Bakgrunn

Dronningens gate. Bylivet avhenger også av aktivitetene i bygningene inntil gata dersom det skal syde.

Ingen områder i Norge er på en og samme tid så gjennomanalysert, og samtidig preget av mangel på utvikling som Kvadraturen i Oslo. I 2009 vedtok byråden for byutvikling for første gang en handlingsplan for ny giv i Kvadraturen. Dette handlingsprogrammet ble senere fulgt opp av «Oslo Sentrum – bylivsundersøkelse» i regi av Oslo kommune ved Gehl Architects (2014), «Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum» av Rodeo arkitekter og Lala Tøyen (2017) i regi av Plan- og bygningsetaten, «Kva?draturen//Behovskartlegging» som ble utført i samarbeid mellom Rambøll og Urgent.Agency for Oslo Kommune v. Bymiljøetaten og DOGA (2017), «Områderegulering for sentrums gater og byrom – Bilfritt byliv» i regi av PBE (2018), før det hele foreløpig er avsluttet med «Prosjekt vitalisering av Kvadraturen i Oslo» der en rekke fagmiljøer, deriblant Asplan Viak, Grape, SLA og PBE/ BYA har laget et mulighetsstudie av to kvartaler kalt «Oslo 100000». «Vitaliseringsprogrammet» for Kvadraturen ble oppsummert av Plan- og bygningsetaten i 2020 sammen med prosessveileder.

Årsaken til den manglende utviklingen er flerdelt. Kvadraturen er Oslos eldste bydel, og med det følger omfattende verneinteresser. Utviklingen av Fjordbyen har også medført at Oslo har kunnet utvikle sitt sentrum rundt Kvadraturen. Mens f.eks. Kvadraturen i Kristiansand i all hovedsak er sentrum, har sentrum i Oslo kunnet utvikle seg i en banan mellom de to historiske byvikene, Pipervika og Bjørvika. Kvadraturen har også store mangler når det gjelder flerfunksjonalitet, og er i dag i all hovedsak en monofunksjonell kontor- og forretningsbydel nesten uten boliger. I tillegg er grunneierstrukturen uoversiktlig med mange grunneiere uten omforente ambisjoner om utvikling av området.