Røst ytterst i Lofoten by Orkana

Orkana

Einar Stamnes

RØST

Ytterst i Lofoten

Einar Stamnes

Røst Ytterst i Lofoten

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Der ikke annen fotograf er oppgitt er bildene tatt av forfatter. Omslagsbilde: Einar Stamnes © BONO 2021 / Are Andreassen – Dagfinn Bakke – Thor Erdahl – Luciano Fabro – Kaare Espolin Johnson – Lars Erik Karlsen – Øystein Bernhard Mobråten – Trygve Retvik Fotografier er tatt av forfatteren der ikke andre fotografer og kilder er oppgitt i bildetekst. Kartene er hentet fra Statens Kartverk sine tjenester Kartbilder og Historiske kart: https://www.kartverket.no/til-lands/kart/kartbilder https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart Oppslagene på Røstbilder og Fugl er hentet fra Fra Lofoten. Jacob Dybwads Forlag 1890–91. Bjørn Ringstrøms Antikvariat (Faksimilieutgave), 1996. Design: DesignBaltic Trykk: Jelgavas tipografija

ISBN 978-82-8104-472-2

www.orkana.no post@orkana.no

Innhold Forord..................................................................................................................................................................12

YTTERST 15 Mytiske Røst.............................................................................................................................................17 UTRØST 19 ISOLA DI SANTI 33 Et forlis ved verdens ende..................................................................................................................34 I paradisets første krets.......................................................................................................................38 Stoccafisso.................................................................................................................................................40 Vår og hjemreise.....................................................................................................................................42 ARVEN ETTER QUERINI 46 Røst og Italia.............................................................................................................................................49 Opera i havet............................................................................................................................................49 Parco Letterario på Røst.....................................................................................................................51 Med Querini som inspirasjon...........................................................................................................52 Skip uten ror.............................................................................................................................................53 Landkjenning på Røst..........................................................................................................................56 Italienerinnen...........................................................................................................................................58 Månedøgn..................................................................................................................................................60 Reiser med Querini................................................................................................................................62 «DISSE NØGNE, GRAA, TRELØSE KLIPPER» – ELDRE RØSTLITTERATUR 65 Olaus Magnus..........................................................................................................................................66 Lofoten og Vesteraalens beskrivelse.............................................................................................67 Nordlands Trompet...............................................................................................................................70 «Disse nøgne, graa, treløse Klipper».............................................................................................73 Fra Solør til Lofoten..............................................................................................................................75 «Den vildeste og ensomste beliggenhet»...................................................................................80 Norges land og folk................................................................................................................................81 NORD I VÆRENE – NYERE RØSTLITTERATUR 83 Nord i værene...........................................................................................................................................84 Svendsens røstbeskrivelse..................................................................................................................90 Værbitt sagaland.....................................................................................................................................97 Albertes drøm om Røst.................................................................................................................... 101 De tusen øers land.............................................................................................................................. 102 Eventyr i nord........................................................................................................................................ 105

Utværet Røst.......................................................................................................................................... 108 Det hemmelige lauget....................................................................................................................... 111 Halvbroren.............................................................................................................................................. 115 Lege på Utrøst....................................................................................................................................... 120 Tørrfisk – kystkultur, kokekunst, Querini................................................................................ 122 Havlandet................................................................................................................................................ 125 Øyfolket.................................................................................................................................................... 126 Røst til filmen........................................................................................................................................ 130

RØSTBILDER 133 Skarvene fra Udrøst – Hans Gudes skildringer...................................................................... 134 Thorolf Holmboe og Røst................................................................................................................. 135 Begravelse på Røst.............................................................................................................................. 137 «Paa den yderste af de yderste Øer» – Kittelsen på Røst................................................. 138 Fra Gildeskål til Røst.......................................................................................................................... 144 «Velsignede Røst!».............................................................................................................................. 145 Blant de magiske Nykene................................................................................................................ 148 Med røtter fra Røst............................................................................................................................. 152 Gjensyn med skarvene fra Utrøst................................................................................................ 153 Skiftende lys........................................................................................................................................... 155 Spranget................................................................................................................................................... 156 Røst AiR................................................................................................................................................... 157 Up North.................................................................................................................................................. 158 Lokale illustratører og kunstnere................................................................................................ 159 SPOR 161 Fangstfolk................................................................................................................................................ 162 Hulemaleriene i «Helvete».............................................................................................................. 163 Fjellfolket................................................................................................................................................. 164 Grindteigen på Vedøya gjennom 6000 år ............................................................................... 168 På gamle tufter .................................................................................................................................... 169 Stein – det varige materialet.......................................................................................................... 172 Forlatte hus ........................................................................................................................................... 174 Mangfoldige kulturmiljøer.............................................................................................................. 175 HEIMLANDET 183 Kirkene på Røst.................................................................................................................................... 185 Det bebygde Røstlandet................................................................................................................... 193 Røstsletta................................................................................................................................................. 195 ØYRIKET 200 Øyriket mot vest.................................................................................................................................. 207 Vestaførr.................................................................................................................................................. 208 Nykene...................................................................................................................................................... 214

FISK 218 Vinterfiske.............................................................................................................................................. 221 Det usikre fisket................................................................................................................................... 222 Tørrfiskens øy........................................................................................................................................ 225 Året på et fiskebruk............................................................................................................................ 227 Fangsten etter havets giganter...................................................................................................... 230 Kveita – den mytiske fisken............................................................................................................ 231 Fiskeren – en kulturbærer............................................................................................................... 232 Båtene....................................................................................................................................................... 235 Fiskerbonden......................................................................................................................................... 238 FUGL 241 Fuglefjell og våtmarker..................................................................................................................... 242 Lundefuglens rike .............................................................................................................................. 243 Lomvi, alke og krykkje...................................................................................................................... 246 Fuglefjellas rikdom............................................................................................................................. 246 Fangst i fuglefjella............................................................................................................................... 248 Lundehunden........................................................................................................................................ 255 Fugl og folk............................................................................................................................................. 256 GRØDE 260 «De løbe der vilde hver Vinter og Vaar»................................................................................... 262 Frodige øyer........................................................................................................................................... 266 Grøde bak steingjerder..................................................................................................................... 268 Vinden, den verste fienden............................................................................................................. 270 Næring fra havet.................................................................................................................................. 271 Grønne fjelløyer.................................................................................................................................... 272 FRAMTID 275 Røst – et idealsamfunn?................................................................................................................... 276 Fisk eller olje?........................................................................................................................................ 278 Fiskerisamfunn under press........................................................................................................... 279 Røst – en kommune i havet............................................................................................................ 280 Befolkningsnedgang........................................................................................................................... 281 Sentrum og periferi............................................................................................................................. 283 Framtidshåp........................................................................................................................................... 284 Ungdom................................................................................................................................................... 286 Røst: myte og merkevare................................................................................................................. 287 TAKK................................................................................................................................................................. 288 NOTER............................................................................................................................................................. 289 LITTERATUR................................................................................................................................................ 297

Forord Røst er myteomspunnet. Og det med rette. Øyriket har en ekstrem beliggenhet og en særegen natur. Far min var fra Røst, og opp gjennom oppveksten ble det årvisse turer ut til øya der besteforeldrene mine bodde. For en som var oppvokst i sørlandsbyen Arendal, var Røst fascinerende. Øredøvende fugleliv overalt. Lyse sommerkvelder med fiske etter storsei mens lundefuglen passerte båten i rekker på vei ut til fuglefjella, og havhesten svømte tett ved. Slåtta med hesjing og slåttegrøt, sitte på høylasset etter tohjulstraktoren. For far min var det praktisk arbeid som gjaldt når vi var der ute, og han var opptatt av å holde de gamle tradisjonene i hevd. Nå har jeg selv bodd på øya i flere år sammen med familien min. Da jeg som ung lå på loftsrommet i Stamnes og hørte på den evinnelige vinden, var det en trygg og god lyd. Røst var trygghet og trivsel og en spennende kontrast til hverdagslivet nede på Sørlandet. Nå har jeg til fulle opplevd at Røst også er uvær, mørketid og innstilte ferjer. Gjennom årene her ute hørte jeg fremdeles på vinden, men da som oftest av en annen årsak: Blåser det opp nå? Er det noe jeg har glemt å prekevere? Ligger båten trygt? Vinteren er ikke bare stormer og mørke. Den er også farger og liv, og et helt spesielt lys. Her er ingen fjell som sperrer for sol og himmel. En mørketid som ikke er svart, men som på gode dager skifter mellom ulike røde og blå toner. En sol som selv på de mørkeste dagene ikke er langt under horisonten i øst, men som farger hele østhimmelen i et rødskjær mot mørkeblå, taggete innlandsfjell. Og et nordlys som sveiper over en vid himmel. Under vinterfisket har Røst sin høysesong. Det er aktivitet over alt: Fisk som leveres, tørrfisk som henges på hjell. Det er overflod både for folk og fugl, og den tunge duften fra trandamping og hjellosing river i neseborene. Røst er et livskraftig fiskersamfunn med lange tradisjoner. Men øyriket er mer enn bare et fiskevær: Her finnes en rik fangsttradisjon og et levende kulturlandskap skapt av et aktivt landbruk. Øya har også et rikt foreningsog kulturliv. Arbeidet som prosjektleder for en kulturminneplan og en kulturminnesatsing for Røst ga meg et innblikk i mange interessante opplysninger om tidligere tiders bruk av øya, med flere tradisjoner som lever videre den

dag i dag. Samarbeidet om en tørrfiskbok som kom ut i 2018, ga meg ny innsikt i tørrfiskkulturen. De mange samtalene jeg har hatt med røstværinger, har gitt meg utfyllende opplysninger om øyriket. Det er noe ved dette øyriket som fascinerer mange. En lang rekke forfattere og kunstnere har latt seg inspirere. I denne boka ønsker jeg å undersøke noen skildringer av Røst gjennom tidene. Hva er det som har fenget så mange? Er det myter som går igjen? Jeg har forsynt meg flittig av eldre og nyere sitater fra andre om deres opplevelser av øya, men jeg kommer også med egne beskrivelser og refleksjoner. Jeg prøver å skildre både myter og realiteter, fortid og nåtid på Røst. Boka starter med en sjøreise ut til øyriket ytterst i Vestfjorden, før det kjente sagnet om Utrøst blir presentert. Deretter beskrives den italienske handelsmannen Querini og mannskapets forlis på Røst i 1432. Beretningene fra Querini og mannskapet er en interessant kilde til hvordan røstsamfunnet kan ha sett ut i 1432. Historien har også inspirert et mangfold av senere skildringer. I kapitlene om kunsten og litteraturen ønsker jeg å vise bredden i framstillingene av Røst. Mytene om Røst er sterkt til stede i mye av kunsten og litteraturen, men der finnes også et vell av informative og interessante opplysninger og skildringer av folk og natur. I kapitlene «Heimlandet» og «Øyriket» beskriver jeg det mangfoldige øyriket. Den lange bosetningshistorien med mange spor etter tidligere tiders røstværinger skildrer jeg i kapitlet «Spor». I kapitlene om fugl, fisk og grøde beskriver jeg de tre viktigste elementene ved livsgrunnlaget på Røst. Havet som omgir øyriket er det som gir næringsgrunnlag for fisk, fugl og grøden på land. Avslutningsvis forsøker jeg å gå litt bak mytene om Røst. Det er viktig for et samfunn at det ikke bare bygges myter, men at man også snakker om realiteter. Det gjør en slik plass ikke mindre interessant, men det skaper et bedre grunnlag for å ta den viktige debatten som må komme: framtida for slike kystsamfunn. Einar Stamnes

Y TTERST

tterst ute i havet ligger Røst. Den sørligste og ytterste av Lofotens øyer, rundt hundre kilometer fra fastlandet. På vei med ferga ut skjærgården fra Bodø passerer man først øyværene Helligvær og Givær, lave og værutsatte. Ferga passerer de siste skjær. Så kommer storhavet. I uvær er det bare frådende hav å se, men i godvær er det en eventyrlig seilas. I det fjerne: Lofotveggen som en blå, takket rekke mot horisonten i nordvest. Et blått eventyrrike av tinder. Her har breene skuret og havet gnagd. Lofotodden er den siste landtungen som strekker seg utover. I klarvær kan man også skimte fjelløyene Mosken og Værøy. Men dit vi skal, mot Røst, er det ingenting å se. Vi skal enda lenger ut, under krumningen av horisonten. Etter en drøy time i åpent hav kan man i klarvær så vidt skimte noen små silhuetter som bryter horisonten, svevende i lyset mellom hav og himmel. Først dukker fjelltoppene opp. Først mot slutten av seilasen stiger det flate Røstlandet som et Utrøst opp av havet. Det Innseiling i Røst havn. Vi ser fra venstre første som skimtes, er hustakene. Glea, Tyvsøya og Kårøya. Bak stikker Under den smale innseilingen til Lofotodden, Værøy og den markante Stavøya, eller bare Staven, opp. havna på Røst glir vi forbi et mylder av øyer, holmer og skjær. Vi har fjelløyene mot sør. Stavøya som en spiss bauta mot nord. Vedøya, Storfjellet og Nykene som en rad av fjelltopper mot sørvest. Og blinket fra Skomvær fyr som aller siste punktum mot storhavet. Den nærmeste av fjelløyene, Vedøya, ser vi særlig godt, der den endrer utseende ettersom vi nærmer oss fergekaia. Fra å være en langstrakt øy sett fra havet, snur den sin dramatiske nordside til mens ferga dreier inn mot havna. Ferga dreier nordover mot fergekaia. Her er kontrasten total til de bratte fjelløyene i sørvest. Foran oss ligger et forblåst fiskevær, beskyttet av et mylder av øyer. Ferga legger til på Tyvsøya, en av mange øyer som

er forbundet med selve Røstlandet med vei. Her er fiskebruk og sjøhus, fiskebåter og kaianlegg. Bak ruver Stavøya i nordvest og Værøy i det fjerne. Den store avstanden fra Røst til fastlandet understrekes kanskje best når man kommer hit med båt. Men Røst er også et moderne fiskerisamfunn med daglig forbindelse til resten av Lofoten og til Bodø med fly. Om vi kommer med fly og det er godt vær, kan det hende at piloten tar en sveip ned mot Skomvær og fuglefjella, som en del av innflygningen. Da får man oppleve hele øyriket fra luften – fra Skomvær i sør, over fuglefjella og en mangfoldig skjærgård, der sjøen som oftest bryter hvitt mot de ytterste øyer og skjær, til flyet nærmer seg det bebygde Røst. Til slutt går flyet inn for landing over et tettbebygd fiskevær bestående av smale sund med fiskebåter og over et flatt jordbrukslandskap med de karakteristiske steingjerdene, før det lander midt i marka, omgitt av brungrønt gress og utallige små, blinkende tjern.

Mytiske Røst Røst er den kommunen i Norge som ligger lengst fra fastlandet. Et eldgammelt sagn som understreker det mytiske ved området, er forestillingen om at det finnes land utenfor selve Røst, et magisk land som sjelden viser seg for vanlige folk: Utrøst. Øyrikets beliggenhet gir i seg selv grunnlag for myter. Røst er spesielt, både i myte og i realitet. Selve navnet Røst beskriver øygruppens utsatte beliggenhet, ordet Røst betegnet et havstykke med sterk strøm, slik som Røsthavet mellom Værøy og Røstlandet.1 Mytene om Røst handler også om folkene som bor her ute: De er nesten like myteomspunne som landskapet. Røstværingene skal ha hatt ord på seg for å være spesielt mørkhårede. Dette skulle være fordi de ættet fra de strandede italienerne, med adelsmannen Pietro Querini i spissen, som i 1432 drev i land ute i øyriket og senere forfattet en unik skildring om det folket og landskapet de møtte. Røstværingene har blitt omtalt som edle, ville mennesker i en tilnærmet naturtilstand: «englene på Røst»,2 som Per Fugelli formulerte det.

UTRØST

Ved hjemkomsten hender det ikke sjelden de nordlandske fiskere at de finner kornstrå festet til styret eller byggkorn i fiskens mave. Da heter det de har seilet over Utrøst eller et annet av de huldreland som det går sagn om i Nordlandene.3

Slik begynner sagnet «Skarvene fra Udrøst. Et Eventyrsagn fra Nordlandene» i Asbjørnsen og Moes samling av sagn og eventyr.4 Det fortelles videre at Utrøst bare viser seg for fromme eller synske5 folk som er i livsfare på havet, og at det dukker opp hvor det ellers ikke finnes land. I historien om skarvene fra Utrøst møter vi den fattige fiskeren Isak fra Værøy, «rett ved Røst», som Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) skriver. Selv om Isak var fattig, var han: (…) nøyd med det, som Vårherre laget det for ham. Det eneste han anket på var det, at han aldri kunne ha fred for naboen sin, det var en rik mann, som syntes han skulle ha allting bedre enn slik en larv som han Isak, og så ville han ha ham vekk, så han kunne få den havna Isak hadde utenfor hytta si.6

En dag Isak er ute og fisker utenfor Værøy, et par mil til havs, kommer han ut for storm og mørkskodde. Han tror at hans siste time er kommet. Han prøver å styre mot land, men etter en fem, seks timer begynner det å gå opp for ham at han har styrt rett til havs: Rett som det var hørte han et fælt skrik framfor stavnen, og han trodde det var draugen som sang liksalmen hans.7

Men det er ikke draugen som synger liksalmen for Isak. Lyden kommer fra tre skarver som sitter på en rekvedstokk som driver på bølgene.

Theodor Kittelsen, Draugen, 1891. Blyant og akvarell på papir. 41 x 53 cm. Foto: Grev Wedels Plass Auksjoner, fotoarkiv.

Isak seiler forbi de tre skarvene og driver videre i uværet. Da han er i ferd med å gi opp og sitter og halvsover med rorkulten i hånda, skurer båten plutselig mot en strand: Da kan det hende han Isak fikk øynene opp. Sola skar gjennom skodda og lyste på et vakkert grønt land; bakkene og åsene var grønne like opp til toppen, åker og eng skrånet opp imot dem, og han kjente angen av groe og blommer, og den var så søt, så han aldri kunne minnes han hadde kjent så søt en ange. «Å gud skje lov, nå er jeg berga, dette er Utrøst», sa han Isak ved seg selv.8

Theodor Kittelsen, Værøy-Isak Aa Utrøst-Kallen. Kilde: Fra Lofoten. Jacob Dybwads Forlag, 1890–91. Bjørn Ringstrøms Antikvariat (Faksimileutgave), 1996.

Det er litt av et syn som møter Isak: En duvende byggåker med så store og fulle aks at han aldri har sett maken. Gjennom åkeren fører en sti opp til en torvsatt gamme. På toppen av gammen beiter en geit med forgylte horn, og utenfor gammen sitter en liten, blåkledd kall med langt skjegg og smatter på ei pipe: «Velkommen til Utrøst, Isak», sa kallen. «Velsigne møtet, far», svarte Isak. «Kjenner I meg da?» «Det kan nok være», sa kallen; «du vil vel ha hus her i natt?» «Var det så vel, var det beste godt nok, far», sa Isak. «Det er slemt med sønnene mine, de tåler ikke kristenmannslukt», sa kallen. «Har du ikke møtt dem?» «Nei, jeg har ikke møtt anna enn tre skarver, som satt og skreik på en rekved-stokk», svarte Isak. «Ja, det var sønnene mine det», sa kallen, og så banket han ut av pipen og sa til Isak: «Du får gå inn så lenge; du kan være både sulten og tørst, kan jeg tenke.»9 22

Inne i jordgammen møtes Isak av nok et prektig syn. Bordet er dekket av de lekreste retter: rømmekolle, uer og reinsdyrsteik og levermølje med sirup og ost på. I tillegg til de lekre rettene – som Isak nok kjenner godt til, selv om han neppe har råd til å ha slikt på bordet særlig ofte – er bordet også fullt av andre godsaker; hele hoper med bergenskringler10, øl brennevin og mjød. Slikt noe hadde Utrøst-gubben nok byttet til seg for tørrfisk på sine bergensturer: Isak han åt og drakk alt han orket, og enda ble tallerkenen aldri tom, og alt det han drakk, var glasset like fullt.11

Kallen spiser ikke stort, og ikke sier han stort heller. Plutselig hører de et skrik, slik Isak hadde hørt da de tre skarvene drev forbi. Kallen reiser seg og går ut av gammen: Om en stund kom han inn igjen med de tre sønnene sine; det kvakk litt i Isak i det samme de kom igjennom døren; men kallen hadde vel fått stagget dem, for de var nokså blide og godlyndte, og så sa de at han måtte da holde bordskikk og bli sittende og drikke med dem, for Isak reiste seg og ville gå fra bordet; han var mett, sa han. Men han føyde dem i det, og så drakk de dram om dram, og imellom tok de seg en tår av ølet og av mjøden; venner ble de og vel forlikte, og så sa de at han skulle gjøre et par sjøvær med dem, for at han kunne ha litt med hjem når han reiste.12

Dagfinn Bakkes illustrasjon til utgivelsen og oppsetningen Fly med! Skarvene fra Utrøst. Tekstforfatter Linda Lillevik og musiker Ola Bremnes. Prosjektet ble gitt ut i 2014. Kilde: Galleri Dagfinn Bakke. 23

Det finnes neppe et mer myteomspunnet øyrike i Norge enn Røst – øyriket ytterst i Lofoten. Kommer man sjøveien, kan Røst fortone seg som det sagnomsuste huldrelandet Utrøst, idet hustakene gradvis stiger opp av havet, omgitt av bratte, eventyrlige fjell. Det er det grøderike havet som har skapt Røst: Tørrfisken har vært øyrikets viktigste eksportprodukt i over 1000 år. Havet har også skapt grunnlag for et særdeles rikt fugleliv og frodige øyer med rike beiter. Øyriket har en omfattende og variert historie, med gamle tradisjoner som lever videre i dag. Handelsreisende, forfattere, kunstnere og andre besøkende har opp gjennom århundrene latt seg fascinere av Røst, og fascinasjonen ser ikke ut til å avta. Denne boka forsøker å fortelle hvorfor.

Einar Stamnes ( f. 1978) har aner fra Røst og har bodd der i flere år. Han har skrevet kulturminneplan for Røst kommune og var medredaktør av boka Tørrfisk – kystkultur-kokekunst-Querini (Orkana 2018). Stamnes er utdannet journalist, historiker og økonom.

ISBN: 978-82-8104-472-2

www.orkana.no

Orkana