Norske produsenter

Sindre Rosness

Foto

Møt tre ulike produsenter som på hvert sitt vis gir oss enkle bruksting i en ny innpakning. Barnemøbler, dørmatter og bord av resirkulert havplast er bare noe av det Norske formgivere holder på med om dagen.

Lenge leve lekenheten

Fra barnehagepedagog til designer – Grethe Sivertsen har ikke angret på at hun sa opp den faste jobben og startet designfirmaet Kinkeliane for 10 år siden.

Tekst Ingrid Østang Foto Kinkeliane

Ole, Dole, Doff, kinkeliane koff, koffeliane birkebane, Ole, Dole, Doff.

Husker du denne barnereglen? Designer og pedagog Grethe Sivertsen (52) husket den i alle fall godt da hun, etter å ha jobbet mange år som daglig leder i en barnehage, i 2011 valgte å starte sitt eget firma. I lekenhetens og fantasiens navn døpte hun det Kinkeliane. Og firmaet har gjort suksess med møbler til barn, i barnehager og i offentlige rom.

PEDAGOG OG DESIGNER Helt siden studiene har Grethe hatt én fot i det pedagogiske og én i designverdenen. Da hun jobbet som daglig leder i barnehage, ble Grethe etter hvert ansatt som designansvarlig i en barnehagekjede. På den tiden hadde hun ansvaret for å innrede mange barnehagebygg. – Underveis la jeg merke til at jeg savnet mer design, estetikk og gode funksjoner. Da jeg så at det ikke kom mer av det innenfor mer tradisjonelle barnehagemøbelforhandlere, fikk jeg lyst til å lage møblene selv, forteller Grethe.

På en reise til Venezia med folk som jobber med design, møtte Grethe den norske møbeldesigneren og interiørarkitekten Karl Marius Sveen. Det la grunnlaget for et fruktbart samarbeid – og en ny fremtid. Vel hjemme i Norge igjen, valgte Grethe å følge magefølelsen – eller skal vi kalle det en rød tråd? Den røde, lekne tråden som alltid har vært design for henne.

Hvorfor skal ikke barn ha like fine og godt designede møbler som voksne? Kinkeliane lager fine barnemøbler med gode funksjoner.

1

2

Kinkeliane skaper praktiske, lekne og moderne møbler til barn og barnehager.

Møblene passer like godt som skolemøbler som til barnerom på hotell og sykehus, barnekroker på restauranter, eller barneavdelinger på bibliotek.

Instagram: @kinkeliane Nettside: kinkeliane.no

1. Pedagogikk og design går hånd i hånd når Kinkeliane designer møbler som innbyr til lek.

2. Grethe Sivertsen er grunnlegger av Kinkeliane. Akkurat nå kan du sjekke ut serien Nitja som er deres siste arbeid for et offentlig miljø –på Nitja senter for samtidskunst. EGEN MØBELSERIE Etter at Grethe sa opp jobben i barnehagekjeden, gikk det slag i slag. I hennes nystartede firma ble Karl Marius Sveen hyret inn som samarbeidende designer, og sammen satte de i gang med å skape «pedagogisk funderte løsninger, med god design, der barn og voksne føler seg invitert inn». – Jeg visste ikke hva jeg gikk til, men jeg visste at jeg ville bort fra det institusjonelle og nærmere det varme og naturlige, sier Grethe.

Det resulterte i Kinkeliane-serien, en møbelkolleksjon som innbyr til lek, læring og et bedre estetisk miljø for barn og barnehager. – Alle møblene er laget i gode materialer og er designet med faglig kunnskap av dyktige pedagoger og designere, forteller Grethe.

I DET OFFENTLIGE ROM I år nådde Kinkeliane nye høyder, da serien Nitja ble lansert på Nitja Senter for samtidskunst i Lillestrøm. Da Grethe ble kontaktet av Nitja i januar 2020, var det jubel i taket. De trengte et arbeidsrom for barn med særpreg, god funksjonalitet og materialitet, og de ville ha hjelp av Kinkeliane for å få det til. Grethe bare visste at det kom til å bli et veldig spesielt prosjekt. – Folkene på Nitja er sterke estetikere med en stor åpenhet, noe som ga oss ekstra stor glede, fordi vi snakker samme språk, forteller Grethe engasjert.

For å innrede offentlige rom, bruker Grethe en annen tankegang enn når hun innreder private hjem. Dette er jo en kulturell møteplass. – God materialitet og fargebruk har vært essensielt, i tillegg til at jeg har vært opptatt av å introdusere mer estetikk, design og pedagogisk funksjonalitet inn i det offentlige rom, forklarer hun.

Nå klør det i Grethes fingre etter å skape mer, og hun gleder seg til å stupe inn i fremtiden for å gjøre nettopp det – for alle barn, overalt.

Pernille Münster

Foto

44 Foto Sindre Rosness 1

3

Norwegian Trash

Foto 1. Plast kan brukes til så mangt. Dette bordet er laget av plast fra oppdretts- og fiskerinæringen. Signert Norwegian Trash.

2. – Gjennom å kverne og smelte om plasten som blir samlet inn, kan vi lage fine fargerike skåler, forteller Sindre Fosse Rosness.

3. Håndplukket plastsøppel fra Hoddevika på Stadtlandet.

2

Fra trash til treasure

Møtet med store mengder havplast på Stadtlandet satte startskuddet for designstudioet Norwegian Trash. – Vi vil holde plast unna naturen, sier daglig leder Sindre Fosse Rosness.

Tekst Ingrid Østang

Norwegian Trash skaper levedyktige produkter som bidrar til at mindre plast kommer på avveie. De er samarbeidspartnere for tendensutstillingen på Oslo Design Fair høsten 2021.

Lyst på benker eller skillevegger av marin forsøpling – eller kjøkkenfronter av tastaturet på en gammel pc? Norwegian Trash lanserer nå en nettbutikk for sirkulære produkter.

Instagram: @norwegiantrash_no

Nettside: norwegiantrash.no Stadtlandet 2018: Sindre Fosse Rosness og noen av kollegaene hans fra designbyrået ANTI er på surfetur i Hoddevika. Her møter de miljøkollektivet Nordic Ocean Watch, som har sortert og samlet plast på den lille stranda siden 2014. Det blir starten på noe helt nytt og jakten på å forvandle marin forsøpling til skatter er i gang.

GI SØPPEL EN VERDI Gjengen ble svært nysgjerrige da de fikk vite at frivillige hadde plukket 2,5 tonn plast bare på den lille stranda. – Da skjønte vi omfanget av problemet og begynte å leke med tanken om at plasten kunne bli til noe nytt, forteller Sindre.

Slik ble Norwegian Trash til – først som et sideprosjekt innad i ANTI, og deretter som et selvstendig prosjekt, trygt ivaretatt under vingene til Nordic Ocean Watch. Med Maria Berg Leirvåg på laget, som har en mastergrad i design fra Arkitekthøyskolen i Oslo, begynte de raskt å lage skåler av 100 % resirkulerbar og håndplukket plast fra Hoddevika. – Mange sa til oss at vi bare kunne glemme å lage noe nytt av dette, men det blir jeg bare inspirert av. Å vise at også havplast kan bli til bunnsolide, vakre produkter som kan vare i mange år gir mening, sier Sindre, som er sikker på at vi lettere bevarer ting som er verdt noe i et kretsløp.

JA TIL SIRKULARITET Underveis i utviklingen av prosjektet åpnet Norwegian Trash Havplastfabrikken i Oslo. Forbipasserende ble invitert inn i den gamle shipping-kontaineren ved hovedstadens operabygg, opprinnelig bygget av Snøhetta. Slik kunne Norwegian Trash vise frem hva de jobbet med.

– Vi skaffet oss plaststøpemaskin og en plastkvern, så vi kunne kverne og smelte om plasten vi får fra Nordic Ocean Watch til flere skåler, forteller Sindre.

En egen prosjektmedarbeider er nå ansatt for å gjøre Havplastfabrikken landsdekkende. I tillegg fortsetter designerne i Norwegian Trash å forske videre på hvilke andre kilder til avfall som kan være potensielle ressurser. For er det én ting som er sikkert, så er det at det ikke funker å fortsette med bruk- og kast-tankegangen som er gjeldende i industrien. – Designer du derimot med tanke på sirkularitet, kan materialene brukes på nytt og være like bra som da produktet først ble produsert. Da sparer vi miljøet for CO2, tungmetaller, transport og avgasser, understreker Sindre.

BÆREKRAFTIG DESIGNINDUSTRI Selv fikk han sin «miljø-oppvåkning» først etter besøket i Hoddevika. – Det at jeg ble en del av Nordic Ocean Watch endret noe i meg. Det er noe helt annet å holde mengder av havplast i hendene enn å se på et bilde i mediene.

Nå er han og kollegaene i Norwegian Trash klare til å lansere et sofabord, laget av sort marint avfall fra oppdrettsnæringen. Det er allikevel ikke uten kvaler de lanserer bordet. – Det risikerer å bli søppel en gang, det også. Men når vi vet at 80 % av miljøpåvirkningen bestemmes i designfasen, har vi designere et stort potensiale til å gjøre verden bedre. Det må vi ta på alvor, sier han.

At Norwegian Trash blir å finne på Oslo Design Fairs neste tendensutstilling, er derfor gledelig og svært positivt, mener Sindre. – Hvis vi kan være med å gi et dytt i retning av en mer bærekraftig designindustri, er vi kjempeglade for det.

Alltid godt åkomme heymat

Vind og vær, skitne sko og våte klær – hva er vel bedre enn en god dørmatte til å ta imot alt du ikke vil ha med deg inn i stua?

Tekst Ingrid Østang Foto Sofie Brovold / Heymat Styling Kirsten Visdal

I 2016 etablerte ekteparet Sonja Djønne og Thoralf Lian fra Mo i Rana selskapet Heymat. Lite visste de at dette ble begynnelsen på en reise mot internasjonal anerkjennelse.

HISTORIEN BAK… Da Sonja traff Thoralf, ble hun raskt kjent med vaskeriet som familien hans hadde drevet i tre generasjoner. Et av deres hovedprodukter var utleie av matter til næringslivet. Etter at de flyttet sammen, begynte de å bruke mattene hjemme. Det tok ikke lang tid før de så hvor praktiske de var når unger og hunder stadig tråkket inn og ut av huset. Interessert i interiør og design som hun var, fikk Sonja lyst til å gjøre kvaliteten på disse mattene tilgjengelige for folk flest. – Heymat ble skapt ut fra ideen om å kombinere industrimattens høye kvalitetskrav med moderne norsk design. Siden Heymat er nordnorsk, og dermed skapt for vind og vær, visste jeg at det som funker her, det funker overalt, sier Sonja.

Gleden var stor da Heymats først kolleksjon, designet av Kristine Five Melvær, ble lansert på Oslo Design Fair i januar 2016. – Vi tok med oss 100 matter for å dele ut til de 100 første som kom innom standen vår. Det vi ikke innså, var at vi ikke var interessante nok for folk mens vi fortsatt var ukjente på markedet, så vi greide bare å dele ut fire matter, ler Sonja.

Nå måtte de brette opp ermene, og merkevaren ble gradvis bygget opp.

VEIEN TIL SUKSESS Den første tiden etter lanseringen av Heymats første kolleksjon, fokuserte Sonja og teamet på å nå ut til lokale forhandlere. – Vi kunne ikke forvente at folk i Oslo ville ha mattene våre om ikke folk på Mo ville ha dem. Etter et oppslag i lokalavisa, begynte ting å endre seg, og sakte, men sikkert kom mattene våre ut i butikker over hele landet, forteller Sonja entusiastisk.

Da de hadde nådd hele 80 forhandlere i Norge, var tiden inne for å begynne å jobbe internasjonalt. Det ble suksess, og nå selger Heymat matter til Europa, USA og Asia.

HEDER OG ÆRE I løpet av de fem årene Heymat har eksistert, har de oppnådd mye. Flere anerkjente priser, som DOGA-merket for design og arkitektur og Bo Bedreprisen – og bare for kort tid siden fikk de også den anerkjente New York Design Award sin «residential flooring»-pris. – Å få være med på dette er som et lite eventyr. Vi syns vi er heldige, sier Sonja.

Hun tror de har gjort det bra nettopp fordi god design gir produktet lang levetid. – Dørmatta di er det første som møter både deg og gjestene dine, og da er designet viktig, sier hun.

Hvilken retning Heymat tar i framtiden får tiden vise, men at eventyret fortsetter – det er klart. – Vi skriver jo historien sjøl, avslutter Sonja.

Heymat har på kort tid inntatt en sentral posisjon innenfor bransjen og i norske hjem.

Mattene, som er en skandinavisk designproduksjon, er laget av resirkulerte materialer og er effektive og enkle å vedlikeholde. Designet er utviklet i samarbeid med noen av Norges fremste formgivere, og med tidløse motiver varer mattene lenge, også visuelt.

Instagram: @heymat.no Nettside: heymat.no

1

3 2 1. Prisbelønte Heymat kombinerer god design og høy kvalitet fra industrimatter.

2. Ekteparet Sonja Djønne og Thoralf Lian etablerte Heymat i 2016.

3. Norske designere knyttes stadig til de superfine mattene og denne gangen er det Stine Aas som har signert serien Grain.

«Å få være med på dette er som et lite eventyr!»

Sonja Dønne