14 minute read
Resultater og nøkkelfunn
Samlede dialoginnspill
Kafédialogene ga samlet sett følgende innspill fra deltagerne:
A. Attraksjoner & destinasjoner Kvadraturen må bli et naturlig målpunkt. Kvadraturen er ikke homogen, og bør deles opp i soner med ulike krav til bl.a. boligandel. Mer aktuelt med handel og næring i nærhet til Karl Johan. Næringsareal i Kvadraturens periferi er lite attraktive, men dette gjelder trolig ikke i delområde 1. Behov for kritisk masse på flere måter, f.eks. i attraksjoner for å få til en god nok magnet med virkning også utenfor Karl Johan-aksen. Attraksjoner som er attraktive hele året. Finnes ikke tyngdepunkt på Vippetangen. Tiltak som Vippa er bra. Vippetangen og nordover må bli viktig omdreiningspunkt.
B. Programmering Byutviklingen må ta utgangspunkt i nå- og fremtidens behov, for eksempel New Ways of Working/coliving & -working, samt klimatilpasning og CO2-utslipp. Start med behovene og la det bestemme hvilke fysiske tiltak som velges, ikke omvendt. Differensiering av arealbruk og bevaring (kan gjelde graden av boliger i ulike soner, differensiering ute og inne i kvartalene ift. bevaring bør vurderes, jfr. Ajas Mellbye sine innspill til Byantikvaren (BYA) etc. nedenfor.
Programmering av hvilke aktiviteter som skjer hvor må gjøres på en enhetlig måte. Kommunen bør vurdere insentiver – hvor mye volum skal inn for at man våger å investere? Marginalt hva man kan tjene på det fra et utviklers perspektiv dersom man allerede har gode, langvarige leiekontrakter.
Det lønner seg skattemessig ikke med boliger, hvis man ser på ulikheten i skattemessige forhold for næring og bolig. Grunneier er i ferd med å lage forslag til nødvendige lovendringer/insitamenter som kan deles senere. Eksempel Fred Olsensgt 3b/Skippergata 14: gjeldene regulering forutsetter 70 % boligandel og maks 30 % næring. Dette lar seg ikke gjennomføre bla grunnet lyskrav; brøk-andelen burde vært snudd (30 % boliger). Mer bolig medfører at det blir utfordrende med offentlige gårdsrom; hvor opptatt er du av at gårdsrommet er offentlig når du bor der selv? Hvis det er kontor er det topp, kanskje ikke for bolig? Sørengas og Tjuvholmens problemstilling – hvordan løses støyutfordringen? Boliger som del av eiendomsutvikling: noen ønsker å selge raskt, mens andre ønsker å sitte på eiendommene i 100 år. Salg av boliger er også viktig for å finansiere andre elementer i et utbyggingsprosjekt. Mer bolig, krever mer servicetilbud som orienterer seg til bolig, så det blir mer attraktivt å tilbakeføre til bolig. Må ha mangfold i handel dersom man vil ha bolig. Nærhetsbyen; de tingene man trenger i hverdagen som dagligvare og elektronikk er nødvendig for å gjøre et område attraktivt for boligsøkere.
Nye prosjekter må sikres konverterbarhet – funksjonen kan endre seg over tid, også for boliger.
Hva vil effekten av Covid-19 være; større arealer i coworking spaces eller mer bestillingsmat, eller mer sonedelte arbeidsplasser? Sambruk; kontorer kan bruke restauranter som kantine. Må tenke på tvers av kontorer- delingsøkonomi. Overetablering av serveringssteder må revurderes etter Covid-perioden, hvordan skal 1.etg da benyttes? Må tilrettelegge for at arbeidstakere kommer seg ut av bygningen ila dagen. Kaféer i gateplan som man kan brukes daglig kan avløse kantineform. Potensiale i førsteetasjer; samarbeid med arkitekter, landskapsarkitekter, næring og gårdeier. Lunsjbilletter – svensk prosjekt. Bevertning i ulike segmenter, og avtaler med områdets restauranter kan utprøves.
Kvadraturen som del av del av undervisningsvirksomheter kan gi coworking-plasser som kan ses på gatenivå. Toppetasje-kantines tid er forbi, i stedet noe på bakkeplan. Co-working vil fortsette. Den arkitektoniske organiseringen, dvs. bygningstypene, vil endres for eksempel til mer avskjermede soner. Kantinene bør fungere som et hjerteprosjekt, på samme måte som den overordnede blågrønne strukturen, eventuelt med urbant landbruk.
Tilgjengeliggjøre fjordkaien til kulturarrangementer. Se på eksisterende byrom som enda ikke er tatt i bruk. F.eks; området øst ved Børsparken. Stort fokus på sørøst, Havnelageret har mye potensiale – magnetisme trengs.
Barn og eldres behov må ivaretas.
PROGRAMMERING
UTVALGTE ATTRAKSJONER , MÅLPUNKTER PROGRAMMERING og LANDEMERKER UTVALGTE ATTRAKSJONER, MÅLPUNKTER OG LANDEMERKER
Stortinget Parken ved Oslo domkirke
Sentralen
Telegrafen Veteranbåter Myntgata 2 Arkitekturmuseet Bankplassen og Norges bank Statholdergaarden
Akerhusstranda
Akershusfestning
Vippa Handlegate (Prinsens gate)
Den Gamle Krigsskolen Cinemateket Børshagen Gamle Museet (tidligere Astrup Fearnley) Grev Wedels plass
SALT
Siloene
Fysiske landemerker Attraksjoner og målpunkter
Kino/teater/opera/konsertbygg Fabrikkbygning Univ./ høyskole m/lesesal Kjøpesenter/varehus Bo- og behandlingssenter Kontor-og adm. bygning rådhus Annen lagerbygning Hotellbygning Stor frittliggende boligbygg på 5 etg. ellers mer
C. Bygulvets rolle i å understøtte bolig- og bylivsutvikling Utviklingen i Kvadraturen må ha fokus på bilfritt byliv.
I dag er det lett å gå seg vill i Kvadraturen; gatene burde ha sterkere karakter. Snittene på gatene er veldig interessante – bør gi de forskjellige gatene egen identitet. Kan dette prinsippet videreføres til bakgårdene? – Koble byrom, gater, grøntstruktur og Paléhagen etc. mer sammen. Oppdagelse av forbindelser og bakgårder som kan være underlige portaler – spennende. Bygulvskart der man skiller mindre mellom inne og ute bør utvikles; se på Gunerius med åpninger og passasjer. Fortauene på utsiden av bygg avgjørende for bylivet. Hvordan får København til å leie ut gategrunn rimelig, mens Oslo ikke får det til?
Større fokus på kvalitet i gater og byrom trengs. Bedre universell utforming mulig i gatene også. Mange innganger i dag har bevaringsverdige trapper – dette åpner opp for at bakgårder blir ny supplerende inngang slik at både UU- og bevaringshensyn sikres. Passasjer – historiske passasjer har fungert som gode passasjer tidligere.
Setter spørsmålstegn til om Kirkegata bør være gågate – hvor ender den? Ender litt i et vakum. Kongens gate bør være en stor hage med et mer mykt preg. Er det sikkert Kongens gate skal være hovedsykkeltrase, selv om områdereguleringen viser dette, eller skal det grønne få dominere og sykkeltilretteleggingen nedtones? Christiania torv - kan få en egen identitet – må styrkes. Trygge og attraktive byrom viktig, jfr. Hagen-treet på Trettenparken på Filipstad.
Akershus festing – oppleves som stengt i dag – potensiale for nabolagspark. Mye dødt areal i delområde 3 i sørøst, jfr. arealer rundt Norges bank.
Trygghetsfølelse: belysningsplan som skaper uterom som oppleves tryggere er viktig.
D. Vern og utvikling Eksisterende bygninger er en arv som vi må forvalte med omsorg, mens de fysiske tiltakene må velges ut fra dagens behov. Hvert prosjekt må, ifølge Byantikvaren (BYA), være skreddersøm basert på tålegrensen ved det enkelte bygg (start gjerne med detaljene, ikke tre en overordnet strategi ned over enkeltbygningene). Fiskars-prosjektet i Nydalen gjør at den eksisterende bygningen mister sin integritet, mener BYA. Underetasjer kan utnyttes, men eksisterende terrengnivå må også være tydelig lesbart.
Det er en del eksempler på prosjekter som ikke går igjennom pga. byantikvaren; større delaktighet av byantikvaren tidligere vil være en fordel. Byantikvaren kan synse mer på et overordnet nivå. Ikke formålstjenlig å diskutere vinduer på starten av en planprosess. Byantikvarrepresentant Hogne Langset var enig med Ajas Mellbye i dette. Det bør avklares noen overordnede prinsipper for vern, for eksempel full bevaring, bevaring inkludert bærende konstruksjoner frem til mønet, fasadebevaring, etc. Det samme gjelder til- og påbygg; for eksempel «onfill» dersom takkonstruksjonene bevares.
Metode for avklaring av endringsrom må videreutvikles. For Dronningens gate 13 sorteres vitaliseringsprogrammets kriterier i en matrise og det beskrives i hvilken grad det konkrete delprosjekt innfrir kriteriene. Egne kolonner for både utbyggers, BYAs og PBEs vurderinger inngår i matrisen. For Telegrafbygningen sorterte arkitekten alle elementene i en matrise og drøftet dem enkeltvis med BYA; det gjør det lettere å oppnå konkrete løsninger.
Generell enighet om å få opp volumet i syd. F.eks.; hvis man fikk opp et volum med siloene og oppover. De bygningene som tidligere hadde boliger blir ofte for store i størrelse som boenheter fordi BYA ber om at interne vegger beholdes. Konvertering av kontor, bygninger som har vært bolig før, bør likevel vurderes for tilbakeføring.
Større inngrep mulig i bakgårdene enn mot gatene. Kanskje ikke alle bakgårder er egnet for gjennomgang. Det finnes en del muligheter som ikke er tatt i bruk i dag.
Boliginnovasjon; ønsker mer kvalitet i Festningskvartalene. Kan bruke Kvadraturen som et forskningslaboratorium/ pilot for prosjekter - bygge i et tett bymiljø. Brannforskriftene vanskeligjør gode løsninger. TEK bør testes ut for nye løsninger tilpasset eksisterende bygningsmasse. KMD har i pressemelding i januar angitt at lovgiver vil frafalle krav om CE-sertifisering for å muliggjøre økt gjenbruk av bygningsmaterialer. Det bør også ses på andre forenklinger av lovverket for økt ombruk av eksisterende bygninger.
FORBINDELSER
FORBINDELSER
Fortauet i PRINSENS GATE kan benyttes til bylivsaktiviteter for tilgrensende næringsliv og butikker. Bør suppleres med trær. Kommunen kan ha en pilotperiode på for eksempel 3-5 år hvor fortausarealene utleies vederlagsfritt.
«Fra ØVRE VOLLGATE til Prestegata (Passasje Hafslund Eiendommen)»
KONGENS GATE og KIRKEGATA utvikles som grønne gater Sykkeltilretteleggingen tilpasses Kongens gates mulige grønne preg Kirkegata opparbeides som gågate eller fotgjengerprioritert gate.
Konseptvalgutredningen (KVU) for aviksspor for trikken er avgjørende for Kirkegatas videreutvikling som gågate.
«Koble alle uterommene. Nettverk av byrommene. Programmere byrommene holistisk - kvalitativ god opplevelse, unik. Ta med Oslofjord!»
«Gater kan være mer enn «transport». Gater i sentrum har etter hvert fått ulike roller – så man kan erobre plassen på kreative måter; gater i Kvadraturen kan hende er bedre å bruke til opphold og lek f.eks. høyhastighets sykkelmobilitet.»
«KONGENS GATE viktig kobling, grønnere, aktiviteter, lekeplasser, m.m.»
DRONNINGENS GATE bør gis allèbeplantning.
«NYE PASSASJER MELLOM KONGENS GATE OG FRED. OLSENS GATE gir mulighet til universell utformet koblinger»
VIPPETANGEN Tiltak som Vippa er bra, men det finnes ikke tyngdepunkt her. Vippetangen og nordover må bli viktig omdreiningspunkt.
MULIGHETER OG FORSLAG
«Skape en belysningsstrategi som ikke går på bekostning av bevaring og arkitektur. Dette er en viktig del av å gjøre Kvadraturen til et hyggelig sted å bevege seg.»
«Vanskelig å orientere seg i Kvadraturen. Få gjenkjennelige elementer som forteller hvor du er; homogene gateløp, mørkt og manglende identitet.»
«Spre aktiviteten for bedre byliv. Satse på tverrakse mot Karl Johan. Gjøre det attraktivt å være og vandre. Etablere passasjer.»
Oslo Fashion District har signalisert at de ønsker å ta koordinert opparbeidings- og driftsansvar for modellen med «Superblock», jfr. Barcelona.
MULIGHETER OG FORSLAG
« [Kvadraturen har] plass til preget identitet [og] fleksibilitet til å skape noe unik. Grønnere og mykere byrom.»
«Åpne kontorbyggs kantiner; eventuelt avtale med lokale restauranter og caféer. Dette vil skape forbindelser og styrke de lokale bedriftene. Mulighet for lunsjbilletter.»
Avgrensing delområde
«Myntgata 2 burde bli en destinasjon - offentlig bakgård» «Myntgata 2 kan bli en aktivitetshub, som drar inn ungdommer og andre brukergrupper. Bruke det gamle samtidsmuseet som attraksjon.»
«Dette området oppleves som stengt. Kunne være mer programmert, park til nabolaget – mange muligheter her.»
Festningsområde burde bli et mer offentlig område. Generell enighet om å få opp volumet i syd. F.eks; hvis man fikk opp et volum med siloene og oppover.
Hovedkonklusjoner fra Kafédialogene Andre innspill fra Kafédialogene Ikke stedsspesifikke innspill fra Kafédialogene Christiania torv kan få en egen identitet – må styrkes.
«Aktivisere mer torg. Gjøre folk nysgjerrig og få de til å komme hit.»
«Kulturakse-Arkitekturmuseet + gallerier?»
MULIGHETER OG FORSLAG
«Her kan det være boliger når departementene flytter ut.» «Mulig med innovative pilotprosjekter for bolig. Mer fleksibelt krav til bolig. Eierne vil sitte med bolig i lang tid. Hvordan kan man gjøre prosjektet lønnsomt med bolig og salg?» Eierform for boliger - avgjørende. Selveie øker ansvarsfølelse og engasjement.» Boliginnovasjon; ønsker mer kvalitet i Festningskvartalene. Kan bruke Kvadraturen som et forskningslaboraturium/pilot for prosjekter - bygge tett i et bymiljø. «Koble bakgårder sammen via grøntstruktur, mikroklima og urban farming. Sette cafeer og restauranter i system for å skape målpunkt.»
«Ved Krigsskolen er det historisk grunnlag for å vidreutvikle –Københavnsk byrom.»
«Revitalisere Bankplassen - viktig bytorg og flotteste møteplass / torg. Viktig at det kommer noe ordentlig utadrettet i bankbygningen (samtidsmuseet)» «Skape muligheter for opphold. Et generelt kvalitetsløft av uterom. Gi folk en grunn til å være i området. Bankplassen er en kjempefin plass, gatene rundt bør forbedres.»
«Transformere Kongens gate til en stor hage. Med programmering, som f.eks. lekeplasser.»
«Superkvartaler hvor Oslo kommune er med i gruppen og hjelpe med insentiver når gruppen vil samarbeide. Gi insentiver til private aktører som skape byliv»
Avgrensing delområde Hovedkonklusjoner fra Kafédialogene Andre innspill fra Kafédialogene Ikke stedsspesifikke innspill fra Kafédialogene «Etablere attraksjoner. Skape kobling mot Bjørvika. Styrke opplevelsen som et sentralt boligområde.»
Mye dødt areal rundt Norges Bank
«Norges Bank oppleves som et svart hull. Fokuser på nabokvartaler for å motarbeide effekten.»
Stort fokus på sørøst, Havnelageret har mye potensiale – magnetisme trengs. «Aktivisere Grev Wedels Plass som kan bli målpunkt. Kvartaler rundt parken burde ha fokus.» Akershus festing - oppleves som stengt i dag - potensiale for nabolagspark.
«Viktig at dette blir en attraksjon som aktiviserer plassdannelsen.»
MULIGHETER OG FORSLAG
Konseptvalgutredningen (KVU) for aviksspor for trikken er avgjørende for Kirkegatas videreutvikling som gågate.
KONGENS GATE og KIRKEGATA utvikles som grønne gater sykkeltilretteleggingen tilpasses Kongens gates mulige grønne preg Kirkegata opparbeidessom gågate eller fotgjengerprioritert gate.
Koble historiske røtter/kvaliteter med bylivsstrengen Kirkegata fra fjorden til Grunerløkka.
«Kritisk masse: vi trenger mennesker for å skape aktivitet over døgnet. Over tid kan dette endre arbeidsmønstre, og bryte opp kontorbygg som lukkede samfunn. Restauranter, kaféer- vi må komme oss ut.»
Mer aktuelt med handel og næring i nærhet til KARL JOHANS GATE.
Dronningens gate bør gis allèbeplantning.
Fortauet i PRINSENS GATE kan benyttes til bylivsaktiviteter for tilgrensende næringsliv og butikker. Bør suppleres med trær. Kommunen bør ha en pilotperiodepå for eksempel 3-5 år hvor fortausarealene utleies vederlagsfritt.
E. Samskaping Grunneiere bør dykke ned i gateplan, samarbeide og vurdere eiendomsstruktur, løfte problemstillingen i alle fall til kvartalsnivå, se på det litt mer overordnete nivå. Mulig at eiendomsstrukturen kan være en nøkkel, for eksempel ved å bytte eiendommer for å samle flere eiendommer på enkeltutbyggere. Er det likevel nødvendig å ha flere grunneiere for å skape variasjon?
Hva gjør de private aktørene godt, jfr. Oslo Fashion District? Ny konstellasjon mellom Byfolk/ Kvadraturforeningen kan gi nye muligheter for samarbeid.
Gårdeier ønsker å ta en større aktiv del i utforming av uterom ved sine egne kvartal - belysning og vegetasjon, uavhengig av Oslo kommune, med masterplan for belysning. Med en egen identitet for ulike delområder. Vintervedlikeholdet forutsetter kommunal innsats. Sommervedlikeholdet kan grunneierne ta ansvar for, men med en kommunal godtgjøring tilsvarende den Oslo kommune uansett ellers måtte bruke for å vedlikeholde området sommerstid.
Miljø- og samferdselsbyrådsavdelingen (MOS) har signalisert at større grad av privat drift av gater/byrom er mulig! Modellen med «Superblock», jfr. Barcelona, kunne benyttes slik Oslo Fashion District har signalisert at de ønsker å ta koordinert opparbeidings- og driftsansvar for.
Unngå langtrukne reguleringsprosesser; gå rett på byggesak i stedet, eventuelt med utvidet medvirkning (hybrid mellom regulerings- og byggesaksprosess). Reguleringsprosessen kan være viktig for å formalisere gjennomførte byggesaker. Avklare former for «goodiebags» som angir hva kommunen og utbyggere bidrar med respektivt.
UTVIKLINGSPRINSIPPER
Generelle prinsipper – Gjenbruk – Funksjonsblanding – Bylivsattraksjoner Gate- og byromsstruktur – bylivsgater – gågaterBoliger – boligandel 50 % – xxxxxx
Samlet vurdering for delprosjekter
FRONTBYGNING DELPROSJEKTER BAKGÅRDSBEBYGGELSE
– helt – i nord – arkitekturmuseet
– Kirkegata – ingen
– 20 % – delvis – boliger – gårdsrom
– ikke relevant – ikke relevant
– 80 %
God måloppnåelse for gate-/byromsstruktur, noe ensidig funskjonsblanding Noe avvik vernehensyn, men mange boliger
SAMLET VURDERING FOR UTVIKLINGSPRINSIPPER
Ivaretar brorparten av prinsippene
Delvis imøtekommet
Delvis imøtekommet
Fremtidsrettet arealbruk, noen verneinteresser berøres
Prinsipp for vurderingsmatrise: utviklingsprinsipper sammenfattes som kortfattede kriterier, delprosjektene vurderes enkeltvis i egen kolonne og samlet vurdering angis samlet for delprosjektetene (nederste linje). Tekstfarge satt etter trafikklysprinsipper og grad av måloppnåelse.
