Livet med barnebarna by Orkana

Guri Midtgard

LIVET MED BARNEBARNA

HÃ&#x2026;NDBOK FOR BESTEFORELDRE

Orkana

LIVET MED BARNEBARNA HÃ¥ndbok for besteforeldre Guri Midtgard

Orkana

Vi satt ved kjĂ¸kkenbordet. Det klirret i strikkepinnene til bestemor. Bestefar reparerte et garn.

Til mine besteforeldre Nikoline og Karl

Guri Midtgard

Livet med barnebarna – håndbok for besteforeldre

Diktet «En hel landsby» av Cathrine Grøndahl side 11 er gjengitt med tillatelse av forfatter og forlag, og teksten «En farfar i livet» side 21 av Odd Nordstoga er gjengitt med forfatterens tillatelse.

Omslagsillustrasjon: Julija Erofeeva. Shutterstock.com Omslag: DesignBaltic Sats: DesignBaltic Trykk: Jelgavas tipogrāfija

www.orkana.no post@orkana.no

INNHOLDSFORTEGNELSE Til deg som er bestemor eller bestefar................................................................... 9 FAMILIEN Å være besteforeldre ...................................................................................................... 14 Barnefamilien....................................................................................................................... 40 UTVIKLING OG KONTAKT Det første året...................................................................................................................... 62 Barnehagealderen............................................................................................................. 80 Skolebarnet........................................................................................................................... 88 MAT OG DRIKKE Spedbarnsmaten............................................................................................................... 98 Sammen rundt bordet.................................................................................................101 Matlyst ...................................................................................................................................105 DET GODE SAMVÆRET Besteforeldre som støttespillere ...........................................................................110 Samvær med barnebarna..........................................................................................121 BARNEBARN SOM HAR DET EKSTRA VANSKELIG Hvilke reaksjoner viser barn som har det vanskelig...................................136 Sterke utfordringer som barn kan oppleve.....................................................138 Å finne veien til god hjelp..........................................................................................157 SYKDOMMER OG SKADER Generelle forhold.............................................................................................................162 Noen vanlige sykdommer og plager..................................................................170 Forebygging av ulykker...............................................................................................182 Førstehjelp ved skader.................................................................................................188 20 råd til besteforeldre og foreldre.......................................................................196 Noter og kilder .................................................................................................................198 Takk...........................................................................................................................................217 Stikkordregister.................................................................................................................218

TIL DEG SOM ER BESTEMOR ELLER BESTEFAR

Er det ennå noen måneder igjen til du kan kalle deg bestemor eller bestefar? For en tid siden fikk du kanskje en hyggelig melding fra din datter eller sønn: «Vi venter barn!» Du følger utviklingen gjennom svangerskapet fra sidelinja, du ser magen som vokser, og du får kanskje se et ultralydbilde av barnebarnet. Du registrerer at de vordende foreldrene gjør forberedelser til å ta imot det nye familiemedlemmet, og du gleder deg. Men kanskje ga denne meldingen deg blandede følelser – en glede over et barnebarn, men samtidig en uro? Er foreldrene svært unge, har de ikke et stabilt parforhold, eller har de en livsstil som du mener at ikke harmonerer med å være foreldre? Muligens har du denne boken i hendene fordi du allerede er blitt bestemor eller bestefar. Du har kanskje bonusbarnebarn, fordi din datter eller sønn har en partner med barn, eller du selv har en partner som har egne barn og barnebarn. Du kan også være definert som bestemor eller bestefar for naboens eller venners barn, eller du kan ha kontakt med nye landsmenn, der barna gjerne vil ha en nær relasjon til deg. Biologisk besteforelder eller ikke, du kan bli en ressurs for barnet og familien, og du får mye tilbake: spedbarnets signaler og uttrykk, eller fireåringens undringer og morsomme uttalelser. Du ser hva den lille observerer av detaljer i omgivelsene, og fryder deg over dets impulsive væremåte. Du følger milepælene i utviklingen: vekst, bevegelse, språk, interesser og sosial kontakt. Kanskje uroer du deg når barnet er sykt, og du lurer på om noe er galt hvis barnet endrer atferd i negativ retning. Du berøres og du kjenner deg engasjert. Jeg vet at dere som er, eller skal bli, besteforeldre har mye erfaring og kunnskap om barn. Likevel har jeg erfart at mange besteforeldre er nysgjerrige og ønsker å bli oppdaterte på de siste tiårs kunnskapsutvikling. I denne boken vil jeg formidle forskningsbasert kunnskap som er relatert til barns utvikling, helse og atferd, fra fødsel til og med barneskolealder. Jeg vil også bruke mine egne erfaringer etter 25 år som helsesøster. Gjennom en treårsperiode (2010–2012) hadde jeg en ukentlig spalte i dagsavisa iTromsø med disse temaene.

Foreldre var målgruppen, men spalten ble også lest av besteforeldre. De ga positive tilbakemeldinger. Tanken slo meg: Det er skrevet mye for foreldre, men hva finnes av bøker om det å være besteforeldre? Med dette var spiren sådd til å skrive denne boken. I starten av arbeidet med dette bokprosjektet gjorde jeg en liten undersøkelse. Denne er ikke utført etter vitenskapelige metoder, men brakte likevel inn informasjon og historier om relasjoner mellom besteforeldre og barnebarn som var nyttig for meg. 18 besteforeldre, i alderen 54 til 72 år, besvarte noen spørsmål. Det var 12 bestemødre og seks bestefedre, noen var også bonusbesteforeldre. Deres stemmer vil jeg la komme til uttrykk, og jeg refererer til dem som mine informanter. I tillegg vil jeg gi en røst til noen foreldre, barn og barnebarn som jeg har møtt i ulike sammenhenger. De har gitt samtykke til å bli siterte, og alle er anonymiserte. Målet med denne boken er å vise at som besteforeldre kan dere være en ressurs i å støtte en god utvikling hos barnebarna. Dere vil nok nikke gjenkjennende til enkelte temaer og situasjoner, og andre ganger vil dere se at det er utviklet ny kunnskap. De siste tiårene har det blant annet kommet ny kunnskap om barnehjernens utvikling. Dette har gitt en større forståelse for spedbarnets atferd og behov. I dag er det også bredere oppmerksomhet rettet mot barns psykiske helse enn det var for bare 20–30 år siden. Dette vil være sentrale temaer i boken. Jeg bruker betegnelsene bestemor og bestefar om hverandre. Stemor, stebesteforeldre, stebarn og stebarnebarn er alle betegnelser som brukes i dag. De siste årene har betegnelsen «bonus» kommet mer inn i språket, som erstatning for «ste». Bonus hentyder til gevinst og noe man vil ta vare på. Der det ikke er en biologisk forbindelse mellom besteforeldre og barnebarn bruker jeg betegnelsen «bonus». Boken er ment å være et praktisk redskap til bruk i hverdagen. Les den gjerne fra perm til perm, eller bruk den som en håndbok. God lesning og lykke til som bestemor eller bestefar! Tromsø, september 2018 Guri Midtgard

EN HEL LANDSBY Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn For å oppdra en mor trengs det bare et barn, for ut av barnet vokser en hel landsby Små fingre peker mot biler, hunder og flagg, flagg peker mot 17. mai tog, og maidagen toger inn i skoleavslutninger Ryggen kaster en ransel fra seg i barnehagen, den neste i skolegården, og før jeg får stilt klokka er det storefri Føtter tråkker ned dørstokker, hender åpner naboskap Det myke, skinnende hodet lyser opp skilt og veier, som en gatelykt foran meg I hjertet av landsbyen samler uroen seg, et sted uten oppdragelse, der ville setninger farer rundt: Ikke skad barnet mitt Ikke send henne på flukt Ikke voks over hodet på meg Cathrine Grøndahl (Jeg satte mitt håp til verden, Gyldendal, 2009)

FAMILIEN

Å VÆRE BESTEFORELDRE

FAMILIEN SOM SAMFUNNETS GRUNNENHET I familien blir vi til, og her vil de fleste av oss avslutte livet. Vi føler tilhørighet, nærhet og kjærlighet til en familie som dekker våre behov, og vi føler oss også knyttet til den utvidede familien med flere generasjoner. Uansett hvilken generasjon vi tilhører, vil familien, for de aller fleste, stå fremst i vårt sosiale nettverk. I familien kan vi, gjennom hele livet, gjensidig søke og gi råd når vanskelige avgjørelser skal tas. Velferdsforskningsinstituttet NOVA forsker blant annet på oppvekst, aldring og livsløp. De beskriver familien slik i rapporten fra 2016 om Forskning om familie generasjoner: Familien er samfunnets grunnenhet, der livet starter og slutter. Vi fødes inn i familien og forlater den først ved døden, og er på sett og vis en del av familien også deretter, som minner hos gjenlevende og som kilde til identitet og uttrykk for hvem vi er og hvor vi kommer fra. Det er gjennom familien vi får dekket grunnleggende behov som mindreårige, det er via familien vi integreres og innlemmes i samfunnet, og det er familien som i bokstavelig forstand er våre nærmeste ved graven. Dette er evige og universelle oppgaversom alle samfunn til alle tider må finne ordninger for ...1

En innvending mot dette er at vi som voksne og eldre mennesker kan mangle familie. Vi kan gjennom livet miste familiemedlemmer ved død, eller kontakten kan bli valgt bort. I fattige deler av verden kan selv små barn bli overlatt til seg selv og mangle familie, fordi samfunnet der ikke har ordninger som sikrer dem en slik tilhørighet. Norske barn bor enten i den biologiske familien, i adopsjonsfamilien eller for kortere eller lengre perioder i en beredsskaps- eller fosterfamilie. De nærmeste omsorgsgiverne er mor og/eller far, eller noen som trer inn i deres sted. De fleste barn har besteforeldre og andre slektninger som kan være ekstra ressurspersoner for dem.

BESTEFORELDRE ER SENTRALE I LANDSBYEN «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn.» Dette er opprinnelig et afrikansk uttrykk, og jeg tolker det som et uttrykk for at barn trenger flere enn kjernefamilien under oppveksten. I landsbyen finnes både foreldre og søsken, og den utvidede familien med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Her er naboer, barnehage, skole, skolefritidsordning, organiserte fritidsaktiviteter og religiøse tilbud. I landsbyen finner også barnet sine venner. Landsbyen kan være geografisk avgrenset, som bygda, gata eller bydelen. Den kan også være et visuelt bilde på et sosialt nettverk. Barnefamilien kan bo i Tromsø, besteforeldrene kan bo på Helgeland eller på Østlandet, tanter og onkler kan bo andre steder. For noen er landsbyen svært liten og innskrenket til kun kjernefamilien. Den kan bestå av bare ett barn og én forelder samt tilbud som barnehage og skole. I dette sosiale nettverket, i landsbyen, vokser barna opp. Her lærer de sosiale spilleregler, her gis omsorg og støtte, og her gis reaksjoner ved uønsket atferd. Kvaliteten på omsorgsmiljøet i landsbyen vil få mye å si for hvordan barna oppdras og sosialiseres inn i voksenrollen. Som barn kjente jeg nesten alle i bygda. Alle dører var åpne. Når jeg kjedet meg, gikk jeg på besøk. Det var anerkjennende ord, små prat om bekjente, om dagligliv og om framtidsdrømmer. Ofte gikk søndagsturene til besteforeldrene mine. Gia, 59 år NOVA har også forsket på besteforeldre. I studien Besteforeldre og barns oppvekst vilkår, også kalt Besteforeldrestudien, kommer det fram at besteforeldre er viktige medlemmer i landsbyens sosiale nettverk. Mange besteforeldre prioriterer sin tilstedeværelse her, de er svært engasjerte i barnas og barnebarnas liv, og de er sentrale støttespillere i hverdagen til småbarnsforeldrene.2 I dag har besteforeldre færre barnebarn å fordele oppmerksomheten sin på enn tidligere. Halvparten av besteforeldrene bor innenfor en avstand på én mil. Kun ett av fem barn har besteforeldre som bor langt unna – mer enn 30 mil.3 Hyppigheten av kontakten mellom besteforeldre og barnebarn varierer: En tredjedel av barna ser minst en av besteforeldrene en gang per uke, en tredjedel månedlig og en tredjedel et par ganger i året.4 I enkelte familier kan lang avstand hindre hyppig kontakt mellom generasjonene. Arbeidsmarkedet er slik at mange unge mennesker, særlig fra distriktene, må flytte fra hjemstedet sitt for utdanning eller arbeid. De må da

bruke ferier og fritid til å holde kontakt med foreldrene, som nå kan ha blitt deres barns besteforeldre. Også besteforeldre reiser på besøk, og mange benytter seg i dag av datateknologi for å kommunisere. Mitt barnebarn bor helt i sør, og vi møtes kun i feriene. Ellers bruker vi Skype. Kamera stilles inn og jeg får se badeseansen, eller vi kan prate mens han spiser kveldsmaten. Tone, 54 år Om man har flere barn, så kan man være bestemor eller bestefar til flere søskenflokker. Halvparten av besteforeldre i slutten av 60-årene har ett til fire barnebarn, og en tredjedel har mellom fem og ti. Noen få i denne aldersgruppen har flere titalls barnebarn.5 Det kan bli mange å kjøpe julegaver til, eller å reise på besøk til.

HVA KJENNETEGNER BESTEFORELDREGENERASJONEN? Forskere, også her fra NOVA, har gjennomgått studier av familiegenerasjoner som er utført både i Norge og internasjonalt. Her har de sett på besteforeldres rolle og betydning. De viser at økt levealder gir mulighet for mer langvarig kontakt mellom generasjonene. Det er ikke uvanlig at besteforeldre og barnebarn får mer enn 30 år

sammen. Stadig flere lever i familier hvor det er fire generasjoner. Generasjonsfamilier som dette står altså fortsatt sterkt i Norge. Det er også store variasjoner; noen blir besteforeldre før deres jevnaldrende har rukket å få sitt første barn. Andre er allerede blitt pensjonister når det første barnebarnet kommer.6 Det gis hjelp og støtte både nedover og oppover i generasjonene. Besteforeldre gir hjelp som å passe barnebarn, og senere får de hjelp fra de yngre i familien, når de er blitt mindre selvhjulpne og mer pleietrengende.7 Halvparten av norske kvinner får beundre sitt første nyfødte barnebarn når de har rundet 52 år. De er da for lengst ferdige med morsrollen overfor egne småbarn. Menn er eldre når de blir fedre enn det kvinner er når de blir mødre. Dermed får menn også barnebarn senere. Halvparten av dem blir bestefedre ved 55 års alder.8 Dette kommer fram i en artikkel fra Statistisk sentralbyrå. Besteforeldre er i denne alderen vitale og har god helse, og de befinner seg i den tredje alder (se under).

MENNESKETS FIRE ALDRE 1. Oppvekst Preget av avhengighet, sosialisering og utdanning. 2. Arbeidsliv Preget av uavhengighet, sosialt og familiemessig ansvar. 3. Pensjonisttilværelse Gir muligheter til å realisere drømmer og mål. 4. Alderdom Ny avhengighet og kroppslig svekkelse. Peter Laslett (1915–2001), engelsk historiker9

Mormor er den yngste av besteforeldrene statistisk sett, og dermed blir det hun som får tilbringe flest år sammen med barnebarna. Farfar er den eldste. Besteforel drestudien viser at blant 10–12 år gamle barn har 90 prosent mormor i live, mens i underkant av 60 prosent har farfar i live. Bestemødre har den mest solide kontakten med barnebarna, særlig mens de er små. Det er bestemødre, og særlig mormor, som scorer høyest på kontakt, både med gutte- og jentebarn.10 Kjønnsrollene har tradisjonelt vært slik at kvinner har tatt seg av de relasjonelle båndene i familien, med følelsesmessig nærhet og kontakt. Videre er mor og datter-relasjonen ofte unik,

med nærere bånd enn de man finner mellom far og sønn. Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor mormor, av alle de fire besteforeldrene, er den som har mest kontakt med barnebarna. Det må imidlertid også tas i betraktning at det i generasjonsforskningen har vært et sterkt fokus på kvinner; i noen studier er det kun kvinnene som er inkludert. Derfor vet vi i dag mer om bestemødre enn om bestefedre.11 Universitetet i Stavanger har gjort en stor studie i 11 europeiske land. Denne viser blant annet at når besteforeldre nærmer seg 70-årsalder, kommer bestefar mer på banen og leder an i kontakten.12 Kanskje kan det være fordi bestefar i denne alderen har avsluttet sitt yrkesliv og nå har mer tid og overskudd til barnebarna?

BONUSBESTEFORELDRE Samliv og kjærlighetsforhold finnes i mange former, både i besteforeldre- og foreldregenerasjonen. Familier er mer mangfoldige enn tidligere. Likekjønnede kan leve som samboere eller i ekteskap, og de kan få barn. Etnisk norske kan stifte familie med partnere fra et annet land og en fremmed kultur. Noen forhold varer livet ut, andre ikke. Nye partnerforhold både i besteforeldre- og foreldregenerasjonen kan derfor resultere i at det kommer et eller flere bonusbarnebarn inn i familien. En dag kan et nytt bonusbarnebarn komme til middag, og hun er kanskje 14 år. Hvordan kan besteforeldrene utforme sin rolle overfor henne? Hvordan kan de opptre for å få henne til å føle seg velkommen i familien? Skal bonusbarnebarn eksempelvis likestilles med biologiske barnebarn med hensyn til hvilke aktiviteter og turer de tas med på eller hvilke gaver de får? Forskere ved Statistisk sentralbyrå har undersøkt datamateriale og funnet at det er nokså vanlig å ha bonusbarnebarn. Tre av ti kvinner og menn som i dag er i 70–årene (født i 1940–1944) har bonusbarnebarn. Det finnes liten eller ingen kunnskap om hvordan de forholder seg til bonusbarnebarna, og hvorvidt de skiller mellom disse og sine biologiske barnebarn. De samme norske forskerne viser til amerikanske kollegaer og skriver dette: Forholdet mellom stebesteforeldre og stebarnebarn synes å være klart mindre institusjonalisert enn forholdet mellom besteforeldre og andre barnebarn. I rollen som bestemor eller bestefar har vi støtte av et sett godt etablerte normer, for eksempel forventninger om å gi gaver til fødselsdager og jul, og å yte hjelp og bistand om noe ekstra inntreffer.

Kjørereglene for forholdet mellom stebesteforeldre og stebarnebarn er mer vage, hvis de i det hele tatt finnes. Spørsmål og råd om hvordan man skal forholde seg til stebarnebarn, kommer da også ofte opp i familie- og samlivsspalter i aviser og ukeblader. Hvor integrert stebarnebarna er, ser ut til å variere mye fra familie til familie, kanskje spesielt om stebarnebarna har egne besteforeldre.13 Videre sier forskerne at til forskjell fra biologiske barnebarn kan bonusbarnebarn ha kommet inn i familien ved vidt forskjellig alder. Noen kan man ha fulgt fra de ble født, andre kan ha vært voksne før bonusbesteforeldrene ble kjent med dem. Forskerne ved Statistisk sentralbyrå refererer til studier som viser at besteforeldrenes forhold til barnebarna varierer med hvor gamle barnebarna er. De sier at tilknytningen ser ut til å være spesielt sterk i tidlige barneår, for så å synke etter hvert som barnebarna blir eldre. Når eldre bonusbarnebarn kommer inn i familien, vil de ikke bli oppfattet på helt samme måte som egne barnebarn, mener de samme forskerne.14 Hva dette betyr, rent konkret, sier ikke forskerne noe om. Hvordan kan man forholde seg til rollen som bonusbesteforelder? Redaktør av nettstedet www.besteforeldre.no, Oddbjørn Evenshaug, er opptatt av dette. Nettstedet hans formidler forskningbasert kunnskap om det å være besteforeldre. Han er professor i pedagogikk, og har i sitt arbeid som forsker og lærer ved Universitetet i Oslo konsentrert seg om familiepedagogiske temaer. Da han ble pensjonist, ble hans interesse for besteforeldres rolle og funksjon forsterket. Evenshaug mener at bonusbesteforeldre, eller stebesteforeldre, som er hans synonyme betegnelse, kan starte med å spørre seg selv hva de egentlig vil. Hvor nært ønsker de å knytte seg til sitt bonusbarnebarn? Evenshaug mener at det er smart å få et inntrykk av den nye familien for å finne ut om det er forhold som gjør det vanskelig å skape gode relasjoner til barnet. De forventningene som barnets foreldre har til bonusbesteforeldrene, kan også være lurt å kartlegge. Evenshaug viser til undersøkelser hvor det kommer fram at barn synes at deres forhold til bonusbesteforeldrene er viktig, selv om de synes at forholdet til de biologiske besteforeldrene er aller viktigst. Han understreker at bonusbarnebarn må gis respekt, da de kan ha det vanskelig følelsesmessig. Det kan ha vært et dødsfall, et brudd mellom foreldrene eller mellom besteforeldrene. Dette krever at barn må tilpasse seg nye familiekonstellasjoner, kanskje med nye søsken. Det er mye å takle for et barn.15 Kanskje er de biologiske besteforeldrene lite tilgjengelige, eller det kan hende at barnebarnet har god kontakt med dem, og er heldig som får i både pose og sekk. I slike tilfeller bør besteforeldre med bonusbarnebarn trå varsomt og finne sin rolle i familiehierarkiet. Hvem skal bestemme hva barnet skal kalle en bonusbesteforelder? Vil det bli ved besteforelderens eget navn, «besta» eller «far»? Kanskje vil de biologiske besteforeldrene mislike at det brukes samme betegnelse på bonusbesteforeldrene som på dem selv. Et alternativ er å bruke fornavnet med beste foran, for

«Sånne ting gjør vi aldri sammen med mamma og pappa!» sa barnebarnet etter at de hadde spikket seljefløyte. Solan, 69 år «Hos meg har lekekassen stått framme i 30 år.» Liv, 56 år

Besteforeldre er engasjerte i sine barnebarn. De passer, trøster, gir mat, plastrer sår og synger god-natt-sanger. I løpet av barneårene kan det bli mange felles opplevelser som matlaging, utelek, bålkos, skiturer, lekselesing og gode samtaler. Gjennom dette styrkes båndene, verdier og holdninger overføres og læring skjer. Besteforeldre har en solid ballast av erfaringer og kunnskap om barn. Livet med barnebarna – Håndbok for besteforeldre søker å utvide denne kunnskapen ved å presentere ny viten og gode råd. Med et helsesøsterperspektiv skriver forfatteren blant annet om besteforeldrerollen, barns utvikling, ernæring, det gode samværet og psykisk helse. I tillegg beskrives pleie og førstehjelp ved vanlige sykdommer og skader. Alt formidles på en engasjerende og lettfattelig måte.

ISBN: 978-82-8104-333-6

Orkana