i aude fjell. Olav H. Hauge

OPPDAL:365 / 01-2015

LINJER: Førstespor i jomfrusnø. Tore Meirik får æren i Skarbekkdalen. Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / 01-2015

KONTRASTER: Magnus Wist Lauvdal har funnet rytmen og varmen i kroppen, mens trafikken p책 E6 suser forbi oppover Drivdalen. Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / 01-2015

Foto: Laftekompaniet

DET ENKLE VALGET

En ﬂott og solid peis kan være stuas smykke. Kalde vinterkvelder blir til lune familiekvelder. Det lønner seg på sikt.

norheimnatursten.no Tlf.: 454 12 500

OPPDAL:365 / 01-2015

Ved å velge Norheim Natursten AS som din hyttebygger, tar du valget om færre underleverandører. Vi gjør alt innen skifer, ﬂis og snekkering. I tett samarbeid ﬁnner vi

løsninger med gode og spennende kombinasjoner av ulike materialer. Trenger du inspirasjon? Hos oss har vi gratis befaring i Oppdal og Rennebu! Vi samarbeider med Saltdalshytta, Norges største hytteleverandør.

INSPIRASJON

old skier Kjell Hamar (85) kjøpte seg randoneeski da han rundet 80 år. De siste vinterene har han hatt 90 skidager i året fordelt mellom skiheis, fjelltopper og vidder. Han har aldri sluttet å leke seg på ski. tekst: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

-J

eg begynner å glede meg til vinteren allerede i august, fastslår mannen som både har hytte og hybel i Oppdal. Kjell er opprinnelig fra Jølster hvor han som guttunge lærte seg å bli glad i å boltre seg utendørs. Han utdannet seg til lærer, flyttet til Trondheim i 1957, helgene ble brukt til å kjøre på ski i Gråkalltrekket, men han ønsket raskt større utfordring enn trønderstadens skitrekk kunne tilby. Dermed oppdaget han Oppdal og etter han ble pensjonist oppholder han seg nesten like mye i fjellbygda som i byen. Til tross for alderen har han bestemt seg for å ikke å la seg bli akterutseilt når det gjelder skiutstyr, derfor er han på hugget når nye trender og teknologi kommer på markedet. – Dersom det skal være gøy på ski må jeg følge med i tiden. Jeg tenker at alderen kan jeg ikke gjøre noe med, skiutstyret kan fornyes hvert år. Eldrebølgen Da han ikke giddet å dra mer på akekjelken, skaffet Hamar seg hjemmelaget bjørkeski i seksårsalderen. Rett utenfor ytterdøra på hjemplassen i Jølster, hadde han og naboungene ei stor lekegrind. De

bygde hoppbakker, tråkket skiløype og brukte fritiden utendørs. – Vi lekte oss på skia, vi kjørte ikke. Skileken var uorganisert, instruksjon fikk vi først i tenårene. Jeg tror denne leken i barndommen har hatt stor betydning for at jeg fremdeles føler en sterk skiglede, poengterer Hamar. I 1948 fikk han sine aller første slalåmski. – Jeg gikk til en snekker med mine Åsnes Hickory og fikk skrudd inn stålkanter. De står faktisk fremdeles i skiboden min, ler Hamar. På samme tid fikk han innføring i slalåm av selveste Stein Eriksen og lærte skilegendens karakteristiske vridningsteknikk. Slalåm er fremdeles hans store lidenskap, den deler han sammen med gode venner i Vangslia og gjengen kaller seg Eldrebølgen. – Vi teller 15 som alle har god snittalder. Vi møtes for å ha det moro på ski og spiser lunsj inne på heiskroa sammen. Det er viktig å opprettholde skikjøringen for ikke å glemme ferdighetene. Derfor er jeg mye på ski, og med det følger en mestringsfølelse som igjen utløser en glede av å være på ski. Dermed inspireres jeg også til å fortsette sesong etter sesong, påpeker Kjell.

OPPDAL:365 / 01-2015

– Jeg klarer ikke kaste gamle ski, ler Kjell Hamar. I skiboden finnes ski til enhver utendørs anledning, Hamar er nok mest stolt av sine nye randoneeski.

Kjell Hamar er ikke den som slakker av i motbakkene. Her på vårskitur sammen med familien til Fanaråken (2058 moh). Foto: Privat.

OPPDAL:365 / 01-2015

Debut I den trange skiboden som er tilknyttet hybelen i Auneveien har Hamar både fjellski, langrennsski, flere alpinski og splitter nye randoneeski. – Jeg måtte bare fornye meg før vårsesongen. Kjenn hvor utrolig lette de er, jeg er imponert over den utviklingen toppturutstyret har hatt de fem siste årene. Like begeistret var ikke Kjell ved sitt første bekjentskap med randonee. Under en påsketur i Jotunheimen på 1980-tallet fikk han se en gjeng franskmenn kom traskende med noe annet enn fjellski. Han betraktet nysgjerrig det ukjente skiutstyret, men konkluderte med at randonee måtte være en dårlig løsning. – Det så helt forferdelig ut å gå med. Jeg fattet poenget med at det var artig i nedoverkjøringen, men lite egnet for transportetappene. Jeg holder fremdeles fast på at jeg foretrekker fjellskia når jeg skal på dagsturer med lengre anmarsj. Randonee er avhengig av brattere terreng hvor fjellskia ofte kommer til kort, mener Hamar. Han anbefaler at alle nye toppturfolk tar seg tid til å bli kjent med utstyret, gåteknikken og kjøreegenskapene til skiene. – Jeg har helt klart hatt en fordel av at jeg har kjørt mye på slalåm. Før jeg la ut på debutturen prøvde jeg utstyret et par ganger i preparerte

I kjent Hamar-stil i Vangslia. Kjell Hamar har gledet seg til vinter ij Oppdal siden august. Foto: Ludvig Killingberg.

– alderen kan jeg ikke gjøre noe med, skiutstyret kan fornyes hvert år.

løyper i skiheisen først. I min alder er vi redd for å falle og mange frykter slitsom nedkjøring. Med det nye toppturtstyret tør jeg fortsette å nå fjelltoppene på ski. Ut av sofaen For Kjell er det viktig å holde på allsidigheten og derfor kombinerer han de ulike skitypene vintersesongen gjennom. For ham har utendørsaktivitet vært viktig hele livet. – Med fare for å bli sett på som en nostalgisk gammel mann, hevder jeg likevel at det er mye som skorter på barn og voksnes evne til å være i aktivitet i dag. Det er veldig mange ting som holder folk passive i sofaen. Som barn gikk jeg ut dersom jeg kjedet meg, fant nye aktiviteter, holdt meg i bevegelse. Vi sprang til fjells for å hente kyrne, vi måtte lage våre egne skispor. Å holde seg i bevegelse har forfulgt meg hele livet, har jeg ledig tid vil jeg være ute og i aktivitetet. Helt siden august har han gledet seg til en ny vinter. – Da kan jeg se frem til flere måneder med vinterferie som jeg kaller det. Mitt viktigste budskap til de yngre: Glem ikke allsidigheten, bruk alle typer slags skiutstyr. Variasjon gir også bedre ferdigheter som vil inspirere til å fortsette å være aktiv på ski i godt voksen alder. Kompisturene til fjelltopper og innover vidder er det blitt slutt på, nå

liker Kjell best å gå alene i fjellet og i eget tempo. – Du vet det er viktig å ikke mase i min alder. Når jeg er med familien på tur, sønnen min og barnebarnet lar jeg dem gå i forveien. Vi har hatt noen fine vårskiturer sammen, blant annet har vi gått opp på Fanaråken. Han har levd sammen med naturen siden han ble født i 1928. Lært den å kjenne, latt naturen forsyne livet med erfaringer og minner. Han er bekymret for kommersialiseringen av spektakulære opplevelser. – Erobringslysten blir fremelsket. Vi ser det i ski- og klatrefilmer, i reklame og markedsføring hvor klippene overgår hverandre i å være råere og tøffere. I motsetning til de anerkjente klatrerne på 1970- og 80-tallet som ikke snakket om sporten de bedrev. Regelen til disse var: “Vi skal ikke få andre folk til å drive med dette” og bragdene var nærmest hemmelige. I dag bør vi få ungdommer og voksne til å skjønne at naturens grenser ikke skal overskrides uten at man har tilegnet seg mye kunnskap og erfaring. Å selge ekstremsporten med hud og hår bør vi være forsiktige med. 85 år. Nitti skidager årlig. Kjell Hamar er fullt klar over at han er heldig. – En dag vil bli min siste skitur, jeg vet det. I mellomtiden tillater jeg meg å leve.

OPPDAL:365 / 01-2015

Utenfra:

Jonny Remmereit er opprinnelig sunnmøring, men fikk tidlig i sin ungdom sitt første møte med oppdalsfjella. Noe som skulle vise seg å ikke bli siste gang. Siden 1999 har han arbeidet som Informasjonsog markedssjef i Trondhjems Turistforening.

Møtet med trollenes verden Oppdal blir i mange sammenhenger brukt som en referansekommune når man snakker om naturbasert reiseliv. Kommunen tilbyr det andre kommuner streber etter å nå. Og Oppdal har mye å by på for de som elsker tur og friluftsliv, både sommer og vinter. Det er få kommuner som har slike mektige ”nasjonalfjellområder” som Dovrefjell og Trollheimen. I disse flotte fjelldalene finner vi Åmotdalshytta, Reinheim, Dindalshytta, Orkelsjøhytta, Vassendsetra, Bårdsgarden og Gjevilvasshytta. Ikke mange andre kommune har flere turisthytter å tilby. Mellom disse hyttene og tilgrensende hytter i nabokommunene, er det et unikt rutenett med røde T-er som leder folk trygt frem. I tillegg har Oppdal en rekke merkede dagsj turmål som er tilrettelagt av Jon Strand. En turinspirator som har betydd mye for turtilbudet i bygda. Og mange har fått fine og nye opplevelser, enten fra hans turbøker eller langs turstiene. Mitt første møte med Oppdalsfjella var da jeg gikk på videregående skole. Skolen brukte å legge sin vinterundervisning i friluftsliv dit. Veivalg, snøskred og overnatting i snøhule var fine opplevelser, men møtet med fjella gjorde et uslettelig inntrykk på et åpent ungdomssinn. Et inntrykk som siden den gang har dratt meg tilbake til fjella i Trollheimen, gang på gang. Og i dag, 30 år etter, er jeg så heldig å få være med å gi ut boka ”56 TURER I TROLLHEIMEN”. Her har mange av mine favoritturer fått plass. Både topptur til Okla, Kamman og Blåhø er med. Men også Storlidalen, Bårdsgarden og Vassendsetra med seterdriften er andre unike opplevelser som har fått plass.

OPPDAL:365 / 01-2015

Vinterkvalitetene i Oppdal er viden kjent, før som nå. Og på midten av 80-tallet fikk jeg mange turer i alpinbakkene her, iført vadmelsklær i iveren etter å beherske telemarksvingens hemmeligheter. Noe som har gitt meg mang en eventyrlig opplevelse ned fra en topp i jomfruelig snø. Nå har jeg like stor glede av en skitur fra Osen til Gjevilvasshytta og ser all skigleden som er der blant folk i alle aldre. Denne skitrasèen må være en av de mest unike i Midt-Norge. Mange hevder at den ligger i en av landets vakreste seterdaler. Det undrer meg derfor at noen, med sin forstand eller uforstand, kan mene at det er en god idè å brøyte Gjevilvassveien om vinteren. Dette vil endre dagens suksessfulle produkt til noe helt annet. Men har man satt seg med rumpa midt opp i smørøyet, er det ikke lett å få øye på grøten. Kanskje skulle man tatt seg en tur ut av smørøyet og beskuet grøttallerkenen fra utsiden. Mulig man da ville blitt ”klarsynt”. Oppdal er også vertskommune for en av Norges mest populære fjellturer, ”Trekanten i Trollheimen”. Turen går mellom Gjevilvasshytta, Jøldalshytta og Trollheimshytta. En tur som inneholder det meste jeg ønsker meg når jeg skal til fjells. Når det hele toppes med et opphold på ærverdige Gjevilvasshytta sørger vertinna Randi Horghagen alltid for service av ypperste klasse. Jo, Oppdal og Trollheimen byr på mye turglede og aldri har jeg angret på at jeg lot meg friste til gjentatte møter med trollene som har blitt til så mye mer enn bare stein.

Oppdal Sten er totalleverandør av skifer for innvendig og utvendig bruk. Vi produserer bruddheller og hugde produkter samt tørrmur og murblokk til murer. Vi er også produsent av videreforedlede produkter med polert, slipt og børstet overflate. For inspirasjon og informasjon se vår hjemmeside: www.oppdalsten.no

OPPDAL:365 / 01-2015

Kettlebells, Step, Puls, Zumba, TRX, Tabata, Spinning, Yoga, Pilates m.m.

Norgescup uar 21. - 22. febr , Oppdal SLOPESTYLE. Vangslia

Hyttekort: 200,(Priser pr.mnd)

Ungdom: 250,-

62+: 320,-

Ordinær: 400,-

Oppdal IL Freeski

facebook.com/norfreeski

STUDERE I OPPDAL?

- søknadsfrist 1. mars!

Idrettsfag Bygg- og anleggsteknikk OPPDAL:365 / 01-2015 98 Elektrofag

Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering

www.oppdal.vgs.no

OPPDAL

VIDEREGÅENDE SKOLE

opplevoppdal.no

(

22. - 26. juni (9-12 책r) 10. - 13. august (12-14 책r)

) OPPDAL:365 / 01-2015

www.kortreisthåndverker.no En oversikt over alle håndverkere i Oppdal - samlet på en plass!

Start planleggingen med huskatalog fra IDEHUS!

100

OPPDAL:365 / 01-2015

Vi utfører følgende arbeid: • Ventilasjon • Byggesøknader • Mur - puss - flis • Fundamentering • Våtromsarbeider • Tømrerarbeid Kontakt oss for mer informasjon: E-post: post@hagenbygg.no www.hagenbygg.no

Opplevelseshuset i sentrum Smakebiter fra vinterens rikholdige meny

19. desember: Christmas with Nordic Tenors

BAD

Nytt vårt deilige bad m/sklie, barnebasseng, varmebad, boblebad med mere

KINO

Ta med familien på en spennende film i en av våre to topp moderne kinosaler

KAFE

5. februar: Komplottet

GALLERI 14. februar: Honningsvågrevyen

KULTUR

BIBLIOTEK

Fra de lokale til de store nasjonale artistene får du i kulturhuset gjennom en vintersesong

Billetter og fullstendig program: www.oppdalkulturhus.no Tlf.: 72 40 15 00

4. mars: Ole Ivars 50 års jubileum OPPDAL:365 / 01-2015

101

B E A S T 16 Athlete: Eric Hjorleifson · Photo: Adam Clark

W W W. DY N A F I T. C O M

BEAST GTX ACTIVE JACKET M

MERA HOODIE M

BORAX PRL JACKET M

DYNAFIT LOGO BEANIE

BEAST GTX ACTIVE PANT M

B E A S T 16 ERIC HJORLEIFSON “LIMITLESS SKIING”

102

OPPDAL:365 / 01-2015

MERCURY GLOVE

Competence Center: VPG Oppdal / Oslo Sportslager Oslo / VPG Oppdal / Intersport Sogndal / Platou Sport Bergen / Reser Molde / Tromsø Sport Tromsø Test Center: G-Sport Asker / Skandinavisk Høyfjellsutstyr Hemsedal / Intersport Åndalsnes / Hotell Aak Romsdalen / Intersport Beitostølen / Intersport Filefjell / VPG Oppdal / Reser Molde / Sportsbua Trondheim / Sportshuset Mo-Mo i Rana / Hardhaus sport Sykkylven / Norsk Gåsehud Kristiansund / Oslo Sportslager Oslo / Elektrosport Lyngseidet/ Full Rulle Alta Shop in Shop: VPG Oppdal / Intersport Sogndal / Tromsø Sport Tromsø / Reser Molde / Platou Sport Ålesund