Blue Bio-Resources by Orkana

BLUE BIO-RESOURCES Agnes C. Gundersen and Liv Guri Velle (Eds.)

Orkana Akademisk

Innhold Preface 7 Chapter 1 Blue Bio-resources ...........................................................................................................11 Agnes C. Gundersen and Liv Guri Velle, Møreforsking, Ålesund, Norway Chapter 2 Microscopic and macroscopic (visual) determination of gonad development in female Cancer pagurus......................................................................................................19 Wenche Emblem Larssen, Snorre Bakke and Astrid K. Woll, Møreforsking, Ålesund, Norway Chapter 3 Early life history stages of Greenland halibut in East Greenland waters ...........................41 Agnes C. Gundersen, Margrete Emblemsvåg and Liv Guri Velle, Møreforsking, Ålesund, Norway Chapter 4 Commercial fishery for Greenland halibut in East Greenland waters between 2001–2012.... 61 Agnes C. Gundersen, Inge Fossen and Ole Thomas Albert, Møreforsking, Ålesund, Norway, Institute of Marine Research, Tromsø, Norway Chapter 5 Bycatch composition in trial longlines fisheries targeting Greenland halibut in East Greenland waters......................................................................................................73 Agnes C. Gundersen, James Kennedy, Margrete Emblemsvåg, Møreforsking, Ålesund, Norway Chapter 6 Frequency distributions of fish length and otolith weight as means of estimating age of blue hake, Antimora rostrata.................................................................87 Inge Fossen, Department of Biology, University of Bergen, Norway, Møreforsking, Ålesund, Norway, John D. M. Gordon, Scottish Association for Marine Science, UK Chapter 7 Preliminary study on the utilisation of Norwegian red sea cucumber, Parastichopus tremulus (Gunnerus, 1767) (Holothuroidea, Echinodermata), from Norwegian waters: resource, biology and market....................................................109 Margareth Kjerstad, Møreforsking, Ålesund, Norway, Halldis Ringvold, Sea Snack Norway, Bergen, Norway, Guldborg Søvik, Norwegian Institute of Marine Research, Bergen, Norway, K. Emily Knott, University of Jyväskylä, Dep. of Biological and Environmental Science, Jyväskylä, Finland, Trude Hauge Thangstad, Norwegian Institute of Marine Research, Bergen, Norway Chapter 8 Sammenligning mellom industrielt agn og tradisjonelt seiagn for taskekrabbe ...............135 Wenche Emblem Larssen, Grete Hansen Aas og Astrid Woll, Møreforsking, Ålesund, Norway

Chapter 9 Hvordan kan rømt oppdrettstorsk indentifiseres i naturen?............................................149 Anne Stene, Høgskolen i Ålesund, Ålesund, Norge, Audny Hellebø, Møreforsking, Ålesund, Norge, Vidar Aspehaug, PatoGen Analyse AS, Ålesund, Norge Chapter 10 Growth and performance of blue mussels (Mytilus edulis) exposed to effluents from cod (Gadus morhua) aquaculture in Norway...........................167 Grete Hansen Aas, Møreforsking and Aalesund University College, Ålesund, Norway Stein Eric Solevåg and Anne Stene, Aalesund University College, Ålesund, Norway Chapter 11 Anaesthetics in recirculation aquaculture systems, and the potential influence on the biofilter performance................................................................................................183 Kristine Kvangarsnes, Snorre Bakke and Grete Hansen Aas, Møreforsking, Ålesund, Norway Chapter 12 Fargemetoder for prøvepreparering ved histologiske undersøkelser og fluoresense in situ hybridisering for studier av amøbegjellesykdom (AGD) i gjellevev og lakselus ........193 Magne Hauge Olsen, Leonardo Areas Venås, Aimèe Kathrina Isaksson Soto Helene Fjørtoft og Ann-Kristin Tveten, Høgskolen i Ålesund, Ålesund, Norway Chapter 13 Isolering og genetiske studier av halofile mikroorganismer i klippfisk og resirkulert sjøsalt ved bruk av PCR og DGGE................................................................205 Ola Ween, Trygg Barnung og Ann Helen Hellevik, Møreforsking, Ålesund, Norway Chapter 14 Reuse of salt in the production of salted cod fillets (Gadus morhua) – growth of red halophilic bacteria and impact on yield and quality of final product.........219 Kristine Kvangarsnes, Trygg Barnung, Ann Helen Hellevik, Møreforsking, Ålesund, Norway Chapter 15 Fish attitudes and motives for food choice among students............................................233 Bjørn Tore Nystrand, Møreforsking, Ålesund, Norway List of Contributions....................................................................................247

Hvordan kan rømt oppdrettstorsk indentifiseres i naturen? Anne Stene1, Høgskolen i Ålesund, Ålesund, Norge Audny Hellebø, Møreforsking, Ålesund, Norge Vidar Aspehaug, PatoGen Analyse AS, Ålesund, Norge

Sammendrag

Torsk (Gadhus morhua L.) har en naturlig adferd som gjør at den rømmer ofte i oppdrett. Målet med denne studien var å utrede mulige identifikasjonskriterier for å kunne skille rømt oppdrettstorsk fra torsk i naturlige bestander. Torsk ble innsamlet fra et fjordområde uten oppdrett. Oppdrettstorsk fra merd ble samlet inn fra en nærliggende fjord. Fra dette anlegget var det meldt om rømming, og torsk ble samlet inn også utenfor merd. Størrelse, alder, lever- og gonadeindeks, kroppsform og deformiteter ble sammenliknet. Fettsyreprofil i lever, tilstedeværelse av virus og bakterie samt parasittfauna ble analysert for å påvise potensiell nærings- og sykdomsinteraksjon mellom fiskegruppene. Lengde ved gitt alder var størst hos oppdrettstorsk og torsk rett utenfor merd, det samme var leverindeksen. Deformiteter i hode/rygg/ munn var kun registrert hos oppdrettstorsk og torsk utenfor merd. Brystfinnene og hodet var signifikant mindre hos oppdrettstorsk sammenliknet med torsk fra Borgundfjorden. Torsk i og ved merd hadde en fettsyreprofil i lever som avspeilet inntak av fiskefôr med vegetabilske oljer, mens torsk fra Borgundfjorden hadde en fettsyreprofil som avspeilet inntak av marine byttedyr. Bakterien Francisella noatunensis subsp. noatunensis (Francisella noatunensis) ble påvist i alle fiskegruppene, men prevalensen var høyest hos torsk i merd. Antall parasitter var vesentlig høyere i torsk fra Borgundfjorden sammenliknet med torsk i og utenfor merdene.

Innledning

Oppdrett av fisk i Norge foregår hovedsakelig i notposer i sjøen. Primært laks, men også torsk regnes historisk som to av hovedartene i norsk marint oppdrett. Oppdrett av disse artene foregår i kystnære områder der ville bestander også oppholder seg og gyter. Negative interaksjoner mellom domestiserte og ville bestander kan derfor oppstå. Rømt oppdrettsfisk blir dermed regnet som en trussel mot villaks og kysttorsk, som er bestander i dårlig forfatning (www.artsdatabanken.no). Korresponderende forfatter: aste@hials.no.

149

Torsken er en art som grunnet sin adferd og sanseapparat, har en høyere rømmingstendens i oppdrett enn laksen (Damsgard et al., 2012). Oppdrettstorsken er dessuten en marin fisk og kan derfor også gyte i merdene (Jorstad et al., 2008). Gyting er ikke ønsket hos oppdrettsfisk da det påvirker vekst og kvalitet negativt samt at gyting på samme måte som rømming kan påvirke naturlige bestander genetisk (Svåsand et al., 2009). Rømt torsk kan også bidra til næringskonkurranse, økt predasjonspress på yngel fra ulike fiskebestander (Brooking et al., 2006) og den kan overføre patogener til ville bestander (Øines et al., 2006). Oppdrettstorsk kan avvike fra torsk i naturlige bestander med hensyn til utseende, noe som kan benyttes som identifikasjonskriterium. Den kan også ha høy kondisjonsfaktor, avvikende lever- og gonadeindeks, mindre finnestørrelse og deformiteter i hode og nakke (Fjelldal et al., 2009; Witten et al., 2006). Fettsyreprofiler i ulike vev er tidligere blitt brukt til å skille mellom forskjellige stammer av torsk, uer, sild, laks (Grahl-Nielsen, 2005; Grahl-Nielsen og Glover, 2010). Fett som lagres i muskulatur og lever er nøytrale triglyserider. Fettsyresammensetningen i triglyseridene er avhengig av hvilken næring fisken får i seg (Budge et al., 2002; Dalsgaard et al., 2003; Iverson et al., 2002; Sargent et al., 2002). Oppdrettstorsken vil generelt ha større andel av fettsyrer fra planteriket enn torsk fra naturlige bestander. Dette kan påvises i blant annet levervevet. Man antar at patogene bakterier, virus og parasitter stammer fra villfisk, men at disse kan oppkonsentreres i oppdrett og bidra til sykdomsproblemer for torsk i merd og torsk som oppholder seg nær anleggene (Hellberg, 2007). Den viktigste bakteriesykdommen hos torsk er francisellose, som er forårsaket av den intracellulære bakterien Francisella noatunensis (Mikalsen et al., 2007). Ved tilstedeværelse av bakterien i oppdrett får en som oftest sykdomsutbrudd (Karlsbakk et al., 2010). Virusykdommmer som viral nervøs nekrose (VVN), viral hemoragisk septikemi (VHS) og infeksiøs pankreas nekrose (IPN) som forårsakes av henholdsvis nodavirus, VHS-virus (rhabodovirus) og IPN-virus (birnavirus), kan også gi sykdomsproblemer og tap i torskeoppdrett (Hill og Way, 1995; Korsnes et al., 2005; Samuelsen et al., 2006). Oppdrettstorsk som spiser bearbeidet, pelletert fôr har langt færre parasittarter enn villtorsk som beiter på ulike byttedyr (Heuch et al., 2011). Målet med studien var å bidra til økt kunnskap om identifisering av rømt oppdrettstorsk samt å påvise eventuelle nærings- og sykdomsinteraksjoner mellom oppdrettstorsk og torsk i naturen. Følgende kriterier ble undersøkt: 1. Størrelse ved alder: Oppdrettstorsk vil være større enn torsk i naturlige bestander ved samme alder. 2. Utseende: Oppdrettstorskens utseende kan avvike fra vill torsk mht. hode- og finnestørrelse samt deformiteter i hoderegionen. 3. Leverindeks: Leverindeksen er ofte høyere hos oppdrettstorsk grunnet god mattilgang og forhøyet fettinnhold i fôret. 4. Gonadeindeks: Gonademodningen hos oppdrettstorsken er gjerne påvirket av lysstyring og den er dermed ofte ute av fase i forhold til naturlige bestander. 5. Fettsammensetning: Fôret til oppdrettstorsken inneholder fettsyrer fra planteoljer. Disse finnes i liten grad hos torsk som beiter på marine dyr. 150

6. Patogene agens: Sykdomsfremkallende virus og bakterier kan oppkonsentreres i fisk i en oppdrettssituasjon. Torsk i naturen blir infisert av mange parasitter via beiting og migrering. Torsk fra yngelanlegg som spiser bearbeidet fôr, har generelt lite parasitter.

Materiale og metode Forsøksmateriale I februar 2010 ble torsk fanget på garn i Borgundfjorden. Samme måned ble torsk fra et oppdrettsanlegg hentet hos oppdretter i en nærliggende fjord. Torsk utenfor dette anlegget ble samtidig fisket med snøre og ruse. Høsten 2010 ble torsk samlet inn fra Borgundfjorden. Torsk fra merd ble også innhentet. Det var ikke mulig å få tak i torsk utenfor merdene denne høsten. Tabell 1 viser en oversikt over det innsamlede materialet. Tabell 1. Antall torsk fra de ulike innsamlingslokalitetene, vår og høst 2010.

Torsk samlet fra

Borgundfjord

Oppdrettsmerd

Utenfor merd

Totalt

Våruttak

Høstuttak

Totalt

126

Størrelse og alder Størrelse og alder på fisken ble bestemt etter metode beskrevet av Li et al. (2009). All fisk ble veid og lengdemålt. Otolittene ble dissekert fra torskens hode og bevart for aldersanalyse. Forkalkede otolitter ble registrert, men ikke benyttet til alders-/vekstberegninger. Oppdrettstorsken var to år ved innsamling. Dette ble satt som referansealder for å sammenlikne størrelse ved torskens alder i de ulike fiskegruppene. Alder på torsk samlet utenfor merd var lest direkte fra otolitten og sammenholdt med lengde. Ved tilbakeberegning av størrelse ved alder to år for fisken rundt Borgundfjorden, kunne de tre gruppene sammenliknes. Den ene av torskens to otolitter ble innstøpt i Epofix og snittet i vertikalplanet. To skiver på 0,45 mm tykkelse ble snittet fra hver otolitt med en diamantsag. Digitale bilder av polerte skiver ble tatt med hvitt transmisjonslys. Bildene ble analysert med ImageJ (http://rsbweb.nih.gov/ij/). Antall opake vintersoner ble talt på hver otolitt som en indikasjon på fiskens alder ved en antatt fødselsdato 1. januar. Dorsal-, distal- og ventral radius samt bredden (w) ble målt på otolittene til all innsamlet torsk (figur 1). Sammenhengen mellom fiskens lengde (L) og otolittens størrelse (O) er beskrevet ved følgende regresjonsmodell: (1) O = a + bL, (2) L = c + dO og (3) ln(L) = ln(w) + kln(O). Parameter a, b, c, d og k er konstanter estimert med en lineær modell som er tilpasset fiskens og otolittens størrelse ved innsamlingstidspunktet (se figur 1 og 2). 151

Utseende og deformiteter adius Distal r

All fisken som var fanget høsten (a ) s Core 2010 i og ved Borgundfjorden l radiu Ven Dorsa og fra merd, ble fotografert og tra l ra diu Width vurdert subjektivt for forskjeller s mellom disse to fiskegruppene. For å identifisere eventuelle forskjeller mellom oppdrettstorsk og torsk i naturlige bestander Figur 1. Skjematisk presentasjon av en otolitt i horible 24 ulike proporsjonsindika- sontalplanet (Li et al., 2009). torer målt med skyvelær (figur 2). Målingene ble registrert til nærmeste millimeter. Ytre deformiteter ble registrert på subjektivt grunnlag. I tillegg ble otolittene fra torskens hode undersøkt for forkalkninger. For å påvise eventuelle forskjeller mellom fiskegruppene ble ANOVA variansanalyse benyttet (Stata, 2009).

Lever- og gonadeindeks Lever og gonader ble veid, og lever- og gonadeindeks ble beregnet som prosentandel av torskenes kroppsvekt. Våren 2010 var sammenfallende med den naturlige gytetiden til ulike torskebestander. Kjønnsmodningen vil bidra til økt gonadevekt. Gonademodning ble derfor registrert i fiskegruppene samtidig. For å påvise eventuelle forskjeller mellom fiskegruppene ble enveis variansanalyse benyttet (Stata, 2009).

Fettsyresammensetning I det tilgjengelige materialet ble leverfettsyreprofilen analysert med en ett trinns metode der fettsyrene i vevet metyleres direkte (Grahl-Nielsen og Barnung, 1985; Meier et al., 2006). Det ble tatt ut to vevsprøver på 20–30 mg under den ytre hinna på hver lever. Vev tilsatt 1 ml HCl i vannfri metanol ble metylert i 2 timer

i j

l h

o n

g p q

p q

Figur 2. Målelinjer for identifisering av proporsjonsfaktorer.

152

ved 100 °C. En alikvot av metanolfasen ble dampet tørr med nitrogengass. En halv milliliter destillert vann ble tilsatt og de metylerte fettsyrene ble ekstrahert med 2 x 2 ml hexan. Hexanfasen ble dampet tørr med nitrogengass. Prøvene fortynnes til passende konsentrasjon for analyse på gasskromatografi (GC) på en Perkin Elmer Clarus 500 Gass Chromatograph med en Carbowax 20M-kolonne (25 m, 0,25 mmI.D., 0,2 µ.f.t) koblet til FID-detektor. Rådata ble bearbeidet med TotalChrome Software. Fettsyrene ble identifisert ved sammenlikning med kjente standarder fra Nu-Chek Prep, MN, USA. Fettsyrene er rapportert som relative %-areal av de identifiserte fettsyrene. Resultatene fra fettsyreanalysene i de ulike fiskegruppene ble sammenliknet ved enveis variansanalyse (Stata, 2009).

Patogene organismer Bakterier og virus Hjerne- og nyrevev på størrelse med et fyrstikkhode ble fjernet sterilt og fiksert i RNAlater® for virus- og bakteriepåvisning. Hjernevevet ble undersøkt for VHS-virus og nodavirus. Nyrevevet ble testet for VHS-virus og IPN-virus. I tillegg ble nyrevevet undersøkt for bakterien Francisella noatunensis. Rensing av RNA fra vevet og Real-Time RT-PCR analyse ble utført av PatoGen Analyse AS i henhold til deres akkrediterte metoder. Parasittfauna Fiskens hud, gjeller, gjellelokk og munnhule ble undersøkt for ytre parasitter. Hudavstryk og gjellevev ble mikroskopert. Lever, gonade, hjerte, milt og nyrer ble undersøkt i lupe og mikroskop. Mage- og tarminnhold ble vasket ut i petriskåler og gjennomgått. Utstryk av tarminnhold ble undersøkt i mikroskop for protozoer og sopp.

Resultater

Fisken i Borgundfjorden, våren 2010, hadde som forventet høyere gjennomsnittsvekt og gonaden viste høyere andel av kjønnsmoden fisk enn torsk fra de andre innsamlingsområdene og årstidene. Oppdrettstorsken hadde høyest andel av kjønnsmoden fisk på høsten. Tabell 2. Oversikt over biologiske data på torsk fra Borgundfjorden (BF), utenfor oppdrettsanlegget (UA) og i oppdrettsanlegget (OA).

Våren 2010

Høsten 2010

Område

Lengde (cm)

66,4 (48–80)

50,7 (42–70)

49,4 (40–58)

53,2 (36–67)

52,7 (41–58)

Vekt (kg)

3,5 (1,9–5,4)

1,7 (0,7–5,0)

1,4 (0,7–2,4)

1,5 (0,5–3,3)

1,5 (0,7–2,3)

Hunnfisk %

Stadium 1%^ 10

53*

^ hann- og hunnfisk. * 20 % ubestemmelige tilbakedannede gonader.

153

Størrelse og alder Torsken som ble fanget ved gytefeltet i Borgundfjorden, hadde størst variasjon i alder og størrelse og var fra 2 til 6 år med en gjennomsnittlig alder på 4,2 år. Torsken i oppdrettsanlegget var 2 år gammel. Torsken som ble fanget utenfor merdene, var 2 år gammel, bortsett fra ett individ på 5 kg. Ser vi bort fra dette individet, hadde de to sistnevnte fiskegruppene samme størrelse. Tabell 3 viser alder og størrelse på torsk fra ulike områder våren 2010 under torskens naturlige gyteperiode da alle gruppene var representert i materialet. Tabell 3. Alder og størrelse (gjennomsnitt) på torsk fra ulike innsamlingsområder våren 2010.

Torsk samlet fra

Borgundfjord

Oppdrettsmerd

Utenfor merd*

Alder (snitt)

4,2 år

2 år

Størrelse ved 2 år

35,6 cm

49,4 cm

49,9 cm

* av 23 torsk er en fisk på 5 kg ikke med i beregningene

Borgundfjordtorsken hadde en tilbakeberegnet lengde ved 2 år på 25,5–40,7 cm. Estimatene var signifikant forskjellige fra gjennomsnittlig lengde på torsk fanget utenfor merd som var 2 år og 49,9 cm (p<0.05). Det var ingen forskjell mellom lengden på torsken fanget utenfor merd og den 2 år gamle torsken i oppdrettsanlegget som var 49,4 cm med unntak av det ene individet utenfor merd på 5 kg.

Utseende og deformiteter Av de 24 ulike morfologiske målene til torsken fra høstuttaket var det 5 mål som var signifikant mindre hos oppdrettstorsken enn hos torsk fanget i Borgundfjorden (p<0,05). Disse målene var avstand fra snutespiss til øye (mål: a–b), fra øyet til første ryggfinne (mål: b–d), øye til spissen på gjellelokket (mål: c–e), øye til brystfinne (mål: c–f ) og lengde på brystfinne (mål: g–r) (se figur 2). Dette viser at oppdrettstorsken hadde mindre hode og brystfinner. Deformiteter hos torsk er ofte forbundet med unormalt munnparti og «knekk» i overgangen mellom hode og rygg (figur a

Figur 3. Eksempel på deformiteter i hode/munn (a), rygg (b) og otolitter (c) hos innsamlet torsk.

154

3a og b). Slike deformiteter var ikke registrert hos torsk fra Borgundfjorden. Av torsk utenfor oppdrettsanlegget hadde 20 % av individene deformiteter, mens 35 % oppdrettsfisk hadde deformiteter. Disse resultatene er basert på subjektiv vurdering. Prevalensen av forkalkninger i otolittene hos torsk ble undersøkt (figur 3c). Den var 3 % hos torsk i Borgundfjorden, 18 % hos torsk utenfor merd og 19 % hos oppdrettstorsken.

Lever- og gonadeindeks Lever- og gonadeindeks var kun målt i forbindelse med torskens naturlige gyteperiode, våren 2010. Det var ingen forskjell i leverindeks hos oppdrettstorsk og torsk utenfor merdene (figur 4). Leverindeksen hos disse torskene var imidlertid høyere enn hos torsk fra området rundt Borgundfjorden (p<0.05). 14.00 12.00 Leverindeks

10.00 8.00

6.00

4.00

2.00 0.00 0

Fiskelengde

Figur 4. Leverindeks i forhold til fiskelengde hos all torsk fra Borgundfjorden (BF), utenfor oppdrettsanlegget (UA) og i oppdrettsanlegget (OA) vår 2010.

Høy gonadeindeks (GSI) viser at fisken nærmer seg kjønnsmodning. Torsk fanget våren 2010 på gytefeltet i Borgundfjorden hadde signifikant større gonadeindeks enn torsk i og utenfor merd (p<0.05). Det var ingen forskjell i gonadeindeksen mellom torsk i og utenfor merdene (figur 5).

Fettsyresammensetning Fettsyrene i torskens lever gjenspeiler fiskens næringskilder. Fettsyren C18:2n-6 dominerer i planteoljer og i konvensjonelt torskefôr. Fettsyrene C20:1n-9 og C22:1n-11 dominerer i marine næringsorganismer (Sargent et al., 2002). Analysene viste forskjeller i fettsyresammensetning mellom torsk fra de tre områdene. Torsken fra Borgundfjorden hadde mer C20:1n-9 og C22:1n-11 fettsyrer i leveren enn oppdrettstorsk og torsk utenfor merd. Torsk i og utenfor merd hadde mer C18:2n-6 enn torsk fra Borgundfjorden (p>0,05) (figur 6).

155

Gonadeindeks

18.00 16.00 14.00 12.00 10.00 8.00 6.00 4.00 2.00 0.00

BF UA OA

Fiskelengde

Figur 5. Gonadeindeks i forhold til fiskelengde hos hunntorsk fra Borgundfjorden (BF), utenfor oppdrettsanlegget (UA) og i oppdrettsanlegget (OA) vår 2010.

RELATIV FORDELING %

FETTSYRER

Figur 6. Et utvalg av fettsyrer i leverprøver fra torsk i Borgundfjorden (BF) (n=11), torsk utenfor oppdrettsanlegg (UA) (n=10) og torsk i oppdrettsanlegg (OA) (n=19).

Av torsken utenfor merd hadde bare 40 % fôrpelleter i magen mens 40 % hadde også spist muslinger og snegl. Tretti prosent av denne fiskegruppa hadde tom mage. Likevel var det ikke signifikante forskjeller i fettsyreprofilen i leveren mellom disse to gruppene. Dette indikerer at også torsk fanget utenfor merd over lengre tid har spist fôr fra oppdrettsanlegget.

156

Patogene organismer Patogene bakterier og virus forårsaker omfattende sykdomsproblemer i torskeoppdrett. Syk torsk er sjelden observert i naturen. Motsatt er det mye parasitter på torsk i naturlige bestander mens de er nærmest fraværende på oppdrettstorsk. Påvisning av mikroorganismer og parasittfauna kan dermed gi indikasjoner på torskens opprinnelse. Bakterie og virus Hjernevev ble analysert for tilstedeværelse av VHSV og nodavirus og nyrevev analysert for tilstedeværelse av VHSV, IPNV og francisella med real-time RT-PCR. IPNV og VHSV ble ikke påvist i det innsamlede materialet. Oppdrettstorsken, både på vår- og høstuttaket, hadde høyest prevalens av Francisella sp. (tabell 4), men det var ingen signifikant forskjell i prevalens mellom torsk utenfor merd og torsk fra Borgundfjorden. Her ble også nodavirus påvist (tabell 4), men det var kun i torsk som ikke hadde Francisella noatunensis. Før våruttaket var det rapportert en rømming fra torskeoppdrettsanlegget som da hadde en francisellose-diagnose og 2/23 torsker utenfor merd ble funnet positive for bakterien. Tabell 4. Prevalens av påvist smittestoff relatert til område og tid på året (n = vår + høst). FC = Francisella sp., noda = nodavirus.

Torsk samlet fra

Borgundfjorden

Oppdrettsmerd

Antall analysert

n = 30 + 28 n = 10 + 15 n = 23

Utenfor merd

Sykdom

noda

Våruttak 2010

13 %

80 %

Høstuttak 2010

3,5 %

40 %

Parasittfauna Det var flest ulike parasitter på torsk fra Borgundfjorden, med tydelige individuelle og sesongmessige forskjeller i parasittart og med høyest infeksjonsgrad hos torsk som ble fanget om høsten. I alt 6 ulike parasittklasser og 24 arter ble registrert (se tabell 5). Det var tydelig forskjell i forekomst av parasitter mellom torsk fra Borgundfjorden og torsk fra og utenfor oppdrettsmerd. Hos torsk fra Borgundfjorden var larver av nematoder (rundorm) vanlig. Nematodelarvene ble funnet i tarm og kroppshule. Voksne stadier av nematoder, digene ikter (innvendige flatormer) og parasittiske kopepoder (hoppekreps) var også fremtredende. Voksne nematoder ble registrert i tarm, iktene i mage og ved blindsekkene, og kopepoder i nesehulen. Disse ble også funnet i torsk utenfor merd. Myxosporide parasitter (mikroskopiske sporedyr) i galleblæra var også vanlig hos torsk fra Borgundfjorden og var den eneste parasitten som ble funnet i oppdrettstorsk. Denne parasittklassen ble funnet i 4 oppdrettstorsk og er en vanlig parasitt i nyre og urinleder hos torskefisk. Mellomverten er en børstemark som er vanlig under oppdrettsanlegg (Karlsbakk et al., 2009).

157

Tabell 5. Oversikt over parasittklasser og antall parasitter fra hver klasse funnet på torsk samlet fra ulike områder V- og H-2010.

Vår 2010

Høst 2010

Torsk samlet fra

Borgund Oppdretts Utenfor fjorden merd merd

Borgund Oppdretts fjorden merd

Antall torsk analysert

Myxosporea

Nematoda

186

451

Digenea

107

338

Acanthocephala

Cestoda

Copepoda

SUM Parasitter

427

998

Snitt parasitt/torsk

SUM Parasittklasser

Parasittklasser

Diskusjon

Det er ikke ønskelig med rømt oppdrettsfisk i naturen. Siden mesteparten av oppdrettstorsken ikke er genetisk merket, er det vanskelig å skille den fra villtorsk på en enkel og objektiv måte. Kjennetegn som kondisjonsfaktor, leverindeks, finneslitasje og deformiteter kan være identifikasjonskriterier for å skille oppdrettstorsk fra villtorsk (Uglem et al., 2011). De mest fremtredende forskjellene mellom torsk i oppdrett og torsk i naturlige bestander er at oppdrettstorsken har høyere kondisjonsfaktor, større lever og mindre hode (Gildberg, 2004). Våre undersøkelser viste at faktorer som lengde ved lik alder, leverindeks, kroppsform, parasittfauna og fettsyreprofil i lever kan bidra til å identifisere nylig rømt torsk i naturen. Avvik i disse faktorene ble i liten grad identifisert i torsken fra Borgundfjorden. Fisken som ble registrert utenfor merd, hadde mange fellestrekk med torsken inni merdene.

Størrelse og alder Tilbakeberegning av størrelse ved to år for fisken i Borgundfjorden viste stor variasjon, men torsken var signifikant mindre enn oppdrettstorsken ved samme alder. Det er vekstforskjeller og ulik alder ved kjønnsmodning mellom ulike torskebestander, og vekstvariasjonene påvirkes primært av temperatur, men også av aktivitet i forbindelse med migrering, gyting og matleiting (Dutil og Brander, 2003). Spredningen i størrelse ved 2 års alder hos torsk som samles i Borgundfjorden i forbindelse med gyting, kan dermed skyldes at individene tilhører ulike bestander som oppholder seg i ulike beiteområder med ulik temperatur og næringstilgang. Størrelse og alder hos torsken utenfor merd var homogen og i overenstemmelse med alder og størrelse på fisken i merdene, noe som kan indikere at dette var rømt fisk. 158

Utseende og deformiteter Oppdrettstorskens utseende kan avvike noe fra torsk fra naturlige bestander. Skjelett-/beindeformiteter er mer vanlig hos oppdrettsfisk, muligens relatert til ernæring og temperatur under tidlig utvikling (Gildberg, 2004). I våre undersøkelser fant vi slike deformiteter i torsk i og ved oppdrettsanlegget, men ikke i fisken fra Borgundfjorden. Ytre kjennetegn som lite hode, små finner, nakkeknekk og kjevemisdannelse kan være forholdsvis permanente og derfor bidra til å skille oppdrettstorsk fra villtorsk lenge etter rømming. Misdannelser og avvikende anatomi kan imidlertid føre til nedsatt overlevelsesevne i naturen. Problemer med å identifisere rømt oppdrettstorsk lenge etter rømming kan skyldes høy dødelighet eller stor spredning til andre områder (Taranger et al., 2010). I vår undersøkelse fant vi også høyere andel av forkalkede otolitter hos rømt oppdrettstorsk utenfor merd.

Lever- og gonadeindeks Leverindeks gir oss opplysninger om fiskens opplagsnæring og kondisjon. Leverindeksen er ofte høyere hos oppdrettstorsk grunnet god fôrtilgang og høyt fettinnhold i fôret. Leverindeksen til torsk utenfor merdene var lavere og hadde større spredning enn hos oppdrettstorsken. Den var imidlertid i gjennomsnitt høyere enn torsk med lik størrelse fra Borgundfjorden. Lavere leverindeks på torsk fra dette området kan skyldes at opplagsnæring er brukt på vandring og gyting. I denne perioden har torsken høyt aktivitetsnivå samtidig som den ikke tar til seg næring. Oppdrettstorsk som eventuelt overlever lenge i naturen og tilpasser seg en adferd og ernæring som er naturlig for arten, kan etter hvert få lavere leverindeks. Vanligvis modnes 100 % av oppdrettstorsken ved alder 2 år (Taranger et al., 2010). Modning og gonadeindeksen hos torsk i og utenfor merd våren 2010 indikerer at denne fisken ikke var gytemoden. Lysstyring vil utsette kjønnsmodning til sommeren (Jorstad et al., 2008). Torskeegg har generelt svært lav overlevelse i naturen selv under optimale forhold. Egg og larver er avhengig av tilgang på mye og riktig fôr når de er klare for å spise (Klungsoyr et al., 1989). Oppdrettstorsken i merd vil sannsynligvis gyte på ugunstige lokaliteter og til ugunstige tidspunkt grunnet lysstyring. Når det gjelder gyting hos oppdrettstorsk, er det vist at kjønnsmoden oppdrettstorsk kan gyte i merdene før markedsstørrelse. Det er også vist ved genetiske markører at torsk i merd produserer befruktede egg og levende larver som er funnet mange kilometer unna oppdrettslokaliteten (Taranger et al., 2010). Så langt er det få tegn til at denne torsken har overlevd til egen kjønnsmodning (Jorstad et al., 2008). Utsettingsforsøk har vist at oppdrettet torsk ofte gjenfanges i nærheten av lokale gyteplasser (Skjæraasen et al., 2007). Det er derfor sannsynlig at hvis oppdrettstorsk klarer seg i naturen etter rømming, vil den oppsøke lokale gyteområder slik som Borgundfjorden. I en studie på torsk fra Borgundfjorden i 2006 ble det identifisert en høy andel av torsk som hadde beitet på konvensjonelt torskefôr på gytefeltet i Borgundfjorden (Myrseth og Standal, 2006). Dette så vi ikke i denne undersøkelsen. Det har imidlertid rømt vesentlig mindre oppdrettstorsk fra oppdrettsanlegg i området rundt Borgundfjorden i 2010 sammenliknet med 2006. Gonadeindeksen kan dermed være et identifikasjonskriterium på nylig rømt oppdrettstorsk i gyteperioden til torsk fra ville bestander. 159

Fettsyresammensetning Fôret til oppdrettstorsken inneholder fettsyrer fra planteriket. Naturlige bestander vil ha høyere andel av fettsyrer fra marine fôrorganismer som zooplankten, krepsdyr og fisk og vil variere med årstid, beiteområde og størrelsen på torsken (Budge et al., 2002). Torsk som spiser eller har spist av fôr fra oppdrettsanlegg med vegetabilske oljer, vil derfor ha avvikende fettsyreprofiler i lever sammenliknet med det som er naturlig for arten. Mer stasjonær torsk kan beite ved oppdrettsanlegg og eventuell rømt torsk vil etter hvert få en annen fettsyreprofil hvis den overlever og tilpasser seg marint kosthold. Fettsyreprofiler kan dermed benyttes til å påvise eventuelle næringsinteraksjoner mellom torsk i og utenfor merdene, men kan være vanskelig å bruke som identifikasjonskriterium på oppdrettstorsk som har vært lenge på «rømmen».

Patogene organismer I oppdrettsanlegg er biomassen og vertstettheten høy. Utvikling av sykdom hos enkeltindivider kan derfor føre til rask smittespredning og økt smittepress i anlegg og nærmiljøet med villfisk (Ottem et al., 2008). Francisella noatunensis er den bakterien som gir størst problem hos oppdrettstorsk i Norge i forbindelse med utbrudd av sykdommen francisellose (Ottem et al., 2007). Det ble ikke sett noen vesentlig forskjell i antall smittede individer fra området rundt Borgundfjorden og i torsk utenfor merdene, dette til tross for høy prevalens av Francisella noatunensis i oppdrettsanlegget. Grunnen til dette kan være at svekket fisk i mindre grad rømmer eller at de fort vil bli fjernet ved predasjon utenfor merdene. Bakterier og virus som ble undersøkt, synes derfor ikke egnet som identifikasjonsfaktorer på rømt oppdrettstorsk eller for påvisning av potensielle sykdomsinteraksjoner mellom oppdrettstorsk og ville bestander. Oppdrettstorsk er nærmest fri for parasitter fordi den spiser bearbeidet fôr. Villtorsk derimot har mye parasitter grunnet varierende beiteområder der ulike næringsorganismer med ulik parasittfauna smitter torsken. Antall parasitter kan variere med sesong, fasteperioder og gyting (Heuch et al., 2011). Parasittbelastningen på torsk fra Borgundfjorden var lavest om våren i forbindelse med faste og gyting. Vi fant at torsken utenfor merd også hadde svært få parasitter. De vi fant, var kun hos enkelte av individene. Parasittfauna kan derfor være et identifikasjonskriterium på rømt torsk før den eventuelt begynner å ta til seg naturlig føde. En rømming fra oppdrettsanlegget i forkant av prøvetakingen kan forklare høy andel av potensiell oppdrettstorsk utenfor merdene. Etter en rømming kan et stort antall antatt oppdrettstorsk registreres i fangster fra nærområdet. Andelen synker ofte raskt, noe som kan tyde på høy dødelighet eller stor spredning til andre områder (Taranger et al., 2010). Skal en identifisere rømt oppdrettstorsk i naturen uten genetiske markører, må fangst og prøvetaking skje rett etter rømmingen. Torsk som eventuelt overlever og tilpasser seg et naturlig levevis, vil gradvis endre størrelse ved alder, leverindeks, gonademodning og fettsammensetning i henhold til et liv i et naturlig miljø med marine næringsorganismer. Skjelett- og bein-deformiteter kan være permanente hos fisken, men sannsynligheten for at torsk med ulike deformiteter vil overleve lenge i naturen, er trolig liten. 160

Blue Bio-Resources comprises 14 peer-reviewed articles covering many aspects of the marine value chain from fisheries management and performance, fish farming and fish processing to consumer preferences. MĂ¸reforsking Ă&#x2026;lesund uses this anthology to exemplify how industry and academia are pushing the boundaries of scientific and technological progress to improve the utilisation and management of marine resources. Collectively, these examples demonstrate the great potential for value creation. Their availability to national and international scientific communities, industries, decision-makers, and educational institutions will lift the status of knowledge on value creation and the sustainable development of blue bio-resources.

Orkana Akademisk ISBN 978-82-8104-266-7