2
Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave 2020 / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-8372-215-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsfoto: Maskot / NTB Scanpix Foto: (s. 7) Rawpixel.com / Shutterstock (s. 7), Monkey Business Images / Shutterstock (s. 17, 31, 77) Grafisk design ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Pedlex St. Olavs gate 12, NO-0165 Oslo Telefon: +47 23 35 47 00 info@pedlex.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
3
Forord Karrierelæring, livsmestring og et arbeidsmarked i stadig og hurtig endring. Temaer knyttet til utdanning, arbeid og framtidsvalg forandrer seg og får nye navn. Begrepet utdannings- og yrkesveiledning favner ikke lenger vidt nok. Hvordan skal unge planlegge for en framtid der mange yrker ennå ikke finnes? Hvordan skal de bygge en solid identitet som er omgitt av påvirkning og press? Hvordan skal de håndtere begrensningene og tilfeldighetene som påvirker valgene våre? Dette heftet er beregnet for elever i ungdomsskole og videregående opplæring. Vi håper også at noen lærlinger får prøvd ut noen av øvelsene. Der fagopplæringen samler grupper med lærlinger, skulle det være gode muligheter for det. Dette er først og fremst et praktisk hefte med mange gruppeøvelser der kjerneelementer i karrierelæring, deler av fagfornyelsen og bestemmelsene om elevenes rett til nødvendig rådgivning i forskrift til opplæringsloven er flettet sammen. Til sammen er målet å bygge karrierekompetanse hos hver enkelt elev. Utgangspunktet er troen på at unge blir bedre rustet for valg av utdanning, yrker og arbeid ved å reflektere sammen med andre, dele tanker og forholde seg til andres virkeligheter. Dette heftet er en revidering av heftet «Karriereveiledning i skolen – gruppeveiledning», som kom i 2013. En del av øvelsene er beholdt, men det er også flere nye som forhåpentlig kan gi et utvidet perspektiv ved i større grad å sette det individuelle valget inn i en større kontekst. En oppdatering med bakgrunn i fagfornyelsen og nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning er også tatt med. Vi håper at du som er rådgiver, veileder, instruktør eller lærer vil bli inspirert og fristet til å prøve øvelsene, og at det vil bidra til refleksjon, diskusjon og engasjement hos de unge du har med å gjøre. Lykke til!
4
Innhold Del 1 Livsmestring og karrierekompetanse – hvordan møter man et arbeidsmarked i endring? 6 Framtidens arbeidsmarked 7 Elevens rettigheter til rådgivning 8 Fagfornyelsen og livsmestring 9 Karrierelæring og karrierekompetanse 11 Faget utdanningsvalg og fagfornyelsen 12 Relevante læreplanmål i andre fag 13 Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning
Del 2 Gruppeveiledning
16
Veiledning i grupper – hva, hvorfor og hvordan? 17 Fordeler med gruppeveiledning 18 Gjennomføringen 21 Veilederens oppgave, muligheter og utfordringer 24 Å finne tid til gruppeveiledning 27
Del 3 Gruppeøvelser
30
«Sammen med andre kan jeg se framover.» 1. Motivasjon, livsmestring og mening 32 Mestring 35 Mening 36 Motivasjon 37 Låst og lærende tankesett 38 Positivitet og anerkjennelse 39 2. Meg og mine omgivelser 40 Hånden 42 Egenskaper 44 Filmsett 46 Dyr 48 Rollemodell 49
31
13
Innhold
3. Muligheter og begrensninger 50 Interesser 52 Muligheter og drømmer 53 Velge utdanningsprogram i videregående opplæring 54 Yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående 55 Utdannings- og arbeidsområder etter videregående opplæring Utvide mulighetshorisonten 58 Begreper i arbeidslivet 59 Framtidens arbeidsmarked 60 4. Valg og tilfeldigheter 62 Mål og hindringer 64 Verdier og valg 66 Yrkesverdier og yrker – matrise 68 «Twist» 69 Tilfeldigheter 70 5. Overganger, tilpasning og motstand 71 «Lørdagsrådet» 72 Hvem påvirker meg? 74
56
Del 4 Mer om karrierekompetanse og nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning 76 Karriereveiledning for alle Litteraturliste 81 Forfatteromtale 83
77
5
16
Del
2
Gruppeveiledning
17
Veiledning i grupper – hva, hvorfor og hvordan?
Gruppeveiledning inneholder elementer fra både undervisning og veiledning. Undervisningen retter seg mot alle, mens veiledning ofte er rettet mot individet og individuelle behov. Men gruppeveiledning skal være noe mer enn informasjon eller veiledning av flere i samme rom. Det innføres noe mer, ved at deltakerne blir medveiledere for hverandre, noe som gir økt læringsutbytte for alle. Gruppeveiledning er en dynamisk situasjon der alle bidrar og mottar fra hverandre. I en velfungerende gruppe føler deltakerne at de har innflytelse, og at de blir akseptert og respektert. I gruppeveiledning kan man virkelig oppleve at 2 + 2 = 5. Det man oppnår sammen, oppleves som mye større enn hvert individs bidrag – slik oppstår de magiske øyeblikkene, slik at «kreative samarbeid med andre kan gjøre det mulig å skape noe ingen hadde fått til helt alene» (Rege, 2020). Gruppeveiledning kan bidra til en viktig avprivatisering og avindividualisering av problemer og utfordringer, noe som kan være en viktig motvekt i vår tid.
«Å lære er å gjøre – sammen med andre» Man blir ikke seg selv i seg selv. Man blir det i møte med andre. Gruppeveiledning som metode springer ut av en sterk tro på menneskets potensial for læring – og på at læringen ikke skjer i et individuelt vakuum, men i samhandling med
KAPITTEL
30
Del
Gruppeøvelser
3
31
«Sammen med andre kan jeg se framover.» Sitat fra elevlogg etter gruppeveiledning
Målet med gruppeveiledningsøvelsene er blant annet å beskrive en veiledningsform der elevens behov for individuell veiledning kan bli ivaretatt i en gruppeveiledningssituasjon, ved dynamiske prosesser som stimulerer til selvrefleksjon og åpner for mye muligheter. Flere av aktivitetene kan gjennomføres i en klasse eller stor gruppe, mange er beregnet på inndeling i mindre grupper, og en del kan også gjøres individuelt. Øvelsene bygger på en grunnleggende holdning om at alle har ressurser til å velge retning for sitt eget liv, og en tro på at den som veiledes, kan ta valg for eget liv og egen karriere. Meningen med disse øvelsene er derfor å skape håp og se muligheter. De er ment å skulle skape refleksjon hos elevene – ikke nødvendigvis konklusjoner. Hensikten er å sette i gang en prosess og skape et språk for å formulere den selvinnsikten og refleksjonen som er nødvendig for å gjøre viktige valg knyttet til liv, utdanning og arbeid. Måten aktivitetene er lagt opp på, skal også stimulere til empati. Det å lytte til andres opplevde virkelighet og å lære seg å lytte til andres beskrivelser av seg selv kan være viktige øvelser i empati og i å utvide egen
44
Del 3
Egenskaper Mål: Elevene skal reflektere over hvordan en valgt egenskap kommer til syne og er til nytte (er det sant at man er slik man tror man er?). Gruppe: Små grupper eller hel klasse (to ulike varianter). Utstyr: Flere ark med én egenskap på hvert. Tid: 15 minutter. Beskrivelse (liten gruppe): Hver gruppe sitter rundt et bord, og hver elev skal velge to eller tre av egenskapene og notere dem ned. Den enkelte velger den egenskapen som er mest sann for seg. De skal tenke: «Jeg er …» Videre skal de tenke: «Hvordan kan andre merke at jeg er dette?», «Hvordan har denne egenskapen vært til nytte for meg?» og «Når var jeg dette sist?». Hver elev presenterer så dette for de andre i gruppa. Variasjoner (klassevariant): Elevene står i en ring på gulvet. Veilederen legger så ett ark for hver egenskap på gulvet rundt omkring i rommet og ber elevene velge seg ut én egenskap som de mener de har, og bevege seg bort til arket med denne på – uten å snakke. Det har etter hvert antakelig samlet seg en liten gruppe på hver egenskap. Elevene skal nå dele med hverandre de samme spørsmålene som i eksemplet med liten gruppe ovenfor. Eksempler på egenskaper: • fleksibel • nysgjerrig • lærevillig • nøyaktig • omsorgsfull • utholdende • optimistisk • strukturert • fokusert • kreativ • utadvendt
Gruppeøvelser
Øvelsen kan også være fin å se i sammenheng med valg av yrke. I hvilke yrker er denne egenskapen spesielt viktig? Her kan man i tillegg benytte grepet med å la de andre elevgruppene komme med forslag til yrker for de egenskapene de ikke valgte selv, mens de som har valgt denne egenskapen, ikke snakker. Alternativt kan de som har valgt samme egenskap, komme med forslag til hvilke yrker som vil passe for folk med denne egenskapen. En fin øvelse er å la elevene selv finne fram til personlige egenskaper som arbeidslivet etterspør, ved å lete i jobbannonser på finn.no. Her kan elevene jobbe sammen i små grupper eller par, og så kan alle ordene samles på tavle, flippover eller i en ordsky, slik at det blir synlig hvilke egenskaper som er mest etterspurt i arbeidsmarkedet.
45
68
Del 3
Yrkesverdier og yrker – matrise Mål: Øvelsen skal få elevene til å sette sine valgte verdier inn i en yrkesrelatert sammenheng. Målet er å åpne øynene for hvilke konsekvenser verdivalg kan ha for yrkesvalg – og omvendt! Gruppe: Grupper med 4–6 deltakere. Utstyr: Gruppebord og et ferdig laget ark med tabell for fire yrker vannrett og tre verdier loddrett. Tid: 20 minutter. Beskrivelse: Denne øvelsen kan gjøres etter øvelsen «Interesser» på side 52 og «Verdier og valg» på forrige side. Elevene skal hver for seg finne fire yrker/utdanninger de kan tenke seg. Deretter skal de skrive ned disse fire yrkene i hver sin tabell (matrise). Elevene leser så opp for de andre i gruppa etter tur. Hver for seg skal elevene plukke ut sine tre viktige verdier fra «Verdiord»-listen som er presentert i oppgaven «Verdier og valg» på forrige side. Disse verdiene skrives ned i matrisen (loddrett). Når alle er ferdig, skal de lese opp verdiene for de andre i gruppa. Gruppesamspillet går ut på at elevene nå skal ta for seg hverandres matrise. Én deltaker viser sin matrise, og de andre skal snakke om den. Den som eier matrisen, skal ikke kommentere. Sammen skal de diskutere og gi poeng fra 1 til 5 på hvor godt verdien passer til valgt yrke/utdanning. Sammen skal de bli enige om valgene. Til slutt vil hver elev sitte med en oversikt over hvordan hans eller hennes valgte yrker stemmer med verdiene, ved å se på hvilke yrkesvalg som har fått flest poeng av de andre i gruppa. Slik går gruppa gjennom alles matriser. YRKER VERDIER 1 2 3 4 5 6 7 8
Gruppeøvelser
«Twist» Mål: Målet er å skape bevissthet om ulike strategier for valg. Gruppe: Hel klasse, så mindre grupper. Utstyr: Twist. Tid: 15–30 minutter. Beskrivelse: Læreren sier ikke mye på forhånd, fordi det ikke er ønskelig å påvirke elevenes valg før gjennomføringen. Oppgaven går ut på å sende rundt en bolle med Twist og gi elevene beskjed om at de får velge én hver. Når alle har valgt, ber læreren alle tenke over hvorfor de valgte akkurat denne Twisten. Etter hvert som elevene svarer, skrives svarene opp på tavla. Resultatet blir antakelig varianter av disse svaralternativene: • Jeg valgte uten å tenke så mye – det første og beste (tilfeldig). • Jeg tenkte meg lenge om før jeg valgte (analyserer). • Jeg syntes det var så vanskelig å velge at jeg ikke klarte å velge (vegring). • Jeg tok det jeg vet jeg liker (trygghet). • Jeg valgte det andre rådet meg til (uselvstendig / tar imot råd og hjelp). • Jeg valgte noe jeg ikke har prøvd før (prøve noe nytt). • Jeg valgte det de andre velger (vil ikke skille seg ut). • Jeg valgte det som er mest praktisk nå (situasjonsbestemt). • Jeg valgte det samme som jeg alltid gjør (vane). • Jeg tok det som var igjen (praktisk/realistisk / ingen valgmuligheter). • Annet? Ordene i parentes kan jo læreren legge til etter at elevenes svar er skrevet ned. Dette viser ulike valgstrategier. Be så elevene hver for seg tenke på valg de har tatt i livet sitt hvor de har brukt noen av de strategiene som står på tavla. Det kan være fra skole eller privatliv. Når de har brukt noen minutter på det, settes elevene sammen i grupper på 4–6 deltakere hvor de deler det de har kommet fram til. Kilde: KarriereTroms
69