Frihetsdronningen

Ingrid Bredholt er den ene av de to grunnleggerne som driver galleri Sorgenfri. Hennes kreativitet kjenner ingen grenser og derfor er hun heller ikke så opptatt av nettopp det.

Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Solhaug

← Det er flytende grenser mellom mote, kunst og interiør hos Ingrid Bredholt. Her sitter hun i eget design, en stol trukket i skinn for Varier Furniture og en egendesignet silkekjole fra Mardou&Dean. – Jeg ser ikke på klær, møbler og kunst som noe veldig forskjellig, egentlig. Den grunnleggende idéen bak Sorgenfri handler om akkurat det, og der ligger også hele årsaken til at vi startet galleriet, forteller Ingrid Bredholt. Sorgenfri rommer galleri, kafé og en nyåpnet bar på hjørnet av en klassisk bygård på Majorstua i Oslo, i gaten navnet på stedet er oppkalt etter, Sorgenfrigaten. Designer Ingrid Bredholt har sammen med landskapsarkitekt Vaar Bothner på kort tid skapt en populær utstillingsarena for norsk kunst, design og håndverk. Gjennom Sorgenfri ønsker de å rette oppmerksomhet mot kortreiste materialer, gjenbruk og produkter av god kvalitet. Visningsrommet endrer karakter alt ettersom hva som stilles ut, selges og produseres til enhver tid. Oslo Design Fair har et pågående samarbeid med Sorgenfri og har i tillegg til å ha felles arrangementer besøkt stedet flere ganger. Vi ble nysgjerrige på hvordan de kreative gründerne hadde det hjemme hos seg selv og startet med å ta en titt hjemme hos Ingrid Bredholt en solfylt sommerkveld på Bolteløkka i Oslo. – Hvordan har veien fra å jobbe fulltid med å designe mote under merkenavnet Mardou & Dean til å drive galleri, kafé og bar blitt til? – Det har vært en veldig naturlig overgang. Jeg studerte industridesign etter motestudiene, så det var hele tiden meningen at jeg skulle utvikle meg i den retningen. Idéen om Sorgenfri kom som en videreutvikling av Mardou & Dean. Jeg har alltid vært skeptisk til store produksjoner og press som kommer utenfra, og ønsket å skape et sted på egenhånd.

Ingrid har etter mange år i motebransjen savnet mer fokus på håndverket og en større respekt for faget. Et sted hvor publikum kan få oppleve de nye og mest interessante stemmene akkurat nå, og hvor grunntanken hele tiden er basert på bærekraft. Et sted der de kreative bransjene flyter mer naturlig sammen. – Jeg ønsker at Sorgenfri skal vise frem formgivere og deres arbeid slik jeg selv ville likt å bli presentert, sier Ingrid. Hun og Vaar jobber begge hardt for at utvalget av kunstnere og designere ikke skal bli påvirket av kommersielle influensere, popularitet eller penger. – Vi vil fremme de kunstnerne og designerne som vi selv mener er trendsettere og ligger foran, presiserer Ingrid.

Konseptet Sorgenfri er delt i tre deler; serveringstedet som fungerer som kafé og bar, selve galleriet, og galleriets egne prosjekter, der Vaar og Ingrid designer for eksterne kunder. – Dagene mine ser helt forskjellige ut, men sånn har det alltid vært for meg, sier Ingrid.

Hun har jobbet med sitt eget motemerket Mardou & Dean siden 2006, sesong etter sesong. Alt presset om å levere til motebransjens faste sesonger med visninger og produksjon tok nesten knekken på henne.

«I hverdagen liker jeg å ha mye rom og luft rundt meg, for det blir nok rot og kaos når jeg jobber.»

Hun vil gjerne rette et annet fokus på mote og holder fortsatt liv i Mardou & Dean, men på egne premisser. – Den eneste vesentlige forskjellen for meg nå er at jeg ikke jobber mot sesonger lenger, forteller Ingrid, hvilket er enormt krevende. Jeg visste ikke hva det innebar å ikke skulle jobbe sesong for sesong før i 2019, da jeg valgte å fjerne meg fra det klassiske systemet i motebransjen. Det var befriende på en måte jeg ikke klarer å beskrive, men ellers føles alt ganske likt, sier Ingrid.

Hjemme hos Ingrid er det en rolig og avslappet stemning, til tross for at hun er en travel dame som sjelden har tid til å hverken la seg intervjue eller bli tatt bilder av. Kanskje roen kommer av de tre kattene som stadig stikker snutene sine borti det vi driver med. Ingrid er mamma med stor M. Ingen av kattene skal føle seg oversett, og det er alltid kjærlige ord og en godbit å hente. Kattene er noe av grunnen til at hun bor der hun bor nå. – Døren står mye oppe om sommeren, og kattene kan gå ut og inn som de vil. Jeg elsker at terrassen utenfor flyter i ett med leiligheten, sier Ingrid. Lyset er viktig for meg, etterfulgt av takhøyden. De store vinduene her var avgjørende for at jeg ønsket å bo her, de er fantastiske sommer som vinter fordi du ser hele himmelen når du ser ut av dem. Det er et veldig fint og rolig område, og jeg føler meg veldig heldig som bor her nå. – Hvordan vil du karakterisere stilen i huset ditt? – Ah, det der er et vanskelig spørsmål for meg. Jeg liker primitive farger, litt space-age, og har kanskje en litt guttete stil, ler Ingrid. Alle tingene er i alle fall samlet over tid. – Hvordan blir det estetiske universet her til og hva er viktig for deg når du innreder ditt eget hjem? – Det er ofte en stol eller en sofa som blir utgangspunktet for alt det andre. Jeg bygger meg utover fra det første objektet, liksom, forteller Ingrid. Ingenting i hjemmet hennes er tilfeldig, men derimot basert på kunnskap. De fleste tingene hun eier, har en historie, noen har hun laget selv, ganske mange egentlig, andre har hun funnet i en kontainer, på et gatehjørne eller i en bruktbutikk. – Jeg handler sjelden noe nytt, jeg liker rett og slett ikke så godt nye ting. Alt er valgt ut fra instinkt og i en

Møblene spiller hovedrollen i stuen hos Ingrid. Sofaen fra 1960 er trukket i tekstilet VE Ingrid har laget sammen med Kvadrat, det store maleriet er laget av søsteren Trude Bredholt (2019), skulpturen på gulvet er av Ebba Kruse (2020), stolen Pony Chair fra Tormod Alnæs (1953) og spisestuestolene Spaghetti chairs fra Giandomenico Belotti (1970) står ved marmorbordet Sorgenfri, laget av norsk marmor. Lampen i taket er av Linéa Haftorsdottir.

2

3

1

«Jeg er åpenbart glad i å omgi meg med vakre ting, men jeg er ikke opptatt av å handle for å handle.»

4

1. Terrassen utenfor flyter i ett med leiligheten. Ingrid har på seg en vintage kimono fra 1940 kjøpt i Tokyo.

2. Ingrid samler også på keramikk.

3. Salongbordet har Ingrid laget selv med deler fra en byggeplass og en glassplate. Vasen oppå er eget design fra Hadeland glassverk.

4. Ingrid bor sammen med sine tre vakre katter. prosess. Jeg har et forhold til alle tingene rundt meg, som ikke må forveksles med avhengighet. Jeg kvitter meg ofte med ting. Et hjem må være brukervennlig, syns jeg. I hverdagen liker jeg å ha mye rom og luft rundt meg, for det blir nok rot og kaos når jeg jobber. Så jeg foretrekker at det er enkelt, med rolige farger og mye gulvplass.

Og det er rikelig med både gulvplass og veggplass i den sjarmerende leiligheten på Bolteløkka, bak det eføykledde gjerdet og det store gamle syrintreet som for øyeblikket står i full blomst.

Det er ikke bare Ingrid som er kreativ i familien. Søsteren Trude Bredholt er billedkunstner og har malt det store maleriet over sofaen i stuen. Under bildet står en sofa som er trukket i et stoff som Ingrid har laget i samarbeid med tekstilprodusenten Kvadrat. Søstrene Bredholt har samarbeidet om noen prosjekter også, og selv om søsteren bor i Bergen, har de tett kontakt. Utstillingen Sister Sister Double Happyness på Sorgenfri i august i fjor viste en blanding av malerier, klær og livsstilsprodukter som vesker og scrunchies. – Som designer og kunstner, hvor viktig er det å omgi seg med kunst for deg? – Kunst kan man finne over alt, det må jo ikke nødvendigvis være en svindyr skulptur. Men jeg mener at kunst er essensielt for mennesker, jeg tror bare ikke alltid at vi er klar over at det er kunst vi ser. Ingrid jobber i skjæringspunktet mellom design og kunst hele tiden. Og det er betimelig å spørre om hvordan hun ser på de to disiplinene. – Jeg synes at et godt designobjekt er kunst i seg selv. Som bra arkitektur eller god musikk. Jeg føler ofte at kunst har en x-faktor som gjør noe helt spesielt, men som ikke kan regnes ut. Man kan ikke snakke om det ene uten å nevne det andre, sier Ingrid.

Ingrid får også eksterne oppdrag og har kunder som hun utvikler hele konsepter for, der kan innredningen være en del av jobben. – Hvordan tenker du når du innreder for andre enn deg selv? Som for eksempel når du kuraterer utstillinger på SORGENFRI eller tegner for Gaia i Oslo? – Da finner jeg frem til ord eller følelser som beskriver stedet som avsender. I tilfeller som med Gaia er det kunden, på Sorgenfri er det ofte kunstneren. Jeg ønsker å finne ut hva de ønsker å formidle. Når vi har kommet frem til det, kommer resten av seg selv.

Når det er gruppeutstillinger på Sorgenfri, er sammensetningen av objektene i rommet veldig viktig, sier Ingrid. – Jeg prøver alltid å fange en slags tidsånd, og vil gjerne ligge et skritt foran. Det har vært veldig interessant å gå fra å jobbe med egne arbeider til å håndtere andres. Det har forandret hvordan jeg tenker og ser mitt eget arbeid, fordi jeg forstår hvordan arbeidet mitt kan oppleves utenfra. Jeg tror alle som skaper

«Jeg handler sjelden noe nytt, jeg liker rett og slett ikke så godt nye ting.»

noe, burde kuratere andres verk i en periode. Det gir et nytt perspektiv.

Av Ingrids seneste kritikerroste arbeider er et redesignprosjekt i samarbeid med Varier Furniture ved navn Future Holds. Kolleksjonen inneholder blant annet stoler trukket i rene naturmaterialer, som sau- og lakseskinn. Andre er trukket i spesialvevet ull produsert av Kvadrat. I kolleksjonen inngår også stolen Fake Plastic som ser ut som den er trukket i plast, mens den i realiteten er laget av skinn. Ingrid er i år nominert til prisen som årets nykommer under Bo Bedres Designpris, en pris som magasinet samarbeider med Oslo Design Fair om. – Kan du si litt om samarbeidsprosjektene du har hatt med Varier? – Varier X Ingrid Bredholt er en serie designklassikere produsert av Varier som jeg har redesignet uten å forandre stolenes gjenkjennelige form. Det var et veldig spennende prosjekt der det ligger en del kommentarer til samfunnet rundt bærekraft som en rød tråd gjennom hele kolleksjonen.

Varier er et forbilde for Ingrid designmessig. Både når det gjelder måten de lager bærekraftige, varige produkter på, og sammensmeltingen av design, kunst og mote. – Det har vært et helt essensielt utgangspunkt for meg når jeg har jobbet med stolene, forteller Ingrid. – På hvilken måte tar du med deg erfaringen fra motedesign når du jobber med interiør? – Jeg har for eksempel brukt sort skinn i stretch som vanligvis brukes til bukser i Ekstrem-stolen, forklarer Ingrid. Kunst- og menneskelige møbler er et fenomen i seg selv i enkelte retninger innenfor moderne kunst, der menneskekroppen blir brukt i kunstinstallasjoner som en stol, et bord eller en krakk – såkalt Human Furniture. Mange av stolene som Ingrid har designet spiller på elementer av dette. – Tekstilene fra Kvadrat som jeg utviklet parallelt med kolleksjonen for Varier har også noe av dette i seg. Tekstilet VE er basert på en klassisk jakke-twill. Jeg har også laget en stor Hubba Bubba-stol som referer til tyggegummien vi kaster ut i naturen. Jeg ønsket å dra inn hype-kulturen fra moten i selve utformingen av stolene, sier Ingrid.

– Du har flere designsamarbeid med ikoniske merkevarer for tiden. Kan du si litt om designsamarbeidet med Hadeland Glassverk også? – Det er veldig tidlig i prosessen, men jeg tar med meg en del av alt jeg har lært til nå inn i dette nye. – Jeg vil helst lage rare ting som for meg vekker en estetisk interesse. Det kan være vanskelig når man jobber med så gode håndverkere som hos Hadeland Glassverk. De må nemlig glemme alt det korrekte de har lært og lage helt nye ting som er skjeve eller ujevne når de jobber med meg. Jeg liker at du som betrakter blir litt usikker på hva det er du egentlig ser, presiserer Ingrid, ydmyk over å få jobbe med så gode håndverkere. Hadeland Glassverk har de mest erfarne håndverkerne, og jeg kan nesten ikke tro at jeg får lov til å samarbeide med dem for å utvikle mine idéer, avslutter Ingrid, som ikke har tenkt å slutte å sprenge grensene for hva som innafor eller utafor. – Jeg liker at alt flyter i ett!

↑ Ingrid sitter i egendesignet stol ved siden av en lampe hun har laget selv med et eksosrør.