Piratene ved Nordkapp. Kapringer i nord under Napoleonskrigene by Orkana

Kjell-G. Kjær

PIRATENE VED NORDKAPP Kapringer i nord under Napoleonskrigene

Orkana

INNHOLD Forord......................................................................................................................................................10 Innledning...............................................................................................................................................13

Kapittel 1: Napoleonskrigene til sjøs Kapring – lovlig sjørøveri ...............................................................................................................21 Danmark-Norge blir trukket inn i Napoleonskrigene ..............................................................24 En verdenskrig til sjøs.....................................................................................................................25 Priseretten og kaperreglementet.................................................................................................27 Pengefond for sjøfolk som ble skadet eller drept.....................................................................32 Lisensbrev og falske skipspapirer.................................................................................................33 I prisonen..........................................................................................................................................40 Skiftende allianser...........................................................................................................................43

Kapittel 2: Amtet Finmarken forbereder seg på krig Planen................................................................................................................................................45 Innsamling av «finske rifler» og andre våpen.............................................................................46 Organisasjonskart over kystforsvaret i nord...............................................................................48 Signalmaster.....................................................................................................................................50 Det faste kystforsvaret.....................................................................................................................51 Månedsløytnantene........................................................................................................................55 Provideringsfartøyene....................................................................................................................57 Pirater fra Nord-Norge....................................................................................................................58 Korn og krig.......................................................................................................................................63 Korntransport fra Kvitsjøen...........................................................................................................65

Kapittel 3: Kapringer, krig og plyndringer i nord i 1809 Kapringer på Finnmarkskysten i 1809.........................................................................................67 Britiske krigsskip utenfor amtet Finmarken i 1809...................................................................68 Kongen forbyr kapring i åtte måneder........................................................................................79 Vogelsangs plan om kapring av britiske handelsskip..............................................................80 Priserett i Hammerfest....................................................................................................................81 Britene plyndrer Hasvik..................................................................................................................84 Plyndringen av Kjøllefjord prestegård.........................................................................................86 Britene angriper Hammerfest.......................................................................................................86 Oppsummering av krigsåret 1809................................................................................................97

Kapittel 4: Kapringer i 1810 og 1811 Den dansk-norske marinen sender krigsskip til Nordkapp i 1810...................................... 101 Den britiske krigsflåten på Finnmarkskysten.......................................................................... 105

En fange forteller sin historie...................................................................................................... 112 Finnmark kystforsvarseskadre i 1811........................................................................................ 115 Den britiske flåtestyrken utenfor amtet Finmarken i 1811................................................... 116 Finnmark kystforsvarseskadre – kamp og kapringer i 1811................................................. 117 Drap, død og mytteri: norske kapere på Finnmarkskysten og i Kvitsjøen i 1811............. 124

Kapittel 5: Slaget på Tromsø havn og kapringer i 1812 Finnmark kystforsvarseskadre i 1812........................................................................................ 127 Den britiske marinen og kapringer utenfor amtet Finmarken i 1812................................. 128 Lodjer og jekter kapres og plyndres.......................................................................................... 129 Slaget på Tromsø havn 2. august 1812..................................................................................... 130 «Slaget på Tromsø havn i 1812». Fakta og feil........................................................................ 145 Da Eliza av Philadelphia ble piratskuta Anna Bruun av Trondheim.................................... 148 USA erklærer England krig.......................................................................................................... 151

Kapittel 6: De amerikanske piratene ved Nordkapp og kapringer i 1813 Signalmastene bemannes.......................................................................................................... 154 Plyndring av kystfraktefartøy i Kjelvik i 1813........................................................................... 155 Amerikanerne kommer............................................................................................................... 157 Piratskuta True Blooded Yankee.................................................................................................... 158 Det amerikanske kaperreglementet......................................................................................... 161 De første amerikanske piratene kommer til Hammerfest.................................................... 163 Hvorfor ble Hammerfest base for de amerikanske kaperne?.............................................. 166 Det amerikanske kaperskipet President..................................................................................... 169 Noen av kapringene til Rattlesnake og Scourge .................................................................... 176 Effektive pirater............................................................................................................................. 177 De amerikanske piratene må forlate Hammerfest................................................................. 179 En merkelig historie..................................................................................................................... 182 Rattlesnake og Scourge etter at de hadde forlatt Hammerfest........................................... 183 Anna Bruun av Trondheim på kaperfart................................................................................... 188 Piratene på Ingøy.......................................................................................................................... 193 Norges siste prise.......................................................................................................................... 195 Britiske krigsskip kommer til Hammerfest sommeren 1814................................................ 196 Resultat av krigen......................................................................................................................... 198 Vedlegg 1.............................................................................................................................................. 200 Vedlegg 2.............................................................................................................................................. 201 Vedlegg 3.............................................................................................................................................. 217 Vedlegg 4.............................................................................................................................................. 221 Vedlegg 5.............................................................................................................................................. 225 Referanser............................................................................................................................................ 233 Takk....................................................................................................................................................... 243

FORORD For noen år siden kjøpte jeg årgangene av London-avisen Lloyd's List fra 1799 til 1815. Avisen kom ut tre ganger i uken og omhandler bare forhold til sjøs. Det slo meg mens jeg leste aviser som var 200 år gamle, at Napoleonskrigene var en verdenskrig på havet: Britiske slaveskip underveis til Amerika ble kapret av franskmennene, og slavene ble losset på Haiti. Portugisiske slaveskip fra Mosambik til Brasil ble kapret, og slavene havnet i Sør-Afrika. I avisene leste jeg om hvalfangere som ble kapret på hjemtur fra Sørishavet, men noen ble gjenerobret utenfor Galapagos. Fangstskuter som returnerte fra Svalbard eller Grønland, var utrustet med kanoner og håndvåpen. De seilte hjem i konvoi for å hindre at de ble kapret og falt i fiendens hender. Ei skute med det fargerike navnet True Blooded Yankee dukket stadig opp i avisene. Den drev kapringer over et stort geografisk område: i Irskesjøen, Norskehavet, Det indiske hav og ved Gibraltar. Da jeg hadde lest meg fram til sommeren 1809, så jeg at flere norske og russiske skuter ble kapret utenfor Nordkapp. De ble ført over til Storbritannia, hvor skutene og lasta ble solgt. De fleste fartøyene som ble kapret, var lastet med korn fra Arkhangelsk til Hundholmen, nåværende Bodø. Her lå korndepotet for Midt-Norge. Årgang 1813 bød på en overraskelse: Mange britiske handelsskip ble kapret utenfor Nordkapp av de amerikanske kaperskutene Rattlesnake og Scourge. Avisen hevdet at amerikanerne hadde Hammerfest som base. Her stod det å lese at de kaprede skutene ble ført over til USA, til byer i Frankrike eller til Trondheim for salg. Gjennom avisene kunne jeg følge en flåte av engelske krigsskip som søkte ved Nordkapp etter en amerikansk fregatt som het President. Mannskapet på fregatten kapret, brente og plyndret britiske handelsskip. Noen skip fikk seile videre mot utbetaling av løsepenger, men først ble skutene ranet for alt av verdier.

Det slo meg at når kapringene av britiske skip ved Nordkapp var så omfattende, og at amerikanerne brukte ei norsk havn som base, måtte det få politiske konsekvenser for forholdet mellom kongeriket DanmarkNorge, England og USA. Dette er et tema mot slutten av boka. Via primærkildene, øvrige publiserte kilder og ved å besøke sjøfartsmuseer i Norge, Storbritannia og USA har det vært mulig å finne navn på de fleste skipene som ble kapret, og omstendighetene rundt selve kapringen. Selve kapringene er et hovedtema i boka. Det er mange hjelpere som jeg gjerne vil takke. De er nevnt i alfabetisk rekkefølge bak i boka. Mitt ønske er at boka om kapring og krig i nord under Napoleonskrigene vil være et interessant bidrag til norsk sjøfartshistorie. Torsvåg, juli 2021 Kjell-G. Kjær

INNLEDNING Jeg har kommet fram til at 121 skip, sannsynligvis flere, ble kapret utenfor kysten av amtet Finmarken (nåværende Troms og Finnmark) fra 1809 til 1813. Til sammen var det om lag 130 kapringer, ettersom noen fartøyer ble gjenerobret og deretter kapret på nytt. De fleste fartøyene som ble kapret, var russiske, norske og britiske, i tillegg til noen amerikanske, hollandske og skip fra de tyske delstatene. I tillegg til kapringene ble det gjennomført omfattende plyndringer av private hjem, kirker og andre offentlige bygg på flere tettsteder i Finnmark. Enkelte steder med god havn, som Kjelvik på Magerhalvøya, var rene krigssoner i sommerhalvåret fordi skip fra flere nasjoner søkte hit i uvær, når det var vindstille eller for å fylle vann. Dette er også tema i boka. Årsaken til at kapringene var så omfattende, var at myndighetene i de krigførende landene så på kapring som en integrert del av krigføringen til sjøs. Private aktører derimot så på kapring som en grei måte å tjene raske penger på. Primærkildene har i hovedsak vært Lloyd's List, dokumenter fra prise retten i Trondheim fra 1810 til 1814, brev skrevet av pirater fra flere nasjoner, korrespondanse mellom amtmannen i Finmarken og myndighetene fra 1808 til 1813 og mellom dansk-norske myndigheter og den amerikanske presidenten James Madison. En viktig primærkilde har vært den amerikanske avisen The Weekly Register fra 1813 til 1814. Avisen utkom i Boston (Massachusetts) og har reportasjer om de amerikanske kapringene ved Nordkapp. Dokumentene fra priseretten i Kristiansand og Trondheim er blant Norges bidrag til «en del av UNESCOs Memory of the World-program».1

Ray Edmondson (red.) (2020): The UNESCO of the World Programme, Heritage Studies, Bern.

Kart over amtene Finmarken og Nordland som viser de to handelsrutene som ble angrepet av pirater. Rute 1 (rød): Arkhangelsk–Storbritannia i 1809 til og med 1813. Rute 2 (blå): Arkhangelsk–Hundholmen i 1809 til og med 1812. Mellom Arkhangelsk og Storbritannia førte store lasteskip varer. Samtidig førte mindre russiske og norske kystfraktefartøy korn fra Arkhangelsk til Hundholmen og andre korndepot. Når fartøyene seilte østover eller vestover, måtte de passere Nordkapp. Her ventet piratene. En kjenner til 121 skip som ble kapret i tidsrommet 1809‒1813. (Illustrasjon: Vigdis Rath)

Sakspapirene fra priseretten i Trondheim har vært en viktig kilde for å dokumentere historien om de norske og amerikanske piratene, og om kapringene til den dansk-norske marinen utenfor kysten av Finnmark og Troms. Dokumentene oppbevares i Statsarkivet i Trondheim. Disse dataene har jeg holdt opp mot det som tidligere er skrevet om kapringer, som Axel Hagemanns bok Engelskmanden under Finmarken, som ble utgitt i 1891, og som bygger på rettsdokumenter. Ellers har jeg støttet meg til fagmilitære publikasjoner som F. Beutlichs bøker Norges Sjøvæpning 1750–1809 og Norges Sjøvæbning 1810–1814, Joh. N. Tønnessens omfattende verk om kapringer: Kaperfart og skipsfart

1807‒1814 og George Coggeshall: History of the American Privateers and letters-of-marque, som ble utgitt i 1836. Coggeshall var selv kaper og hadde møtt og kjente kapteinene på de amerikanske kaperskipene som holdt til utenfor Nordkapp. Kapringene nord i Norge er nevnt i de publiserte kildene, men er ikke et hovedtema i noen av dem. Fram til år 1856 var kapring av skip lovlig sjørøveri.2 Med et kaperbrev hadde man lisens til å kapre et skip, stjele lasta og drepe mannskap dersom de satte seg til motverge. Men en måtte følge nøye lovverket i kaperreglementet ellers risikerte en selv å bli straffet, eller en kunne inngå forlik med kapteinen på det skipet som ble kapret. Med andre ord var kapring «lovhjemlet sjørøveri».3 En offiser har utdypet dette: «Kaperkrigen var visnok i grunden intet anden end simpelt sjørøveri, der var enkelte som fandt bedriften umoralsk, men folk flest fandt den patriotisk i høieste grad. Det var en geriljakrig til sjøs.»4 For å forstå kaperiets vesen må en ha kunnskap om kaperreglementene, kaperbrev, etablering av kaperselskap, priserettene, priser, prisonen, kjøp og salg av lisenser m.m. Dette er tema som omtales i kapittel 1. Amtet Finmarken dekket fram til 1866 et geografisk område som i dag tilsvarer fylket Troms og Finnmark med hovedadministrasjonen og stiftsamtmannen i Alta. Ved inngangen til år 1800 var menn som bodde i amtet, fritatt for militærtjeneste.5 Da krigen mellom Storbritannia og Danmark-Norge var et faktum i 1807, startet etableringen og byggingen av et kystforsvar i amtet Finmarken. Standardvåpenet ble såkalte finske rifler.6 Dette var munnladningsgevær som ble samlet inn blant kystbefolkningen, som benyttet riflene til veiding etter sel og sjøfugl. Kapittel 2 dokumenter hvordan amtet bygget opp sitt kystforsvar inndelt etter kirkesogn. Et eget organisasjonskart viser hvordan kystvernsdistriktene var bygget opp, med lensmenn og kjøpmenn som divisjonssjefer og anførere. 4 5 6 2 3

Joh. N. Tønnesen (1955): Kaperfart og skipsfart 1807‒1814, J. W. Cappelens Forlag, Oslo: 446. Jon Gunnar Arntzen (2009): Norsk Biografisk Leksikon, Frederik 6, konge av Danmark-Norge. H. Angell (1914): Syv-aars-krigen for 17. mai 1807–1814, H. Aschehoug &co, Kristiania. F. Beutlich (1940): Norges sjøvæpning 1810‒1814, H. Aschehoug & Co, Oslo: 90. Ibid.: 91–92.

Det er fem årsaker til at kapringene var så omfattende på kysten av amtet Finmarken: 1. Det gikk skipslaster med korn fra Arkhangelsk til Hundholmen ved Bodø. Her lå korndepotet for Midt-Norge, som omfattet Nordland, Trøndelag og Møre.7 I tillegg ble det ført korn til depotet for Finmarken, som lå i Tromsø.8 Denne trafikken startet i 1808 og gikk med norske og russiske skip. I 1809 ble britene oppmerksomme på trafikken og startet kapringen av skip og last, som ble ført over til Storbritannia for salg.9 2. Marinen sendte krigsskip nordover, den såkalte Finnmark Kystforsvarseskadre for å beskytte korntrafikken, konvoiere skipene forbi Nordkapp og kontrollere skipspapirene til fartøyer av ulike nasjoner.10 Til tross for marinens tilstedeværelse fortsatte britene å kapre russiske og norske skip. Mannskapene på Finnmark Kystforsvarseskadre foretok selv flere kapringer i 1810, 1811 og 1812. 3. I 1813 stoppet Russland å levere korn til Norge etter at keiser Napoleon Bonaparte av Frankrike i 1812 angrep Russland, og sistnevnte ble alliert med Storbritannia. Dansk-norske myndigheter ga da tillatelse til amerikanske kaperskip å etablere seg utenfor Finmarken for å kapre britiske skip som førte varer mellom Arkhangelsk og Storbritannia. 4. Det fantes ikke sjøkart over amtet Finmarken. Da Finnmark Kystforsvarseskadre seilte nordover i 1810, «havde de ingen anden Veiledning» enn C. J. Pontoppidans landkart fra 1795.11 All kysttrafikk, utenom lokalkjente jekter og lodjer, måtte seile utenskjærs fra Lofoten og nordøstover.12 Derfor ble de fleste kapringene foretatt i åpen sjø på strekningen fra Nordkinnhalvøya i Finnmark til Fugløy i Troms. Bodø var enda ikke blitt by. Hundholmen var et handelssted med militær festning. Beutlich: Norges sjøvæpning 1810‒1814: 297. Beutlich: Norges sjøvæpning 1810‒1814 / Henrik Berg (1938–41): Trondhjems sjøfart under eneveldet 1660‒1814, Johan Christiansens Boktrykkeri, Trondhjem: 304. 10 En eskadre er en gruppe marineskip som opptrer som en enhet. Denne eskadren ble i 1810 kalt «Den Finmarkske Esquadre» ifølge dokumenter fra Priseretten i Trondheim. 11 N. L. Larsen (1878): Fra krigens tid (1807‒1814), Christiania: 5 / Pontoppidan, C. J. (1795): Geographisk Oplysning til Cartet over det nordlige Norge i tvende Afdeelinger uddragne af de beste til Cartet brugte locale Eferretnining, København, Christian Jochun Pontoppidan. 12 Beutlich: Norges sjøvæpning 1810‒1814: 97. 7 8 9

Hundholmen ved Bodø. Her lå korndepotet for Midt-Norge. Hit ble det ført korn fra Arkhangelsk. Fartøyer fra Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal seilte hit for å hente korn. Maleri fra 1819, av M. Mathisen. (Wikimedia Commons, PD)

5. Myndighetene i Danmark-Norge og Storbritannia så kapringene som en integrert del av krigføringen og oppmuntret til kaperfart.13 De private aktørene så på kapring som en måte å tjene penger på. Havet utenfor Nordkapp var et trafikkert område. Skip seilte nord østover i ballast og returnerte med kornlaster. Lenger ut i havet passerte lasteskip Nordkapp med varer til og fra Russland og Storbritannia. I dette området lå piratene og ventet på sitt bytte. Kapittel 3 omhandler krig, kapringer og plyndringer på kysten av amtet i 1809. Kapittel 4 omhandler kapringer i 1810 og 1811, og kapittel 5 omhandler kapringer og sjøkrig i 1812. Kapitlene tar for seg omstendighetene rundt selve kapringene i perioden. Historiene er forskjellige; her er blant annet historien om jekta Friheden av Porsanger som ble kapret av britene. Underveis til Storbritannia greide finnmarkingene å trette ut det britiske prisemannskapet slik at de kunne føre jekta med last hjem igjen. 13

Placat: «Efter høiste Befaling kundgjøres herved: At Hans Majestæt har fundet sig bevæget til, at erklære Kongen av Sverige Krig», Tromsø tollvesen 1808, Arkivboks 126, Statsarkivet, Tromsø.

Her er den merkelige historien om sjørøvere fra Trøndelag som holdt til på Ingøy i Finnmark, hvor de speidet etter skip. Piratskuta var en åpen nordlandsbåt med kanon i baugen! Dramatisk er historien om den 21 år gamle secondløytnanten Hans Bodenhoff som sammen med offiserene Ole Hansen Grøn og Steffen Koth sloss mot en brutal overmakt i et sjøslag inne på Tromsø havn. I en historie møter vi den lykkelige russiske kapteinen Abram Boranow, som fikk skuta si tilbake etter at borgervernet på Magerøya hadde rykket ut og arrestert britene om bord. I kapittelet tar jeg også for meg flere brutale overfall i kystbygder, som for eksempel da presten Daae kom hjem og fant barna og tjenerskapet uten klær. En røverbande hadde tømt huset for sølvtøy, sengklær, klær og rasert innboet. Kapittel 6 omhandler kapringene i 1813. Dette året var dominert av amerikanske pirater som hadde havet utenfor Nordkapp som sitt felt. Her er historien om piratskuta True Blooded Yankee som rekrutterte mannskapet fra franske fengsler mot løfte om frifinnelse for straff og en ny start i livet i USA dersom de mønstret på som sjørøvere.14

Da kongen i København erklærte Sverige krig i 1808, stod det på plakaten: «Kaperne opfordres til, i Overeensstemmelse med bemeldte Reglement at opbringe alle, den svenske Krone eller dens Undersaatter nu tilhørende, Skibe og Fartøier». Myndighetene i de krigførende landene oppmuntret til kapring av skip. (Tromsø tollvesen 1808, arkivboks 126, Statsarkivet, Tromsø)

Edgar Stanton Macay: (1900): A history of American privateers, del II, Appleton, New York: 274–276.

Vi møter David Maffitt, kapteinen på Rattlesnake, med midlertidig adresse i Hammerfest. Han var en hensynsløs pirat. For britene ble det en æressak å få fanget kapteinen og skuta fra New York. I kapittel 6 blir vi også kjent med kapteinen på piratskuta Scourge, Samuel Nicoll, som flyttet til Trondheim, hvor han omsatte skip og tyvgods som var kapret ved Nordkapp, til han returnerte til Stratford i USA som en meget rik mann.15 I boka har jeg valgt å skille mellom kapringer foretatt av krigsskip og kapringer og plyndringer foretatt av private aktører, det vil si de som tjente penger på sjørøveriet. De sistnevnte omtales som pirater. Det var denne gruppen som utgjorde et klart flertall. Sjøforsvarets kapringer kom ofte etter at skipspapirene til utenlandske fartøyer var kontrollert, og det forelå mistanke om at fartøyet kom fra eller skulle til Storbritannia. Forsvarets kapringer var ofte rene arrestasjoner og oppbringelse av fartøyer, og last og skip ble, som hos piratene, solgt på auksjon til høystbydende. Men hovedinntekten fra forsvarets kapringer gikk ikke til forsvarets egne sjøfolk. Den gikk til «Kongens kasse».16 I etterordet oppsummerer jeg hva Napoleonskrigene kom til å bety både for Norge som nasjon og for amtet Finmarken. Til slutt vil leseren finne fem vedlegg: •• Det første vedlegget viser illustrasjoner av skipstyper som er omtalt i boka. •• Det andre vedlegget er en oversikt over samtlige 121 skip som ble kapret på kysten av amtet Finmarken og omstendighetene rundt selve kapringene, med henvisning til kilder. •• Det tredje vedlegget er en oversikt over fartøyer i Arkhangelskfarten som ble kapret før eller etter at de hadde passert amtet Finmarken, med henvisning til kilder. •• Det fjerde vedlegget omhandler piratskuter med utrustning og mannskap som er omtalt i boka. •• Det femte vedlegget er en oversikt over krigsskip som er omtalt i boka.

15 16

Lewis G. Knapp (2002): Stratford and the Sea, Arcadia, SC, Charleston: 90–91. Kongelig Bekiendtgjørelse, angaaende, «at visse Procenter af den Andeel i Bytte, som er tillagt de Militaire, forlods skulle afsættes; m. v.», København 24. feb. 1811, Priseretten i Trondheim, arkivboks 5, «Forordninger og plakater 1810‒1814», Statsarkivet, Trondheim.

Under Napoleonskrigene, i perioden 1809 til 1813, ble 121 skip kapret på Finnmarkskysten. Noen skip fikk seile videre etter å ha blitt plyndret, eller kapteinen måtte betale løsepenger for å få utlevert skip og mannskap. Private hjem, kirker og offentlige bygg ble også plyndret. I sommerhalvåret var enkelte tettsteder med en god havn rene krigssoner fordi skip fra flere nasjoner søkte havn i uvær eller for å fylle vann. De amerikanske kaperskutene Rattlesnake og Scourge hadde Hammerfest som base fordi det var den fremste kystbyen i amtet med hospital, organisert losvesen, havnesmie og offentlige og private lagerhus. Byen hadde fra 1811 tre festninger som var bemannet med mer enn 150 mann, og innbyggerne viste sterk kampvilje da byen ble angrepet av britene i 1809. Boka bygger i hovedsak på dokumenter fra da hendelsene fant sted: britiske, amerikanske og norske aviser, dokumenter fra priseretten i Trondheim, korrespondansen til amtmann Hilmar Krogh, dokumenter utstedt av myndighetene i København og Washington og rettsprotokoller over prisedømte dansk-norske skip i England. Boka inneholder også en oversikt over samtlige 121 skip som ble kapret.

Kjell-G. Kjær har skrevet flere bøker om kysthistorie. Samtlige bøker er utgitt på Orkana forlag.

ISBN: 978-82-8104-477-7

Orkana