Lofotr – Vikingmuseet på Borg

Lofotr – Vikingmuseet på Borg Søren Fredrik Voie

Utgivelsen er støttet av Lofotr A/S, Lofotr Næringsdrift A/S og Museum Nord.

Omslagsillustrasjoner: Lofotr Vikingmuseum

Design: DesignBaltic Trykk: Dardedze holografija © Orkana forlag 2022 Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN 978-82-8104-524-8 www.orkana.no post@orkana.no

INNHOLD

Museets forord .......................................................................................................... 7

Forfatterens forord .................................................................................................... 9 Innledning .............................................................................................................. 11

Forhistorien............................................................................................................. 13

Vestvågøy i førhistorisk tid ............................................................................................... 13

Vikingtiden i Vestvågøy ................................................................................................... 14

Bonden som pløyde på Borg 17

Prøvegravninger og internordisk forskningsprosjekt ....................................................... 19

Hovedfunnene på Borg .................................................................................................... 20

Høvdingene på Borg ........................................................................................................ 25

Ideen om et vikingmuseum .................................................................................... 27

Styringsgruppe for Borg-prosjektet 28

Vikingmuseet på Borg – mer enn et museum ........................................................ 31

Grunnerverv og reguleringsplan............................................................................. 34 Bygging av vikingskipet Lofotr .......................................................................................... 39

Museumsambisjonene ..................................................................................................... 45

Borgvær – vurdert tidlig i planfasen 48

Arkitektkonkurranse for utforming av museet ................................................................ 50

Resultat av parallelle arkitektoppdrag ............................................................................. 54

Bygningene ....................................................................................................................... 57

Finansiering – en komplisert og krevende prosess ................................................. 59

Nordland Fylkeskommune – viktig støttespiller og bidragsyter ...................................... 62

Grunnsteinsnedleggelse – HM Kong Harald .................................................................. 65

Søknad om statlige investeringsmidler ............................................................................ 66

Videre planleggingsarbeid 71

Ansettelse av prosjektleder ............................................................................................... 73

Lofotr – Vikingmuseet på Borg .............................................................................. 76

Arkitektonisk utforming og prosjektering ....................................................................... 77

Planløsning og konstruksjon ........................................................................................... 78

Byggeprosessen 82

Naustet ............................................................................................................................. 85

Adkomstbygget ................................................................................................................. 85

Administrasjons- og driftsbygning ................................................................................... 87

Organisering av Lofotr – Vikingmuseet på Borg .................................................... 88

Lofotr Næringsdrift A/S 91

Lofotr Museumsstiftelse ................................................................................................... 92

Prosjektleder/administrasjon og faglig ledelse ................................................................ 92

Byggene ferdigstilles, museumsutstilling og ansatte kommer på plass ............................ 95

HM Kong Harald åpner vikingmuseet 97

Organisasjon med forviklinger ........................................................................................ 99

Vikingmuseet på Borg sammenlignet med «Jurassic Park» ............................................ 101

Vikingmuseet på Borg – fremtidig organisering................................................... 105

Erfaringer fra første driftssesong 109

Nytt styre, ny organisering og ny ledelse ........................................................................ 110

Ragnarok ............................................................................................................... 118

Vikingskipet Lofotr forliser ............................................................................................. 120

Konsolidering – Lofotr en del av Museum Nord ................................................. 123

Nye utstillinger og nytt adkomstbygg 125

Vegen videre .......................................................................................................... 128

Suksessfaktorer ............................................................................................................... 129 Kvalitet ........................................................................................................................... 130

Styre og ledelse 132 Plassering ........................................................................................................................ 134

Avslutning ............................................................................................................. 135

Styresammensetning ...................................................................................................... 136

Komplementær kompetanse 138 Kompatibel kompetanse ................................................................................................ 140 Styrearbeidet .................................................................................................................. 141 Kilder.............................................................................................................................. 142

MUSEETS FORORD

I 2010 ble Lofotr AS sine museer i Vestvågøy kommune en del av Museum Nord. Lofotr AS overdro med det den videre driften av tre museumsanlegg til Museum Nord. Lofotr Vikingmuseum gikk inn i den konsoliderte enheten som en velfungerende og populær reiselivsbedrift, et museum med troverdighet og autentisitet, med godt omdømme blant fagfolk, og et sted lokalbefolkningen følte stolthet for. Lofotr Vikingmuseum har alltid vært attraktiv som samarbeidspartner i nasjonale og internasjonale pros-

Sommer på Lofotr Vikingmuseum. Blomstrende enger og glade gjester på vikingmuseet en nydelig sommerdag. I slike omgivelser ønsker vikingmuseet å ta imot og ønske velkommen både norske og utenlandske gjester. Foto: Lofotr Vikingmuseum

jekter. Alle EU-prosjektene opp gjennom årene har bidratt til å gi museet stor oppmerksomhet og godt omdømme.

Søren Fredrik Voie skal ha stor takk for å ha skrevet denne boka om Lofotrs etablering og utvikling. Det er en suksesshistorie som beskrives, og ingen kjenner historien bedre enn forfatteren selv. Søren Fredrik Voie har bidratt sterkt til både etablering og utvikling av Lofotr Vikingmuseum, og han har også fulgt Lofotr Vikingmuseum videre i Museum Nord. For andre museer og nyetableringer i Museum Nord løftes Lofotr Vikingmuseum fram som et lysende eksempel til etterfølgelse. Museum Nord vil i årene som kommer fortsette arbeidet med videreutvikling av Lofotr Vikingmuseum.

Borg, mai 2022 Marion Fjelde Larsen

Direktør ved Lofotr Vikingmuseum / avdelingsdirektør ved Museum Nord

FORFATTERENS FORORD

Undertegnede har deltatt i utviklingen og driften av Lofotr A/S – Vikingmuseet på Borg fra den spede begynnelse av prosjektet tidlig på 1990-tallet og frem til i dag. Min rolle i museumsutviklingen og museumsdriften var den første tiden som politiker i Nordland fylkeskommune og derigjennom diskusjonspartner med både deltakerne i den lokale styrings- og prosjektgruppa og diskusjonspartner med fylkeskultursjef, fylkesordfører og andre sentrale fylkeskommunale beslutningstakere angående fylkeskommunal bistand til prosjektet.

Deretter var jeg med som rådmann i Vestvågøy kommune, og deltaker i ulike prosesser med planlegging og finansiering, og sist, men ikke minst som styreleder i både Lofotr A/S og Lofotr Næringsdrift A/S nesten helt fra oppstarten og frem til i dag, hvor drift og videreutvikling kontinuerlig har stått på dagsordenen.

I disse ulike rollene har jeg hatt anledning til å følge, og til dels styre og påvirke, oppbyggingen og driften av et av Nord-Norges mest besøkte museer.

Gjennom en periode på 30 år har funnene til den observante bonden Frikk Harald Bjerkli under pløying av åkeren resultert i en rekke arkeologiske utgravninger og sensasjonelle funn, rekonstruksjon av det største høvdinghuset fra vikingtiden, utbygging av et attraktivt og levende museum og, ikke minst, bidratt til å skape en rekke arbeidsplasser i Vestvågøy.

Denne positive utviklingen har ikke vært uten sverdslag, for å bruke et begrep fra vikingtiden. Det har opp gjennom årene vært utkjempet mange ulike kamper for å nå den ønskede utvikling, og i denne boken vil noe av dette omfattende arbeidet bli belyst.

Jeg vil takke alle som har bidratt til utgivelsen av denne boken. Administrasjonen ved Lofotr – Vikingmuseet på Borg har stilt sitt arkiv til disposisjon og bidratt med historiske data og et rikholdig fotomateriale. Uten god bistand fra Orkana forlag, med Elisabeth Johansen i ledelsen, hadde det neppe blitt noen bok om Lofotr – Vikingmuseet på Borg, og til sist takk for et uvurderlig økonomisk bidrag fra Lofotr A/S, Lofotr Næringsdrift A/S og Museum Nord til utgivelsen.

Leknes, mai 2022

Søren Fredrik Voie

INNLEDNING

I denne beskrivelsen av Lofotr A/S – Vikingmuseet på Borg, gir jeg også en kort orientering om Vestvågøys historie tilbake til de første menneskenes ankomst til øya og regionen, og utviklingen gjennom vikingtiden og frem til de sensasjonelle funnene av sporene av høvdinghusene på Borg. Hovedvekten i fremstillingen er viet utviklingen av vikingmuseet, med de utfordringer og løsninger som ble valgt både arkitektonisk, funksjonelt og organisatorisk for driften av museet. Har de tidlige valgene som ble foretatt svart til forventningene til eieren, Vestvågøy kommune, fagfolkene av ulike kategorier, ansatte og besøkende, og er Vikingmuseet på Borg blitt den suksessen som initiativtakerne så for seg og forventet?

Opplysningstavlen på parkeringsplassen. En liten forsmak på hva besøkende kan forvente å oppleve inne på museet og i museumsområdet. Foto: Lofotr Vikingmuseum

Fremstillingen vil også berøre flere av de spenningene som oppsto mellom den bærende museumstradisjonen med gjenstandsutstillinger og visjonene som initiativtakerne bak Lofotr A/S – Vikingmuseet på Borg hadde om å skape noe nytt. Her ville eieren og prosjektledelsen skape et levende museum med mer enn tradisjonelle bygninger og utstillinger. Visjonen var også å ta i bruk de store tilstøtende landskapsområdene som en del av formidlingsarenaen.

I tillegg skulle Lofotr A/S utvikles til en viktig turistattraksjon, et aktivitetstilbud og en trafikkskaper i Lofoten, hvor de tradisjonelle motsetningene mellom børs og katedral ikke ble et hinder for vekst og utvikling, men hvor mulighetene til å tjene penger på reiseliv og turisme ble utnyttet til å videreutvikle museet og skape flere arbeidsplasser i Vestvågøy.

Da Lofotr A/S ble etablert var ovenstående ideer og muligheter lite utviklet, og både nye organisasjonsformer og driftsformer måtte etableres. De utfordringene dette medførte, men også de muligheter som ble skapt og iverksatt, blir både omtalt og beskrevet i denne fremstillingen.

En ekte viking med hjelm og brynje. For gjestene på Borg er det også mulig å bli fotografert med full vikingutrustning, noe som er svært populært for mange besøkende. Foto: Lofotr Vikingmuseum

Lofotr A/S og Lofotr Næringsdrift A/S har skapt nærmere tretti årsverk på Borg. I sommersesongen er mellom 70 og 80 personer i aktivitet for å formidle vikingtid og vikingtidshistorie i et levende museum og et rikt kulturlandskap, til et stadig voksende publikum. I 2019 passerte Vikingmuseet på Borg en viktig milepæl, mer enn 100 000 besøkende. I nordnorsk og også nasjonal sammenheng er dette imponerende besøkstall. Eksempelvis hadde Nordlandsmuseet i Bodø i 2019 cirka 87 000 besøkende, Helgeland Museum cirka 71 000 besøkende og Norsk Luftfartsmuseum cirka 60 000 besøkende samme år.

I denne fremstillingen vil noe av prosessene og det arbeidet som ligger bak denne suksessen bli nærmere beskrevet.

FORHISTORIEN

VESTVÅGØY I FØRHISTORISK TID

De eldste spor etter bosetting og gamle boplasser i Nord-Norge går cirka 11 500 år tilbake i tid. Det eldste enkeltfunnet i Lofoten er nesten like gammelt – de slipte helleristningene i Storvågan kan være mellom 10 000 og 11000 år (Bertelsen og Nielssen, 2002). På Vestvågøy har arkeologene gjort funn av bosetting som er cirka 5000 til 6000 år. (Mikkelsen, 1992) Det har med andre ord levd mennesker i Lofoten i minst 10 000 år, men bare fra de siste 1000 årene finnes det skriftlige kilder, og da fra de siste 400–500 årene av noe omfang.

Det meste av Lofotens og Vestvågøys historie må derfor baseres på arkeologiske funn og tolkninger. Synlige spor i terrenget, gjenstandsmateriale og avleiringer fra boplasser, og arkeologenes tolkninger av dette kildematerialet, gir verdifull kunnskap om de første lofotingenes liv og levnet. Det er vanlig å skille mellom eldre og yngre steinalder. I Sør-Skandinavia settes dette skillet til cirka 4000 år f.Kr. I yngre steinalder startet folk med åkerbruk og fedrift, og slepne steinredskaper og keramikk ble mer vanlig. I Sør-Skandinavia regner historikerne med at steinalderen slutter cirka 1700–1800 år f.Kr. Deretter følger bronsealderen fra cirka 1700–1800 f.Kr. og frem til eldre jernalder som regnes fra 1000-tallet f.Kr. til 500-tallet e.Kr.

Her nord har stein- og beinredskaper dominert blant praktiske redskaper og hjelpemidler helt fram til omkring Kr.f. Jakt, fangst, fiske og sanking av bær, røtter og skjell har vært hovednæringsveier. Fra dateringer av funn fra Storbåthallaren, en boplass på Flakstadøya ved Nappstrømmen, viser det seg at redskapene har endret seg lite i hele tidsperioden fra 4000 år f.Kr. til tiden omkring Kr.f.. Funnene derfra består blant annet av fiskeredskaper, spyd- og pilspisser, kniver, økser, beinnåler, potteskår og keramikk.