Forkortelser, ord og uttrykk

Kvart over fire på morgenen smalt det. Det føltes som et jordskjelv, og noen minutter senere kom det enda et. Norge mistet sine to største panserskip i løpet av noen minutter. Før det ble skikkelig lyst, var 282 nordmenn drept, og regimentsjefen i Narvik overga byen uten motstand til tyske militæravdelinger. En norsk avdeling klarte å bløffe seg ut av byen og kunne fortsette kampen.

Hitlers ordre (eller direktiv av 1. mars) for angrepet på, og besettelsen av Norge var helt klar: Allerede i pkt 1 heter det at operasjonen skulle ha karakter av en fredelig besettelse. Skulle derimot nordmennene gjøre motstand, skulle denne «brytes ned med alle militære midler».

Generaloberst von Falkenhorst var sjef for de tyske landstridskreftene i angrepet på Norge. I hans operasjonsordre av 5. mars går det frem at målet med å besette landet, er å skaffe et sterkt støttepunkt for Tysklands sjø- og luftstridskrefter.

Generalmajor Dietl var sjef for 3. Gebirgsjägerdivision. Han selv og hans divisjonskommando samt noen mindre spesialenheter fulgte med 139. Gebirgsjägerregiment til Narvik. Regimentsjefen, oberst Windisch, ble landsatt i Bjerkvik sammen med 1. og 3. bataljon, samtidig som 2. bataljon gikk i land i Narvik. Hans oppgave gikk ut på at han skulle ta Setermoen og Bardufoss snarest mulig. I løpet av dagen hadde hans folk besatt Bjerkvik og Elvegårdsmoen med de store militærlagrene, og samme kveld nådde en tropp fylkesgrensen ved Rv 50, litt over en halv mil nord for Bjerkvik.

Denne boken forteller om hvordan det gikk videre, og spesielt om den rollen som II.bataljon/IR 15 – Hyldmobataljonen – spilte under felttoget ved Narvik – den gang Norge ble okkupert av fienden og ble krigsskueplass under Den andre verdenskrig.

Forkortelser, ord og uttrykk

Noen av leserne vil kanskje være ukjent med alle de forkortelsene, ord og uttrykk som er brukt i boken. Forfatterne har i stor utstrekning prøvd å unngå forkortelser, men når det gjelder de mange primærkilder som er brukt, har en vært meget varsom med å rette på den opprinnelige teksten. Derfor kan det være på sin plass med en enkel veiledning.

Avdelingene

Størrelsen på de avdelingene som deltok i kampene på Narvikfronten: Div = divisjon (tysk: Division): 6000 – 10.000 mann, avhengig av våpengren, men varierte også mye innen samme våpengren. Divisjonen kunne bestå av 2-3 Reg = regiment(er) eller Brig = brigade(r). De to sist nevnte var igjen delt i to – fire bataljoner. Bn = bataljon. 500 – 800 mann. Denne boken handler om «Nord-Hålogaland infanteriregiment» (IR/15)´s 2. bataljon, (2. feltbataljon kan forekomme) og vi kan bl.a. finne følgende forkortelser: Bn II/IR 15, eller II/IR 15. På den aktuelle tiden var den militære betydningen av Nord-Hålogaland områdene Nord-Salten, Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Skrivemåten «2. Bataljon» er ofte brukt i boken, men i militære skrifter og meldinger er den ikke vanlig. Kp = kompani. 70 – 150 mann. I IR/15 var kompaniene nummerert fra 1 til 8, der de fire første tilhørte 1. bataljon, og kompaniene i 2. bataljon hadde numrene 5, 6, 7, og 8. Hvert kompani besto av 3 tropper, men fikk ofte et tilskudd av en mitraljøsetropp eller lag. Tr = tropp. 20 – 40 mann. Den minste enheten var et Lag: = 6-8 mann. Et eksempel på avdelingsforkortelse er: Kp 7/Bn II/IR 15 som betyr 7. kompani i 2. bataljon av infanteriregiment nr. 15.

Noen gradsbenevnelser

Sjt = sersjant (ofte nestkommanderende ved tropp). Fenr = fenrik (troppsjef). Lt = løytnant (nestkommanderende ved kompani, administrasjonsoffiser e.l.). Kapt = kaptein (kpt. kan forekomme). De fleste kompanisjefene var kapteiner. Maj = major. Oblt = oberstløytnant. Ob = oberst. I flere tilfeller måtte nestkommanderende tjenestegjøre som sjef i sin avdeling.

I de tyske avdelingene finner vi benevnelsene (gradene) «Feltwebel» og «Oberfeldwebel» som kan forklares som to sersjantgrader.«Leutnant» og «Oberleutnant» tilsvarer de norske gradene fenrik og løytnant. «Hauptmann» tilsvarer den norske graden kaptein. I de tyske styrkene vil vi likevel se at de fleste kompanisjefene hadde graden «Oberleutnant». Men vi finner også et eksempel på at ett av kompaniene hadde en major som sjef.

Andre forkortelser og forklaringer

Art = artilleri Bg.btt = Bergartilleribatteri Bk = bombekaster Mg = maskingevær Fi = fienden Sb = samband Ko = kommandoplass Mitr = mitraljøse

Noen lesere vil kanskje stanse opp ved ordene «fektningsrapport» og «kreten». En fektningsrapport er det samme som en kamp- eller stridsrapport. En krete eller kreten er høyeste linje av et høydedrag.

Stedsangivelser

Høydetallene (o.h.) på kartene ble brukt for mer nøyaktig stedsangivelse, selv om fjellet eller høyden var navngitt. Under utarbeidelsen av det nye kartverket på 50-tallet, viste det seg nødvendig å rette på de fleste høydetall. Derfor kan en ikke bruke de nye kartene under lesing av historien fra 1940. Et av de sentrale stedene under første delen av historien er Forsbakken. Det var navnet på den tiden denne historien omfatter. Nå er navnet Fossbakken.