Videregående skoler i Vest-Lofoten by Orkana

Søren Fredrik Voie

VIDEREGÅENDE SKOLER I VEST-LOFOTEN

Orkana

INNHOLD FORORD................................................................................................................................... 7

DEL 1 TIDLIG SKOLE-/UTDANNINGSHISTORIE...................................................................... 11 REALSKOLEN BLIR TIL........................................................................................................ 13 Utviklingen etter 1900.......................................................................................................... 15 Lov av 1935 om realskole og gymnas..................................................................................... 16 De første realskolene på Vestvågøy......................................................................................... 17 Buksnes private middelskole.................................................................................................. 18 Hol kommunale middelskole/realskole.................................................................................. 18 Statsrealskolene blir til........................................................................................................... 22 Ole Tobias Krokstrand – teolog, lektor og foregangsmann..................................................... 24 Leknes statsrealskole (LSK)................................................................................................... 26 Flere søknader til kommunen................................................................................................ 36 Krigstiden 1940–1945.......................................................................................................... 42 Lokalpolitisk strid om plassering av skolen............................................................................ 45 Leknes statsrealskole – etablert i 1946................................................................................... 49 Videre arbeid med permanent etablering av statsrealskolen.................................................... 51 Rektorboligen....................................................................................................................... 56 Leknes statsrealskole – en institusjon som satte varige spor.................................................... 58 Skolestreik ved Leknes statsrealskole...................................................................................... 61 En skoleepoke er over............................................................................................................ 63

IDRETTSBANEN VED STATSREALSKOLEN................................................................... 65

DEL 2 STATENS FISKERIFAGSKOLE ETABLERES PÅ GRAVDAL........................................ 77 Tautrekking om permanent etableringssted........................................................................... 78 Stortingets behandling av etablering av fiskerifagskole i Nordland......................................... 81 Statens fiskerifagskole – Gravdal i Lofoten............................................................................. 85 Gravdal videregående skole.................................................................................................... 87 Akvakulturutdanning............................................................................................................ 88

Nordland fiskerifagskole 1986–2007..................................................................................... 89 Kompetansekontoret for fiskerinæringen – OPUS Lofoten.................................................... 90 Andre aktiviteter/tilbud......................................................................................................... 91 ISO-sertifisering og NOKUT-godkjenning........................................................................... 94 Vegen videre.......................................................................................................................... 95

LOFOTEN MARITIME SIKKERHETSSENTER.................................................................. 96 Nybygd sikkerhetssenter........................................................................................................ 98

VESTVÅGØY GYMNAS..................................................................................................... 101 Gymnasklassene ved Leknes statsrealskole........................................................................... 110 Vestvågøy gymnas videreutvikles og blir til Vestvågøy videregående skole............................ 113

ANDRE VIDEREGÅENDE SKOLER I VEST-LOFOTEN............................................... 118 Borge Arbeidsskole.............................................................................................................. 118 Borge og Buksnes kommunale realskole.............................................................................. 119 Flakstad og Moskenes kommunale realskole........................................................................ 121 Vest-Lofoten videregående skole.......................................................................................... 123 Nytt skolebygg.................................................................................................................... 124 Planlegging og bygging av ny skole...................................................................................... 125 Ringvirkninger av skoleetableringene.................................................................................. 130 Kunne disse etableringene og utviklingen ha skjedd i dag?................................................... 132

AVSLUTNING...................................................................................................................... 137 REFERANSER....................................................................................................................... 138 Litteratur............................................................................................................................. 138 Lover og stortingsdokumenter............................................................................................. 138 Skolearkivet ved Vest-Lofoten videregående skole................................................................ 138 Andre.................................................................................................................................. 140 Kommunearkivet til Vestvågøy kommune........................................................................... 140

VEDLEGG............................................................................................................................. 141

FORORD Foreliggende historie er en fremstilling av utviklingen av videregående skoler i Vest-Lofoten, hvor jeg i tillegg til å beskrive rent historiske fakta og utviklingstrekk også forsøker å belyse noen av de bakenforliggende forholdene, som planleggingsarbeid og forberedelser til etableringene. Hva var årsakene til at det ble etablert to statlige utdanningsinstitusjoner, Leknes statsrealskole og Statens fiskerifagskole, som de eneste av sitt slag i Nordland, i en relativt sett liten nordlandskommune som Buksnes? Har dagens utdanningspolitikere og skoleadministratorer noe å lære av tidligere tiders pådrivere og skoleledere? Kan Vestvågøy igjen fremstå som «utdanningskommunen» i Nordland? Flere og lignende interessante problemstillinger og utviklingstrekk blir berørt, analysert og kommentert undervegs i historiefortellingen. Det er særlig én person som blir fremhevet som meget sentral for den utviklingen som beskrives: lektor Ole Tobias Krokstrand, teologen fra Krokstrand i Dunderlandsdalen, som viet hele sitt yrkesaktive liv til utdanning av ungdom i Lofoten. Med iver og glød bidro han med stor innsats og stort engasjement for å få til etableringen og utviklingen av Leknes statsrealskole. Gjennom arbeidet med denne boka har det blitt enda tydeligere for meg hvilken avgjørende betydning lektor Krokstrand spilte. Han har derfor fått en dominerende plass i fremstillingen. Leknes, august 2020 Søren Fredrik Voie

DEL 1

TIDLIG SKOLE-/UTDANNINGSHISTORIE I dagens samfunn, hvor niårig grunnskole har vært obligatorisk for alle ungdommer siden 1969, og hvor de aller fleste fortsetter på videregående skole, enten med en teoretisk studieforberedende utdanning, eller en yrkesutdanning, er det få som tenker på at det før andre verdenskrig var et helt annet, og til dels mangelfullt, utdanningssystem i Norge. Da formannskapslovene ble innført i 1837, var kommunestrukturen i Vest-Lofoten en helt annen enn i dag. Borge og Valberg på Vestvågøy var én kommune. Det samme var Buksnes og Hol. Hol ble utskilt fra Buksnes og ble egen kommune i 1919, mens Valberg ble utskilt som egen kommune fra Borge først i 1927. Lenger vest var Moskenes en del av Flakstad kommune helt til 1916, da Moskenes ble skilt ut. Fiskeværene var de viktigste møtestedene, og sentrumsutviklingen slik vi kjenner den i dag, med Leknes som kommunikasjons- og handelssenter for hele Vest-Lofoten, hadde ikke startet. En liten lokalhistorie kan illustrere forholdet: Et av de første kommunestyremøtene i daværende Borge kommune ble avholdt på Borgvær i 1838. Protokollen fra dette møtet er oppbevart i kommunearkivet til Vestvågøy kommune, og viser at blant medlemmene i det daværende kommunestyret var det kun én person som kunne skrive sitt eget navn, nemlig sognepresten. Han var også ordfører, og underskrev protokollen med alle navnene på kommunestyrets medlemmer, men med etterskrift: m.p.p. (med påholden penn). Siden den gang, i 1838, da lese- og skrivekunsten ikke var allment utbredt, har det foregått en fantastisk utvikling av det norske utdanningssystemet, som også har kommet lokalsamfunn i Vest-Lofoten til del. På slutten av 1800-tallet var omgangsskolen den vanlige formen for folkeskole i bygde-Norge. Læreren dro fra bygd til bygd og underviste bygdens ungdom i lese- og skrivekunsten. Undervisningen foregikk gjerne i privatboliger som ble stilt til disposisjon som undervisningslokaler i de periodene undervisningen foregikk. Etter århundreskiftet ble planlegging og bygging av 11

egne skolelokaler mer vanlig, og flere steder rundt om på Vestvågøy ble det reist egne skolebygg for den enkelte skolekrets. I dag er det nesten en kuriositet at små steder som Uttakleiv, Vik og Unstad, for å nevne noen eksempler, var egne skolekretser, med egne skolelokaler. Fortsatt er mange av de gamle skolebyggene bevart og tjener en funksjon i lokalsamfunnet. Det samme er tilfellet i Flakstad og Moskenes kommune. For eksempel er den tidligere internatskolen på Vinstad i Reinefjorden i Moskenes fortsatt i bruk som sommerkafe. Skolehistorien gir på mange måter en beskrivelse av den generelle samfunnsutviklingen i lokalsamfunnene våre. Da kommunestyremøtet ble avholdt på Borgvær i 1838, var båt den vanligste transportmåten. Vegene var lite utbygd, og noen form for kollektivtransport fantes ikke. Parallelt med utviklingen av utdanningssamfunnet skjøt utbyggingen av vegnettet og nye transportløsninger fart. På Borgvær i 1838 ble det debattert og behandlet en sak om bygging av veg mellom Borge og Buksnes. Kommunestyret bevilget i samme møte noen få kroner til innkjøp av nødvendig håndverktøy til arbeidet. Da var det første grunnlaget for bygging av den vegen vi i dag kjenner som E10 gjennom Vestvågøy lagt. Dette innvarslet starten på en samfunnsutvikling fra sjø- til landtransport, også på Vestvågøy. Folk flest ble mer mobile, og en form for skolesentralisering fra tidligere vegløse bygder til større steder og sentra startet. Denne utviklingen fant sted over flere tiår, frem til det som er dagens skolemønster på Vestvågøy, med kommunale barne- og ungdomsskoler på Bøstad, Stamsund, Leknes og Ballstad, i tillegg til barneskole på Gravdal og private Montessori-skoler på Opdøl og Eltoft. På Flakstad og Moskenes er det kun én grunnskole igjen i drift i hver av kommunene, på henholdsvis Ramberg og Sørvågen. Denne skolestrukturen har vært relativt stabil i rimelig lang tid. I en beskrivelse av Vestvågøys tidlige skolehistorie er det også verdt å nevne at det alt fra 1700-tallet av fantes en obligatorisk skole for alle, nemlig konfirmasjonsskolen. Kirken hadde en betydelig større innflytelse på både allmenndanning og folkeopplysning enn hva som er tilfellet i dagens skole. Selv om kristendomskunnskap naturlig nok sto sentralt i konfirmasjonsopplæringen, var det også betydelige innslag av det en kan kalle allmenndanning i denne skolen. Etter hvert ble dette videreført i den ordinære allmennutdanningen gjennom folkeskolen utover på 1800-tallet. Noen undervisning ut over grunnskolen ble ikke bygd ut i Vest-Lofoten før langt inn på 1900-tallet. 12

REALSKOLEN BLIR TIL Historien til den videregående skolen går helt tilbake til 1100-tallet, da Norge fikk sine første katedralskoler, knyttet til erkebispedømmene i Trondheim, Bergen og Oslo. Katedralskolene var i flere hundre år drevet av og for kirken, hvor hovedformålet var utdanning av prester. De viktigste fagene var kristendom og latin. Dette var den eneste formen for videregående opplæring som ble drevet i landet på den tiden. Katedralskolene beholdt sin posisjon som de dominerende utdanningsinstitusjonene for ungdom ut over folkeskolen til langt inn på 1800-tallet. Helt frem til i dag har noen av disse skolene beholdt «katedralskole» i sitt skolenavn, for eksempel Oslo katedralskole, selv om de i dag er helt ordinære videregående skoler. De første forsøkene med «fullstendig lærde skoler» og «middelskoler» skjedde først på starten av 1800-tallet, og ble formalisert med loven om høyere allmennskole av 1869. Middelskolen var i utgangspunktet en seksårig skolegang bygd på den treårige allmueskolen. Den erstattet de ennå tidligere borgerskolene, som nå ble middelskoler. Da den sjuårige folkeskolen ble innført i 1889, ble middelskolen en fireårig skole hvor elevene kunne begynne etter femte klasse på folkeskolen og slik kvalifisere seg til å begynne på gymnaset, og en eventuell akademisk karriere. For å illustrere forskjellen på den tids videregående opplæring og dagens videregående skole kan det være interessant å se på fagsammensetningen. Dette var skoler som i stor grad var forbeholdt elever fra byene, og som skulle forberede ungdom til videre studier for å oppnå stillinger i kirken eller statsforvaltningen, og etter hvert også for å bli lærere. I de «fullstendig lærde skolene» var fagene: dansk, latin, gresk, hebraisk, fransk og tysk språk, religion og moral, geografi, historie, aritmetikk, elementær geometri og kalligrafi. I middelskolen hadde man følgende fag: dansk,

latin og gresk språk, religion, moral, geografi, historie, aritmetikk, kalligrafi, og, der det var mulig, også tysk og fransk språk. «De fullstendig lærde skolene» var først og fremst det vi i dag ville ha kalt studieforberedende. Disse skolene skulle forberede elevene til universitetsstudier, mens middelskolen var en form for avsluttende skolegang (Sirevåg, 1988). Vi ser vesentlige forskjeller mellom fagsammensetningen den gang og i dagens videregående skole. Tidligere hadde de klassiske språkene latin, gresk og hebraisk en dominerende plass i de videregående skolene, mens i dagens system har de forsvunnet helt, med unntak av ved enkelte tradisjonsbevisste skoler, som katedralskolene, der man fortsatt kan ta latin som valgfag. Det samme gjelder for et fag som kalligrafi (skjønnskrift, skriving som kunst), som for lengst er ute av norsk skole. En gradvis utvikling av middelskolen og realskolen fant sted utover på 1800-tallet og i de første tiårene av forrige århundre. I flere byer ble det opprettet private «borgerskoler» eller «realskoler», som senere ble utviklet til ordinære middelskoler og gymnas. Dette var skoler som både skulle gi grunnlag for å gå videre på gymnas med påfølgende studier på universitetet, og i seg selv kvalifisere som en fullført utdanning. Den gang var det ikke mange universiteter å velge mellom. Universitetet i Oslo ble opprettet i 1811 som landets første, og før det var Universitetet i København det nærmeste alternativet for norske ungdommer som ville oppnå høyere utdanning. For mange av elevene på borgerskolene og de første realskolene ga denne utdanningen mulighet til ansettelse både i den offentlige forvaltingen og næringslivet, uten fullført høyere utdanning på universitetsnivå. I samme periode oppsto det flere interessante problemstillinger i den nasjonale skolepolitiske debatten, for eksempel om hvor stor vekt som skulle legges på de klassiske språkene sammenlignet med engelsk og mer praktisk rettede fag. I tidligere tider var den pedagogiske oppfatningen at det å lære latin og også matematikk var utviklende og nyttig i seg selv. Her skjedde det en gradvis utvikling i fagsammensetning og vektlegging som har fortsatt langt inn i våre dager. Der fagsammensetning og timetall i de ulike fagene tradisjonelt var bestemt nasjonalt, er det i dagens modell stor grad av lokal valgfrihet for den enkelte skole og den enkelte elev. Også nye fag knyttet til blant annet teknologi, og vektlegging av fagenes praktiske anvendelse, har fått større plass i dagens skole. Et annet skolepolitisk stridstema var disiplinen i skolen og straffesanksjoner mot den enkelte elev. Sitater fra tidligere lovgivning viser en interessant 14

utvikling på området. Et sitat fra lov om høyere allmennskoler fra 1869 sier: «Enhver Discipel er pligtig til baade i og utenfor Skolen at vise enhver av Skolens Lærere Oppmærksomhed og Lydighed» (Lov om høyere allmennskoler, 1869). I bestemmelser om skolens tukt og orden fra lov om folkeskolen på landet fra 1889 heter det: Legemlig refselse med spanskrør kan for hyppigere forgaaelse eller grove forseelser af rektor (bestyrer) bestemmes tildelt gutter i middelskolen. Refselsen udføres av rektor (bestyrer) eller den lærer, han overdrager det til. Ved saadan refselse skal også en anden lærer være til stede. (Lov om folkeskolen på landet, 1889)

I dag fremstår ovenstående avstraffelser som påminnelser om holdninger til ungdom som vi i dag ikke kjenner oss igjen i, men viser samtidig hvordan skolen har utviklet sin holdning til elever, disiplin og oppdragelse i en hundreårsperiode frem til dagens skole.

UTVIKLINGEN ETTER 1900

I denne fremstillingen er den videregående skole behandlet som all utdanning etter den obligatoriske grunnskolen, eller folkeskolen, som den het før, og før utdanning på høgskole eller universitet. Før 1900 var videregående skole, eller middelskole og gymnas, i stor grad og nærmest utelukkende forbeholdt byungdom, eller de svært få ungdommene fra landsbygda som hadde mulighet til å flytte til byen for å ta utdanning. Først på 1900-tallet fremsto en egen nasjonal bevegelse med utspring i landdistriktene som krevde at også landsens ungdom måtte få mulighet til å kvalifisere seg til høyere utdanning, og ideen om landsgymnas vokste frem. Det første landsgymnaset ble startet på Voss i 1916, deretter et på Eidsvoll i 1922, Hornes offentlige landsgymnas startet i 1923, og et gymnas i Orkdal samme år. Fortsatt var både middelskole og gymnas forbeholdt svært få av elevårskullet.

Litt statistikk fra perioden 1921–1925 illustrerer dette. I hele perioden avla i gjennomsnitt 5259 elever middelsskoleeksamen, mens bare 1550 fullførte gymnaset med eksamen (examen artium) i samme periode. Omkring 1920 utgjorde det under 10 prosent av alle nittenåringer i landet (Sirevåg, 1988).

LOV AV 1935 OM REALSKOLE OG GYMNAS

I 1922 ble det nedsatt en egen skolekommisjon med et ganske vidt mandat om å utarbeide et forslag til et enhetlig skolesystem. I henhold til en anmodning fra Stortinget skulle skolekommisjonen behandle forskjellige spørsmål om ordningen av skolesystemet: «I første rekke å treffe en ordning hvorved der kunne etableres en organisk sammenbygning av folkeskolen og de videregående skolearter», som det heter i kommisjonens mandat (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1922). For øvrig skulle mandatet være så fritt som mulig.

Det var ikke mye bebyggelse på Leknes i den tiden realskolene ble etablert på 1930-tallet. (Foto: Kanstad / Nordlandsmuseet CC BY SA)

Skolekommisjonen la frem flere tilrådninger, men kort fortalt endte kommisjonens forslag blant annet opp med «ny lov i 1935 om realskole og gymnas», der disse skolene bygde på en sjuårig folkeskole. Dermed var middelskolens tid på mange måter over, og ble formelt erstattet av et enhetlig videregående skoletilbud, realskole og gymnas, ens for hele landet. – dog med visse forskjeller. Realskolen var i utgangspunktet en treårig skole, men kunne også være toårig, med spesielle opptakskrav for spesielt evnerike elever. Det samme var tilfellet med gymnaset, hvor hovedregelen var en treårig utdanning, men hvor de fleste landsgymnas var toårige. Forutsetningene for toårige realskoler kommer jeg nærmere tilbake til under omtalen av Leknes statsrealskole.

DE FØRSTE REALSKOLENE PÅ VESTVÅGØY

I tidligere tider var det ofte, i større grad enn hva som er tilfellet i dag, private initiativ og fremsynte innbyggere som skapte samfunnsutvikling, også på skole- og utdanningsområdet. Selv om 1920- og 1930-årene blir beskrevet som en meget vanskelig periode for Lofoten, fantes det også da slike kreative initiativtakere. De første realskolene på Vestvågøy bærer også preg av at Vestvågøy på tidlig 1900-tall besto av fire selvstendige kommuner: Borge, Buksnes, Valberg og Hol kommuner. Disse ble slått sammen til Vestvågøy kommune i 1963. Den første middelskolen på Vestvågøy er omtalt i bygdeboka for Hol. Det var i et herredstyremøte på Fygle i 1923 at M. J. Waldahl fremsatte forslag om å få benytte kommunelokalet på Fygle til privat middelskole. Herredsstyret besluttet å gi midlertidig tillatelse til dette, og en ung lærer ble ansatt. Men den unge læreren døde etter bare to års virke på skolen, og dermed ser det ut til at denne privatskolen fikk en heller kort historie. Den neste middelskolen, eller realskolen, som den etter hvert ble hetende, kom i gang på Leknes i 1935. Flakstad og Moskenes private realskole startet i 1938.

BUKSNES PRIVATE MIDDELSKOLE

En gruppe lokale menn, sannsynligvis fedre til de første elevene, representert ved blant andre A. M. Pettersen, forretningsdrivende, Bjarne Dundas, apoteker, Schjønning Salomonsen, forretningsdrivende, Edv. Klepstad, lensmann, og Johan Horn, kommunekasserer, sto bak initiativet og var pådrivere for å få startet Buksnes private middelskole, som den het i starten. Skolen ble startet med elleve elever, i et kvistrom på gamle Leknes folkeskole, på samme tomt som der Scandic Leknes Lofoten Hotell er etablert i dag. Det første året skolen var i virksomhet, hadde den bare én lærer, som var både skolestyrer og lærer i samtlige fag: en driftig sunnmøring, teologen Anders Sørheim fra Volda. Sørheim underviste på Leknes i to år, før han flyttet til Vestlandet igjen og blant annet ble lærer i Lindås kommune. I andre driftsår fikk skolen tilsatt en lærer til. I starten hadde ikke skolen eksamensrett, slik at alle elevene måtte til Svolvær realskole og gymnas for å gå opp til eksamen i samtlige fag våren 1937, med sine lokale lærere som eksaminatorer (Hope, 1998). I 1937 fikk skolen ny bestyrer og lærer. Teologen Ole Tobias Krokstrand ble tilsatt som lektor og satte varige spor etter seg i lokalsamfunnet samt i de svært mange ungdommene som senere kom til å være hans elever. Både Krokstrand og Leknes statsrealskole, som i stor grad ble skapt av førstnevnte, blir mer utførlig omtalt senere.

HOL KOMMUNALE MIDDELSKOLE/REALSKOLE

Hol kommunale middelskole kom i gang i 1938. På et møte i herredsstyret i Hol 15. januar 1938 forelå det et skriftlig forslag fra Stamsund-mannen A. J. Vagle om opprettelse av middelskole i Stamsund. Som i mange andre komplekse politiske saker endte herredsstyret opp med å nedsette en komite til å utrede spørsmålet. De valgte medlemmene av komiteen var: lærer Olav Lund, Alb. Robertsen, Jarle Holst Try, A. J. Vagle, Arnold Johansen, M. J. Waldahl og lærer Klæbo fra Sennesvik. Komiteen utpekte et eget arbeidsutvalg bestående av Lund, Robertsen og Vagle.

17. mai-tog på Leknes, med skolestyrer Krokstrand i midten sammen med elevene sine. (Eier: Hermann Falch-Olsen)

Denne komiteen må ha arbeidet raskt og effektivt, for Hol kommunale middelskole startet undervisning av de første elevene allerede samme høst. Våren 1938 fattet Hol skolestyre følgende vedtak: Man besluttet å innrykke i Norsk Lysningsblad og «Den høyere skole» sådant avertissement: Lærerpost ledig ved nyopprettet middelskole i Stamsund, 1. klasse. Lønn kr. 250,- pr. mnd i 10 måneder. Nødvendige kvalifikasjoner fordres. Vedk. må overta undervisningen i alle fag. 3 mnd. gjensidig oppsigelse. Søknad sendes til Hol skolestyre innen 20. juni. (Styreprotokollen for Hol skolestyre, 1938)

Boken beskriver utviklingen av videregående skoler i Vest-Lofoten, fra den spede start på 1920- og 1930-tallet frem til dagens nybygde Vest-Lofoten videregående skole. Historien gir også et innblikk i prosessene som foregikk med lokalisering og etablering av to statlige skoler på Vestvågøy, som de eneste av sitt slag i hele Nordland. Søren Fredrik Voie er fra Vestvågøy i Lofoten og har en solid utdanningsbakgrunn og variert bakgrunn som lokal- og rikspolitiker. Han har innehatt flere lederstillinger i både offentlig og privat virksomhet, og var rektor for Vest-Lofoten videregående skole fra 2007 til 2016.

ISBN: 978-82-8104-446-3

Orkana