Sveve over byen

Svever over byen

Gründer og landskapsarkitekt Vaar Bothner har valgt å bo på høyde med skyene. I åttende etasje på Tøyen har hun full oversikt over Oslo.

Tekst Hélène Andersen Foto Lars Botten

– Det var utsikten jeg forelsket meg i.

Setningen stod i en e-post fra Vaar Bothner da jeg spurte om å få se noen bilder av leiligheten hennes. Derfor speider jeg etter en blokk med en viss høyde idet jeg kjører gjennom det sjarmerende området Lille Tøyen Hageby i Oslo. Hagebyen, som i sin tid ble laget for å bøte på bolignøden blant hovedstadens arbeiderklasse, består av små murhus klynget sammen i et lite område med store grønne fellesarealer. I enden av området, helt ute på pynten ved toglinjene, står en høyblokk på ti etasjer og ruver over Tøyenparken. Jeg klatrer oppover til åttende etasje, heisen står typisk nok akkurat i dag og trappene er bratte. Jeg kikker ut av vinduene i trappegangen for hver etasje. Det som tidligere var Tøyenbadet er bare en gjørmete byggeplass, men hvis man løfter blikket kan man se helt ut til Nesodden og ut av Oslofjorden på den ene siden og langt innover i Nordmarka på den andre. – Jeg er ikke noe ivrig friluftsmenneske, men det å ha tilgang til grøntområder i hverdagen er veldig viktig for meg, sier Vaar.

Leiligheten til Vaar er preget av møbler, kunst og designobjekter som har gått i arv i familien.

– Hvis du ser på kartet over Oslo sentrum, er dette definitivt det grønneste området i hele byen med Botanisk hage, Tøyenparken, Tøyenskogen og Valle Hovin. Jeg har vært på mange oppdagelsesferder i nærområdet i løpet av koronatiden.

Hun kjøpte leiligheten noen uker etter avsluttede studier, og leide ut et rom helt til kjæresten etter hvert kjøpte seg inn og flyttet inn sammen med henne.

Trettiåringen har ikke mye fri. Hun ble nominert til Årets ledestjerne av magasinet D2 i fjor, på grunn av engasjement for bærekraft som medgründer i utstillingsrommet, baren, kaféen og butikken Sorgenfri. Hun er landskapsarkitekt av yrke, og deler arbeidstiden sin mellom Sorgenfri og Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter.

Leilighetens sentrale beliggenheten gir Vaar en følelse av å befinne seg mange steder på en gang. – Jeg kan rusle ned til Grünerløkka og Grønland på ti minutter, og er spesielt glad i å vandre rundt på Grønland. Det gir meg en følelse av at jeg kan være hvor som helst i verden.

SELEKTIV SKANDINAV – Hvordan vil du karakterisere stilen i leiligheten din? – Klassisk skandinavisk. Rett og slett fordi jeg har mange gamle skandinaviske møbler fra femti- og sekstitallet som jeg har arvet av familien. Stilen er noe minimalistisk slik den fremstår nå, siden jeg tenker at innredningen av leiligheten er en pågående prosess. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg var student og bodde i kollektiv med plakater på veggene, så innredningen av mitt eget hjem har bare så vidt begynt. – Hva er viktig for deg når du skal innrede hjemmet ditt? – Jeg er veldig selektiv når jeg går til anskaffelse av interiørobjekter og andre gjenstander, og kjøper sjelden nye ting. Når jeg av og til handler noe, er jeg veldig opptatt av hva slags materialer produktet er laget av, hva slags overflate det har og hvilken taktil følelse gjenstanden gir. Ikke minst skal det være ting jeg kan ha lenge. – Hvilket rom liker du best i leiligheten din? – Jeg oppholder meg definitivt mest i stuen, og elsker å sitte ved spisebordet og kikke utover byen. Det skjer alltid noe nytt utenfor vinduet: Nye hus som bygges, lyset som forandrer seg gjennom dagen, årstidene som blir veldig synlige her oppe over trærne.

Leiligheten er sparsommelig innredet, men har alt et ungt par trenger i hverdagen. I stuen står en sofa, spisebord, stoler og en teakskjenk fylt med keramikk, glass og kunst. – Keramikk er noe jeg er veldig opptatt av akkurat nå, og jeg prøver å lære meg å lage det selv. Dette bærer nok leiligheten preg av. For tiden er jeg også fascinert av glasskunst, det finnes så mye spennende norsk glasskunst fra tidligere tiår. Det dukker stadig opp flere kunstnere som jobber med glass på nye måter. Min partner i Sorgenfri, Ingrid Bredholt, jobber for tiden med et spennende prosjekt i samarbeid med Hadeland Glassverk. Jeg gleder meg også til å se mer fra glassblåseren Åsa Wigum, sjekk hennnes instagramkonto @glassblaasa.

«Jeg oppholder meg definitivt mest i stuen, og elsker å sitte ved spisebordet og kikke utover byen.»

«Jeg fascineres ofte av objekter som ligger i skjæringspunktet mellom kunst og design.»

På Sorgenfri stiller Vaar og Ingrid stadig ut unge uetablerte kunstnere og har klart å finne sin egen nisje som visningssted. – Jeg fascineres ofte av objekter som ligger i skjæringspunktet mellom kunst og design, sier Vaar. Jeg liker spesielt godt når kunstnere tolker møbler og andre funksjonelle objekter slik at de får en ekstra dimensjon. Her er det mange spennende kunstnere å følge med på, som for eksempel Charlotte Kingsnorth og Elias Båth. Av norske kunstnere syntes jeg både Nebil Zeman og Ida Olesdatter Barland gjør spennende ting.

Vaars interesse for kunst ble vekket da hun var 19 år gammel og flyttet til Paris for å jobbe som modell. – Min første store fascinasjon for kunst startet da jeg var 19 år og hadde flyttet til Paris for å jobbe som modell. Jeg ble helt bergtatt av byen og kunsten som var tilgjengelig overalt. Jeg gikk på museer og gallerier hvert ledige minutt, og ble spesielt fascinert over byens impresjonistiske kunstnere. Jeg var derfor stadig innom Musée d’Orsay. – Nå blir jeg ofte dratt mot kunst som ligger et eller annet sted i krysningen mellom det abstrakte og det figurative, noe som gir meg et holdepunkt samtidig som det setter fantasien i sving og gir rom for tolkninger. Det er i dette landskapet jeg oftest befinner meg når jeg jobber med egne ting også. Det kreative skapes ofte ut fra noe som er veldig konkret.

KREATIVE EKSPERIMENTER Sorgenfri er et todelt prosjekt. Det fysiske rommet hvor Vaar og Ingrid inviterer kunstnere og andre kreative til å vise frem sine prosjekter er én ting. I tillegg driver de to et designstudio der de utfører prosjekter for andre innenfor interiørdesign, møbler, konseptuell- og visuell design, i tillegg til design av hager og uterom. – Det gir meg frihet til å være med i ulike prosjekter. I Sorgenfri jobber jeg stort sett med planlegging og kuratering. Vi har lyst til å utforske nye sjangre og formater i 2022, og jobber med planer rundt det. For min egen del er Sorgenfri en viktig møteplass for mange kreative mennesker som inspirerer meg, forteller Vaar. – Hvordan tenker du når du innreder for andre enn deg selv? Som for eksempel når du er med på å kuratere utstillinger på Sorgenfri? – Siden jeg studerte historie på Blindern, bygger jeg gjerne videre på hendelser fra fortiden. Det kan være alt fra et materiale, en funksjon eller andre historiske aspekter som stedet eller prosjektet kan relateres til. Da vi innredet Sorgenfri, var vi for eksempel opptatt av å bruke norske tradisjonsrike materialer i en ny kontekst. Vi ønsket å bevare og vise frem originale materialer fra det opprinnelige lokalet, og gravde frem grunnmuren i kjelleren og murpussen i første etasje. Vi rev ned paneler og fant lag på lag med farger og tapeter. Historien kom boktsavelig talt frem fra veggene, forteller Vaar.

I det nedstrippete lokalet på Majorstua eksperimenterte de med materialer som for eksempel kalkpuss, som er brukt i gallerilokalet i kjelleren. – Kalkpuss ble brukt på kirker i Norge helt tilbake til middelalderen, forteller Vaar. – Baren i første etasje er laget av norsk Fauske-marmor som ble eksportert i store mengder til Europa på slutten av 1800-tallet.

Til tross for sin lidenskap for historiske materialer, møbler og hendelser, fokuserer likevel Vaar mest på hvordan hun kan jobbe kreativt med bærekraftige prosjekter i fremtiden. Å stadig teste ut nye ting er viktig for henne. – Gjennom pandemien har jeg jobbet med å lage en barnebok sammen med samboeren min. Jeg skriver og han tegner, og vi girer opp nå slik at vi forhåpentligvis kan gi den ut i løpet av året, røper Vaar.

Hun har også bestemt seg for å gjøre et eget prosjekt på Sorgenfri i løpet året. – Det blir et prosjekt i skjæringspunktet mellom kunst og arkitektur, der gjenbruksmaterialer fra byggeplasser i Oslo vil være det bærende materialet. Jeg er veldig interessert i materialbruk og bærekraft. Det er en utfordrende bransje å navigere i, den står for enorme utslipp og må gjennom en stor omstillingsprosess. Gjenbruk av byggematerialer vil bli stadig viktigere i tiden fremover. Her finnes det et enormt potensial, med all den overfloden vi har av materialer.