OscArt

Et slagverk har fått sentral plass i rommet og vitner om at det er en allsidig kunstner vi har med å gjøre. Veggene er dekket av store oljemalerier i duse farger. Motivet som går igjen ser ut til å være slank, mørkhåret kvinne som vender ryggen til deg. Jeg unnlater å gå nærmere inn på hvordan dette skal tolkes. Men alle karikaturtegningene som møtte oss straks vi kom innenfor døra, forteller meg at det iallfall ikke skyldes manglende ferdigheter når det gjelder å feste et ansikt til lerretet. Jeg drar kjensel på Karoline Kruger med ektefelle, Herborg Kråkevik, Bjarne Brøndbo og Frank Aarebrot. For å nevne noen. Tegningene er alle bestillingsverk.

Tilbake i Flekkerøy kirke

Horisontens utsendte er på ettermiddagskaffe hos

Oscar Jansen i atelieret hans på Odderøya. Oscar trenger muligens ikke noen nærmere presentasjon, for har du vært jevnlig til gudstjeneste de siste årene, har du nok ikke unngått å legge merke til en imponerende stor hårmanke bak tangentene. Etter noen års pause fra Flekkerøy menighet, er Oscar back in buisness på øya. Riktignok er hårmanken blitt temmet siden sist, men smilet og den lune haugesund-dialekten er godt kjent for mange av oss. Han skjenker kaffe i store krus og byr på sjokolade.

Oscar forteller at han kommer fra det han selv betegner som “fastlands-Karmøy”, rettere sagt Norheim. Dette er en drabantby i utkanten av Haugesund.

Strengt kristen miljø

Musikerkarrieren startet med pianotimer som 8-åring. Interessen for musikk lå i genene. Oscar tar oss med tilbake til oppveksten med en far som ble radikalt frelst som 25-åring, og som deretter knuste både vinyl og plekter. Med ett var jazz og gospel bannlyst. Oscar fikk selv føle den konservative kristendommen på kroppen da han hadde Jessy Dixon på repertoaret på Ungdommens landsmøte i Misjonssambandet. Det ble god stemning og publikum kom i skade for å trampe takten. Da ble den unge musikeren kalt inn på teppet for å forsvare sangvalget sitt.

Ny Horisont

Musikk og billedkunst har fulgt han side om side i årenes løp. Den ferske 60-åringen forteller at han som nyutdannet grafisk tegner fikk jobb i

Foto venstre side: Oscar Jansen med eget maleri av eldre mann, karikaturtegning av Jahn Teigen, og fra en jazzkonsert i eget kunstverksted på Odderøy.

Kontrabass: Egil Kalman, og Saksofon: Trygve Rypestøl.

Denne side: Karikert figur i keramikk som forestiller Jorunn Stiansen, og under maleri av sittende kvinne.

Ny Horisont, det kristne ungdomsmagasinet som mange av oss kjenner fra oppveksten. På midten av 80-tallet var han med og startet Stavanger gospelkor. Den videre karrieren har gitt han spennende oppdrag som illustratør og musiker. For øyeblikket jobber han for Verbum forlag med å illustrere et aktivitetshefte for barn. Han har også nylig utformet bokomslaget til en diktsamling av Haldis Reigstad.

MENNiMODUS

Allsidigheten hans kommer til nytte i samarbeidet med forfattervennen André. André Vaaler er, i tillegg til å være forfatter, veilder i PPT (pedagogiskpsykologisk tjeneste) I en årrekke har de to turnert sammen. Mest kjent er nok forestillingen “Villaksen Salomon”.

De siste par årene har han vært en del av gruppa MENNiMODUS. Også dette konseptet har nådd fram til mange barn og unge gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Målsetningen til mennene er å være ærlige på utfordringer du kan møte både som ungdom og voksen. Alt blir formidlet gjennom musikk, illustrasjoner og historier.

Mange av oss hadde gleden av å treffe duoen Jansen og Vaaler på onsdagskirka i høst, hvor André Vaaler leste fra den fornøyelige ungdomsboka si “Direkte Rødt”, mens Oscar illustrerte historien etterhvert som den ble formidlet. Herrene trives tydeligvis godt i hverandres selskap, forskjellene til tross. For mens forfatteren Vaaler gjerne krydrer tekstene sine med metaforer fra fotball-verden og legger miljøet til garderobe og fotballbane, er vennene på ulike banehalvdeler når det gjelder interessen for lærkula, for å si det slik.

Kjedelig å si nei

Oscar er tilsatt som organist i en 30% stilling i Flekkerøy kirke.

- Får du tid til det du har lyst til å jobbe med?, undrer jeg, vel vitende om at spørsmålet kan oppfattes som ledende.

- Det er klart at stillingen er begrensende. Det er kjedelig å måtte si nei til forespørsler fra kor og korps. Men det er lite å gå på, så jeg må prioritere gudstjenestene i kirka og på eldresenteret.

Organisten trekker fram at stundene på eldresenteret er noe av det mest meningsfulle i jobben som organist. Likeså setter han pris på å kunne spille ved begravelser, om tiden strekker til.

-Det er greit med variasjon, sier Oscar beskjedent. Jeg liker å kunne veksle mellom flere uttrykksformer. -Det blir vel en grei blanding til slutt, konkluderer han.

Øverst Kunstverkstedet på Odderøya. Både maleri av gutt og karrikaturtegninga av Linn Skåber, er utført av Oscar Jansen.

TEKST: SIGRUN BUHAUG.

FOTO: RAGNHILD BEITE

Min båt er så liten, og havet så stort

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er noen sangfugl. Men, det går an å være glad i sang og musikk uten den nådegaven.

Likevel er det en sang jeg synger med på i det ”offentlige rom”. Når ”Navnet Jesus..”kommer på veggen, da er det ingen som hører min stemme. Det er ikke så mange sanger som blir sunget med den kraften som da fyller kirkerom eller bedehus.

Når folk ”utenfra” kommer til gudstjeneste her ute, da er det ikke sjeldent man får høre at: ”Det er ingen steder de synger som på Flekkerøy”.

Så er det med meg som de fleste andre, det kan bli ”mørke skyer” på en solskinnsdag. Da må jeg for min del lete etter ord til trøst. I denne sangen finner jeg alt jeg trenger. Den bekrefter min tro, og viser meg vei, gir meg trøst og håp!

Det er mange fine nye sanger som nå blir sunget på gudstjenesten, men jeg skulle nok ønsket at de ”gode gamle” sangene hadde blitt sunget enda mer.

Vi er jo mange ”grå og hvite” hoder som inntar kirkestolene, og som fremdeles husker de ”gamle” sangene.

Jeg skulle fortelle om min favorittsang. Men, egentlig har jeg to.

Og, siden det er en barnesang vil jeg gjerne nevne den.

Sangen jeg har sunget med mine barn og barnebarn, og som jeg nå synger sammen med Reimund på 6 år, når han overnatter hos farmor: ”Min båt er så liten, og havet så stort...”Det er favorittsangen både til farmor og Reimund!

Den forteller de små at de er trygge med Jesus med på veien. Det kan vel ikke bli bedre enn det for et lite barnesinn!

Ta den gjerne med som barnesang på gudstjenesten av og til!

TEKST OG FOTO: ELIN MAGNUSSEN

Min båt er så liten og havet så stort

Men Jesus har grepet min hånd

Når han styrer båten da går det så bra

På veien til himmelens land

Når han styrer båten da går det så bra

På veien til himmelens land.

JARLE WALDEMAR

Navnet Jesus blekner aldri

Navnet Jesus blekner aldri, Tæres ei av tidens tann.

Navnet Jesus, det er evig, Ingen det utslette kan.

Det har bud til unge, gamle, Skyter stadig friske skudd.

Det har evnen til å samle

Alle sjeler inn til Gud.

DAVID WELANDER