Innhold
Innhold Fysisk aktivitet og helse 6
Innsats for andre 16
Hva er nytt i fysisk aktivitet og helse? 6
Hva er nytt i innsats for andre? 16
Om faget 6
Om faget 16
Kjerneelementer 7
Kjerneelementer 16
Kompetansemål og vurdering 7
Kompetansemål og vurdering 17
Vurderingsordning 8
Vurderingsordning 17
Produksjon for scene 9
Teknologi og design 18
Hva er nytt i produksjon for scene? 9 Om faget 9
Hva er nytt i teknologi og design? 18
Kjerneelementer 10
Om faget 18
Kompetansemål og vurdering 10
Kjerneelement 18
Vurderingsordning 11
Kompetansemål og vurdering 19 Vurderingsordning 19
Friluftsliv 12 Hva er nytt i friluftsliv? 12
Trafikk 20
Om faget 12
Hva er nytt i trafikk? 20
Kjerneelementer 12
Om faget 20
Kompetansemål og vurdering 13
Kjerneelementer 20
Vurderingsordning 13
Kompetansemål og vurdering 21 Vurderingsordning 22
Design og redesign 14 Hva er nytt i design og redesign? 14
Medier og informasjon 23
Om faget 14
Hva er nytt i medier og kommunikasjon? 23
Kjerneelementer 14
Kompetansemål og vurdering 15 Vurderingsordning 15
Om faget 23 Kjerneelementer 23
Kompetansemål og vurdering 24 Vurderingsordning 24
4
Kulturarv 36
Hva er nytt i programmering? 25
Hva er nytt i kulturarv? 36
Om faget 25
Om faget 36
Kjerneelementer 25
Kjerneelement 36
Kompetansemål og vurdering 26
Kompetansemål og vurdering 37
Vurderingsordning 27
Vurderingsordning 37
Ideer og praktisk forskning 28
Demokrati i praksis 38
Hva er nytt i ideer og praktisk forskning? 28
Hva er nytt i demokrati i praksis? 38
Om faget 28
Kjerneelementer 38
Kjerneelementer 29
Kompetansemål og vurdering 39
Kompetansemål og vurdering 29
Vurderingsordning 39
Innhold
Programmering 25
Om faget 38
Vurderingsordning 30
Internasjonalt samarbeid 31
Praktisk håndverksfag 40 Hva er nytt i praktisk håndverksfag? 40
Hva er nytt i internasjonalt arbeid? 31
Om faget 40
Om faget 31
Kjerneelementer 40
Kjerneelementer 32
Kompetansemål og vurdering 41
Kompetansemål og vurdering 32
Vurderingsordning 41
Vurderingsordning 33
Reiseliv 34 Hva er nytt i reiseliv? 34
Utvikling av produkter og tjenester 42
Om faget 34
Hva er nytt i utvikling av produkter og tjenester? 42
Kjerneelement 34
Om faget 42
Kompetansemål og vurdering 35
Kjerneelementer 42
Vurderingsordning 35
Kompetansemål og vurdering 43 Vurderingsordning 43
5
Friluftsliv Hva er nytt i friluftsliv? Den nye læreplanen i friluftsliv (tidligere natur, miljø og friluftsliv) vektlegger i større grad praktisk friluftsliv og bærekraftig bruk av naturressurser. Elevene skal planlegge og gjennomføre turer ute til ulike årstider, også med overnatting. Skolene får også mulighet til å legge til rette for forberedelse til båtførerprøven eller jegerprøven.
Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Friluftsliv handler om at elevene skal utvikle turglede og respekt for naturen og naturressursene. Faget skal gi elevene forståelse av mangfoldet i naturen. Faget skal også bidra til å fremme fysisk og psykisk helse ved å gi elevene erfaring med å bruke naturen til rekreasjon og aktiviteter. Videre skal faget styrke elevenes evne til å ta vare på seg selv og andre i naturen. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget friluftsliv skal legge til rette for samarbeid, medbestemmelse og medansvar. Faget skal bidra til at elevene kan ta ansvarlige og miljøbevisste valg som kan bidra til en bærekraftig utvikling. Faget skal også bidra til interesse for og glede ved tradisjonelt og moderne friluftsliv som en del av vår kulturarv og identitet. Skolen kan velge å legge til rette for forberedelse til båtførerprøven eller jegerprøven. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.
Kjerneelementer Praktisk friluftsliv Kjerneelementet praktisk friluftsliv handler om at elevene skal kunne ferdes trygt og sporløst i naturen til ulike årstider. Videre handler kjerneelementet om å forstå hvorfor det er viktig å ta vare på naturen, og at mestring og rekreasjon i naturen kan bidra til naturglede. Å vurdere risiko og ivareta trygghet ved ulike aktiviteter inngår også i kjerneelementet.
Bærekraftig bruk av naturressurser Kjerneelementet bærekraftig bruk av naturressurser handler om at elevene skal bli kjent med naturressurser i nærområdet sitt og med hvordan de kan bruke og ta vare på naturen på en bærekraftig måte. Videre handler kjerneelementet om at elevene skal bli bevisste på hvordan bruk av naturressurser påvirker miljøet lokalt og globalt.
12
Kompetansemål og vurdering Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ▼
▼
▼
▼
ferdes i naturen på en trygg og sporløs måte og ta ansvar for seg selv og andre planlegge og gjennomføre turer ute til ulike årstider, også med overnatting, og gjøre rede for valg av rute og leirplass
▼
holde orden på og vurdere bruk av utstyr og bekledning
fiske, jakte eller høste fra naturen og fortelle hvordan naturressursene kan brukes og oppbevares reflektere over etisk og bærekraftig bruk av naturressurser
▼
forstå og bruke teknikker knyttet til kart og kompass, bålfyring, knuter, førstehjelp og redskaper
▼
gjøre rede for allemannsretten og bestemmelser som regulerer ferdsel i og bruk av naturen
Underveisvurdering Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i valgfaget friluftsliv når de bruker kunnskaper, ferdigheter og teknikker i praksis. Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bidrar til turglede og mestringsopplevelser, og når de reflekterer over bærekraftig bruk av naturen. Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte friluftsaktiviteter, og
gjennom at elevene selv får vurdere eget arbeid. Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i faget. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i faget.
Standpunktvurdering Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i valgfaget friluftsliv ved avslutningen av opplæringen. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer
forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i valgfaget friluftsliv basert på kompetansen eleven har vist i praktisk friluftsliv og bærekraftig bruk av naturressurser.
Vurderingsordning Eleven skal ha én standpunktkarakter.
13
Trafikk
Hva er nytt i trafikk? Det er tre kjerneelementer i planen, og det nye emnet i valgfaget er folkehelse og miljø. Dette åpner for flere muligheter i faget, både med tanke på fysisk aktivitet, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Den nye læreplanen er mindre bundet til konkrete formuleringer i trafikalt grunnkurs. Grunnen er at prosessen rundt dagens læreplan var nært knyttet til at valgfaget skulle dekke sentrale emner i trafikalt grunnkurs (TG). Nå er det formelle etablert og kjent og læreplanen har mer overordnede kompetansemål.
Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Trafikk handler om hva det innebærer å ferdes trygt i trafikken. Faget skal bidra til å oppnå nullvisjonen, en visjon om at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Det handler om at elevene forstår at vi som trafikanter har ansvar for våre egne valg og vurderinger i trafikken. Skolen kan tilrettelegge for at elever på 9. og 10. trinn tar deler av trafikalt grunnkurs i tråd med trafikkopplæringsforskriften og følger kravene som settes til opplæringen. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget trafikk skal bidra til at elevene utvikler evne til kritisk tenkning og gode holdninger i trafikken. Videre handler det om at elevene utvikler respekt for regler og etisk bevissthet rundt samspillet i trafikken. Forståelse av bærekraftig utvikling av dagens og morgendagens transportformer er en del av faget. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.
Kjerneelementer Samhandling i trafikken Kjerneelementet samhandling i trafikken handler om at elevene skal utvikle forståelse for hvorfor vi har trafikkregler, og hvordan reglene bidrar til en sikker og effektiv trafikkavvikling. Det handler videre om hva det innebærer å være hensynsfull, aktpågivende og varsom i trafikken.
20
Ansvar og risikoforståelse Kjerneelementet ansvar og risikoforståelse handler om at elevene skal ha selvinnsikt som trafikanter. Det handler videre om at elevene skal få forutsetninger for å ta ansvarlige valg, lære av sine erfaringer og være gode rollemodeller. I dette inngår det at de skal lære om risikofaktorer som fart, rus, manglende sikring og uoppmerksomhet i trafikken. Videre handler kjerneelementet om å forstå sammenhengen mellom krefter, kroppens tåleevne og bruk av sikkerhetsutstyr. Kunnskaper om rutiner på et skadested og om livreddende førstehjelp inngår i kjerneelementet.
Folkehelse og miljø Kjerneelementet folkehelse og miljø handler om å se sammenhenger mellom teknologi, helse, miljø og sikkerhet i trafikken. Det handler videre om å kjenne til ulike energikilder og hva som kreves for å oppnå bærekraftig transport. Forståelse av hvordan vi kan se nullvisjonen og nullvekstmålet i sammenheng, inngår i kjerneelementet.
Kompetansemål og vurdering Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ▼
▼
▼
▼
▼
▼
utforske og gjøre seg kjent med trafikken i nærmiljøet og foreslå konkrete trafikksikkerhetstiltak reflektere over og vise hvordan trafikksikkerhetsutstyr kan redusere ulykker og skader drøfte faktorer som har betydning for mobilitet, folkehelse og miljø
utføre livreddende førstehjelp og tiltak på et skadested for å ivareta egen og andres helse og sikkerhet beskrive trafikken i et historisk perspektiv og drøfte utfordringer i dag og i fremtiden reflektere over og vise hva det innebærer å opptre trygt og ansvarsfullt i trafikken og diskutere etiske dilemmaer i trafikken
Underveisvurdering Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i valgfaget trafikk ved å utforske trafikken i nærmiljøet og foreslå tiltak som bedrer trafikksikkerheten, og ved å vise ansvarlig oppførsel i trafikken. Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte aktiviteter der elevene viser evne til samhandling i trafikken. Læreren skal
være i dialog med elevene om utviklingen deres i faget. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin som aktører i trafikken.
21
Praktisk håndverksfag Hva er nytt i praktisk håndverksfag?
Praktisk håndverksfag er et nytt valgfag. Læreplanen legger vekt på å utvikle elevenes håndverksferdigheter og at eleven skal lære å håndtere råvarer og materialer til ferdige produkter. Faget legger også til rette for drøfting av bærekraft i de ulike valgene elevene gjør i faget både når det gjelder prosess og produkt.
Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Praktisk håndverksfag handler om å gi å gi elevene praktiske erfaringer med ett eller flere håndverk. Gjennom å bruke ulike råmaterialer og verktøy skal elevene utvikle praktiske ferdigheter de trenger for å mestre håndverksoppgaver og å vedlikeholde og reparere verktøy og utstyr. Faget skal gi innblikk i håndverk som tradisjon og yrke, og det skal legges til rette for samarbeid med lokalt arbeidsliv. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Elevene skal gjennom faget utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Valgfaget praktisk håndverksfag skal bidra til at flere i framtiden har kompetanse til å ta ansvarlige og miljøbevisste valg for en bærekraftig utvikling. Faget kan bidra til at elevene gjør mer reflekterte valg av fremtidige yrker ved å prøve ut ulike sider av håndverksteknikker, både fra tradisjonelt kvinnedominerte yrker og fra mannsdominerte yrker. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.
Kjerneelementer Håndverksferdigheter Kjerneelementet håndverksferdigheter handler om at elevene gjennom praktisk arbeid skal utvikle håndlag og utholdenhet. Elevene skal erfare hva som er tilstrekkelig kraftbruk, både gjennom kropp og gjennom verktøy, og de skal bruke og vedlikeholde tradisjonelle og nye verktøy på en trygg måte.
Fra materialer og råvarer til ferdig produkt Kjerneelementet fra materialer og råvarer til ferdig produkt handler om at elevene skal bearbeide ulike råmaterialer til ferdige produkter på en bærekraftig måte. Elevene skal utvikle forståelse av råmaterialers egenskaper og bruksområder gjennom sitt eget skapende arbeid.
40
Kompetansemål og vurdering Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ▼
▼
▼
▼
forstå og følge arbeidstegninger eller instruksjoner for å lage et produkt velge verktøy og begrunne valget, og bruke og vedlikeholde verktøyene på en trygg måte
▼
holde orden og oversikt i arbeidet og på arbeidsplassen
utforske og beskrive råmaterialers egenskaper og bruksområder drøfte valg av råmaterialer og produksjon i et bærekraftig perspektiv
▼
ferdigstille produkter på en håndverksmessig, funksjonell, kreativ og estetisk måte
Underveisvurdering Underveisvurdering skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i praktisk håndverksfag når de øver på å bruke ulike verktøy og håndverksteknikker. Videre viser og utvikler de kompetanse når de vurderer og velger hvilke råmaterialer de skal bruke, og bruker disse på en bærekraftig og hensiktsmessig måte. Elevene viser og utvikler også kompetanse når de arbeider utforskende og kreativt og samtidig har orden og oversikt i prosessen. Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte oppgaver som utfordrer
elevene til å se nye bruksområder for flere typer verktøy og nye måter å beherske dem på. Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i faget. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling når det gjelder prosess og produkt. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin innenfor praktisk håndverk.
Standpunktvurdering Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i valgfaget praktisk håndverksfag ved avslutningen av opplæringen. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike
sammenhenger. Læreren skal sette karakter i valgfaget praktisk håndverksfag basert på kompetansen eleven har vist gjennom verktøybruk, håndtering og beskrivelse av råmaterialer og evnen til å begrunne valg når de utvikler produkter. Alle deler av arbeidsprosessen skal vektlegges når standpunktkarakteren fastsettes.
Vurderingsordning Eleven skal ha én standpunktkarakter.
41