Harekas barnehage årsplan

Page 1

책rsplan

2015 2016


Velkommen til et nytt barnehageår! Vi ønsker alle velkommen til et nytt barnehageår i Harekas barnehage. Vi gleder oss til å se igjen de som allerede går her og ser fram til å bli kjent med nye barn og foreldre. Starten av året vil som vanlig være en tid for trygghet, ­relasjonsbygging og vennskap. Vi har lagt et spennende år bak oss med påbygg av barnehagen. Dette er den største investeringen som er gjennom­ført siden oppstarten i 2003. Vi ser allerede verdien av nybygget og er veldig fornøyde med ­løsningene, i forhold til våre behov. I år blir det igjen spennende; vi skal gjøre om den tidligere personalfløya til bruk for barna. Som de fleste av dere vet, er planen et sanserom, et ­«kreativtrom», et grupperom, og et vannrom. I løpet av dette barnehageåret skal dette være klart og i full bruk – til det beste for barna. Vi gleder oss! Personalgruppa er den samme gjengen som før sommer­ ferien – ingen endringer av fast ansatte. Vi er en stabil personalgruppe! På det siste Samarbeidsutvalgsmøte, forrige barnehage­år, ønsket vi innspill i forhold til form og innhold av neste årsplan (denne). Foreldrerepresentantene i SU ønsket at årsplanen skulle ha mye av det samme innholdet som i fjor. Noen endringer er det likevel – og alle bildene er nye. Sett dere ned, les og se i årets årsplan! Har dere spørsmål – er det noe dere ønsker annerledes, si ifra til personalet. Vi håper at dere vil få et innblikk i deres barns- og vår hverdag her i barnehagen. Følg med på oppslagstavlene hvor mer konkrete planer kommer opp etter hvert.

0 2

Tone


Årsplanen 2015–2016 bygger på: • Lov om barnehager • Rammeplan for barnehager • Vedtekter for Harekas barnehage • Barnas ønsker/behov • SU sine ønsker • Personalets kunnskaper og ferdigheter Barnehagelovens formål: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og i samarbeid med hjemmet.» Barnehageloven § 1, del 1 Rammeplanen for barnehagen er en forskrift til loven og angir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. For å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn i sju fagområder som er sentrale for opplevelse, ­utforskertrang og læring. Fagområdene er i stor grad de samme som barna møter senere som fag i skolen. I barnehagen jobber vi ofte tverrfaglig, slik at flere fag integreres i temaarbeid og hverdagslige aktiviteter. Vi arbeider med de ulike fagområdene både i formelle og uformelle læringssituasjoner. Fagområdene er: • Språk, tekst og kommunikasjon • Kropp, bevegelse og helse • Kunst, kultur og kreativitet • Natur, miljø og teknikk • Etikk, religion og filosofi • Nærmiljø og samfunn • Antall, rom og form Fagområdene blir nærmere beskrevet inne i kalenderen! Gjennom vårt arbeid barnehagen, med verdi­grunnlaget i fokus ønsker vi at barna i vår barnehage skal møte omsorgsfulle, engasjerte og inkluderende voksne. Hele personalgruppa arbeider etter vår visjon som er: Harekas barnehage – et godt sted å være!

På Harekas skal miljøet bære preg av samhold, aner­ kjennelse, respekt og toleranse for hverandre. Vi vil formidle at hvert enkelt barn er verdifullt og samtidig lære barna å ha respekt og omsorg for hverandre. Hvert enkelt barn skal vite at de blir sett og er ­velkommen i barnehagen. Det skal være stor frihet til å foreta egne valg. Vi vil vektlegge barnas interesser, kunnskaps- og utviklingsnivå i forhold til innholdet i barnehagehverdagen. Hvert barn skal få mulighet til å utvikle seg ut i fra sitt ståsted. Vi ønsker oss nysgjerrige og vitebegjærlige barn som tør å stille spørsmål. Barn og voksne skal kunne undre seg sammen, filosofere eller finne svar – der det finnes. Vi er en stor barnehage, men legger vekt på at vi hører sammen. Vi har som mål at de voksne skal kjenne alle barn ved navn og føle ansvar for den enkelte. I hver­ dagen er det tid til felles lek. Andre møtesteder er felles musikksamlingsstunder, turer, fester og arrangementer. Barnehagen har flere felles tema for alle avdelingene.

Dette er med på å skape mange felles opplevelser og erfaringer. Dagene i barnehagen er preget av lek og aktiviteter, spontanitet og hverdagsgleder, der de voksne er tilstede sammen med barna. Barna velger selv hva de vil holde på med, alene eller sammen med andre. Hverdagen skal være full av glede og muligheter, med rause og humoris­ tiske voksne – som tar barna på alvor. Hverdagsaktiviteter, som måltid og påkledning, skal være preget av nærhet, oppmerksomhet, oppmuntring og være med på å skape trygghet. Er det noen som trenger en stille stund, har de voksne en armkrok eller et fang barna kan krype opp i. Vi ønsker gjennom vår visjon og våre verdier at barn og voksne skal tenke og føle at i vår barnehage er det godt å være. Her føler vi oss velkomne og her trives vi! Ta kontakt om det skulle være noe – vi ønsker å ­samarbeide med dere!


BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og med­ansvar og repre­ senterer et miljø som bygger opp om respekt for menneske­verd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, like­stilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunns­verdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. (Rammeplanen side 10) I Harekas barnehage ønsker vi å ta vare på hvert enkelt barn med hver sin personlighet. Alle barna skal bli tatt på alvor, bli sett og hørt. Det er i tillegg viktig å hjelpe hver og en til å ­fungere i gruppen som helhet, være trygg sammen med andre barn og voksne, samtidig ha gjen­sidig respekt for hverandre. På Harekas ønsker vi å gi barna opplevel­ sen og forståelsen av toleranse og respekt gjennom å være tydelige voksne hvor vi anerkjenner ­hverandre. Vi behandler barna rett­ferdig og viser at vi kan glede oss på andres vegne. Vi lærer barna om forskjeller og viser hver enkelt respekt for den de er gjennom anerkjennelse. Videre skal respekten for liv være framtredende. Gjennom bruk av naturen skal barna lære respekt for alt som lever og gror. I år er vi 2 menn og 13 kvinner i personalgruppa på Harekas. I vårt arbeid med likeverd og likestilling må vi være bevisst våre holdninger til gutter og jenter – ­kvinner og menn. Vi diskuterer og vurderer hvordan vi handler i hverdagen, i forhold til forventninger og holdninger overfor hva vi aksepterer av jenter og gutter i ­forhold til blant annet støyende lek, språkbruk og aktivitetsnivå. Verdigrunnlaget til barnehagen har vi kommet fram til gjennom et samarbeid mellom dere som foreldre og personalet i barnehagen (2010). Verdigrunnlaget er bygget rundt disse ordene: bli sett, medvirkning, lek og læring, trygghet, glede og humor og omsorg. (se figur) Ved å jobbe bevisst med barnehagens verdi­ grunnlag tenker vi at barnehagens visjon vil være lettere å oppnå: «Harekas barnehage: et godt sted å være»

Glede og humor Bli sett: Hvert enkelt barn skal kjenne at de blir sett og er velkommen i barnehagen.

Medvirkning: Barna skal ha rett til å gi

uttrykk for sitt syn på barnehagens virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnhagens virk­ somhet. Barnas synspunkter skal til­rettelegges i samsvar med deres alder og modenhet.

Medvirkning

Bli sett

Lek og læring: Lek er barnets naturlige

uttrykks­form og den viktigste aktiviteten i barne­ hagen. Vi i barne­hagen s­ etter av god tid til lek, både ute og inne. Gjennom lek ­tilegner barna seg kunnskaper, ferdigheter, språk, ­holdninger og ikke minst sosial kompetanse.

Lek og læring

Trygghet

Trygghet: Vi skal gi barn trygge rammer i hver­ dagen slik at det gis gode forutsetninger for lek, læring og ­utvikling.

Glede og humor: Vi ønsker at hverdagen

vår skal være preget av glede og humor. Det har en smittende effekt. I barnehagen ønsker vi at alle skal få uttrykke sine følelser, og at det også er rom for å være både trist og lei seg.

Omsorg: Ved å jobbe bevisst med disse verdi­ ene, vil dette danne grunnlaget for den gode omsorgen vi ønsker å gi i Harekas barnehage.

H A R E K A S

OMSORG


FAGOMRÅDENE Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene opptrer sjelden alene. Flere fag­områder vil ofte være representert ­sam­tidig i blant annet hverdagsaktiviteter som rolle­lek, konstruksjonslek, «Kryss og tvers», «Språksprell», «Steg for steg», «Ellemelle», på turer i nær­miljøet... I år har vi valgt å rette et ekstra fokus mot: «Språk, tekst og kommuni­ kasjon» og «utvikling av sosial kompetanse». De andre fagområdene vil ­allikevel være en naturlig del av vår barnehagehverdag.

Natur, miljø og teknikk

«Naturen gir rom for mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.» (Rammeplanen s. 38)

Nærmiljø og samfunn

«Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangsskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulie samfunn.» (Rammeplanen s. 41)

Kunst, kultur og kreativitet

BLI SETT

Antall, rom og form

«Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.» (Rammeplanen s. 42)

Etikk, religion og filosofi

MED­ VIRKNING

OMSORG

LEK OG LÆRING

GLEDE OG TRYGGHET HUMOR

Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og den enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. (Rammeplanen)

Kropp, bevegelse og helse

«I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.» (Rammeplanen s. 35/36).

«Barnehagen må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og ­kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design.» (Rammeplan s. 36)

Språk, tekst og kommunikasjon

«Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. ­Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være av sender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlig og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kultur­overføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.» (Rammeplanen s. 34).


Antall, rom og form

Kunst, kultur og kreativitet

Nærmiljø og samfunn

Etikk, religion og filosofi

Hva gjør vi på Harekas?

Hva gjør vi på Harekas?

Hva gjør vi på Harekas?

Hva gjør vi på Harekas?

Barn har stor rettferdighetssans; «Du fikk mer enn meg!»... «Du har flere biler enn det jeg har». Barn er naturlig opptatt av tall og ­størrelser. B­ arnet er tidlig opptatt av tall og telling. De ­utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter ­sammenhenger. Grunnleggende begreper som stor/liten, først/sist, under/ over er viktige begreper som vi ønsker at barna skal få et forhold til. Vi vil gi barna kjennskap til enkle ­digitale verktøy. Vårt mål er at barnet gjennom lek, ­eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler sin matematiske kompetanse. Vi teller hverandre, vi går på rekke, vi baker og veier, leker med former, bruker ­matematikk i hverdagen.

Språk, tekst og kommunikasjon Hva gjør vi på Harekas?

Hver dag samtaler vi med hverandre, både kroppslig og verbalt. Hvordan vi ­kommuniserer, preger vår oppfatning av hverandre og oss selv. I tillegg til at de voksne er bevisst på språkbruk, jobber vi også med Språksprell. Språksprell er et verktøy som trener opp barnas språklige bevissthet gjennom korte og systematiske lekeøvelser. Formålet med disse lekene er å stimulere barnas språklige, og spesielt fonologiske bevissthet. Dette er med på å gi barna en felles ­språklig plattform der de stiller med mer like forutsetninger, bedre rustet til å ta fatt på veien inn i skriftspråkets verden ved skolestart. Språksprell vil i utgangs­punktet brukes på 4- og 5-åringene i barnehagen. Vi har faste lesestunder for barna og vi har også faste stunder/temaer der barna blir oppmuntret til å fortelle selv. Dette gjør barna tryggere på språket sitt, noe som igjen er med på å fremme språk­utviklingen. Vi tilrettelegger for rolle­ lek der samtale med hverandre står sentralt. Vi vil la barna møte symboler som bokstaver og siffer der det ­faller seg naturlig, i dagliglivet. Vi vil også støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, og diktere tekst.

De fleste barn elsker å fortelle, og det finnes mange uttrykksformer. Vi ønsker å gi barna erfaring med forskjellige formingsaktiviteter, både planlagte og spontane. Derfor har vi til enhver tid, et variert materiell tilgjenglig for barna. Vi vektlegger prosessen fremfor det ferdige ­resultatet, av det barna skaper. Mange av lekene i barnehagen vår er ­konstruksjonsleker, noe som er med på å utvikle kreativiteten og fantasien til barna. Harekas barnehage er også opptatt av musikk som uttrykksform. Musikken er en naturlig del av hverdagen i barnehagen, enten den kommer fra oss ansatte, musikkstudent eller en cd. Vi deltar også på kulturelle begivenheter, som teater og konserter, når vi får mulighet til det. På alle avdelingene har barna daglig tilgang til bøker, bilder, instrumenter, ­utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet.

Natur, miljø og teknikk Hva gjør vi på Harekas?

Harekas barnehage benytter naturen og tur­områdene i nærmiljøet hyppig. Alle avdelingene har turdag en gang i uka, og vi jobber for å skape en positiv følelse av det å være ute i naturen, uansett vær. Barna skal få et godt forhold til naturen og et ønske om å ­bevare den. Hver avdeling vil ha egne ­prosjekter knyttet opp mot dette temaet. Det kan være ­avdelingens b­ lomsterbed, potet­åkeren, mauertua, dyra i skogen, trekkfugler… Barna i 5-års­klubben får gårdstur hvor gårdsdyra og gårdsdrift står sentralt. Ut ifra hva vi jobber med har vi tilgjengelig utstyr og bøker som passer til temaene. Vi ønsker å lære barna om natur og miljø ved å oppsøke den. Vi undrer oss over det vi opplever underveis. Vi vil eksperimentere sammen med barna og være nysgjerrige. Vi vil formidle til barna hva som hører hjemme i naturen og hva som ikke skal være der. Søppel, som for eksempel papiret i mat­pakka, tar vi med hjem igjen eller finner en søppel­kasse. Vi lærer også om hvordan ­naturen forandrer seg med årstidene, og hvordan det påvirker oss.

Vi ønsker å gjøre barna kjent med nær­miljøet rundt oss. Hva heter det her barnehagen vår er? Og hva heter byen vår? Hvorfor ligger festningen der den ligger? Vi blir kjent med samfunnet ved å oppsøke det. Vi drar til butikken og handler, låner bøker på biblioteket, får besøk av brannvesenet osv. Barnehagen har også et nært samarbeid med Høgskolen i Østfold. Vi tilrettelegger for allsidig lek for både gutter og jenter slik at de får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet.

Kropp, bevegelse og helse Hva gjør vi på Harekas?

Vi ønsker å gi barna mulighetene til å lære om kropp, ­bevegelse og helse gjennom fysisk ­aktivitet, læring og erfaring – inne som ute. Barna vil få nye utfordringer i den nye «gymsalen» vår. Barn trenger også å være ute. De trenger å ­bruke kroppen sin på variert underlag i skog og mark, klatre i trær og på steiner, ­balansere, hoppe, krype og krabbe. Barna har godt av å bli slitne. De har heller ikke vondt av å falle og slå seg i trygge ­omgivelser. Vi har også et flott uteområde med utfordrende leke­apparater, for barn i alle aldre. Det er viktig å utforske hva kroppen klare, tøye grenser og erfare egen mestring. Fokus på sunt kosthold kommer naturlig inn i hverdagen. Som et ledd i dette baker vi brød, har lunsj-smøring og frukt daglig.

Personalet skal møte barnas tro, spørsmål og undring med respekt. Vi voksne skal legge til rette for opp­levelser, filosofering og samtale med barna. Vi er alle forskjellige og det er bra! ­Programmet «Steg for Steg» blir brukt i forhold til at barna skal utvikle toleranse, interesse og respekt for hverandre, samt konfliktløsning. Vi skal også delta i Forut sitt prosjekt som skal bidra til forståelse og toleranse overfor forskjellige kulturer og ulike måter å leve på. Den kristne kulturarven blir ivaretatt ­gjennom høy­ tidene som vi markerer. I barnehagen er vi mange voksne og barn sammen, store deler av dagen. For at alle skal ha det bra og trives, trenger vi noen normer og regler å forholde oss til. Vi ønsker ikke å være formanende ovenfor barna, men gi dem en forståelse av hvorfor vi trenger regler.

Natur, miljø og teknikk

Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet

Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi

Språk, tekst og kommunikasjon Kropp, ­bevegelse og helse


august mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

lørdag

3

4

5

6

7

uke 33

10

11

12

13

14

uke 34

17

18

19

20

21

24

25

26

27

uke 32 Velkommen til nytt barnehageår.

uke 35

uke 36

31

Eierstyremøte

28

Zuzanna, 4 år Planleggingsdag Barnehagen er stengt!

Julie 6 år

søndag 8

15

Nathalie, 5 år

22

29

Nasjonal kampanje mot lus.

28/8: Planleggingsdag. Barne­ hagen er stengt.

9

Markus, 5 år

16

23

30

Nasjonal kampanje mot lus.



september mandag

tirsdag

uke 37

7

onsdag

torsdag

fredag

lørdag

1

2

3

4

8

9

10

11

14

15

16

17

Oppstart brannvern (1 uke)

21

22

28

29

uke 39

23

Eierstyremøte

uke 40 Høstferieuka

Sonja, 3 år

30

Marie, 2 år Vedlikeholdsdag 17.00–21.00 INNE

17/9: Vedlikeholdsdag innvendig i barnehagen fra kl 17.00–21.00.

5

6

12

13

18

19

20

25

26

27

Mari 3 år og Martine, 4 år Velkommen til 1. trinn­ studenter (t.o.m. uke 39)

uke 38

søndag

Simen , 4 år

Avslutte brannvern

24

21/9: Eierstyremøte


Ukerytmen på Kruttårnet: Mandag: «Steg for steg»-samling Tirsdag: Vi går på tur Onsdag: Mat- og formingsdag Torsdag: Møtedag Fredag: Fellessamling kl 9.30 og smågrupper

KRUTTÅRNET I år feiret Halden 350 år med brask og bram. Harekas ­barnehage har vært en del av denne stolte byen siden høsten 2003, og Kruttårnet like lenge. Vi er avdelingen med de minste barna. De som er født 2013 eller tidligere. Som navnet tilsier, er det en avdeling med krutt og trøkk i. Her er det barn som er i rivende utvikling når det gjelder motorikk og språk, og ikke minst det å finne ut hvem de selv og andre er.

0 2

Dette er en avdeling som er fylt opp av barn med «ståpåvilje» og tålmodighet. Her er det barn som fyller rommet med glede og sorg, latter og gråt sammen med voksne som er tilstede med barna. Voksne som trøster, utfordrer, gir omsorg og veileder sammen med barna. Barna er Kruttårnets viktigste ressurs. Sammen med de voksne vil de gjøre hver­ dagen på Harekas barnehage til et godt sted å være. Vi har laget en ukerytme som et utgangspunkt. Men det ­viktigste er hva barna gir uttrykk for ønsker og behov. Derfor kan den endres i løpet av uken og dagene.

I år ønsker Anne, Marina, Camilla, Martin og Solfrid ­velkommen til Markus, Ida, Elise, Adrian, Ellen, Varg, Julia, Leon, Adrian S.G., Marie, Elias, Benjamin, Martin og Ulrik til et nytt år på Kruttårnet.


mandag

tirsdag

onsdag

oktober

torsdag Høstferieuka

fredag 1

lørdag

2

søndag

3

7/10: Foreldremøte kl 19.00–21.00

4

9/10: Fotografering kl 09.30; Krutt, Kanon, Salutt 19/10: Eierstyremøte

uke 41

5

6

Guri 4 år Velkommen 3. trinn heltid (41+42)

7

8

Foreldremøte 19.00–21.00

uke 42

12

13

Oppstart FORUT-­ prosjektet. Velkommen til 2. trinn­ studenter (t.o.m. uke 45)

uke 43

19

20

Emilie 5 år

10

11

16

17

18

24

25

Fotografering kl 09.30 Krutt, Kanon, Salutt

14

15

21

22

23 Josefine, 5 år Høstfest

Eierstyremøte

uke 44

9

26

27 Emrik, 5 år

28 Åpen dag i barnehagen: FORUT kl 14.30–16.30. Konsert kl 15.00.

29

Sommertid slutter

30

31


Ukeplan: Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag:

KANONKULA

T n

Velkommen til Kanonkula Årets barn på Kanonkula er en flott gjeng på 18 barn, 8 gutter og 10 jenter. Julie, Leon, Emrik, Josefine, Nathalie, Angelica, Markus, Tobias, Amalie, Zuzanna, Simen, Maximillian, Martine, Lukas, Frøya, Cornelia, Hedda og Alvin. Tre barn er nye på Kanonkula i år Det er Cornelia, Hedda og Alvin som har kommet over fra Det lille kruttårn. Vi som jobber her er Elin Neeb, Linda Aaserud, Helene Moen, Wanja Sæther og Annie Sande.

Dagsrytmen vil se slik ut: 6.45 Barnehagen åpner, frilek frem til frokost. 8.30 Frokost 9.15 Morgenprat; hvordan vi skal bruke dagen? Hvem kommer og eventuelt hvem som er borte 9.30 Aktiviteter ute og inne. Planlagte aktiviteter og frie aktiviteter. 11.30 Lunsjsamling. 13.00 Hvilestund/lek 14.30 Fruktstund 15.00 Frilek inne/ute frem til barnehagen stenger kl 17.00

5-årsklubb. Språkgrupper. Varm mat. Smågrupper Tur. «Steg for steg»-samlinger. Fellessamling. Smågrupper.

Vi håper barnehageåret vil bli preget av mye lek og latter, både ute og inne. Tema for året vil være jord­ kloden, et overordnet tema som vi lar barna få drive fremover. Om vi får høre om dyr, mennesker eller helt andre ting, får vi svar på til våren. Året vil også inneholde menge gode og nyttige ­tradisjoner. Vi starter året med «meg selv-samlinger». Her får barna vise frem bilder og fortelle til gruppa om de opplevelsene de har hatt i ferien. Tradisjoner som brannvern, Forut, jul, påske, karneval med mer vil også komme i løpet av året. Satsningsområder dette året vi være språk og sosial kompetanse. Vi ønsker oss verdiløse materialer vi kan bruke i aktiviteter, forming og i kreativ lek. Nye lokaler gir oss også mulighet til å jobbe i grupper på en ny måte. Tirsdager dette året vil Kanonkula ha tilgang til disse nye rommene, noe vi gleder oss til å sette i gang med. Velkommen til et nytt år på Kanonkula!


mandag

tirsdag

november

onsdag

torsdag

fredag

lørdag

søndag

1

uke 45

2

3

uke 46

9

10

4

5

6

11

12

17

18

24

25

Martine 5 år

Hedda 5 år

7

8

13

14

15

19

20

21

22

26

27

28

Ole Johan 3 år

Planleggingsdag Barnehagen er stengt!

uke 47

16

Husk fristen 1. desember angående juleferien.

uke 48

23

uke 49

29 1. søndag i advent

Eierstyremøte.

30

Sander 4 år Adventssamling for hele barnehagen kl 09.15 hver dag fram til juleferien

11/11: Planleggingsdag. ­Barnehagen stengt.


PERSONALUTVIKLING GJENNOM VEILEDNING

& Barnehagen trenger ressurssterke voksne som kan legge til rette for god utvikling og læring for alle de ulike barna som er her! Veiledning er en av flere metoder som kan benyttes når vi vil arbeide med personalets faglige utvikling. God veiledning bevisstgjør medarbeiderne og kan utløse de ressursene som finnes i o ­ rganisasjonen. Gjennom deltakelse i forskningsprosjektet KARIB, (KulturanAlyse og Reflekterende team I Barnehagen, et samarbeid med HiØ) har vi styrket troen på at veiledning er en metode som passer oss. Hensikten med forsknings­ prosjektet har vært å se på veiledning i personalgruppa som arbeidsmetode, for å utvikle en reflekterende kultur i barnehagen. Veiledningskompetansen som finnes i personal­ gruppa er nå implementert i barnehagehverdagen, og det tilbys faste veiledningstimer til kollegaveiledning for assistentene/fagarbeiderne. På alle personalmøter fortsetter vi med refleksjons­ gruppene som er satt sammen av hele personalgruppa, på tvers av avdelingene. Målet er å synliggjøre og dra nytte av alle de ressursene som finnes i personalgruppa – bevisstgjøre hver og en sin arbeidspraksis i barnehagen. Vi kommer også til å gjennomføre individuell ­veiledning og gruppeveiledning med intern veileder. Gjennom alle veiledningene kommer vi til å arbeide med både lederutvikling og utvikling av assistenter/fag­ arbeidernes kompetanse.

0 2


Fri i jula?

Hvilket behov har dere? Vi ønsker å vite dette for å ­kunne ­avvikle ferie og a ­ vspasering og samtidig disponere de ­ansatte på best ­mulig måte. onsdag 23/12

torsdag 24/12 Julaften. Barnehagen stengt.

mandag 28/12

tirsdag 29/12

onsdag 30/12

Vi trenger åpningstid mellom:

torsdag 31/12 Nyttårsaften. Barnehagen stengt.

(skriv klokkeslett)

mandag 4/1 Planleggingsdag Barnehagen stengt.

Barnets navn: Vi tar fri i jula (skriv ja eller nei):

Avdeling: Underskrift:

Husk å levere ­denne innen ­tirsdag 1. desember!



mandag

tirsdag

desember

onsdag

Frist for å levere svarslipp angående juleferien.

torsdag

1

fredag

2

3

lørdag

4

Nisse-/grøtfest

søndag

5

6

1/12: Svarslipp om juleferie må leveres senset idag. 11/12: Luciafeiring kl 16.30 15/12: Julebord Kanonkula 16/12: Julebord Ktuttårnet

uke 50

7

8

9

10

11

12

13

18

19

20

26

27

Luciafeiring ute i barne­ hagen kl.16.30

uke 51

14

15 Julebord Kanonkula

uke 52

21

16 Julebord Kruttårnet Julegudstjeneste Idd kirke

22

23

Sivert 4 år

28

uke 1 Barnehagen er åpen.

29

Barnehagen er åpen.

30

Barnehagen er åpen.

17 Julebord Salutten

24

Barnehagen er stengt.

31

Barnehagen er stengt.

1. juledag

25

2. juledag

17/12: Julebord Salutten


FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Nok en gang har vi en forventningsfylt gjeng som ­begynner i s­ kolestartergruppa. 5-års­ klubben har sin egenverdi i det å få lov til å gjøre noe som bare de får, noe som de har ventet på – fint å få lov til å være størst! I alle de andre årene de har gått i barnehagen har de sett de ­største få lov til være sammen som gruppe, gjøre saker som bare de har fått lov til. Nå er det deres tur! Årets 5-åringer er Angelica, Josefine, Emrik, Markus, Julie, Nathalie, Leon, Adelen, Martine, Martin, Aksel, Emma, Emilie og Hedda.

5-årsklubben – Endelig vår tur! 5-årsklubben har også en nytteverdi. Overgangen mellom barnehage og skole kan for mange være spennende, og for andre kan den fortone seg som noe nytt og ukjent. Vi skal bidra til å forberede barna så godt som mulig slik at det blir en fin overgang for alle. Gjennom opp­ gaver og øvelser vil vi forberede barna på over­gangen til skolen. Begreper, logisk tenkning, blyantgrep, skrive navnet sitt, samarbeid og selvstendighet er noen av nøkkelordene. Vi samles en gang i uka, mandager mellom 9.30 og 10.15. Vi følger opp de tradisjonene som vi har skapt på Harekas. På første dag måler vi hvor høye vi er, og vi tegner oss selv. Dette er også en av de siste ­aktivitene vi gjør. Mon tro hvem som har vokst mest i løpet av året? Vi skal lage nisser til jul og 5-årsklubben har egne oppgaver i adventsamlingene. Mandager etter påske kan skolestarterne ha med seg sykkel. 5-åringene skal gå først i 17.mai-toget og de skal bære Harekasfana. Året avsluttes med gårds­ besøk og badetur. På sommerfesten vil skolestarterne ha sin egen opptreden. Vi håper at vi i år som mange år tidligere blir invitert til balldag på Tistedal stadion. Balldagen bruker å være i begynnelsen av juni.

T

n


mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag Godt nytt år! 1. nyttårsdag

1

2

3/1: Juletrefest, Folkets hus i Tistedal kl 14.00–16.30

Juletrefest, Folkets hus i Tistedal kl. 14.00–16.30

3

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

25

26

27

28

29

30

uke 3

uke 4

Velkommen tilbake 3. trinnstudenter

søndag

Frøya 4 år

Planleggingsdag. Barnehagen er stengt.

uke 5

lørdag

5

uke 2

4

januar

Leon 6 år

24

31

4/1: Planleggingsdag. Barneha­ gen er stengt.


«KRYSS OG TVERS» «Kryss og tvers» er kommet for å bli på de store a ­ vdelingene. Barna og personalet på Kanonkula og Salutten blir blandet på tvers av ­avdelingene og fordelt i ulike grupper. Denne høsten skal vi være med i et ­pepperkakeprosjekt i regi av turistkontoret, i forbindelse med jule­ markedet på festningen. Dette prosjektet har vi valgt å trekke inn i «Kryss og tvers»-gruppene. Selve ­prosjektet skal vi forme sammen med Turistkontoret i Halden og andre barnehager som ønsker å delta. I fjor hadde de omvisning for alle barna på festningen, og de hadde konditorkurs i pepperkakebaking for de voksne. I vårsemesteret har vi «Kryss og Tvers» i en ­periode på 4 uker, og barna skal være i gruppe hver fredag. Vi skal ha tre grupper med ­forskjellig innhold. Barna er i en gruppe ­g jennom hele perioden. Personalets erfaringer med å samarbeide på tvers av ­avdelingene har vært positive, og vi mener dette er med på å styrke felleskapet – både blant barn og voksne. Vi ønsker: • Å skape gode relasjoner mellom barn og voksne på tvers av avdelingene. • At barna blir kjent med alle voksne i barnehagen. • Større variasjon i arbeidet for de voksne. • Mer samarbeid mellom de voksne • Mer fleksibel bruk av personalressursene, for eksempel ved sykdom.

0 2

Gruppene på våren blir: – Mat/bakegruppe. – Gym/aktivitetsgruppe. – Matematikk/ antall, rom og form. Mat/ og bakegruppe – Barna får kjennskap til ulike matvarer, og hvordan vi tilbereder dem. – Gjennom aktivt deltagelse i gruppen får barna kunnskap om ulike kjøkkenredskaper og bruken av dem. – Vi setter fokus ulike smaker, salt, surt, søtt og bittert. Gym/aktivitetsgruppe – Tilrettelegge for fysiske aktiviteter for alle barna i gruppa, uavhengig av alder og utviklingsnivå.

– Barna skal få positive opplevelser med å utfordre og mestre sin egen kropp. – Barna skal få læring i å ta imot enkle instruksjoner – fra de voksne. – Lek, glede og humor skal være i fokus. – Barna skal oppleve et inkluderende felleskap – på tvers av gruppene. – Verdier : vise hensyn, støtte, oppmuntre og hjelpe hverandre. Matematikk: – Gjennom lek og oppgaver tilegner seg gode matematiske begreper som tall, former, størrelser; grunnleggende begreper. – Barna skal oppleve et inkluderende felleskap – på tvers av gruppene.


Fri i påsken?

Hvilket behov har dere? Vi ønsker å vite dette for å kunne avvikle ferie/­ avspasering og disponere de ansatte, på best mulig måte.

mandag 21/3

Vi trenger åpningstid mellom: (skriv klokkeslett)

tirsdag 22/3

onsdag 23/3 Barnehagen stenger kl 12.00. Skriv hvis dere kommer:

Svarfrist: Mandag 25. februar 2016.

Barnets navn: Vi tar fri i påsken (skriv ja eller nei):

Avdeling: Underskrift:

Husk å levere denne innen 25. februar.



SALUTTEN Velkommen til Salutten

På Salutten står lek, glede og humor sentralt i hver­ dagen. Vi elsker å ha deg gøy sammen med barna! Dagene våre er tilrettelagt med ukentlige aktiviteter i 5-årsklubb, turer, språkgrupper og matgrupper. Musikk og sang er også noe som preger avdelingen. Spesielt godt liker vi å leke med rim, og å dikte opp egne Saluttensanger. Selv om dagene er strukturerte setter vi også av ­rikelig med tid til frilek ute og inne. Tidligere har fri­ leken vært preget av mye konstruksjonslek og rollelek, og vi er spente på hvordan dette vil arte seg i år. Det er i år mange jenter på avdelingen, og vi har i forkant av barnehageåret utvidet dukkekrok/lekekjøkken slik at den har blitt større. Vi gleder oss også veldig til å benytte de nye rommene som er under opparbeidelse. Her blir det «gymsal», formingsrom, sanserom og grupperom til å begynne med. I løpet av høsten gleder vi oss også over de flotte nye utelekene. Vi synes det er viktig å bli godt kjent med både barn og foreldrene for å kunne møte alle på best mulig måte. Spesielt hyggelig er det også når besteforeldre kommer for å hente barnebarn. Dette barnehageåret vil vi bli 18 barn frem til jul, og 19 barn det siste halvåret. Vi blir 13 jenter og 5 gutter. Årets 5-årsklubb består av Martine, Hedda, Emma, Emilie, Adelen, Martin og Aksel. De voksne på Salutten i år vil være: Marianne, LillCecilie, Helene, Camilla og Morten. I tillegg så kommer vi til å ha studenter i fra Høgskolen i Østfold i perioder fra september til mars. Onsdager får vi besøk fra elev som kommer fra Porsnes vidergående skole.

Tn


STUDENTER I BARNEHAGEN

Barnehagelovens § 24 slår fast at barnehagens eier plikter å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for ­studenter som tar barnehagelærerutdanning. Barnehagens styrer og pedagogiske ledere plikter å veilede studenter i slik øvingsopplæring. Det er populært for barnehagene i Østfold å få være en del av førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Østfold. Det har faktisk vært sånn de siste årene at ikke alle barnehager som ønsker partnerskap har fått mulighet til det. Det har vært flere praksisplasser enn studenter, og tilbudet har vært større enn etterspørselen. Vi er stolte av den tilliten HiØ har gitt oss i forhold til å ta imot studenter. I løpet av barnehage­året 2014–2018 vil vi ha studenter hos oss i 19 uker, hver år. For barnehageåret 2015–2016 vil vi ta imot 12 studenter. HiØ ønsket også å inngå en utvidet avtale med Harekas, noe som kun er noen få barnehager forunt. Det vil igjen føre til at HiØ vil trekke oss mer inn i utdanningen. Dette er spennende! Hvorfor synes vi det er viktig med studenter i vår barnehage? Som partnerskapsbarnehage får hele personalgruppa tilbud om gratis kurs og skolering. Vi blir faglig sterkere og får være med i den pedagogiske utviklingen – det blir en kvalitetshe­ ving i barnehagen. Vi får være med på utvikle morgendagens barnehagelærere. På samme tid kan vi påvirke ved å sette fokus på hva vi synes er viktig i forhold til det å drive en god barnehage. Barnehagen blir samtidig synlig utenfor eget nær­ område. Vi får også delta på arrangementer med barna i regi av Høgskolen i Østfold. Vi håper at dere som foreldre kan hjelpe oss til å ta godt i mot de studentene som skal ha sin praksis hos oss. Gi oss gjerne tilbake­meldinger underveis om hvordan dere som foreldre opplever studentene på avdelingen.

0 2


mandag

tirsdag

uke 5

1

onsdag

torsdag

2

3

fredag 4

8

9

10

15

16

17

22

23

uke 7

uke 8

uke 9 Skuddårsdag

24 Leon Alexander 3 år Tobias 5 år

Vinterferieuka

29

lørdag

5

søndag

6

5/2: Frist for å levere svarslipp angående vinterferie idag.

7

Dersom dere tar fri i vinterferien, gi beskjed til avdelingen innen i dag.

Velkommen tilbake 2. trinn (Uke 5, 6, 7, 9)

uke 6

februar

Thelma 4 år

11

18

25

Svarfrist for å levere svarslipp angående påskeferien.

12

Karneval

19/2: Karneval 25/2: Frist for å levere svarslipp angående påskeferien.

13

14

19

20

21

26

27

28

Julia 3 år


SATSNINGSOMRÅDER 2015–2016

Avdelingene har egne satsningsområder i tillegg – følg med din avdelings planer

SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for ­hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvor­ dan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er av­g jørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. På lengre sikt er språkutviklingen avgjørende for å kunne være en deltaker i et moderne demokrati og i et kunnskaps- og ­utdanningssamfunn. Språkutviklingen er både muntlig og skriftlig – v ­i ­snakker og lytter, vi leser og skriver. Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealderen. Vi vil benytte materiell/metoder som l Språksprell l tegn til tale l sing/sang-kort l språkleker l Språkverkstedet l Snakkepakken l Vi benytter TRAS, ved behov. (Tidlig registrering av språk) l Bevisst bruk av litteratur, rim/regler, språkleker og samtaler og musikk l Bruk av foto/bilder som gjen­ kjennelse og samtaler l Fokus på hverdagssamtaler, med bevisst språkbruk med blant annet: l Benevning – konkretisering. (Marte Meo)

Språksprell – tidlig språkstimulering Opplegget er strukturert og har et opp­ læringsformål, men dette skal først og fremst være lek. Det er lov å tulle, tøyse og le underveis, dette er gøy! Opplegget er delt inn i 4 områder. 1. Oppmerksomhet for lyd 2. Rim og regler 3. Stavelsesdeling 4. Forlydsanalyse UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE Utvikling av sosialt s­ amspill Som et ledd av at Harekas barnehage skal være et godt sted å være, vil ett av våre satsningsområder være knyttet opp mot sosialt samspill og ­programmet «Steg for steg». «Steg for steg» har til hensikt å utvikle barns evne til å kommunisere, omgås andre på en positiv måte og øke evnen til å takle problemer og frustrasjon. Den grunnleggende drivkraften er å bygge videre på det positive barna gjør. Innholdet i dette programmet bruker vi bevisst gjennom hele året. Det er blitt en del av hverdagen vår.

Hvorfor synes vi det er viktig at barna får ta del i dette? – Vi ser i hverdagen at barna trenger å oppøve den sosiale kompetansen. – Vi lever i et samfunn under sterk forandring og det stilles stadig krav til tilpasning og fleksibilitet. – Vi lever i et sammensatt og fler­ kulturelt samfunn, ønske om å representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og soli­ daritet og retten til å være forskjellig – Det stilles stadig krav om å kunne stå for egne valg. – Lek er den viktigste brikken i «Steg for steg» – Det er lett å trekke inn de ulike fag­ områdene og tenke helhetlig. Hvorfor synes vi det er viktig at ­personalet får ta del i dette? – Bevissthet om egen rolle – Refleksjon over egen praksis – Ser nye måter å løse problemer på Hovedmålet med «Steg for steg»: – Forebygge adferdsproblemer – Forebygge negative konflikter – Styrke barnas evne til empati – Lære mestring av sinne – Øke evnen til problemløsing. – Øke barn og voksnes trivsel i samvær med hverandre.

Deler av annet materiell som vil bli benyttet, tilpasset den enkelte ­avdeling etter deres behov, er Elle Melle. ElleMelle ønsker å stimulere barns sosiale, emosjonelle og språklige utvikling, og deres evne til å resonnere og tenke kreativt. Tema som berøres er blant annet: mobbing, vennskap og felleskap. Vennekort med tilhørende bøker hvor disse temaene finnes: – Si unnskyld – Dele – Vente på tur – Si stopp – Roe seg ned – Bli enige – Snakke om det – Samarbeide – Spre glede – Vise følelser


mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

1

2

mars

fredag 3

lørdag

søndag

4

9/3: Årsmøte i barnehagen kl 18.30–21.00

5

6

Adrian 2 år

uke 10

7

8

Velkommen tilbake 1. trinn (Kun denne uka +13,14,15)

uke 11

9

15

16 Hedda 4 år Påskevanring i Idd kirke

uke 12

21

22

23 Barnehagen stenger kl.12.00

uke 13

28

2. påskedag. Barnehagen er stengt.

29 1. trinn tilbake (uke 14 og 15)

11

Benjamin 2 år Martin 6 år

Årsmøte i barnehagen 18.30–21.00

14

10

30

17 3. trinn (hver torsdag til og med uke 16)

24 Skjærtorsdag. Barnehagen er stengt

31

Nasajonal kampanje mot lus.

18

12

Nasajonal kampanje mot lus.

13

19

20

26

27

Påskelunsj I barnehagen

25 Langfredag. Barnehagen er stengt

Amalie 5 år

1. påskeag


SATSNINGSOMRÅDER 2015–2016 Satsningsområde 2014–2015

Avdelingene har egne satsningsområder i tillegg – følg med din avdelings planer

UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE For å forebygge mobbing skal barnehagene jobbe aktivt for å gi barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter Vi ønsker å forhindre mobbing og skape et trygt miljø for barna i vår barnehage med aktive og tydelige voksne: – som er sitt ansvar bevisst når det gjelder å forebygge og slå ned på mobbing (nulltoleranse). – som skaper et barnehagemiljø der barn og voksne møtes med varme, anerkjennelse og oppmuntring der de opplever seg selv som respekterte og verdifulle.

– som anerkjenner og støtter barnets eget initiativ ved aktivt å se og lytte til barnet. – som jobber målbevisst med sosial kompetanse (selv­hevdelse, empati og rolletaking, prososial atferd, selv­kontroll, lek, glede og humor). – som går aktivt inn i situasjoner med frilek der det oppda­ ges uheldige maktmønstre for å inspirere til variasjon og nye impulser i forhold til leketemaet. – som aldri snakker negativt om enkeltbarn til andre barn eller voksne. – som tar aktivt kontakt med barna inne og ute.

– som gir fysisk kontakt til alle barna etter tur. – som roser barna og gir positive signaler – som samtaler med barna i små grupper om hvordan de har det i barnehagen. – som samarbeider med for­ eldrene og snakker sammen om hvordan mobbing kan forhindres på foreldremøter og personalmøter. Dersom det likevel oppstår ­mobbing i vår barnehage skal tiltak rettes mot det enkelte barnet, hele barne­gruppen og hele miljøet. Barnehagen har egen tiltaksplan.

MEDVIRKNING – PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Barnehagen er en virksomhet som stadig er i endring og utvikling. Personalet som jobber med barn må hele tiden jobbe aktivt og reflekterende rundt sin yrkespraksis. På Harekas jobber vi frem­deles med veiledning. Nytt av i år er at vi bruker egen ­kompetanse innad i vår organisasjon. Vi deler oss ofte inn i ­grupper på tvers av avdelinger og profesjoner i refleksjons­ grupper. Annet virkemiddel som åpner for ulike oppfatninger og kritisk refleksjon er dokumentasjon. Det kan være bilder av barn i ulike sammenhenger, voksne i arbeid, praksisfortellinger, skrevne tekster eller tegninger. Det kan være å se dagsrytmen med andre

perspektiver slik at vi retter et kritisk blikk på det arbeidet vi ­driver med, for å bli enda bedre og bevisste i vårt arbeid med barna. Rinaldi har visualisert planleggingsprosesser i en plan­ leggingsspiral, som pedagogikklærere på HIØ har transformert til dokumentasjonsspiralen (se fig). Denne hjelper oss til grundig refleksjon rundt vår praksis, slik at vi blir bedre til å ivareta barns medvirkning og barns egne uttrykk. Dette jobber vi med på ­avdelingsmøter, personalmøter og avdelingsmøter.

Å legge merke til og bli interessert.

Å stoppe opp og dokumentere glimt.

Å gjøre på nytt og på nye måter.

Å skape nye ideer, perspektiv og ­interesser.

Å bringe inn til kritisk refleksjon; drøfting, dveling og deling.


mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag «Kryss & Tvers» kl 10.00

uke 14

4

5

6

7

uke 15

11

12

13

14

18

19

20

25

26

27

Ellen 3 år

uke 16

april

«Kryss & Tvers» kl 10.00

lørdag 1

8

søndag

2

Elise 2 år

9

Vedlikeholdsdag UTE i barnehagen kl 17.00–21.00.

Vedlikeholdsdag UTE i barnehagen kl 17.00–21.00.

3

Martine G.H. 4 år

10

15

16

17

21

22

23

24

28

29

Ida 3 år Siste dag 1. trinn «Kryss & Tvers» kl 10.00

Det nærmer seg frist 1. mai for svarslipp angående sommerferien

uke 17

26/4: Vedlikeholdsdag ute i barnehagen kl 17.00–21.00

Markus 3 år

30

27/4: Vedlikeholdsdag ute i barnehagen kl 17.00–21.00


PROGRESJON

Med progresjon menes fremgang og ­fremskritt; utvikling Vi synes det er viktig at barna møtes der de er i forhold til alder og modning. Barn er ulike, og noen lærer fortere enn andre. Vår oppgave er å møte barna på deres ståsted og gi dem utfordringer etter ferdigheter. Barna skal få oppleve mestring. Samtidig er det viktig å få oppgaver som gjør at de får mulighet til å lære nye ting og opparbeide en god selv­følelse. Progresjonen skal følge barnet, ikke en bestemt aldersgruppe. Vi gir barna stadig nye utfordringer, det er viktig å strekke seg.

0 2

Temaer barna jobber med er tilpasset alder og modning. Vi kan ikke jobbe isolert med ett ­fag­område. Gjennom en dag i barnehagen vil vi være innom de aller fleste fag­områdene fra rammeplanen. Vi vil gjennom denne progresjonsplanen prøve å synliggjøre progresjonen barna vil ha gjennom sitt barnehageløp. Mennesker lærer gjennom hele livet og barne­hagen har blitt den del av et 18-årig utdanningsløp.

Kartleggingsskjema Et av verktøyene som vi bruker for å finne hvert enkelt barns ståsted, er blant annet kartleggingsskjemaet «Alle med». Dette er et redskap som konkretiserer og d ­ okumenterer mange sider ved barnets utvikling. Det bygger på barnets kunnskaper, holdninger og ferdig­heter. Sammensetning av grupper, valg av tema og innhold kan bli lagt opp etter dette, slik at barna kan få noe å strekke seg etter – eller å styrke barnets allerede sterke sider.

Evalueringer I progresjonsarbeidet er evalueringer av temaer, grupper, fagområder, voksenrollen, lek osv i løpet av året viktig. Da går vi inn i detaljer og spør oss om hva som er bra? Hva kan gjøres bedre? Hva kan vi endre og hvordan? Dette skaper en progresjon som er i samsvar med barns medvirkning og det pedagogiske innholdet som skal prege hver­ dagen i barnehagen.


Angående åpningstider: sommer 2016

På årsmøtet i mars 2006 var det enighet om at foreldrene skulle ha mulighet til å benytte seg av full åpningstid gjennom hele sommeren, ved behov. Hva trenger dere? Det er svært viktig at dere tenker gjennom det reelle behovet og skriver det inn i ­skjemaet nedenfor! I ukene fra og med 28 – til og med 30 vil det være redusert ­åpningstid (11. juli–29. juli). Det er makstid fra kl 07.15–16.15. uke 26

mandag 27/6 tirsdag 28/6

onsdag 29/6

torsdag 30/6

fredag 1/7

mandag 4/7

onsdag 6/7

torsdag 8/7

fredag 9/7

mandag 11/7 tirsdag 12/7

onsdag 13/7

torsdag 14/7

fredag 15/7

mandag 18/7 tirsdag 19/7

onsdag 20/7

torsdag 21/7

fredag 22/7

Vi trenger åpningstid ­mellom: (Skriv klokkeslett)

uke 27

tirsdag 5/7

Vi trenger åpningstid ­mellom: (Skriv klokkeslett)

uke 28 (maxtid 07.15–16.15)

Svarfrist: fredag 2/5-2016 NB! Alle barn skal ha minst 3 uker sammenhengende ­sommerferie. Alle skolestartere må ha gjennom­ført all ferie innen 1. august.* * (jfr. barnehagens vedtekter)

Vi trenger åpningstid ­mellom: (Skriv klokkeslett)

uke 29 (maxtid 07.15–16.15) Vi trenger åpningstid ­mellom: (Skriv klokkeslett)

uke 30 (maxtid 07.15–16.15)

Barnets navn: Avdeling:

mandag 25/7 tirsdag 26/7

onsdag 27/7

torsdag 28/7

fredag 29/7

mandag 1/8

onsdag 3/8

torsdag 4/8

fredag 5/8

Vi tar sommerferie i perioden:

Vi trenger åpningstid ­mellom: (Skriv klokkeslett)

uke 31 Vi trenger åpningstid ­mellom: (Skriv klokkeslett)

tirsdag 2/8

Underskrift:



mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

lørdag

mai søndag

2/5: Frist for å levere svarslipp angående sommerferien.

1

uke 18

2

3

9

10

4

Frist for å levere ­sommerferiesvarslipp

uke 19

uke 20

16

Angelica 6 år. Lukas 4 år 2. pinsedag. Barne­hagen er stengt uke 21

23

uke 22

30

6

7

13

14

Planleggingsdag Barnehagen er stengt

11

12

17

18

19

20

21

24

25

26

27

28

17. mai. Barnehagen er stengt.

uke 21

5

Mille Cornelia 4 år Kristi himmelfartsdag

31

Ulrik 2 år

17. maifeiring i ­barnehagen

Adrian S. G. 2 år Frigjøringsdagen

1. pinsedag

Elias 3 år

8

15

22

29

6/5: Planleggingsdag. Barnehagen er stengt.


VURDERING

Barnehagens pedagogiske innhold planlegges, gjennomføres og ­vurderes. På bakgrunn av vurderinger gjøres eventuelle ­endringer. Vi vil at Harekas barnehage skal være en lærende og levende ­organisasjon som er i kontinuerlig utvikling. HVA VURDERES

HVEM VURDERER

NÅR/HVORDAN

Barns trivsel og utvikling: – Er vi lydhøre over­ for barnas signaler? – Lar vi barna med­ virke?

Personalet på den enkelte avdeling

• Daglige samtaler med barna. • Praksisfortellinger • «Lese» barnas kroppsspråk • Observasjoner • Foreldervurdering • Samtale med ­foreldrene • Evaluering

Egen praksis

• Ledergruppa • Avdelings­ personalet, indivi­ duelt og i gruppe

• Avdelingsmøter • Ped.ledermøter ­ • Personalmøter • Planleggingsdager • Medarbeider­ samtaler • Intern veiledning

Blir den enkelte i ­personalgruppa fulgt opp i forhold til ­trygghet, motivasjon og faglig utvikling?

• Verneombud • Fagforenings­ representantene på huset • Daglig leder • Den enkelte med­ arbeider

• Medbestem­ melsesmøter • Møter med verne­ ombud • Medarbeider­ samtaler • Utviklingssamtaler på den enkelte avdeling

0 2

Hva er hensikten? Alle deler av virksomheten må være gjenstand for vurdering med det formål og stadig kunne utvikle kvaliteten.


mandag

tirsdag

uke 23

uke 24

6

13

uke 25

20

uke 26

27

Avslutningstur for skolestarterne.

onsdag

7

14

Sommerfest i barnehagen kl 16.30–18.30.

21

Maximillian, 5 år

28

Emma 6 år

Cornelia 4 år

Alvin, 3 år

torsdag

fredag

1

2

8

9

15

(Alternativ dag for ­sommerfest)

16

22

23

29

30

Melissa 4 år

(Siste skoledag) Medbest.m.

lørdag

juni søndag

7/6: Avslutningstur for 5-års­ klubben.

3

4

5

10

11

12

17

18

24

25

Aksel 6 år

19

26

14/6: Sommerfest i barnehagen kl 16.30–18.30


FESTER OG TRADISJONER I BARNEHAGEN Tradisjon kommer fra latin og betyr «over­ føre». Tradisjonenes oppgave er å binde sammen det gamle og det nye for å skape en historisk kontinuitet for en gruppe eller et samfunn. Harekas barnehage har gjen­ nom et tiår skapt egne tradisjoner som vi ønsker å føre videre. Rammene for fester og arrangementer er som regel de samme, men innholdet kan variere noe, i tråd med utviklingen i sam­funnet ellers. Viktig er det også at nye barn, ansatte og foreldre kan være med å påvirke inn­holdet på våre fester og arrangementer.

sammen felles på huset, har leker og opp­ levelser og spiser pølser. Katta i sekken skal også ut. Vi avslutter med film i fellesrommet. Påskelunsj: Fellessamling, hvor vi synger sammen. Til lunsj dekker langbord i felles­ rommet hvor vi spiser «gul» lunsj med hjemmelagde fuglerundstykker. 17 mai- feiring: Barnehagen feirer Norges nasjonaldag i forkant av 17. mai. Vi går i tog i Tistedal sammen med andre barnehager i distriktet. Etter toget er det pølser og is i barne­hagen. Fint om vi får hjelp denne dagen til å kjøre trette barneben hjem til barnehagen etter toget.

I løpet av året har vi følgende tradisjoner/ fester: FORUT-dag i oktober: Vi avslutter FORUTprosjektet vårt med en aksjonsdag hvor foreldre, besteforeldre, onkler og tanter m.m. er invitert i barnehagen. Her er det mulighet for å kjøpe middag, lodd osv. Inntektene går til prosjektet. Høstfest i oktober: Vi kjøper inn det som finnes av høstens grøde, lar barna få smake og kutte sine grønnsaker til en felles festsuppe. Adventsstund: En stemningsfull start på dagen, hvor vi møtes alle sammen i felles­ rommet i hele desember. Vi tenner lys, får høre Juleevangeliet og vi synger julesanger. Nissefest: Alle kler seg ut som nisser. Festen starter ute i grillhytta. Der får får vi høre ­eventyret om «snekker Andersen». Deretter får vi servert grøt inne før vi går rundt juletreet. Vi håper at vi også får besøk av selveste nissefar.

Jul og påskegudstjeneste i Idd kirke: Både til jul og påske blir vi invitert til gudstjeneste i Idd kirke sammen med andre barnehager i sognet. Vi håper i år som før at vi møter prest Reidar, som på en fin måte forteller oss om julens og påskens budskap. Lucia: Denne dagen er alle foreldre med ­familie invitert til Lucia-feiring. Feiringen skjer ute og alle må kle godt på seg. Barna synger og det blir servert gløgg, saft, ­pepperkaker og lussekatter. Julebord for barna: Vi har julebord for barna på Harekas. Først ut er Kanonkula, deretter er det Kruttårnet og sist ut er Salutten.

Vi pynter i fellesrommet og serverer ­tradisjonell julemat. Hyggelig om barna pynter seg litt denne dagen. Juletrefest: Alle barn med familier er ­velkomne til juletrefest i Folkets hus i Tistedal. Tistedalsmusikken står for underholdningen. Det blir servert kaffe og kaker. Hver familie tar med seg hver sin kake. Loddsalg. Vi avslutter med besøk av nissefar. PS! Vi tar gjerne imot gevinster. Inntektene fra loddsalget går til SU. Karneval: Avdelingene blir pyntet for fest og konkurranse. Den fineste avdelingen vinner husets vandrepokal. Barna kler seg ut som det de selv ønsker. Denne dagen er vi

Avslutningstur: Skolestarterne reiser på sin tradisjonelle tur for å møte dyr på nært hold. Vi besøker også badeland. Etter et par timer i vannet spiser vi is og setter kursen tilbake til barnehagen. Sommerfest: Sommerens store fest hvor barna underholder. Skolestarterne får sin avskjedsgave og gode ønsker for veien videre på skolen. Etter underholdning er det grilling og loddsalg. Det er loddsalg både for barn og voksne. Hver familie tar med seg en liten gevinst, ca. 25 kr til barnebasar. Vi tar gjerne imot gevinster til voksenlodd, dette er til dere som har mulighet til å skaffe en gevinst på jobben eller annet. Inntektene fra loddsalget går til SU.

0 2


mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

lørdag 1

uke 27

4

uke 28

Adelen 6 år

søndag 2

3

9

10

5

6

7

8

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

uke 29

uke 30

juli

Varg 3 år

Amanda 5 år

Martin S. H. 2 år

31


DIVERSE SAMARBEID Foreldresamarbeid. Foreldre og personalet i barne­ hagen har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage ønsker vi skal bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Med samarbeid mener vi regelmessig kontakt der ­informasjon og begrunnelser utveksles. Daglig kontakt med alle foreldre i hente- og bringe­ situasjonen er et viktig mål for oss. Vi ønsker gjerne tilbakemelding i forhold til dette. Tilrettelegging av andre treffpunkt er også viktig. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i eierstyret, foreldre­ rådet og samarbeidsutvalget. Foreldregruppen er en viktig ressurs for barnehagen vår og vi ønsker et nært og god samarbeid med dere.

Eierstyret. Eierstyret i Harekas barnehage består av

valgte foreldre til barna i barnehagen. I tillegg deltar en personalrepresentant og daglig leder. Eierstyret repre­ senterer barnehagens eiere, som er dere i form av å være andelshaver/e. Eierstyret er i praksis nærmeste leder til barnehagens styrer/daglig leder. Hovedmålet til styret er til enhver tid å sikre at barnehagen drives på beste måte, i samsvar med vedtekter og årsmøtets vedtak. Eierstyret møtes en gang i måneden.

Eierstyret i Harekas barnehage er pr. 1. august 2015:

Personalet

Arbeidsmiljøet på Harekas skal være preget av humor, samhold, trygghet, trivsel og lojalitet, positiv innstilling og fleksibilitet, anerkjennelse og respekt for ­hverandre, ønske om utvikling og utfordring, engasjement og initiativ Hva vil vi gjøre for å oppnå dette? • Kick-off for helle personalgruppa i august, i regi av eierstyret • Personalmøter 1 gang pr. måned • Avdelingsmøter og ledermøter kontinuerlig gjennom hele året.

Leder: Nestleder: Referent: Bygg-/vedlikeholdsansvarlig: Bygg-/vedlikeholdsansvarlig: Personalrepresentant: Daglig leder

Marianne Grinnbo David Andreassen Anders Håkensen Morten Hansen Truls Ulseth Lill-Cecilie Eriksen Tone Ingvaldsen

• Medarbeidersamtaler • 1 felles planleggingsdag i måneden for de ­pedagogiske lederne og daglig leder • Delta på kurs som er relevant for vårt arbeid i barnehagen • Medbestemmelsesmøter • Jevnlige møter med verneombud • Sosiale sammenkomster/personaltur • Veiledning

Samarbeidsutvalget (SU). SU er barnehagens

samarbeidsutvalg og består av både foreldre og ansatte ved Harekas. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, ­virksomhet og forholdet til foreldrene. SU er ansvarlig for å arrangere temakvelder, juletrefest og sommerfest. Informasjon og påmeldingslister henges opp på info­tavlene på hver enkelt avdeling. Vi håper flest mulig deltar på disse arrangementene. Har du ønske/forslag om et tema for temakvelden, si i fra til Tone. Medlemmene til SU velges på det første foreldremøtet på høsten. De velges for ett år av gangen.


ANSATTE 2015–2016 Det lille Kruttårn (Kruttårnet) Solfrid Bøe Andersen Martin Akerbæk Anne Knatterød Marina Fransson Camilla Jansson Anne Ødegaard Salutten Morten Pedersen Lill-Cecilie Eriksen Helene Bechholm Moen Marianne Hembre Camilla Jansson Eva Ystrøm Kanonkula Annie Sande Elin Pinås Neeb Linda Aaserud Wanja Sæther Ranveig G. Lundquist

Pedagogisk leder Pedagogisk leder 2 Barne- og ungdomsarbeider Assistent Assistent Ekstra assistent Pedagogisk leder Assistent Assistent Assistent Støtteassistent Støttepedagog fra Halden kommune Pedagogisk leder Barne- og ungdomsarbeider Assistent/støtteassistent Lærekandidat Spesialpedagog fra Halden kommune

Alle kan noe, ingen kan alt, sammen kan vi utrette det utrolige!

Renhold Grethe Adolfsen Daglig leder Tone Ingvaldsen Personalrepresentanter «Det lille Kruttårnet» Solfrid Bøe Andersen «Salutten» Marianne Hembre «Kanonkula» Annie Sande Personalets representant i eierstyret Lill-Cecilie Eriksen Verneombud Lill-Cecilie Eriksen Fagforeningsrepresentanter Utdanningsforbundet Solfrid Bøe Andersen Fagforbundet Marianne Hembre

Diverse telefonnummer Barnehagen Tone, daglig leder Annie, pedagogisk leder, Kanonkula Solfrid, pedagogisk leder, Kruttårnet Martin, pedagogisk leder 2, Kruttårnet Morten, pedagogisk leder, Salutten

69 19 35 11 91 55 46 19 91 88 97 69 99 72 70 96 45 28 21 05 98 03 31 08 E-post til barnehagen: tone@barnehage.no Barnehagens nettside: harekas.barnehage.no

Samarbeidspartnere, dette året: • Høgskolen i Østfold i forhold til førskolelærerutdanningen. • Halden kommune, spesialrådgiver Kirsten Mellingseter og fagkonsulent Lill Stende. • Spesialpedagogisk team, Eva Ystrøm, og Ranveig Grongstad Lundquist • Fysioterapeutene, Inka Burchardt og Mona R. Henriksen • PPT i forhold til enkeltbarn • Barnevernstjenesten • Habiliteringstjenesten i Østfold • Halden Felles Bedriftshelsetjenste • Andre private og kommunale barnehager i Halden kommune • PBL/PBL-A – private barnehagers landsforbund/ arbeidsgiverseksjon. PBL er en service,interesse-og policyorganisajon for alle som driver private barnehager. PBLs fremste mål er å arbeide for rammevilkår som skal gi gode og trygge barnehager til beste for barn, foresatte, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig. PBL taler de private barnehagers sak i alle sammen­ henger og arbeider for best mulige rammevilkår for disse barnehagene. PBL-A er barnehagens arbeidsgiverorganisasjon. De bistår barne­ hagene med alt som har med forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker å gjøre .


Personalet: Bak f.v.: Camilla, Martin, Lill-Cecilie, Tone, Anne Ø., Solfrid, Anne K. og Morten. Foran f.v.: Annie, Wanja, Marianne, Linda, Marina, Elin og Helene.

KRUTTÅRNET

KANONKULA

SALUTTEN


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.