Innhold Kapittel 1
Hva er elevmedvirkning? 6 Hva står det om elevmedvirkning i opplæringsloven og overordnet del av læreplanverket? 7 Hvordan jobber vi med elevmedvirkning på vår skole? 8 Demokrati og medvirkning 9 Kapittel 2
Å inkludere elevene i planlegging av læringsarbeidet 12 Å komme i gang med reell elevmedvirkning 13 Helt konkret: Hva er det elevene skal være med på å bestemme? 14 Har elevene forutsetning for å komme med innspill? 17 Hvordan sikrer vi at alle deltar? 20 Kapittel 3
Elevmedvirkning i gjennomføring av undervisningen 26 Elevenes bakgrunnskunnskap 27 Ulike oppgaver 28 Ulike metoder 28 Arbeidstimer 28 Undervisning av medelever 29 Medelevlæring 30 Etablering av definisjoner 30 Oppsummering og refleksjon 30 Læringsgropa 31 Filosofiske samtaler 32 Heureka – prosjektarbeid med mye elevmedvirkning 32 Slik kan du organisere demokratiske møter med elevene 42
Innhold
Kapittel 4
Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet 46 Vurderingsituasjonen er viktig – og sårbar 47 Å forstå hva vurdering er 48 Modellering for forståelse 50 Medvirkning i valg av vurderingsform 50 Medvirkning i underveisvurderingen 50 Medvirkning i arbeidet med vurderingskriterier 51 Vurdering skal hjelpe eleven videre 52 Kapittel 5
Saksmøte 56 Direkte-demokratiske møter 57 Hva kan et saksmøte bestemme? 58 Hvordan gjennomføres saksmøtet? 59 Litteratur 66 Om forfatterne 67
5
1
Hva er elevmedvirkning?
Hva står det om elevmedvirkning i opplæringsloven og overordnet del av læreplanverket? Elevmedvirkning og demokrati har fått mye plass i den overordnede delen av læreplanverket, som trådte i kraft i 2017, og det er ikke bare som verdier eller visjoner. Elevmedvirkning og demokratiske verdier skal gjennomsyre hele skolen og ligger som en del av grunnmuren vår. Læreplanverket åpner med å slå fast at verdiene fra formålsparagrafen i opplæringsloven skal være det skolen bygger sin praksis på, og dessuten skal prege skolens og lærernes møte med elevene og hjemmene. I opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-1) står det at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning. I forskrift til opplæringsloven, § 1-4 a, står det at alle elever skal ha mulighet og
14
Kapittel 2
Helt konkret: Hva er det elevene skal være med på å bestemme? Å ta elevene med i planlegging av undervisningen innebærer at vi på en eller annen måte skal få innspill fra dem til hvordan læringsarbeidet i faget eller klassen skal foregå. Hvis elevenes innspill skal være gode og relevante, må de vite hva innspillene skal dreie seg om – og det er også mye lettere for oss hvis vi har en klar oppfatning av hva vi vil ha svar på. Kan hende er det også noen rammer som ligger helt fast, og som derfor ikke er åpne for diskusjon. En liste over relevante spørsmål å stille seg kan være: •
Skal elevene påvirke hvilke kompetansemål vi velger ut for denne perioden eller skoleåret?
•
Skal elevene påvirke hvilke temaer vi jobber med knyttet til disse kompetansemålene?
•
Skal elevene påvirke hvilke metoder vi jobber etter?
•
Skal elevene påvirke arbeidsformer (individuelt, par, gruppe)?
•
Skal elevene påvirke eventuelle lekser, og om hvorvidt de overhodet skal ha lekser?
•
Skal elevene påvirke hvordan underveisvurdering og veiledning foregår?
•
Skal elevene påvirke eller kunne velge mellom vurderingsformer?
•
Skal elevene påvirke kriteriene for vurdering?
Hvordan vi planlegger for god elevmedvirkning, henger sammen med hvordan vi tenker om disse spørsmålene, i tillegg til praktiske faktorer, som hvor gamle elevene våre er, hvilke læringsressurser vi har tilgjengelig, hvor mange vi er og så videre. Hva slags innspill vi får fra elevene, vil ikke bare komme an på alderen deres, men også på om de er trent i å formulere seg i en slik sammenheng, om de kan sette ord på ulike lærings- og arbeidsmetoder, og om de forstår begrepene som blir brukt.
Eksempel 1: Elevene skal komme med ideer og innspill før vi lager årsplan På starten av et skoleår kan det hende vi viser fram alle kompetansemålene vi skal jobbe med i KRLE, og forklarer for klassen hva det betyr. Etterpå kan elevene komme med synspunkter på rekkefølge av emner, metoder for å lære, metoder for å vurdere, eventuelle utflukter og andre ting. En sånn time vil minne mye om en idemyldring, og dere kan skrive ned alle ideer som kommer
Å inkludere elevene i planlegging av læringsarbeidet
opp, så lenge det er klart og tydelig for alle at det ikke er sikkert at dere kan få gjort alt. Noen ganger vil det kanskje være mulig å få alle seriøse og relevante innspill inn i årsplanen, men vi bør ikke love noe vi ikke kan holde. Hvis vi jobber med en klasse på 3. trinn, velger vi kanskje ut kompetansemålet om at elevene skal kunne beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn. Når vi forklarer elevene hva som ligger i dette, vil de trolig komme opp med ganske personlige assosiasjoner, som «jeg har to mammaer, men det har ikke de andre», eller «i vår familie er vi skikkelig mange, men hos Kim er de bare tre». Dette er ikke forslag til hva vi skal jobbe med, eller hvordan vi skal jobbe, men vi kan spørre elevene om de har lyst til å undersøke hvor mange som er i hver familie, og hvem de bor sammen med, eller vi kan spørre mer om hva de tror at det kommer av at familier er så ulike. Det vil ta tid før elevene utvikler evnen til å komme med presise forslag, og på veien dit er en samtale som dette verdifull medvirkning. For å støtte opp om utviklingen deres kan vi passe på å oppsummere med deres egne ord, som for eksempel: «Jeg hører at dere synes det er litt spennende at det er så stor forskjell på familiene i klassen, og at dere lurer litt på hvorfor. Så da har dere gitt meg en idé, nemlig at vi undersøker dette grundig og lager en plakat som vi kan ha i klasserommet. Hvor mange synes det høres ut som en god plan?» Dette er altså ikke et forslag fra elevene direkte, men utledet fra tankene deres om emnet. På sikt vil elevene selv få til å formulere konkrete forslag basert på den erfaringen de gjør seg i samtalene om planlegging av læring og undervisning.
Eksempel 2: Elevene skal komme med ønsker til metoder for læringsarbeid i en gitt periode Det kan også hende at vi skal planlegge en periode på fire uker der vi skal jobbe med kompetansemålet «utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner» (KRLE, etter 7. trinn). Et sånt mål vil antakelig være vanskelig å forstå for de fleste elever, og vi må bruke tid på å «oversette» så det gir mening for elevene. Vi må også avgrense målet, og kan hende velger vi denne gangen å undersøke kunst og utsmykking i kirker og så sammenligne med kjent kunst fra noen andre religioner og fra humanismen. Det vi ønsker at elevene skal være med å bestemme her, er da hvordan vi skal lære, arbeide og vurdere, ikke hva de skal lære om. Hvis elevene har innsikt i og kan sette ord på ulike metoder, kan vi gå rett til å ta imot forslag. Hvis elevene våre strever
15
28
Kapittel 3
underveis og komme med kvalifiserte innspill, samtidig som du får god innsikt i hva slags utgangspunkt den enkelte har, og kan tilpasse undervisningen bedre.
Ulike oppgaver Elevene, og særlig de yngste, har gjerne et ganske kortsiktig perspektiv og engasjement. Hva som skal skje i den nærmeste timen eller pausen, oppleves ofte som viktigst. For elever kan det derfor være veldig viktig og betydningsfullt med medvirkning på mindre og helt konkrete ting, for eksempel å kunne velge mellom ulike oppgaver i en time. Det kan være oppgaver med litt ulik utforming og tilnærming til temaet, det kan være ulikt nivå, eller det kan være at de får velge å besvare fem av åtte spørsmål eller velge rekkefølge på ulike oppdrag. Dette er veldig konkret for elevene og gir dem en opplevelse av medbestemmelse og kontroll i timen, og det vil på sikt gjøre dem bedre i stand til å medvirke i større prosesser og ta valg.
Ulike metoder Når elevene kjenner til ulike måter å lære på, kan du på samme vis som med valg mellom oppgaver gi dem valg mellom ulike innlæringsmetoder. Det kan være helt enkelt, som valget mellom å bli fortalt noe av lærere, lese selv og få en tekst lest opp digitalt, mellom å gjenfortelle til en medelev eller skrive ned. Noen elever vil kanskje velge det de antar er lettest eller minste motstands vei, men når læreren kombinerer valgmulighetene med reflekterende samtaler, vil de aller fleste både variere og, på sikt, velge noe de opplever som givende og lærerikt. Slik vil du som lærer få frigitt tid til å hjelpe dem som ikke mestrer valgfriheten så godt.
Arbeidstimer På mange skoler vil det være mulig for lærerne å samarbeide så tett at en eller flere timer i uka settes av til arbeidstimer. Dette er timer som ikke har navn etter et spesifikt fag, men som henter timetallet sitt fra ulike fag, enten en fast kombinasjon som løper hele året, eller varierende, avhengig av ulike perioder og tema. For eksempel kan det være en arbeidstime i uka på 60 minutter, altså 38 timer per år, som henter tiden sin fra norsk, naturfag, samfunnsfag og matematikk. I denne typen timer kan elevene velge mellom ulike typer læringsstrategier, emner og nivåer innenfor rammer som lærerne har
Elevmedvirkning i gjennomføring av undervisningen
valgt. Kanskje passer det å legge opp til leseforståelse i mange fag, og at det finnes et stort utvalg tekster med emner fra flere fag som skal bearbeides, der elevene selv velger hva de vil konsentrere seg om. Det kan også hende at det er listet opp en rekke ferdigheter som elevene skal tilegne seg, men at de selv tar valg knyttet til hva de må øve mest på, og hvordan de trenger å øve. Dette fungerer best når elevene har en viss kjenner til hvordan de selv lærer og ligger an med hensyn til fag og/eller ferdigheter, men det er innsikt som kan øves opp. Det krever også at de lærerne som veileder elevene i disse timene, har et visst minimumskjennskap til alle de involverte fagene, eller at de har rutiner for å hjelpe elevene til å få veiledning fra andre. Rent praktisk kan dette for eksempel løses ved at tre klasser har arbeidstimer samtidig, og at tre ulike faglærere kan bytte klasserom ved behov. Arbeidstimer er medvirkning på flere plan samtidig. Det elevene først legger merke til, er at de får velge mellom oppgaver og aktiviteter. De vil også kunne se at de får være mer aktive med hensyn til sin egen læring og ta valg knyttet til tidsbruk, emner og metoder.
Undervisning av medelever De fleste vil kjenne seg igjen i at det å lære noe bort til andre er en enestående måte å lære noe på selv. Det er en av de store gledene ved å være lærer at vi hele tiden får oppleve at vi selv også lærer noe nytt. Når elever presenterer for eller underviser medelever, er det ikke bare en god metode for egen læring, men også en spennende form for medvirkning. Når elever får mulighet til og ansvar for å legge fram fagstoff for medelever, får de medvirkning knyttet til språk og synsvinkel, klassemiljø og relasjonsbygging. Det vanligste er nok å la elever presentere på slutten av et gitt tema, så de kan vise hva de har funnet ut av. Det er også fruktbart å la elevene medvirke aktivt i presentasjonen av nytt stoff. Da kan det selvfølgelig ikke være nytt for den eller dem som presenterer, men med litt organisering kan dere fint fordele ansvaret for å sette seg inn i ulike deler av det dere skal jobbe med. Elevene vil føle større eierskap til temaet, og nysgjerrigheten vekkes, samtidig som elevene får trent viktige demokratiske ferdigheter som tilegnelse av informasjon og evne til å formidle eget budskap. Hvis vi deler opp og forbereder godt, kan dette fint gjøres også med de yngste elevene. For eksempel kan elever få forberede seg til å presentere ulike bokstaver og lyder eller vise hvordan addisjonsstykker kan settes opp.
29
4
Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet
Vurderingsituasjonen er viktig – og sårbar Den overordnede delen av læreplanen slår tydelig fast at elevene våre skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, og ikke minst at de kan påvirke det som angår dem. Vurdering er noe av det som angår elevene aller mest. I tillegg står det i forskriften til opplæringsloven at elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglig utvikling. Det å bli vurdert av andre og få både ros og kritikk påvirker oss alle, og det oppleves gjerne som personlig, selv i saklige og strenge former. Å få veiledning og hjelp når vi ber om det, er noe de fleste takler godt, mens det å bli utsatt for en vurdering der andre skal uttale seg om i hvilken grad vi lykkes, kan være en større påkjenning. Barn og unge er bedre rustet, eller i hvert
Om forfatterne
Sunniva Sandanger er daglig leder ved Nyskolen i Oslo. Hun var med på å starte skolen i 2004 sammen med Mosse Jørgensen og har vært med på å utvikle skolen hele veien. Hun utdannet seg opprinnelig innen sosialantropologi og litteraturvitenskap, men etter arbeidet med å grunnlegge Nyskolen var det læreryrket som fristet mest. På Nyskolen har hun prøvd de fleste roller og oppgaver fram til hun overtok som leder i 2014. Sunniva har gjennom Nyskolens historie jevnlig holdt kurs for lærere, foreldre og andre interesserte om demokrati i skolen, aldersblanding, tverrfaglig prosjektarbeid og skolehistorie og er generelt opptatt av forskning og utvikling innen pedagogikk og læring. Hun brenner for et demokratisk og humanisert samfunn og ser på skolen som en grunnstein i dette arbeidet.
Martin Johannessen er lærer ved Nyskolen i Oslo, der han har jobbet siden 2009. Han driver Lærerbloggen og er programleder for podkasten «Rekk opp hånda!». På Lærerbloggen finner du innlegg om pedagogikk, skole, pedagogisk litteratur, teknologi, demokrati og undervisning. Du finner også undervisningsopplegg og pedagogiske verktøy. I «Rekk opp hånda!» ser han på norsk skole fra alle vinkler i samtale med lærere og andre fagfolk, og diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Han mener at alle barn (og voksne) kan lære alt mellom himmel og jord – og at den beste læringen skjer gjennom samarbeid, gjerne på tvers av alder. Som lærer er jobben vår å legge til rette for at alle får utviklet potensialet sitt.
Copyright © 2021 by Vigmostad og Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3781-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsillustrasjon: dip / Shutterstock Illustrasjoner i materien: AZdesign / Shutterstock Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.