Charles Ravn – glemte bilder by Orkana

Ivar Skoglund Charles Ravn Glemte bilder

Forfatteren har mottatt støtte fra en rekke private og offentlige bidragsytere. Forsidebilde: Arkivr: AIN-A1161-01289 To jenter på skøyter på hovedveien mellom Kjeldebotn og Ballangen i 1959. Dette var en til dels populær aktivitet, men absolutt ikke å anbefale. Men hadde man ikke andre alternativ, var islagte veier spennende. Baksidebilder: Arkivr: AIN-A1161.1471, AIN-A11161.1014 og AIN-A1161.0304 Bilderedaktør: Ivar Skoglund Alle bildene er tatt av Charles Ravn. De fleste bilder er deponert i Arkiv i Nordland, Bodø, og alle bilder stammer fra Charles Ravns arkiv. Se bildelisten for referanse til bilder deponert i Arkiv i Nordland. Design: Ane Nordvik Hasselberg Trykk: Merkur Grafisk

ISBN 978-82-8104-443-2

www.orkana.no post@orkana.no

Innhold Forord Kapittel 1 Autodidakten Charles Ravn – en mester med kameraet Kapittel 2 Oppvekst på et småbruk i Ofoten Kapittel 3 Livet på bygda Kapittel 4 En kommune blir til, og en hovedstad skifter navn Kapittel 5 Samiske motiver Kapittel 6 Nyhetsformidleren Charles Ravn Kapittel 7 Jakten på kjærligheten Kapittel 8 Da krigen også invaderte Charles Ravns liv Kapittel 9 På reise i Hålogaland Kapittel 10 Slektsforskeren og lokalhistorikeren Kapittel 11 Norge på langs Kapittel 12 Post mortem-foto Kapittel 13 Begynnelsen på slutten – en dramatisk morgen på sykestua i Ballangen Fotnoter Kilder Billedliste Forfatterens takk Vedlegg

7 8 14 34 43 49 56 60 64 73 84 88 96 100 106 108 110 112 114

Dette bildet har Charles selv kalt ÂŤmeg selv studerendeÂť og er ett av hans mange selvportretter.

Forord Etter to års hardt og spennende arbeid i fotoarkiver og andre arkiver foreligger nå boken om Charles Ravn; en fascinerende person som levde et spennende liv. Ravn har etterlatt seg mye materiale i form av fotografier, notater og dagbøker. Det har vært enkelte utfordringer i og med at han krydrer dagboknotatene med stenografisketegn som selv profesjonelle stenografer ikke har greid å tolke. Jeg har enkelte ganger vært nødt til å tenke meg til hva han har ment. I tillegg til dagbøkene er selvfølgelig de nesten 10 000 bildene han har etterlatt seg viktige for å forstå Charles Ravns liv. Hans søken etter nye utfordringer var en hoveddrivkraft, og kameraet var alltid med. Ofoten og Hålogalands-regionen var hans viktigste nedslagsfelt, og de fleste motivene er herfra, men det finnes også interessante foto fra hans reiser sydover til Rendalen, hvor hans søster var bosatt. I arbeidet med boka har jeg hatt hjelp og støtte fra mange. Noen av disse har bidratt med økonomisk støtte, og disse er takket sist i boka. Her vil jeg imidlertid takke dem som har bidratt med hjelp for å få boka produsert. Arkiv i Nordland, som forvalter

samlingen etter Charles Ravn, har gitt meg gode råd når det gjelder utvelgelsen av bildene, og spesielt fotoarkivar Espen Kjelling må takkes for hjelp og veiledning i prosessen. Takk til Solveig Lindback Jensen og Aasta Karlsen, som er de to i Arkiv i Nordland som jeg samarbeidet lengst med, og som har inspirert meg til å skrive denne boken. Takk til Orkana Forlag for hyggelig samarbeid, det er med glede at jeg i dag kostaterer at dette var et godt valg av forlag. Uten den hjelpen og veiledningen som jeg har fått, er det ikke sikkert at boken hadde blitt realisert. Takk derfor til Elisabeth Johansen og Marcus Bøhn. Til slutt må jeg takke min kjære kone, som har holdt ut med meg disse to årene som jeg har jobbet med boka. Alt annet har blitt skjøvet til side, og hun har hele tiden måttet forholde seg til mine tidsfrister. Nå er det imidlertid over, og vi kan igjen begynne å planlegge ting vi kan gjøre sammen.

Kjeldebotn, oktober 2020 Ivar Skoglund

Kapittel 1

Autodidakten Charles Ravn – en mester med kameraet Dette er historien om fotografen Charles Ravn, født i 1889 på gården Winge, den gang i Evenes kommune, senere Ballangen kommune i Ofoten. Han døde i 1963 på Bjørkåsen sykestue. Tross sitt utgangspunkt i en fattig familie maktet han det kunststykket etter hvert å kunne leve av sin hobby. Charles Ravn levde og virket mesteparten av livet sitt i Kjeldebotn i Ofoten. Hvor hans interesse for fotografering kom fra, er ikke klart, men det kan være et resultat av opplevelser han hadde i møte med folk som jobbet ved Ofoten Teglverk i Kjeldebotn og Bjørkaasen Gruber i Ballangen. Nå må det sies at Charles de første årene som fotograf var helt avhengig av annet arbeid for å kunne eksistere i et Nord-Norge sterkt preget av fattigdom. Først midt på 1930-tallet begynte fotovirksomheten hans å gi et overskudd som han kunne leve av.

I dagbøkene som foreligger etter Charles Ravn, kommer det fram at interessen blir stadig større. Ikke før han begynte å jobbe i Bjørkåsen, fire–fem kilometer syd for Ballangen sentrum, i 1918 i melkebutikken til Jens Lund – fikk han penger som kunne investeres i kamera og annet fotoutstyr.

Kjeldebotn Musikkforening var etablert i 1902, og året etter var korpset i Viktoriahavn, eller Narvik som byen senere ble kalt, og spilte ved åpningen av Ofotbanen. Dette korpset var det eneste i Ofoten og eksisterer fortsatt. Denne severdigheten ble behørig fotografert av en rekke kjente fotografer i Norge og landsdelen, og disse bildene trigget nok unge Charles’ interesse. Charles’ far Hans Ravn Hartvigsen, mor Karoline og søster Erna ved stuebordet i 1919.

Kjeldebotn Musikkforening ble fraktet med båt fra Kjeldebotn til Narvik for å spille ved åpningen av Ofotbanen i 1903, hvor de blant andre fikk underholde kong Oscar II av Norge og Sverige. Dette korpsbildet er fra 1930. 9

Albert Myklevolds dåpsgilde på gården Rognan i 1924. Albert Myklevolds mor, Alvilde, var Charles’ søskenbarn, og på bildet er også Alvildes mor Ingeborg med barnebarnet Hans Skoglund på fanget, videre hennes brødre Frits, Halvdan og Petter Rognan, og ikke minst hunden og geita. Bak geita sitter Ingeborgs eldste datter Konstanse med sin datter Vilma. 10

Familieselskap på Tjelle i 1923. Sittende fra venstre: Lorentse Samuelsen, Karl Samuelsen og Karoline Winge. Bak fra venstre: Sigurd Karlsen, Harald Karlsen, Charles Ravn og Erna Winge. Karoline og Karl var søsken. Charles og Erna var søsken, og Sigurd og Harald var søsken og barna. til Karl Samuelsen. 11

Melkebåten «Haldis».

De første bildene vi finner i bildearkivet etter han, som er ivaretatt av Arkiv i Nordland, er tatt i 1918, og parallelt med bilder han tar i Bjørkåsen og Ballangen, begynner han etter hvert å ta bilder av landskap og folk i Kjeldebotn. Kunsten å fremkalle bilder lærer han seg ved prøving og feiling, og med dette på plass kan han ta runden rundt i bygda og by fram bilder. For hvert år som går, blir han bedre som fotograf og ikke minst til å fremkalle og kopiere bilder. Likevel var denne 12

fotografvirksomheten ikke tilstrekkelig da han også fikk hovedansvaret for å forsørge moren og søsteren etter at faren døde i 1921. Charles ble nødt til å ta alt forefallende arbeid han kunne få – som varekjøring fra kaia til butikkene i bygda, postombæring, slåttearbeid, høykjøring, grøftegraving, skogsarbeid og vedhugging.

Eksempel på varekjøring for E.J. Dahl i 1919: 3. januar: 21 sekk landsmel 10. januar: 5 sekk landsmel 10. januar: 200 kg farin 10. januar: 3 sekk sildmel 11. januar: 37 sekk landsmel 3. februar: 1 kasse appelsin fra Narvik 3. februar: 1 kasse fyrstikker fra Narvik 3. februar: 2 sekk risengryn fra Narvik 10. februar: 1 palle poser og bøker fra Narvik Boghandel 1

Å få fast jobb var vanskelig rundt 1920, og derfor måtte Charles ta det som var tilgjengelig, og som kunne gi han noen kroner slik at han kunne hjelpe til med økonomien i familien, og ikke minst tjene noen kroner til innkjøp av film og annet fotoutstyr. Bygdefolket ble interessert da de fikk presentert noen av de bildene som Charles viste fram, og resultatet ble at de begynte å bruke han for å forevige bryllup, barnedåp, konfirmasjoner og også begravelser. På den måten opparbeider han seg et marked som gjør at han etter hvert kan leve av hobbyen. Før den tid var enkelte av årene preget av stor fattigdom og fortvilelse, og det året han fylte 30 år – i 1919 – måtte han søke hjelp av fattigkassen. Uten gavmilde naboer og kjente ville familien hatt smått med mat på bordet. Charles Ravns fattigdom kan best beskrives ved å gjengi hans notat i dagboka fra 25.01.1924, hvor han skriver: Det har nu siden Nytår vært særdeles småt for oss her hjem me. Ikke har vi hatt noget annet enn poteter – ikke noget slags kokemat – bare tørt brød og nu også lite med belysning – og den varekjøring jeg hadde hos EJD tok en annen fra meg ved å slå betalingen ned til ca 30 øre pr. time.2 Når Charles nevner at det var lite belysning, må vi huske at dette er før elektrisiteten kom til bygda. Folk brukte parafin-

lamper, og parafinen var dyr og måtte spares på. Charles var en person med mange evner, men det er først og fremst bildene han vil bli husket for. Han var altså selvlært og opplevde en utvikling fra det å måtte gå tiggergang fra hus til hus for å selge bilder, til å oppleve at bildene ble spredt over mesteparten av Ofoten og Sør-Troms, og ikke minst at hundrevis av bilder fant veien til Tyskland som en følge av krigen. Han ble fotografen som hadde flere hundre tyske soldater som faste kunder i de fem årene krigen varte. Etter hvert ble Charles Ravn svært språkmektig etter datidens standard. Han studerte alt fra latin, gresk og arabisk til esperanto, tysk og engelsk. Charles var også en ivrig slektsforsker og forfattet et tjuetalls slektstavler. Han skrev også horoskoper til folk. Han ble en aktet lokalhistoriker i Ballangen, og på 50-tallet ble han valgt inn i den lokale historienemnda og ble medlem av den interkommunale bygdeboknemnda i Ofoten. Talentene var mange og varierte; han skrev dikt, sanger og komponerte melodier. Han drev også med innbinding av bøker og øvde seg på stenografi. Her har det så langt ikke vært mulig å tolke notatene hans. Jeg har i samarbeid med en tidligere statsråd forelagt dagboksidene med stenografi for Stortingets stenografer uten av de heller greidde å tolke dette. Charles Ravn var i alle år en pasjonert dagbokforfatter, og her avsløres en av interessene hans: Han telte nemlig sine dager, og dette kommer fram i dagbøkene hans. Derfor kunne han i dagboka den 23. mars 1929 slå fast at han på sin 40-årsdag hadde levd i 14 609 dager. Dagbøkene viser også at han var godt informert om nyhetsbildet og nasjonale og internasjonale hendelser i samtiden, og på mange måter kan man si at Charles Ravn var en unormalt fremtidsrettet og moderne mann. 13