Snart førsteklassing. Med sosial kompetanse i ranselen

Snart førsteklassing

Sosial kompetanse er komplisert, og beror på mange delferdigheter. For eksempel evnen til å hevde seg selv og evnen til å forstå og ta hensyn til andres følelser og opplevelser. Likevel er det ikke nok at barna behersker de ulike delferdighetene i sosial kompetanse. De må også finne den gode balansen – slik at de både kan ivareta seg selv og andre barn i sosiale situasjoner.

Snart førsteklassing

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vektlegger stimulering av sosial kompetanse i barnehagen. Hvordan skal barnehagen egentlig gjøre dette? Er ikke dette ferdigheter som kommer av seg selv når barna er i samspill med hverandre?

I dette heftet drøftes elementene i sosial kompetanse, og det gis forslag til aktiviteter for å stimulere disse.

Gode voksne rollemodeller støtter barn til positiv sosial samhandling i barnehagen.

Svanaug Lunde og Ingunn Størksen

Snart førsteklassing Med sosial kompetanse i ranselen

ISBN 978-82-450-3881-1

Snart førsteklassing Med sosial kompetanse i ranselen

Svanaug Lunde og Ingunn Størksen

Innhold Forfatteromtale 4 Forord

5

Innledning

6

Relasjonell kompetanse Hvorfor er gode relasjoner så viktig?

12

Det autoritative perspektiv 14 Autoritative rollemodeller og medvirkende barn

18

Sammenhengen mellom relasjoner og språk 19 Hvordan fremme et miljø som er preget av positive relasjoner og sosial støtte? 20 «Banking time» – gode fellesopplevelser i «relasjonsbanken» Praksisfortellingen – et nyttig refleksjonsverktøy

20

21

Hvilke rammer er hensiktsmessige? 22 En tenkt refleksjon rundt barns relasjoner med voksne og jevnaldrende i barnehagen 25 Samtaler og aktiviteter som kan fremme barns medvirkning i barnehagen 26 Bruk av bøker og fortellinger med relasjoner som tema

26

Aktiviteter som fremmer positivt samspill 27 Slik kan du bruke relasjonskortene som følger med dette heftet

28

Emosjonell kompetanse Hvorfor er emosjonell kompetanse og evne til emosjonsregulering et viktig tema det siste året i barnehagen? 32 Sammenhengen mellom følelser og språk 33 Utvikling av evne til empati 34 Hvordan fremme og støtte emosjonell kompetanse i førskolegruppen? 35 Følelseskort 35 Eksempler på bruk av følelseskort 36

Selvregulering Hvorfor er selvregulering viktig? 40 Hjernens utvikling og selvregulering 42 Sammenhengen mellom språk og selvregulering 43 Hvordan fremme evnen til selvregulering i førskolegruppa? 44 Rollelek og samspill 44 Leker som kan fremme selvregulering Avslutning

47

Litteraturliste 48

45

Innledning Det er stor variasjon blant barna i denne alderen, både med tanke på temperament, interesser, språk, sosioemosjonell utvikling, relasjonelle og fysiske ferdigheter samt kognitiv utvikling. Barnas genetiske forutsetninger og familiemiljø vil variere. Likevel er det felles for alle barna at de deltar i et førskoleopplegg og snart skal begynne på skolen.

For barnehagen reises det viktige pedagogiske spørsmål: Hva skal et slikt førskoleopplegg inneholde? Hvilke opplevelser og erfaringer skal de eldste barna få med seg, og hvilken støtte og stimulering trenger barn før skolestart? Hvordan kan barnehagen legge til rette for at alle barna får gode muligheter til å klare seg i skolen?

6

?

Hva sier Rammeplan for barnehager om dette siste året i barnehagen?

Kapittel 6 Overganger, s. 33 De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.

7

Vi

vil først og fremst presentere fagkunnskap og forslag til aktiviteter som kan støtte og stimulere utviklingen av sosial kompetanse. Dette kompetanseområdet er komplekst. Det trekkes ofte frem at de fem viktigste sosiale ferdighetene vi

mennesker trenger å mestre, er evnen til samarbeid, selvhevdelse, empati, selvkontroll og det å vise ansvarlighet. Det holder ikke at vi kun mestrer ett av disse områdene, for eksempel at vi kun klarer å vise selvhevdelse, eller motsatt at vi kun klarer å være empatisk overfor andre.

12

Hvorfor er gode relasjoner så viktig?

For at barn skal gis muligheten til å utvikle emosjonell og sosial trygghet, evne til selvregulering og sosiale ferdigheter, trenger de å være sammen med og lære av mennesker som er trygge, varme og tydelige. Barn trenger empatiske forbilder som ser dem, som fryder seg sammen med dem, og som kan trøste og veilede når ting er vanskelig. De trenger voksne som er stabile og konsekvente, og som hjelper dem med å organisere og sette ord på følelser. Barn trenger også voksne som legger til rette for at de skal oppleve mestring, og som evner å dele deres glede og begeistring.

I rammeplanen leser vi at barnehagen skal møte barn med tillit og respekt, og at de ansatte skal være omsorgsfulle, aktive

og tydelige. Vi leser også at de ansatte i barnehagen skal møte barn på en støttende og anerkjennende måte. Hva betyr dette i praksis, og hva slags kompetanse trenger personalet i barnehagen for å kunne opptre slik rammeplanen legger opp til?

Det er vesentlig å være klar over at det alltid er den voksne som er ansvarlig for relasjonskvaliteten i samspill med barn.

En relasjon mellom en voksen og et barn vil alltid være asymmetrisk. Det betyr at barnet verken kan eller skal være likestilt den voksne. Det er derimot viktig at relasjoner mellom voksne og barn er likeverdige. Omsorgsfulle og likeverdige relasjoner er preget av voksnes lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til

samspill. Anerkjennelse er grunnleggende for å kunne skape en god og likeverdig relasjon. Barn trenger å bli møtt av tydelige og anerkjennende voksne for at deres livsevne og selvfølelse skal utvikles og styrkes. Måten voksne ser, bekrefter og svarer barnet på, er helt avgjørende for hvordan barnet opplever seg selv.

D

et er viktig at alle som er ansatt i barnehagen, har kunnskap om barns behov for tilknytning og om hvordan barn utvikler seg i samspill med sine omgivelser. Tilknytning inkluderer både emosjonelle, sosiale og kognitive prosesser der barnets behov vil være å kunne kjenne seg grunnleggende trygg på sine omgivelser. For at barn skal kjenne seg sosialt trygge, trenger de voksne som evner å tolke følelsesuttrykkene deres, og som kan forholde seg til følelsene deres på en hensiktsmessig måte.

Barnehageansatte trenger å vite om hvor viktige de er som rollemodeller. De trenger kunnskap om hvor vesentlig gode relasjoner er for at barn skal kunne være trygge på at de er gode nok, og at omgivelsene vil barnet vel. Vi vil her presentere et pedagogisk perspektiv som kan fungere som et redskap for å omgjøre denne kunnskapen til en væremåte i møte med barn.

Ifølge forskning er det kvaliteten på det som foregår fra dag til dag i barnehagen,

som er avgjørende for barnehagebarnets trivsel og utvikling. Det er særlig kvaliteten på relasjonene mellom ansatte og barn og barna imellom som er avgjørende.

I rammeplan for barnehagen framheves personalets omsorgsforpliktelse, samtidig som evne til omsorg forklares og beskrives.

Rammeplanen fremhever her barnehagepersonalet sitt omsorgsansvar. Gjennom respektfull tilnærming, sensitivitet og evne til å ta barn perspektiv kan ansatte i barnehagen støtte barns egen omsorgsevne. Barn som blir møtt med tillit, forståelse og anerkjennelse hos de viktige rollemodellene sine, får mulighet til å utvikle både emosjonell og sosial trygghet.

Hva sier Rammeplan for barnehagen?

Kapittel 3 Barnehagens innhold og formål, s. 19 Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet.

Barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger.

13

handler om evnen til å stille åpne spørsmål og gi responser som ansporer til videre samtale eller utforsking. Det å gi barnet tid og rom til å ytre seg, og det å anerkjenne barnets ytringer, motiverer barnet til å bruke det verbale språket.

I det gode språkmiljøet vil den voksne være bevisst sin måte å kommunisere på.

Om jeg innleder samtaler med «jeg føler, jeg ønsker, jeg vil», i stedet for «du må, man bør, dere skal», vil jeg oppleves som

20

en tydelig voksen for barnet. Både budskap og avsender er avklart. Samtidig er dette en måte å kommunisere på som ivaretar barnets integritet. Når vi setter ord på egne intensjoner og følelser, samt anerkjenner følelsene som kommer til uttrykk hos barnet, gir vi barnet en reell mulighet til å medvirke. Når barn blir anerkjent og opplever å bli forstått, oppleves omgivelsene som trygge og gir et godt grunnlag for lek og utforsking.

Hvordan fremme et miljø som er preget av positive relasjoner og sosial støtte?

Et autoritativt klima preges av at alle ansatte arbeider som positive sosiale rollemodeller samtidig som de er gode på å bekrefte gode samspillsmønstre og sosial kompetanse hos barna. Dersom det oppstår negative hendelser eller konflikter, er det vesentlig at barna opplever å få den hjelpen og støtten de trenger for å kunne håndtere det.

Et barn som har en trygg relasjon til de ansatte i barnehagen, vil ha gode forutsetninger for å kunne inngå i positive relasjoner med andre barn. Barn trenger å få være en del av et trygt og godt fellesskap som bærer preg av sensitive og tilstedeværende omsorgspersoner. Barnehagens systematiske arbeid med å utvikle

et godt psykososialt miljø er både helsefremmende og med på å forebygge at uheldige samspillsmønstre får utvikle seg. Gjennom et kontinuerlig arbeid med å fremme inkludering og deltakelse for alle kan barnehagen bidra til at barn får en trygg og god hverdag.

«Banking time» – gode fellesopplevelser i «relasjonsbanken» «Banking time», eller relasjonskapital, er et positivt tiltak som er utviklet av professor Robert Pianta og hans forskningsmiljø ved universitetet i Virginia.

I praksis representerer «banking time» en systematisk planlegging av lystbetont tid sammen med ett enkelt barn som har

det utfordrende i barnehagen. Målet er å styrke relasjonen og den følelsesmessige kontakten mellom barnet og den ansatte.

Desto mer kontroll den ansatte er nødt til å ta overfor et barn, jo mer trenger barnet at vedkommende bryr seg og viser det ved å investere i den varme relasjonen.

Barn som strever med å regulere egen atferd, og som mangler impulskontroll, perspektivtaking og evne til å regulere følelsene sine på en hensiktsmessig måte, trenger tydelige og varme voksne som kan veilede barnet mot positiv atferd i samspill med andre. Samtidig hjelper de barnet med å organisere og sette ord på følelser og opplevelser. Relasjonen skal alltid ligge til grunn og være retningsgivende for graden av styring i konkrete situasjoner.

«Banking time» innebærer at det i en kortere eller lengre periode settes av tid på jevnlig basis til relasjonsarbeid sammen med barns som strever, for eksempel 15–20 minutter hver dag. Denne tiden vies til det ene barnet, og man tar utgangspunkt i en interesse barnet har eller en aktivitet det liker å holde på med, som det går an å gjøre sammen. Det kan være maling, dansing, fotball eller klatring. Når man fordyper seg i barnets verden, kommuniserer man et viktige budskap: «Jeg synes det ser ut som du liker fotball veldig godt!», «Det du liker, er viktig og fint», «Jeg liker å være sammen med deg»,

«Du er en flott person som jeg er glad i, som jeg ønsker alt godt for» osv.

Dette er relasjonsbygging i praksis, og det er viktig at disse planlagte sekvensene opptrer uavhengig av eventuelle negative handlinger. «Banking time» skal ikke brukes som straff eller belønning, og foregår på jevnlig basis uavhengig av barnets dagsform. Det skal være et systematisk tiltak der barnet opplever positiv oppmerksomhet samtidig som den voksne viser betingelsesløs omsorg for akkurat dette barnet.

Praksisfortellingen – et nyttig refleksjonsverktøy Hvordan arbeide målrettet og systematisk med relasjoner og utvikling av sosial kompetanse med barna som har sitt siste år i barnehagen? De ansatte som har ansvaret for førskoleopplegget, trenger tid til planlegging, gjennomføring og

21

Hvorfor er emosjonell kompetanse og evne til emosjonsregulering et viktig tema det siste året i barnehagen?

32

Evne til emosjonsregulering (regulering av følelser) er en av flere selvreguleringsprosesser som er under utvikling i barnehagealder. Evnen til å gjenkjenne, forstå og regulere egne følelser er viktig for barnets sosiale og kognitive utvikling.

Barnehagebarnet trenger at omgivelsene støtter og anerkjenner, setter ord på og hjelper til med å organisere følelser og følelsesuttrykk. Grunnleggende trygghet og opplevelse av tilhørighet er en forutsetning for en sunn emosjonell utvikling.

Forskning viser også at det er en sterk sammenheng mellom trygg tilknytning og evne til emosjonsregulering. Et barn som er trygg på at omgivelsene er forutsigbare og ivaretagende, vil ha gode forutsetninger for å kunne utvikle en trygg emosjonell grunnmur. Responsen barnet får fra sine nærmeste omsorgspersoner, er av avgjørende betydning, både for barnets emosjonelle utvikling og emosjonsregulering.

Barn trenger å bli sett, anerkjent og bekreftet. Anerkjennelse handler om å ha respekt for den andres meninger og reaksjoner. Det handler om forståelse og toleranse for andres væremåte og ståsted.

Når vi er anerkjennende, bekrefter vi den

andre på en positiv og utviklende måte.

Responsen som omsorgsgiveren møter barnets ulike følelsesuttrykk med, er avgjørende for barnets følelsesmessige utvikling. Barn trenger å lære at de følelsene de har, er akseptable og normale.

Det er særlig negative følelser som sinne, tristhet, skam og frykt som kan bli bagatellisert, underkjent eller oversett. Om barn opplever at følelsene deres blir neglisjert, mister de muligheten til å snakke om og sortere disse følelsene.

B

arn kan også oppleve at det er feil å føle slik de gjør. Et barn som viser at det er sint, og som blir møtt med setninger som «Dette er da ingenting å skrike for», eller «For en hissigpropp, slutt med dette tøyset!», får verken bekreftelse eller hjelp til å organisere og sette ord på egne følelser og følelsesuttrykk.

Omsorgspersoner som kjenner seg selv og er i stand til å regulere egne følelser, har større forutsetninger for å hjelpe barn til å regulere deres følelser. Barn som blir møtt av noen som sier «Jeg ser at du er sint, og jeg kan godt forstå at du synes dette er vanskelig», får hjelp til å gjenkjenne følelsen sinne, samtidig som den voksne anerkjenner at barnet gir uttrykk for denne følelsen. Når barnet får hjelp til å forstå og sortere følelsene sine, utvikles barnets indrestyrte emosjonsregulering.

Slik settes barnet i stand til å forstå seg selv og omgivelsene sine.

Sammenhengen mellom følelser og språk Barnehagen er en viktig arena for språkstimulering. I tillegg er det viktig at barnehagen har et bevisst forhold til barns følelser og følelsesuttrykk. Barn trenger språket som hjelp til å forstå, kunne gi utrykk for og organisere egne følelser.

Samtidig trenger de å være i et miljø som gir dem mulighet og rom til å sette ord på følelsene og tankene sine. Det krever erfaring, personlige kvalifikasjoner og god pedagogisk kompetanse å innlede, lytte aktivt og videreutvikle gode samtaler med barn. Det vil alltid være en balansegang mellom å styre en samtale og å gi barnet mulighet til å bestemme retningen på samtalen.

Hva sier rammeplan for barnehagen?

Kapittel 3 Barnehagens innhold og formål, s. 23 Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening.

33

Snart førsteklassing

Sosial kompetanse er komplisert, og beror på mange delferdigheter. For eksempel evnen til å hevde seg selv og evnen til å forstå og ta hensyn til andres følelser og opplevelser. Likevel er det ikke nok at barna behersker de ulike delferdighetene i sosial kompetanse. De må også finne den gode balansen – slik at de både kan ivareta seg selv og andre barn i sosiale situasjoner.

Snart førsteklassing

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vektlegger stimulering av sosial kompetanse i barnehagen. Hvordan skal barnehagen egentlig gjøre dette? Er ikke dette ferdigheter som kommer av seg selv når barna er i samspill med hverandre?

I dette heftet drøftes elementene i sosial kompetanse, og det gis forslag til aktiviteter for å stimulere disse.

Gode voksne rollemodeller støtter barn til positiv sosial samhandling i barnehagen.

Svanaug Lunde og Ingunn Størksen

Snart førsteklassing Med sosial kompetanse i ranselen

ISBN 978-82-450-3881-1