Vi innreder med keramikk – igjen

Vi innreder kreativt med keramikk – igjen!

Innredning med keramiske fliser preger omgivelsene våre som aldri før, fra egen stue til offentlige rom. Det er en tradisjon som strekker seg flere tusen år tilbake i tid.

Tekst Jorunn Tharaldsen Foto Modena

Keramikk er et håndverk vi med jevne mellomrom henter frem fra glemselen, gjerne med et nytt tidsmessig blikk og ny teknologi. Som trendanalytiker ser jeg en ny generasjon arkitekter ta i bruk fliser for å forme identiteten til et bygg, med ønske om å kombinere keramikkens harde karakter med et mykere formspråk. Keramikk evner å forene estetikk og funksjon, og en ny estetisk trend vier keramikken en fortjent plass i fremtidens arkitektur og innredning.

Trender innen arkitektur, design og interiør har lenge hatt fokus på naturmaterialer, kulturarv, gjenbruk og tradisjonelt håndverk. Som trendanalytiker, med en opplagt interesse for bærekraft, spør jeg meg selv: Er det mulig for vår generasjon å skape varige, fremtidsrettede produkter gjennom å kombinere oldtidens byggeskikker og materialer med nåtidens teknologi? Hvordan ser fremtiden ut for keramiske materialer?

SOLID TRADISJON Det er funnet keramikk fra Egypt og Mesopotamia så langt tilbake som rundt 7000 år f.Kr. Fra det 14. århundre begynte keramiske fliser å spre seg i Europa, med Majolika fra Mallorca i Spania, Fajanse fra Frankrike, Delft-fliser fra Holland og sintrede fliser fra Tyskland. I 1840 ble det tatt patent på den første tunnelovnen, og siden den gang har teknologien rundt produksjon av keramikk akselerert, slik at man kan produsere fliser raskere, av bedre kvalitet og i et stort antall ulike formater. De grunnleggende prinsippene er likevel de samme – dette er produkter av brent leire som er uhyre slitesterke. Design i keramiske materialer kan overleve flere generasjoner, det er åpenbart når vi ser oss tilbake og legger merke til hvilke bygninger som har tålt tidens tann. Det er med andre ord gode grunner til å fortsette å bruke keramikk når vi bygger, spesielt til å utforme arkitektoniske detaljer.

Ved å inkludere keramikk når vi tegner og utformer private og offentlige rom, kan vi skape vakre omgivelser som vil vare lenge.

FLISER SOM DEKOR Etter en tid med minimalistiske trender, ønsker vi oss nå mer dekor og ornamentering i hjemmene våre. Blant annet har ildstedet fått prioritet som et viktig dekorelement, gjerne kledd i fliser fra gulv til tak. Her henter mange inspirasjon fra den rikt dekorerte rokokkostilen, hvor den fliskledde kakkelovnen fikk spille hovedrollen med et mønster som ble videreført til vegger og tak, slik at interiøret ble en naturlig integrert del av den helheten. Selv om vi foreløpig ikke har gått helt i rokokkoens fotspor med like avanserte dekormønstre, har vi et tydelig ønske om fargede fliser, røffe strukturer og natursteinspreg.

Mosaikk er noe mange av oss først og fremst forbinder med bruk på bad, eller kanskje som dekorelement i mindre områder. Men mosaikkunsten er gammel – for mer enn 5000 år siden ble hele søyler i Mesopotamia belagt med små keramikk kjegler trykket i leire. I Lilleasia er det funnet 2700 år

→ Flislagte ildsteder er på full fart inn igjen og ny teknologi gir utvidede muligheter. Her bidrar små fliser til å tilføre struktur til den enorme peisen.

↑ Badet er designet av interiørarkitekten Murad Kahn fra Monn Interior Architects for Modena. Buede vegger med stavmosaikk etterlater et mykt, stilrent og varmt uttrykk.

← Mosaikkunsten er ikke av ny dato. Her ser vi en detalj av havguden Neptun fra en 2000 år gammel mosaikkvegg i et hus ved Napolibukten.

↑ Fra restauranten Buha|i|rest i Budapest, Ungarn. Arkitekten er Roman Plyus, som også har tatt bildet. gamle gulv belagt med elvesteiner som er presset ned i et tykt mørtellag i abstrakte mønstre. Senere gikk grekerne over til mer figurative mønstre, og etter hvert tok man i bruk tilskårne biter av farget naturstein, glass, gull og sølv. Mosaikkunsten gikk med andre ord fra enkel ornamentikk til store illusjonistiske kunstverk. I dag ser vi den samme tendensen, i form av kunstinstallasjoner eller som et virkemiddel for å tilføre et rom noe autentisk og unikt, på langt flere steder enn på badet. Mosaikkhåndverket har fått en ny og spennende oppblomstring.

KERAMISKE FLISER OVERALT Fra å være et materiale som i hovedsak har vært brukt til bad og kjøkken, og på høytrafikkerte områder som flyplasser, skoler og kirkegulv, ser vi at fliser nå også sprer seg til innredning på større flater. Flere kunstnere har tatt opp igjen keramikkens potensial som flate, enten ved å male direkte på flisene, eller ved å bruke dem som underlag til å trykke mønstre og illustrasjoner. Ikke minst ser vi en veldig spennende og nytenkende bruk av keramiske fliser på restauranter og hoteller. Kanskje er det her vi finner den mest eksperimentelle bruken av disse materialene i dag, i all formater og på all type overflater: Imitert marmor, kalkstein, tre, metall og tekstil. Her utnyttes materialets holdbarhet og slitestyrke i områder som er sårbare for slitasje – uten at det går på bekostning av estetikk. Inspirasjonen fra disse prosjektene bringes videre til de private sfærene, og vil prege også hjemmene våre i årene som kommer.

DET MENNESKESKAPTE Fliser preget av tradisjonelt håndverk og det menneskeskapte appellerer til oss på en annen måte enn det maskinproduserte. De har en tidløs kvalitet som gjør at vi trives med ha dem rundt oss.

Vi har ingen sterk tradisjon for håndlagde fliser i Norge, men hos våre naboer i Sverige lever håndverket godt. Her er keramikere en naturlig del av arkitektens samarbeidspartnere for å skape ulike uttrykk og gi følelsen av levende kunst i byggematerialene. Men i dag har industriell produksjon klart å gjenskape håndverksfølelsen på svært tilfredsstillende måter, slik at vi kan kombinere det historiske med et fornyet og forsterket fokus på funksjon. I en tid med økende materialbevissthet ser vi at forbrukeren også er åpen for å tenke nytt. Tiden er inne for å forvalte den viktige kulturarven som keramiske fliser utgjør på nye og fremtidsrettede måter, og med ny teknologi. Nå med kunnskap om hva manglende livsløpstenking har påført kloden vår og hvilke materialer som har stått fjellstøtt gjennom historien.