Forord
Innholdet i denne boka er hentet fra rapporter fra statlige tilsyn og uttalelser som Sivilombudet har gitt i forbindelse med klagesaker. Hensikten er å samle disse rettskildene slik at de skal være lett tilgjengelig i skolens administrative hverdag.
Uttalelsene fra Sivilombudet er gjengitt i utdrag. Alle uttalelsene har en kildehenvisning som gjør det lett å finne hele saken på hjemmesiden til Sivilombudet.
Utdrag fra tilsynsrapportene 2020–2023 fra statlig tilsyn er anonymisert. Alle tilsynsrapporter fra statlig tilsyn er offentlige dokumenter som ligger på Statsforvalternes hjemmesider, eller på «Tilsynskalender» (https://tilsynskalender.statsforvalteren.no/).
Oslo, mars 2023
Øystein Stette Redaktør
Innhold
Innledning 6
Om statlig tilsyn 7
Om Sivilombudet 7
Kapittel 1
Administrasjon 10
Utvidet rett til undervisning ved videregående skole 11
Rett og plikt til grunnskoleopplæring, hjemmeundervisning, og internkontroll 14
Skolebasert vurdering 18
Kommunens arbeid med elevmedvirkning knyttet til elevråd, skolemiljøutvalg og
samarbeidsutvalg 20
Opplæringstilbudet til barn og unge i barnevernsinstitusjoner 22
Opplæring for innsatte i fengsel 27
Kommunens saksbehandling ved søknad om utsatt skolestart og tap av
barnehageplass 31
Kapittel 2
Bortvisning 32
Ordensreglementet og bortvisning 33
Bortvisning fra videregående skole 36
Kapittel 3
Gratisprinsippet 40
Gratisprinsippet i videregående opplæring – tur/ekskursjon 41
Gratisprinsippet i offentlig grunnskoleopplæring 43
Kapittel 4
Meldeplikt til barnevernet 44
Fylkesmannens tilsynsansvar ved bekymringsmelding fra skole til barnevern 45
Skolens meldeplikt til barneverntjenesten og internkontroll 49
Kapittel 5
Opplæring 54
Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 55
Tidlig innsats 58
Særskilt språkopplæring 59
Grunnskoleopplæring for voksne 61
Gjennomføring av nasjonale prøver 67
Kapittel 6
Psykososialt skolemiljø 72
Avvisning av klage etter opplæringslova § 9 A-6 annet ledd 73
Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø 75
Kapittel 7
Skolested – skolebytte 80
Vurdering av barnets beste ved behandling av søknad om skolebytte 81
Nærskoleprinsippet ved kommunesammenslåing 84
Avslag på skolebytte innenfor samme kommune 87
Søknad om å få beholde skoleplass i nabokommune etter flytting – vurdering av barnets beste 90
Vedtak om skoleplass 93
Fylkesmannens behandling av søknad om skoleplass i annen kommune 96
Behandling av søknad om skoleplass i nabokommunen 99
Sak om skoleplass i nabokommunen 101
Kapittel 8
Skoleskyss 104
Plikten til å gi informasjon om retten til skoleskyss og til å fatte vedtak 105
Skoleskyss ved særlig farlig skolevei 108
Vilkår om egenbetaling av skoleskyss ved innvilgelse av skolebytte 113
Skoleskyss ved delt bosted 117
Dekning av utgifter til skoleskyss til privatskole i nabokommunen 121
Skoleskyss – akseptabel reisetid 123
Dekning av utgifter til skoleskyss 125
Skoleskyss og skolefritidsordning 128
Skoleskyss – vurderingen av hva som er akseptabel tidsbruk for grunnskoleelev 130
Kapittel 9
Spesialundervisning 136
Bruk av alternative opplæringsarenaer 137
Spesialundervisning – saksbehandlingstid 141
Lang saksbehandlingstid i sak om spesialundervisning i grunnskolen 142
Saksbehandlingen i saker om spesialundervisning i X kommune 144
Fatte vedtak om spesialundervisning 145
Sakkyndig vurdering – spesialundervisning 150
Elevenes rettigheter ved en tilrettelagt avdeling på en skole 153
4 Innhold
Kapittel 10
Taushetsplikt 156
Taushetsplikt mellom skole og skolehelsetjenesten 157
Skolen informerte medelever om en elevs utøving av vold mot en lærer og senere utvisning – spørsmål om brudd på taushetspliktbestemmelser 163
Kapittel 11
Tegnspråk 168
Inntak til videregående skole for tegnspråkbruker inntaksregelverk og
veiledningsplikt 169
Gjennomføring av opplæring i og på tegnspråk og retten til et godt skolemiljø 173
Fylkesmannens behandling i sak om opplæring i og på tegnspråk 179
Kapittel 12
Vurdering 184
Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål 185
Fylkesmannens plikt til å følge opp vedtak om oppheving av standpunktkarakter 187
Fylkeskommunens behandling av klage på standpunktkarakter 188
Manglende standpunktkarakter i videregående skole 190
Kravet til skriftlig varsel før vedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis 192
Vedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis 195
5 Innhold
Innledning
Om statlig tilsyn
Barn, unge og voksne har rett på et godt, trygt og likeverdig tilbud når de går på skolen. Et nasjonalt regelverk gir kommuner og skoler en ramme for hvordan disse rettighetene skal sikres. Statsforvalterens tilsyn bidrar til å sikre at kommuner og fylkeskommunen oppfyller kravene i regelverket. Selv om Statsforvalterens tilsyn retter seg mot skoleeier, er det som regel nødvendig å undersøke praksisen ved skolene. Det er flere måter å gjøre tilsyn på:
• I nasjonale tilsyn velges det ut felles temaer der en undersøker praksisen i skoler. Statsforvalteren gjør risikovurderinger for å velge ut hvilke kommuner og skoler som skal kontrolleres.
• I egeninitierte tilsyn har statsforvalterne større handlefrihet, og kan for eksempel kombinere deler av nasjonalt tilsyn, lage egne tilsynsopplegg og tilpasse tilsynet på bakgrunn av kunnskap om kommunen og skolen, eller en konkret hendelse.
Det blir skrevet en foreløpig tilsynsrapport på bakgrunn av tilsendt dokumentasjon og eventuelt intervjuer. Kommunen kan kommentere og gi tilbakemelding på rapporten. Etter dette skrives en endelig tilsynsrapport.
Der det avdekkes brudd på regelverket etter foreløpig tilsynsrapport, vil kommunen i endelig tilsynsrapport få et pålegg om å endre praksis. Kommunen får en rimelig frist til å rette opp.
Tilsynsrapportene er offentlige og blir publisert i tilsynskalenderen, noen ganger også som en nyhetssak på nettsiden til statsforvalteren.
Om Sivilombudet
Sivilombudet er Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen. Sivilombudet arbeider for å gjøre offentlige myndigheter bedre.
Sivilombudet skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre urett mot den enkelte.
Sivilombudet er en selvstendig og uavhengig instans og skal føre kontroll av forvaltningen på bakgrunn av klager fra enkeltpersoner.
Klager på forvaltningen
Alle som mener å ha vært utsatt for urett eller feil fra offentlig forvaltning kan klage til Sivilombudet. En kan for eksempel klage dersom en mener at et vedtak eller en avgjørelse er feil, eller at en sak har vært behandlet på en uriktig eller uforsvarlig måte av myndighetene. Sivilombudet foretar en rettslig, objektiv og nøytral vurdering av klagen. Det er gratis å klage.
I de sakene som blir tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudet, hvis det er grunn til det, gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Sivilombudet kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenestemann, eller gjøre forvaltningen oppmerksom på mangler ved lover og regler og hvordan disse praktiseres.
Innledning 8
1
Administrasjon
• Utvidet rett til undervisning ved videregående skole
• Rett og plikt til grunnskoleopplæring, hjemmeundervisning, og internkontroll
• Skolebasert vurdering
• Kommunens arbeid med elevmedvirkning knyttet til elevråd, skolemiljøutvalg og samarbeidsutvalg
• Opplæringstilbudet til barn og unge i barnevernsinstitusjoner
• Opplæring for innsatte i fengsel
• Kommunens saksbehandling ved søknad om utsatt skolestart og tap av barnehageplass
Utvidet rett til undervisning ved videregående skole
Kilde: Sivilombudet 29.8.2018 (2018/782)
Saken gjelder Fylkesmannens stadfestelse av avslag på søknad om utvidet tid i videregående skole.
4
Meldeplikt til barnevernet
• Fylkesmannens tilsynsansvar ved bekymringsmelding fra skole til barnevern
• Skolens meldeplikt til barneverntjenesten og internkontroll
Fylkesmannens tilsynsansvar ved
bekymringsmelding fra skole til barnevern
Kilde: Sivilombudet 5.12.2018 (2017/1735)
Ledelsen ved en barneskole hadde inngitt bekymringsmelding til barneverntjenesten etter et utsagn fra et barn. Barnets mor klaget til Fylkesmannen over brudd på taushetsplikten.
7
Skolested – skolebytte
• Vurdering av barnets beste ved behandling av søknad om skolebytte
• Nærskoleprinsippet ved kommunesammenslåing
• Avslag på skolebytte innenfor samme kommune
• Søknad om å få beholde skoleplass i nabokommune etter flytting
– vurdering av barnets beste
• Vedtak om skoleplass
• Fylkesmannens behandling av søknad om skoleplass i annen kommune
• Behandling av søknad om skoleplass i nabokommunen
• Sak om skoleplass i nabokommunen
Vurdering av barnets beste ved behandling av søknad om skolebytte
Kilde: Sivilombudet 27.10.2022 (2022/1621)
Saken gjelder en søknad om å bytte til en annen skole enn det som er barnets nærskole.
Vedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis
Kilde: Sivilombudet 17.10.2013 (2013/1943)
Tidspunktet for når det kan treffes vedtak om ikke å sette standpunktkarakter i videregående skole, har vært det sentrale i saken.
Rettslig utgangspunkt:
Forskriften til opplæringslova er gitt med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregående opplæringa § 3-4 første ledd.
Reglene for karakterfastsettelse fremgår av forskriften kapittel 3. I § 3-1 er det oppstilt som alminnelig utgangspunkt at eleven har en rett til vurdering. Dette må innebære at både eleven og læreren skal «leggje til rette for at» det skal foreligge et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse, jf. forskriften § 3-3 tredje og fjerde ledd.
Et vedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis, må regnes som en sluttvurdering i tråd med forskriften § 3-2 tredje ledd. Kravene til sluttvurderinger er nærmere angitt i forskriften kapittel 3 del III. Den sentrale bestemmelsen for denne saken er § 3-18.
Sivilombudets konklusjon
Jeg er etter dette i tvil om hensynet til å unngå annullering er tilstrekkelig tungtveiende til at vedtak om standpunktkarakter bør fattes to uker før eksamenstrekk. En praksis i tråd med fylkeskommunens redegjørelse vil medføre fare for en uthuling av plikten til å legge til rette for å få et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere en elevs kompetanse.
Vurdering 195
Copyright © 2023 by Vigmostad og Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2023 / 1. opplag 2023
ISBN: 978-82-450-4654-0
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Sats: Vatori
Bilder: Shutterstock: (s. 11) ImageFlow, (s. 33) VisualArtStudio, (S. 41) Luis Louro, (s. 45) JPRFPhotos, (s. 55) fizkes, (s. 73) Alex Linch, (s. 81) UVgreen, (s. 105) Andrey Burstein, (s. 137) NadyaEugene, (s. 157) Alex Linch, (s. 169) Matt Antonino, (s. 185) Kekyalyaynen
Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
