På ville veger ITromsø iTROMSØ Lørdag 4. november 2017 27
BOKAKTUELL: Kulturviter Cathrine Baglo med boka "På ville veger?" som handler om levende utstillinger av samer i Europa og USA.
TiL TYSKLAND: Samer fra Hallen-Myssjo i Jamtland pa vei til utstilling i Tyskland i 1892. Foto fra boka.
i LEiPZiG: Ludwig Ruhes «Polarschau» fotografert i Leipzig, Tyskland i 1930. Foto fra boka.
på. For noen ble utstillingene også en mulighet til å opprettholde sin kultur og vise hvordan de levde. De var stolte over å vise seg fram, mener hun. I den gjennomillustrerte boka på 370 sider går hun i dybden på den spesielle utstillingspraksisen
som London, Paris og Hamburg.
i Europa og USA, som varte fra 1822 til 1934. Boka bygger på doktorgradsavhandlingen hennes fra 2011 hvor hun kartla 400 samer fra Norge, Sverige og Finland. Sammen med reinsdyr, lavvoer og redskaper deltok de på utstillinger i blant annet metropoler
Snusket og pinlig
Avhandlingen førte til at etterkommere og andre kontaktet henne med enda flere opplysninger som hun mente det var viktig å få fram.
– Doktorgradsavhandlingen min ble godt mottatt og jeg fikk lyst til å gå videre med temaet. Det ga meg også mulighet til å bruke det omfattende bildematerialet som finnes, sier hun. Hun mener det er et paradoks at til tross for at ut-
26 Lørdag 4. november 2017 iTROMSØ
Løfter mørk historie om samer på utstilling fram i lyset Siden 1972 har utstillingsdukker på Tromsø Museum vist samer i hverdags- og arbeidsliv. Lenge før det ble levende samer stilt ut i Europa og USA. En ishavsskipper fra Tromsø spilte en sentral rolle med å finne samer, inuitter og indianere til utstillingene.
raskelser, sier hun. I ettertid har mange sett på utstillingene som utbytting av og et overgrep mot urfolk. Baglo mener det nødvendigvis ikke er en dekkende beskrivelse av det som skjedde. – Denne offer- og overgriperrollen kan ha vært god å tenke på som kolonialistisk avlat, men har neppe vært dekkende for hvordan flesteparten av folkene erfarte sin deltakelse, skriver hun i bokens innledning.
På 1800- og 1900-tallet trakk utstillinger med levende samer, afrikanere, inuitter og indianere millioner av besøkende i Europa og USA. Utstillingene av naturfolk fant sted i fornøyelsesparker, sirkus og dyrehager.
Stolte samer på utstilling
Aha-opplevelser
Kulturviter Cathrine Baglo (48) er bokaktuell med "På ville veger? Levende utstillinger av sa-
SAMER PÅ PARiS: Fra Hagenbecks andre samiske utstilling, ei gruppe fra Karasjok og Kautokeino. Her trolig fotografert i Paris i 1879. Foto fra boka. mer i Europa og Amerika" hvor hun løfter fram denne lite kjente delen av historien. Boka som gis på Orkana Akademisk forlag er den første som gjør samisk deltakelse på utstillingene til et tema.
– Det har nesten ikke vært forsket på dette. Bortsett fra en svensk artikkel av historiker Gunnar Broberg, har det vært gjort lite. Arbeidet mitt har gitt meg mange aha-opplevelser og over-
Tvert imot mener hun utstillingene for mange samer bidro til å skape stolthet om egen kultur i en ellers vanskelig tid. – Mange samer hadde gode grunner for å gjøre dette. De var presset opp i et hjørne fordi de mistet beiterettigheter, og reinområdene ble innskrenket. For en del reindriftssamer ble utstillingene en måte å tjene penger
iTROMSØ Lørdag 4. november 2017 27
BOKAKTUELL: Kulturviter Cathrine Baglo med boka "På ville veger?" som handler om levende utstillinger av samer i Europa og USA.
TiL TYSKLAND: Samer fra Hallen-Myssjo i Jamtland pa vei til utstilling i Tyskland i 1892. Foto fra boka.
i LEiPZiG: Ludwig Ruhes «Polarschau» fotografert i Leipzig, Tyskland i 1930. Foto fra boka.
på. For noen ble utstillingene også en mulighet til å opprettholde sin kultur og vise hvordan de levde. De var stolte over å vise seg fram, mener hun. I den gjennomillustrerte boka på 370 sider går hun i dybden på den spesielle utstillingspraksisen
som London, Paris og Hamburg.
i Europa og USA, som varte fra 1822 til 1934. Boka bygger på doktorgradsavhandlingen hennes fra 2011 hvor hun kartla 400 samer fra Norge, Sverige og Finland. Sammen med reinsdyr, lavvoer og redskaper deltok de på utstillinger i blant annet metropoler
Snusket og pinlig
Avhandlingen førte til at etterkommere og andre kontaktet henne med enda flere opplysninger som hun mente det var viktig å få fram.
– Doktorgradsavhandlingen min ble godt mottatt og jeg fikk lyst til å gå videre med temaet. Det ga meg også mulighet til å bruke det omfattende bildematerialet som finnes, sier hun. Hun mener det er et paradoks at til tross for at ut-
28 Lørdag 4. november 2017 iTROMSØ
i DYREPARKEN: Oglalasioux, somaliere, indere og samer i Hagenbecks dyrepark i Hamburg i 1910. Foto fra boka.
stillingene kunne si noe om sin samtid, har de ikke blitt undersøkt nærmere. – Det har vært sett på som noe snusket og pinlig, derfor har det ikke vært forsket på.
Ishavsskipper fra Tromsø
Den tyske dyrehandleren Clas Hagenbeck i Hamburg vies oppmerksomhet i boka. Han ville innføre en ny attraksjon i tillegg til løver og elefanter i dyrehagen. – I 1875 engasjerte han en gruppe samer fra Karesuando og Tromsø til å la seg utstille sammen med reinsdyr, gjeterhunder og andre eiendeler. Etter utstillinga av samer går det slag i slag, og i de kommende årene ble Hagenbecks dyrehage befolket av eksotiske folkeslag fra hele verden.
– Sommersesongen ble fylt opp med utstillinger av folk fra den sørlige halvkule, mens samer, inuitter, kalmukker, en russisk folkegruppe av mongolsk opprinnelse og andre kuldevante folk gjerne trakk publikum i vinterhalvåret. Snart hadde Hagenbeck også skaffet seg en norsk agent, ishavsskipperen Johan Adrian Jacobsen fra Risøya utenfor Tromsø, eller Adrian som han gjerne omtalte seg selv som, skriver Baglo i boka.
Fra Tromsø til Hamburg
Jacobsen (1853–1947) ble en viktig kilde for forfatteren. Ikke bare førte han dagbok den tida han jobbet for Hagenbeck, men skrev i tillegg flere andre bøker og skrifter. Etter å ha fått avslag to ganger
FRA TROMSØ: Johan Adrian Jacobsen (1853–1947) og kona Alma Hedwig Klopfer. Jacobsen var ishavsskipper fra Risøya utenfor Tromsø, men jobbet senere med å skaffe urfolk til en dyrehage i Hamburg. Foto: Privat
fikk hun omsider tilgang til det omfattende Jacobsen-arkivet i Hamburg i 2015. – Han var en meget interessant person, og så vidt jeg vet den yngste ishavsskipperen, bare 16 år gammel. Han hadde en eldre bror som bodde i Hamburg, og dro dit fordi Tromsø ble for lite og trangt for Adrian. Agentvirksomheten for Hagenbeck brakte Jacobsen til Grønland, Canada, USA og Norge, for å skaffe inuitter, indianere og samer til dyrehagen i Hamburg. Johan Adrian Jacobsen dro tilbake til Risøya i 1943, hvor han døde fire år senere.
– Jeg holder på å skrive en bok om Jacobsen, med bidragsytere fra Norge, Tyskland, Canada og USA, sier Cathrine Baglo. – Hva er svaret ditt på boktittelen "På ville veger?" – Nei, samene var ikke på ville veier. I 1980-tallstolkningen var utnyttelses- og offerforklaringen dominerende, i dag kan det forklares med at de var bevisste på hva de gjorde og utnyttet utstillingssituasjonen til sin fordel. Samene var ikke bare objekter på utstillinger, de var også handlende subjekter. I ettertid er det dårlig gjort å fordømme dem som deltok på utstillingene, sier Baglo.
Ikke på ville veier
kjeTIl vIk kjetil@itromso.no
Nå skal hun skrive en egen bok om den eventyrlige tromsøværingen.
ronAld joHAnSen (FoTo) ronald@itromso.no
PARiS-UTSTiLLiNG: Fra utstillinga i Paris i 1889. Til venstre: Margrete Kreutz (f. Bull), til hØyre ektemannen Anders Persson Kreutz med datteren Marta Maria. Foto Fra boka