I studio

Oslo Design Fair satser på norske formgivere og produsenter og vil gi dem en plattform for å vise frem arbeidene sine. Her er et knippe av dem.

Tekst Hélène Andersen

Inger Marie Grini

Foto

Aksel L. Hansson

– Hei, hva jobber dere med for tiden? – Møbelfabrikken Aksel L. Hansson er en tradisjonell lokalbedrift på Hjelmeland i Ryfylke som produserer og leverer Jærstoler til private boliger og offentlige bygg i og utenfor Norge. Vi jobber nå med å synliggjøre vår historie og styrke merkevaren, som tross alt har eksistert i over 80 år. Fabrikken eies og drives i dag av Aksels sønn, Herbjørn Hansson. – Hva ser vi på bildene her? – Her ser vi Aksel spisestol med tre spiler i ryggen og en klassisk jærkrakk. Tradisjonelt har stolen vært produsert i furu, men i dag lages den også i bøk og eik. Stolen vant Norsk designråds klassikerpris i 2009. Det er flott å se at furu nå får en renessanse innenfor interiør. – På hvilken måte kan man spore gammel kulturarv i deres fortolkninger? – Det har vært laget Jærstoler i Norge siden 1800-tallet. De første ble til på små gårdsbruk i Ryfylke, hvor bøndene benyttet seg av einergrener som de høstet i naturen, spikket til og snekret stoler av. Setet ble bunnet av tvunnet sjøgress, som de høstet på strendene på Jæren – derav navnet Jærstol. Produksjonen av stolene vokste, og ble etter krigen en viktig industri i dette området. Den originale Jærstolen Aksel er fortsatt et håndverksprodukt, og som den siste gjenlevende produsenten av stolen er vi stolte over å bære tradisjonen og historien rundt produksjonen videre til nye generasjoner. – Hva er planene fremover? – Å sikre at nye generasjoner blir kjent med våre stoler, slik at Jærstolen og norsk tradisjonsrikt håndverk får et levedyktig grunnlag også i fremtiden. – Hvis dere skal fremsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært og hvorfor? – Det har vært mange gode norske møbeldesignere gjennom tidene. Gerhard Berg er en formgiver som har satt tydelige spor etter seg. Han har designet vår tidløse stablestol, som vi leverer til forsamlingshus, og som også finnes i Nasjonalmuseets samlinger.

Foto Margaret M de Lange

Stine Aas

– Hei, hva jobber du med for tiden? – Jeg har alltid flere designprosjekter på gang samtidig. Akkurat nå jobber jeg med et par interiørprosjekter, i tillegg til forskjellige møbelprosjekter som jeg ikke kan si så mye om ennå. – Hva ser vi på bildet her? – Trifle er en bartralle med tre avtagbare brett i ask, designet i samarbeid med Tekla Evelina Severin for Bebò. Bebò er et nytt svensk møbelmerke som produserer enkle og funksjonelle møbler som kan brukes innendørs og i utemiljø. Trifle er inspirert av kinesiske dampkokere, og de tre brettene i ulike farger kan plasseres på forskjellige måter i trallen. De får dermed ulike uttrykk ut fra hvordan de plasseres. De fargerike brettene kan også brukes på kjøkkenbenken eller på spisebordet som serveringsfat. – Hva betyr designhistorien for deg? På hvilken måte kan man spore gammel kulturarv i dine fortolkninger? – Jeg er veldig interessert i gammel kulturarv og tar ofte utgangspunkt i objekter som jeg har personlige minner eller følelser knyttet til. I 2020 designet jeg min egen tolkning av en slagbenk, noe som er et godt eksempel på dette. Benken, som var laget i heltre furu, ble bygget av en snekkerlærling og var en del av utstillingen VIS på Deichmanske Bibliotek i Oslo. – Hva er planene fremover? – Planene er å fortsette å jobbe med de prosjektene jeg er i gang med nå. I tillegg skal jeg begynne på et nytt prosjekt der jeg skal arbeide med belysning. Dette er spesielt spennende, fordi det er en produktkategori jeg ikke har jobbet så mye med før. Det er nettopp sånne ting jeg liker ved arbeidet mitt, det er alltid nye ting å lære og utforske. Ingen prosjekter er like. – Hvis du skal fremsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært og hvorfor? – Jeg trekker gjerne frem klesdesigneren Siv Støldal, som har bakgrunn som herreskredder og som nå jobber i skjæringspunktet mellom kunst og design. Hun har gjort flere samarbeid med aktører innen håndverk og industri, bruker tradisjonelle teknikker som toving og farging med naturlige pigmenter og klarer å sette dette inn i en samtidig og personlig kontekst.

Hjelle

– Hei, hva jobber dere med for tiden? – Etter et produktivt år i 2021, der vi på tampen leverte nye møbler til Den Norske Opera & Ballett sammen med Snøhetta, er vi nå i gang med en større utgave av møteromsstolen Ada. Ada har blitt svært godt mottatt i markedet, og sittekomforten, miljøegenskapene og formen til stolen er tatt med videre i arbeidet med en litt større stol. Ada ønsket seg en storebror. Den skal lanseres på Oslo Design Fair denne høsten. – Hva ser vi på bildene her? – Bildene viser møblene vi leverte til Den Norske Opera & Ballett. Smarte designere hos Snøhetta tegnet to moduler som kan settes sammen på svært ulike måter, og som dermed kan brukes på en fleksibel måte på de ulike balkongene i operaen. – Hva betyr designhistorien for dere? – Norsk designhistorie er ukjent for mange, så vi føler et ansvar for å gjøre flest mulig bevisste på hvor mange dyktige designere og produsenter Norge har fostret. I vår egen kolleksjon har vi klassiske møbler som Modell 711, Siesta og Falcon. Dette er produkter som ble skapt på 1960- og 1970-tallet av Fredrik Kayser, Ingmar Relling og Sigurd Ressell. Det er stor etterspørsel etter disse modellene, og vi utvider stadig distribusjonen distribusjonen til forhandlere i både inn- og utland. Bare den siste måneden har vi fått nye forhandlere i USA, Kina og Taiwan. Vi er nødt til å ha en bevissthet rundt miljøhensyn når vi lager nye modeller. Dette var også designerne på 1960- og 1970-tallet svært opptatt av. De hadde en nøktern tankegang når det gjaldt forbruk, og produktene skulle være lite plasskrevende for transport, ha god funksjon og kunne gå i arv i generasjoner. Akkurat slik tenker vi i dag.

– Vi samarbeider med flere formgivere i dag. Dette er den mest spennende delen av jobben min, særlig når vi utforsker nye uttrykk og løsninger. Flere dyktige og kunnskapsrike unge designere er på vei opp og fram. Vi håper å kunne bidra til at disse klarer å etablere seg, slik vi gjorde med Andreas Engesvik, Torbjørn Anderssen og Espen Voll. Det er en glede å se at de nå er ettertraktet internasjonalt. Men skal jeg velge å framsnakke én norsk designer, så er det vanskelig å komme utenom Ingmar Relling.

«Vi føler et ansvar for å gjøre flest mulig bevisste på hvor mange dyktige designere og produsenter Norge har fostret.»

– Hva er planene fremover? – Vi vil utvikle enda flere miljøvennlige produkter. Det er i grunnen vårt viktigste fokus akkurat nå. Og så prøver vi å holde oss oppdatert når det gjelder innovasjon innenfor designfeltet og utviklingen av nye materialer. Det blir spennende å se hvilke løsninger fremtiden bringer. . – Hvis dere skal fremsnakke en norsk formgiver, hvem skulle det vært og hvorfor?

Hjelle

Foto

Amokamok

– Hei, hva jobber dere med for tiden? – Akkurat nå jobber vi med å formidle historiene rundt merkevaren vår, og skape varierte utrykk på sengetøyet vi produserer sammen med designerne våre. Vi utforsker den sinnstilstanden som ligger mellom amok og koma, og lar oss inspirere av ulike mennesker og livsstiler. Ved å kombinere farger og mønstre ønsker vi at folk skal kunne finne sitt personlige uttrykk, og skape helt egne kombinasjoner. – Hva ser vi på bildet her? – Amokamoks sengetøy i percale-vevd tekstil i mønsteret Åkle. Vi har laget Åkle i flere fargekombinasjoner. Normal Black passer for den stilsikre og modige, mens den mykere Naive White er i klassiske toner av beige. Mønsteret representerer kontrasten som kommer til uttrykk gjennom de geometriske gjentagelsene og det taktile uttrykket til et håndvevd teppe. Resultatet har blitt et allsidig mønster som passer i ulike typer hjem. – Hva betyr designhistorien for dere? På hvilken måte kan man spore gammel kulturarv i deres fortolkninger? – I Amokamok lar vi oss inspirere av kontraster, og vi liker å omfavne livets små og store øyeblikk. Vi ser oss tilbake, samtidig som vi fokuserer på framtiden. For oss er den skandinaviske design- og håndverkshistorien en viktig referansekilde. Her finner vi røttene til et mangfold av ideer, verdier, teknikker og uttrykk.

Åkle-mønsteret er en tolkning av en gammel gluggvev fra Røros. Åkleteppene er en særegen skandinavisk tradisjon som vi bare finner spor av i Norge og på Island. Et åkle er et vevd teppe som ble lagt over sengen eller hengt på veggen som dekor eller avgrensning. Muligheten for utallige fargekombinasjoner gjorde veven til et kreativt verktøy for å skape lokale og personlige historier. Det er et spennende utgangspunkt for å videreutvikle et design som vårt, der vi har rom til å utforske gamle mønstre og overføre disse til helt nye uttrykk. – Hva er planene fremover? – Vi jobber med design av et nytt produkt som vi håper å kunne lansere i løpet av neste år. Dette blir et spennende steg videre for oss, og vi gleder oss til å kunne fortelle mer.

– Hvis du skal fremsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært og hvorfor? – Anna Maria Øfstedal Eng er en produktdesigner og skulptør som imponerer oss. Hennes tilnærming til materialer, form og produksjon er inspirerende. Prosessen bak produktene viser en dyp respekt for håndverket, og hennes særegne formspråk skaper unike objekter av høy verdi.

«Åkleteppene er en særegen skandinavisk tradisjon som vi bare finner spor av i Norge og på Island»

Amokamok

Foto

Guri Sandvik

– Hei, hva jobber du med for tiden? – Jeg ferdigstiller et prosjekt der inspirasjonen er hentet fra gamle norske trau i tre. Min tolkning av trauet ligger tett opptil den opprinnelige, men har en strammere geometrisk form. Den er en forenkling av den arketypiske formen. Trauene er laget i pressform og skal blant annet vises på Håndverk+ på Galleri Format i Oslo, i september 2022. – Hva ser vi på bildene her? – De viser vaser fra Thelma-serien i to størrelser, og krukken Terra. Begge arbeidene er støpt i innfarget terrakotta. Jeg lager objekter i grenselandet mellom kunsthåndverk og design, og vil forene materialets grunnform med et minimalistisk uttrykk. – Hva betyr designhistorien for deg? På hvilken måte kan man spore gammel kulturarv i dine fortolkninger? – Som kunsthåndverker har jeg referanser til både design- og kunsthistorien i det jeg lager, men også til arkitekturen. Gamle håndverkstradisjoner kan ofte spores i mine arbeider, og jeg inspireres av gamle beholdere og keramikk fra ulike perioder og land. Krukken Terra, som er vist her, har sitt opphav i et kokekar fra romertiden som jeg oppdaget på et museum i Italia. – Hva er planene fremover? – Når trauene er ferdige, skal jeg tegne en ny serie med støpte arbeider. Jeg har også et sideprosjekt der jeg leker meg med å påføre leire, oksyder og glasurer på små støpte objekter. Noen glasurer er laget av mineraler som jeg har funnet i naturen. Det er veldig gøy! Prosjektet skal vises i Italia i september 2022. – Hvis du skal framsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært og hvorfor? – Da velger jeg Tias Eckhoff. Jeg liker det stramme i designet hans. Alt unødvendig er skrellet bort, og formene står igjen som universelle og tidløse. Dette gjelder både for hans serviser og bestikk. Hvis jeg får lov til å nevne en til, må det bli keramiker Beth Wyller, spesielt krukkene hennes. De er også universelle og svært vakre.