Rare, røde reker by Orkana

Rare, rĂ¸de reker - biologi, fangst og hva vi bruker dem til

Halldis Ringvold og Guldborg SĂ¸vik

Orkana

Innholdsfortegnelse 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17.

side

Hva handler boken om? Reken har mange navn Dypvannsreken blir oppdaget Hunnreker lager bare hannreker Reken skifter skall ti ganger første leveår Snadder på mudderbunnen Hannreken blir hunnreke Hunnreken har stevnemøte med små hannreker Hvor gammel kan en reke bli? Spyd i pannen Rødfargen gir kamuflasje Hvem fisker reker, og hvordan gjøres det? Nordmannen Johan Hjort fant mye reker Reker er god og sunn mat Kan rekeskallet brukes til noe? Hva skjer med rekene når havet blir varmere og surere? Kan avlusing av fisk i fjordene skade rekene?

Rekequiz, Videre lesing, Lærertips, Takk til illustratør/fotograf, Ordliste

7 8 12 14 17 22 25 27 29 30 32 35 40 44 49 53 54

58, 59, 60, 61, 64

8. Hunnreken har stevnemøte med små hannreker Det har blitt høst, og rekene har svømt ned på dypere vann. Vi sier at de har migrert. Hunnrekene, som for et halvt år siden var hannreker, har nå blitt kjønnsmodne. Noen av de yngre rekene fra et senere kull, og som ikke har skiftet kjønn ennå, er fremdeles hanner på omtrent to år. Disse hannrekene har stevnemøte med de eldre hunnrekene. Det er det normale hos rekene — at yngre hanner parrer seg med eldre hunner. Hannrekene på omtrent to år har nettopp blitt så store at de er kjønnsmodne og kan lage sædceller, eller sperm. En hannreke produserer en hel

Migrasjon, migrere, betyr å flytte seg fra et sted til et annet. Vi bruker ordet om dyr, men også om mennesker som forflytter seg – for eksempel om nordmenn som migrerte til Amerika på 1800- og 1900-tallet. Sperm (forkortelse for spermier) kalles også sædceller, og er hannens kjønnsceller som kan befrukte egg.

Figuren viser hele livssyklusen til rekene, fra egg, via larvestadiet og til voksen reke. 1) Den store hunnreken har egg limt til svømmeføttene. 2) Eggene klekkes. 3) En liten hannlarve (zoea) kommer ut. 4) Hannreken vokser seg til. 5) En annen hannreke har blitt kjønnsmoden. Den kan nå lage en pakke med sperm, som den gir til den voksne hunnreken.

masse sperm og legger de i en fin «pakke» som han fester på magen til en hunnreke. Hunnreken forandrer seg også litt når hun skal gyte. Hun får en blå klump inne i hodet, og dette kalles hoderogn. Etter at hunnreken har fått spermpakken av hannen festet til magen sin, føres så rognen ut av hodet hennes, og hun plasserer den på bakbeina, altså svømmeføttene sine. Hun limer rognen fast med et spesielt lim som hun lager. På veien, når hun transporterer rognen fra hodet og til

Gyting er når egg blir befruktet med sperm. Hoderogn er umoden rogn som reker har i hodet.

svømmeføttene, fører hun rognen over spermpakken hun har fått på magen. Når rognen møter spermen, befruktes den. Rognen som limes på svømmeføttene, er altså befruktet. Tidligere i boken leste vi at den da kalles utrogn. Hele denne prosessen kaller vi gyting. Hunnreken går cirka et halvt år med utrogn limt fast på beina sine før eggene klekkes.

9. Hvor gammel kan en reke bli? Selv etter at rekene har skiftet kjønn og blitt til hunnreker, fortsetter de å vokse. En voksen hunnreke kan faktisk bli så lang som 14 cm. Når vi skal måle hvor lang en reke er, måler vi den fra forkant av øyet til bakkant av halen. I Sør-Norge skifter reken kjønn fra hann til hunn når den er fra ett og et halvt til to og et halvt år gammel. I Nord-Norge, derimot, blir reken kjønnsmoden hunn først når den er mellom fire og sju år gammel. I Sør-Norge er det varmere i sjøen enn i Nord-Norge og i Barentshavet. Reker vokser og utvikler seg fortere i varmere vann, og derfor blir rekene i Sør-Norge raskere voksne enn reker som kommer fra Nord-Norge. Til gjengjeld lever rekene i nord mye lenger enn rekene i sør. I Sør-Norge kan rekene bli fem år, mens i Nord-Norge kan de bli ti år gamle.

Har du tenkt over hvor mange armer og bein forskjellige dyr har, og hva de egentlig bruker dem til? Reken har mange par med bein. De tre første beinparene er veldig små, og de brukes til å spise med. De fem neste parene med bein er mye lengre, og de bruker reken også til å spise med, men i tillegg bruker reken dem også til å stå, gå eller svømme med. De fem bakerste beinparene sitter under bakkroppen, og de er svømmeføtter som reken kan svømme forover med eller grave med. Det er disse fem parene med svømmeføtter som den store, voksne hunnreken limer fast alle eggene sine på.

Sjøgressreke lever på ganske grunt vann, så den kan du finne i fjæra. Den heter også kameleonreke fordi den er flink til å skifte farge, som kameleonen som lever på land. Sjøgressreke kan være rød, gul eller grønn. Dette er bilde av en levende sjøgressreke, eller kameleonreke som den også heter, fordi den kan skifte farge.

12. Hvem fisker reker, og hvordan gjøres det? I Norge startet vi å fiske reker for lenge siden, på 1850-tallet. Da ble reker fisket med håv, og håven kunne fiskerne kjøpe for fire kroner per stykk. For å lokke rekene i håven, la fiskerne fet sild oppi og senket den ned på bunnen. Der kunne den bli liggende i over en time før de halte den opp, og fiskerne var fornøyd hvis det var ti reker oppi. Senere begynte man fiske etter reker med seilbåt og dampskip, og i dag bruker fiskerne store, motoriserte reketrålere. Disse store båtene

Dette er en moderne tråler i Danmark som fisker etter sandreker.

Dette er en trålpose slik den ser ut under vann.

sleper store trålposer langsetter bunnen, og de kan få mange hundre kilo i ett eneste trålhal. Rekefiskerne koker de største rekene om bord. De bruker en slags «ristemaskin» — sollebrett — for å sortere rekene etter størrelse. Sollebrettet er et slags bord som består av en rist som står på skrå, med riller i, og når noen trykker på startknappen, begynner hele bordet å riste. Rekene blir kastet frem og tilbake

Trålhal er når en fiskebåt sleper trålen/trålposen etter seg i sjøen, og drar trålposen om bord igjen for å sjekke fangsten. Sollebrett, eller ristemaskin, brukes til å sortere reker i ulike størrelser.

på risten slik at de minste forsvinner ned gjennom rillene, og ned i én kurv, mens de store hunnrekene, som er for store til å falle gjennom rillene, sklir nedover brettet og havner i en annen kurv. De store rekene kokes, og det er disse som selges ferske i butikken eller fra fiskebåten ved brygga. De små sendes til industrien og ender opp på glass, og lagt i lake.

Rekene sklir ned fra det øverste bordet og ned på det neste. Der sitter risten med rillene, som sorterer rekene.

Trålposen med reker er akkurat heist om bord i båten.

Velkommen inn i rekenes spennende verden Er du en som liker å spise reker, og kanskje er interessert i å vite hvorfor de har et langt spyd i pannen og hva de bruker det til? Lurer du på hvorfor rekene vi spiser i Norge er røde, og hvor gamle de kan bli? Hva skjer med rekene når havet blir varmere og surere? Denne boken gir deg svar på alt dette og forteller deg også hvem som først oppdaget rekene, hvordan de formerer seg, og hvordan de skifter både skall og kjønn underveis i livet. Boken forteller også litt om reker og rekefiske fra andre steder i verden.

ISBN 978-82-8104-308-4

Orkana