Kunst til folket

Lillestrøm har fått en storstue for kunst. Det kan de takke Rikke Komissar for. Vi har tatt en prat med den engasjerte direktøren for Nitja senter for samtidskunst.

Tekst Cecilie Klem Foto Ivar Kvaal

– Vi vil koble mennesker sammen. Samtidskunsten skal være tett på verden og samtidig være tett på folket i Lillestrøm. Vi er ikke sære elitister! Rikke G. Komissar, direktør for Nitja senter for samtidskunst, vil at det nye, arkitekttegnete huset i Lillestrøm sentrum skal være inkluderende og utfordrende på samme tid. – Vi vil skape et sted hvor det er godt å være, i motsetning til de minimalistiske kunsthallene som er strippa og seg selv nok, sier Rikke. Nitja skal være et samlingssted hvor folk kan fordøye det de har sett og forlenge kunstopplevelsen.

Rikke ønsker å bli tatt seriøst på visjonen om å koble mennesker sammen, og legger stor vekt på akkurat dette. – Vi er på lag med folket og samfunnet, og vi er nysgjerrige på enkeltmennesket. Kunsten skal være en del av hverdagen til folk, de skal vite at vi er her for dem, sier Rikke.

Nitja skal være et trygt hus for folk å gå inn i, og Rikke håper at alle folk i byen vil besøke det nye bygget.

Nitjas kunstneriske ambisjon er å vise og formidle kunst på et høyt, internasjonalt nivå. – Jeg kan skjønne at folk kan oppfatte kunsten som rar eller utfordrende, men vi ønsker å fortelle de besøkende at kunst ikke alltid trenger å bli forstått. Vi vil frigjøre folk fra forventningen om at man skal forstå. Kunst handler om å undre seg, om å assosiere eller bare oppleve det man ser. Ikke om å lete etter ett konkret svar, som om kunsten har en fasit, sier Rikke.

Like viktig som de store utstillingene i salen i andre etasje, er den åpne vestibylen kledd i glass i første etasje. Her finnes en kafé og et aktivitetsrom for barn, i tillegg til en lounge med bøker, designmøbler, skulpturer, kunst og kunsthåndverk. – I kunstloungen viser vi ulike utstillinger løpende, og tanken er at publikum kan kjøpe kunst rett fra hylla. På den måten supplerer vi de større utstillingene og skaper en unik arena for å vise mindre skulpturer også, forteller Rikke. Kaféen drives av Norasonde Arbeidsinkludering.

LIKE SELVFØLGELIG SOM AMCAR En stor trapp sluser utstillingspublikummet opp til andre etasje, hvor selve visningsrommet befinner seg. Utenfor er parken som skal lede folk inn. – Til publikum har vi ett budskap: Bruk oss! Og vi spør oss selv: Hva kan vi gjøre for Lillestrøm og for fylket? Hvilke funksjoner og oppgaver kan vi fylle? Hvordan kan vi trekke til oss flere besøkende?

Rikke ønsker at Nitja skal være en like selvfølgelig del av Lillestrøm som amcar, fotball og populærkultur. – Vi går ikke av veien for å tenke at vi kan forene ytterpunktene og koble ulike miljøer sammen. Vi har tatt en sosial rolle og vi har en sosial profil. Det har kommet fra oss, innenfra, fra et genuint engasjement både for mangfold i utstillingene og et mangfoldig publikum. Vi tror på at det vi gjør er viktig, samtidig vet vi at samtidskunst ikke er viktigere enn andre ting. Men den er like viktig, det er poenget.

Nitja senter for samtidskunst het Akershus Kunstsenter frem til de flyttet inn i det nye bygget i 2021.

Rikke Komissar har vært direktør siden 2008.

Hun var prosjektkoordinator for Høstutstillingen i perioden 2001–2008.

Bor på Risløkka i Oslo med mann og to barn.

Nitja senter for samtidskunst er tegnet av arkitektene Haugen/ Zohar. De har 14 ansatte i tillegg til teknikere og formidlere. Lounge og bibliotek er innredet av Anders Valde og kunstverkstedet for barna er laget av Kinkeliane.

Har to egne formidlings- avdelinger: Pilotgalleriet som jobber med Den kulturelle skole- sekken i Viken fylke, og Kunstvisitten som jobber med helse- og sosialinstitusjoner. Kunstvisitten besøker hvert år 16 institusjoneri med utstillinger og kurs.

– I loungen i første etasje har vi plass til å vise kunsthåndverk og mindre skulp35turer, forteller Rikke.

1. Vi har fått et stramt, konsist bygg som legger forholdene til rette for å oppleve både arkitektur og samtidskunst, sier Rikke om bygningen som er tegnet av Haugen/Zohar Arkitekter.

2. Bygningen er kledt med lyse, bølgende metallplater. Fargekoden er oppkalt etter den lokale fotballspilleren Frode Kippe med spillernummer FK 13 fra LSK, laget til Lillestrøm.

2

«Nitja skal være årsaken til at man går av toget på vei til Oslo, sånn som Louisiana er et sted man oppsøker når man er i København.»

Arkitektene Haugen/Zohar ble valgt til å tegne bygget, etter en åpen prekvalifisering, som det heter på arkitektspråket. 136 kontorer søkte, og juryen besto av Peter Butenschøn, Ozrenko Gacic, Anne-Berit Haavind, Øystein Strand og Rikke selv.

Et av de viktigste målene med et nytt kunstsenter var at det skulle romme et godt og fleksibelt visningsrom for kunst. Haugen/ Zohars prosjekt løste bestillingen veldig bra, mener Rikke. – Vi jobber lite med tradisjonell billedkunst, og mye med video og installasjoner. Vi trenger å kunne mørklegge, lyssette og bruke visningsrommene på mange forskjellige måter.

Et annet viktig mål var å få et moderne hus med lekenhet og kvalitet, et hus som signaliserer at her vises det samtidskunst. – Vi lette etter et prosjekt med et samtidig arkitekturspråk som også inviterer folk inn og er inkluderende. Alt dette har vi fått, sier Rikke.

Det har vært et omfattende arbeid å være tett på byggeprosessen gjennom flere år, men det er verdt strevet, forteller Rikke. – Vi har fått et stramt, konsist bygg som legger forholdene til rette for det vi ønsker å gjøre. Arkitektene ble bedt om å fokusere på materialitet, og det har de i stor grad lyktes med. Folk i kunstfeltet merker hvis det er kunstige materialer, de er ute etter en totalopplevelse. Så vi kan ikke skille mellom kvalitet i kunsten og kvalitet i bygningen. Hvis bygget hadde vært «rævva», ville kunsten lidd under det.

Hun konkluderer med at de har nådd målet om en annerledes fasade og at materialitet

3

inne og ute gjør bygget til en estetisk opplevelse i seg selv. – Gullelementene gir et glamorøst preg, det er noe forfinet ved det. Nitja har blitt til et vakkert bygg som det skinner av, sier Rikke stolt.

Til tross for glamouren og estetikken er huset «nedpå», mener Rikke. Det inviterer folk inn og ønsker velkommen. – Med uteservering og en bypark rett utenfor hovedinngangen kobler vi oss på byen Lillestrøm.

3. – Jeg ser stadig masse mennesker på terrassen ute, så da er vi på vei til å lykkes med å bli et lokalt treffsted, sier Rikke.

5. Trapperommet er åpent og skaper kontakt mellom de tre nivåene over bakkeplan. I underetasjen er det snekkerverksted og tekniske rom.

6. Arkitektene har ønsket en kompakt bygningskropp for å få plass til en bypark med lekeområder og grønne arealer, som en myk og inviterende overgang til byen rundt.

5

LOBBY, LOBBY, LOBBY Samtalen med Nitja-sjefen gir mange svar på spørsmålet rundt hvordan det var mulig å få til et splitter nytt hus til samtidskunst i Lillestrøm. – Det handler om å få politikere til å forstå den realpolitiske nytten av et levende kunstmiljø, vise dem at det blir skattekroner og tilflytting, også av samtidskunst. Men det viktigste var kanskje alle de små dryppene, forteller Rikke. – Svaret er egentlig lobby, lobby, lobby. Vi jobbet for å få så mange møter med politikerne som overhodet mulig, og hver gang vi møtte dem sa vi det samme. Det ble som et mantra: «Tenk om vi kunne få et nytt bygg! Tenk hva vi da kan få til!»

Hun forteller hvordan hun plantet visjonen gang på gang på gang. Hun nevnte det i åpningstaler, integrerte det i avisintervjuer og i foredrag.

Nå er det ikke noe som hindrer kunsten i å komme inn og ut. – Nå kan vi gjøre det vi vil, realisere de utstillingene vi ønsker oss. Det er en helt ny hverdag, og det er helt fantastisk å endelig kunne la kunstnerens ambisjoner sette premissene.

Hårete mål er bare forbokstaven når Rikke Komissar snakker om hva hun ønsker å oppnå med Nitja. – Vi jobber hardt for å være ledende innenfor samtidskunst på et nasjonalt nivå, men vi har også internasjonale ambisjoner. Nitja skal være årsaken til at man går av toget på vei til Oslo, sånn som Louisiana er et sted man oppsøker når man er i København. Vi vil være stedet jungeltelegrafen fører deg til, men som også føles som hjemme for lokalbefolkningen i Lillestrøm.

6

– Nå kan vi gjøre akkurat det vi vil, og realisere utstillingene vi har ønsket oss. Det er en helt ny hverdag å endelig kunne la kunstnerens ambisjoner sette premissene, sier Rikke.