aske onsdag Grå på Stangefjellet

- Her trenger ingen frykte at de må framsi sine egne bønner. Morgenbønnen omfatter både tekstlesing, stille bønn, vekselbønn og sang. Som regel lytter vi til de vakre tonene av Kristina Jølstad Moi.

Klokka er 06.35, og vi sitter trøtte og nesten tause i bilen. Sekken er pakket med et beskjedent innhold; sitteunderlag, hodelykt, et par lesebriller og to termokopper. Vi har

Målet for utflukten vår er Stangefjellet. Jeg har lovet presten dyrt og hellig å stille opp denne morgenen, men min ellers så entusiastiske medvandrer er ikke så gira. Det er askeonsdag, dagen som innleder fastetiden i kirkeåret. Tid for selvransakelse, selvdisiplin og kanskje litt askese? Jeg unnlater klokt å bringe det temaet på banen. Ute er det om ikke bekmørkt akkurat, så i beste fall grålysning. Lett yr i lufta og 4 knappe grader.

Vi parkerer ved Skylleviga og får raskt følge av to andre biler. Håkon smetter ut av caddyen sin, blid og morgenfrisk som alltid. En ukjent kvinne kommer ut av den andre bilen. I dag er vi så heldige å ha med oss en fotograf på laget, derav det fine fotografiet i denne epistelen. Marie er i gang med et forskningsarbeid om bønn i ulike settinger, og dette arbeidet skal bl.a munne ut i en fotografiutstilling i forbindelse med Stavanger og Domkirkens byjubileum i 2025. I dag skal hun forevige bønnesamlingen vår på Stangefjellet.

Slitesterke bønner

Det er så smått begynt å lysne, men ikke nok til at vi registrerer kyrne til Tor Fredrik som i taushet gomler i seg det som må være dagens frokost. Hodelyktene er til god hjelp når vi i rask gange trasker gjennom skauen og stort sett unngår å tråkke i de mest gjørmete partiene. Så er det litt enkel klatring før vi når toppen og kan slå leir på den faste plassen vår. Håkon fisker opp trekorset fra sekken, før han finner fram termos og de laminerte arkene med dagens tidebønn. Morgensamlingen på Stangefjellet er uten værforbehold, så det kan være greit å ha slitesterke bønner med i bagasjen, allværstidebønner som Håkon liker å kalle dem. Bønnene vi bruker er hentet fra Ray Simpsons bønnebok, «Din rytme, din bønn», som er gitt ut i to opplag på Verbum forlag. Men bønnene er noe forkortet og tilpasset vår setting.

Nasjonaldag på Stangefjellet

Vi blir sittende og se utover havet, og får god hjelp i grålysningen av Oksøy som sender sine stråler utover hav og skjær. Praten flyter lett over kaffekoppene, mens Marie rigger seg til med fotoutstyret hun har med. Vi mimrer over de fine stundene vi har hatt her på Stangefjellet. Og de grå dagene også. - Forrige onsdag kunne vi ikke se noe som helst, forteller Håkon. Vi kunne ikke skimte Oksøy en gang! Marie får høre at tradisjonen med å starte nasjonaldagen her oppe ble til ved en tilfeldighet. Den gangen var tidebønnene lagt til torsdagsmorgenene, og ettersom 17.mai havnet på en torsdag, var det bare å komme seg opp i finstasen. Dermed var en ny tradisjon blitt skapt. De siste årene har en gruppe på 15-20 stykker opplevd gleden og samholdet i å starte nasjonalsangen med sang og bønn. Her stiller folk i både turtøy, bunad og russedress, og de fleste har litt ekstra tid til å småprate over kaffekoppen. -Vi håper denne posten blir med i 17.-maiprogrammet i år!, kommenterer Rune. Fotografen forklarer kort om bakgrunnen for at hun har tatt turen fra Stavanger nettopp nå, og de ivrigste av oss begynner å fabulere om pilegrimsreise til Stavanger i anledning jubileumsåret 2025. -Da bør vi legge inn et besøk på Utstein Pilegrimsgård ved Utstein kloster, mener Håkon. Han har vært der på noen retreater og besøker stedet i forbindelse med det keltiske fellesskapet Anamcaras årlige inspirasjonssamling hver høst. For er det ikke en gammel pilegrimsled mellom Eigersund og Stavanger? undrer vi oss mens drømmen om en ny vandretur begynner å ta form.

Ord for dagen

Når fotografen har fått sitt, senker roen seg og vi finner fram bønnene. Vi leser sammen morgenbønnen som er trykket opp på kortene Håkon har med. Her trenger ingen frykte at de må framsi sine egne bønner. Morgenbønnen omfatter både tekstlesing, stille bønn, vekselbønn og sang. Som regel lytter vi til de vakre tonene av Kristina Jølstad Moi, som presten er så begeistret for. Vi avslutter med velsignelse. Det er godt å ta med seg velsignelsen før en møter dagens mange plikter og gjøremål. Himmelen har lysnet betraktelig, og den grå morgenen framstår med ett som lys og lett.

Vi nikker blidt til kyrne i det vi passerer dem på vei bort til bilen. Vi er enige om at det har vært en fin stund stund og at flere burde unne seg en slik start på dagen. Kanskje vi har sparket i gang sesongen på Stangefjellet allerede?, tenker jeg optimistisk i det jeg setter fjellstøvlene på skohylla og setter kursen mot frokostbordet. Jeg må bare Google Utstein kloster først. -Dette ble en flott morgen!, konkluderer min bedre halvdel fornøyd.