14 minute read
Mitt HAPPYTAT
– omgivelser som betyr noe
Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Solhaug
Advertisement
Ivar Winther
Samfunnsgeograf
Sted: Innkjørselen til Lambertseter Bilshine & Dekksenter, Cecilie Thoresens vei 7, Oslo
– Hvem er du? – Jeg er redaktør for Plan – tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. I tillegg skriver jeg om byutvikling og arkitektur litt her og der.
– Hvorfor har du valgt akkurat dette stedet? – Fordi denne type steder snart ikke finnes lenger. Det er store planer for dette strekket fra Lambertseter senter bortover mot Karlsrud. Området skal transformeres og få en høyere utnyttelsesgrad. Så leietakerne her, mange av dem småbedrifter, skal ut om ikke lenge. Kjøpesentre er standardiserte, forutsigbare og effektive, men blodløse og gørrkjedelige sammenlignet med virvaret av næringsliv man finner her. Det er denne variasjonen som er urbanitet. Byantikvaren mener flere av bygningene har verdi som kulturminner og har satt dem på gul liste. Men lokalt næringsliv har ikke det samme vernet. Bilshine har vært her i 13 år, de har 600 kunder bare på dekkhotellet, men må ut i 2023. De aner ikke hva de skal gjøre etter det. Prisene i Oslo står i taket, men byen blir fattig. Det er synd at det ikke er plass til familiebedrifter i byen.
– Hvem og hva møter deg her? – En innkjøring til garasjen med plaststoler, tak og et askebeger. Far og sønn bak disken. Kunder som spør om det er greit at bilen blir stående et par timer, så de rekker å handle ferdig. Det er en helt spesiell atmosfære. Det minner litt om de byggeplass-scenene i The Sopranos, der de har dratt fram noen klappstoler og sitter og kuler’n. Jeg kan allerede kjenne nostalgien jeg kommer til å kjenne når det blir borte. Det er sånt som jeg skal fortelle barna om når de blir eldre: «Hør her, sønn, akkurat der Joe & The Juice ligger nå, var det en bildekkservice hvor det var lov å sitte i ro og mak og RØYKE SIGG mens man ventet!»
– Hva betyr uterom som sosiale møteplasser for deg? – Tilgang til offentlige rom og retten til å møtes utendørs er en forutsetning for et demokrati. Under pandemien ble vi til en viss grad fratatt forsamlingsfriheten, og det er skummelt. I det daglige betyr uterommene at man treffer på folk tilfeldig og interagerer med dem. Ikke alle møter bør planlegges.
– Når og hvor ofte benytter du deg av dette stedet? – Jeg fikk førerkort for to år siden, siden da ha jeg vært innom og fått fiksa på dekkene et par ganger. Jeg har også klippet håret rett borti her, det var en meget eksotisk opplevelse. Sveisen ble helt grei.
– Hva hadde du savnet om dette ikke fantes? Hvor ville du dratt? – Jeg ville kjørt lenger ut fra byen, hvor det er lavere kvadratmeterpriser for å finne denne type tjenester. Jeg tror det er noen kurdere på Sofiemyr som har en lignende bedrift.
– Er det andre (ute)rom som betyr noe for deg som du vil nevne? Hvorfor? – Akkurat nå: alle strendene i Oslo.
– Hvordan ser din drømmeby ut? – Akkurat som Oslo, men med litt lavere byggetakt, litt flere gamle mennesker i gatene og litt styggere utemøbler.
Ragnhild Brochmann
Kunst- og motekulturhistoriker
Sted: St. Hanshaugen, Oslo
– Hvem er du? – Jeg heter Ragnhild Brochmann, er kunst- og motekulturhistoriker, spaltist i Morgenbladet og for mange kjent som Estetikeren – i papir, radio og tv-format. Og i forbindelse med Oslo Designfair: Messas heldige konferansier!
– Hvorfor har du valgt akkurat dette stedet? – St. Hanshaugen var mitt første nærmiljø da jeg flyttet til Oslo i 2004. Den gang var det mindre gentrifisert enn nå, med lavere boligpriser, enda flere studenter, og narkomane som sognet til hospitset nede ved Alexander Kiellands plass. Men selv med oppgradering, mer penger i omløp og blomster i alle bedene er og blir St. Hanshaugen Oslos mest komplette lille bydel. Et gjennomført, og ikke minst gjennom-urbant lite sentrum, slik vi sjelden finner det i Norge, men ofte i mer kontinentale byer som København: En kafé- og restaurantrekke som gjør det attraktivt å se og bli sett. Et veikryss med en etterlevning av norsk husmannskost, en genuint hipp bar, en kvalitetsbevisst kolonial, et apotek, en jernvarehandel, en bruktbutikk. For ikke å glemme Oslos mest interessante park, lagt som en idyllisk topp slik at byen kan kikke ut over seg selv og sin smukke plassering.
– Hvem og hva møter deg her? – Nå har jeg alt svart på det, kanskje, men for å abstrahere er det den lokale følelsen av byen. Her skal det også legges til at jeg
kjenner mange som bor her. Eller som fortsetter å komme tilbake hit fordi kaférekka, parken og stedfornemmelsen både er inviterende trivelig og noe så sjeldent som sofistikert. Et byrom som åpner opp både for kaféheng, parksleng og et skravlestopp på sykkel. Det skal også legges til at jeg hadde min aller første date med kjæresten min på en av kafeene her, en januarmorgen klokka halv åtte. Det ble det giftermål av!
– Hva betyr uterom som sosiale møteplasser for deg? – Når vi snakker om en by som Oslo, betyr gode sosiale uterom at byen fungerer som en by: Som et åpnet og lesbart samfunn hvor folk lever sammen og interesserer seg for å gjøre det. For å se og anerkjenne hverandre, og for å huske på at gleden over å bo tett ikke bare er klimamessig smart, men handler om forvaltningen av en felleskultur tett innpå livet.
– Når og hvor ofte benytter du deg av dette stedet? – Jeg har bodd i nærheten av St. Hanshaugen de fleste av de 15 årene jeg har bodd i byen, inkludert nå. Så det er vel annenhver dag, omtrent, på vei til og fra ymse ærender.
– Hva hadde du savnet om det ikke fantes? – Da hadde jeg savnet følelsen av nærkontakt med kontinentet! Og hvor jeg skulle fått den om St. Haugen ble visket fra kartet … Godt spørsmål. Jeg vet faktisk ikke, men i disse dager har jeg tro på Torshovs lille summende bylomme rundt restauranten Grisen.
– Er det andre (ute)rom som betyr noe for deg som du vil nevne? – For meg er Oslo en by full av lune lommer som jeg drar til bare for å føle meg hjemme og kose meg: Modernist-møter-sorenskriverarkitektur på Briskeby. Beitelandet til kongens kyr på Bygdøy. Det terrakottarøde huset i Sagveien med blåregn på veggen og turkise vinduskarmer. Ellers: Hele Paris. Et studieopphold som jeg husker som en eneste akutt forelskelse.
– Hvordan ser din drømmeby ut? – En sofistikert, ujålete, litt rotete by med en like uttalt interesse for egen fortid, som samtiden, og en tilgjengelig fortelling om hvem og hva byen er. En by med steder som tilbyr lengdeheng, fra kafé om morgenen til restaurant på kvelden. Og et serveringstilbud som ikke primært er drevet av hippe unge menn, men av ulike fagfolk som ønsker å lage trivelige steder. Legg til sentrale strøk som har butikk i første, og boliger i andre og tredje, en bokkafé, kastanjetrær, en elv, ny- og gammel arkitektur i fargerikt fellesskap, ingen biler, en lang gågate hvor det er fristende å se og bli sett, et sjeldent godt museum, et hyggelig bibliotek, snakkesalige innbyggere og et usaklig godt sjømattilbud, og jeg flytter i morgen.
Hans Jørgen Hamre
Historiker og lektor
Sted: Oslo Fjordhage på Sukkerbiten i Oslo
– Hvem er du? – Jeg er en 49 år gammel mann med sans for sjølivets gleder med et stort engasjement for å gjøre herlighetsverdiene i Oslos fjordbyutbygging tilgjengelig for alle. Jeg er utdannet historiker og jobber som lektor på H20 videregående skole. I tillegg er jeg utdannet Oslo-guide, kystskipper og har lang fartstid som seilcharter- og badstuflåtegründer i Oslo havn.
– Hvorfor har du valgt akkurat dette stedet? – Jeg har valgt halvøya Sukkerbiten i Bjørvika i Oslo fordi det ligger perfekt til mellom naturområdene i Indre Oslofjord og Norges største byutviklingsprosjekt som er fjordbyutbyggingen i Oslo. Der står også den flytende skolehagen Oslo Fjordhage, som er et prosjekt jeg har holdt på med siden 2017. Vi holder på å bygge den ferdig til å bli en selvforsynt flåte som skal produsere egen energi og mat, for så å lære kommende generasjoner om hvordan de kan gjøre dette på en bærekraftig måte. Tilfeldighetene ville det til at vi bygger dette fartøyet på den gamle tomta til Nylands mekaniske verksted, der det tidligere ble bygget både hvalfangstskuter og oljeplattformer.
– Hvem og hva møter deg her? – Det er veldig væravhengig. Det er nesten alltid noen godt voksne menn med innvandrerbakgrunn som fisker her. Når det er godt vær, kommer det folk fra hele byen ut hit for å nyte sjøluften og få en kortreist utflukt fra bykjernen. I tillegg ser man stadig beboere fra Sørenga haste forbi, i tillegg til ungdomsgjenger som suser forbi på elsparkesykler. Det har nylig skjedd viktige endringer her. Vi har fått fantastiske badstuflåter, utemuseet til Fotografihuset og en hyggelig uteservering som nærmeste naboer. Her står også Oslo Fjordhage veldig godt synlig akkurat der hvor Akerselva møter fjorden. På grunn av stor interesse og entusiasme for prosjektet fra publikum, har vi valgt å holde lokalene åpne. Det er tydeligvis et stort behov for bærekraftige og ikke- kommersielle tilbud for hele Oslo i Fjordbyen.
– Hva betyr uterom som sosiale møteplasser for deg? – Veldig mye! Det er viktig at man har mange uterom i en by, slik at befolkningen kan samles på tvers av sosiale og økonomiske faktorer som skiller dem fra hverandre i byens mer lukkede rom.
– Når og hvor ofte benytter du deg av dette stedet? – Det siste halvannet året har jeg oppholdt meg mer eller mindre daglig på Sukkerbiten.
– Hva hadde du savnet om området ikke fantes? – Flytebrygger og muligheter for å fortøye fritidsbåter, kajakker, flåter og andre som bruker vannet til rekreasjon i Fjordbyen. Her trengs det også bedre infrastruktur og mannskap til å påse at alt foregår på en sikker måte.
– Er det andre (ute)rom som betyr noe for deg som du vil nevne? – Utsiktspunktet over Bjørvika ved Ekebergrestauranten er helt fantastisk, og den befinner seg innenfor den sirkelen jeg stort sett holder meg innenfor. Jeg skulle gjerne reist med gondolbane fra Sukkerbiten og rett opp dit i framtiden.
– Hvordan ser din drømmeby ut? – En by med med gode muligheter for arbeid og rekreasjon for befolkningen. Et sted hvor sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft har aller høyeste prioritet. En lakmustest for en god by er tilgjengelige biblioteker og svømmehaller, i tillegg til tilgang på offentlige toaletter. Jeg ønsker meg mange parker og kort vei til fjord, skog og fjell. Med forstandig forvaltning har Oslo potensiale til å bli en tilnærmet perfekt by for meg.
Dagny Thurmann Moe
Grunnlegger av Koi Fargestudio
Sted: Midtåsen på Nordstrand i Oslo
– Hvem er du? – Jeg er kreativ- og daglig leder i KOI Fargestudio. Jeg fargelegger verden!
– Hvorfor har du valgt akkurat dette stedet? – Dette er bakhagen der vi bor på Midtåsen i Oslo. Det er en helt uvanlig grønn oase 15 minutter på sykkel fra Bjørvika. Her hører du hverken biler eller trikker, og området er helt unikt. Midtåsen er et av de best bevarte eksemplene på femtitallsbebyggelse med sin originale fargepalett og med naturområdene rundt blokkene intakt. Det er rett og slett et usedvanlig fint område hvor bebyggelsen er omgitt av en stor naturtomt. Både bebyggelsen og skogstomten rundt er klassifisert som kulturminner, og det føles helt spesielt å få lov til å bo her.
– Hvem og hva møter deg her? – Her møter jeg hyggelige naboer, venner, blomster og bier. Det føles som å bo i en hytte i skogen, som samtidig er en del av storbyen. Her levde Kjell Aukrust hele sitt voksne liv og jeg skjønner godt hvorfor. Det er utrolig grønt, og over 1000 forskjellige dyrearter har sitt hjem i hundremeterskogen rett utenfor leiligheten. Den har en direkte passasje som går hele veien ned til Ljanselva en kilometer herfra.
– Hva betyr uterom som sosiale møteplasser for deg? – Jeg er mye utendørs, og er i hagen opptil flere ganger om dagen for å sjekke hvordan det står til med plantene vi har i kassene og i bedene. Steder som dette er utrolig viktige, som et godt eksempel og forbilde for andre områder. Siden jeg er over gjennomsnittlig opptatt av hvordan omgivelsene rundt oss ser ut og blir bygget, kunne jeg ikke tenke meg å bo noe annet sted akkurat nå.
– Når og hvor ofte benytter du deg av dette stedet? – Flere ganger om dagen. Vi spiser ofte croissant på trappen i morgensolen, eller tar en kopp te rundt bordet i sørenden av huset. Jeg liker å flate ut i kjøkkenhagen, og synes det er hyggelig med forbipasserende mens jeg graver i bedene. For ikke å glemme de mange middagene under epletrærne med sirlige dekkete bord. Jeg elsker å dekke på med pent servise og stoffservietter!
– Hva hadde du savnet om det ikke fantes? – Alt jeg nevnte over!
– Er det andre (ute)rom som betyr noe for deg som du vil nevne? Hvorfor? – Jeg er veldig glad i badstuene til Oslo Badstueforening på Sukkerbiten, og bruker dem ukentlig i kombinasjon med bading. Isbading og badstue er virkelig noe som gjør livet bedre.
– Hvordan ser din drømmeby ut? – Min drømmeby har en nøye planlagt estetisk grunnplan. Omgivelsene er fargerike og vakre, med en interessant farge- og materialbruk. Arkitekturen er bygget lavt og tett, med rikelige mengder grønn beplantning året rundt. Den setter mennesker foran biler og har mange sosiale møteplasser overalt. Drømmebyen er tilpasset alle de menneskene som bor der, og har forskjellige områder med ulike estetisk uttrykk. Siden flere og flere kommer til å bo i by i fremtiden, må byene også passe for dem som ikke nødvendigvis føler seg urbane og betongelskende. Nordmenn trekkes ofte mot natur og friluft, og da må byene også treffe når det gjelder dette og i større grad fremstå som naturnære.
Jad El Khourry
Arkitekt og kunstner
Sted: Losæter hage, Oslo
– Hvem er du? – Jeg er libaneser, født i 1988 og vokst opp i Beirut og har en mastergrad i arkitektur. – Kunstnerskapet har bestått av monumentale kunstinstallasjoner av forlatte bygninger, monumenter, og ruiner. Mitt hovedarbeid var Burj El Hawa, i Beirut 2018, hvor jeg brukte multifargede gardiner fra Beirut på 400 tomme vinduer på det gigantiske bygget Burj El Murr. En forferdelig ruin som ble transformert til et dansende tårn med skinnende farger ved hvert vindkast. For tiden gjennomfører jeg et masterprogram i kunst og offentlig rom ved kunsthøgskolen i Oslo.
– Hvorfor har du valgt akkurat dette stedet? –Bare et par uker etter at jeg kom til Oslo i august 2020 fikk jeg øye på noen libanesiske flagg mens jeg vandret tilfeldig rundt i byen. Det viste seg at det var det libanesere i Oslo som hadde organisert en samling foran stortinget til minne om ofrene for havneeksplosjonen i Beirut, en katastrofe som jeg hadde opplevd selv bare et par dager før jeg flyttet til Oslo. Det føltes helt surrealistisk, men også godt å ha folk som brydde seg om meg og min situasjon. Etter minnestunden inviterte de meg til en utendørs middag i denne magiske hagen, som en velkomst til Oslo; Losæter-hagen.
– Hvem og hva møter deg her? – En sterk kontrast mellom den grønne økologiske hagen på toppen av en biltunnel, under to store sementtårn, og silhuetten av Oslos bygninger i bakgrunnen. Stedet vakte min interesse for arkitektur og byplanlegging. Her møter jeg fine mennesker fra hele verden, som kommer sammen for å jobbe frivillig med hagearbeid og organisere sosiale sammenkomster og måltider sammen.
– Når og hvor ofte benytter du deg av dette stedet? – Jeg bruker denne hagen veldig ofte, minst to ganger i uken.
– Hva hadde du savnet om området ikke fantes? – Etter å ha kommet hit fra Libanon etter år fylt med forferdelige hendelser som rystet grunnleggende aspekter i livet mitt, ga Losæter meg et håp. Et håp om å få venner, om å fortsette å dyrke min lidenskap for kunst, og fortsette å være nysgjerrig for fortsatt å få lage monumentale prosjekter.
– Er det andre (ute)rom som betyr noe for deg som du vil nevne? – Ekebergparken. Den komplimenterer Losæter ettersom det er stedet jeg drar til når jeg trenger å være alene. Selve vandringen opp dit og det å se byen ovenfra har en styrkende effekt på meg.
– Hva betyr uterom som sosiale møteplasser for deg? – En økologisk hage uten plantevernmidler er bare mulig når det er et stort mangfold av planter der. Det samme gjelder for oss mennesker. Mangfold i omgivelser og opplevelser er avgjørende for hver enkeltes velvære og utvikling. Desto mer vi forstår av hvor mye vi trenger hverandre, jo mer setter vi pris på betydningen av sosiale rom, både ute og inne.
– Hvordan ser din drømmeby ut? – Kom til hagen og se selv! Steder som Losæter gir et lite glimt av hvordan et Happytat kan være. En by med tilstedeværende natur, er et sunt sted å bo, og Oslo har alle parkene, elvene og skogene rundt. For at et Happytat skal være komplett, må det sosiale aspektet også være tilstede og her kommer byplanlegging, arkitektur og politikk inn.
