Alternativ 3: Gradert medlemskap ved tro

at kristen tro slik den er fremstilt i NT, viser seg i offentlig bekjennelse og dåp — og dernest gjennom deltagelse i menighetsfellesskapet. Svakheten ved denne ordningen er at den radikalt toner koblingen mellom dåp og medlemskap som finnes i det bibelske materialet. Alternativet er nok logisk koherent, men det er mer tvilsomt om det er en logisk koherent respons på den bibelske åpenbaringen. Dette kan i neste omgang få konsekvenser for forståelsen av medlemskap. Bakke (2009) skriver at medlemskap ved tro lett kan virke individualiserende, særlig i forhold til tilhørighet til menighetsfellesskapet:

…dåpen skilles fra overgivelsen til menigheten — Kristi legeme. …Dåpen blir da et ritual hvor du frivillig kan bekrefte din tro.

Spørsmålet er om denne avvisningen av dåpens bånd til medlemskap representer en senmoderne for form overindividualisering av troen som skiller ’min tro’ fra tilhørigheten til andre troende. Som handlingsalternativ kan posisjonen derfor stå i fare for å svekke menighets kollektive rituelle liv og dens forkynnelse av at tilhørighet til fellesskapet er en del av og ikke et tilegg til troen. Man kan derfor spørre om denne modellen er tilstrekkelig ’misjonalt transformativ’ i den forstand at den inspirerer til overgivelse til Kristus og til det relasjonelle livet som er en del av etterfølgelsen av ham.

Tilhengere av denne posisjonen har likevel pekt på at man åpne medlemskapet og likevel gjøre andre grep for revitalisere dåpsforkynnelsen. Her kan man peke på det teologiske premisset om at dåp skal være motivert av personlig tro og ’fri vilje’ i noen grad samsvarer med den senmoderne individualismes krav om at forpliktelsen til fellesskapet må komme ’innefra’. Hvis man gjennom forkynnende lederskap klarer å motivere til denne type forpliktelse, kan dette alternativet derfor forstås som en mer håndterbar ’kontekstualisering’ av evangeliet i en senmoderne kontekst hvor rom for prosesser er svært viktig. Men man bør likevel etter min mening spørre om en slik svekkelse av dåpen som ’institusjonalisert praksis’ over tid vil få de negative konsekvenser som er antydet ovenfor. Dette alternativet vil uansett kreve mer aktivt teologisk lederskap enn dagens modell fordi medlemskriteriene ikke lenger forkynner dåpens betydning.

Alternativ 3: Gradert medlemskap ved tro

Medlemskap ved tro alene vil også reise spørsmål om organisasjonsstruktur. Kan medlemmer som ikke er døpt med baptistisk dåp bli eldste og

70

pastorer? Kan de ha stemmerett i alle saker, inklusiv dåpsspørsmålet? Ut fra læresamtalene i Filadelfia og i Pinsebevegelsen så langt, synes det å være relativ enighet om at begge deler oppleves problematisk. Det er i alle fall mitt inntrykk at de fleste som har deltatt i prosessene så langt vil hevde at de med læreansvar i en pinsemenighet, det være seg pastorer eller eldste, må være døpt med troendes dåp. Grunnen er at det baptistiske dåpssynet er et vesentlig del av den skandinaviske pinsebevegelsen identitet og et sentralt bibelsk lærespørsmål. Det innebærer at man i praksis ofte opererer med en form for gradert medlemskap ved tro når man snakker om medlemskap ved tro i norske pinsemenigheter som Betel Hommersåk og Filadelfia Vennesla.

Menigheten i Vennesla ligger etter mitt syn nokså nær både en tradisjonell baptistisk og en oldkirkelig og misjonal modell av medlemskap når man anser nye ’udøpte’ medlemmer som ’katekumener’ (i ’dåpsopplæring’). Men dette er likevel ikke helt uproblematisk i møte med den senmoderne virkeligheten. I prosessen i Filadelfia i Oslo har vi også intervjuet mennesker som ikke vil bli definert inn i en slik prosess på grunn av samvittighetsproblemer knyttet til ’gjendåp’. Det er også verdt å merke seg at flere av menighetene som har innført ’gradert medlemskap’, parallelt har tatt skritt i retning av en mer pastorstyrt eller pastor/eldstestyrt menighetsstruktur.119 Dette er ikke overraskende fra et sosiologisk perspektiv fordi en pastorstyrt menighet i motsetning til en mer ’demokratisk’ menighet ikke har det samme behovet for å sikre at de som får medlemsstatus og dermed stemmerett deler menighetens kjerneverdier. En slik ledermodell reiser imidlertid andre spørsmål om hvem lederskapet skal stå ansvarlig ovenfor.120

Tanken om gradert medlemskap reiser derfor enn rekke nye spørsmål om organisasjons-struktur og om hva medlemskap innebærer. En gradert modell kan også medføre at ’udøpte medlemmer’ fremdeles vil føle seg som ’mindreverdige B-medlemmer’ fordi de ikke har samme rettigheter som ’døpte’ medlemmer. Dette bryter dermed med den baptistiske visjonen om det allmenne prestedøme og en menighet der alle deltar på lik linje i

119 I læresamtalen på Hedemarktoppen i Juni 2010 ble jeg oppmerksom på at dette er tilfelle i Betel Hommersåk og i noen grad i Filadelfia Vennesla. 120 Selv om en pastorstyrt menighet i utgangspunkt representerer en annen form for kongresjonalisme mht til lokal forankring av makt, er det klart at en slik struktur er sårbar fordi mye autoritet er forankret i en person eller i det lederskapet denne personen har valgt. En løsning på problemet kan være å stille pastoren til ansvar overfor eksterne tilsynsmenn i en mer episkopal struktur, men dette representer fra et tradisjonelt perspektiv ikke bare en ny dåps eller medlemskapspraksis, det representer en ny form for ekklesiologi.

71