Analyse og drøfting

Tre hovedtemaer synes å stå fram som særlig viktige i de to kafédialog-samlingene:

Abehov for å vurdere større helheter, og samtidig større grad av differensiering av Kvadraturens arealer.

Bstørre grad av samspill mellom private aktører og Oslo kommune.

Cjuridiske, tekniske og økonomiske utfordringer må søkes løst.

Overordnede kommentarer forøvrig var: Bør kople historiske røtter/kvaliteter med bylivsstrengen Kirkegata fra fjorden til Grünerløkka. Bør samspille ute/inne langs gatene koples til grepet i områdeplanens forslag om markedsgater og aktive kryss (jfr. myldrekryss i London)? Bebyggelse med åpne fasader bør prioriteres for bylivsskapende aktiviteter. Skjulte byrom bør utvikles sammen med eksisterende byrom som ikke er tilrettelagt for aktiviteter.

Bymiljøetatens (BYM) kopling av enklere, kortsiktige tiltak, gjerne basert på private initiativ og langsiktige utredninger synes hensiktsmessig. Konseptvalgutredningen (KVU) for avviksspor for trikken er avgjørende for Kirkegatas videreutvikling som gågate. Plan for prioritering av gateutviklingstiltak i sentrum er viktig. Byutviklingsbyrådsavdelingen bør gi Kvadraturen områdeforum (KOF) anledning til å gi innspill til tiltaksplanen for bruk av bylivsmidlene (50 mill. kr/år) for 2022–’23.

Det bør tas et initiativ overfor lovgiver for å vurdere behovet for TEK-revisjon i fht bruk av eldre bygg og nybygging av boliger (gjelder for eksempel brannkonsepter, dagslys, uteareal). KOF bør fremme egne forslag til hvilke økonomiske eller juridiske endringer som bør gjennomføres for å gi insentiver for gjenbruk og boligbygging med kvalitet.

1

Bykuben innovasjonssenter åpnet i Myntgata 2 i 2019. Foto: PBE.

dreier seg om å se de ulike attraksjonene i sammenheng. Området har allerede flere flotte attraksjoner som festningsområdet, historiske bygninger (som bankpaléene og Telegrafbygningen), flere flotte aktiviteter (som Arkitekturmuséet og Sentralen) og noen flotte møteplasser (som Bankplassen og Myntgata 2). Sammen med festningsområdet og et generelt tilbud av gallerier, barer, mindre kaféer og enkelte spesialbutikker gir dette et godt grunnlag for fremtidig byliv. Dette forsterkes av arbeidet med Bilfritt byliv hvor Oslo kommune bl.a. har rustet opp Dronningens gate, parken ved Domkirken og gårdsrommet i Myntgata 2. Det samme gjelder områdets samlede historiske kvaliteter.

Den andre strategien er å etablere et nettverk av aktører for synliggjøring av attraksjoner og aktiviteter blant dem

Mulige innsatsområder:

I Attraksjoner & nettverk av målpunkter Innspillene i de to kafédialogene viser tydelig at to strategier fremstår som mest relevante for å skape mer byliv i Kvadraturen, den ene er organisatorisk, den andre

Arkitekturmuseet. Foto: Morten Thorkildsen/Nasjonalmuseet.

som har interesser i Kvadraturen. Dette kan skje som forberedelse til Kvadraturens 400 års-jubileum i 2024. OMA, eller noen med særlig interesse for dette, bør ta et initiativ overfor byrådet/Oslo kommune for å forberede et jubileum (jfr. Oslos 1000-årsjubileet i 2000). En kraftfull markering av Kvadratur-jubileet kan kanskje koples til kommunens arbeid med oppfølgingen av handlingsplanen for økt byliv (50 mill. kr/år).

II Bygulvets rolle for å understøtte byliv Det fremkommer tydelig fra deltagerne i samskapingsprosjektet at det viktigste er å sikre synergieffekt og helhet mellom de ulike attraksjonene i Kvadraturen, for eksempel ved å tematisere ulike gateløp (for eksempel en kunstgate), samt å knytte det som skjer inne i Kvadraturen med det som skjer utenfor, slik som tilbud på Vippetangen og langs Akershusstranda. Kongens gate og Kirkegata er to viktige aktivitetsgater gjennom Kvadraturen og bør utvikles som grønne gater (hvor sykkeltilretteleggingen tilpasses Kongens gates mulige grønne preg) og hvor Kirkegata opparbeides/utvikles som gågate eller fotgjengerprioritert gate. Også Dronningens gate bør gis allébeplantning. Prinsens gates nylige opprusting gir rause fortau som kan utvikles til bylivsaktiviteter for tilgrensende næringsliv og butikker og som bør suppleres med trær. For å få dette til bør kommunen ha en pilotperiode på for eksempel 3–5 år hvor fortausarealene utleies vederlagsfritt.

Et annet viktig strategisk grep er å vurdere og håndtere offentlige og private bygulv i sammenheng. Ved å se dem i sammenheng kan aktivitetene inne i kvartalene sildre ut i gaterommene. Nye passasjer gjennom enkeltkvartaler kan knytte de ulike gatene og byrommene bedre sammen. Forbindelser gjennom ulike bygningskropper kan knyttes sammen med passasjene. Underetasjer kan åpnes opp og gi tilleggsareal for nye virksomheter. Behovet for moderne UU-tilrettelegging kan trolig håndteres lettere inne i kvartalene enn i de bevaringsverdige fasader ut mot gatene.

III Vern og utvikling Uansett bruk av bevaringsbegreper vil det aller først være viktig å beslutte hvilket program og behov det nye tiltaket skal ivareta, for eksempel boliger. Det vil så være viktig å prioritere tydelig mellom anlegg og innenfor hvert anlegg hvilke kjennetegn ved de enkelte anlegg det er særlig viktig å hensynta og hvilke som er underordnede. Uten en slik vekting vil alt bli like unyansert og viktig å bevare. Med bakgrunn i definisjon av hvilken programmering og behov den videre utviklingen skal ivareta vil dette gi handlingsrom for både vern og utvikling.

Overordnet er det en utfordring å avklare hvilke hensyn som prioriteres høyest i kulturminnevernet, så også i Kvadraturen. I Riksantikvarens håndbok «Kulturminner i kommunene» beskrives en tredelt prosess med fasene 1) registrering, 2) verdisetting og 3) vekting for avklaring av nasjonale, regionale eller lokale kulturminneverdier. Ulike bevaringskriterier knyttet til særlig kunnskapsverdier, men også supplerende verdier som opplevelses- og bruksverdier benyttes. En samlet vekting av verdiene foretas ut fra i hvilken grad de ulike kulturminnene/-miljøene representerer viktige faser knyttet til virksomheter,

Markering av bilfritt byliv. Foto: PBE.

historisk kildebetydning, hendelser, personer, etniske grupper, arkitektonisk verdi og type verdi (nasjonal/ regional/lokal), alder og mulig ressursnytte framover.

Begrepene som «tålegrense» og «integritet» inngår ikke i RAs håndbok. Dersom de skal ha en nytte i fremtidige plan- og byggesaksprosesser må de tydeliggjøres.

Ordet tålegrense brukes ofte om biologiske økosystemers bæreevne. Altså om hvor mange og omfattende endringer som et økosystem tåler før det oppstår irreversible endringer i systemet. Man snakker ofte om et vippepunkt for irreversibilitet. Det synes imidlertid viktig å huske at biologiske økosystemer er levende systemer, mens bygninger og bygningsmiljøer er menneskelagde ikkelevende systemer som forvitrer og ikke fornyer seg selv. I et seminar i PBE-regi 19.03.2018 om Kvadraturen uttalte Riksantikvarens (RA) deltager, Linda Veiby, at man ikke bør bruke begrepet tålegrense, men heller «endringskapasitet». Dette synes å gjenspeile på en god måte ulikheten mellom biologiske økosystemer og kulturmiljø-systemer. Endringskapasitet gjenspeiler at alle bygningsmiljøer endres over tid, både bruksmessig og rent bygningsteknisk.

Endringskapasiteten i et bygningsmiljø eller enkeltbygninger må også vurderes ut fra den arkitektoniske og fysiske variasjonsgrad, eller heterogenitet, som det enkelte bygningsmiljøet kjennetegnes av. Selv i det vi oppfatter som enhetlig trehusbebyggelse er det ofte en betydelig variasjon i for eksempel saltaksvinkler eller paneltyper eller gesimshøyder. Opplevelsen av ulikhet i nye tiltak påvirkes av spennet i eksisterende arkitektoniske virkemidler. Endringskapasiteten fremover påvirkes altså av graden av variasjon i det bestående. Men også av robustheten av det byplanmessige grepet i et område. Dette gjelder både gate- og byromstrukturens tydelighet, men også bebyggelsesstrukturens strenghet. Dersom all bebyggelse har fasadeliv i fortauskant skal det være en særlig viktig funksjon som får kraftig tilbaketrukken fasade mot gaten. Dersom et område har helt enhetlig volum- og gesimsoppbygging vil endringskapasiteten for høydevariasjoner være mindre enn dersom området allerede har høydesprang fra 2–10 etasjer.

Kvadraturen beskrives som et samlet kulturmiljø og har nasjonal verdi. Området er, i motsetning til mange andre byutviklingsområder i Norge, likevel et område med stor historisk dybde. Det betyr at mange hus gjennom historien er revet og erstattet med eller påbygd med nyere og høyere hus. - Rennesansegatenettet har et likeverdig rettvinklet mønster. Gjennom murtvang er området bygget i stein eller ikke-brennbare materialer (ikke tre). Samtidig har området både stor variasjon i arkitektonisk stil fra Gamle rådhus fra 1641 til Steen og Strøms funksjonalistiske varehus. Området har også høydevariasjon fra et par etasjer til over 10 etg., selv om begge disse er unntaket fra det mer typiske med 4 etasjer. Samlet sett kan dette tolkes som om bebyggelsesmønsteret med gjennomgående fasadeliv langs fortau bør opprettholdes for ordinært byggeri, mens indre kvartal lettere tåler høydevariasjoner. Dette kan gi rom for påbygg/onfill eller nye bygg med noe økte høyder. Den store arkitektoniske tidsdybden tilsier at også vår tids arkitektoniske uttrykk er, ikke bare er håndterbar, men også ønskelig framover.

Begrepet «integritet» kan bety ulike ting. Henvist til menneskers handlinger betyr det ofte samsvar mellom personens verdier, prinsipper og handlinger (jfr. betydning-definisjoner.com). Store Norske leksikon angir som integritet at personen er ukrenkelig, at personen «bevarer sin helhet». Gitt at alle bygningsmiljøer endres over tid, er det vanskelig å overføre dette innholdet til

Porter House i New York. Her har man omformet lager til boliger, kontor, handel/bevertning og takhage. SHOP Architects. Foto: Bjørnar Johnsen. Mulig ombruksbygg. Illustrasjon av påbygg på Illustrasjon av påbygg på Kongensgatekvartalet mot Rådhusgata Kongensgatekvartalet mot Rådhusgata. Grape / Asplan Viak / SLA Grape / Asplan Viak / SLA

kulturminnevernet. Kanskje er heller ikke dette begrepet særlig klargjørende i vern- og utviklingsdiskursen. Et forsøk kan likevel være å si at bygning eller bygningsmiljøet beholder en lesbar hovedstruktur fra tidligere bygningsperioder. Byggverk kan endres, men det må gjøres slik at de ulike tidsepokene er tydelig lesbare.

Fra antikvarisk hold synes integritets-begrepet også å være knyttet til skalaen på nye addisjoner av bygningstiltak (jfr. Fiskars-prosjektet). Siden erstatning av eldre bebyggelse og onfill/påbygging med større volumer/dimensjoner er kjente prinsipper i arkitekturhistorien, særlig i Kvadraturen, så vil skala-hopping i ulik grad være naturlig. Men måten dette gjøres på kan være viktig; for eksempel ved at det historiske anlegget får en fremtredende posisjon i det nye utbyggingskonseptet (jfr. Mathallen på Vulkan) og at de nye volumene har en romlig understøttende plassering. Andre ganger, slik som hos Mills mat- og merkevarehus på Grunerløkka, kan en tettere integrering av det nye og det gamle være riktig. For Kvadraturens del, men mange arkitektonisk storslåtte enkeltbygninger, synes det riktig å ha en differensiert holdning til teamet. Slik kan særskilt verdifulle anlegg få en mer oppdelt og lesbar komposisjon av enkeltelementer, mens mindre verdifulle anlegg, for eksempel i bakgårder, i større grad erstattes eller sammenføyes med det nye. Det bør trolig vurderes om ikke begrepet endringskapasitet generelt vil være mer relevant enn integritetsbegrepet.

Det vises for øvrig til Le Arce’s teorier om Adaptive Reuse og også de teorier som Ripp og Rodwell har utviklet bla for EU, og som også Byantikvaren enkelte ganger har gitt sin tilslutning til. I Leeuwarden Declaration fra 2018 påpekes at Adative Reuse (omformingsombruk) er en strategi for å ta vare på verdifulle elementer samtidig som omforme det enkelte anlegg til nye funksjoner. «Re-imagening», gjenfortelle, brukes som konsept for å forsterke vår oppfatning av historien (kulturelle hensyn), forsterke vår sosiale tilhørighet ved å formidle historien, (sosiale hensyn), oppnå fleksibel, langsiktig brukbarhet basert på sirkulærøkonomi (klimahensyn) og sikre økonomisk bærekraft ved å øke områdets attraktivitet (økonomiske hensyn). Hele tiden ut fra vår tids behov. Deklarasjonen beskriver egnede arbeidsformer, og påpeker bl.a. behovet for fleksibel bruk av lovverk og normer. Behovet for høy arkitektonisk kvalitet fremheves også.

Sitat:

Nedre Vollgate Nedre Vollgate Akersgata Prinsens gate Tollbugata Kongens gate Akersgata Øvre Slottsgate Rådhusgata Prinsens gate Tollbugata KirkegataKongens gateØvre Slottsgate Rådhusgata Kirkegata Dronningens gate Dronningens gate Skippergata Skippergata 22 22

«Adaptive reuse … requires attitude that considers built heritage as a man-made landscape that can be re-worked and re-modeled when necessary, starting out from the social, cultural, environmental and economic needs of our time.»

Nedre Vollgate Prinsens gate

Akersgata Øvre Slottsgate Nedre Vollgate Tollbugata

Akersgata Øvre Slottsgate Kongens gateRådhusgata Prinsens gate TollbugataKirkegata

Rådhusgata Kongens gate Kirkegata Dronningens gate Skippergata

Dronningens gate Skippergata

ROM FOR ENDRING (om-/til-/påbygg)

Kristiania bevaringsområde 1979 Egnet til bolig (inkl eksisterende bolig)

ROM FOR ENDRING (om-/til-/påbygg)

Kristiania bevaringsområde 1979 Egnet til bolig (inkl eksisterende bolig) Bygg uten bevaringsstatus Type 3-bygg på gul liste

ROM FOR ENDRING (om-/til-/påbygg) (moderne forretningsgårder)

Kristiania bevaringsområde 1979Type 1 og 2-bygg på gul liste (klassiske leilighets-/forretningsgårder) Egnet til bolig (inkl eksisterende bolig)Bygg fredet / bevaringsregulert Bygg uten bevaringsstatus Type 3-bygg på gul liste (moderne forretningsgårder) Type 1 og 2-bygg på gul liste (klassiske leilighets-/forretningsgårder) Bygg fredet / bevaringsregulert

Bygg uten bevaringsstatus

ROM FOR ENDRING (om-/til-/påbygg) Type 3-bygg på gul liste (moderne forretningsgårder)

Kristiania bevaringsområde 1979Type 1 og 2-bygg på gul liste Egnet til bolig (inkl eksisterende bolig)(klassiske leilighets-/forretningsgårder) Bygg uten bevaringsstatus Bygg fredet / bevaringsregulert Type 3-bygg på gul liste

Rom for endring. Fra Vitaliseringsprogrammet. PBE.(moderne forretningsgårder) Type 1 og 2-bygg på gul liste

(klassiske leilighets-/forretningsgårder)

Bygg fredet / bevaringsregulert23

Byantikvaren har vel 40 «svartlistede» bygninger 23 i Kvadraturen som kan rives. Disse bør føres på en «Grønn liste» for bygningsressurser som bør kartlegges og vurderes nærmere for egnethet til ombruk. Vurderingen bør utføres i henhold til ombrukskriterier. Det vises her til europeisk arbeidsgruppe, ledet av sivilingeniør Svein Bjørberg, som har utarbeidet forslag til europeisk standard om «Evaluation of the potential for sustainable refurbishment of buildings» under paraplyen «Sustainability of construction works». Ved vurderingen av om bygning skal rives, oppgraderes eller brukes videre som det er, brukes følgende kriterier: a) teknisk tilstand, b) brukbarhet, c) tilpasningsdyktighet, d) helseaspekter, e) økonomi og f) effekt av iboende karbonlagring. IV Samspill og samskaping Samspill mellom aktørene er nødvendig for å få flere ting til å skje i området. Det er behov for juridiske, økonomiske virkemidler og insentiver. En type virkemidler for økt samarbeide mellom grunneierne er etablering av Single Purpose Vehicle (SPV) - et aksjeselskap for gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Det er også behov for å utvikle samarbeidsformer og klargjøre rolledelingen mellom private og offentlige aktører. BYM orienterte om at Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel har signalisert ny politisk tilnærming til privat drift av offentlige arealer. Dette punktet, som er nytt fra det rødgrønne byrådet, kan gi nye muligheter for et tettere samarbeide, jfr. avsnittet over om programmering.

Jubileum og 17. mai feiring på Karl Johan. Foto: VisitOSLO/Thomas Johannessen.

Anbefalte strategier

Ut fra de ulike innspillene som framkom i kafédialogene foreslås følgende strategier for videre arbeide:

A. Kvadratur-jubileum: OMA bør i samarbeid med interesserte parter søke å mobilisere byrådet ifb. 400-årsjubileet for Kvadraturen. Jubileet bør geografisk trolig også involvere randsonen, dvs Havnepromenadens/ Akershusstrandas/Vippetangens/Rivierkaias og Festningens arealer. OMA bør ta initiativ overfor politisk ledelse, f.eks. byrådsleder, byutviklings- og/eller nærings-/ kulturbyrådene for å få organisert et jubileumsprogram. Arbeidet bør ses i lys av kommunens Bilfritt byliv-arbeide både praktisk og finansielt.

B. SamskapingsKvadraturen: Et innsatsområde bør være å utvikle potensialet i Kvadraturen ved differensiering av fremtidige utviklingsbehov, mulighetsvurderinger, bolig- og kvalitetskrav, SPV-aktørsamarbeid etc. SamskapingsKvadraturen kan koples sammen med jubileet, og kan ha delvis rolle som «forprosjekt» for jubileet, men bør også ha en selvstendig mobiliserende og omdømmebyggende rolle. – Både Bilfritt byliv, Bykuben og samarbeide med oppstartsvirksomheter i Myntgata 2 bør, sammen med for eksempel Visit Oslo, inngå. Delprosjekter kan være for eksempel a) kartlegging av ledige lokaler (statlige, kommunale og private) og utleie av dem rimelig til kreative entreprenører, b) 3-års fortausprogram for virksomhetene i området som får disponere fortauene vederlagsfritt fra kommunen. En gateaktivitetskalender bør da utvikles i samarbeide med den nye næringsforeningen i Kvadraturen (sammenslått Byfolk og Kvadraturforeningen). c) Kommunen og grunneierne bør i fellesskap teste ut utviklingsprinsippene og prosessveilederen i Vitaliseringsprogrammet, inkludert utvidet saksbehandling av byggesaker (hybrid mellom reguleringsplan og byggesak). Det bør være et mål å få igangsatt eller gjennomført 1–3 omformingsprosjekter frem til jubileet, gjerne basert på SPV-organisering. d) En sentrumspolicy (goodibag) for Kvadraturen hvor samspill, ansvarsdeling og gjensidige forpliktelser mellom kommunen og grunneiere/tiltakshavere/lokalt næringsliv fremgår, bør lages som en pilot.

C. OmbruksLab Kvadraturen: Begrepsapparatet for bevaring og omforming bør videreutvikles bla gjennom: a) Utteste metoder/arbeidsformer for verdisetting og vekting av kulturminner basert på områdets fremtidsrettede behov (for eksempel flere barnefamilier) og stedsspesifikk, men områdebasert endringskapasitet og

de foreliggende utviklingsprinsippene. En soneinndeling Kongensgatekvartalet vurderes ombrukt iht. etablerte ombrukskriterier. Kan for av Kvadraturen ift. hvor det stilles krav om boliger, og eksempel etasjeskillene skjæres løs og jekkes opp for å med hvilken andel, bør vurderes. b) Utviklingsprinsippene oppnå nødvendige etasjehøyder for boligomforming? bør videreutvikles ut fra ulike teoretiske tilnærminger d) Gi innspill til forenklende lovverk som kan sikre kvalitet, hos urbane endringsteoretikere i tillegg til RAs håndbok men også effektive prosesser. Også skatteregler som kan «Kulturminner i kommunene». c) De vel 40 «svartlistede» virke som insentiver for økt ombruk og boligbygging bør byggene i Kvadraturen – som burde hete «grønn-listede inngå. bygg» pga. karbonlagrede ressurser – bør kartlegges og Kongensgatekvartalet

Tollbugata

Tollbugata

Christiania torv

Christiania torv Christiania torv

Christiania torv

Kongensgate-kvartal: analyse av boligpotensialet. Vitaliseringsprogrammet. Eksisterende bebyggelse beholdes. Påbygg i 2-3 etasjer (rødt) bl.a. på tverrbebyggelsen og mot Tollbugata. Eksisterende bebyggelse beholdes. Påbygg i 2-3 etasjer (rødt) bl.a. på tverrbebyggelsen og mot KIMA / NIKU / Atelier Oslo Ill: Grape, Asplan Viak og SLA.Eksisterende bebyggelse beholdes. Påbygg i 2-3 etasjer (rødt) bl.a. på tverrbebyggelsen og mot Tollbugata. KIMA / NIKU / Atelier Oslo

KIMA / NIKU / Atelier Oslo Eksisterende bebyggelse beholdes. Påbygg i 2-3 etasjer (rødt) bl.a. på tverrbebyggelsen og mot 30 RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

KIMA / NIKU / Atelier Oslo