Ekstrem estetiker

Antikke stoler fra århundreskiftet og samtidskunst står side om side med ungarsk keramikk og designerklassikere hjemme hos Anders Valde.

Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Solhaug

– Jeg har alltid vært glad i å bla i auksjonskataloger og interiørbøker, og jeg husker godt hvordan jeg allerede tidlig i tenårene leste magasinet House & Garden, som foreldrene mine hadde liggende, forteller Anders Valde, som er en ivrig samler av armbåndsur, kunst og designobjekter.

Synet av det blomstrende epletreet i hagen er det første som møter oss idet vi kommer inn i stuen til Anders. I rekkehuset fra 1969 på Risløkka i Oslo flommer det varmt sommerlys gjennom det store vinduet på endeveggen. Solstrålene treffer som piler i rommet og lyser opp de store keramiske vasene som er designet av ungarske György Fürtös på 1970-tallet. Anders har selv fraktet dem hjem og plassert dem i en monumental rekke på en Krobobenk i mahogni. – Smaken min har utviklet seg ganske mye siden jeg begynte å utforske designhistorien da jeg var tidlig i 20-årene. I begynnelsen var jeg mest opptatt av stram modernistisk design, men har etter hvert også fått opp øynene opp for postmodernistiske designere, forteller Anders.

Det er viktig for ham å både se bakover i tid, samtidig som han prøver å følge med på hva som skjer i samtiden. I tillegg til sin åpenbare sans for det estetiske, har Anders også formelle papirer på sine kunsthistoriske kunnskaper: Han har en bachelor i fotografi fra Arts Institute i Bournemouth, og en mastergrad ved Statens Kunstakademi her i Oslo hvor han jobbet mest med silketrykk og skulptur.

Likevel er det andre ting som har påvirket interessen hans for design.

«Det er berikende å se på arbeider som er estetisk utfordrende og som kan gi nye perspektiver og tanker i livet.»

– De moderne møbelgalleriene på messer som Design Miami har nok vært med på å åpne øynene mine for nye retninger innenfor design, forteller Anders. I tillegg har Galerie Kreo i Paris, Jason Jaques Inc fra New York som spesialiserer seg på keramikk og fantastiske Carpenters Workshop Gallery fra London inspirert meg. De representerer mange formgivere som jeg elsker, blant annet Vincenzo De Cootis og møbeldesignen til Rick Owens for å nevne noen.

Han sitter i en grønn sofa fra Ploum designet av Bouroullec-brødrene for Lignet Roset. Bordet foran ham er laget av Sigve Knutsson. Kongestolen som er plassert midt imot sofaen er laget av Lars Kinarvik rundt år 1900. De innbydende Muslingstolene i salongen er trukket i saueskinn fra 1940-tallet produsert hos Vik og Blindheim på Vestlandet. Muslingstolen har blitt kreditert mange ulike designere, men det siste ryktet sier at den er laget av den danske designeren Arnold Madsen, forteller Anders begeistret. Han følger med på slike nyheter, og leser fortsatt mye om design.

Det er dette stuerommet Anders liker aller best: Den åpne kjøkkenløsningen med et stort spisebord mot den ene langveggen. – Selv om jeg elsker å sitte i sofaen med en bok, er det nok spisebordet som blir mest brukt her, sier Anders. Jeg kjøpte Eames-spisebordet mens jeg gikk på Kunstakademiet for snart 15 år siden, og det er utrolig hvor mange fine samtaler, middager, rolige frokoster og arbeidstimer som er lagt ned her.

SAMLEDILLA – For meg starter det nesten alltid med et visuelt kick, svarer Anders på spørsmål om hva som trigger samlegenet hans. – Det kan være at jeg oppdager noe nytt, eller bare noe som er satt i en sammenheng jeg ikke har sett før, som gjør meg interessert. Da søker jeg rundt på nettet for å komme dypere inn i materien og forstå enda mer. Aller helst leser jeg bøker om de emnene jeg interesserer meg for. Etter endel research krystalliserer det seg gjerne ut ting jeg bare må ha, og da starter jakten, forteller Anders.

Det er jakten på klokker som har gitt ham de største kickene i det siste. – De siste årene har jeg vært veldig oppslukt av den tidlige klokkedesignen hos Cartier som har en utrolig spennende historie. Selv om Cartier kan framstå som et ganske konservativt smykkemerke, laget de på begynnelsen av 1900-tallet flere helt utrolig fine armbåndsur, med et design som virker avantgardistisk selv i dag. Mine favorittmodeller er Tank Asymetrique og Tank Guichet. – Jeg begynte å samle på klokker som en hobby da jeg var i midten av tjueårene. Det var en fin liten hobby. Klokkene er så små, men både mekanikken og estetikken interesserer meg, forteller Anders engasjert. Det er en liten representasjon av jordas bevegelser i verdensrommet klemt inn i en liten stålkasse du kan ha på armen, synes Anders. Det litt barnslige engasjementet er lett å spore. – Men jeg er mest drevet av estetikk. Alle klokkene er forskjellige, forteller han, idet han fortsetter med en liten innføring i ulike edle metaller og stilarter.

DESIGNOPPDRAGET I huset på Risløkka henger det også mye kunst på veggene. Mange av vennene til Anders er utøvende kunstnere, og han har hatt god tilgang til kunstverk som malerier, foto og tekstil. Også kunsten beriker livet hans. – Kunstnere gir oss et alternativt blikk som utfordrer det etablerte, svarer Anders på spørsmål om hvor viktig det er å omgi seg med kunst. – Det er stimulerende å se på arbeider som er estetisk utfordrende og som kan gi nye perspektiver og tanker i livet.

Anders Valde er fotograf og eiendomsutvikler og har designet kaféen og loungeområdet på Nitja senter for samtidskunst. Han bor i et funksjonalistisk rekkehus på Risløkka fra 1969 sammen med sine to barn.

1. Salongen i stua domineres av et stuebord litt utenom det vanlige, designet og utformet av Sigve Knutson.

2. Hyllene er designet av Bruno Mathsson og passer perfekt under stuevinduet.

3. Anders trives utmerket i rekkehuset på Risløkka. Hans neste prosjekt er å ordne opp i hagen.

1

2

3

1. Togo-sofaen fra Lignet Roset designet av Michel Ducaroy innbyr til tv-titting. Over sofaenhenger det et silketrykk av Espen Dietrichson og en hylle designet av Bouroullec brødrene i 2004.

2. Vasene er laget av Erik Pløen og er det første som møter deg i gangen når du kommer inn.

Bildet i vevd tekstil er laget av Synnøve Anker Aurdal, men er en kopi av Picassomaleriet «Tre musikanter» fra 1921.

«For meg starter det nesten alltid med et visuelt kick.»

– Mange interiørobjekter kan likne kunstverk. Hvordan ser du på skjæringspunktet mellom kunst og design? – Jeg vil egentlig si at det er ganske få interiørobjekter som er kunstverk, men det er mye design som nærmer seg kunsten, og mange kunstnere som jobber med designrelaterte temaer, presiserer Anders. – Jeg synes det er spennende å se nye formgivere som arbeider mellom disse feltene, og jeg synes vi har sett en oppblomstring både internasjonalt og her i Norge i løpet av de siste årene.

Den godt orienterte eiendomsutvikleren og estetikeren har også tatt på seg innredningsoppdrag for andre. Senest for Nitja senter for samtidskunst i Lillestrøm. Der fikk han ansvaret for å innrede kaféen og lage et loungeområde med tilhørende bibliotek. I kaféen er det valgt ut møbler i varme og naturlige materialer med fokus på sittekomfort og kvalitet, samtidig som kravene til antall sitteplasser og endel andre praktiske hensyn ble ivaretatt. – Jeg synes det ble et fint resultat med fine runde eikebord av Prouvé og delikate Wegner-stoler med cognacfargede skinnseter, sier Anders fornøyd. – Vi fikk også laget en plassbygget benk med bord designet av Kinkeliane, produsert lokalt her i Norge. Det var fint å bruke naturlige materialer for å skape litt varme i et stort lokale med mye glass og betong.

Mens kaféen måtte følge visse formelle krav, fikk Anders friere tøyler i utformingen av loungen. Her fant han frem til former og farger som skulle skape et lekent, men samtidig lunt og mer hjemmekoselig preg. – Jeg prøvde meg fram med noen utfordrende former og endte opp med en veldig kul stor rød lenestol fra B&B Italia designet av Gaetano Pesce. I tillegg har jeg valgt en gul Ekstrem-stol fra Varier designet av Terje Ekstrøm og en mosegrønn sofa fra Ligne Roset designet av Bouroullec-brødrene. Sofaen har jeg her hjemme også, presiserer Anders. – Jeg liker den veldig godt. Den kapsler inn kroppen på en behagelig måte og er perfekt om du er litt frynsete dagen derpå, ler han. – Hvilke designere, arkitekter og kunstnere inspirerer deg? – Mine to favorittdesignere er Jean Michel Frank og Ettore Sottsass. Frank har et utrolig raffinert formspråk og laget tidlig minimalistisk art deco-interiør med en helt særegen stil. Han samarbeidet blant annet med Alberto Giacometti og laget nydelige objekter og lamper i gips og bronse. Sottsass på sin side hadde en utrolig kreativ bredde og jobbet med alt fra arkitektur, glass og keramikk til møbler. Han er mest kjent for samarbeidet med Memphis-gruppen, men jeg synes den tidligere keramikken og glassarbeidene hans er spesielt gode, forteller Anders.

Kunnskapen er det ingenting å si på, og her er han i sitt ess. Kunnskap forenet med det ypperste av estetikk gir Anders vann på mølla. – Axel Vervoordt er en interiørarkitekt som jeg har stor respekt for, supplerer Anders. Jeg synes det er forfriskende å se en sånn bredde og et såpass stort spenn av arkitektur, kunst og designobjekter som blir brukt i hans prosjekter. I tillegg er det fint å se at folk som nærmer seg pensjonsalder fortsatt kan være aktuelle og levere på et så høyt nivå som Vervoordt.

Tilfeldighetene førte Anders til huset på Risløkka. Til tross for at han er veldig fornøyd med sitt koselige hjem ser han ikke bort fra at estetikeren i ham vil føre ham videre en dag. Kanskje til et selvbygget eller totalrenovert hus? – Da vil jeg kanskje klare å skape noe virkelig unikt, men akkurat hva det skulle være vet jeg ikke enda.

↑ Anders sitter som oftest ved kjøkkenbordet kjøpt på Vitra, designet av Ray og Charles Eames. Tekstilen over spisebordet er laget av Ingeborg Rudi Iversen i 1959.