14 |
TORSDAG 2. FEBRUAR 2017
| nyhet |
Lofot-tidende
Lofot-tidende
TORSDAG 2. FEBRUAR 2017
| nyhet |
Brusteinarholla
Flakstad: Hessura.
Hessura innenfra Brusteinarholla
Ristning:
Her er en slipt ristning, en bjørn, fra Valle i Ballangen.
Hessura i Flakstad kommune.
Magiske spor etter våre forfedre, venter på å bli avdekket. Bjarne Benjaminsen red@lofot-tidende.no
Det kan meget godt hende det fins mange tusen år gamle hulemalerier også på Vestvågøy, sier arkeolog Bjørn Hebba Helberg. Om noen skulle ta gummibåten fatt, reke litt utenfor allfarvei og lete på de rette stedene, ser jeg slett ikke bort fra at de ville funnet noe.
Hulemalerier Helberg har nylig kommet ut med boka Bergkunst nord for po-
larsirkelen, på Stamsund-baserte Orkana Forlag. Her beskriver han hulemalerier og helleristninger fra hele Nord-Norge. Bergkunsten er antakelig fra den tidlige metalltida, mellom 2000 og 4000 år gamle, forteller arkeologen. De 28 lokalitetene i Nordland, er alle sammen malerier i huler, mens det i Finnmark og Troms dreier seg om hellemalerier på åpne bergflater i terrenget. Spesielle er de nordlandske slipristningene, som er slipt inn i berget med enten en hardere bergart eller med horn. Disse er unike i verdenssammenheng. De er glattpolerte, og skinner fantastisk når ettermiddagssolen trenger inn i hula. I Lofoten er det funnet hulema-
lerier (om ikke slipristninger) i nesten alle kommunene: ■ Simon Kranehula, Vågan kommune. ■ Hessura, Flakstad kommune. ■ Kollhellaren, Moskenes kommune. ■ Bukkhammerhula, Moskenes kommune ■ Sanden, Værøy kommune. ■ Helvete, Røst kommune. Men altså ingenting på Vestvågøy. Foreløpig.
En annen tid Maleriene viser primitive strekmennesker, beretter Helberg. Figurene er i ulike størrelser, og står etter hverandre i ulike sammenstillinger. Noen ser ut til å ha fjærkrans på hodet, andre har
ForFatteren: Bjørn Hebba
Heiberg.
Foto: Uit
staver i hendene. Det er også sikksakkmønstre, og små flekker som kan være etter fingre. På hel-
i Moskenes:
Kollhellaren og Bukkhammerhula.
lemaleriene i Troms og Finnmark, finner vi dessuten dyrefigurer. Hvorfor Nordlands prehistoriske innvånere malte inne i huler, fins det flere teorier om: Muligens var maleriene forbundet med et slags overgangsritual. De unge ble med en sjaman inn i hula, deltok i en seanse der inne, og kom ut igjen som endrete mennesker. Den tidas «konfirmasjon», kan du si, sier Helberg. Andre teorier om helleristningene, er at de var ment å skape jaktlykke, eller at de skulle beskytte klanen fra farer. Teoriene er gjort ut fra sammenlikninger med kjente kulturer av jegere og sankere. Ofte har disse knyttet kunsten sin til magiske ritualer. Maleriene kan også være en slags be-
retninger, for eksempel om ei spesiell jakt. Selve mikrolandskapet i steinflaten kan ha vært en del av bildet, slik at en skiløper på vei ned en åskam ble malt inn i en liten skråning i berget, sier Helberg. Til syvende og sist er det vanskelig å vite hvordan menneskene den gang tenkte. Vi vet at det var en annen tid, da menneskene levde helt annerledes enn nå.
Finner fram Bjørn Hella Helberg har arbeidet med dokumentasjon og forvaltning av bergkunst for Tromsø Museum i 20 år. Boka «Bergkunst nord for polarsirkelen» er hans siste store arbeidsstykke innen han blir pensjonist. – Jeg har selv savnet et slikt
oversiktsverk, som viser til all forskningslitteratur for hver enkelt lokalitet. Boka er ment å være nyttig for forvaltningen, men er samtidig interessant for alle som kan lete seg fram i terrenget. Lokalitetene er oppgitt med GPS, slik at interesserte kan plotte seg inn og gå rett til plassen.
Venter på oppdagelse Ofte er det nettopp vanlige, observante folk, helt uten tilknytning til det arkeologiske fagmiljøet, som oppdager hulemalerier og annen bergkunst. De siste årene har det dukket opp noe annethvert år. Mens jeg arbeidet på boka, dukket det opp to nye funn, som jeg med nød og neppe fikk med i utgivelsen, forteller Helberg.
Oppdagelsene kan skje ganske tilfeldig. Noen sklir i torva, slik at den løsner og avdekker et maleri på steinen under. Eller det kan komme fram noe under en utbygging, slik som i Kirkenes nylig. En gang var det en femåring som først så maleriene, og kalte på foreldrene sine. Mye ligger under torvlaget. En historie som går i fagmiljøet, er den om fylkesarkeologen i Bodø som gjorde et veddemål om han kunne bergkunst. Sammen med sønnen sin dro han ut på tur, fulgte han en rute 50 meter over havet, og fant jammen helleristninger. – Så det kan garantert dukke opp noe på Vestvågøy også, avslutter Helberg.
| 15