Planlagte tilfeldigheter

Gamle minner og nye behov er med på å forme hjemmet til interiørarkitekten Marlene Fenger Vedal. Med estetikken i sentrum.

Det lave huset stikker så vidt frem gjennom tåka. De mørkebrune detaljene i tre rammer inn den villvinkledde teglsteinen og hunden Ugo som kikker på oss gjennom vinduet. Det nøyaktig femti år gamle huset kler naturens høstfarger godt, omkranset av en litt rufsete hage som ved nærmere ettersyn består av nøye utvalgte vekster som ser naturlig velfrisert ut. Ikke mye er tilfeldig hos Marlene Fenger Vedal, selv om det kan se sånn ut.

– Huset er fra 1972 og minner meg litt om atriumhuset til mormor i Danmark som jeg har mange gode minner fra, forteller Marlene.

– Siden huset er så enkelt utformet, som to rkantede kasser, var det lett å forme det som vi ville. Innredningen i huset var såpass slitent og utdatert at vi kunne rive ut alt innvendig og starte på nytt, uten dårlig samvittighet. Det var for eksempel en cowboybar i kjelleren og søyler i trappen, så vi valgte å pusse alt opp på nytt. Hadde det vært originale detaljer her, ville vi nok valgt å beholde dem.

Marlene har, sammen med mannen sin Jon, forsøkt å bringe huset tilbake til den enkle stilen det opprinnelig hadde på 1970-tallet. Fordi huset var veldig mørkt, har de tilført mer lys gjennom takvinduer og ere nye veggvinduer, for å tilpasse huset til en familie på re med en selskapssyk hund. Etter hvert som lyset stikker fram fra tåka, ser vi e ekten av disse grepene til det fulle. Lyset faller vakkert inn i alle rom.

Peisen er designet av Marlene og murt opp av en nabo med fliser fra den italienske produsenten Mutina.

De valgte området først, sier Marlene på spørsmål om hvorfor de har valgt å bo på Oppsal. Her er det en god blanding av folk og oppvekstsvilkårene er gode. Når de har skapt seg et hjem her, er det huset som har gitt føringer for hvordan det har blitt innredet –hadde hun bodd i et annet hus, ville kanskje stilen vært annerledes. Marlene har mange ting som har fulgt henne fra hun var barn, og hun har vokst opp blant mennesker som har vært opptatt av estetikk.

– Moren min er tekstilkunstner, pappa er arkitekt og mormor drev en bruktkunstbutikk i Danmark, så mange av mine visuelle preferanser kommer fra Danmark. Jeg har vokst opp med designere som Børge Mogensen, Arne Jacobsen, Kaare Klint og Hans J. Wegner, og har alltid vært opptatt av interiør, sier Marlene.

Hun vokste opp i Oslo alene med faren, så hun laget sitt eget lille hjem på rommet sitt, med møbler fra loppemarkeder.

– Jeg hadde en seng i nøttetre, og et stort mahogniskap med et digert speil på rommet mitt. Siden jeg kk mye frihet til å gjøre som jeg ville, men hadde dårlig råd, ble fantasien trigget tidlig.

Marlene er opptatt av å skape en stemning som passer til huset og dem som bor der, med utgangspunkt i det hun har med seg fra før. Hun kaller det planlagte tilfeldigheter.

– I Danmark er man mer opptatt av varighet enn i Norge, synes jeg. Jeg har nok tatt med meg noe av den danske holdningen. I Norge liker vi å kjøpe nytt oftere, og gjerne litt mer synlige objekter. Nordmenn er mer ashy, mener Marlene, som etter 15 år som interiørarkitekt i velrenommerte Snøhetta har bak seg prosjekter i veldig mange land.

Da de skulle pusse opp, var de nøye med å kartlegge behovene familien hadde, både nå og framover.

– Småbarnstiden er kort, så vi planlegger nå for tenåringsperioden gjennom for eksempel å ha egen sone med TV-stue i kjelleren. Vi liker et uformelt hjem med innslag av humor, og trives ikke i sterile og altfor høytidelige omgivelser. Når jeg innreder for andre, jobber jeg mye mer konseptuelt og rendyrker stiler mer enn jeg gjør i mitt eget hjem, forteller Marlene.

Hun liker å ha ting rundt seg som får henne i godt humør, og som gir en god følelse. Som for eksempel supermannlitogra et som hun har gitt til Jon, mannen sin. Den henger sentralt plassert på stueveggen. – Kunstneren Andreas Englund lager ironisk kunst som jeg liker godt, sier Marlene og smiler. Det er noe menneskelig og humoristisk ved bildene hans som er litt typisk for det jeg faller for. Hva skjer når superhelten begynner å miste kreftene sine? Englund fremstiller superhelter med menneskelige mangler og svakheter ved å bryte ned klassiske stereotypier.

1. Marlene har sydd både putene og sengegavlen selv. De gir en egen varme til soverommet.

2. Fliser designet av Bouroullec-brødrene for Mutina er med på å gi badet et unikt uttrykk.

3. The Frame-tv skaper en leken kunstvegg i stuen.

Jeg kan også forelske meg i ting som for andre kan virke stygge. Ting som kanskje er litt feil. Litt som livet sjøl, ler hun.

Hun er ikke så glad i at man fremstiller interiør som perfekt heller. Det er uinteressant påpeker hun.

– Det perfekte interesserer meg ikke, for det er sjelden ekte.

– Hvordan ser du på skjæringspunktet mellom kunst og design?

– Prosessene likner mer på hverandre nå enn før. En produktdesigner lager kunst, og kunstnere lager produkter. En håndlaget tekopp har en annen verdi enn en masseprodusert kopp. Det kan vi være enige om, sier Marlene. In uensers og semikjendiser får altfor mye plass, spør du meg. Det er trist at bedrifter som lever av design og håndverk må ha kjendiser som fronter produktene deres. Det vitner om dårlig selvtillit og ødelegger for bransjen, mener Marlene.

Barndommen til Marlene på 1970-tallet var preget av kunsthåndverk og Marlene har alltid levd i skjæringspunktet mellom kunst og design.

– Kunsthåndverk har kommet sterkt tilbake i interiøret den siste tiden. Det at hverdagsobjekter har kunstnerisk verdi, er inspirerende og viktig for meg, sier hun.

Hun er svak for bruktfunn, men presiserer at uttrykket til en ting er det avgjørende.

– Jeg har vokst opp med blandingen av nye og gamle ting, og har samlet på mye i løpet av livet. De økende miljøutfordringene krever at bransjen har et mer bevisst forhold til hvilke materialer vi bruker og hvordan vi bruker dem. Framover kommer vi til å rehabilitere og gjenbruke mer enn vi bygger nytt, sier Marlene som til tross for en viss nøkternhet innrømmer en svakhet for ny keramikk.

– Hvilke rom liker du best i huset ditt?

– Badet og stuen. Badet var opprinnelig to små bad som ble gjort om til ett, og det har mange skreddersydde løsninger. Vi var veldig enige om å tilføre overlys, det gir en egen følelse av å stå og dusje og føle at man samtidig blir badet i dagslys. Jeg har tegnet alle detaljene og elementene på badet, og har brukt god tid på å nne optimale løsninger. Den åpne stuen og kjøkkenet var tidligere adskilt fra hverandre som stue og soverom. Vi ønsket å skape et godt arbeidskjøkken som også rommet et stort langbord med plass til mange mennesker. Peisen er jeg også veldig fornøyd med, sier Marlene mens vi beundrer de fargerike isene fra den lille italienske produsenten Mutina som peisen er kledd med.

Et lite glimt av dagslys siver inn gjennom tåka og de store vinduene i stuen, som for å understreke poenget. •

↑ – To favorittverk. Det lille maleriet med mimosaene fant jeg på et bruktmarked i Amsterdam som jeg var på sammen med pappa.