Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling. Overordnet del, LK20
3Forord Forord Framtiden er uforutsigbar, og kunnskap utdateres raskere enn før. Hvordan skal vi kunne forberede elevene på en ukjent framtid? Samarbeid regnes som en av de viktigste ferdighetene i det 21. århundre, og det å kunne samarbeide er spesielt relevant for mestring i en kompleks, globalisert og digitalisert verden. En del av livsmestringsoppdraget framover blir å gi elever kompetanse som ruster dem til å fungere i samspill med andre. Å jobbe sammen i ulike samarbeidsprosjekter krever ferdigheter som å løse problemer, fnne problemstillinger, tenke kritisk og kreativt og gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger. Samarbeidslæring styrker evnen til å lytte og forstå. Samarbeidslæring er i tråd med verdigrunnlaget i fagfornyelsen. Denne typen undervisning fremmer læring både faglig og sosialt. Elevsamarbeid kan ha en positiv effekt på elevers motivasjon for å lære og få interesse for faget, fordi de opplever at de selv kan bidra med både kunnskap og erfaringer. Å kunne relatere egne erfaringer til teori øker deres forståelse av teoretisk fagstoff, mens diskusjon og argumentasjon er med på å trene deres kognitive ferdigheter. Hvis elevsamarbeidet skal gi læringsutbytte er det særlig to faktorer som er viktige: at elevene er aktive i læringen sin og at de aktiverer forkunnskapene sine (naturfag.no, 2016). Hvis vi jobber med samarbeidslæring over tid, vil vi se at elevene får større bevissthet om egen læring. De strukturerte samarbeidsøvelsene du fnner i denne boka, er med på å sette læringen inn i en sammenheng som gjør det enklere for elevene å erkjenne hva de lærer, når de lærer, og ikke minst hva som er med på å understøtte læringsprosessen deres. Flere av øvelsene er inspirert av Kagans samarbeidsstrukturer (2009) og er prøvd ut i praksis. Lykke Roberttil!Mjelde Flatås
4
Strukturer og øvelser innenfor samarbeidslæring 22 Alle elevene må få en oppgave 23 Sørg for god læringsledelse! 24 Grupperoller og organisering 24 Elevene må øve på å samarbeide i grupper 25 Gode lyttevaner 26 Hva gjør vi hvis eleven ikke vil samarbeide? 26
Innhold Innhold Kapittel 1 Om samarbeidslæring 8 Bedre læringsutbytte 10 Start med små skritt 10 Positiv gjensidig avhengighet 11
Tverrfaglige temaer og dybdelæring 11 Samarbeidslæring på nett 12 Samarbeidslæring starter med egenrefeksjon 12 Samarbeidslæring kontra individuelt arbeid 13 Det ferstemmige klasserommet 13 Kapittel 2 Fem grunnprinsipper for samarbeidslæring 14 Høyt aktivitetsnivå og trygghet 15 Gjensidig og positiv avhengighet 16 Lik og jevnbyrdig deltakelse 16 Individuell ansvarlighet og gruppeansvarlighet 17
Samarbeidskompetanse i par og små grupper 17 Prosessvurdering 18 Stoppstrukturer 18 Samarbeid i forskjellige typer læringsgrupper 19 Sosial læring og utvikling gjennom arbeid med fagene 20 Samarbeidslæring versus tradisjonelt gruppearbeid 20
5Innhold Kapittel Samarbeidsmetoder3 28 Pedagogisk entreprenørskap i skolen 29 Nysgjerrigpermetoden for barnetrinnet 32 Scientia for ungdomstrinnet 32 Lærerens rolle i prosjektarbeid som går over lengre tid 33 Problembasert læring (PBL) 34 Kapittel 4 Å lære å samarbeide 36
Give me fve − lage regler for samarbeid 38 Teamkontrakten 39 Gruppeskilt til grupperoller 40 Teamlapp 40 Gruppeevaluering − åtte kjappe 41 Gruppeevaluering − fre kjappe 41 Egenvurdering i gruppe − fem fngre 42 Fiskebollen Gruppekontrakten43 44 Egenvurdering av gruppearbeid 45 Fellesvurdering av gruppearbeid 46 Kapittel Samarbeid5 – to og to 48 Argumentstafetten 50 Svar basar 51 Quizkort øvelsen 51 Idémyldring 52 30–60–90 52 Møt en venn 53 Parnotatet 53 Snu deg 54 Spørsmål til teksten 54 Fang læringen din 54 Fang en læringsvenn 54 Oppgaveeksempel 55 Flashcard spillet 55 Miks og match 55 Støttepartneren 56 Finn en venn 56
6 Innhold Kapittel Samarbeid6 i litt større grupper 58 Møte på midten 60 Enigheten Tekstutfordringen60 60 Intervjurunden 61 Fulltrefferen 61 Karusellen 61 Puslespillet 62 Ordet rundt 63 Tegning av faglige begreper 63 Teksteksperten 64 Jeopardy i gruppa 64 Skolesekkens hemmeligheter 65 Velg fra vifta 65 Hjørnene 65 Flippover stafetten 66 Faktabytte 66 Speed dating 68 Idémyldring 69 Send problemet 69 Eksperten Dobbeltjournal70 Treskrittsintervjuet71 71 Gruppetankekartet 71 Rollelesning Standpunktlinje72 72 Gallerirunden 73 Kapittel Samarbeid,7 dialog og meningsbrytning 74 Ta stilling til påstanden 76 Negativ og positiv 76 Hva husker du best fra sist? 77 Er læringsmålene nådd? 77 Kjør debatt 77 Vi bygger 78 Ett minutt 78 Like eller ulike 79 Hvem er jeg? 79
7Innhold Kapittel Samarbeidsaktiviteter8
utendørs 80 Flyet 82 Opp med ballongen 82 Lille speil på uteveggen 82 Stille ball 82 Kvissløp i skolegården 83 Rødt, gult eller grønt lys 84 Baller i lufta 84 Tunnelball Samarbeidsbingo84 85 Utetegning 86 Plass inni tauet 86 Sandkassetårn 86 Alle har sisten 86 Felleshopp 87 Padda og froskene 87 Kapittel 9 Å samarbeide digitalt 88 Kommunisere og samhandle 90 Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse 90 Kjennetegn på skoler som lykkes med varig endring av digital praksis 91 Våg å prøve ut ny teknologi 91 Digital natursti 92 Padlet fellestavle 93 Podkast 93 Digitale bøker 94 HIDDEN AR 94 Digital Escape Room 95 Kviss verksted 95 Videobasert sosial plattform 95 Oppgaver «gjemt» i QR koder 96 Gruppas fantasidyr 96 10 kjapper apper til bruk i et samarbeidsbasert klasserom 97 Litteratur Forfatteromtale98 101
George Bernard Shaw
8 1
Om samarbeidslæring
Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer.
Samarbeidslæring, eller kooperativ læring, er en læringsmetode hvor to til fre elever arbeider sammen mot et felles mål. Elevene hjelper hverandre å lære. De har alle et personlig ansvar for egen læring, men også et ansvar for å hjelpe medelever å lære.
Samarbeidslæring er basert på at to hoder tenker bedre enn ett, og er en pedagogisk tilnærming som tar sikte på å oppøve samarbeidskompetanse i arbeid med fagene. Målet er at fest mulig elever til enhver tid er aktive i læringsarbeidet. Samarbeid betyr aktiv involvering fra alle parter hele veien (Imsen, 2020). God samarbeidslæring forutsetter at alle elever har mulighet til å delta i gruppearbeidet.
9
Om samarbeidslæring
14 2 Fem grunnprinsipper for samarbeidslæring Det barn kan gjøre sammen i dag, kan de gjøre alene i morgen. Lev Vygotsky
Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig. Elevens identitet og selv bilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi (over ordnet del 2.1).
Johnson mf. (1994) viser til fem grunnleggende prinsipper som må være til stede for at et gruppearbeid skal kunne kalles samarbeidslæring. Prin sippene bidrar til et høyt aktivitetsnivå i klasserommet, der hver enkelt elev får tildelt sin rolle. Det vesentlige er at man tar språket i bruk. Man må få
Høyt aktivitetsnivå og trygghet
28KAPITTEL 3 Samarbeidsmetoder Danning skjer når elevene lærer hvordan de kommer fram til riktig svar, men også når de forstår at det ikke alltid nnes enkle Overordnetfasitsvar.del, 2
Ordet «entreprenørskap»
Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes i handling. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål. Skolen skal la elevene utfolde skaper glede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling (overordnet del, 1.4).
Pedagogisk entreprenørskap i skolen
knyttes ofte til nærings og arbeidsliv og asso sieres med bedriftsetablering i samfunnet. I skolen bruker vi begrepet «pedagogisk entreprenørskap», som innebærer undervisningsmetoder
36 4 Å lære å samarbeide Læring er noe elevene gjør, ikke noe lærerne gjør med Spencerelevene. Kagan
Samarbeid gir sosial, emosjonell og kognitiv utvikling, og vi må lære elev ene våre å samarbeide. De må rett og slett trene på å samarbeide med god støtte av læreren. Læreren må forklare for elevene hvordan man skal samarbeide for å kunne arbeide effektivt sammen. En måte å starte på kan være å snakke med elevene om hvorfor «to hoder tenker bedre enn ett», og samtidig la elevene få komme med sine egne tanker rundt dette.
48 5 −Samarbeidtoogto Å samarbeide og småprate litt gjør det lettere for meg å Fillip,lære.9 år
Målet med disse samarbeidsøvelsene er å få alle elevene aktivt engasjert i læringsprosessen på samme tid, samtidig som den enkeltes aktivitet øker og de lærer av hverandre. Når vi skal lage opplegg for samarbeids læring, må vi være bevisst på hva vi vil konsentrere oss om. Det kan være introduksjonen av et nytt faglig emne, innlæring av nye begreper eller for eksempel at elevene får sjekket egen forståelse.
58 6 Samarbeid i litt større grupper Sammen med andre kan jeg se framover. Emilie, 14 år
Arbeid i grupper kan være en effektiv måte å trene på å dele problemer og utfordringer. Dette er verdifull trening i empati, åpenhet overfor andre og det å ta imot råd og reaksjoner fra andre (Seville, 2013). Her kommer en del øvelser hvor elevene jobber med faglig læring og utvikling, gjerne tre–fre elever per gruppe, noen ganger fere.
7 Samarbeid, dialog og meningsbrytning Fortell og jeg glemmer, vis meg og jeg husker, engasjer meg og jeg lærer. Benjamin Franklin
Det å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Dialog står sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å takle motstand. Lærer elevene å lytte til andre og samtidig argu mentere for egne syn, gir det dem et grunnlag for å håndtere uenighet og konfikter, og for å søke løsninger i fellesskap (overordnet del 2.1).
80 8 utendørsSamarbeidsaktiviteter Mister du evnen til lek, da mister du livet. André Bjerke
Uterom gir mange muligheter som faglig og sosial læringsarena. Det fn nes mange morsomme gruppe og uteaktiviteter som elevene kan gjøre utendørs. Her kan elevene bevege seg ute, ha det gøy sammen, samar beide og øve seg på spilleregler. Når man skal jobbe med samarbeidsak tiviteter, er det viktig at elevene får jobbe sammen mot et felles mål og ikke mot hverandre. Lekene oppmuntrer til samarbeid, involvering og fellesskap. Læreren må være trygg på samarbeidsaktivitetene som velges, delta gjerne aktivt i leken selv og ikke la leken vare for lenge. Målet med samarbeidsakti vitetene er å spille hverandre gode, og aktivitetene kan være et viktig bidrag i å bygge et godt og trygt læringsmiljø.
88 9 Å samarbeide digitalt Læreren kan kombinere ulike didaktiske metoder med digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser på en nyskapende og kreativ måte for å skape varierte og tilpassede Utdanningsdirektoratet,læringsaktiviteter. 2021
Aktivitetene som presenteres i dette kapittelet, er samarbeidsøvelser i digitale kanaler som kan gjennomføres i og utenfor klasserommet.
Teknologi åpner for nye muligheter innenfor samarbeidslæring, og det dukker stadig opp spennende applikasjoner som gjør det enkelt å samar beide digitalt. Det er den pedagogiske bruken av digitale verktøy som er viktig, og ikke hvilken type verktøy som blir brukt.
Til tross for at både tilgangen på digitale verktøy i skolen og ambisjo nene om å bruke dem på nye måter er store, viser nyere norsk klasse romsforskning at bruken i undervisningen fortsatt er preget av at infor masjon overføres til elevene på en relativt tradisjonell måte (Gilje, Bjerke og Thuen, 2020; Heie, 2021).
Forfatteromtale
Robert Mjelde Flatås er høyskolelektor i pedagogikk ved NLA Høgskolen i Bergen. Han begynte å arbeide som lærer i 2005 etter å ha fullført allmennlærerut danning samt en mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse. Fra høsten 2005 til sommeren 2015 arbeidet han som kontaktlærer på 5.–7. trinn ved tre ulike skoler på Vestlandet. Flatås har og fre års fartstid som rektor på en skole utenfor Bergen. Flatås har jobbet mye med utviklingsarbeid i skolen knyttet til fagfornyelsen, motivasjon for læring, elever som forskere og prosjektarbeid som metode.
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: Grafisk978-82-450-4408-9produksjon:JohnGrieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © Robert Kneschke / Shutterstock KerstinIllustrasjoner:Fors(s. 16, 43, 68, 76, 78), Shutterstock: (s. 9, 15, 29, 37, 49, 59, 75, 81) melitas, (s. 11) yusufdemirci, (s. 12) OlyaOK, (s. 23) malosdedos, (s. 35) Colorfuel Studio, (s. 52) robuart, (s. 56) Kastoluza, (s. 87) Olga1818, (s. 89) BNP Design Studio Spørsmål om denne boka kan rettes til: bareUtenMaterialetwww.fagbokforlaget.noe-post:Tlf.:5068KanalveienFagbokforlaget51Bergen55388800fagbokforlaget@fagbokforlaget.noervernetetteråndsverkloven.uttrykkeligsamtykkeereksemplarfremstillingtillattnårdeterhjemletilovelleravtalemedKopinor.
