Mer bevegelse! En inspirasjonsbok for fysisk aktiv læring

Innhold Kapittel 1

Hva er fysisk aktivitet, og hvorfor er det viktig?

Hva er fysisk aktivitet?

7

På den politiske dagsordenen

8

De fleste ønsker mer fysisk aktivitet i skolen

9

Utredninger og handlingsplaner bekrefter behovet Hvorfor bør vi ha mer fysisk aktivitet i skolen?

Kapittel 2

Fysisk aktiv læring i praksis

18

Sammen kan vi skape endring 19 Utvikling i profesjonsfellesskapet 20 Begynn i det små

20

Fysisk aktiv læring som arbeidsmåte Prinsipper for fysisk aktiv læring

20

22

Når det er utfordrende i klasserommet Kom i gang sammen med elevene

23

Aktiviteter med og uten faglig forankring Kapittel 3

Skap en aktiv skolehverdag Lærerens betraktninger En aktiv uke

28

28

Målene klassen jobbet med For de eldste elevene

32

29

26

23 25

10

9

6

Innhold

Kapittel 4

Undervisningsrelaterte aktiviteter – fysisk aktiv læring Repetisjon i bevegelse Rett begrep

37

39

For eller imot Ja eller nei

41

43

Fagbingo

44

Fagorientering

46

Mitt svar er ditt svar Begreps-sprint

48

50

Flytt lappen 51 Walk and talk 53 Bruk uterommet

54

Kapittel 5

Brudd i timen

58

Kast med bevegelse Fra pult til pult

61

Kortstokk-krig

63

Å kaste ordet

65

20 sekunder

66

Fargereaksjon Hinderbane Rock’n’roll

68

70 71

Terningbevegelse Balanse

60

72

74

Tegne- og mimestafett Litteratur

77

Forfatteromtaler

79

76

34

5

1

Hva er fysisk aktivitet, og hvorfor er det viktig?

Hva er fysisk aktivitet?

I Helsedirektoratets aktivitetshåndbok (2015) vises det til internasjonal litteratur, som ofte definerer fysisk aktivitet som all slags kroppsbevegelse utført av skjelettmuskulatur som øker energiforbruket, det vil i prinsippet si all den tid som barnet ikke sover eller er helt i ro. Den fysiske aktiviteten kan være spontan, planlagt og/eller organisert. Den spontane fysiske aktiviteten kan foregå som lek eller forflytning (Bahr, 2015, s. 45).

Denne definisjonen betyr at det ikke er nødvendig med intensiv belastning av kroppen for å være fysisk aktiv. For mange kan fysisk aktivitet bety det samme som å trene, men det kan også være aktiviteter som å leke i skolegården, gå turer i nærmiljøet og utforske insekter i naturen. Det er viktig

8

Kapittel 1

å avkrefte koblingen mellom fysisk aktivitet og trening, for denne forståelsen kan bidra til at færre er aktive siden terskelen blir for høy.

Det er heller ikke behov for inngående kunnskap om fysiologi eller treningslære for å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet i skolen. Alle lærere kan bidra og utgjøre en forskjell for elevene uten å påta seg en gymlærerrolle.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) legger opp til at fysisk aktivitet kan gjennomføres som en del av fagundervisningen, utenfor fagene (i friminuttene) eller som aktivitetspauser i klasserommet (brudd i timen).

I denne boka gir vi en rekke forslag til aktiviteter som kan benyttes og som viser at det kan være nyttig og gøy for både lærere og elever med mer bevegelse i skolen.

På den politiske dagsordenen I 2017 vedtok Stortinget at elever på alle trinn har rett til en time daglig fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøvingstimene, men regjeringen fulgte ikke opp med noen midler til dette, verken kompetansehevingsmidler for lærere eller konkrete midler til gjennomføring. Tre år senere sto lærere og skoler fortsatt uten ressurser til å realisere dette målet, og i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ble vedtaket fjernet.

I Danmark innførte regjeringen gjennom folkeskolereformen i 2016 obligatorisk fysisk aktivitet daglig. I denne skolereformen ble det lovpålagt med 45 minutters daglig bevegelse i løpet av skoledagen. Aktivitet og bevegelse er blitt satt øverst på agendaen i dansk skole, og dermed har dette også blitt forsket på og debattert. Hensikten med reformen var at økt bevegelse skulle fremme elevenes sunnhet, trivsel, motivasjon og læring. Ambisjonen med vedtakene var gode og viser politisk handlekraft, men det i seg selv er ikke nok. Det finnes derimot andre innganger for å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet i skolen enn toppstyrte vedtak.

Flere eksempler fra praksis i skolen viser at det er like viktig å bygge erfaring om bruk av fysisk aktivitet direkte hos lærerne. Er slike initiativer forankret i skolens ledelse, vil de kunne få enda større gjennomslag. Bare erfaringene med å skrive denne boka viser at lærere som tør å teste ut en mer variert undervisning, opplever at det gir en direkte verdi, for både dem og elevene. I tillegg så vi at lærerne tilpasset aktivitetene til klassene de underviste i. At flere lærere på samme skole går sammen, gjør at erfaringer utveksles og nye aktiviteter skapes.

Hva er fysisk aktivitet, og hvorfor er det viktig?

De fleste ønsker mer fysisk aktivitet i skolen En rapport fra august 2021 utført av Opinion på oppdrag av Alliansen for fysisk aktivitet i skolen viser at 70 prosent av norske lærere støtter forslaget om å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen (Opinion, 2021). Det framgår av denne undersøkelsen at det er et reelt ønske om mer fysisk aktivitet hos flertallet av dem som sitter på nøkkelen til å realisere dette. Alliansen for fysisk aktivitet i skolen består av Legeforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Fysioterapiforbundet, Kreftforeningen og Norges idrettsforbund. Alliansen har lenge jobbet for mer fysisk aktivitet i skolen, siden den mener skolen er den viktigste felles oppvekstarenaen vi har.

Undersøkelsen viser også at halvparten av lærerne er bekymret for at elevene er for lite fysisk aktive i løpet av skolehverdagen, og at lærerne på ungdomsskolen (8.–10. trinn) er dem som er mest bekymret. 70 prosent av lærerne er positive til fysisk aktivitet i løpet av dagen og oppgir mange fordeler med dette. De framhever økt konsentrasjon, trivsel og læring.

Utredninger og handlingsplaner bekrefter behovet Regjeringen kom i 2020 med en ambisiøs niårig handlingsplan med tittelen «Sammen om aktive liv» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2020). Denne handlingsplanen tar utgangspunkt i at folk flest er for lite fysisk aktive.

I handlingsplanen står det at å være fysisk aktiv kan gi glede, mestring, opplevelser, tilhørighet, sosialt samvær, livskvalitet, frihet og mulighet til utfoldelse ut fra egne forutsetninger. I tillegg til bedre livskvalitet og helse for den enkelte, har dette betydning for samfunnets bærekraft (s. 10).

Det slås fast at grunnlaget for aktivitetsvaner, bevegelsesglede og fysisk funksjon legges allerede i barne- og ungdomsårene, slik at tidlig innsats og tiltak på arenaer som favner alle barn og unge, er vesentlig.

I handlingsplanen vises det til føringer gitt i Meld. St. 19 (2018–2019), der det skisseres tiltak på flere innsatsområder, deriblant skolen som én av flere hverdagsarenaer. Det slås fast at mye tyder på at fysisk aktivitet i skoletiden har en klar effekt på elevenes fysiske og psykiske helse, og at læreren er viktig for at tiltak i skolen skal få effekt.

9

2

Fysisk aktiv læring i praksis

Sammen kan vi skape endring Fysisk aktiv læring går ut på å integrere fysisk aktivitet i den ordinære undervisningen. Endring mot mer fysisk aktiv læring forutsetter at både skoleledelse, lærere og elever reflekterer rundt hva dette er, og hvilke fordeler slik undervisning kan gi. Med økt kunnskap om verdien av bevegelse tror vi lærere og elever vil se de positive effektene av mindre stillesitting og mer aktivitet. Læreplanen verdsetter mangfoldig undervisningspraksis og legger til rette for varierte arbeidsmåter. Med andre ord er det læreren sammen med elevene, gjennom et helhetlig blikk på egen planlegging og undervisning, som blir nøkkelen til å skape en mer aktiv hverdag for elevene.

4

Undervisningsrelaterte aktiviteter – fysisk aktiv læring

I dette kapitlet presenterer vi aktiviteter som vil gjøre undervisningen mer variert og aktiv på veien mot å nå kompetansemålene i læreplanen. Aktivitetene er enkle å komme i gang med, og de krever lite forberedelser samtidig som de kan brukes i flere ulike fag og sammenhenger. Mange av de stillesittende arbeidsmåtene som brukes mye i norske klasserom i dag, kan byttes ut med disse læringsorienterte aktivitetene. Etter hvert som aktivitetene prøves ut, vil du lettere se hvordan fysisk aktiv læring kan brukes i akkurat ditt klasserom, og det er naturlig at du over tid også vil finne på egne varianter av aktivitetene, varianter som skaper mest mulig læring for dine elever. Vår erfaring er at lærerne selv evner å tilpasse aktivitetene godt slik at de passer inn i undervisningen og legger til rette for mer læring.

44

Kapittel 4

Fagbingo

Hvor: i klasserommet, gangen eller ute Utstyr: •

bingobrett med tallene 1 til 9 (eller 1 til 16)

•

oppgaveark med ni oppgaver og ni fysiske øvelser

•

to terninger per gruppe

•

blyant og kladdeark til gruppene

•

ark med fasit til oppgavene

Forberedelser •

Lag et bingobrett med tallene 1 til 9 (skriv ut til gruppene).

•

Lag oppgaveark med ni oppgaver og ni fysiske øvelser.

•

Del elevene i grupper på tre til fire elever.

•

Del ut bingobrett, kladdeark, blyanter og terninger til gruppene.

Undervisningsrelaterte aktiviteter – fysisk aktiv læring

Framgangsmåte Gruppene velger om de vil kaste én eller to terninger. Antall øyne på terningen viser hvilken oppgave de skal utføre. Gruppa løser oppgaven og skriver svaret på svararket. I tillegg skal de gjøre den fysiske øvelsen som er knyttet til oppgaven, og krysse av riktig rute på bingobrettet. Den fysiske øvelsen kan være ti spensthopp. Etter at både oppgaven og den fysiske øvelsen er utført, og de har krysset av på bingobrettet, kaster de terningen igjen og gjør neste oppgave. Når gruppa har fylt hele bingobrettet (eventuelt tre på rad eller to rader) roper de bingo. Læreren kan sjekke gruppenes svar undervis eller ha en felles gjennomgang i plenum til slutt.

Variasjonsmuligheter De fysiske øvelsene kan varieres etter plass og elevenes forutsetninger.

Antall oppgaver velges ut ifra hvor lang tid man ønsker å bruke på øvelsen. Det er mulig med 9, 16 eller 25 oppgaver, alt avhengig av størrelsen på bingobrettet.

45

Forfatteromtale Kristin Granum Rosebø er utdannet helse- og treningsfysiolog fra Norges Idrettshøgskole med videreutdanning i coaching og livslæring fra OsloMet. Hun driver Kreativ Trening AS, hvor hun tilbyr tjenester innen fysisk aktivitet, livsstilsendring og helse for alle aldersgrupper. Kristin ga ut Tren ute på Cappelen Damm i 2016 og Kristins treningstips på Kreativ trening forlag i 2022.

Martin Otto Dragseth har vært lærer på mellomtrinnet i ti år. Han er utdannet allmennlærer og har bachelorgrad i friluftsliv. For tiden jobber han som undervisningsinspektør i barneskolen og er aktiv i arbeidet med skoleutvikling og innføring av ny læreplan. Martin har mange års erfaring med å organisere fysiske læringsaktiviteter for elever og klasser både inne i klasserommet og ute.

Hanne Solgård-Øverlier er utdannet kroppsøvingslærer fra Norges Idrettshøgskole, men har etter fullført hovedfag i idrettssosiologi jobbet i offentlig forvaltning. Hanne har et brennende engasjement for tilrettelegging av barns muligheter for fysisk aktivitet.

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-4175-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Foto: Casper Kongstein Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.