Da krigen kom hjem til oss by Orkana

Synnøve Veinan Hellerud

DA KRIGEN KOM HJEM TIL OSS K r i g

N o r g e

1 9 4 0 – 1 9 4 5

Orkana

Synnøve Veinan Hellerud

Da krigen kom hjem til oss Krig i Norge 1940–1945

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Stiftelsen Fritt Ord. Utgivelsen er støttet av Forsvarsdepartementet. Kunstverket side 58: Bjørn Melbye Gulliksen: Knus nazismen! Krigsminnesmerke over Osvaldgruppa, 2015 © Bjørn Melbye Gulliksen / BONO 2017 Harald Damsleth: Plakat for Nasjonal Samlings ungdomsfylking 1941 © Harald Damsleth / BONO 2017 Omslagsillustrasjoner: Forside: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Bakside: Wikimedia Commons, Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.

Omslagsdesign: DesignBaltic Sats: DesignBaltic Trykk: Jelgavas tipogrāfija

Innhold Innledning........................................................................................................................7

Kapittel 1: Tyskerne kommer! Elisabeth.............................................................................................................................8 Dag.....................................................................................................................................10 Eliva....................................................................................................................................11 Arnold...............................................................................................................................12

Kapittel 2: Okkupert Elisabeth..........................................................................................................................20 Dag.....................................................................................................................................26 Eliva....................................................................................................................................28 Arnold...............................................................................................................................31

Kapittel 3: Krigen på havet Dag.....................................................................................................................................39

Kapittel 4: På hjemmefronten Elisabeth..........................................................................................................................51

Kapittel 5: Jødeaksjonen Arnold...............................................................................................................................61

Kapittel 6: Brent jord Eliva....................................................................................................................................72

Kapittel 7: Endelig fred Elisabeth..........................................................................................................................84 Dag.....................................................................................................................................85 Eliva....................................................................................................................................86 Arnold...............................................................................................................................86 Om kildene....................................................................................................................95 Vil du lese mer?...........................................................................................................96 Andre bøker og nettsteder..................................................................................97 Ordforklaringer............................................................................................................98 Takk.................................................................................................................................. 103

Innledning Når det blir krig i et land, snur det opp-ned på livet til mange uskyldige mennesker, ikke minst barn og ungdommer. Det skjer mange steder i dag, og det skjedde i Norge da det var krig her i 1940–1945. Det er så lenge siden at noen kanskje lurer på hvorfor vi skal bry oss om hva som skjedde da. Men saken er at mange folk i Norge fortsatt bryr seg ganske mye om andre verdenskrig. Og siden du har plukka opp denne boka, så er du kanskje interessert, du også? Denne boka handler om fire personer; Eliva, Arnold, Elisabeth og Dag, som var temmelig unge da krigen kom til Norge. Eliva var bare fem år gammel, Arnold ni, mens Elisabeth og Dag var seksten år gamle. Ingen av dem var soldater som hadde valgt å dra i krig. Det var krigen som kom til dem, og den forandret livene deres dramatisk. Jeg har valgt å skrive om akkurat disse fire, fordi jeg synes historiene deres er spennende, og fordi de fire historiene viser ulike sider av det som skjedde da det var krig i Norge. Disse fire er virkelige mennesker, og det jeg forteller om, har virkelig skjedd. Jeg har prøvd å skrive om det sånn det egentlig var, men dette skjedde lenge før jeg ble født, så jeg kan ikke vite alt helt sikkert. Når man skal skrive om noe som skjedde for lenge siden, noe man ikke selv har opplevd, må man på en måte sette sammen et puslespill. Brikkene er biter av informasjon man henter fra det historikerne kaller kilder. Kilder er spor fra fortida. Det kan være mye forskjellig, for eksempel brev, dagbøker, bilder eller mennesker som forteller hva de husker. De viktigste kildene til denne boka er det de fire personene har fortalt selv. Dag skrev en bok om det han hadde opplevd, mens de andre tre har latt seg intervjue av historikere og journalister. Det står mer om hvilke kilder jeg har brukt bakerst i boka. Hvert kapittel begynner med en fortelling. Der får du vite hva som skjedde med en eller flere av de fire hovedpersonene. For å gjøre historien litt levende, har jeg skrevet inn noen detaljer om hva folk sa, tenkte og følte, som jeg ikke vet om stemmer helt nøyaktig. Det vil jeg at du skal vite når du leser. Hvert kapittel har også en del der jeg forklarer litt mer om krigen. Jeg prøver å forestille meg hvilke spørsmål du som leser kunne ha stilt etter å ha lest fortellingen, og så svarer jeg på dem. La oss dra tilbake til 9. april 1940. Om natta, mens folk flest i Norge sov søtt og ante fred og ingen fare, hadde over 50 tyske krigsskip fulle av soldater langsomt glidd inn mot flere byer langs den norske kysten. Da folk våknet om morgenen, var landet i krig. 7

Kapittel 1: Tyskerne kommer! Elisabeth Det er en tidlig tirsdag morgen i april. I et hus rett bak slottet i Oslo, ligger 16 år gamle Elisabeth og sover, alene på sitt eget rom. Storesøstrene hennes har flytta ut, det er bare Elisabeth og mor og far igjen i det store huset. Familien har god råd, og Elisabeth er kanskje en smule bortskjemt. I alle fall har hun fått det hun ønsket seg aller mest, en egen platespiller på rommet, så hun kan høre på Nelson Eddy så mye hun vil. En gang spilte hun en av platene hans på full guffe tidlig om morgenen. Hele huset bråvåknet, og far ble rasende. Det gjør hun ikke igjen. Denne morgenen er det Elisabeth som bråvåkner. Det er ikke musikk hun hører, men et voldsomt bråk utenfor huset. Hva skjer? Hun ligger og

Tyske fly over Stortinget, morgenen 9. april 1940. Foto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

lytter en stund, men klarer ikke å forstå hvor lydene kommer fra eller hva de skal bety. Hun reiser seg fra senga og går mot vinduet. Hun trekker gardina til side og ser noe mørkt som suser over himmelen. I samme øyeblikk kommer far brasende inn på rommet hennes, i bare pysjen, med bustete hår. Han roper: «Gå vekk fra vinduet! De skyter. Vi er i krig». Elisabeth skvetter tre skritt tilbake, men ser fortsatt de mørke flyene på himmelen. Det føles som om hjertet hennes hopper over to slag. Minst. Krig! Krigen har kommet til Norge. Det hadde hun aldri trodd. Ingen hadde vel trodd det. Selvsagt vet hun at det er krig i Europa, men hvorfor skulle krigen komme hit? Norge er jo bare et fredelig, lite land, uten fiender. Eller er det ikke slik? Elisabeth kler på seg i full fart, og snart sitter hun i stua og hører på radioen sammen med mor. En alvorlig stemme leser opp siste nytt. Tyskerne har gått til angrep mange steder i Norge i løpet av natta. De har allerede tatt kontroll over Fornebu, flyplassen som ligger rett utenfor Oslo, og tyske soldater marsjerer inn mot sentrum. Nyhetene er uvirkelige. Dette er sånt som skjer i land langt borte, ikke her. «Vi må komme oss ut av byen», sier mor. Hun er redd for at huset skal bli bombet, og begynner å organisere. Hun vil ha barna og barnebarna sine ut av byen. Alle må klemme seg sammen i én bil – mor, Elisabeth, de to voksne søstrene hennes og barna deres. De kjører ut av byen, ut på landet, der de kan føle seg tryggere. Mor kjenner noen de kan bo hos i Eggedal i Buskerud. Der kan de bli i alle fall noen dager. Så får de se hvordan det går videre. Alt skjer så fort, det er som om hun ikke riktig har våknet ennå. Elisabeth sitter i bilen og ser byen forsvinne bak seg. Oslo. Det er der hun hører til. Der er skolen, der er venninnene, der er livet hennes. Hun liker ikke å måtte rømme fra Elisabeth (til venstre) og en venninne på vei Holmenkollen for å se skirenn omtrent en alt det. Hvordan kunne alt forandre seg tilmåned før krigen kom til Norge. så fort? Hvorfor måtte krigen komme hit? Foto: Privat. 9

Dag Et sted langt ute på Atlanterhavet, om bord på motortankskipet M/T «Vivi», får maskingutt Dag fra Skudeneshavn beskjeden om at Tyskland har gått til angrep på Norge. Han kan nesten ikke tro hva han hører. Krig i Norge? Dag har vært til sjøs helt siden juni i fjor. Da var han 15 år. Far var død, og det var strevsomt for mor å skulle forsørge seg selv og barna. Dag syntes det var på tide å reise hjemmefra for å stå på egne bein og tjene egne penger. Nå er han 16 år og føler seg allerede som en erfaren sjømann. Han har krysset Atlanterhavet to ganger og vært to ganger gjennom Suez-kanalen, den som forbinder Middelhavet og Rødehavet. Han har besøkt England, Portugal, Italia, Iran og USA. Han liker den friske, salte sjølufta, som lukter ulikt i forskjellige deler av verden. Han liker skipskameratene, og han synes det er spennende å gå i land på nye, eksotiske steder. Jobben som maskingutt er han også fornøyd med. Arbeidet er tungt og skittent. Ofte kjenner han svetten sile nedover ryggen mens han ligger på alle fire og skrubber gulvet i maskinrommet. Likevel liker han seg der. Han er fascinert av de store maskinene som dunker og bråker, som er selve hjertet

M/T «Vivi» b.1932, A/S Akers mek. Verksted, Oslo. Foto: Hermann Christian Neupert / Norsk Maritimt Museum.

i skipet. Noen ganger får han hjelpe smørerne og motormennene med små reparasjoner, og han er ivrig etter å lære mer. Men nå er det lenge siden han har sett moren og søsknene sine. Han savner dem. Det er ti måneder siden han dro hjemmefra. Det er på tide å dra hjem på besøk. Skipet hans er på vei til den karibiske øya Curacao for å laste olje som skal fraktes til Danmark. Dag har planlagt å mønstre av når han kommer til Danmark. Han vil ta en ferie, reise hjem på besøk før han mønstrer på en ny båt. Vel, det var det han hadde tenkt før han fikk vite om det tyske angrepet på Norge. Nå vet han ikke. Går det i det hele tatt an å reise hjem nå? Skips kameratene diskuterer seg imellom. Hvordan skal det gå med Norge? Hva vil skje med familiene deres hjemme? Og hva vil skje med dem selv? Framtida har brått blitt veldig usikker, og de er langt, langt hjemmefra.

Eliva Selv om hun bare er fem år, forstår Eliva at noe ikke er som det skal være. Plutselig har mennene i bygda samlet seg rundt radioapparatet hjemme i stua hennes. Pappa er skipper på ei fiskeskøyte. Han pleier å være borte i flere uker på denne tida av året, når havet rundt Lofoten er fullt av skrei. Lofotfisket gir gode inntekter til alle mennene i Skardalen, der Eliva bor, akkurat som i hundrevis av andre små bygder langs kysten. Men nå har pappa og de andre fiskerne kommet hjem før tida, og alle lytter til nyhetene med alvorlige ansikter. Hun skjønner også at det er noe skummelt med de brune konvoluttene som pappa deler ut. Alle mennene får én hver. Den siste beholder pappa selv. Mennene åpner konvoluttene uten å si et ord og leser brevene som ligger inni. Ingen blir glade for å få dem. En stund er det helt, helt stille i stua. Så blir det livlig igjen. Masse prat som Eliva ikke forstår. Forsvar. Krig. Hva betyr det egentlig? Eliva forstår bare at de voksne er redde, og da blir hun også redd. Noen timer seinere sitter hun utenfor huset sammen med bestemor og ser pappas fiskeskøyte forsvinne utover fjorden. De voksne har forklart at de brune konvoluttene inneholdt en innkalling fra forsvaret. Mennene må ut for å slåss mot tyskerne som prøver å ta landet fra nordmennene. De må bli soldater. Eliva har aldri sett en soldat, så hun forstår ikke hva det betyr. Båten ser mindre og mindre ut der ute på fjorden. Bestemor sier ingenting, men leppene hennes rører seg hele tida. Eliva skjønner at bestemor ber 11

Elivas pappa var skipper på fiskeskøyta «Østlyngen». Foto: Privat.

til Gud. Bestemor er redd. Og hvis bestemor er redd, da må det virkelig være farlig. Eliva lurer på hva som skal skje med pappa. Når kommer han tilbake?

Arnold Arnold er en tynn gutt på ni år med mørkt hår og skrubbsår på albuen. Han står og ser på de tyske soldatene med store øyne. De marsjerer så flott i takt, har så stilige uniformer og så blanke hjelmer. De har hester og kanoner. De kommer langs Mosseveien, rett forbi huset der Arnold bor. Han synes det er spennende som et eventyr. Arnold bor på Nordstrand i Oslo sammen med mor og far og fire brødre. De er en del av en stor jødisk familie. Arnold har tanter, onkler, fettere og kusiner i nærheten. Hjemme er Arnold minstemann, den som alle passer på. Det er ganske fint, selv om han nok kan bli lei av å være minst også. Folk bryr seg så veldig. De skal stadig klappe ham på hodet og spørre hvordan det går på skolen eller om han har fått noen kjæreste ennå. Det kan være skikkelig irriterende. Da er det bedre å være med venner. Han har mange venner blant klassekameratene på Nordstrand skole. Og ingen fiender. Det kan hende en sjelden gang at noen slenger en ekkel kommentar om at han er jøde, men det

er ikke noe å bry seg om. Ingen bøller med en gutt som har fire storebrødre. Far står ved siden av Arnold og ser på de tyske soldatene. Han liker ikke det han ser. Far har fulgt godt med på hva som har skjedd i Tyskland de siste årene. Han vet at de som bestemmer der, nazistene, ikke liker jøder. Siden nazistenes leder, Adolf Hitler, kom til makten sju år tidligere, har livet blitt stadig vanskeligere for jøder i Tyskland. Nazistene kaller jødene Untermenschen – «undermennesker». Tyske jøder blir plutselig behandlet som fremmede, noen som ikke hører hjemme der, til tross for at familiene deres har bodd i Tyskland i flere generasjoner. Det har nesten blitt umulig for jøder å få arbeid. Nazistene har også innført mange nye lover som sier at jødene ikke skal ha samme rettigheter som andre tyskere. De har for eksempel ikke lov til å gifte seg med ikke-jødiske tyskere. Jødiske elever er blitt kastet ut av skolene. Jøder blir også nektet adgang til kinoer, teatre og restauranter. Mange er blitt banket opp og arrestert uten grunn. Noen har til og med blitt drept. Da far var barn, bodde han i Estland, som den gangen var en del av det russiske riket. Der ble jødene også behandlet dårlig, derfor flyttet han til Norge da han ble voksen. I 28 år har han bodd i Norge. Her er alle sønnene hans født, dette er landet hans nå. Det har alltid vært trygt her. Men nå marsjerer tyske soldater forbi med hakekors på uniformene. Det er nazistenes symbol. De som hater jøder. Far grøsser av å se dem. Arnold, derimot, blir ikke skremt av hakekorsene. Han er for ung til å forstå hva de betyr, og kan ikke forestille seg at tyskerne vil gjøre ham noe. Ingen bøller med en gutt som har fire Arnold og far ved Akershus festning et par år før krigen kom til Norge. Foto: Jødisk Museum. storebrødre. Ingen.

Hvorfor heter det andre verdenskrig? Krigen omfattet ikke hele verden, men land fra alle verdensdeler var med, og det var krig på alle havene. Det var den verste krigen noensinne, og rundt 55 millioner mennesker døde. Vi kaller det andre verdenskrig fordi det var andre gang at en så stor del av verden var med i den samme krigen. Det hadde bare skjedd én gang før, i krigen fra 1914 til 1918, og den krigen kaller vi første verdenskrig. Men den het ikke første verdenskrig før andre verdenskrig var igang. Før det het den bare verdenskrigen eller den store krigen. Folk visste jo ikke at det skulle komme en verdenskrig til. De håpet at det aldri skulle skje igjen.

Hvem slåss mot hverandre i andre verdenskrig? Motstanderne i andre verdenskrig blir gjerne kalt aksemaktene og de allierte. Aksemaktene besto etter hvert av Tyskland, Italia, Japan, Thailand, Bulgaria, Ungarn, Finland og Romania. De allierte var Storbritannia, Frankrike, Polen, Sovjetunionen, USA, Nederland, Belgia, Jugoslavia, Kina, Tyrkia og enda flere land. Da Tyskland angrep, valgte Norge å bli med de allierte.

Hvorfor ble det krig? Tyskland tapte første verdenskrig i 1918, og seierherrene, som var Frankrike, Storbritannia og USA, tvang Tyskland til å gå med på en fredsavtale som var svært hard for landet. For det første måtte Tyskland ta på seg skylda for hele krigen, noe de fleste i dag mener var temmelig urettferdig. For det andre måtte de betale enorme pengesummer, særlig til Frankrike, som erstatning for alt krigen hadde ødelagt, noe som gjorde at de fikk store problemer med økonomien i landet i lang tid. For det tredje måtte Tyskland gi fra seg landområder til Frankrike og til Polen, og overlate koloniene de hadde i Afrika, Kina og Ny-Guinea til en

internasjonal organisasjon som het Folkeforbundet. For det fjerde skulle ikke Tyskland få lov til å ha mer enn en liten hær til å forsvare seg med, ingen krigsskip, ubåter eller fly. Årene etter første verdenskrig ble veldig vanskelige for Tyskland. Det var mye fattigdom, mangel på mat og mangel på arbeid. De som styrte klarte ikke å løse problemene, og folk ble mer og mer lei. De var også sinte på fredsavtalen. Etter hvert begynte flere og flere å stemme på en mann som lovte å gjøre Tyskland til et mektig land igjen og skaffe arbeid til alle. Han het Adolf Hitler og hans tilhengere ble kalt nazister. Hitler og nazistene kom til makten i 1933, og begynte straks å bygge nye krigsskip, ubåter og våpenfabrikker. Tusenvis av soldater ble trent opp, og Adolf Hitler lovte at han skulle gjøre Tyskland til en stormakt igjen og skaffe arbeid til alle. etter få år var Tyskland godt forberedt Foto: The German Federal Archive / Wikimedia på nye kriger. Hitler hadde store planer. Commons, CC-BY-SA 3.0. Han ville ikke bare ta tilbake det Tyskland hadde mistet etter første verdenskrig, men også erobre nye landområder. I 1938 tvang nazistene Østerrike til å bli en del av Tyskland. Deretter tok de en bit av Tsjekkoslovakia og så resten av Tsjekkoslovakia. Da sa Frankrike og Storbritannia stopp. De skjønte at Hitler sannsynligvis ville prøve å ta tilbake områder som Tyskland hadde mistet til Polen, og derfor truet de med at de ville gå til krig hvis Tyskland angrep Polen. Hitler bestemte seg likevel for å angripe Polen i september 1939. Da erklærte Storbritannia og Frankrike krig mot Tyskland. Slik begynte andre verdenskrig i Europa.

Noe av det første Hitler gjorde da han kom til makten var å bygge opp den tyske hæren. Her er tusenvis av soldater samlet på nazistenes partistevne i Nürnberg i 1936. Foto: Lordprice Collection / Alamy Stock Photo.

Hvorfor angrep tyskerne Norge? Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, hadde det allerede vært krig i Europa i flere måneder. Andre verdenskrig var i gang, og Europa var delt i to lag. På den ene siden sto Tyskland og Italia. De ble kalt aksemaktene. De som slåss mot dem, ble kalt de allierte. Det var blant annet Storbritannia og Frankrike. Den norske regjeringen hadde erklært at Norge var et nøytralt land som ikke ville delta i krigen. Likevel bestemte Tyskland seg for å angripe Norge. Det var minst to grunner til det.

1. De ville ha den norske kysten Når Tyskland skulle slåss mot Storbritannia, trengte de å få skip og ubåter ut i Nordsjøen og Atlanterhavet. Tyskerne visste at britene var overlegne på sjøen. De hadde så mange store krigsskip at de ville kunne sperre de tyske skipene inne. Grunnen til det var at den tyske kystlinja ikke var så lang, særlig ikke den delen som vendte mot Nordsjøen. Det

var fare for at britiske krigsskip ville kunne klare å hindre tyske skip i å komme seg ut på havet. De ville også kunne hindre at handelsskip brakte mat og andre forsyninger til Tyskland. I første verdenskrig hadde britene gjort akkurat det, og dermed ble det etter hvert mangel på mat i Tyskland. Det var en av de viktigste grunnene til at Tyskland tapte første verdenskrig. Når tyskerne fikk kontroll over hele den lange norske kysten, kunne ikke britene Narvik klare å sperre dem inne. Den norske kysten ga dem også en strategisk fordel når de skulle kjempe mot britiske skip. Herfra kunne de angripe britene med ubåter og fly. Agdenes

2. De ville ha Narvik Narvik i Nordland var en viktig by for tyskerne, for derfra fikk de jernmalm. Jernmalm er en slags stein man kan utvinne jern fra, og tyskerne trengte jern til våpenfabrikkene sine. Jernmalmen kom fra gruver i Nord-Sverige og ble fraktet med tog til Narvik. I Narvik ble jernmalmen lastet over på skip, som gikk videre til Tyskland. Hvis britene hadde tatt kontroll over Narvik, ville det ha blitt vanskeligere for tyskerne å få tak i jernet de trengte.

Trondheim

Bergen

Oslo

Oscarsborg Stavanger Egersund Arendal Kristiansand

Kiel Kuxhafen Bremenhafen

Om morgenen 9. april 1940 angrep tyske skip flere norske byer samtidig. Kartet viser planen for angrepet, som tyskerne kalte «Operasjon Weserübung». Etter kart fra ebok.no.

Her er norske soldater på vei for å slåss mot tyskerne i Østerdalen. Foto: Olav Tjønneland / Glomdals museet. Creative Commons CC 1.0.

Hvor lang tid tok det før tyskerne hadde tatt over hele Norge? Tyskerne kom overraskende 9. april 1940 og tok kontroll over flere byer, blant annet Oslo og Narvik. Kongen og regjeringen rømte ut av Oslo, men bestemte seg for å kjempe mot tyskerne. Tusenvis av norske menn, som pappaen til Eliva, ble innkalt for å slåss. Det var ikke lett. De tyske soldatene hadde mye mer trening i å være soldater, og de hadde bedre våpen og utstyr enn de norske. Men etter noen dager fikk nordmennene hjelp av britiske, franske og polske soldater som kom hit for å slåss mot tyskerne. Tyskerne klarte likevel å erobre hele Sør-Norge i løpet av april. I Nord-Norge fortsatte kampene enda en stund. Det var særlig Narvik de slåss om, og 28. mai klarte norske og franske soldater å ta byen tilbake. Det var et surt nederlag for tyskerne. Nordmennene jublet. Men gleden varte ikke lenge. Bare noen få dager etterpå dro alle de allierte soldatene vekk. Da holdt tyskerne på å erobre Frankrike, og de allierte syntes det var viktig ere å forsvare Frankrike enn lille Norge. De britiske, franske og polske

soldatene forsvant, og de norske soldatene måtte slåss videre mot tyskerne alene. Det gikk dårlig. Tyskerne var for sterke. De norske styrkene måtte overgi seg 10. juni. Tyskerne brukte altså to måneder og én dag på å ta hele Norge.

Ble Oslo bomba? Det var ikke bare Elisabeths mor som var redd for bomber. Dagen etter det tyske angrepet gikk det rykter om at Storbritannia hadde tenkt å bombe Oslo, og folk fikk panikk. Tusenvis av mennesker rømte ut av byen i full fart. Trikker og busser ble stappfulle. Mange overnattet på hytter i skogen. Men det var heldigvis falsk alarm. Det kom ingen brit iske bombefly i april 1940, og etter noen dager dro folk hjem igjen. Det gjorde også Elisabeth og familien hennes. Oslo slapp bombing, men ikke alle byer i Norge var like heldige. Tyskerne bomba blant annet Elverum, Åndalsnes, Kristiansund, Molde, Steinkjer, Namsos og Bodø.

Bodø var en av byene som ble hardest rammet av kampene i Norge. I slutten av mai 1940 hadde britene bygd en flyplass i byen, og mange allierte soldater oppholdt seg i området. Derfor sendte tyskerne 30 bombefly inn over Bodø 27. mai og la store deler av byen i grus. Bombeangrepet drepte 15 mennesker og ødela over halvparten av husene i Bodø. Omkring 3700 mennesker ble hjemløse. Foto: Arkiv i Nordland.

I 1940 kom andre verdenskrig til Norge og snudde livet oppned for mange mennesker, også barn og ungdom. I denne boka møter du fire av dem. Skolejenta Elisabeth ble med i det livsfarlige motstandsarbeidet. Dag befant seg plutselig midt i krigen som sjømann. Arnold som var jøde måtte flykte for livet for å slippe å bli drept i en konsentrasjonsleir. Eliva ble tvunget på flukt mens tyskerne brant hjemmet hennes. Gjennom deres historier får du vite mye om hva som skjedde da det var krig i Norge. Synnøve Veinan Hellerud er historiker, lærer og forfatter. Hun har skrevet flere bøker om ulike historiske emner for både voksne og barn.

ISBN: 978-82-8104-313-8

Orkana