Innhold Kapittel 1 Nye føringer og forventninger
6
Handlingsrom i vurderingsarbeidet 7 Underveisvurdering i fag 9 Integrert underveisvurdering 10 Prinsipper for god underveisvurdering 10 Elevenes deltagelse i egen læring 11 Elevene skal forstå hva de skal lære 11 Elevene skal vite hva de mestrer 12 Elevene skal få råd om hvordan de øker sin faglige kompetanse Vurderingstekster i læreplanverket 13 Nye veiledende kjennetegn på kompetanse 15
Kapittel 2 Vurdering og lærelyst Lærelyst
18
19
Kapittel 3 Å vurdere kompetanse
24
Kompetansebegrepet 25 Å vurdere kompetanse 27 Analyse av kompetansemålene – hva innebærer målene? Læringsmål, kjennetegn og vurderingskriterier 29 Hensiktsmessig bruk av kjennetegn og vurderingskriterier Avslutning av emner underveis 34 Hvordan tetter vi gapene? 34 Reelle, livsnære oppgaver og utfordringer 35
Kapittel 4 Elevmedvirkning Hva, hvordan og hvorfor Selvregulering 43 Metakognisjon 43 Egenvurdering 44
40 41
28 32
13
Innhold
Eksempler på metodikk for egenvurdering Egenvurdering i ulike tidsspenn 46
Kapittel 5 Tilbakemeldinger
46
50
Ulike typer tilbakemeldinger 51 Timing 52 Overføringsverdi 53 Hvor mye og hvor detaljert? 54 Informasjon om nivå, kvalitet eller utvikling? Halvårsvurdering 57
55
Kapittel 6 Underveisvurdering og standpunktvurdering
60
Alt underveis er underveis 61 Sentrale forskjeller mellom underveisvurdering og standpunktvurdering Når må elevene øve, og når må de vise kompetanse? 62 Et helhetlig blikk på elevenes kompetanse 64
Kapittel 7 Dokumentasjon
66
Hva slags dokumentasjon er hensiktsmessig? Vurderingsgrunnlag 68 Klager på standpunktkarakterer 70
67
Kapittel 8 Utvikling av en helhetlig vurderingskultur Å utvikle praksis sammen 73 Utvikling av god vurderingskultur
74
Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring 78 Sluttnoter 95 Om forfatteren 98
72
62
5
1 Nye føringer og forventninger
Handlingsrom i vurderingsarbeidet Overordnet del av læreplanverket, som all opplæring skal sees i lys av, gir lærerne og profesjonsfellesskapet et stort handlingsrom – større enn tidligere læreplanverk. Innenfor dette handlingsrommet kan de gjøre profesjonelle vurderinger for å utføre arbeidet sitt til beste for elevenes læring og læringsmiljø. Alle ansatte i skolen må utøve sitt profesjonelle skjønn i tråd med gjeldende lov og forskrift – de ytre rammene vi må forholde oss til. Dette kan vi beskrive som «banen vi kan spille på». Likevel er det ikke gitt at vi spiller på hele banen – altså bruker det handlingsrommet vi faktisk har.
2 Vurdering og lærelyst
Lærelyst Ifølge forskrift til opplæringsloven § 3-3 er et av formålene med underveisvurderingen at den skal bidra til lærelyst. Arbeidet lærerne og elevene gjør med vurdering, skal gi elever lyst til å lære mer, forbedre arbeidet sitt og øke kompetansen sin. Det kan kanskje utfordre tanker om at vurdering først og fremst skal gi elevene informasjon om hvordan de presterer eller ligger an nivåmessig, at elevene må arbeide fram mot vurderingssituasjoner, og at vurdering er dokumentasjon av elevenes læring? Om vurdering skal bidra til lærelyst, gir det naturlig nok føringer for hvordan vi kan arbeide med vurdering sammen med elevene våre. Det betyr ikke at alt vurderingsarbeid utelukkende må dreie seg om lærelyst, men prinsippet er at elevene skal kunne bruke, og ville bruke, vurdering som et verktøy for å utvikle seg videre. Det krever at vi tenker igjennom hvordan vi arbeider med vurdering i utgangspunktet.
3 Å vurdere kompetanse
Kompetansebegrepet I forbindelse med innføringen av LK20 ble kompetansebegrepet endret.16 I LK06 var det definert slik: «Kompetanse er evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer.» Det gjeldende begrepet ser slik ut i LK20: «Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.»17
4 Elevmedvirkning
Hva, hvordan og hvorfor Elevmedvirkning i undervisning og vurdering skal gi elevene muligheter til å påvirke sin egen faglige og sosiale utvikling. Forskningen som ligger til grunn for LK20, er sammenfattet i den offentlige utredningen NOU 7: 2014: Elevenes læring i fremtidens skole – Et kunnskapsgrunnlag.24 Her vises det til forskning fra de siste tiårene på hvordan mennesker lærer best, og på hvordan vi kan bygge på denne forskningen for å gi elevene en mest mulig optimal utvikling gjennom skoleløpet. Et av de grunnleggende funnene i forskningen er at medvirkning er en svært betydningsfull faktor for motivasjon og læring. Gjennom å få anledning til å treffe selvstendige valg og til å delta i overvåkningen av egen læringsprosess kan elevene utvikle egenskaper og strategier for god læring. På den måten skaper vi en grobunn for at de skal ta eierskap til læringsprosessen sin.
5 Tilbakemeldinger
Ulike typer tilbakemeldinger Tilbakemeldinger står sentralt i elevers læringsprosess. Skoleforskerne Hattie og Timperley har gjennom sin forskning pekt på at tilbakemeldinger har stor effekt på elevenes læring.38 Gjennom gode tilbakemeldinger kan elevene få informasjon om hva de mestrer, hva de kan arbeide videre med, og hva som forventes av dem i tråd med prinsippene for god underveisvurdering. Noen skiller mellom tilbakemeldinger (feedback), og framovermeldinger (feed forward). Begrepet tilbakemeldinger peker da på informasjon til eleven om hva som har foregått fram til et visst punkt, mens framovermeldinger viser til hva som blir viktig for vedkommende i den videre prosessen. I denne boka rommer begrepet tilbakemelding begge disse.
6 Underveisvurdering og standpunktvurdering
Alt underveis er underveis Underveisvurdering defineres som alt vurderingsarbeid som skjer fram til avslutningen av opplæringen.47 Som kjent er formålet med underveisvurdering å fremme læring, bidra til lærelyst og gi informasjon om elevenes kompetanse. Det står ingenting om at elevene skal rangeres og gis informasjon om hvilket nivå de presterer på underveis (bortsett ved halvårsvurdering med karakter på ungdomstrinnet). Også halvårsvurderingen er definert som underveisvurdering og skal dermed ha de samme formålene. En halvårsvurdering kan derfor ikke bare bestå av en karakter, nettopp fordi vurderingen skal bidra til læring.
7 Dokumentasjon
Hva slags dokumentasjon er hensiktsmessig? I mange norske skoler er det tradisjon for å dokumentere en del av underveisvurderingen i form av tilbakemeldinger i læringsplattformer, innsamlede oppgaver med påskrevne kommentarer, vurderingsskjemaer i ulike former eller karakterer. Antagelig er det en utbredt antagelse at vi må ha dokumentasjon til utviklingssamtaler og halvårsvurderinger samt i tilfelle elever ønsker å klage på en standpunktkarakter. Vurderingsforskriften krever dog ikke at underveisvurdering skal dokumenteres. Årsaken til dette er at underveisvurdering er en prosess, og det er verken mulig eller hensiktsmessig å dokumentere innholdet i slik vurdering. Eksempelvis vil en kommentar eller dialog med en elev være en del av underveisvurderingen, og det er urealistisk
8 Utvikling av en helhetlig vurderingskultur
Å utvikle praksis sammen Overordnet del av læreplanen gir tydelige føringer for at personalet i skolene skal arbeide sammen i profesjonsfellesskap for å utvikle god og bærekraftig praksis. Gjennom stadig å arbeide med en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis, tolkning av regelverk og praksisnær utforskning, kan skolene over tid utvikle en helhetlig vurderingspraksis basert på lovverk og forskning – i en lokal kontekst. Skoleeiere, skoleledere, avdelingsledere og teamledere må lede disse prosessene slik at en felles kultur kan utvikles over tid. En felles forståelse for hva vurdering består i, vil kunne gi skolens arbeid høy legitimitet samtidig som ansatte, elever og foreldre vil kunne oppleve trygghet og forutsigbarhet. Dette vil være positivt for elevenes samlede læringsutbytte.52