I bakspeilet

DAGFINN GRASTVEIT

En liten historie om Egersund, Flekkerøyguttene og en far

Det er jo en kjent sak for de som har levd en stund at det har vært tette forbindelser med Flekkerøy og Egersund opp gjennom tidene. Spesielt er dette knyttet til fisket der Egersund i mange ti-år har vært mottakshavn for driftige Flekkerøy-fiskere.

Da jeg var ung var det slik at man ikke kunne henge ut klesvasken ved spesielle vindretning på grunn av den sterke lukta fra de tre store sildoljefabrikkene i «Okka By». Dette var en kjent by for fiskere fra Øya, ettersom de leverte fangsten sin her.

Av og til kunne fiskerne få noen dagers landligge i Egersund, og da ble det knyttet mange forbindelser, bl.a med damer. Noen ganger med giftermål som resultat, og da måtte stort sett damene flytte med mannen til Øya. Foruten fiskere var også Flekkerøyguttene på besøk, og de satte dype spor hos mange med sin frimodige og herlig entusiastisk sang, også hos mine foreldre. Kommer nærmere tilbake til det.

Selv tilbrakte jeg mye av fritiden som barn og ungdom på lekeplassen i Årstaddalen. Der gikk det stort sett i fotball fra ettermiddag til kveld. Et par kvelder i uka tilbrakte jeg i Menighetshuset på Mosbekk der jeg først var med i gutteforeningen Salama i mange år, før jeg ble en del av gjengen i ungdomsforeningen Vår. Det kan her nevnes at jeg har diplom for frammøte 118 av 120 ganger i en periode i gutteforeningen – så jeg var nok av den trofaste typen også da!

Etter hvert i ungdommen fikk jeg andre interesser enn å spille fotball og gå i Menighetshuset hver uke. Jeg havnet etter hvert på EIK sitt 2. lag i de ulike årsklassene, noe som først og fremst skyldtes at jeg hadde et tregt løpesett ! Da jeg aksepterte at jeg aldri ville bli noen god fotballspiller, tok supporterlivet over, og til dels overhånd. Viking hadde vært laget mitt fra jeg som niåring så min første kamp i Stavanger i 1972 da Viking spilte den første flomlyskampen i byen mot FC Køln – en kamp som satte varige spor.

Etter militæret flyttet jeg til Stavanger for å ta utdannelse, og da fikk jeg muligheten å følge Viking enda nærmere. Fulgte stort sett alle hjemmekamper og var på en hel haug bortekamper. Årene i Stavanger føk av gårde med forholdsvis stabilt ungkarsliv. 16. mai 1998 skjedde noe som skulle forandre mitt liv for alltid. Denne datoen vant Viking i serien og toppet tabellen samtidig som mitt favorittlag i England; Arsenal, vant FA-cupfinalen. Så denne kvelden var jeg i usedvanlig godt lune og tok en tur på cafe Sting for å snakke med fotballkompiser om dagens hendelser.

Midt i fotballpraten kom jeg i snakk med ei lys jente fra Flekkerøy som jobbet i Stokka menighet. Synes med en gang det var noe spesielt med henne, og da jeg i tillegg kom på min fars ord fra mange år tidligere «Dagfinn –finner du ei dame fra Flekkerøy er du godt sikret», tenkte jeg nok at dette var noe å bygge videre på !